Avgjørelse i tilsynssak – Austad Diagnostikk AS – helsesjekk med ultralyd

Avgjørelse i tilsynssak

Statens helsetilsyn har kommet til at Austad Diagnostikk AS ikke har overholdt sin plikt til å tilrettelegge tjenestene slik at helsepersonell blir i stand til å overholde sine lovpålagte plikter. Det foreligger dermed brudd på forsvarlighetskravet i spesialisthelsetjenesteloven § 2-2, jf. helsepersonelloven §§ 16 og 4, jf. forskrift om ledelse- og kvalitetsforbedring i helse- og omsorgstjenesteloven §§ 6-9. Vi har også kommet til at der foreligger brudd på helsepersonelloven § 6 om ressursbruk, § 10 om informasjon til pasienter/pårørende og § 13 om markedsføring.

Statens helsetilsyn ber Austad Diagnostikk AS om en skriftlig redegjørelse innen 1. november 2026. Vi viser til våre merknader under om oppfølging av tilsynet.

Saksgang og bakgrunn for tilsynet

Statens helsetilsyn opprettet tilsyn med Austad Diagnostikk AS (heretter Austad Diagnostikk) 17. mars 2025 på bakgrunn av flere bekymringsmeldinger og henvendelser som tilsynsmyndigheten over tid har mottatt om virksomheten.            

Den 25. februar 2025 sendte kommuneoverlege i Molde kommune, Cato Rolland Innerdal, et brev til alle statsforvalterne i landet som gjaldt ultralydundersøkelser som tilbys av Austad Diagnostikk. Videre henvendte Statsforvalteren i Vestfold og Telemark seg til Helsedirektoratet i brev av 17. mars 2025, med kopi til Statens helsetilsyn, om klinikkens praksis ved ultralydundersøkelser. Statens helsetilsyn ble i brevet anmodet om å vurdere tilsyn, blant annet for å vurdere forsvarlighet, ressursbruk og markedsføring i virksomheten.

Statens helsetilsyn har det overordnede faglige tilsyn med helse- og omsorgstjenesten i landet, jf. helsetilsynsloven § 4. På bakgrunn av henvendelsene som er vist til over og vurderinger som er gjort i tidligere saker, besluttet Statens helsetilsyn å føre tilsyn med Austad Diagnostikk.

Direktoratet for strålevern og atomsikkerhet (DSA) ble kjent med at Statens helsetilsyn hadde opprettet tilsyn, og kontaktet oss om en eventuell samordning av tilsynsaktiviteter. Ettersom temaene vi ønsket å undersøke er delvis overlappende og tilsynsetatene ønsket å redusere belastning og ressursbruk for Austad Diagnostikk, ble det besluttet å samordne vårt tilsyn med DSA sitt tilsyn.

Statens helsetilsyn har deltatt som observatør ved DSA sitt stedlige tilsyn ved Austad Diagnostikk sine klinikker i Ålesund og i Oslo, og DSA deltok som observatør i vårt møte med virksomheten 15. januar 2026.

Opplysninger fra Helsedirektoratet om godkjenning av virksomhet etter forskrift om medisinsk laboratorie- og røntgenvirksomhet

Helsedirektoratet har på forespørsel fra DSA gitt en vurdering av om Austad Diagnostikk er omfattet av krav om godkjenning etter forskrift om medisinsk laboratorie- og røntgenvirksomhet, herunder om ultralyd inngår i medisinsk radiologi og om virksomheten krever spesialistkompetanse i medisinsk radiologi. 

Helsedirektoratet har siden 2002 praktisert forskriften slik at den også omfatter ultralyd under begrepet «røntgen», i tråd med definisjonsbruk omtalt av Riksrevisjonen. Helsedirektoratet konkluderer i sin gjennomgang med at virksomheten må søke godkjenning etter den aktuelle forskriften. Helsedirektoratet opplyser at de ikke har mottatt søknad om godkjenning fra Austad Diagnostikk, eller kontakt om etableringen.

Austad Diagnostikk har i uttalelse til Statens helsetilsyn den 27. mars 2026 gitt en tilbakemelding på Helsedirektoratets vurdering. Austad Diagnostikk er uenig i Helsedirektoratets vurdering, og mener virksomheten ikke faller inn under forskriftens virkeområde. Vi oversendte uttalelsen fra Austad Diagnostikk til Helsedirektoratet den 13. mai 2026.

Tema for tilsynet

Statens helsetilsyn skal ved tilsyn bidra til å styrke sikkerheten og kvaliteten i helse- og omsorgstjenestene og befolkningens tillit til helsepersonell og tjenestene. Det er et overordnet mål at svikt i tjenestene forebygges, avdekkes og følges opp for å redusere risikoen for at lignende situasjoner oppstår. Tilsynet skal bidra til læring og forbedring av tjenestene på det aktuelle området.

Temaet for tilsynet er Austad Diagnostikk sin praksis når det gjelder helsesjekk med ultralyd og diagnostisk ultralyd av bryst og armhuler.

Tilsynet har et virksomhetsperspektiv. Vi har vurdert hvordan Austad Diagnostikk tilrettelegger for ultralydundersøkelser, og om virksomheten gjennom dette sikrer forsvarlig pasientbehandling.

Tilsynet er gjennomført som et dokumenttilsyn. Vi har innhentet skriftlig informasjon fra virksomheten, som inkluderer styrende dokumenter og 122 journaler for pasienter som har fått utført helsesjekk med ultralyd, og 64 journaler for pasienter som har fått utført diagnostisk ultralyd av bryst og armhuler. Markedsføringen av tjenestene, slik den fremstår på virksomhetens nettsider, og markedsføringen i andre kanaler, blant annet sosiale medier, er også et tema for tilsynet.

Ved gjennomgang av pasientjournalene og styrende dokumenter, samt markedsføringen og virksomhetens egen redegjørelse for praksis, har vi sett nærmere på følgende temapunkter som vi anser som vesentlige for forsvarlig pasientbehandling:

• Forsvarlighet og faglig grunnlag
• Ressursbruk
• Informasjon til pasientene
• Markedsføring av tjenester
• Journalføring
• Epikrise til fastlege

Tidligere tilsyn med Austad Diagnostikk

Tilsynsmyndigheten har tidligere behandlet fem konkrete tilsynssaker som gjelder pasienter som har blitt undersøkt med ultralyd ved Austad Diagnostikk. Fire av sakene gjelder tilsyn med virksomheten, hvor det ble påpekt lovbrudd i en av sakene. Den femte saken gjelder tilsyn med en lege ved virksomheten. Også i denne saken ble det påpekt brudd på helselovgivningen. De to sakene hvor det ble konkludert med lovbrudd, omtales nedenfor.

Statsforvalteren i Vestfold og Telemark

Statsforvalteren i Vestfold og Telemark konkluderte i avgjørelse av 28. oktober 2020 med at utredningen som en pasient med brystkreft fikk ved Austad Diagnostikk var uforsvarlig. Statsforvalteren konkluderte videre med at journalføringen var mangelfull og i strid med helsepersonelloven § 40, jf. pasientjournalforskriften §§ 6 og 10, og at virksomheten hadde brutt dagjeldende helsepersonelloven § 45 a ved ikke å sende epikrise til pasientens fastlege.

Statsforvalteren i Møre og Romsdal

Statsforvalteren behandlet en tilsynssak med en lege ved Austad Diagnostikk i 2020. Saken gjaldt tidlig ultralydundersøkelse av en gravid kvinne. Statsforvalteren konkluderte med at legen hadde brutt kravene til journalføring i helsepersonelloven § 40, jf. pasientjournalforskriften, og ved den mangelfulle journalføringen også brutt forsvarlighetskravet i helsepersonelloven § 4.

Rettslige rammer for tilsynet

Det følger av helsepersonelloven § 16 at virksomheter som yter helse- og omsorgstjenester, skal organiseres slik at helsepersonellet blir i stand til å overholde sine lovpålagte plikter. Det innebærer at virksomheten har ansvar for at helsetjenester som tilbys eller ytes skal være forsvarlige og at det tilrettelegges for at de ulike helsetjenestene og aktiviteter kan utføres i samsvar med faglig forsvarlig virksomhet. Bestemmelsen understreker systemansvaret for arbeidsgiver. Det er derfor viktig at arbeidsgiver forpliktes til å gi helsepersonell rammebetingelser som gjør det mulig å opptre i samsvar med helsepersonellovens krav.

Etter spesialisthelsetjenesteloven § 2-2 innebærer virksomhetens ansvar at helsetjenester som tilbys eller ytes i henhold til denne loven, skal være forsvarlige. I forsvarlighetskravet ligger blant annet en plikt til å organisere virksomheten slik at helsepersonellet kan yte forsvarlig helsehjelp, jf. spesialisthelsetjenesteloven § 2-2, jf. helsepersonelloven §§ 16 og 4.

