Helsetilsynet

Fylkesmannen gjennomførte tilsyn med Arendal kommune og besøkte i den forbindelse kommunen fra 30.10.2019 til 04.11.2019. Vi undersøkte om barneverntjenesten og sosiale tjenester i Nav sørger for at ettervern og samarbeid blir utført i samsvar med aktuelle lovkrav slik at tjenestemottakerne får trygge og gode tjenester.

Tilsynet ble gjennomført som del av et landsomfattende tilsyn initiert av Statens helsetilsyn.

Fylkesmannens konklusjon:

Barneverntjenesten mangler system for å fange opp ungdom som takker nei til ettervern, slik at de kan ta kontakt med dem innen et år i tilfelle de angrer og ønsker ettervern likevel. Og barneverntjenesten fatter ikke alltid vedtak om ettervern innen den unge fyller 18 år.

Dette er brudd på lov om barneverntjenester §§ 1-3, 1-4, 1-6, jf. forskrift om internkontroll for kommunens oppgaver etter lov om barneverntjenester.

Manglene ved kommunens styring kan føre til at ungdommer som har takket nei til ettervern ikke blir fanget opp og spurt innen et år om de angrer. Ungdom som mottar ettervern har rett til å få et formelt vedtak om det, og dermed mulighet for klagerett. Når det i noen tilfeller går for lang tid før det fattes vedtak om ettervern, får ikke ungdommen en slik rett tidlig nok.

Fylkesmannen sendte utkast til rapport til kommunen for gjennomlesning 03.12.2019 med frist for tilbakemelding 20.12.2019. Kommunen ga tilbakemelding per e-post 11.12.2019. Rapporten er korrigert i henhold til tilbakemelding. For oppfølging av lovbrudd vises til kapittel 6 «Oppfølging av påpekte lovbrudd».

1. Tilsynets tema og omfang

I dette kapittelet beskriver vi hva som ble undersøkt i tilsynet.

Fylkesmannen har undersøkt og vurdert om kommunen sikrer at unge som trenger det får et forsvarlig ettervern fra barneverntjenesten og forsvarlige sosiale tjenester fra Nav, med vekt på brukermedvirkning, samarbeid og koordinering.

I barneverntjenesten er det ført tilsyn med tilbud om ettervern fra 18 år, inkludert informasjon og veiledning om overgangen til voksenlivet i god tid før fylte 18 år. I Nav kontoret er det undersøkt om unge som har eller har hatt barneverntiltak blir tilstrekkelig ivaretatt og får de tjenestene de har behov for. I begge tjenestene er det fasen med informasjon, kartlegging/ utredning og vurderinger om tiltak og tjenester som har vært tema.

Fylkesmannen har undersøkt om kommunen legger til rette for og følger opp at ungdommene mottar individuelt tilpassede, koordinerte og forsvarlige barneverntjenester og sosiale tjenester, ved at barneverntjenesten og sosiale tjenester i Nav:

  • innhenter informasjon om ungdommens helhetlige situasjon og mulige behov for tjenester
  • legger til rette for og gjennomfører løpende samarbeid mellom kommunale enheter som yter barneverntjenester og sosiale tjenester, og andre kommuner
  • koordinerer tjenestene ungdommen mottar fra kommunale enheter
  • tilbyr og yter individuelt tilpassede og forsvarlige barneverntjenester og sosiale tjenester i overgangen til voksenlivet
  • tilrettelegger for og følger opp at brukermedvirkning blir ivaretatt ved alle temaene som skal undersøkes

Fylkesmannens tilsyn er gjennomført som systemrevisjon. Dette innebærer at Fylkesmannen har ført tilsyn med hvordan kommunen styrer og leder arbeidet med barneverntjenester og sosiale tjenester i Nav og oppfyller de aktuelle lovkravene.

Ungdommens meninger og erfaringer med tjenestetilbudet i kommunen er viktig informasjon for tilsynsmyndigheten, både når det gjelder kvaliteten på tjenestene og kommunens praksis når det gjelder brukermedvirkning. Et utvalg ungdommer har derfor blitt intervjuet ved dette tilsynet.

2. Aktuelt lovgrunnlag for tilsynet

Fylkesmannen er gitt myndighet til å føre tilsyn med kommunal barneverntjeneste etter lov om barneverntjenester § 2-3 b annet ledd og sosiale tjenester etter lov om sosiale tjenester i Nav § 10. Et tilsyn er en kontroll av om virksomheten er i samsvar med lov- og forskriftsbestemmelser. Vi gir derfor her en oversikt over kravene som ble lagt til grunn i tilsynet.

