Helsetilsynet

Sammendrag

Denne rapporten beskriver avvik og merknad som ble påpekt innen de reviderte områdene. Systemrevisjonen omfattet følgende områder:

Kommunens beredskapsplanlegging, herunder om

  • planene for kriseledelse og forberedelser for krisehåndtering er tilfredsstillende
  • planene dekker de nødvendige områdene innen helsemessig og sosial beredskap
  • planene er samordnet
  • planene baserer seg på risiko- og sårbarhetsanalyser (ROS-analyser) i kommunen
  • planene dekker behovene som er avdekket i ROS-analyser
  • planene er implementert, kjent og øvet og om ansvarslinjer er klare
  • planene og ROS-analysene revideres og oppdateres i henhold til krav

Det ble påvist tre avvik og gitt fem merknader

Avvik 1:
Vennesla kommunes overordnede beredskapsplan er ikke politisk forankret. Kravet er at planen som dekker helsemessig og sosial beredskap skal være fastsatt av kommunestyret.

Avvik 2:
Det er ikke oppnevnt stedfortredere til medlemmene i kommunens kriseledelse.

Avvik 3:
Kommunens beredskapsplaner er ikke i tilstrekkelig grad samordnet.

Merknad 1:
unen bør etablere rutiner for å følge opp arbeidet med risikoreduserende tiltak iht. helhetlig ROS.

Merknad 2:
Kommunen bør analysere risiko knyttet til aktører på Støleheia som del av helhetlig ROS.

Merknad 3:
Kommunen bør utarbeide tiltakskort for langvarig utfall av strøm og ekom på overordnet nivå.

Merknad 4:
Ressursoversikten bør i større grad inkludere eksterne ressurser. Det synes ikke å være inngått avtaler med eksterne ressurseiere.

Merknad 5:
Kommunens system for opplæring, øvelser og evaluering bør forbedres og struktureres.

Dato: 17.01.2020

Yngve Årøy
revisjonsleder, kommunal beredskapsplikt

Styrk Fjærtoft Vik
revisjonsleder, helsemessig og sosial beredskap

 

1. Innledning

Rapporten er utarbeidet etter systemrevisjon med Vennesla kommune i perioden 09.09.2019 – 17.01.2020. Revisjonen inngår som en del av Fylkesmannens planlagte tilsynsvirksomhet i 2019.

Fylkesmannen er gitt myndighet til å føre tilsyn med kommunal beredskapsplikt etter sivilbeskyttelseslovens § 29, jf. forskrift om kommunal beredskapsplikt § 10.

Fylkesmannen er videre gitt myndighet til å føre tilsyn med kommunenes helsemessige og sosiale beredskapsplanlegging jf. lov om statlig tilsyn med helse- og omsorgstjenesten § 2 og sosialtjenesteloven § 4.

Formålet med systemrevisjonen er å vurdere om virksomheten ivaretar ulike krav i lovgivningen gjennom sin internkontroll. Revisjonen omfattet undersøkelse om:

  • hvilke tiltak virksomheten har for å avdekke, rette opp og forebygge overtredelse av lovgivningen innenfor de tema tilsynet omfatter
  • tiltakene følges opp i praksis og om nødvendig korrigeres
  • tiltakene er tilstrekkelige for å sikre at lovgivningen overholdes

En systemrevisjon gjennomføres ved granskning av dokumenter, ved intervjuer og andre undersøkelser.

Rapporten omhandler avvik og merknad som er avdekket under revisjonen og gir derfor ingen fullstendig tilstandsvurdering av virksomhetens arbeid innenfor de områder tilsynet omfattet.

  • Avvik er mangel på oppfyllelse av krav gitt i eller i medhold av lov eller forskrift
  • Merknad er forhold som ikke er i strid med krav fastsatt i eller i medhold av lov eller forskrift, men der tilsynsmyndigheten finner grunn til å påpeke mulighet for forbedring

2. Beskrivelse av virksomheten

Vennesla kommune er en innlandskommune med Vennesla som kommunesenter. Kommunen har store skog- og landbruksområder. Otra renner gjennom kommunen. Det bør drøyt 14700 innbyggere i Vennesla.