Det pålegges enhver som yter helse- og omsorgstjenester å drive systematisk arbeid for kvalitetsforbedring og pasientsikkerhet. Denne plikten fremgår nærmere i helsetilsynsloven § 5 (plikt til å opprette et internkontrollsystem), og må sees i sammenheng med spesialisthelsetjenesteloven § 3-4 a, jf. forskrift om ledelse og kvalitetsforbedring i helse- og omsorgstjenesten §§ 6-9 (internkontroll). Offentlige og private virksomheter har med dette en plikt til å planlegge, gjennomføre, evaluere og korrigere aktivitetene i virksomheten slik at tjenestens omfang og innhold er i samsvar med krav i lov og forskrift. Internkontrollen skal bidra til at virksomheten overholder lovpålagte plikter, og er et virkemiddel for at ledelsen skal kunne sørge for at krav til forsvarlighet og kvalitet blir ivaretatt i hele virksomheten.

Styringssystemet skal tilpasses virksomhetens størrelse, egenart, aktiviteter og risikoforhold, og ha det omfanget som er nødvendig. Dette er en kontinuerlig prosess som innebærer å kartlegge risiko- og forbedringsområder og aktiviteter, identifisere årsaker og iverksette effektive tiltak. De må videre forsikre seg om at tiltakene er kjent, forstått og at de blir etterlevd i praksis. Virksomheten skal på denne måten evaluere sin virksomhet, slik at man lærer av gode og dårlige erfaringer. Ledelsen må på samme måte gjennomgå alvorlige hendelser for å redusere risiko for at tilsvarende ikke skal skje igjen.

Systematisk kvalitets- og pasientsikkerhetsarbeid er et ansvar for ledere på alle nivåer i tjenesten. Arbeidet skal forankres og etterspørres av ledelsen, men spesielt ledere som arbeider nær pasienten har en nøkkelrolle. Det er sentralt for et godt styringssystem at det ikke skal være tvil om hvordan ansvar, oppgaver og myndighet er fordelt i en virksomhet.

Helsepersonelloven §§ 6, 10 og 13 regulerer plikten til hensiktsmessig ressursbruk, plikten til å gi informasjon om helsehjelpen til pasienten/pårørende og krav om at markedsføringen av helse- og omsorgstjenester er forsvarlig, nøktern og saklig. Helsepersonelloven §§ 39 og 40 stiller krav til journalføringen, og etter helsepersonelloven § 26 skal det, med mindre pasienten motsetter seg det, sendes epikrise ved behandling hos spesialist.

Lovbestemmelsene er gjengitt i vedlegget «Aktuelle lovbestemmelser».

Statens helsetilsyns vurdering

Statens helsetilsyn har vurdert om Austad Diagnostikk ved sin styring og ledelse tilrettelegger for og sikrer forsvarlige helsetjenester, jf. spesialisthelsetjenesteloven § 2-2, jf. helsepersonelloven §§ 16 og 4, jf. § 6 om ressursbruk og § 10 om informasjon til pasienter/pårørende. Videre har vi vurdert om kravene til journalføring i helsepersonelloven §§ 39 og 40 er overholdt, og om det sendes epikrise ved behandling i virksomheten, jf. helsepersonelloven § 26. Vi har også vurdert om virksomheten har brutt helsepersonelloven § 13 om markedsføring. Vi viser også til forskrift om ledelse og kvalitetsforbedring i helse- og omsorgstjenesten §§ 6-9, herunder plikten til internkontroll, jf. de rettslige rammene som er gjengitt over.

Med bakgrunn i informasjonen som kommer frem i dokumentene vi har gjennomgått, vil vi vurdere om virksomheten ivaretar sitt tilretteleggingsansvar for forsvarlig tjenesteutøvelse.

Faglig forsvarlig virksomhet

Kravet om forsvarlighet er en rettslig standard. Det innebærer at innholdet bestemmes av normer utenfor loven og kan variere over tid. Forsvarlighetskravet er forankret i anerkjent fagkunnskap, faglige retningslinjer og allmenngyldige samfunnsetiske normer. Kravet om forsvarlighet innebærer at de ansvarlige for virksomheten må organisere og tilrettelegge for at helsepersonellet kan utøve sin virksomhet på en forsvarlig måte. Tjenestene må tilfredsstille en minstestandard. Ved den konkrete vurderingen tas det utgangspunkt i hva som bør kunne forventes, dvs. hva som er faglig god standard/god praksis. Det må foreligge et relativt klart avvik fra god praksis før avviket medfører at tjenesten bli uforsvarlig.

God praksis

Under følger beskrivelser av god praksis for helseundersøkelser av friske, herunder god praksis for risikovurdering og primærforebygging av hjerte-karsykdom, god praksis for undersøkelse og utredning av pasienter med symptomer og plager, god praksis for bruk av ultralyd generelt og ultralydundersøkelser av de enkelte organene som inngår i helsesjekk ultralyd, samt god praksis for brystdiagnostikk.

Normeringen er utarbeidet på grunnlag av aktuelt lovverk og forskrifter, retningslinjer fra Helsedirektoratet, anerkjent fagkunnskap, relevant forskning og kunnskapsoppsummeringer.

Helseundersøkelser av friske

Friske mennesker uten symptomer eller kjent risiko behøver som hovedregel ikke regelmessige helsekontroller. Det er gjort omfattende kunnskapsoppsummeringer som viser at generelle helseundersøkelser av friske ikke reduserer verken sykelighet eller død av kreft- eller hjerte- og karsykdom på gruppenivå.

Ved helseundersøkelser av friske, er det derfor sentralt at forventet nytte overstiger ulempene. Dette innebærer at den som undersøker pasienten aktivt tar høyde for risiko som falske positive funn, overdiagnostikk, overbehandling, bekymring og belastning for individet, samt unødvendig ressursbruk og fortrengning av pasienter med reelt behov for helsehjelp.

God praksis for helseundersøkelser av friske forutsetter reell informert medvirkning, der pasienten får et korrekt bilde av metodens muligheter og begrensninger. Den som tilbys en slik helseundersøkelse må få nøktern og saklig informasjon om hva undersøkelsen kan og ikke kan avdekke, hvor vanlig det er med usikre eller falske positive funn, hvilke typer oppfølgende undersøkelser som typisk kan bli aktuelle, og at slike helseundersøkelser generelt ikke gir bedre helse eller lavere dødelighet. Like viktig er at tilbyder har et tydelig medisinsk ansvar og en plan for håndtering av pasienten ved behov for videre utredning og oppfølging.

Helseundersøkelser av friske bør videre innebære en strukturert risikovurdering og målrettet forebygging, der hensikten er å redusere sykdomsrisiko og bedre helseutfall gjennom kunnskapsbaserte tiltak.

I praksis innebærer dette at faglige føringer for god medisinsk praksis følges, herunder at alle undersøkelser og prøver skal ha et klart formål og en tydelig faglig begrunnelse, og at tiltakene må være styrt av symptomer, kliniske funn og individuell risiko. Nasjonale faglige retningslinjer og offentlige screeningprogrammer, der slike finnes, må legges til grunn. Utover dette bør ikke helsetjenesten tilby helseundersøkelser av personer uten symptomer og som ikke er i definerte risikogrupper. I de tilfellene hvor en undersøkelse etterspørres uten annen indikasjon enn pasientens eget ønske, vil dette styrke kravene til informasjon og i noen tilfeller fraråding.

Undersøkelse av pasienter som presenterer usorterte symptomer og plager, og/eller kjente risikofaktorer

Dialogen mellom lege og pasient danner grunnlaget for videre diagnostikk og behandling av sykdom. I samtalen presenterer pasienten sitt problem, og legen innhenter og systematiserer nødvendige opplysninger for å stille korrekt diagnose gjennom opptak av sykehistorie og aktuelle kliniske undersøkelser. Sykehistorien er grunnleggende for å vurdere behovet for kliniske og supplerende undersøkelser, som blodprøver eller billeddiagnostikk, og som samlet sett legger grunnlaget for å stille rett diagnose og gi rett behandling for aktuell tilstand. Dialogen mellom lege og pasient skal sikre at hver enkelt pasient får en helhetlig og individuell vurdering av sitt helseproblem.

Risikovurdering og primærforebygging av hjerte-karsykdom

De norske anbefalingene for forebygging av hjerte- og karsykdom tar utgangspunkt i en samlet vurdering av risiko, der man ofte bruker risikoverktøy som for eksempel SCORE2 eller NORRISK2, for å estimere 10-års risiko basert på faktorer som alder, kjønn, blodtrykk, kolesterol, røyking og diabetes. Denne risikovurderingen danner grunnlaget for videre tiltak. Grunnpilaren i forebyggingen er levevaner som gjelder alle, uavhengig av risiko, der røykeslutt er det viktigste enkelttiltaket, sammen med et sunt kosthold, regelmessig fysisk aktivitet, vektkontroll, samt moderat alkoholbruk. Ved forhøyet risiko eller etablert sykdom suppleres dette ofte med medisinsk behandling. Oppfølging skjer over tid med regelmessige kontroller og justering av tiltak, tilpasset den enkeltes risiko, alder og preferanser. Samlet sett handler forebygging om å redusere den totale risikoen gradvis gjennom livsstilstiltak, og bruke medisiner når det er nødvendig for å oppnå tilstrekkelig risikoreduksjon.

