Helsetilsynet

Statens helsetilsyn utarbeidet i juni 2020 en rapport over kunnskapskilder og systematisert informasjon om hvordan koronapandemien og håndteringen av den påvirket tjenestene.

I denne oppdaterte rapporten bruker vi de sentrale datakildene identifisert i den første rapporten til å vurdere pandemiens påvirkning av kommunale helse- og omsorgstjenester, somatiske spesialisthelsetjenester, psykisk helsevern (barn og unge, voksne) og rusbehandling i spesialisthelsetjenesten. Hovedformålet med den oppdaterte rapporten er å identifisere mulige risikoområder i tjenestene.

Vi ser pr. august 2020 at det i primærhelsetjenesten fremdeles er noe redusert tilgjengelighet i helsestasjonene og skolehelsetjenesten.  Videre er det et etterslep og forsinket vaksinasjon for enkelte vaksiner, og for mange personer med funksjonsnedsettelser er det redusert tilgang til eller bortfall av tjenester de er avhengige av. Mange kommuner er sårbare når det gjelder å håndtere større smitteutbrudd i hjemmetjenesten og på sykehjem, eksempelvis har det vært utfordringer knyttet til opplæring i smittevern samt bruk av og tilgang til smittevernutstyr. Vi ser med bekymring på at mange kommuner ikke har gode nok planer for å sikre rask tilgang til personell ved økning i omfanget av lokal smitte. Gjennomføring av grunnleggende tjenester til beboere på sykehjem som regelmessige legeundersøkelser og legemiddelgjennomganger er det stor variasjon i – dette kan indikere sårbarhet i en pandemisituasjon. Her forventer vi at kommunene bruker tilgjengelige styringsdata til å vurdere sin egen virksomhet og at det blir satt i verk forbedring når det er nødvendig.

For somatisk spesialisthelsetjeneste og psykisk helsevern har det vært en økning i ventetid og tallet på fristbrudd i deler av tjenestene, men det er forskjeller mellom regionene og innad i de. Det er lengst ventetid og størst andel fristbrudd for ventende i Helse Nord. Tallene sier ikke noe om hvor lenge pasienter med fristbrudd venter utover sin frist eller om de faktisk får forsvarlig behandling. Det kan være en risiko for at pasienter med alvorlig sykdom må vente lengre før de får nødvendig helsehjelp.

I en situasjon med kapasitetsutfordringer er virksomhetenes evne til å identifisere og prioritere de pasienter som har størst behov for og nytte av behandling avgjørende for forsvarligheten. Virksomhetene må derfor ha god oversikt over hvem som venter, hvor lenge de har ventet og mulige konsekvenser av å utsette utredning og behandling.

Bruken av e-konsultasjoner økte kraftig i starten av pandemien, men er i senere tid gradvis redusert. Den økte bruken av e-konsultasjoner har vært nødvendig og ønskelig, men en rask og omfattende økning kan utfordre pasientsikkerheten fordi e-konsultasjoner ikke er like godt egnet i alle situasjoner. Varsler til Helsetilsynet indikerer at konsultasjoner uten fysisk møte ser ut til å ha hatt negativ effekt for noen pasienter innen psykisk helsevern for voksne og rusbehandling.

Følge med og følge opp pandemien – informasjons- og kunnskapskilder. Rapport nr. 2

Rapport fra Helsetilsynet 5/2020

Følge med og følge opp pandemien – informasjons- og kunnskapskilder. Rapport nr. 2

Rapport fra Helsetilsynet 5/2020
PDF