Vennesla grenser mot Kristiansand, Songdalen, Marnardal, Audnedal, Evje og Hornnes, Iveland og Birkenes kommuner. De er med i det regionale samarbeidet «Region Kristiansand» og er deleier i Kristiansandsregionen brann og redning sammen med fem andre kommuner.

Vennesla har tradisjonelt vært en industrikommune basert på tømmer og vannkraft fra Otra. I dag er næringsprofilen annerledes men næring og industri er fremdeles fremtredende satsningsområder i kommunen. Storulykkesbedriften Huntonit AS er lokalisert i kommunen. Kommunen har noe turistaktivitet knyttet til laksefiske, Setesdalsbanen og Tømmerrenna.

Viktige kommunikasjoner i Vennesla er riksvei 9 og Sørlandsbanen. Det er også et tett fylkesveinett mot de omliggende kommunene.

Vennesla er noe flomutsatt pga. Otra. Det har også vært flere tilfeller av ras i kommunen, spesielt i områder i nærheten av elva.

Kommunen er organisert i fem tjenesteområder under ledelse av hver sin kommunalsjef. Det er 27 resultatenheter som rapporterer til rådmannen gjennom kommunalsjefene.

Beredskapskoordinator er til daglig rådgiver i staben i seksjon for samfunnsutvikling. Kommunens kriseledelse ledes av rådmannen og består for øvrig av ordfører, kommunalsjefene for samfunnsutvikling, helse og omsorg og oppvekst, kommuneoverlegen, kommunikasjonsrådgiver, beredskapskoordinator og lensmann.

Kommunens helhetlige risiko- og sårbarhetsanalyse ble vedtatt i 2017. Overordnet beredskapsplan ble revidert i 2019. Denne er også plan for helsemessig og sosial beredskap.

Forrige tilsyn med kommunal beredskapsplikt Vennesla kommune ble gjennomført 27. mai 2014. Siste tilsyn med helsemessig og sosial beredskap i Vennesla kommune ble gjennomført  30 mars 2006.

3. Gjennomføring

Systemrevisjonen omfattet følgende aktiviteter:

Revisjonsvarsel ble utsendt 09.09.2019. Oversikt over dokumenter virksomheten har oversendt i forbindelse med tilsynet er gitt i kapittel 8 «Dokumentunderlag».

Åpningsmøte ble avholdt 04.11.2019.

Intervjuer
Ni personer ble intervjuet 04.11.2019.

Oppsummerende møte ble avholdt 11.11.2019.

Rapport ble utsendt 17.01.2020.

4. Hva tilsynet omfattet

Lov av 25. juni 2010 om kommunal beredskapsplikt, sivile beskyttelsestiltak og Sivilforsvaret (sivilbeskyttelsesloven) fastslår i § 14 at kommunen plikter å utarbeide en helhetlig ROS- analyse. I denne skal kommunen kartlegge hvilke uønskede hendelser som kan inntreffe i kommunen, sannsynligheten for at de inntreffer og hvordan de kan påvirke kommunen.

I følge § 15 skal kommunen utarbeide en beredskapsplan basert på den helhetlige ROS- analysen.

Forskrift av 22. august 2011 om kommunal beredskapsplikt gir nærmere bestemmelser om den helhetlige ROS-analysen og om beredskapsplanen.

§ 2 gir minimumsbestemmelser om ROS-analysens innhold, om involvering av andre relevante aktører og om detaljanalyser der det er relevant.

§ 3 gir bestemmelser om helhetlig og systematisk samfunnssikkerhets- og beredskapsarbeid på bakgrunn av helhetlig ROS-analyse, herunder at kommunen skal utarbeide langsiktige mål, strategier, prioriteringer og plan for oppfølging.

§ 4 gir detaljkrav til innholdet i kommunens overordnede beredskapsplan. Planen skal være basert på den helhetlige ROS-analysen, den skal samordne og integrere øvrige beredskapsplaner i kommunen og den skal være samordnet med andre relevante offentlige og private krise- og beredskapsplaner.

§6  gir bestemmelser om oppdatering og revisjon av helhetlig ROS-analyse og overordnet beredskapsplan.