God praksis ved bruk av ultralyd

Ultralyd er en etablert og nyttig undersøkelsesmetode som i utgangspunktet er utviklet og best egnet til målrettet diagnostikk av spesifikke organer eller lokalisasjoner ved en konkret klinisk problemstilling, og til oppfølging i definerte tilstander eller risikoforløp. God praksis ved bruk av ultralyd er når det foreligger en klar indikasjon basert på symptomer, funn eller veldefinerte risikofaktorer, og der ultralyd er egnet undersøkelsesmetodikk.

Ultralyd av skjoldbruskkjertelen

God praksis for undersøkelse av skjoldbruskkjertelen er beskrevet i Helsedirektoratets nasjonale faglige retningslinje «Thyroideakreft (skjoldbruskkjertelkreft) – handlingsprogram». Screeningundersøkelser av skjoldbruskkjertelen anbefales ikke, hverken nasjonalt eller internasjonalt. Unntaket er for individer som har kjent økt risiko for skjoldbruskkjertelkreft, som skal henvises til undersøkelse hos spesialist med kompetanse på området. Studier har vist at forekomsten av godartede knuter og cyster i skjoldbruskkjertelen er så høy som 40-50%, mens opptil 10 % av befolkningen har knuter man kan kjenne. Tilfeldig påviste knuter i skjoldbruskkjertelen har økt i takt med økt bruk av bildediagnostikk. Videre undersøkelse/utredning med ultralyd av tilfeldige funn er avhengig av alder på pasienten og størrelse av knuten, og skal utredes i samsvar med gjeldende retningslinjer.

Ultralyd av skjoldbruskkjertelen er avansert diagnostikk som krever spesialkompetanse. Anamnese, klinisk undersøkelse og TSH bør være del av den primære utredningen og er essensielt når pasienten skal henvises videre til spesialist. Dette gjelder også ved spørsmål om videre utredning av tilfeldige (ikke-symptomgivende) knuter ved bildediagnostikk. Ved undersøkelse hos spesialist skal det også tas blodprøve for måling av fritt T4 og anti-TPO.

Ultralyd av lever

Rutinemessig screening med ultralyd for fettlever hos friske anbefales ikke, da det ikke finnes evidens for at dette gir bedre helseutfall. Både norske og europeiske faglige retningslinjer anbefaler derfor heller målrettet utredning av risikogrupper.

Bakgrunnen for dette er at fettlever er svært vanlig, samtidig som de fleste som har det aldri utvikler alvorlig leversykdom. Screening vil dermed avdekke mange tilfeller som aldri får klinisk betydning. I tillegg har det begrenset behandlingsmessig konsekvens, fordi behandlingen uansett består av livsstilstiltak som vektreduksjon, kosthold og fysisk aktivitet, noe som også gis til risikopasienter uavhengig av funn. Ultralyd har dessuten begrensninger ved at den ikke alltid fanger opp mild fettlever og sier lite om fibrose, som er den viktigste prognostiske faktoren for utvikling av leversykdom. Det finnes heller ikke solid dokumentasjon på at screening reduserer dødelighet eller forebygger alvorlig leversykdom som leversvikt eller kreft.

Ultralyd av lever bør brukes selektivt, særlig hos personer med type 2-diabetes, overvekt eller metabolsk syndrom, eller ved unormale leverprøver, der målet ikke bare er å påvise fett, men å vurdere risiko for mer avansert leversykdom. I økende grad suppleres eller erstattes ultralyd i risikovurderingen av blodbaserte skårer som FIB-4 og en samlet vurdering av metabolsk risiko.

Ultralyd av aorta

Screening for abdominalt aortaaneurisme (AAA) er et område med relativt klare, men noe varierende anbefalinger mellom land. Et AAA er en utvidelse av hovedpulsåren i magen (aorta) som kan sprekke dersom den blir stor. I mange europeiske retningslinjer, blant annet fra European Society for Vascular Surgery, anbefales én gangs ultralydscreening for menn rundt 65-årsalder, fordi dette er gruppen der nytten er best dokumentert. For kvinner er forekomsten av AAA lavere og dermed nytten av screening mindre, og rutinemessig screening anbefales ikke. Det bør likevel vurderes individuelt hos personer med risikofaktorer som røyking eller sterk familiehistorie. Screening kan være aktuelt hos nåværende eller tidligere røykere, og er indisert hos personer med førstegradsslektning med AAA.

Ultralyd av andre indre organer i buken

God praksis ved ultralydundersøkelser av galleblære, galleveier, bukspyttkjertel, milt, nyrer, urinblære, prostata (hos menn), livmor og eggstokker (hos kvinner), tarm og lysker er å målrette undersøkelsen basert på pasientens symptomer og eventuelle funn ved klinisk undersøkelse og på laboratorieprøver, og der ultralyd er egnet modalitet for å utrede disse.

Ultralyd av tarm kan være medisinsk indisert ved målrettet vurdering av enkelte sykdomstilstander, som for eksempel mistenkt appendisitt, divertikulitt, ileus, invaginasjon, inflammatorisk tarmsykdom og komplikasjoner som abscess, stenose eller fri væske.

Ultralyd har derimot vesentlige begrensninger ved vurdering av tarmslimhinnen, og kan ikke pålitelig utelukke små polypper, tidlig kolorektal kreft, dysplasi, mikroskopisk kolitt, cøliaki eller andre tilstander som krever endoskopi, biopsi eller laboratoriediagnostikk. Ultralyd bør derfor ikke brukes som generell screening for tarmsykdom eller som eneste undersøkelse ved alarmsymptomer som blod i avføring, jernmangelanemi, uforklart vekttap eller vedvarende endret avføringsmønster.

God praksis forutsetter at undersøkelsen utføres med tydelig klinisk problemstilling, egnet teknikk, tilstrekkelig kompetanse og rapportering av hvilke tarmsegmenter som er vurdert, hvilke funn som foreligger, og hvilke begrensninger undersøkelsen har. Ved vedvarende klinisk mistanke eller alarmsymptomer må normal ultralyd følges opp med relevant videre utredning, typisk koloskopi, MR, CT eller laboratorieprøver, avhengig av problemstillingen.

Transabdominal ultralyd av prostata, livmor og eggstokker kan være god medisinsk praksis når den brukes målrettet for oversikt, volumvurdering, større strukturelle funn eller komplikasjoner. Den er ikke god medisinsk praksis som generell screening eller som eneste metode for å utelukke kreft eller annen alvorlig sykdom ved alarmsymptomer.

Brystdiagnostikk

God praksis ved brystdiagnostikk er beskrevet i Helsedirektoratets «Nasjonalt handlingsprogram med retningslinjer for diagnostikk, behandling og oppfølging av pasienter med brystkreft» (Handlingsprogrammet) og «Pakkeforløp for kreft», og «Mammografiprogrammets kvalitetsmanual».

I «Nasjonalt handlingsprogram med retningslinjer for diagnostikk, behandling og oppfølging av pasienter med brystkreft» fremgår det at mammografi skal brukes som screeningundersøkelse av brystene for å finne brystkrefttilfeller i tidlig stadium, der hensikten er å redusere dødeligheten av sykdommen. Klinisk mammografi skal utføres på indikasjon hos kvinner som har symptomer eller funn i brystene. Anamnese og systematisk inspeksjon og palpasjon av bryst, axiller og fossae supra- og infraclaviculare danner basis for videre diagnostikk. Ultralydundersøkelse er et viktig supplement til mammografi, men er alene ikke en erstatning for mammografi fordi malignitet, og spesielt DCIS («forstadier»), vil lett kunne bli oversett ved ultralyd alene. Kvinner med innlagte proteser skal inngå i screening, selv om diagnostikken er mindre sikker i disse tilfellene. Ultralyd er ikke aktuelt som screeningmetode i Mammografiprogrammet, selv ikke hos kvinner med innsatt brystprotese.

Utredning av brystkreft gjøres ved trippeldiagnostikk og består av klinisk undersøkelse, billeddiagnostikk, og sylinderbiopsi. I utgangspunktet skal man ta biopsi av alle lesjoner som ikke er sikkert benigne.

Hos unge kvinner er mammografi mindre sensitiv på grunn av tett kjertelvev og mer strålefølsomt kjertelvev, samtidig som insidensen av brystkreft er svært lav. Europeiske retningslinjer anbefaler ikke mammografiscreening av kvinner i aldersgruppen 40 til 44 år. Noen land inviterer kvinner til screening fra 45 år, og hyppigheten for screening anbefales å være hvert andre eller tredje år. Handlingsprogrammet sier videre at det ikke er indikasjon for pre-operativ mammografi hos kvinner < 40 år før benign brystkirurgi, mens dette anbefales utført innen seks måneder før inngrepet for de over 40 år.

Beskrivelse av virksomheten og faktagrunnlaget

Statens helsetilsyn avholdt et digitalt møte med Austad Diagnostikk 15. januar 2026 der medisinsk ansvarlig lege gjorde rede for virksomheten. Austad Diagnostikk presenterte seg som en privat leverandør av spesialisthelsetjenester. De mottar ingen offentlig finansiering. Deres hovedvirksomhet er pasientinitiert helsehjelp i form av generelle helsesjekker med ultralyd utført av spesialister i radiologi, samt målrettet, diagnostisk ultralyd av enkeltorganer, på bakgrunn av pasientens egne symptomer eller plager. I tillegg til spesialister i radiologi, har virksomheten også tilknyttet en spesialist i kardiologi, en spesialist i hudsykdommer og tre andre leger uten oppgitt spesialitet, til sammen 6-7 heltidsstillinger.

