Helsetilsynet

Helsetilsynet behandler hvert år en rekke tilsynssaker der helsepersonell ikke skiller mellom sin rolle som helsepersonell og seg selv som privatperson. Det kan f.eks. være at helsepersonellet har:

  • Innledet private og/eller seksuelle relasjoner til nåværende og tidligere pasienter.
  • Gått inn i en for omfattende hjelperolle overfor en pasient som har hindret annen adekvat hjelp (personellets behov for å hjelpe blir styrende).
  • Kommet i en situasjon der pasienten har overtalt helsepersonellet til å gi behandling på tvers av faglig god behandling (pasientstyrt behandling).
  • Utviklet vennskap til en pasient hvor det kan stilles spørsmål om motivene er redelige (f.eks. ønske om gaver eller å bli innsatt som arving).
  • Gjort seksuelle overgrep mot pasienter.

Etablering av nære personlige relasjoner mellom helsepersonell og pasienter er i strid med kravet til forsvarlig og omsorgsfull helsehjelp i helsepersonelloven § 4. Det anses som misbruk av tillit som er grunnlaget for å yte og ta i mot helsehjelp. Forholdet mellom pasient og behandler er preget av en ubalanse i makt i og med at en skal hjelpe og en skal motta hjelp. Det medfører at pasienten vil være sårbar og avhengig av den som skal hjelpe. Helsepersonell må ikke bruke denne avhengigheten til å tilfredsstille egne personlige behov. Misbruk av den avhengighet som oppstår mellom pasient og behandler kan i ytterste konsekvens medføre at pasienten ikke lenger har tillit til hjelpeapparatet, og derfor ikke søker hjelp for sine problemer.

Dersom helsepersonell har blandet sine roller kan tilsynsmyndighetene gi en advarsel. I mer alvorlige tilfeller kan autorisasjonen tilbakekalles fordi helsepersonellet har utvist grov mangel på faglig innsikt og driver uforsvarlig.

Selv om helsepersonellet har ansvar for sine egne handlinger, har arbeidsgiver ansvar for å tilrettelegge arbeidet på en slik måte at det forebygger og avdekker mulig rollesammenblanding. I de situasjonene der det har skjedd grovt misbruk av pasienter har de også et ansvar for å sikre at pasientene får hjelp.

Arbeidsgivers ansvar: 

Kontroll ved ansettelse

I tillegg til ordinære kontroller ved ansettelse, se ”Gode rutiner ved ansettelse av helsepersonell”, er det viktig å være klar over at helsepersonell som skal yte helsehjelp til barn eller personer med psykisk utviklingshemming må fremlegge politiattest for arbeidsgiver ved ansettelsen, jf. helsepersonelloven § 20a. Attesten skal ikke være eldre enn tre måneder. Arbeidsgiver skal ikke ansette helsepersonell uten denne attesten i slike stillinger.

Risikovurdering

Arbeidsgiver/virksomheten har ansvar for å skaffe oversikt over områder i virksomheten hvor det er fare for svikt eller fare for at myndighetskrav ikke oppfylles. Rollesammenblanding er et risikoområde som krever spesiell oppmerksomhet fra virksomhetsledelsen.

Risikoen for rollesammenblanding er større der behandlingen innebærer og forutsetter at pasient og personellet deler intime, skyldbetente og skamfulle forhold hos pasienten på tomannshånd, da spesielt hvis behandlingen varer over tid (eks samtaleterapi), i situasjoner der pasienten er uvanlig sårbar og har vanskeligheter med å opprettholde autonomi og ivareta egne grenser i forhold til andre mennesker (psykisk ubalanse, tidligere utsatt for overgrep, psykisk utviklingshemmet), der behandleren har mye fysisk kontakt med pasienten (eks fysioterapi) og der behandleren er mye alene med pasienten.

Opplæring

Kunnskap om rolleforståelse og fare for rollesammenblanding er et viktig forebyggende tiltak.

Det følger av internkontrollforskriften for sosial- og helsetjenesten § 4 at det påhviler den ansvarlige for virksomheten å sikre at personellet til enhver tid er kvalifisert til de oppgavene de settes til. Arbeidsgiver skal sørge for at personellet får nødvendig opplæring ved ansettelse og også senere ved behov. Kompetansen til den enkelte må vurderes individuelt ut fra vedkommendes formelle og reelle kvalifikasjoner og arbeidsoppgavenes art.