Barnevernloven og sosialtjenesteloven regulerer kravene til kommunens arbeid med ungdommene i dette tilsynet. I tillegg gjelder forvaltningsloven.

Rett til tiltak og tjenester

Tiltak etter barnevernloven kan treffes til barn under 18 år etter § 1-3 første ledd. Bestemmelsens andre ledd regulerer adgangen til å videreføre tiltak også etter at barnet har fylt 18 år og inntil barnet har fylt 23 år. Barn har rett til tiltak etter loven når vilkårene for tiltaket er oppfylt, jf § 1-5.

Prinsippet om barnets beste står i § 4-1, og det skal legges avgjørende vekt på å finne tiltak som er til det beste for barnet. Prinsippet følger også av Grunnlovens § 104 andre ledd og FNs barnekonvensjon artikkel 3, jf menneskerettighetsloven § 3.

Hva som er barnets beste må sees i sammenheng med ungdommens rett til å bli hørt og medvirke, jf § 1-6 om brukermedvirkning, § 1-7 om barnevernets plikt til å samarbeide med barn og foreldre, § 6-3 om barns rettigheter under saksbehandlingen og § 6-3 a om krav til begrunnelse.

Sosialtjenesteloven

Tjenesten opplysning, råd og veiledning følger av sosialtjenesteloven § 17, og skal tilpasses den enkeltes behov og baseres på aktiv involvering og deltakelse. For unge voksne med barnevernserfaring er overgangsfasen fra barn til voksen, bolig, utdanning, arbeid, helse, økonomihåndtering, støttepersoner og nettverk aktuelle temaer for veiledningen.

Rett til stønad til livsopphold reguleres av § 18. Et forsvarlig livsopphold skal gis etter en individuell behovsprøving. Hvis stønaden innvilges i samsvar med en sats, må det begrunnes individuelt.

Stønad i særlige tilfeller etter § 19 kan innvilges etter en konkret og individuell vurdering, for å fange opp ulike behov som ikke dekkes gjennom § 18. For unge med barnevernserfaring kan det være aktuelt å dekke særskilte utgifter i en overgangsfase før annen inntekt er på plass.

Vilkår om aktivitet skal stilles med mindre tungtveiende grunner taler mot det, jf § 20 a. Nav kontoret må forta en konkret, individuell vurdering av hvilke aktiviteter som er hensiktsmessig for den enkelte. Den unges behov, synspunkter og ønsker skal tas med i vurderingen.

Brukermedvirkning er en forutsetning for individuelle vurderinger, jf § 42.

Forsvarlighetskravet

Barnevernloven § 1-4 og sosialtjenesteloven § 4 slår fast at kommunen er forpliktet til å sørge for at tiltak og tjenester er forsvarlige. Tjenestene må ha tilfredsstillende kvalitet, ytes i tide og i et tilstrekkelig omfang.

Kravet er rettet mot både tjenester og tiltak, og innebærer krav til ledelse, organisering og styring. Det er en nær sammenheng mellom kravet til forsvarlighet og kravet om internkontroll for å sikre at oppgavene blir utført i samsvar med krav fastsatt i medhold av lov, jf barnevernloven § 2-3 tredje ledd og sosialtjenesteloven § 5. Forsvarlighetskravet har et helhetlig utgangspunkt og innholdet må tolkes i sammenheng med de øvrige bestemmelsene i barnevernloven og sosialtjenesteloven.

Kommunen kan innenfor lovens rammer organisere virksomhetene og tjenestene ut fra lokale forutsetninger og behov, så lenge kravet til faglig forsvarlighet overholdes.

Samarbeid og koordinering

Barneverntjenesten og sosiale tjenester i Nav er forpliktet til å samarbeide med andre tjenesteenheter og sektorer. Samarbeid og koordinering av tjenester er avgjørende for at unge i målgruppa skal få et forsvarlig tjenestetilbud. Kommunens generelle plikt til å samarbeide er presisert i barnevernloven § 3-2 og sosialtjenesteloven § 13. Plikten til å samarbeide på individnivå følger av bestemmelsene om tiltak og tjenester, som i reglene om individuell plan i barnevernloven § 3-2 a og sosialtjenesteloven § 28.