Austad Diagnostikk beskriver helsesjekk med ultralyd som pasientinitiert, individuell konsultasjon hos spesialist i radiologi. Det blir tatt opp en strukturert anamnese og gjort en klinisk vurdering. Ultralyd er en integrert del av konsultasjonen, den har en legevurdert berettigelse og blir brukt som beslutningsstøtte i medisinsk vurdering. Det er en fast undersøkelsesstruktur, med individuell faglig tilpasning og vurdering. Enkelte organer vurderes kun ved relevant klinikk eller økt risiko, i tråd med egen protokoll og tilgjengelig kunnskap. Tolking og vekting av funn og videre oppfølging baseres på egen protokoll og tilpasses pasientens plager, risikoprofil og sykdomshistorie. I hovedsak vurderes:

• Aktuelle plager
• Kardiovaskulær risiko
• Hovedpulsåren i buken
• Bryst og armhuler hos kvinner
• Lever (fettleverstatus)
• Indre organer i buken

På spørsmål fra Statens helsetilsyn ble det opplyst at det rutinemessig også gjøres ultralyd av skjoldbruskkjertelen og lymfeknuter på halsen, i tillegg til halspulsårer, men at tilfeldige skjoldbruskkjertelknuter hos pasienter uten symptomer som hovedregel ikke vurderes.

Som hovedregel gjøres også en strukturert kardiovaskulær risikovurdering basert på anamnese, risikomodeller og validert kvantitativ kartlegging av plakkbelastning, samt vurdering av eventuelle utposninger på hovedpulsåren.

Radiolog har ansvaret for medisinsk beslutning og henviser videre ved mistanke om kreft. Radiologen sender epikrise til fastlegen. Fastlege informeres om resultat, men pålegges ikke automatisk videre oppfølging. Fastlegen involveres i tilfeller hvor dette anses som fornuftig.

Pasientene mottar skriftlig informasjon før konsultasjonen om tjenestens innhold, formål og begrensninger, muntlig informasjon og individuell gjennomgang av funn og vurderinger under konsultasjonen, og skriftlig oppsummering med funn, råd og anbefalinger etter konsultasjonen. Austad Diagnostikk opplyser at de informerer eksplisitt om både potensielle fordeler og ulemper ved konsultasjonen. Pasientinformasjonen er standardisert, dokumentert og forankret i virksomhetens styringssystem.

Vi har mottatt følgende styrende dokumenter:

• Protokoll helsesjekk
• HKS – risikovurdering og forebygging
• Årsregnskap for 2023 og 2024
• Målsetning oppgaver og organisering
• Bakgrunn for risikovurdering
• Risikovurdering 2025 og 2026
• Avvikshåndtering
• Organisasjons- og ansvarskart
• Avviksskjema
• Instruks for booking
• Oversikt over pasienter og funn
• Prosedyrer for opplæring av sekretærer
• Sankey diagram – oversikt funn 2024-2025
• Fordeler og ulemper ved helsesjekk
• Rutiner for mottak og vurdering av henvisninger
• Internrevisjon 2025
• Prosedyrer for opplæring av radiologer
• Pasienttilbakemelding og tilfredshet
• Supplerende journalgjennomgang - Helsesjekk og diagnostisk ultralyd bryst og armhuler

«Protokoll helsesjekk» beskriver formål, journalføring, omfang av organundersøkelser og prinsipper for oppfølging av pasienter i et helsesjekktilbud der ultralyd inngår. Protokollen angir blant annet at helsesjekken særlig skal brukes til å avklare symptomer og plager, avdekke klinikk som krever videre utredning, avdekke funn som kan utløse forebygging/utredning/behandling, og motivere til livsstilsendringer. Protokollen sier også at radiolog skal gjøre individuell medisinsk vurdering, og at pasientens ønske alene ikke er tilstrekkelig indikasjon, med adgang til å avgrense eller la være å undersøke dersom nytten vurderes lav. Det beskrives avgrensninger, blant annet at rutinemessige helsesjekker uten relevant klinisk problemstilling eller risikoprofil som hovedregel ikke gjøres, herunder hos barn/unge under 25 år uten aktuell klinikk, og at enkelte undersøkelser ikke gjennomføres ved høy alder / lav forventet levetid eller der risiko for overdiagnostikk er høy.

Det fremgår for eksempel at malignitetspotensial ved tilfeldige knuter i skjoldbruskkjertelen hos pasienter uten symptomer som hovedregel ikke blir vurdert, med noen angitte unntak, og at dette skal kommuniseres tydelig til pasienten. Det fremgår også at ultralyd av tarm og urinblære ikke er etablert som generelt screeningverktøy, at normal ultralyd ikke utelukker sykdom, og at symptomer gir grunnlag for å anbefale videre utredning (ofte koloskopi/cystoskopi). For prostata presiseres det at transabdominal ultralyd ikke kan diagnostisere prostatakreft, og at eventuell PSA-testing i «Helsesjekk Total» forutsetter en informert beslutning. For eggstokker blir det vist til en stor RCT (randomisert kontrollert studie) som ikke fant mortalitetsgevinst av screening, og protokollen angir derfor at eggstokker ikke blir vurdert rutinemessig hos kvinner med normal risiko uten relevant klinikk, for å redusere overdiagnostikk.

Når det gjelder oppfølging, legger protokollen opp til at funn som krever videre utredning som hovedregel skal henvises av radiologen som har hatt konsultasjonen, og at pasienten alltid skal informeres om anbefalt videre oppfølging og hvem som har ansvar for den. Det beskrives også praksis for lagring av ultralydbilder (typisk ved patologiske funn som har betydning for henvisning/oppfølging), samt et overordnet pasientforløp med skriftlig forhåndsinformasjon, konsultasjon hos radiolog, skriftlig/muntlig resultat, og videre ansvar avhengig av om pasienten er henvist til klinisk avdeling eller radiologisk tilleggsutredning.

Innhentet journaldokumentasjon

Vi har etter forespørsel mottatt journaler for til sammen 189 pasienter, av disse har 122 pasienter vært til helsesjekk med ultralyd og 64 pasienter til diagnostisk ultralyd av bryst og armhuler. Tre av pasientene som var oppført til helsesjekk ultralyd i timebøkene, og som vi ba om journal for, viste seg å være diagnostisk ultralyd av enkeltorganer. Disse er derfor ikke inkludert i det gjennomgåtte journalmaterialet.

Journalnotatene har en fast struktur med anamnese, funn og vurdering. Under anamnesen inngår disse punktene: tidligere sykdommer, medikamenter, aktuelt, familie, stimulantia og mosjon.

I mange av journalnotatene er det også notert at klinisk undersøkelse ikke er aktuelt.

Majoriteten av pasientene som har vært til helsesjekk med ultralyd har ingen spesifikke symptomer eller plager, men det er angitt under «aktuelt» at de ønsker en helsesjekk. Hos en mindre andel av pasientene er det beskrevet symptomer som smerter/ubehag (mage, bryst, generell), tretthet/nedsatt allmenntilstand, hevelse/kuler og lignende som grunnlag for undersøkelsen.

Mange undersøkelser konkluderer med normale funn / ingen aktuell patologi. Blant avvikene som går igjen, er «avleiringer/plakkbelastning» i blodårer/halskar (ofte alders-/risikovurdert som normal, øvre normal eller over snitt). Fettlever omtales relativt ofte, typisk lettgradig (grad 1) eller moderat (grad 2). Cyster beskrives hyppig som benigne/ufarlige (levercyster, nyrecyster, miltcyste og tilsvarende). Galleblærefunn forekommer flere steder, inkludert gallestein/konkrementer og galleblærepolypper, og det finnes også registreringer der pasienten er operert/fjernet galleblære.

Skjoldbruskkjertel/struma/knuter omtales i flere registreringer (bl.a. lettgradig struma, knutestruma, atrofisk skjoldbruskkjertel, samt oppfølging etter total thyroidektomi). Det finnes også enkeltfunn som brokk, lipomer/subkutane forandringer, reaktive / grensestore lymfeknuter og gynekologi-relaterte bifunn (f.eks. livmorsknute).

I mange av journalnotatene fremgår det en standardformulering som følger: «Plakkbelastning i øvre normalområdet for kjønn og alder. Anbefaler regelmessig mosjon og sunt kosthold (se vedlagt brosjyre) og at man tilstreber normale kolesterolverdier.»

I alle journalnotatene fremgår følgende: «PS! Ultralyd avdekker ikke all sykdom, og sykdom kan i tillegg oppstå mellom undersøkelsene. Ved nye symptomer må du derfor kontakte lege for vurdering.»

Vår vurdering – forsvarlighetskravet

Helsesjekk med ultralyd

Statens helsetilsyn legger til grunn at det sentrale elementet i virksomhetens tilbud er en generell undersøkelse av en rekke organer med ultralyd. Austad Diagnostikk presenterer dette som en helsesjekk, der ultralyd inngår som et verktøy og ikke et målrettet diagnostisk verktøy, som ved henvisning til en røntgenmodalitet basert på symptomer og funn, som ledd i en utredning av pasienter.

