Hopp til hovedinnhold

Statens helsetilsyn viser til Helse- og omsorgsdepartementets høringsbrev av 3. februar 2023 om endringer i smittevernloven og i helseberedskapsloven.

Departementet gir i høringen forslag til endringer i smittevern- og helseberedskapsloven for å utbedre sårbarheter i smittevernberedskapen som ble avdekket i pandemien. Statens helsetilsyn støtter forslagene.

Helsetilsynet viser til kjente pandemi erfaringer fra mange land om at tidlige iverksatte smitteverntiltak er nødvendig for å få kontroll over smitteutbrudd, unngå overbelastning i helsetjenestene, og for å kunne verne om innbyggernes liv. Isolasjon av smittede personer og karantene for antatt smittede, har vist seg å være viktige tiltak for å få kontroll på smitteutbrudd. Vi har tilsvarende sett fra Italia og Østerrike i mars 2020, at mangel på tiltak kan medføre ukontrollert smitte, overfylte intensivdelinger og store dødstall.

Se vår vurdering av de foreslåtte bestemmelsene nedenfor.

Vår vurdering av foreslåtte endringer i smittevernloven § 4-3 a

Departementet foreslår en ny og permanent forskriftshjemmel i smittevernloven § 4-3 a som gjør det mulig, ved alvorlig utbrudd av allmenn farlig smittsom sykdom generelt, å gi forskrifter om isolering, smittekarantene og begrensninger i bevegelsesfrihet på vilkår.

Som det fremgår av høringsnotatet, vurderer Verdens helseorganisasjon (WHO) at vi fortsatt har en global pandemi. Folkehelseinstituttet kan ikke utelukke at nye virus-varianter kan oppstå, fremholder at isolasjon og karantene reduserer smitte, men også at tiltakene bare bør benyttes når fordelene overstiger tiltaksbyrden. Helsedirektoratet vurderer at vi kan få nye utbrudd av smittsomme sykdommer pga. økt internasjonal handel, reisevirksomhet, økte interaksjoner mellom dyr og mennesker, klimaendringer, krig, flyktningkriser, opptreden av nye mikroorganismer og økende antibiotika resistens. Helsedirektoratet vurderer at testing, isolering, smittesporing og smittekarantene (TISK), var avgjørende for smittekontroll under pandemien, og støtter lovendringene.

Statens helsetilsyn støtter departementets forslag til ny § 4-3 a i smittevernloven. Pandemien er ikke over og nye smittsomme sykdommer kan oppstå. Vi må med bakgrunn i dette, også etter 1.7.2023, ha et lovgrunnlag som gir mulighet til å gi forskrift om isolasjon og smittekarantene ved nye utbrudd av allmennfarlig smittsom sykdom. Vi støtter foreslåtte endring i smittevernloven av beredskapshensyn.

Pandemien har også vist at isolasjon og smittekarantene kan være inngripende tiltak i folks privatliv, bevegelsesfrihet, for sårbare gruppers sosiale kontakt og ikke minst i barn og unges liv. Det er derfor viktig at det i loven gis tydelige vilkår for når det i forskrifts form kan iverksettes isolering og smittekarantene. Etter Helsetilsynets vurdering ivaretas disse hensyn i departementets lovforslag. Det kan kun gis forskrift om isolasjon og karantene dersom dette, etter en konkret medisinskfaglig vurdering, oppfyller vilkår i smittevernloven § 1-5, og bare ved «alvorlig utbrudd» av «en allmenfarlige smittsom sykdom», jf. smittevernlovens § 1-3 fjerde punkt. Dette innebærer at det etter lovforslaget, alltid må gjøres en konkret vurdering av om tiltaket er nødvendige, forholdsmessige og i samsvar med Grunnloven, menneskerettigheter og barnekonvensjonen.

Vår vurdering av foreslåtte endringer i helseberedskapsloven

Departementet foreslår å endre helseberedskapsloven slik at bandasjister, tilvirkere og andre som omsetter medisinsk utstyr omfattes av loven, og på vilkår kan pålegges omsetningsrestriksjoner og rasjonering av medisinsk utstyr. Endringen foreslås for å styrke tilgangen til medisinsk utstyr i Norge.

Helsedirektoratet viser i høringsnotatet til at det fortsatt er vanskelig å forutsi hvordan pandemien vil utvikle seg, og om nedstengning av produksjon og transportvirksomheter kan påvirke forsyningssikkerheten i Norge. Erfaringene fra pandemien har vist at mangel på medisinsk utstyr, særlig smittevernutstyr og tester, kan få alvorlige samfunnsmessige konsekvenser. Helsedirektoratet mener det er liten grunn til å ha lavere beredskap for medisinsk utstyr enn for legemidler.

Statens helsetilsyn støtter Helsedirektoratets vurdering og departementets forslag til endringer i helseberedskapsloven. Lovforslaget vil styrke landets beredskap, og gi oss lik lovmessig beredskap for medisinsk utstyr som for legemidler.

 

Med hilsen                                      

Jan Fredrik Andresen
direktør

Øystein Andre Hveding
seniorrådgiver

Brevet er godkjent elektronisk og sendes derfor uten underskrift

Saksbehandler: Øystein Andre Hveding, tlf. 21 52 99 21