Et flertall av tilsynssaker mot leger i Norge gjelder leger i primærhelsetjenesten. De fleste av sakene er fra fastlegevirksomhet, en mindre andel fra legevakt. Mange saker mot fastleger omhandler rekvirering av vanedannende legemidler til pasienter. Mangelfull diagnostikk og behandling av akutt, potensiell alvorlig sykdom, som for eksempel hjerteinfarkt som ikke blir oppdaget, utgjør også en betydelig andel av sakene. Flere saker gjelder forsinket utredning og diagnostikk av symptomer som kan være tegn på kreft.

Mange av sakene som gjelder spørsmål om faglig svikt, dreier seg om enkeltstående hendelser eller helsehjelp gitt over et kort tidsrom. Dette kan likevel være saker som gjenspeiler feil som begås gang på gang av andre leger, og som helsetjenesten kan ta lærdom av.

Tema i tilsynssaker kan også være en indikasjon på hvilke områder innen helsetjenesten der det oftere skjer feil. Eksempler på dette er tilstander der diagnostikken kan være utfordrende, som atypiske koronarsymptomer og lungeemboli, eller andre utfordringer innenfor fagfeltet, som for eksempel avhengighet og rekvirering av vanedannende legemidler.

For å få en oversikt over saksomfanget i denne delen av helsetjenesten, identifisere risikoområder og potensiale for læring, har vi gjennomgått alle tilsynssaker mot leger i allmennpraksis og legevakt behandlet hos Statsforvalteren (tidligere Fylkesmannen) og i Statens helsetilsyn i perioden 2015 til 2017.

Flest saker fra allmennpraksis

Statsforvalterne behandlet 2682 individsaker mot leger i allmennpraksis og legevakt i den aktuelle perioden. 359 av disse sakene (14 %) ble oversendt Statens helsetilsyn for vurdering om legen skulle få en administrativ reaksjon.

Statens helsetilsyn vurderte 392 leger i allmennpraksis eller legevakt, da noen av de 359 oversendte sakene involverte flere leger.

Leger i allmennpraksis utgjorde 88 % av disse, mens 12 % av sakene var fra legevakt. Noen av sakene som gjelder leger i allmennpraksis kan ha utgangspunkt i en legevaktsetting, f.eks. daglegevakt på et fastlegekontor.

Saker mot leger i allmennpraksis og legevakt utgjorde 57 % av alle tilsynssaker mot leger som Statens helsetilsyn behandlet.

Vi har analysert nærmere materialet som dreier seg om leger i allmennpraksis og legevakt.

Brudd på forsvarlighetskravet i helsepersonelloven

Av 392 leger i allmennpraksis og legevakt, ble 240 leger vurdert i saker som gjelder brudd på forsvarlighetskravet i helsepersonellovens § 4.

«HELSEPERSONELLOVEN §4

Helsepersonell skal utføre sitt arbeid i samsvar med de krav til faglig forsvarlighet og omsorgsfull hjelp som kan forventes ut fra helsepersonellets kvalifikasjoner, arbeidets karakter og situasjonen for øvrig.»


Av disse omhandlet 80 vurdering av uforsvarlig rekvirering av vanedannende legemidler til pasienter. Fire saker gjaldt feilmedisinering/feildosering, mens 156 saker gjaldt vurdering av faglige feil på en rekke ulike områder.

Brudd på faglig forsvarlighet i form av rollesammenblanding, ble vurdert i 11 saker. I 13 saker vurderte vi om legen hadde brutt kravet til omsorgsfull hjelp.

Av de 156 sakene som gjaldt vurdering av faglige feil, omhandlet 64 saker diagnostikk og behandling av akutt, potensiell alvorlig sykdom. Av disse gjaldt 15 saker hjerteinfarkt som ikke ble oppdaget. Andre eksempler er diagnostikk av sepsis og andre alvorlige infeksjoner, vurdering av dyp venetrombose/lungeemboli eller vurdering/håndtering av akutte hodeskader. Til sammen 30 saker omhandlet vurdering av forsinket utredning og diagnostikk av symptomer som kunne være tegn på kreft. De resterende 62 sakene gjaldt ulike forhold, innenfor en rekke fagområder.

Brudd på andre bestemmelser i helsepersonelloven

Til sammen 152 saker gjaldt brudd på andre bestemmelser i helsepersonelloven, blant annet brudd på bestemmelsen om ressursbruk, brudd på taushetsplikten og forbudet mot urettmessig tilegnelse av taushetsbelagte opplysninger («journalsnoking»), brudd på kravet til utforming av attester og erklæringer, brudd på meldeplikten til barnevernet, og brudd på meldeplikten til Statsforvalteren i førerkortsaker (tabell 1).

