Helsetilsynet

Fra: Statens helsetilsyn
Til: Helse- og omsorgsdepartementet
Dato: 19.10.2020
Vår ref.: 2020/951 3 JIV

Statens helsetilsyn viser til høringsnotat av 5. oktober 2020 med høringsfrist 20. oktober 2020 om forlengelse av midlertidige endringer i helseberedskapsloven (endringer for å avhjelpe konsekvenser av covid-19).

Vi viser også til vårt høringssvar av 28. april 2020 hvor vi uttalte oss til det opprinnelige lovforslaget i Helse- og omsorgsdepartementets høringsnotat av 24. april 2020.

Statens helsetilsyns høringssvar er knyttet til forslag om å forlenge forskriftshjemmel i helseberedskapsloven § 6-2 tredje ledd. Hjemmelen gir midlertidig adgang til å gi forskrifter som utfyller, supplerer eller fraviker bestemmelser i pasient- og brukerrettighetsloven kapittel 2 og er gjeldende frem til 1. januar 2021.

Statens helsetilsyn støtter forslaget om å forlenge forskriftshjemmelen i helseberedskapsloven § 6-2 tredje ledd. På grunn av den store usikkerheten om utviklingen av pandemien fremover, er vi enige i at det kan være behov for raske endringer i pasient- og brukerrettighetsloven også etter 1. januar 2021. Dette vil gi helse- og omsorgstjenesten handlingsrom til å gjøre nødvendige prioriteringer for å håndtere utbruddet av covid-19.

Vi har ingen merknader til forslaget om å videreføre forskriftshjemmelen i helseberedskapsloven § 6-2 fjerde ledd.

Risikoen for uønskede konsekvenser for sikkerheten til pasienter og brukere

I vårt høringssvar av 28. april 2020 påpekte vi risikoen for at fravikelse fra sentrale pasientrettigheter, også for en kort periode, medfører risiko for alvorlige og uønskede konsekvenser for pasienter. Også i en situasjon med kapasitetsutfordringer, er det viktig at pasientenes behov for nødvendig helsehjelp blir ivaretatt. Det blir viktig at virksomhetene har systemer som identifiserer og prioriterer de pasientene som har størst behov for, og nytte av behandlingen.

I høringsnotatet under punkt 3.3.2, fjerde avsnitt skriver departementet om situasjonen etter at retten til å få en frist etter pasient- og brukerrettighetsloven § 2-1 b andre ledd ble fraveket i en periode:

«På dette tidspunktet var det et etterslep av pasienter som hadde fått utsatt utredning eller behandling i den første perioden hvor smittesituasjonen var uavklart, og helseforetakene måtte bygge opp beredskap for å ivareta pasienter med covid-19 og få på plass smitteverntiltak. I tillegg hadde det vært en nedgang i antallet henvisninger fra fastleger til helseforetakene. Det ble derfor lagt til grunn at antallet henvisninger og presset på helseforetakene ville øke i tiden fremover.

Det var viktig at helseforetakene fikk oversikt over hvor mange pasienter som stod i kø for å få spesialisthelsetjenester og hvor raskt pasientene ville ha behov for spesialisthelsetjenester. Plikten til å sette frist for når pasienten senest skal få nødvendig helsehjelp ble derfor gjeninnført.»

For å ha et grunnlag for å prioritere hvordan vi skal følge med på, og følge opp, konsekvenser av pandemien, har en arbeidsgruppe i Statens helsetilsyn identifisert kunnskapskilder og gått gjennom disse for å få oversikt over hvilke kilder som kan gi relevant informasjon om konsekvensene for tjenester og tjenestemottakere.

Arbeidsgruppen har særlig lagt vekt på å finne kilder til kunnskap om hvordan pandemiens konsekvenser slår ut for tjenestetilbudet for utsatte grupper.

Arbeidsgruppen har utarbeidet «Rapport: Kunnskaps- og informasjonskilder om konsekvenser av pandemien for tjenester, brukere og pasienter» som er publisert 18. juni 2020.

Gruppen har funnet at reduksjon i planlagt aktivitet i sykehusene har ført til økning i ventelister. Det kan ta tid å ta igjen etterslepet, og det er risiko forbundet med prioritering av utsatte undersøkelser og behandlinger. Det har også vært noe redusert aktivitet i somatiske spesialisthelsetjenester, særlig habiliteringstjenester, til barn.

Vi er usikre på om helseforetakene/virksomhetene har oversikt over hva som har vært konsekvensene for de pasientene som ble berørt da retten til å få satt en frist ble fraveket. Vi vet heller ikke noe om alvorlighetsgraden til de pasientene som har fått økt ventetid, eller hvordan pasienter som ikke fikk fastsatt en frist i perioden da forskriften gjaldt, er prioritert i etterkant.

Dersom hjemmelen til å fravike sentrale pasientrettigheter benyttes på nytt i fremtiden, må dette etter vår vurdering være under forutsetning av at virksomhetene sikrer at de har tilstrekkelig oversikt over situasjonen for de pasientene som blir berørt.

Som det er påpekt i høringsnotatet, gir ikke hjemmelen adgang til å gjøre unntak fra de grunnleggende rettighetene i pasient- og brukerrettighetsloven kapittel 2. Den foreslåtte forskriftshjemmelen i helseberedskapsloven § 6-2 er derfor tydelig på at det ikke kan gjøres unntak fra retten til øyeblikkelig hjelp og retten til nødvendige helse- og omsorgstjenester fra kommunene, jf. pasient- og brukerrettighetsloven § 2-1 a første og andre ledd.

Det er likevel slik at ulike kommunale tjenestetilbud har hatt redusert aktivitet som følge av pandemien. Statens helsetilsyn har i ovennevnte rapport av 18. juni 2020, vist til at pasienter og brukere med sammensatte behov som trenger flere ulike tjenester er særlig utsatt for reduksjon.

Slike situasjonstilpassede endringer kan være basert på fortolkninger av hva som er mulig å gjøre av endringer innenfor gjeldende regelverk. Det har gjort det vanskelig å vite hva pasienter og brukere av kommunale helse- og omsorgstjenester har krav på.

Helsedirektoratet har i «Prioriteringsråd til sykehjemmebaserte tjenester (covid-19)» gitt veiledning til kommunene om hvordan de kan vurdere sitt tjenestetilbud og fremdeles ivareta kravet til forsvarlighet, inkludert om hvordan enkeltvedtak om tildelte tjenester kan omgjøres etter forvaltningsloven. Vi mener det bør vurderes om ikke slike prosessuelle råd skal inngå i en eventuell ny forskrift.

Vi opplyser om at den ovennevnte arbeidsgruppen i Helsetilsynet er i ferd med å utarbeide en ny, oppdatert rapport om våre funn knyttet til konsekvensene for tjenestene og tjenestemottakerne under covid-19 pandemien.

Med hilsen

Heidi Merete Rudi e.f.
ass. direktør

June Iversen
seniorrådgiver

 

Brevet er godkjent elektronisk og sendes derfor uten underskrift

Saksbehandlere: seniorrådgiver June Iversen, tlf. 21 52 99 90 og seniorrådgiver Hege Kristin Millerud, tlf. 21 52 99 89