Helsetilsynet

Fra: Statens helsetilsyn
Til: Helse- og omsorgsdepartementet
Dato: 19.03.2020

Statens helsetilsyn viser til Helse- og omsorgsdepartementets høringsbrev av 19. november 2019 med høringsfrist 20. februar 2020.

Bakgrunn

I høringsnotatet fra Helse- og omsorgsdepartementet foreslås det å endre formålsbestemmelsen i forskrift 19. oktober 2018 nr. 1584 om kommunens helsefremmende og forebyggende arbeid i helsestasjons- og skolehelsetjenesten (forskrift om helsestasjons- og skolehelsetjenesten).

Departementet foreslår i forskriftens formålsbestemmelse § 1 et nytt andre ledd som fastsetter at forskriften også skal bidra til at helsestasjons- og skolehelsetjenesten kan gi nødvendig behandling og oppfølging for lettere psykiske og somatiske tilstander.

Departementet ønsker med forslaget å tydeliggjøre at kommunen kan velge å tilby behandling og oppfølging for lettere psykiske og somatiske tilstander ved helsestasjons- og skolehelsetjenesten. Dette er også en tydeliggjøring av at denne tjenesten allerede i dag yter enklere undersøkelser/kartlegginger og behandling på en rekke områder, blant annet for problemstillinger innen psykisk- og seksuell helse.

Formålet med endringsforslaget er at man tror at dette kan bidra til et lettere tilgjengelig behandlingstilbud for barn og unge og en mer effektiv ressursbruk.

Det presiseres at forslaget ikke innebærer å pålegge kommunene nye oppgaver eller plikter, men vil vise at nettopp helsestasjons- og skolehelsetjenesten er en viktig arena for å nå barn og unge som har behov for hjelp, og at det ikke ligger formelle hindringer i veien for at kommunen kan tilby behandling og oppfølging ved helsestasjons- og skolehelsetjenesten. Det presiseres at kommunene med dette ikke skal pålegges en plikt til å ha dette tilbudet ved helsestasjons- og skolehelsetjenesten.

Generell kommentar

Tjenestens primæroppgave er helsefremmende og forebyggende arbeid. elsestasjons- og skolehelsetjenesten er en viktig tjeneste fordi den når ut til nesten alle barn og unge og deres familier, og er derfor i en særskilt posisjon med tanke på tidlig avdekking, forebygging, og oppfølging av helseproblemer hos barn og ungdom.

Helsestasjons- og skolehelsetjenesten tilbyr allerede i dag til en viss grad behandling for lettere somatiske og psykiske helseproblemer hos barn og ungdom. Dersom helsestasjonen eller skolehelsetjenesten oppdager barn med behov for oppfølging av lettere psykiske og somatiske lidelser og iverksetter behandling, kan dette for noen være tilstrekkelig for å forebygge senere større problemer. Gjennom denne kontakten med barn og familier kan også kommunal helsetjeneste oppdage de barna som har behov for mer hjelp. I slike tilfeller kan de sørge for at barnet får oppfølging i andre deler av helsetjenesten, og/eller andre relevante tjenester.

Samtidig må man være seg bevisst faren for overdiagnostikk og –behandling. De forebyggende tjenestene på helsestasjonen og i skolehelsetjenesten skal blant annet bidra til at familier, barn og ungdom selv kan mestre normale bekymringer og forbigående symptomer og plager, gjennom veiledning. I denne sammenheng er det sentralt at de forebyggende tjenestene ikke bidrar til økt sykeliggjøring.

Det bør fortsatt gå tydelig frem av forskriften at kjerneoppgavene fortsatt skal være helsefremmende og forebyggende arbeid for barn og ungdom, og det er sentralt at et behandlingstilbud ikke må gå på bekostning av dette viktige arbeidet. Sett fra vårt ståsted kan den foreslåtte tilføyelsen i formålsbestemmelsen om at «forskriften skal også bidra til at helsestasjons- og skolehelsetjenesten kan gi nødvendig behandling og oppfølging for lettere psykiske og somatiske tilstander», tildekke det forebyggende perspektivet. Et alternativ kan derfor være å heller ta dette inn forskriftens § 5 eller § 6 som angir innholdet i tjenestene.

Konkrete kommentarer

Plikt til å yte forsvarlige tjenester
Kommunene er ansvarlig for at helsestasjons- og skolehelsetjenesten yter forsvarlige tjenester. Kommunen har en plikt til å tilrettelegge tjenestene slik at tilstrekkelig fagkompetanse sikres i tjenestene. Hvis disse tjenestene også skal tilby behandling, må det sikres kompetent bemanning og ressurser. Videre må barn og ungdom som har behov for behandling på et annet nivå henvises videre, f.eks. til fastlege eller spesialisthelsetjenesten.

Koordinering av de ulike kommunale aktørene
Det er en fare for ytterligere fragmentering av tjenestetilbudet dersom helsestasjonen og/eller skolehelsetjenesten i større grad skal drive med behandling og det kan medføre at ansvarsforholdene blir uklare. Per i dag er det mange aktører og instanser som møter og gir tjenester til barn og unge som har psykiske helseplager, blant annet fastleger, helsestasjons- og skolehelsetjenesten, ulike psykiske helsetjenester i kommunen, pedagogisk psykologisk tjeneste (PPT), barnevern, barnehage, skole og NAV. Potensielt mange instanser kan derfor være inne i oppfølgingen av en familie/ett barn. Det er viktig at tjenestene koordineres slik at barn og unge gis nødvendig oppfølging på rett nivå.

Fastlegens rolle, kommunikasjon og samhandling
Høringsnotatet presiserer at barn og unges rett til en fastlege og fastlegenes plikter overfor barn og unge på sine lister ikke skal endres. Dersom helsestasjons- og skolehelsetjenesten skal utøve mer behandling, er det viktig at fastlegene involveres i oppfølgingen ved behov og at kommunene tilrettelegger for god samhandling mellom helsestasjon, skolehelsetjeneste og fastlegene. For eksempel er det slik at helsestasjon for barn følger barnet en begrenset periode, frem til skolealder. Deretter er det skolehelsetjeneste og evt. fastlege som overtar helseoppfølgingen av barnet. Hvem skal da ha koordineringsansvaret for helseoppfølgingen? For dårlige kommunikasjonsløsninger og mangelfull samhandling kan bidra til at viktig informasjon glipper og/eller at ulike aktører gjør det samme arbeidet. Dette kan bidra til unødvendig bruk av ressurser i kommunene.

Spesielt om barn som får tiltak fra barnevernet
Barn som får tiltak fra barnevernet har dokumentert høyere forekomst av somatiske og psykiske helseplager enn barnebefolkningen for øvrig. Det er viktig at barn som trenger eller kan komme til å trenge hjelp fra barnevernet fanges opp og at de får hjelp i tide. For barn i slike situasjoner kan tilbudet fra helsestasjons- og skolehelsetjenesten være avgjørende. Tjenestene er et lavterskeltilbud, og særlig skolebarn kan benytte seg av dette uten bistand fra voksne.

For noen av de samme barna kan det også være behov for å forebygge, avdekke og avverge vold, overgrep og omsorgssvikt. Det er derfor viktig at helsepersonell har tilstrekkelig kunnskap om når opplysningsplikten til barneverntjenesten inntrer i disse tilfellene.

Med hilsen

Heidi Merete Rudi e.f.
ass. direktør

Lisbeth Homlong
Seniorrådgiver

Brevet er godkjent elektronisk og sendes derfor uten underskrift

Saksbehandler: Lisbeth Homlong, tlf. 21 52 99 51