Tabell 1 Vurderte lovbrudd i saker mot allmennleger og legevaktsleger behandlet av Statens helsetilsyn i perioden 2015-2017

Brudd på faglig forsvarlighet § 4 240
Brudd på kravet til omsorgsfull hjelp § 4 13
Ressursbruk § 6 16
Brudd på taushetsplikten §§ 21/21a 16
Krav til attester og erklæringer § 15 5
Meldeplikten til barnevernet § 33 3
Meldeplikten i førerkortsaker § 34 56
Plikten til å føre journal § 39 18
Kravet til journalens innhold § 40 110

Vurderte lovbrudd i saker mot allmennleger og legevaktsleger

Antall

Brudd på journalføringsplikten og journalens innhold ble vurdert i henholdsvis 18 og 110 saker. Brudd på journalføringsplikten er sjelden vurdert isolert, men som en del av saker med andre hovedtema.

Få saker ender med reaksjon fra Helsetilsynet

Statsforvalterne konkluderte med at det var begått lovbrudd i 715 av 2682 individsaker de behandlet (27 %). I 1097 (42 %) saker var det ikke begått lovbrudd, mens 454 (17 %) saker ble sendt tilbake til kommunene for «lokal avklaring». Det betyr at Statsforvalteren finner det hensiktsmessig at klager og helsepersonellet har dialog og finner en løsning sammen, og saken avsluttes hos tilsynsmyndighetene. De resterende 359 sakene (14 %) ble sendt videre til Statens helsetilsyn for vurdering av administrativ reaksjon. En administrativ reaksjon overfor et helsepersonell kan være en skriftlig advarsel, tilbakekall av autorisasjon, begrensing av autorisasjon eller tilbakekall av retten til å rekvirere legemidler i gruppe A og B. Administrative reaksjoner er ikke en straff i straffelovens forstand, men kan ilegges personell som yter helse- og omsorgstjenester dersom de bryter lovpålagte plikter.

Av de 392 sakene som ble behandlet hos Statens helsetilsyn, ble 68 saker (17 %) avsluttet uten at det ble konstatert lovbrudd. I 90 saker (22 %) ble det konkludert med lovbrudd, men man valgte å ikke gi administrativ reaksjon. I de resterende sakene (51 %) ble det gitt ulike nivå av administrative reaksjoner, der advarsel ble gitt hyppigst, i 153 saker (37 %).

I 12 saker (3 %) fikk legen tilbakekalt sin rett til å rekvirere legemidler i gruppe A og B.

I 49 saker (13 %) fikk legen tilbakekalt sin autorisasjon. Av disse fikk 7 leger tilbakekalt sin autorisasjon på grunn av faglig uforsvarlig virksomhet, de andre tilbakekallene var begrunnet i rusproblemer eller alvorlig psykisk sykdom/svekkelse hos legen, rollesammenblanding, eller annen atferd som er uforenlig med yrkesutøvelsen. I alt 17 leger fikk begrenset sin autorisasjon.

Hva handler sakene om?

Oppsummert dreier majoriteten av sakene Helsetilsynet behandler mot leger i allmennpraksis og legevakt om vurderinger av brudd på forsvarlighetskravet i helsepersonelloven. Saker som omhandler rekvirering av vanedannende legemidler utgjør en stor andel av disse sakene. Vi behandler også mange saker der mulig uforsvarlig virksomhet har hatt alvorlige konsekvenser for pasienter, eller medfører risiko for dette, som forsinket diagnostikk av kreftsykdom og mangelfull utredning og behandling av potensielt alvorlige, akutte tilstander. Sakene som gjelder forsinket diagnostikk av kreftsykdom er nærmere omtalt i Statens helsetilsyns tilsynsmelding fra 2019 (1).

Kommunene har ansvar

Det er virksomhetene som yter helsetjenester og helsepersonell selv som har ansvaret for at pasienter og brukere får forsvarlige helsetjenester. For saker som gjelder fastleger og legevaktsleger, har kommunene et overordnet ansvar for å sikre en forsvarlig fastlegetjeneste for innbyggerne, samt sørge for en forsvarlig organisering av legevaktstjenesten (2, 3). Samtidig har legene selv et selvstendig ansvar for å yte forsvarlige tjenester innenfor disse rammene.

Det skal være trygt å være pasient hos fastlegen og på legevakt og målsetningen er at helsetjenesten skal gi tjenester av høy kvalitet, i tråd med god medisinsk praksis. Svært mye pasientbehandling skjer hos fastleger og på legevakt, og det vil uunngåelig oppstå episoder som kan true pasientsikkerheten. Formålet med tilsyn er å bidra til bedre kvalitet og sikkerhet i tjenestene. Et sentralt virkemiddel til å oppnå dette er lovlighetskontroll. Men selv om tilsyn med helsetjenestene er nødvendig og viktig, så oppnår man mest ved at tjenestene selv har et kontinuerlig fokus på å yte trygge og gode helsetjenester, både på virksomhets- og individnivå.

Denne artikkelen er en forkortet og omarbeidet versjon av følgende artikkel publisert i Utposten nr. 2 2021:

Homlong L. Tilsynssaker fra allmennpraksis og legevakt. En oversikt. Utposten 2021; 2: 28-31.

Referanser

  1. Tilsynsmelding 2019: Forseinka diagnostikk av kreftsjukdom. Utgitt av Statens helsetilsyn. Oslo, mars 2020.