Taushetsplikten er i utgangspunktet til hinder for at opplysninger om en ungdom som ansatte i barneverntjenesten eller på Nav kontoret får kjennskap til gjennom sitt arbeid, gis videre eller gjøres tilgjengelig for uvedkommende. Bestemmelsen som regulerer samarbeid gir ikke hjemmel til å fravike taushetspliktsreglene i barnevernloven § 6-7 og sosialtjenesteloven §§ 43 og 44, jf forvaltningsloven § 13 til § 13 e. Samtykke fra den unge er derfor nødvendig for at tjenestene skal kunne utveksle informasjon i enkeltsaker.

Krav til skriftlighet

Etter forvaltningsloven § 11 d skal muntlige opplysninger av betydning for saken så vidt mulig nedtegnes eller protokolleres. Videre forutsetter §§ 17 og 18 indirekte skriftlighet ved at partene skal kunne gjøre seg kjent med sakens opplysninger og sakens dokumenter. Barneverntjenesten og Nav kontoret skal dokumentere sentrale og relevante opplysninger om ungdommen i den løpende tjenesteytingen. Det skal være synlig hva tjenestene har gjort for den enkelte og hvorfor det er gjort. Dokumentasjonsplikten er en naturlig følge av forsvarlighetskravet og plikten til internkontroll.

Krav til enkeltvedtak

Avgjørelsen som gjelder tiltak og tjenester etter barnevernloven skal regnes som enkeltvedtak etter forvaltningsloven, jf barnevernloven § 6-1 andre ledd. Alle tildelinger, avslag og endringer av sosiale tjenester og fastsetting, endringer og konsekvenser av vilkår regnes som enkeltvedtak, sosialtjenesteloven § 41 andre ledd.

I barnevernloven § 1-3 er det presisert at barneverntjenesten plikter å begrunne opphør av tiltak etter fylte 18 år, eller avslag på søknad om tiltak etter fylte 18 år ut ifra hensynet til barnets beste.

Styring og ledelse

Krav til ledelse, organisering og styring er viktige elementer i kommunens ansvar for å tilby og yte forsvarlige tjenester. Kommunens plikt til å føre internkontroll følger av barnevernloven § 2-1 andre ledd, med forskrift om internkontroll etter barnevernloven, og sosialtjenesteloven § 5, med forskrift om internkontroll i kommunalt Nav.

Internkontrollplikten innebærer at kommunen skal ha systematiske tiltak som sikrer at aktiviteter knyttet til å tilby og yte tiltak og tjenester til unge planlegges, organiseres, utføres og vedlikeholdes i samsvar med de lov- og forskriftskrav som regulerer aktivitetene. Styringssystemet skal tilpasses virksomhetens størrelse, egenart, aktiviteter og risikoforhold og ha det omfang som er nødvendig.

Det følger av barnevernloven § 2-1 syvende ledd og sosialtjenesteloven § 6 at kommunen skal sørge for at ansatte som yter tjenester etter loven har tilstrekkelig kompetanse til å utføre arbeidet på en forsvarlig måte. Kommunen har ansvaret for å gi nødvendig opplæring ved behov. Kontaktpersoner/veiledere som jobber med ungdom må ha kunnskap om de særlige utfordringene unge som har ettervern eller har hatt barnevernstiltak kan ha. De ansatte vil også ha behov for kunnskap om det øvrige hjelpeapparatet som det vil være naturlig å samarbeide med ved bistand og oppfølging av unge.

3. Beskrivelse av faktagrunnlaget

Her gjøres det rede for hvordan virksomhetens aktuelle tjenester fungerer, inkludert virksomhetens tiltak for å sørge for at kravene til kvalitet og sikkerhet for tjenestemottakerne blir overholdt.

Arendal kommune har 44.904 innbyggere. Kommunalsjef har det overordnede ansvar for alle enhetene som ligger under området Barn, unge og familier, herunder barneverntjenesten, og kommunalsjef for Helse og levekår har ansvaret for blant annet sosiale tjenester i Nav.

