Høringssvar - NOU 2019:20 En styrket familietjeneste

Viser til høringsbrevet med svarfrist 1. april 2020.

Vi stiller oss positive til at det er gjort en gjennomgang av familieverntjenesten. Dette er en tjeneste som er viktig for mange mennesker.

Vi ønsker å uttale oss om tre ulike forhold i høringen, nemlig medvirkning, plikt til å samarbeide med andre tjenester og aktører og plikt til å melde bekymring til barnevernet.

Medvirkning

I høringen vises det til at familieverntjenesten har et ansvar for å sikre barns rett til å bli hørt. Og videre at dette betyr å snakke med foreldrene om barnets rett til medvirkning, og «i mange tilfeller å snakke med barnet selv». Samtidig fremgår det at det er flere barn som høres i meglingssaker enn før, men at antallet fremdeles er lavt, ca 10 % i 2016. Det er også store variasjoner mellom kontorer og regioner i andel barn som blir hørt.

Helsetilsynet vil påpeke at familieverntjenesten må sikre barnas rett til medvirkning slik at det ikke blir tilfeldig og opp til det enkelte kontor om det enkelte barn får oppfylt sin rett eller ikke. I Grunnloven § 104 er prinsippet om barnets rett til å bli hørt og barnets beste grunnlovsfestet. Barn har rett til å bli hørt i spørsmål som gjelder dem selv, og deres mening skal tillegges vekt i overenstemmelse med deres alder og utvikling. Ved handlinger og avgjørelser som berører barn, skal barnets beste være et grunnleggende hensyn.

På s. 52 pekes det på at mer enn ett av fem barn utsettes for «mindre alvorlig vold» fra foreldrene i løpet av oppveksten og at seks prosent av barna har vært utsatt for alvorlig psykisk vold og de fleste gjentatte ganger. Dette viser at barn må snakkes med, og særlig barn som lever i familier med konflikter. Vi vet i dag mye om hva vold i nære relasjoner gjør med barn. Barna må ikke bare få anledning til å «bli hørt», men også til å opplyse saken ved å kunne gi avgjørende viktig informasjon om hvilke faktiske forhold de lever under. Vi støtter derfor utvalgets forslag om at barn og unge må ha mulighet til å henvende seg til familievernet alene og at de er en del av tjenestens målgruppe.

Plikt til å samarbeide

I kapittel 17 omtales familieverntjenestens ulike samhandlingsarenaer. I oppsummeringspunktet av utvalgets forslag s.209 heter det blant annet: «Lovfestet plikt for familieverntjenesten til utadrettet arbeid og til samhandling med relevante instanser, når det anses hensiktsmessig.»

I merknader s. 245 til § 2 i forslag til ny lov om familietjenesten, femte ledd heter det at familietjenesten skal samarbeide med andre tjenester. Allikevel understrekes det i samme merknad at «I hvilken grad slikt samarbeid skal foregå og hvilken form det skal ha, må følge av tjenestens faglige skjønn.» i tillegg finner vi på s. 239 en uttalelse om at «Utvalget understreker at en forutsetning for økt samhandling er at familievernkontorene har kapasitet til samarbeid.»

Vi mener at alle disse nevnte formuleringene om samarbeid er egnet til å skape for stort rom for den enkelte saksbehandler og det enkelte kontor når det kommer til å vurdere om samarbeid er nødvendig eller ikke. Helsetilsynets tilsynserfaringer på områdene helse, sosial og barnevern viser at det svært ofte er i samarbeidet og overgangene mellom tjenester og aktører at det skjer alvorlig svikt. Samarbeidet bør formaliseres og følges opp av leder. Det må være familiens behov for et helhetlig tjenestetilbud, og ikke familievernkontorets kapasitet som er avgjørende.

Meldeplikt til barnevernet

Det meldes forholdsvis få ganger om bekymring til barnevernet fra familieverntjenesten, ca 500 meldinger i året på landsbasis. I forslag til ny lov om familietjenesten § 12 understrekes fagpersonell i familietjenestens ansvar for opplysningsplikt til barnevernstjenesten. Dette er positivt. Dette understreker også alvoret i å oppfylle barns rett til medvirkning slik at barn kan informere, bli oppdaget og få nødvendig hjelp og omsorg til rett tid. Vi foreslår at det lovfestes at fagpersonellet har en selvstendig opplysningsplikt slik det blant annet er gjort i helsepersonelloven § 33 tredje ledd.

Med hilsen

Jan Fredrik Andresen
direktør

Runa Madsen
seniorrådgiver

Brevet er godkjent elektronisk og sendes derfor uten underskrift

Saksbehandler: Runa Madsen, tlf. 21 52 99 91