Helsetilsynet

Som en del av planleggingen av det landsomfattende tilsynet med spesialisthelsetjenestetilbudet til eldre i 2011, ble det gjort en risikovurdering for å identifisere de viktigste risikoområdene innen dette tilbudet. Resultatet ble, sammen med annet kunnskapsgrunnlag, lagt til grunn for valg av tema. Tilsynet er en del av Statens helsetilsyns fireårige satsing på tilsyn med tjenester til eldre 2009–2012.

Rapporten Identifisering av risikoområder innen spesialisthelsetjenestetilbudet til eldre. Internserien 15/2010  beskriver metoden som ble brukt og hvilke risikoområder som ble ansett som de viktigste risikoområdene.

Følgende tema ble valgt for tilsyn med spesialisthelsetjenester til eldre:

  • behandling av eldre pasienter med hjerneslag
  • behandling av skrøpelige eldre pasienter med hoftebrudd

Behandling av eldre pasienter med hjerneslag

Forekomsten av hjerneslag øker betydelig med alder. To tredjedeler av slagtilfellene rammer de over 75 år og er den vanligste årsaken til funksjonshemming hos eldre. I slagbehandling er det et grunnleggende prinsipp at rehabilitering og funksjonstrening settes i gang samtidig med akutt medisinsk observasjon, utredning og behandling. Dette tilsynet ble gjennomført som systemrevisjon.

Undertema som ble undersøkt var helseforetakenes tiltak for å sikre forsvarlig:

  • observasjon, utredning og behandling de første 24 timene etter innleggelse på sykehuset
  • tidlig mobilisering og rehabilitering
  • forebygging av komplikasjoner og nye hjerneslag

Tilsynet gir grunn til å anta at behandlingstilbudet til eldre slagpasienter de fleste stedene er forsvarlig. Men i noen helseforetak ble det avdekket lovbrudd.
 
Funn som gikk igjen ved dette tilsynet var:

  • mangler ved styring og praksis knyttet til observasjon, utredning og behandling de første 24 timene etter innleggelse på sykehuset
    – observasjoner og vurderinger ble ikke foretatt raskt og systematisk nok av tilstrekkelig kvalifisert personell
    – rutiner var mangelfulle og ansvaret for å utføre de ulike oppgavene var ikke alltid avklart
  • mobilisering ble ikke gjennomført i tilstrekkelig grad på grunn av kapasitetsmangel og/eller mangel på opplæring av personell
  • vurdering av svelgfunksjon ble ikke alltid gjennomført systematisk på alle slagpasienter, det kunne være uklart hvem som hadde ansvar for denne oppgaven og det var heller ikke gitt adekvat opplæring

Lenker