Barneverntjenesten er organisert som egen enhet med fung. barnevernleder, fagrådgiver og saksbehandlere fordelt i følgende avdelinger: Omsorg, Tiltak ung, Tiltak barn, Barnevernvakt og meldingslag, Undersøkelse. Hver avdeling har en avdelingsleder. Ettervern er spesielt aktuelt i avdeling Omsorg og avdeling Tiltak ung, siden det er her de eldste ungdommene hører til. Tilsynet fikk informasjon gjennom intervjuer om at de fleste ungdommene ønsket ettervern, og fikk det fra Arendal barneverntjeneste.

Nav Arendal er organisert med leder og følgende avdelinger: Administrasjon, Marked, Ungdom, Oppfølging, Sosial, Inkludering. Hver avdeling ledes av en avdelingsleder. Denne organiseringen er ny fra april 2019. I ungdomsavdelingen er det en veileder som er fast kontaktperson for barneverntjenesten i tillegg til avdelingsleder. Ungdomsavdelingen har ansvaret for oppfølgingsarbeidet, mens et eget team i sosialavdelingen fatter vedtak etter sosialtjenesteloven. Det er kjent hvem som godkjenner vedtak etter sosialtjenesteloven. Det er jevnlig fagmøter for å drøfte saker. Saksbehandlere i sosialavdelingen jobber tett sammen med veiledere i ungdomsavdelingen rundt de unge i målgruppa for vårt tilsyn.

Barneverntjenesten

De siste årene har det vært høy utskiftning av ansatte og leder, som igjen har ført til stort arbeidspress. Kommunen har for tiden en barnevernleder i en midlertidig stilling.

Tjenesten har utarbeidet egen rutine om oppfølging av ettervern. Den er kjent for saksbehandlere og følges. Rutinene er ikke datert, og dette er tjenesten klar over. De ser behovet for å få det ordnet, slik at det er klart for alle når rutinene gjelder fra. Alle saksbehandlere i barnverntjenesten har ansvar for å informere de aktuelle ungdommene om retten til ettervern og følge opp unge som eventuelt takker nei til ettervern.

Den enkelte saksbehandler har oversikt over sine ungdommer som mottar ettervern, og følger dem opp med møter/treffpunkter og telefonkontakt. Datasystem «Familia» har ingen registreringsmulighet når ungdom takker nei til ettervern og er avsluttet i barneverntjenesten. Dette er både ledere og ansatte i barneverntjenesten klar over, og ser behovet for å lage et system.

Ansatte har faglig formell kompetanse innen barnevern. Det er lagt til rette for tilgang til lovdata og andre digitale verktøy til hjelp i saksbehandlingen. Flere ansatte deltar i planlagte opplæringsmoduler for barneverntjenesten gjennom kompetanseutvikling for barnevernet i Agder (KUBA prosjektet). Barneverntjenesten er kjent med behov og utfordringer unge i overgangsfasen til voksenlivet kan ha, og de er opptatt av motivasjonsarbeid og god relasjon til de unge. Barneverntjenesten i Arendal har erfaring med at unge takker nei til ettervern.

Unge får informasjon om ettervern i god tid før de fyller 18 år. Det samme gjelder ungdommens foreldre/fosterforeldre. Tidspunktet for når barneverntjenesten informerer om ettervern vurderes konkret og individuelt utfra ungdommens situasjon og hjelpebehov. De utreder hjelpebehov og fanger opp om det er behov for sosiale tjenester fra Nav. Det innhentes skriftlig samtykke fra ungdommene der det er aktuelt. Ungdommer som ikke ønsker å gi samtykke til samarbeid får informasjon om hva det betyr i praksis, og dette noteres i datasystemet.

Ettervern drøftes i fagmøter. Informasjon ungdommen har fått og hvilke opplysninger som er innhentet, dokumenteres. Det fattes vedtak om ettervern, og vedtakene er begrunnet. Barneverntjenesten er selv klar over at de ikke alltid får fattet et slikt vedtak innen ungdommen fyller 18 år, men blir gjort på et senere tidspunkt. Tjenesten ser behovet for å justere egne rutiner for å sikre at dette blir gjort. Deretter utarbeides en tiltaksplan sammen med ungdommen. Det legges vekt på den unges mening og synspunkter. Vi måtte lete i datasystemet for å finne informasjon om ungdommens synspunkter. I den nye vedtaksmalen fra 2019 kommer ungdommens stemme tydelig frem. Planen evalueres jevnlig sammen med den unge og justeres ved behov. Barneverntjenesten hadde mottatt en klage som gjaldt ettervern.