De fleste pasientene som benytter seg av Austad Diagnostikk ønsker en sjekk, og presenterer ingen spesifikk klinisk problemstilling. Et mindretall kommer med en klinisk problemstilling, og presenterer ulike plager og symptomer. Ultralyd av alle organene gjøres på alle pasientene som har bestilt denne undersøkelsen, som beskrevet i protokollen. Basert på informasjonen i journalnotatene kan vi ikke se at det gjøres en individuell vurdering av om undersøkelsen er indisert hos den enkelte pasient, basert på sykehistorie eller eventuelle risikofaktorer hos pasienten, eller om det har vært aktuelt å målrette undersøkelsen mot enkeltorganer hos enkeltpasienter.

Hos pasientene som kommer med plager/symptomer som de ønsker å få utredet, gjøres det kun unntaksvis en vurdering av eventuelle funn på ultralyd opp mot problemstillingen som pasienten presenterer. Ultralydsjekken framstår dermed som en generell screening-undersøkelse som ikke er knyttet opp mot en individuell vurdering av pasientens sykehistorie eller eventuelle risikofaktorer, eller hva som kan være til nytte for den enkelte pasient.

En slik omfattende ultralydundersøkelse av mange organer hos personer uten symptomer eller konkrete kliniske funn som egner seg for undersøkelser med ultralyd, eller pasienter med forskjellige symptomer, men uten en klar problemstilling, fremstår i utgangspunktet som «villscreening». Som vist til under god praksis over, er slike undersøkelser ikke anbefalt, og de har ingen medisinsk nytteeffekt på gruppenivå. Sannsynligheten for tilfeldige funn er høy.

Selv om ultralyd ikke innebærer ioniserende stråling, foreligger det et medisinsk skadepotensial knyttet til konsekvensene av funn som oppdages ved tilfeldig undersøkelse, og grensefunn som ofte ikke representerer klinisk relevant sykdom. Dette kan utløse behov for nye kontroller, videre billeddiagnostikk, invasive prosedyrer, biopsier eller operasjoner. Ved normale funn kan en slik praksis også gi falsk trygghet hos den enkelte pasient som har «fått sjekket helsen sin» ved denne metoden. Vi finner videre flere eksempler på at det gjøres helsesjekk med ultralyd hos friske under 25 år. Risikoen for sykdom er i utgangspunktet svært lav i denne aldersgruppen, og «villscreening» hos disse har ingen medisinsk nytteeffekt. Det er heller ikke i tråd med Austad Diagnostikk sin egen protokoll.

Videre vil vi påpeke at virksomhetens praksis ved risikovurderinger med tanke på hjerte-karsykdom, utelukkende hviler på funn ved ultralyd halskar og vurderinger av plakkstørrelse. Vår gjennomgang av journalene viser at ingen av pasientene har fått en strukturert risikokartlegging og -vurdering opp mot NORRISK, eller andre tilsvarende verktøy. Det blir rutinemessig gitt en generell livsstilsveiledning relatert til funn på ultralyd halskar, knyttet til plakkbelastningen hos pasienten sett i forhold til gjennomsnittet for sin aldersgruppe. Dette er ikke i tråd med gjeldende retningslinjer, og det avviker fra god medisinsk praksis.

Austad Diagnostikk sin praksis med å gjøre ultralyd av karotis (halskar), følger ikke gjeldende retningslinjer på dette området. Selv om ultralyd av karotis kan vise plakk, så har det en begrenset tilleggseffekt og gir vanligvis lite ekstra informasjon utover vanlige risikofaktorer. Det er dessuten fare for overdiagnostikk, da det ikke nødvendigvis sammenheng mellom funn og behov for tiltak. Det endrer sjelden behandling, da anbefalinger og vurderinger av medikamentell behandling uansett styres av totalrisiko. Austad Diagnostikk sin praksis er ikke i tråd med god medisinsk praksis.

Det gjøres videre ultralyd av lever med vurdering av fettlever, og ultralyd av aorta med vurdering av evt. aortaaneurisme hos alle. En slik form for screening er ikke i tråd med faglige anbefalinger. Ultralyd av lever anbefales ikke som screening hos friske, det gir ofte mange funn uten vesentlig konsekvens for behandling, og det bør først og fremst brukes målrettet hos pasienter med økt risiko for sykdom. Virksomhetens praksis er på dette området ikke i tråd med god medisinsk praksis.

Ved gjennomgang av journalene finner vi at beskrivelsene av skjoldbruskkjertelen er standardisert, og for hoveddelen av undersøkelsene er det notert «normalt stor skjoldbruskkjertel uten tegn til betennelse». I de tilfeller det er bemerket betennelse, er ikke funnene sammenholdt med kliniske symptomer eller blodprøver. Det mangler også beskrivelser av funn ved klinisk undersøkelse. Det mangler gjennomgående beskrivelser av eventuelle knuter, cyster eller andre forandringer i kjertelvevet, utover betennelsesforandringer eller veldig små kjertler. Dette er forklart med et standardisert svar om at knuter kun undersøkes i samband med klinikk. Dette er et betydelig avvik fra god praksis. I flere tilfeller blir pasienter anbefalt å følge opp med kontroller med ultralyd, og/eller blodprøver for vurdering av stoffskiftet. Ultralydundersøkelse av skjoldbruskkjertelen som utgangspunkt for å anbefale oppfølging med kontroll med ultralyd og blodprøver, er ikke god medisinsk praksis.

Vår vurdering er at Austad Diagnostikk sin praksis for ultralydundersøkelse av skjoldbruskkjertelen fremstår som en screeningundersøkelse. Dette er i strid med gjeldende nasjonale retningslinjer, og avviker fra god praksis. Vår vurdering er videre at det er uklart hva Austad Diagnostikk formidler til pasienten omkring nytteverdien av ultralyd av halsen. Slik svarene er utformet for ultralyd av skjoldbruskkjertelen, er det etter vår vurdering så store mangler i beskrivelsen av kjertelen, at svaret ikke kan tillegges noen verdi.

Vi ser at flere andre indre organer i buken, blant annet galleblære, milt, bukspyttkjertel, urinblære mv., undersøkes hos alle som kommer for helsesjekk med ultralyd. Det er ingen medisinsk-faglige grunner til å undersøke disse organene med ultralyd, uten at det er på bakgrunn av symptomer og funn hos pasienten som tilsier mistanke om sykdom i disse organene, og der ultralyd er egnet undersøkelsesmetodikk for å utrede pasienten. Gjennomgående er det ikke indikasjon for å gjøre disse ultralydundersøkelsene hos de pasientene vi har sett i journaldokumentasjonen.

For enkelte av undersøkelsene som er gjort er ultralyd en dårlig egnet modalitet, også ved symptomer. Det fremgår også av virksomhetens egen protokoll at dette er undersøkelser som har en begrenset nytteverdi og at screening ikke er anbefalt, og at pasientene skal informeres om dette. Dette gjelder for eksempel transabdominal ultralyd av kvinnelige genitalia og ultralyd av prostata hos menn, der intern ultralyd er en mer egnet modalitet. Austad Diagnostikk undersøker videre tarm med ultralyd, som en screeningundersøkelse. Det fremgår ikke av journalene hva som er undersøkt av de delene av tarmen som er fremstilt, og hva utførende radiolog vurderer at kan utelukkes ved slik screening. I tillegg fremgår det av beskrivelsene at ultralyd ikke kan undersøke hele tarmen. Det er dermed uklart for oss hva slik screening er ment å gi av diagnostisk verdi. Vår vurdering er at Austad Diagnostikk sin screening av disse organene er egnet til å villede pasientene i hva som kan oppnås ved ultralyd. Dette er et avvik fra god praksis.

Samlet sett vurderer vi at Austad Diagnostikk sin praksis knyttet til helsesjekk med ultralyd som en ikke-målrettet screening-undersøkelse av en rekke organer, ikke er i tråd med god medisinsk praksis.

Ultralyd av bryst som del av helsesjekk ultralyd og diagnostisk ultralyd bryst og armhuler

Statens helsetilsyn legger til grunn at hoveddelen av ultralyd av bryst er gjort som en del av helsesjekk ultralyd, og at dette innebærer å screene for brystkreft. Ultralyd er ikke en egnet modalitet for å screene for brystkreft, men kan benyttes som et supplement til mammografi. Eksempelvis vil ikke forstadier til kreft (DCIS) ses ved ultralyd alene. Hos yngre kvinner med svært tett kjertelvev kan ultralyd være bedre egnet for å undersøke bryst, men dette må ses i sammenheng med sykehistorie og kliniske funn. Screening med ultralyd av bryst som del av helsesjekk, slik det praktiseres av Austad Diagnostikk, er et betydelig avvik fra god praksis.

Videre fremkommer eksempler på screening med ultralyd før brystreduksjon hos en kvinne på 50 år. Det er anført at vedkommende «får lov» til slik screening, uten at det er nærmere opplyst bakgrunnen for slik «tillatelse». Vi vil bemerke at dette ikke er i tråd med gjeldende retningslinjer, der det fremgår at kvinner over 40 år skal ha mammografi før brystreduksjon.