§ 7 gir bestemmelser om at kommunen skal øve beredskapsplanen hvert annet år og at det skal være et system for opplæring som sikrer at alle som er tiltenkt en rolle i kommunens krisehåndtering har tilstrekkelige kvalifikasjoner.

§ 8 sier at kommunen skal evaluere krisehåndteringen etter øvelser og hendelser og implementere erfaringer i ROS-analysen og beredskapsplanene.

Det følger av § 9 at kommunen skal kunne dokumentere skriftlig at forskriftens krav er oppfylt.

Revisjonskriterier som følger av helse- og beredskapslovgivningen:

I følge lov 24.06.2011 nr. 30 om kommunale helse- og omsorgstjenester m.m. (helse- og omsorgstjenesteloven) § 5-2 og lov om helsemessig og sosial beredskap (helseberedskapsloven) § 2-2 plikter kommunen å utarbeide en plan for beredskapsarbeidet for helse- og sosialtjenestene. I følge lov om sosiale tjenester i arbeids- og velferdsforvaltningen § 16 plikter kommunen å utarbeide en beredskapsplan for kommunen i arbeids- og velferdsforvaltning i samsvar med lov om helsemessig og sosial beredskap.

Sosialberedskapsplanen skal samordnes med kommunens øvrige beredskapsplaner. De nærmere krav til innhold i planverket er gitt i forskrift 23.07.2001 om krav til beredskapsplanlegging og beredskapsarbeid mv. Det vises også til ”Rettleiar om helse- og sosialberedskap i kommunen» fra Helsedirektoratet (IS-1700/2009).

Plan for helsemessig og sosial beredskap skal samordnes med kommunens øvrige beredskapsplaner og med spesialisthelsetjenesten, og kommunestyret skal ifølge forskriftens § 2 fastsette planen og hyppighet for revisjon og oppdatering. Slik revisjon av ROS-analyser og planer bør finne sted minst hvert 4. år og behandles i kommunestyret like ofte.

Planene skal utarbeides ut fra en risiko- og sårbarhetsanalyse innen området, jf. forskriften § 3. Det er ikke krav om at selve analysen skal inngå i planen, men forutsetningene for analysen skal dokumenteres. Analysen bidrar både til kunnskapsgrunnlaget for forebyggende tiltak og som grunnlag for utarbeidelse av nødvendige forebyggende og skadebegrensende tiltak.

Planene må ifølge § 4 omfatte prosedyrer for ressursdisponering og omlegging av drift som sikrer nødvendig tjenesteytelse. Dette gjelder både personell og materiell. Her kreves det et minimum av dokumentasjon slik at for eksempel vikarer i ulike funksjoner lett kan finne frem.

Forskriften stiller i § 5 krav om operativ ledelse og informasjonsberedskap ved kriser og katastrofer. Det er nødvendig at man har sikret at beslutninger i en krisesituasjon kan treffes så raskt som mulig.

Planer for beredskap innen kommunen skal samordnes, jf. § 6.

Hvordan man skal samhandle med politi, lokal redningssentral, fylkesmann og andre samarbeidspartnere bør også fremgå av planen, også frivillige organisasjoner i den grad det er aktuelt.

Beredskapsforskriftens § 7 stiller også krav til at personell som er tiltenkt oppgaver i beredskapsplanen, er øvet og har nødvendig beskyttelsesutstyr og kompetanse.

Det er videre krav om sikkerhet for forsyning av viktig materiell og utstyr, jf. § 8, samt registrering av personell som kan beordres, jf. § 9.

Forskriften stiller i § 10 krav til kvalitetssikring av beredskapsforberedelsene og -arbeidet i kommunen.

Forskrift 28.10.2016 nr. 1250 om ledelse og kvalitet i helse- og omsorgstjenesten stiller krav til hvordan kommunen systematisk skal sikre og forbedre sine tjenester.

5. Funn

Avvik 1:

Vennesla kommunes overordnede beredskapsplan er ikke politisk forankret. Kravet er at planen som dekker helsemessig og sosial beredskap skal være fastsatt av kommunestyret.