Barneverntjenesten er med i møte med Nav om ungdommen ønsker det. Både barneverntjenesten og Nav samarbeider med de unge.

Barneverntjenesten har jevnlig fagmøter i avdelingene, og avdelingslederne rapporterer til fungerende barnevernleder. Mye av styringen/internkontrollen ivaretas i fagmøtene. Det er etablert møtestruktur på kommunenivå. Kommunalsjef har møter med enhetslederne hver 14.dag.

Det er oftest barneverntjenesten som tar første initiativ til kontakt med Nav. Det fremkom følgende under intervju med ansatte i de to tjenestene:

  • Barneverntjenesten sa at de har brukt mye tid på å ringe Nav kontaktsenter uten å komme frem til saksbehandler på det lokale Nav kontoret. Dette har blitt enklere etter at barneverntjenesten fikk direktetelefon til en kontaktperson og avdelingsleder på ungdomsavdelingen i Nav
  • Barneverntjenesten sa at de har flere erfaringer med ungdom som er frustrert over Nav som system. De sa at det virker som et «overveldende og vanskelig system» på noen unge
  • Barneverntjenesten sa at de har behov for mer kunnskap om hva sosiale tjenester i Nav kan tilby ungdommene, og ansatte på Nav sa at de har behov for mer kunnskap om hva ettervern fra barneverntjenesten kan inneholde
  • Barneverntjenesten og Nav snakket sammen om den unge når det var behov for det og ungdommen har gitt tillatelse til det

Sosiale tjenester

Ungdomsavdelingen har en ansatt som er kontaktperson for barneverntjenesten, i tillegg til avdelingsleder. Den ansatte jobber blant annet med unge med behov for sosiale tjenester, kartlegger, vurderer og følger opp unge. Det er jevnlig fagmøter i avdelingen for å drøfte saker.

Ansatte i sosialavdelingen har ansvar for å behandle søknader om sosiale tjenester og fatte vedtak. De har egne fagmøter i sin avdeling. Saksbehandlere i sosialavdelingen godkjenner vedtak for hverandre. Avdelingsleder er med på vedtaksmøter en dag i uka, gjennomgår alle klagesaker og sørger for at rutiner blir oppdatert og justert. Det er tett samarbeid mellom de to avdelingene rundt de unge i målgruppa for vårt tilsyn.

Ved Nav Arendal er det kjent hvem som har myndighet til å fatte vedtak om økonomisk stønad og sette vilkår, og hvem som har ansvar for å godkjenne vedtakene.

Samarbeid

Det er en rutine for samarbeid mellom barneverntjenesten og Nav, men denne avtalen inneholder ikke informasjon om hvem som har ansvar for hva eller koordinering. Ansatte i de to tjenestene har kjennskap til hverandre. Barneverntjenesten har fått oppgitt navn på en veileder i Nav som jobber i «Ungteam», i tillegg til avdelingsleder. De er kontaktpersoner for barneverntjenesten.

Ledelsen i de to tjenestene har tatt initiativ til informasjonsutveksling på tvers av tjenestene ved felles møter ca to ganger i halvåret. Det er et forum for å informere bredt om faglige tema. Slike informasjonsmøter ønsker kommunen å videreføre.

System for avvik og risikovurdering

Barnverntjenesten har en internkontroll hvor det også foreligger et avvikssystem, men det er lite praksis i barneverntjenesten for å melde faglige avvik i dette systemet. Tema som gjelder avvik tas opp muntlig på fagmøtene, og leder følger opp at det blir justering/forbedring. Informasjon om avvik til kommuneledelsen er i stor grad avhengig av møtene på ledernivå.

Nav har sitt eget avvikssystem, og Nav kontoret bruker ikke kommunens avvikssystem for å melde faglige avvik fra ønsket praksis. Avvik som gjelder sosiale tjenester må da formidles til kommuneledelsen på annen måte.