Når det gjelder målrettet ultralyd av bryst og armhuler, så dreier disse undersøkelsene seg om flere ulike problemstillinger, som sjekk av proteser, og avklaring ved klinisk mistanke om fibroadenomer eller cyster hos yngre pasienter. I slike tilfeller er ultralyd en godt egnet metode. Det er også eksempler på at utførende radiolog har henvist til brystdiagnostisk senter, eller bedt pasienter opprettholde avtalen de har til undersøkelse ved brystdiagnostisk senter. Dette er i tråd med god praksis. Vi vil imidlertid bemerke at det som hovedregel ikke er tatt opp tilstrekkelig anamnese og gjort klinisk undersøkelse i henhold til retningslinjene. Dette er avvik fra god praksis.

Samlet vurdering – forsvarlighetskravet  

I dette avsnittet vil vi innledningsvis bemerke at det ikke nødvendigvis er uforsvarlig å tilby helsetjenester med lav verdi eller helsehjelp som mangler dokumentasjon, så lenge det ikke skader pasienten. Å tilby slike tjenester innebærer imidlertid et skjerpet krav til vurderingen som blir gjort i hvert enkelt tilfelle og til den informasjonen som pasienten gis. Spesielt gjelder dette ved undersøkelser av friske, symptomfrie mennesker med lav risiko for sykdom. Det innebærer at den som utfører undersøkelsen har et særskilt ansvar for å fraråde visse undersøkelser eller behandlinger, dersom det er åpenbart at pasienten ikke har nytte av det – også når pasienten selv ønsker å bli undersøkt eller motta en behandling.

Austad Diagnostikk sitt tilbud om helsesjekk med ultralyd fremstår som ikke-målrettet screening av en rekke organer hos personer uten klar klinisk problemstilling, individuell indikasjonsvurdering eller dokumentert vurdering av forventet nytte for den enkelte pasient. Praksisen innebærer risiko for overdiagnostikk, tilfeldige funn, unødvendig videre utredning og falsk trygghet.

Samlet vurderer vi at Austad Diagnostikk sin praksis bruk av ultralyd som et sentralt element i en generell helsesjekk er ikke tilstrekkelig medisinsk begrunnet og ikke individuelt tilpasset. Praksisen er ikke i tråd med god medisinsk praksis eller gjeldende faglige anbefalinger.

Austad Diagnostikk benytter rutinemessig ultralyd til screening av blant annet halskar, lever, aorta og flere bukorganer uten tilstrekkelig klinisk grunnlag. Som vist til over har dette ingen dokumentert medisinsk nytteverdi. Risikovurdering for hjerte-karsykdom baseres i praksis på ultralydfunn i halskar fremfor strukturert totalrisikovurdering med relevante verktøy, noe som innebærer at pasientene ikke får en kunnskapsbasert og korrekt risikovurdering, i tråd med gjeldende retningslinjer.

Undersøkelse av skjoldbruskkjertelen fremstår som screening i strid med nasjonale retningslinjer, med mangelfulle beskrivelser og anbefalinger om oppfølging uten tilstrekkelig klinisk forankring. For flere organer benyttes ultralyd tross at dette er en lite egnet modalitet, noe som kan villede pasientene om undersøkelsens diagnostiske verdi.

Når det gjelder bryst, benyttes ultralyd for screening av brystkreft, noe som er et betydelig avvik fra god praksis, ettersom ultralyd ikke er egnet som selvstendig screeningmetode og ikke kan erstatte mammografi der dette er anbefalt. Målrettet ultralyd ved konkrete problemstillinger, som nevnt over, kan være medisinsk egnet, og henvisning videre til brystdiagnostisk senter er i tråd med god praksis der det har vært aktuelt. Praksisen på dette området vurderer vi som forsvarlig. Det er likevel større mangler ved anamnese og klinisk undersøkelse når det gjelder disse pasientene.

Statens helsetilsyn har kommet til at Austad Diagnostikks praksis ved helsesjekk ultralyd samlet sett innebærer vesentlige avvik fra god medisinsk praksis. Avviket fra god praksis vurderes samlet sett som så stort at det anses som uforsvarlig, jf. spesialisthelsetjenesteloven § 2-2, jf. helsepersonelloven §§ 16 og 4.

Ressursbruk

Statens helsetilsyn har vurdert om Austad Diagnostikk har lagt til rette for at plikten til å unngå unødig ressursbruk blir overholdt, jf. helsepersonelloven § 6.

Virksomheten skal utøve sitt arbeid slik at ikke pasient, institusjon eller det offentlige påføres unødvendig tidstap eller utgift, jf. helsepersonelloven § 6. Bestemmelsen pålegger helsepersonell å unngå unødig ressursbruk og gjelder i alle deler av tjenesten. Dette omfatter blant annet å avstå fra å utføre helsetjenester uten dokumentert effekt, eller tydelig klinisk indikasjon.

Plikten til hensiktsmessig ressursbruk gjelder ved organisering av virksomheten, herunder prioritering av pasienter, og ved ytelse av helsehjelp.

Statens helsetilsyn legger til grunn at Austad Diagnostikk tilbyr helsesjekk med ultralyd av friske personer. I omtalen av god praksis har vi vist til at slike undersøkelser ikke har dokumentert effekt. Undersøkelsen er kostbar for pasienter som benytter seg av tilbudet. Virksomheten har ansvaret for ikke å tilby unødvendige undersøkelser, uavhengig av om pasienter velger å benytte seg av dette tilbudet. Når Austad Diagnostikk tilbyr helsesjekk med ultralyd der det gis inntrykk av at undersøkelsen er en helsesjekk med forebyggende effekt, påføres pasienter unødvendig utgift og unødvendig tidsbruk.

Vi har videre merket oss at det har blitt gjennomført helsesjekk med ultralyd av flere pasienter, der ultralyd ikke var egnet til å utrede pasientens symptomer og plager, og der pasienten burde blitt informert om dette. Et eksempel er en eldre pasient som presenterte en sykehistorie som var klart forenlig med angina pectoris. Undersøkende radiolog anbefalte pasienten videre utredning hos fastlege, men gjennomførte likevel helsesjekk med ultralyd. Pasienten ble med dette påført en unødvendig utgift og unødvendig tidsbruk. Et annet eksempel er en yngre person som ikke «føler seg bra i helsa», kjenner blant annet på trykk i hodet og stikninger i brystet. En helsesjekk med ultralyd er ikke egnet til å utrede disse symptomene. Pasienten burde blitt informert om dette, og radiologen burde frarådet pasienten å gjennomføre undersøkelsen. Det finnes flere lignende eksempler i journaldokumentasjonen.

På et overordnet nivå er det vanskelig å dokumentere om Austad Diagnostikk påfører andre deler av helsetjenesten unødvendig utgift eller tidsbruk. Vi vil her bemerke at de færreste pasientene som vi har vurdert, basert på mottatt journaldokumentasjon, har blitt henvist videre i spesialisthelsetjenesten for videre oppfølging. Samtidig har vi sett flere eksempler på at pasienter blir bedt om å kontakte fastlegen for videre oppfølging eller henvisning til spesialisthelsetjenesten, og at fastlegene dermed kan ha blitt påført unødvendig tidsbruk. Vi vil påpeke at når i utgangspunktet friske personer blir undersøkt med helsesjekk med ultralyd, er det en reell fare for falske positive funn, overdiagnostikk, overbehandling, bekymring og belastning for individet og fortrengning av pasienter med reelt behov. Dette utgjør dermed en klar risiko for at andre deler av helsetjenesten påføres unødvendig utgift og tidsbruk.

Statens helsetilsyn har etter dette kommet til at Austad Diagnostikk ikke har lagt til rette for at plikten til å unngå unødig ressursbruk blir overholdt, jf. helsepersonelloven § 6.

Informasjon til pasienter m.v.

Statens helsetilsyn har vurdert om Austad Diagnostikk har lagt til rette for at plikten til å gi informasjon til pasienter m.v. blir overholdt, jf. helsepersonelloven § 10.

Informasjonsplikt er det enkelte helsepersonells ansvar. Fra virksomhetens side må det legges til rette for at informasjonsplikten overholdes og at den er tilstrekkelig.

Informasjon er en nødvendig forutsetning for både å kunne utøve medvirkningsretten og for å kunne gi gyldig samtykke til helsehjelp. Informasjon om mulige risikoer og bivirkninger, særlig om risiko for skader som kan følge av helsehjelpen, blir derfor særlig viktig. Pasienten skal ha informasjon som er nødvendig for å få innsikt i sin helsetilstand og innholdet i helsehjelpen. Informasjonen må være tilstrekkelig for at pasienten kan benytte sin rett til medvirkning, herunder medvirke ved valg av helsehjelp der det er mer enn ett alternativ. Relevant informasjon og de råd som gis skal spesifiseres i journal.