Hvis virksomhetene ansetter personell uten helsefagutdanning eller autorisasjon påhviler det arbeidsgiver et særlig ansvar for å sikre at dette personellet har nødvendige faglige kvalifikasjoner, og er skikket til å utøve virksomhet som helsepersonell.

I opplæringen bør det for eksempel legges vekt på:

  • Hva er rollesammenblanding.
  • Hva er det å være personlig og hva er det å være privat når man arbeider med intime forhold.
  • Helsepersonellets ansvar for å sørge for at det ikke utvikles private eller seksuelle relasjoner til pasienter selv om pasienten ønsker dette. Hvordan håndtere forelskelser.
  • Helsepersonellets ansvar for å ikke utvikle private eller seksuelle forhold til tidligere pasienter.
  • At helsepersonell må være forutsigbare og entydige i det de sier og gjør.
  • Betydningen av at pasienter får god informasjon, for eksempel i forbindelse med fysiske undersøkelser, spesielt undersøkelser av intimsoner.
  • Unngå alle former for verbal intimitet som kan oppleves som seksuelt ladet. Det er hvordan pasientene opplever det som er avgjørende, ikke behandlerens intensjon. Hvordan man kan gi støtte og komplimenter uten at det har seksuelle undertoner.
  • Gaver og tjenester fra pasienter.
  • Betydningen av journalføring. Spesielt der det har oppstått situasjoner der pasienter har reagert på noe helsepersonellet har sagt eller gjort.
  • Virksomhetens holdning til rollesammenblanding, prosedyrer og konsekvenser dersom det forekommer

Forebygge gjennom organisering

Arbeidsgiver kan forhindre rollesammenblanding gjennom organisatorisk tilrettelegging. For eksempel at man ikke skal være alene med pasienter i forbindelse med undersøkelser som involverer pasientens intimsoner, at nattevakter ikke skal være alene på sengeposter, at psykiatrisk behandling ikke skal foregå på pasientens rom på sykehuset, men på behandlerens kontor. Det viktigste er at den faglige ledelsen ved virksomheten har ansvar for å legge til rette for at pasienter som har vanskeligheter med personlige grenser og autonomi blir identifisert og rammene for behandlingen av dem blir tydeliggjort og ivaretatt.

Avdekke

Første skritt på veien for å avdekke rollesammenblanding er å være seg bevisst at dette er noe som kan forekomme. Et åpent og gjennomsiktig arbeidsmiljø er viktig. Arbeidsgiver må sette seg i posisjon til ”å vite”. Det betyr blant annet at det bør legges til rette for at ansatte føler seg trygge nok til at de kan komme til sin leder dersom de er usikre på hvordan de skal håndtere en pasient i forhold til sin rolle som behandler. Ansatte må kunne føle seg sikre på at de blir møtt med tillit, refleksjon og tydelige råd. I et slikt miljø vil også leder kunne motta bekymringsmeldinger dersom andre enn personellet det gjelder har oppdaget forhold som det bør gripes fatt i. En leder må også være oppmerksom på tegn på at en ansatt får et for nært personlig forhold til en pasient. Indikasjoner på dette kan være gaver, oppmerksomheter, telefonsamtaler, flytting av timeavtaler til slutten av dagen, behandling av pasienten på pasientens rom etc.

Oppfølging

Påstander om at helsepersonell har misbrukt pasienter seksuelt er alvorlig, og det forventes at virksomheten har gjennomarbeidet rutiner for hvordan dette skal håndteres videre.

Seksuelt misbruk av pasienter er straffbart og bør derfor rutinemessig politianmeldes. En politianmeldelse vil ofte også være viktig for å få gjennomført en uhildet granskning av slike påstander.

Pasienten må skjermes fra fra helsepersonell som er mistenkt for overgrep mot pasienten. Det vil både være viktig i forhold til å skape trygghet, for å bearbeide slike hendelser, men også for å sikre at helsepersonellet ikke kan øve press mot pasienten for å endre eller trekke tilbake sine forklaringer. Virksomheten har også et ansvar for å sikre at øvrige pasienter ikke blir utsatt for misbruk. Ovennevnte forhold vil vanligvis gjøre det nødvendig å ta ut personellet fra tjeneste.

Virksomheten har et ansvar for å sikre at pasienten får nødvendig behandling og oppfølging etter misbruk. Noen ganger kan det være nødvendig å overføre pasienten til andre sykehus eller helseforetak.