Ungdommens tilbakemeldinger

Vi snakket med fire ungdommer hver for seg i ca 30 minutter, i tillegg til en tekstmelding fra en femte ungdom formidlet via barneverntjenesten. Ungdommene kom med nyttige tilbakemeldinger til tema for tilsynet. Opplysningene ble brukt til å spisse spørsmål til ansatte og ledere. For barneverntjenesten gjaldt det for eksempel spørsmål om koordinering av tjenester når Nav er involvert, og for Nav kontoret om hvordan første møte med ungdom planlegges og om de har faste kontaktpersoner for ungdom. Ungdommen ga flere positive tilbakemeldinger til barneverntjenesten. De opplevde å bli sett, hørt og at barneverntjenesten var opptatt av å hjelpe dem. Fire av ungdommene hadde kontakt med Nav Arendal. De syntes Nav var et vanskelig system å forstå, og hadde negative opplevelser med å henvende seg til kontoret. En mente at Nav må «forbedres kraftig» i måten å møte unge på som ber om hjelp. Alle ga uttrykk for at det var vanskelig å komme i kontakt med Nav på telefon, og det tok for lang tid før Nav ringte tilbake. Ungdommen syntes også det tok for lang tid å få svar på søknader om økonomisk stønad, og en opplevde at det var mye «rot og uklarheter». De som opplevde at Nav og barneverntjenesten samarbeidet rundt den unge, sa at de fikk hjelp og at ansatte var hyggelige.

Gjennomgang av vedtak

Vi har gjennomgått 40 vedtak om ettervern fra barnverntjenesten. Barneverntjenesten fatter vedtak om ettervern, skriver tiltaksplan og journalnotat fra samtaler med ungdom som mottar ettervern. Ved gjennomgang av de 40 sakene fant vi 7 saker der vedtak om ettervern var fattet to til ni måneder etter at ungdommen fylte 18 år. Barneverntjenesten er selv klar over at dette skjer, og ser behovet for å justere egne rutiner på området.

Når det gjelder Nav har vi gjennomgått 14 vedtak om sosiale tjenester for unge i målgruppa. Nav fatter vedtak om tjenester/avslag på tjenester. I vedtakene står det beskrevet hva som er kartlagt. Videre skriver Nav journalnotat fra samtaler, møter og hvilke avtaler Nav og ungdommen er enig om.

4. Vurdering av faktagrunnlaget opp mot aktuelt lovgrunnlag

I dette kapittelet vurderer vi fakta i kapittel 3 opp mot lovbestemmelsene i kapittel 2.

Barneverntjenesten kartlegger den unges situasjon gjennom samtaler med ungdommen, foreldre/fosterforeldre, og det skrives ned i rapporter og journalnotat. Ungdommens synspunkter og meninger noteres ulike steder i datasystemet. Det tar tid å få oversikt, og her er det en fare for at ungdommens medvirkning blir utydelig. I ny vedtaksmal fra 2019 kommer ungdommens stemme tydelig frem.

Noen av ungdommene vi intervjuet forteller oss at de opplevde å bli sett og hørt av barneverntjenesten. Barneverntjenesten legger til rette gjennom rutine, drøfting i fagmøter og kontroll av at det gis informasjon om retten til ettervern. Ettervernstiltak som er innvilget er av ulik karakter og er individuelt begrunnet. Barneverntjenesten har imidlertid ikke et godt nok system for å ha oversikt/kontroll med de som har takket nei til ettervern, slik at de kan ta kontakt med dem innen et år om de angrer og ønsker ettervern likevel.

Ved gjennomgang av vedtak fant vi eksempler på at ettervernstiltak ikke ble formalisert med vedtak før etter noe tid. Dette kunne variere fra to til ni måneder.

Barneverntjenesten samarbeider med Nav når det er aktuelt, men koordinering av tjenestene er svakt forankret på systemnivå. Det mangler en planmessig koordinering av tjenestene rundt den unge. Hvem som gjør hva og når kan bli mer forpliktende og tydelig, slik at det er et system som sikrer tjenester rundt den unge.

Styringstiltakene beskrevet i kapittel tre gir slik vi vurderer det en styring av barneverntjenesten som fører til forsvarlige tjenester. Ledelsen av barneverntjenesten har kunnskap om ettervernet som ytes, og behovet for ettervern til barn og unge som mottar eller har mottatt barneverntjenester i Arendal.

Barneverntjenesten har jevnlige møter med kommunalsjef for Barn, unge og familier der ulike tema tas opp. Denne møtestrukturen utgjør deler av kommunens internkontroll på dette fagområdet, og sikrer at barneverntjenesten har gitt forsvarlige tjenester.