Statens helsetilsyn legger til grunn at pasientene får et standardisert informasjonsskriv tilsendt per sms når de bestiller time. De får også standardisert informasjon om at ultralyd ikke kan avdekke all sykdom, og at de må kontakte lege ved nye symptomer, jf. opplysninger i journalene. I protokollen står det at pasientene får informasjon om fordeler og ulemper ved undersøkelsen, av hver enkelt lege, men dette finner vi ikke informasjon om i journalnotatene.

Statens helsetilsyn vurderer at informasjonen som gis til pasienter ved ultralydbasert helsesjekk, ikke oppfyller kravene i helsepersonelloven § 10. Informasjonen gir ikke pasientene et tilstrekkelig klart og balansert bilde av undersøkelsens nytte, begrensninger og risiko. Selv om teksten i den nevnte sms-en nevner falsk trygghet, falske positive funn, overdiagnostikk og manglende dokumentasjon for samlet helseeffekt, fremheves mulige fordeler langt mer konkret enn begrensningene. Pasienten informeres ikke tilstrekkelig om at en samlet ultralydundersøkelse av flere organer hos symptomfrie, ikke er dokumentert å redusere total dødelighet, kreftdødelighet eller samlet sykdomsrisiko, og generelt ikke anbefalt.

Informasjonen er videre mangelfull fordi den ikke tydelig skiller mellom screening og diagnostisk utredning av symptomer. Formuleringen om at helsesjekken kan avklare at plager ikke trenger videre utredning, er særlig problematisk og egnet til å skape falsk trygghet. En normal ultralydscreening kan ikke utelukke en rekke alvorlige tilstander, herunder tarmkreft, prostatakreft, tidlig eggstokkreft, livmorkreft, livmorhalskreft, brystkreft, polypper, slimhinneforandringer eller sykdommer som krever blodprøver, vevsprøve, CT, MR eller endoskopi.

Informasjonen mangler også tilstrekkelig angivelse av alarmsymptomer som krever ordinær legekontakt uavhengig av ultralydfunn, og den gir ikke pasienten tilstrekkelig informasjon om alternative og mer egnede undersøkelser ved konkrete symptomer eller sykdomsmistanker. Tall fra virksomhetens eget pasientmateriale og påstander om funn av kreft, plakk, fettlever og brystkreftdeteksjon presenteres uten tilstrekkelig kontekst og gir etter vår vurdering et overdrevet inntrykk av undersøkelsens nytte.

Informasjonen fremstår samlet sett som utilstrekkelig og ubalansert, og den er egnet til å gi pasienten et overdrevet inntrykk av ultralydundersøkelsens avklarende og sykdomsforebyggende verdi. Når vesentlige begrensninger, risiko for falsk trygghet, manglende dokumentert samlet helseeffekt, alarmsymptomer og relevante alternative undersøkelser ikke formidles tydelig nok, gis pasienten ikke nødvendig informasjon for å kunne forstå hva undersøkelsen kan og ikke kan avdekke, og heller ikke et forsvarlig grunnlag for informert samtykke. Det foreligger på denne bakgrunn brudd på informasjonsplikten etter helsepersonelloven § 10.

Statens helsetilsyn har kommet til at virksomheten ikke har lagt til rette for at informasjonsplikten i helsepersonelloven § 10 blir overholdt.

Markedsføring

Statens helsetilsyn har vurdert om Austad Diagnostikk ved sin markedsføring av helsetjenester har brutt helsepersonelloven § 13.

Helsepersonelloven § 13 påbyr at markedsføring av helse- og omsorgstjenester skal være «forsvarlig, nøktern og saklig», jf. første ledd. Det samme gjelder markedsføring av virksomhet som tilbyr slike tjenester. Dette innebærer at markedsføringen ikke må inneholde opplysninger som kan villede pasientene eller befolkningen. I vurderingen av hva som er villedende skal det blant annet legges vekt på om markedsføringen kan bidra til å utnytte befolkningens manglende kunnskap, eksempelvis om det er et misforhold mellom tilbudet slik det fremgår av markedsføringen, påregnelig resultat og eventuelle uheldige skader eller bivirkninger.

Informasjonen som gis om helsegevinst og trygghet, må være korrekt og ikke være egnet til å skape falske forhåpninger. Dette gjelder spesielt ved undersøkelser av friske personer uten symptomer. Tjenester uten dokumentert medisinsk nytteverdi må ikke presenteres som helsefremmende.

Bestemmelsen gjelder annonsering og markedsføring av enhver art og i ethvert medium.

Vi viser til også Legeforeningens Etiske regler for leger, hvor det er gitt egne regler om markedsføring og annen informasjon om legetjenester.

Statens helsetilsyn legger til grunn informasjonen på Austad Diagnostikk sine nettsider samt markedsføringen slik den fremstår i ulike medier, inkludert sosiale medier som Facebook og Instagram.

På virksomhetens nettsider per 22. juni 2026 kommer følgende informasjon frem:

«FOREBYGGING AV DIN HELSE. Individuell vurdering av din helsetilstand hos Austad Diagnostikk». Videre fremgår det at Austad tilbyr helsesjekk og forebyggende helsetjenester. Under oversikten over priser, opplyses det om at det tilbys gavekort. Under fanen «Helsesjekk med ultralyd» fremgår følgende:

«HELSESJEKK MED ULTRALYD HOS SPESIALIST»

«Legen foretar en individuell vurdering av din helsetilstand, inkludert risikofaktorer og eventuelle plager. Ultralyd benyttes som et viktig verktøy for vurdering av indre organer og pulsårer i kroppen.

På bakgrunn av nyeste forskning og etablerte protokoller vurderer spesialisten resultatene mot alder og kjønn og eventuelle plager du har.

Austad Diagnostikk har gjennom forskning og erfaring etablert og videreutviklet denne unike helsekontrollen. Vi er her for å gi deg en trygg og grundig undersøkelse, og samarbeider tett med din lege og andre spesialister ved behov.»

Det fremgår at hensikten med en helsesjekk er å avdekke risikofaktorer, vurdere symptomer og plager som bør følges opp, og i enkelte tilfeller påvise sykdom. Undersøkelsen kan være aktuell både ved konkrete symptomer og etter en individuell vurdering av risikoprofil og medisinsk behov. Målet er å bidra til avklaring, vurdere helserisiko og gi kunnskapsbaserte råd om videre oppfølging og helsefremmende tiltak.

Austad Diagnostikk markedsfører også sin virksomhet i nettpublikasjoner som aviser o.l., samt på sosiale medier som Facebook og Instagram. Virksomheten markedsfører seg som en virksomhet med spesialister i radiologi som skanner organer med ultralyd som del av en helsesjekk og at undersøkelsen har et forebyggende formål.

Statens helsetilsyn vurderer at Austad Diagnostikk gjennom sin markedsføring på sine nettsider, slik den fremstår nå, gir inntrykk av at ultralydundersøkelsen av organene ikke er den sentrale delen av helsesjekken, men at pasienten får en generell vurdering av helse, i betydning helsesjekk, basert på anamnese, eventuelle kliniske undersøkelser og risikovurdering. Ultralyd angis som et viktig verktøy i helsesjekken for vurdering av indre organer og pulsårer i kroppen. I markedsføringen på sosiale medier vektlegges imidlertid i stor grad at det er spesialister i radiologi som utfører ultralydundersøkelser av organer, og at det fremstår som om det er ultralydundersøkelsen som er den sentrale delen av helsesjekken.

I redegjørelsen av virksomheten har Austad Diagnostikk også lagt vekt på at ultralyd kun er et verktøy i en generell helsesjekk og dermed ikke det sentrale i selve undersøkelsen. Dette samsvarer per nå med markedsføringen på nettsidene, men ikke i sosiale medier. Denne presentasjonen av virksomhetens praksis samsvarer likevel ikke med hvordan tilbudet reelt sett er i praksis, jf. vår vurdering av virksomhetens tilbud.

Vi vil bemerke at Austad diagnostikk markedsfører seg som en tjeneste som driver med forebyggende helsearbeid, og at pasientene får en individuell vurdering av sin helsetilstand av en spesialist. I markedsføringen fremgår det at konsultasjonen inkluderer en individuell vurdering hos legen, samt vurdering av indre organer og pulsårer i kroppen. Det fremgår at pasienten får en vurdering av resultatene opp mot alder og kjønn og eventuelle plager pasienten har. Denne markedsføringen av tjenesten er misvisende, gitt hva som faktisk tilbys i praksis, jamfør vår beskrivelse av helsesjekken, som i praksis er en screening av indre organer og ikke en individuell vurdering av hver enkelt pasient.

Det er også en diskrepans mellom informasjonen vi fikk i møtet om at virksomheten er en spesialisthelsetjeneste og informasjonen vi har fått i etterkant, i virksomhetens tilsvar til Helsedirektoratet, der virksomheten mener at den ikke faller inn under spesialisthelsetjenesten. I sin markedsføring både på sine nettsider og i sosiale medier presenterer Austad Diagnostikk seg som spesialister. Dette etterlater et klart inntrykk av å være en spesialisthelsetjeneste.