Avvik fra følgende myndighetskrav:

  • Forskrift 23.7.2001 nr. 881 om krav til beredskapsplanlegging og beredskapsarbeid mv. etter lov om helsemessig og sosial beredskap § 2

Avviket bygger på følgende observasjoner:

  • Overordnet beredskapsplan har ikke vært politisk behandlet så langt. Når planverket er integrert så gjelder bestemmelsene i forskrift om helsemessig og sosial beredskap (HSB) også for overordnet beredskapsplan.

Avvik 2:

Det er ikke oppnevnt stedfortredere til medlemmene i kommunens kriseledelse.

Avvik fra følgende myndighetskrav:

  • Forskrift 23.7.2001 nr. 881 om krav til beredskapsplanlegging og beredskapsarbeid mv. etter lov om helsemessig og sosial beredskap (forskrift HSB) § 5
  • Lov 25.06.2010 nr. 45 om kommunal beredskapsplikt, sivile beskyttelsestiltak og Sivilforsvaret (Sivilbeskyttelsesloven) § 15
  • Forskrift 22.08.2011 nr. 894 om kommunal beredskapsplikt § 4, bokstav a

Avviket bygger på følgende observasjoner:

  • Det fremkommer ikke av overordnet beredskapsplan hvem som er stedfortredere for medlemmene i kommunens

Avvik 3:

Kommunens beredskapsplaner er ikke i tilstrekkelig grad samordnet.

Avvik fra følgende myndighetskrav:

  • Forskrift 23.7.2001 nr. 881 om krav til beredskapsplanlegging og beredskapsarbeid mv. etter lov om helsemessig og sosial beredskap (forskrift HSB) § 6
  • Lov 25.06.2010 nr. 45 om kommunal beredskapsplikt, sivile beskyttelsestiltak og Sivilforsvaret (Sivilbeskyttelsesloven) § 15
  • Forskrift 22.08.2011 nr. 894 om kommunal beredskapsplikt § 4, første ledd

Avviket bygger på følgende observasjoner:

  • Flere steder i planverket henvises det til informasjon som skal finnes andre steder i planverket uten av dette er
  • Dialogen med politiet om etablering og drift av evakuerte- og pårørendesenter har vært mangelfull.

Merknad 1:

Kommunen bør etablere rutiner for å følge opp arbeidet med risikoreduserende tiltak iht. helhetlig ROS. Det er utredet en rekke risikoreduserende tiltak i helhetlig ROS-analyse. Mht. senere revisjon av analysen bør kommunen ha en oppdatert status på tiltakene.

Merknad 2:

Kommunen bør analysere risiko knyttet til aktører på Støleheia som del av helhetlig ROS. Det er anlegg på Støleheia som kan være gjenstand for tilsiktede hendelser. Kommunen bør være bevisst på dette og i samråd med eierne og politiet finne ut hvordan kommunen kan bli påvirket av slike hendelser.

Merknad 3:

Kommunen bør utarbeide tiltakskort for langvarig utfall av strøm og ekom på overordnet nivå. Bortfall av dette kan bli kritisk både for kommunens drift og for Vennesla-samfunnet generelt.

Merknad 4:

Ressursoversikten bør i større grad inkludere eksterne ressurser. Det synes ikke å være inngått avtaler med eksterne ressurseiere. Ressursoversikten i operativ del til OBP fokuserer i all hovedsak på interne ressurser. Med utgangspunkt i den helhetlige ROS-analysen bør kommunen vurdere behovet for støtte fra eksterne ressurser og ta disse inn i oversikten.

Merknad 5:

Kommunens system for opplæring, øvelser og evaluering bør forbedres og struktureres. Systemet bør inneholde en oversikt over hvilken krisehåndteringskompetanse medlemmene i kriseorganisasjonen bør ha, hvordan denne kan tilegnes og hvem som har gjennomført kompetansehevingstiltak og når det er gjort.

6. Hovedinntrykk

Ivaretakelse av samfunnssikkerhet og beredskap i Vennesla kommune tilfredsstiller ikke alle krav i lov og forskrift.

