Hopp til hovedinnhold

Statens helsetilsyn viser til høringsbrev datert 26. juni 2018 med høringsfrist 27. september 2018.

Helse- og omsorgsdepartementet foreslår endringer i helsepersonelloven § 36 og i forskrift om dødsårsaksregisteret som ledd i innføring av ny elektronisk meldeordning om dødsfall. Statens helsetilsyn ser positivt på en overgang til elektronisk melding av dødsfall og dødsårsak til Dødsårsaksregisteret og Folkeregisteret (dødsfall). Vi velger å konsentrere vår tilbakemelding på mulige konsekvenser av de foreslåtte endringene.

Kommunehelsetjenestens behov for informasjon fra dødsårsaksmeldingene Departementet ber om høringsinstansenes syn på om den foreslåtte ordningen, i tilstrekkelig grad, vil ivareta kommunelegens mulighet til å holde oversikt over helsetilstanden i kommunen. Sentralt i forslaget til ny meldeordning, er at erklæring om dødsfall ikke lengre skal sendes via kommunelegen på dødsstedet slik det gjøres i dag.

Kommunelegen vil med forslaget kun få informasjon om dødsfall i sin kommune ved statistikk og rapporter fra Folkehelseinstituttet. For å sikre at kommunelegen fortsatt kan holde oversikt over helsetilstanden i kommunen, jf. folkehelseloven § 5, foreslår departementet å gi Folkehelseinstituttet hjemmel til å gi kommunelegen mer inngående opplysninger om dødsårsak der dette vurderes nødvendig.

Statens helsetilsyns oppgave er å føre tilsyn med at helsetjenestene som tilbys befolkningen er av god kvalitet og forsvarlige. Gode helsetjenester til befolkningen forutsetter bevisst ledelse og organisering av de enkelte tjenestene, og at tjenestene kontinuerlig forbedres basert på læring og god samhandling mellom kommunene og helseforetakene.

Kommunelegen er en medisinskfaglig rådgiver, og skal gi kommunen råd om forhold som kan bedre helsetilstanden i kommunen. Meldinger om dødsfall i egen kommune, kan være nyttig grunnlagsinformasjon for at kommunelegen skal kunne holde en god oversikt over helsetilstanden i kommunen. Eksemplene på hvordan informasjon fra dødsmeldinger er viktig for kommunelegen, er flere og komplekse;

  • Meldinger av dødsfall hos yngre pasienter innlagt i kommunale akuttplassavdelinger eller mottaksavdelinger fra sykehus, vil kunne få kommunelegen til å vurdere om disse avdelingene har ansvar for sykere pasienter enn de har kompetanse til for å gi forsvarlig behandling. Problemstillingen er viktig etter innføring av samhandlingsreformen der kommunene stadig får et økt og tidligere ansvar for mottak av sykehus definerte «utskrivningsklare pasienter». Kommunelegen kan så lenge han/hun får kopi av dødsmeldingene, kunne reflektere over om helseforetak og kommuner samhandler tilstrekkelig om nevnte pasientoverføringer, og sikrer forsvarlige helsetjenester.
  • Ved overdosedødsfall, selvmord eller dødsfall knyttet til psykisk sykdom, vil kommunelegen kunne fange opp hendelsen og bidra til at berørte instanser vurderer kvaliteten i sine tjenestetilbud. Er kommunens behandlingstilbud til sårbare pasientgruppene gode nok? Gjøres det rette i den lokale rusomsorgen? Er rehabiliteringstiltakene i psykisk helsevern og i LAR de rette? Er kommunal psykisk helsevern omsorg tilgjengelig for pasientene på en kontakttelefon? Evner kommunens tildelingsenheter å gi pasienter akutt hjelp innenfor psykisk helsevern, eller henviser kommunen pasienten til en treukers behandlingstid? Ble avdøde tilbudt individuell plan, og ble planen fulgt opp som den burde?
  • Ved dødsfall knyttet til ulykker, vil kommunelegen kunne vurdere og formidle et eventuelt behov for skadeforebyggende tiltak.
  • Ved dødsfall på grunn av smittsom sykdom, vil kommunelegen ved å få melding om dødsfallet, raskt kunne organisere smitteoppsporing og iverksette smitteforebyggende tiltak.

Statens helsetilsyn vurdering er at det er viktig for kommuneoverlegens oversikt over helsetilstanden, og for tjenestekvalitet og pasientsikkerhet i kommunen, at kommunelegen fortsatt får meldinger om dødsfall i egen kommune. Dersom det blir slutt på at kommunelegen får melding om alle dødsfall i egen kommune, er vår vurdering at overnevnte forbedringspunkter kan gå tapt, og kommunenes forebyggende arbeid for å sikre forsvarlige tjenester vil kunne bli svekket. Det vil være vanskelig at en nasjonal instans som Folkehelseinstituttet, skal kunne vurdere og velge ut hvilke dødsmeldinger kommunelegen i den enkelte kommune særskilt skal informeres om. Vi vil derfor tilrå at nye elektronisk meldeordning utformes slik at kommunelegen fortsatt får tilgang til alle dødsmeldinger i egen kommune.

Med hilsen

Heidi Merete Rudi e.f.
ass. direktør

Hans-Petter Næss
fagdirektør

 

Brevet er godkjent elektronisk og sendes derfor uten underskrift

Saksbehandler: Hans-Petter Næss, tlf. 21 52 98 62