Nye regler om tilsynsråd for kriminalomsorgen – høringsuttalelse

Justis- og beredskapsdepartementet har sendt ut en høring med forslag til nye regler om tilsynsråd for kriminalomsorgen med høringsfrist 12. februar 2021.

Høringsnotatet inneholder forslag til nye lovbestemmelser om tilsynsråd for kriminalomsorgen. Forslaget går ut på at straffegjennomføringsloven får et nytt kapittel 2 A om tilsynsråd.

Tilsynsrådets mandat er å undersøke hvordan forholdene for innsatte og domfelte i kriminalomsorgens enheter er. Tilsynsrådet skal etter forslaget ikke treffe rettslig bindende vedtak, men være en ombudslignende funksjon, slik det også fungerer per i dag. Det foreslås i høringsnotatet at tilsynsrådet skal føre tilsyn «med at innsatte i fengslene behandles i samsvar med gjeldende rett, og med at deres velferd i fengselet ivaretas.» At innsattes velferd skal ivaretas har tidligere ikke vært spesifisert i tilsynsrådet mandat. Kriteriet «velferd» omfatter også helserelaterte spørsmål.

Statens helsetilsyn har det overordnede ansvaret for tilsyn med fengselshelsetjenesten og med de enkelte helsepersonell som jobber der. Statsforvalterne (tidligere fylkesmennene) har det operative ansvaret for å føre tilsyn på området, og er førsteinstans for mottak av klager om mulig brudd på helselovgivningens bestemmelser.

Ifølge gjeldende veileder for fengselshelsetjenesten, «Helse- og omsorgstjenester til innsatte i fengsel» (IS-1971. Helse- og omsorgstjenester til innsatte i fengsel, Helsedirektoratet. Utgitt: januar/2013, oppdatert november/2013 og desember/2016), skal helsetjenesten i fengslene være likeverdig med helsetjenesten som den øvrige befolkningen har krav på. De innsatte skal gis et helsetilbud tilpasset den enkeltes behov etter en individuell vurdering.

Sykeligheten blant innsatte i fengsler er høyere enn i befolkningen for øvrig. Resultater fra flere undersøkelser viser at en betydelig andel innsatte har kroniske sykdommer, rusmiddelproblemer, psykiske lidelser og en opphoping av levekårsproblemer, som det blant annet er gjort rede for i Helsedirektoratets veileder. Dette tilsier at hvordan innsattes helse ivaretas i fengslene er noe tilsynsrådene må ha fokus på.

Tilsynsmyndighetene har siden 2016 behandlet til sammen 134 saker som gjelder helsetjeneste i fengsler, dvs. i snitt 27 saker per år. Dette inkluderer både individsaker mot helsepersonell og virksomhetssaker. De fleste sakene ble avsluttet på fylkesmannsnivå (nå statsforvalternivå). Siste landsomfattende tilsyn med fengselshelsetjenesten ble gjennomført i 2001. Statens helsetilsyn planla for et nytt landsomfattende tilsyn i 2021, men dette ble utsatt i påvente av Helsedirektoratets pågående arbeid med å revidere veileder for helse- og omsorgstjenester til innsatte i fengsel (IS-1971).

Ifølge høringsnotatet, bør tilsynsrådet begrense seg til å ta opp spørsmål som tilrettelegging for, tilgang til og kontakt med helsevesenet eller frekvensen av legebesøk. Vi ser likevel at tilsynsrådene er i en posisjon til å kunne fange opp kritikkverdige forhold når det gjelder helsetilbudet til innsatte, og spesielt se til at spesielt sårbare innsatte får ivaretatt sine rettigheter når det gjelder tilgang til helsehjelp. Mulige grensespørsmål kan avklares direkte mellom tilsynsrådet og gjeldende tilsynsmyndighet. Bemerkninger som gjelder helsetjenestetilbudet til innsatte eller i fengslene generelt, kan tas opp med statsforvalterne fortløpende, noe vi som overordnet tilsynsmyndighet vil oppfordre til. Tilsynsrådet skal også levere årsrapport til departementet. Denne kan også tematisere forhold rundt fengselshelsetjenesten når det er relevant.

For å sikre relevant informasjon til tilsynsrådet, foreslås en bestemmelse om at taushetsplikt etter forvaltningsloven ikke skal være til hinder for at opplysninger om personlige forhold deles med tilsynsrådet. Tilsynsrådet selv vil også ha taushetsplikt. Dette støttes. Vi tror dette vil kunne bidra til innsatte får lavere terskel for å melde om eventuelt kritikkverdige forhold.

I dag er det ett tilsynsråd i hver av kriminalomsorgens fem regioner. Departementet foreslår at det etableres ett tilsynsråd med hele landet som arbeidsfelt, og med medlemmer fra hele landet. Fra tidligere utredninger har det blitt påpekt at tilsynsrådene har hatt et uklart mandat og for dårlig opplæring, og at det synes å være forskjeller mellom de ulike tilsynsrådenes praksis som ikke er saklig begrunnet. Vi støtter dette forslaget, da vi tror at det vil bidra til å en mer enhetlig praksis og samling av kompetanse.

I høringsnotatet foreslås det at minst ett av rådsmedlemmene skal være eller ha vært dommer. De øvrige medlemmene bør representere ulike yrkesgrupper, uten at det spesifiseres nærmere hvilke yrkesgrupper det skal være. Sett i lys av hvor mange innsatte som har kroniske somatiske og psykiske lidelser, ruslidelser og levekårsproblemer, bør etter vårt syn, minst ett av medlemmene ha helsefaglig kompetanse.

Departementet ber særskilt om innspill på om tilsynsrådets mandat bør omfatte både rettigheter og innsattes velferd, eller om det bør avgrenses på en klarere måte. Fra tilsynsmyndighetenes perspektiv er det viktig å presisere at pasient- og brukerrettighetsloven i utgangspunktet også gjelder for innsatte i fengsel, innenfor rammene av hva et fengselsopphold setter; jf. straffegjennomføringsloven. Innsatte har rett til øyeblikkelig hjelp og på nødvendige helse- og omsorgstjenester. Når det gjelder klager på brudd på pasient- og brukerrettighetsloven, er Statsforvalteren klageinstans, bortsett fra når det gjelder bruk av spesialisthelsetjenester utenfor fengselet, hvor klage skal rettes til kriminalomsorgen. Da grensen mellom ansvaret som tilligger henholdsvis kriminalomsorgen og fengsels- helsetjenesten i praksis kan være vanskelig å trekke, er det viktig at statsforvalterne har en god dialog med kriminalomsorgen og fengselet ved klager som gjelder dette. For at de innsattes velferd, som også innbefatter helse, skal ivaretas, er det sentralt at deres rettigheter etter pasient- og brukerrettighetsloven blir overholdt, innen de gitte rammene. Her har tilsynsrådene en viktig rolle.

Med hilsen

Heidi Merete Rudi e.f.
ass. direktør

Lisbeth Homlong
seniorrådgiver

Brevet er godkjent elektronisk og sendes derfor uten underskrift

Saksbehandler: Lisbeth Homlong, tlf. 21 52 99 51