Beredskapsbevisstheten i Vennesla kommune er høy. Hendelser har vært håndtert på en god måte og med tett involvering fra kommuneledelsen. Overordnet beredskapsplan er todelt, med en generell del og en operativ del. Den generelle delen fungerer som et internkontrolldokument ved at den inneholder et årshjul og gir retningslinjer for hvordan bestemmelsene i forskrift om kommunal beredskapsplikt (FKB) skal etterleves. Kommunen har hatt beredskapsråd i mange år og det er årlige møter. Tilsynet anbefaler at kommunen, i lys av sin pådriverrolle, vurderer å utvide rådet med representant fra storulykkesbedrift og kraftforsyning. Beredskapsrådet bør gjøres kjent med eventuelle utfordringer knyttet til virksomhetene på Støleheia.

Kommuneplanene i Vennesla er vedtatt i løpet av de siste to årene. Samfunnsdelen fokuserer på levekår og utvikling. Den inneholder mål og strategier for beredskapsarbeidet som understøtter de to fokusområdene. Strategiene har vært fulgt opp. I den helhetlige ROS- analysen er det listet en rekke gode risikoreduserende tiltak. Noen av disse gjennomføres som del av den daglige driften. Utover det er det ingen prioritering, budsjettering og ansvarsfastsetting av tiltakene. Tilsynet anbefaler at kommunen etablerer et system for å holde oversikt over status for arbeidet med tiltakene og at status følges opp overfor de ansvarlige.

Kommunens helhetlige ROS-analyse er fra 2017 og er vedtatt av kommunestyret. Det var bred involvering internt i utarbeidelsen av analysen. Av eksterne aktører var lensmann, Agder Energi og brann og redning involvert. Tilsynet mener at hendelser knyttet til Statnetts og Bulks anlegg på Støleheia burde vært vurdert. Begge anlegg kan være mål for tilsiktede hendelser og en analyse av slike bør skje i samråd med aktørene og med politiet.

Overordnet beredskapsplan er som nevnt todelt. Det er en god ide med en egen operativ del med varslingslister, ressursoversikt og tiltakskort. Kommunen har valgt å integrere plan for helsemessig og sosial beredskap i overordnet beredskapsplan. Dette er en fordel mht. samordning av planverket.

Ved å integrere de to planene underlegges overordnet beredskapsplan bestemmelsene i forskrift om beredskapsplanlegging etter lov om helsemessig og sosial beredskap. Denne forskriften slår fast at plan for helsemessig og sosial beredskap skal være fastsatt i kommunestyret. Tilsynet finner at dette ikke er gjort.

Når det gjelder samordning av planverk finner tilsynet at det er mangler. Eksempler på dette:

  • I generell del pkt. 2.1.1 henvises det til egen liste over stedfortredere. Denne listen gjenfinnes ikke i operativ del eller andre steder i planverket.
  • I generell del pkt. 2.1.5 og tiltakskort 6 henvises til en liste over ansatte fra stab som skal bidra i EPS. Denne gjenfinnes ikke i operativ del.
  • I tiltakskort EPS henvises til liste over privateide lokaler. Denne gjenfinnes ikke i ressursoversikten.
  • I generell del pkt. 2.1.6 henvises til tiltakskort for drift av servicetorg. Dette gjenfinnes ikke i operativ del.
  • Det fremkommer i intervjuene at dialogen med politiet ang. etablering og drift av evakuerte- og pårørendesenter har vært mangelfull.

Kommunen må gå gjennom planverket og forsikre seg om at alle henvisninger er reelle og at bestemmelser som medfører avhengighet av andre aktører er reflektert i disse aktørenes planverk og motsatt.

Kommunen har ikke oppnevnt stedfortredere for medlemmene i kriseledelsen. Dette medfører at det er potensial for usikkerhet rundt organisering av kommunens krisehåndtering i tilfeller der en eller flere av de faste medlemmene i kriseledelsen er fraværende. I forhold til krisekommunikasjon vil stedfortreder være situasjonsavhengig. Tilsynet anbefaler at det oppnevnes en fast stedfortreder for krisekommunikasjonsleder, ikke minst mht. opplæring og øving av vedkommende.