Nav kontoret legger til rette for forsvarlige sosiale tjenester til unge under 25 år ved at det er veiledere med relevant utdanning som kartlegger og følger opp, skriftlige rutiner, fagmøter og faglig veiledning fra avdelingsledere. Opplysninger om den unge finnes i flere dataprogrammer, og saksbehandler må hente informasjon fra flere steder for å få oversikt. Kommunen innvilger stønad etter en individuell vurdering, men ungdommens ønsker og synspunkter er lite synlig i vedtakene. Nav vurderer om det ikke skal stilles vilkår om aktivitetsplikt der det er tungtveiende grunner. Vi så eksempler på vedtak der det ikke var stilt vilkår om aktivitetsplikt med begrunnelse. De unge får samtaler med veileder utfra behov, og dersom de ønsker det er saksbehandler fra barneverntjenesten med. Avdelingsledere er i tett dialog og veiledning med ansatte. Unge får tjenesten opplysning, råd og veiledning.

Ungdommene vi intervjuet forteller oss at det er vanskelig å forstå hva Nav må ha av dokumentasjon. Videre at det er lang saksbehandlingstid og problemer med å komme i kontakt med Nav på telefon. Ungdommen peker på utfordringer i Nav slik de ser det. Tilsynet er enig med dem i at dette er en utfordring for Nav kontoret.

Samarbeid

Kommunen skal sikre at barneverntjenesten og sosiale tjenester i Nav samarbeider med hverandre, og eventuelt med andre kommuner i den grad det er nødvendig for å kunne gi unge et forsvarlig tjenestetilbud. Det er plan for samarbeid på systemnivå mellom barneverntjenesten og Nav om ettervern i kommunen. Videre skal kommunen sørge for at tiltak til unge blir koordinert i den grad det er behov for det. Rollen som gjelder koordinering av tjenester gitt fra både barneverntjenesten og Nav kan bli tydeligere. Det er uklart hvem i barneverntjenesten/Nav som skal koordinere i hver enkelt sak. Kommunen legger til rette for samarbeid, men koordineringen har et forbedringspotensial.

Under intervju kom det frem at både barneverntjenesten og sosialtjenesten har begrenset kunnskap om hverandres saksfelt. Ledelsen i de to tjenestene har tatt initiativ til felles møter for informasjonsutveksling om faglige tema. Det er satt av tidspunkt for slike møter fremover, og dette er et arbeid både ansatte og ledere ønsker å fortsette med. Fylkesmannen vil oppfordre kommunen til å få disse møtene mer formalisert / få det inn i et årshjul.

Opplysninger fra saksgjennomgang, samtaler med ansatte, ledere og ungdommer gir slik vi vurderer det ikke grunnlag for å konkludere med at barneverntjenesten og Nav kontoret ikke legger til rette for samarbeid med andre kommunale enheter i enkeltsaker. Både ansatte og ledere ser behovet for å fortsette med felles informasjonsmøter for utveksling av faglige tema.

Avvikssystem

Kommunens avvikssystem er lite brukt. Fylkesmannen vil oppfordre kommunen til å vurdere hva som trengs for å sikre at avvik blir fanget opp og meldt inn.

5. Fylkesmannens konklusjon

Her presenterer vi konklusjonen av vår undersøkelse, basert på vurderingene i kapittel 4.

Fylkesmannens konklusjon:

Barneverntjenesten mangler system for å fange opp ungdom som takker nei til ettervern, slik at de kan ta kontakt med dem innen et år i tilfelle de angrer og ønsker ettervern likevel. Og barneverntjenesten fatter ikke alltid vedtak om ettervern innen den unge fyller 18 år.

Dette er brudd på lov om barneverntjenester § § 1-3, 1-4, 1-6, jf forskrift om internkontroll for kommunens oppgaver etter lov om barneverntjenester.

6. Oppfølging av påpekte lovbrudd

I dette kapittelet redegjør vi om hva vi forventer virksomheten skal gjøre i prosessen med å rette påpekte lovbrudd, slik at kravene til kvalitet og sikkerheten for tjenestemottakerne blir ivaretatt.

Fylkesmannen ber Arendal kommune om å:

Legge fram en plan for hvordan lovbruddet vil bli rettet. Planen skal som minimum inneholde følgende fire elementer:

  • Tiltak som skal settes i verk for å rette lovbrudd
  • Hvordan ledelsen vil følge med på og kontrollere at tiltakene blir iverksatt
  • Hvordan ledelsen vil gjennomgå om tiltakene fører til forventet endring
  • Når kommunen vil forvente at lovbruddet skal være rettet og hvilke frister som blir satt for å sikre fremdrift

Vi ber kommunen om en plan innen 10.02.2020 for hvordan lovbruddet vil bli rettet.