Statens helsetilsyns vurdering er at informasjonen på klinikkens nettsider er villedende, da den gir et klart inntrykk av at generell ultralydscreening er nyttig og helsefremmende, noe det ikke er faglig dokumentasjon for å hevde, og noe som er i strid med helsemyndighetenes anbefalinger. Austad Diagnostikk sin praksis med ultralydundersøkelse av indre organer, har ingen dokumentert forebyggende effekt og er ikke egnet til å gi en individuell vurdering av helsetilstanden til den som blir undersøkt.

Det mest problematiske ved Austad Diagnostikks markedsføring er den gjennomgående koblingen mellom omfattende screening av symptomfrie personer og «forebyggende helse». Når denne koblingen presenteres uten tilsvarende fremheving av usikkerhet, overdiagnostikk og falske positive funn, så er dette etter vår vurdering et brudd med kravene om at markedsføringen av helsetjenester skal være nøktern og saklig.

Samlet sett vurderer vi derfor at virksomhetens markedsføring ikke er forsvarlig, nøktern eller saklig, jf. helsepersonelloven § 13.

Journalføring

Statens helsetilsyn har vurdert om Austad Diagnostikk har lagt til rette for at journalføringen skjer i tråd med kravene i helsepersonelloven §§ 39 og 40.

Helsepersonell plikter å føre fortløpende journal og den skal inneholde relevante og nødvendige opplysninger om pasienten og helsehjelpen, jf. helsepersonelloven §§ 39 og 40. Med relevante og nødvendige opplysninger menes opplysninger som det i den aktuelle undersøkelses- eller behandlingssituasjon er behov for å ha tilgjengelig for å kunne gjennomføre undersøkelsen eller behandlingen, jf. Ot.prp. nr. 14 (2000-2001) s. 51. Plikten til å føre pasientjournal er begrunnet i hensynet til pasientsikkerheten, hensynet til kvalitet og kontinuitet i behandlingen, og i hensynet til etterprøvbarhet av den helsehjelpen som er gitt. Plikten til å føre journal er derfor også en del av kravet til faglig forsvarlig virksomhet, jf. helsepersonelloven § 4. Journalen skal fungere som et arbeidsverktøy, og den skal gi pasienter og tilsynsmyndigheten anledning til å få innsyn i den behandlingen som er utført. Journalen er også sentral dersom pasienten bytter behandler, og den skal være lett å forstå for annet kvalifisert helsepersonell. Formålet med journalføringsplikten er å sikre at opplysninger som er nødvendige og relevante for en forsvarlig behandling av pasienten fortløpende blir nedtegnet i journalen, og kan gjenfinnes. Henvisningsgrunn, bakgrunnen for helsehjelpen, hvilken informasjon pasienten har fått om behandlingsopplegget, hvilke undersøkelser som er gjort, diagnoser, funn, behandling og plan for videre oppfølging skal dokumenteres i journalen.

Statens helsetilsyn legger til grunn at journalene er standardiserte og kortfattede. Anamnese og tidligere sykehistorie er notert i stikkordsform, og dokumentasjon av eventuelle utførte kliniske undersøkelser er i stor grad fraværende. Dette gjelder også i de tilfeller der pasientene presenterer plager eller symptomer der klinisk undersøkelse er relevant. Informasjonen om ultralyd av ulike organer er standard utformet, og nærmere angivelse av faktiske funn ved flere av undersøkelsene er ikke notert. Dette gjelder for eksempel ved undersøkelse av skjoldbruskkjertelen, der det jevnt over mangler beskrivelse av funn ved undersøkelsen, slik som mål på kjertelen, beskrivelse av parenkymet og avgrensning til omkringliggende vev. Videre er det notert at knuter kun vurderes i samband med klinikk, men det mangler informasjon om både klinikk og laboratorieundersøkelser.  

Vi vurderer at journalføringen har noen mangler, jf. beskrivelsen over. Når vi ikke finner beskrivelser av kliniske undersøkelser, så legger vi til grunn at det er fordi de ikke er blitt gjort kliniske undersøkelser av pasienten, og at det derfor ikke foreligger opplysninger å journalføre. Tross mangler vurderer vi likevel at journalføringen er innenfor kravene i lov og forskrift, gitt at helsesjekk ultralyd rent faktisk er en screeningundersøkelse og at det er resultatene av denne som er beskrevet i journalene.

Statens helsetilsyn har kommet til at Austad Diagnostikk ikke har brutt plikten til å tilrettelegge for at journalføringen skjer i tråd med kravene i helsepersonelloven §§ 39 og 40.

Epikrise

Statens helsetilsyn har vurdert om virksomheten har lagt til rette for at epikrise sendes til relevante mottakere, jf. helsepersonelloven § 26.

Av helsepersonelloven § 26 fremgår det at det skal utarbeides og oversendes epikrise ved utskrivning fra helseinstitusjon eller ved utført behandling hos spesialist. Formålet er å sikre pasienten forsvarlig helsehjelp etter utskrivningen og å bidra til læring og kvalitetssikring hos innleggende/henvisende helsepersonell.

Epikrisen skal som hovedregel skal sendes til innleggende/henvisende helsepersonell, til det helsepersonellet som trenger opplysningene for å kunne gi pasienten forsvarlig oppfølging, og til pasientens faste lege. Pasienten kan motsette seg at det sendes epikrise til det aktuelle personellgruppene.

Vi finner at det rutinemessig sendes epikrise til fastlege, så lenge pasienten ikke har motsatt seg dette.

Statens helsetilsyn har kommet til at virksomheten ikke har brutt plikten til å tilrettelegge for at epikrise sendes til relevante mottakere, jf. helsepersonelloven § 26.

Konklusjon

Statens helsetilsyn har kommet til følgende lovbrudd ved Austad Diagnostikk:

• Virksomheten har ikke lagt til rette for at Austad Diagnostikk ved sin styring og ledelse tilrettelegger for og sikrer forsvarlige helsetjenester, jf. spesialisthelsetjenesteloven § 2-2, jf. helsepersonelloven §§ 16 og 4.
• Virksomheten har ikke lagt til rette for at plikten til å unngå unødig ressursbruk blir overholdt, jf. helsepersonelloven § 6.
• Virksomheten har ikke lagt til rette for at plikten til å gi informasjon til pasienter m.v. blir overholdt, jf. helsepersonelloven § 10.
• Virksomheten har brutt kravet om at markedsføringen av helsetjenestene skal være forsvarlig, nøktern og saklig, jf. helsepersonelloven § 13.

Vi vil videre bemerke at Austad diagnostikk ikke har søkt om og blitt godkjent etter forskrift om medisinsk laboratorie- og røntgenvirksomhet, noe virksomheten er forpliktet til, jf. Helsedirektoratets konklusjon. Det er virksomhetens ansvar å sørge for at nødvendige godkjenninger for driften er på plass.

Vi har kommet til at virksomheten ikke har brutt plikten til å legge til rette for at journalføringen skjer i tråd med kravene i helsepersonelloven §§ 39 og 40, og at epikrise sendes til relevante mottakere, jf. § 26.

Oppfølging av tilsynet

Statens helsetilsyn forutsetter at Austad Diagnostikk innretter virksomhetens praksis i tråd med det ovenstående. Austad Diagnostikk må planlegge, gjennomføre, evaluere og korrigere aktivitetene i virksomheten slik at tjenestene er i samsvar med krav i lov og forskrift.

Ansvaret for å sikre forsvarlig drift og forsvarlig pasientbehandling ligger hos ansvarlig leder av Austad Diagnostikk. Ansvarlig for virksomheten må sikre at tiltakene er kjent, forstått og etterlevd av de som skal yte helsehjelp. Statens helsetilsyn ber om at denne rapporten blir gjort kjent for ansatte og medarbeidere.        

Vi forutsetter at det fortløpende iverksettes og arbeides med nødvendige tiltak og rutiner ved Austad Diagnostikk, slik at helsepersonell blir i stand til å overholde sine lovpålagte plikter.

Statens helsetilsyn ber om skriftlig tilbakemelding på følgende:

• En redegjørelse for hvordan Austad Diagnostikk vil innrette sin virksomhet slik at deres praksis ved helsesjekk ultralyd blir i tråd med forsvarlighetskravet, herunder at pasienter eller andre ikke påføres unødvendig utgift eller tidsbruk, jf. helsepersonelloven § 6, og at informasjonsplikten etter helsepersonelloven § 10 overholdes.
• En redegjørelse for hvordan Austad Diagnostikk vil justere deres markedsføring slik at den er i tråd med kravene i helsepersonelloven § 13.

Vi ber også Austad Diagnostikk om en oversikt over, og beskrivelse av de konkrete utbedringstiltakene som er iverksatt og planlagt for å rette opp i lovbruddene som vi kommet til over.

Frist for tilbakemelding til Statens helsetilsyn er 1. november 2026.

Med hilsen

Sjur Lehmann
direktør

XXXX XXXXX
seniorrådgiver                     

Brevet er godkjent elektronisk og sendes derfor uten underskrift

Juridisk saksbehandler: seniorrådgiver XXXX XXXX, tlf. XX XX XX XX

Helsefaglige saksbehandlere:

seniorrådgiver XXXX XXXX, tlf. XX XX XX XX
seniorrådgiver XXXX XXXX, tlf. XX XX XX XX

Kopi til:

Alle statsforvalterne
DSA
Kommuneoverlegen i Molde