Tilsynet finner ikke tiltakskort for langvarig bortfall av kraft og ekom. Bortfall av dette kan bli kritisk både for kommunens drift og for Vennesla-samfunnet generelt, og tiltakskort bør utarbeides.

Kommunen jobber aktivt med å utvikle planverket for EPS, bl. a. mht. å kartlegge alternative steder der det kan etableres slik at man ikke er bundet opp i ett sted. Det er planer om å involvere politiet i dette. Tilsynet finner imidlertid ikke plan eller tiltakskort for evakuering, dvs. flytting av personer fra et område over lengre tid. Evakuering medfører andre utfordringer enn de som løses gjennom et EPS, f. eks. i forhold til forlegning av personene. Ressursoversikten i operativ del til OBP fokuserer i all hovedsak på interne ressurser. Med utgangspunkt i den helhetlige ROS-analysen bør kommunen vurdere behovet for støtte fra eksterne ressurser og ta disse inn i oversikten. Et eksempel er transportressurser til bruk ved evakuering. Kommunen bør inngå avtaler om støtte med eksterne ressurseiere.

Kommunen har en plan for krisekommunikasjon som inneholder mange gode momenter. Tilsynet anbefaler at kommunen etablerer rutiner for informasjon av fremmedspråklige og at det utarbeides maler for pressemelding og for befolkningsvarsling med SMS.

Vennesla kommune har en smittevernplan som er revidert høsten 2019. Den er noe redusert i forhold til tidligere versjon og henviser i stor grad til Folkehelseinstituttets nettsider.

Tuberkulosekontrollprogrammet og pandemiplan er utformet som vedlegg til smittevernplanen.

Helhetlig ROS-analyse og OBP er oppdatert iht. bestemmelsene i FKB § 6. Tilsynet ønsker imidlertid å kommentere pkt. 4.1 i OBP, der det står at helhetlig ROS-analyse skal vurderes oppdatert hvert fjerde år. Det riktige er at analysen skal revideres hvert fjerde år.

Vennesla kommune øver jevnlig og oftere enn det som står i FKB § 7. Tilsynet anbefaler at kommunen utarbeider en plan for øvelser som sikrer variasjon i scenario, øvingsform og deltakelse. Planen bør være flerårig og sikre progresjon.

Venneslaheimen gjennomfører nyansattopplæring over tre dager der bl.a. brannrutiner inngår. Det er månedlige, uanmeldte brannøvelser. På overordnet nivå er bestemmelser om opplæring nedfelt i OBP pkt. 4.3. Tilsynet anbefaler at disse bestemmelsene presiseres ytterligere ved at

  • det defineres hvilken krisehåndteringskompetanse medlemmene i kriseorganisasjonen må ha,
  • hvordan denne kompetansen kan tilegnes og
  • hvem som har gjennomført kompetansehevingstiltak og når dette er gjort.

Kommunen har gode rutiner for å sikre at øvelser og hendelser evalueres. Evalueringsrapportene varierer i omfang og struktur og tilsynet anbefaler at det utarbeides en mal for evalueringsrapporter. I den sammenhengen henvises det til DSBs veileder for evaluering av øvelser. (Veileder for evaluering av hendelser er under utarbeidelse.)

Når det gjelder legemidler har sykehjemmene beredskap for egne pasienter i form av lokale lagre som skal kunne vare i to uker. Legevakten i Vennesla har legemiddellagre som skal gi nødvendige legemidler fram til neste virkedag. Kommunens avtale med Mediport skal ifølge intervjuer sikre leveranser av legemidler for 14 dager. Det viser seg ved nærmere gjennomgang at det ikke foreligger slike forpliktelser i avtalen.

Vennesla kommune har ca. 200 digitale trygghetsalarmer hos hjemmeboende. I tillegg har kommunen tatt i bruk medisindispensere, GPS og telemedisinsk avstandsoppfølging (TELMA). Det er gjennomført ROS-analyse for trygghetsalarmer og tiltakskort ved utfall av disse. Tilsynet anbefaler at velferdsteknologi omtales som eget risikoområde ved neste revisjon av helhetlig ROS. Dette fordi velferdsteknologi dreier seg om liv og helse for en stadig økende sårbar gruppe samtidig som teknologi er basert på en til dels sårbar ekom- infrastruktur.