Med hilsen

Anne-Sofie Syvertsen
fylkeslege

Birthe Guttormsen
seniorrådgiver

 

Dokumentet er elektronisk godkjent

Vedlegg: Gjennomføring av tilsynet

I dette vedlegget omtaler vi hvordan tilsynet ble gjennomført, og hvem som deltok.

Varsel om tilsynet ble sendt 21.06.2019.

Samtale med 4 ungdommer ble gjennomført på et møterom hos barneverntjenesten i Arendal 16.10.2019. I tillegg til det fikk vi videresendt innholdet i en tekstmelding fra en femte ungdom. Gjennomgang av elektroniske saksmapper på Nav Arendal 18.10.2019.

Tilsynsbesøket ble gjennomført ved barneverntjenesten i Arendal, Nav Arendal, rådhuset i Arendal, og innledet med et kort informasjonsmøte 30.10.2019. Oppsummerende møte med gjennomgang av funn ble avholdt 04.11.2019.

En del dokumenter fra barneverntjenesten var tilsendt og gjennomgått på forhånd, mens elektroniske saker på Nav ble gjennomgått på Nav Arendal 18.10.2019. Følgende dokumenter ble gjennomgått og vurdert som relevante for tilsynet:

Barneverntjenesten:

  • Organisasjonskart, oversikt over ansatt og organisering av ettervern
  • Internkontrolldokument barneverntjenesten i Arendal
  • Rutine for sikring av forsvarlige tjenester
  • Overføringsrutiner mellom avdelingene
  • Rutine for ettervern
  • Referat fra samarbeidsmøte med Nav
  • Rutine for samarbeid mellom barneverntjenesten og Nav
  • Kontaktpersoner for samarbeid mellom barneverntjenesten og Nav
  • Oversikt over ungdom på ettervern i perioden 2018-2019

Nav:

  • Organisasjonskart og forklaring til ny organisering fra 02.04.19
  • Oversikt over kompetansefora, dokument som viser hvordan teamene arbeider
  • Rutine for samarbeid mellom Nav og barneverntjenesten 2016, 2017 og 2019
  • Kontaktpersoner mellom Nav og barneverntjenesten 2019
  • Samarbeidsavtale mellom Nav Aust-Agder og Aust-Agder fylkeskommune
  • Rutine for samtaler (OT-team) med ungdom som har skolerett
  • Rutine for OT-team
  • Samtykkeerklæring
  • Arbeidsrettet oppfølging med fokus på brukermedvirkning
  • Rutine for nyregistrerte personer under 30 år
  • Oversikt over tiltak, rutiner og aktiviteter for oppfølging av ungdom
  • Retningslinjer for avvik: samarbeid mellom Nav og barnverntjenesten i Arendal kommune
  • Oversikt over unge i aldersgruppa 18-24 år som er overført fra barneverntjenesten i Arendal til Nav Arendal

Det ble valgt 40 journaler/saksmapper fra barneverntjenesten og 14 journaler/saksmapper fra Nav etter følgende kriterier:

  • Fra barneverntjenesten: barn/unge i målgruppa som mottar/nylig har mottatt barnevernstiltak fra kommunen (herunder ettervernstiltak og øvrige barnevernstiltak)
  • Fra Nav: vedtak/journaler fra unge i målgruppa som mottar sosiale tjenester og som kontoret eventuelt kjenner til har eller har hatt barnevernstiltak

I tabellen under gir vi en oversikt over hvem som ble intervjuet, og hvem som deltok på oppsummerende møte ved tilsynsbesøket.

Ikke publisert her

10 ansatte og ledere ble intervjuet i forbindelse med tilsynet.

Disse deltok fra tilsynsmyndigheten:

  • seniorrådgiver, Johan Inge Misund, Fylkesmannen i Agder, revisor
  • rådgiver, Siri Løvbukten, Fylkesmannen i Agder, revisor
  • seniorrådgiver, Birthe Guttormsen, Fylkesmannen i Agder, revisjonsleder

Alle tilsynsrapporter fra dette landsomfattende tilsynet

2019 Barneverntjenestens tilbud om ettervern og samhandling med sosiale tjenester i Nav

Søk