7. Regelverk

  • Lov 25.06.2010 nr. 45 om kommunal beredskapsplikt, sivile beskyttelsestiltak og Sivilforsvaret (sivilbeskyttelsesloven)
  • Forskrift 22.08.2011 om kommunal beredskapsplikt
  • Lov 30.03.1984 nr. 15 om statlig tilsyn med helse- og omsorgstjenesten mm
  • Lov 24.06.2011 nr. 30 om kommunale helse- og omsorgstjenester m.m. (helse- og omsorgstjenesteloven)
  • Lov 23.6.2000 nr. 56 om helsemessig og sosial beredskap (helseberedskapsloven)
  • Lov 18.12.2009 nr. 131 om sosiale tjenester i arbeids- og velferdsforvaltningen
  • Forskrift 23.7.2001 nr. 881 om krav til beredskapsplanlegging og beredskapsarbeid mv etter lov om helsemessig og sosial beredskap
  • Lov 5.8.1994 om vern mot smittsomme sykdommer
  • Forskrift 17.6.2005 nr. 610 om smittevern i helsetjenesten
  • Forskrift 13.2.2009 nr. 205 om tuberkulosekontroll
  • Forskrift 28.10.2016 nr. 1250 om ledelse og kvalitet i helse- og omsorgstjenesten

8. Dokumentunderlag

Virksomhetens egen dokumentasjon knyttet til den daglige drift og andre forhold av betydning som ble oversendt under forberedelsen av revisjonen:

  • Kommuneplanens samfunnsdel 2018
  • Kommuneplanens arealdel 2019 med planbeskrivelse, kart, bestemmelser og konsekvensutredning
  • Helhetlig ROS-analyse fra 2017 med vedlegg analyserte hendelser
  • Overordnet beredskapsplan generell og operativ del (herunder plan for helsemessig og sosial beredskap) 2019
  • Plan for krisekommunikasjon 2019
  • Smittevernplan 2019
  • Infeksjonskontrollprogram SSHF 2016
  • Beredskapsplan NAV Vennesla 2017
  • ROS-analyse trygghetsalarmer 2012
  • Tiltakskort trygghetsalarmer 2019
  • Prosedyre Evondos multidosedispenser 2016
  • Evalueringsrapport etter ekstremværet Nina 2015
  • Evalueringsrapport fra øvelse trussel Helsehuset 2015
  • Evalueringsrapport øvelse ekstremvær 2016
  • Evalueringsrapport flom og ekstrem nedbør 2017
  • Evalueringsrapport store snømengder 2018
  • Evalueringsrapport øvelse etablering av kriseorganisasjonen 2019
  • Evalueringsrapport drukningsulykke 2019
  • Rapporter fra tilsyn med vannforsyningssystemet 2015 og 2018
  • Vedtak om gjennomføring av tiltaks- og fremdriftsplan Sentralanlegget 2019
  • Rapporter fra branntilsyn Venneslaheimen 2015, 2016, 2018 og 2019
  • Dokumentasjon uanmeldt brannøvelse Venneslaheimen 2017 Under tilsynet ble kvalitetssikringssystemet «Compilo»

Annen dokumentasjon som Fylkesmannen har innhentet selv eller hadde tilgang til fra tidligere:

  • Kommunebeskrivelse Vennesla kommune fra Wikipedia
  • Fylkesmannens kommunebilde Vennesla 2019
  • Rapport fra tilsyn med kommunal beredskapsplikt 2014

Korrespondanse mellom virksomheten og Fylkesmannen:

  • Varsel om tilsyn, datert 09.09.2019
  • E-poster fra Vennesla kommune med oversendelse av dokumentasjon, datert 11.10.2019 og 31.10.2019
  • Program og administrative bestemmelser for tilsynet, datert 15.10.2019 og 17.10.2019 (oppdatert program)

9. Deltakere ved tilsynet

I tabellen under er det gitt en oversikt over deltakerne på åpningsmøte og sluttmøte, og over hvilke personer som ble intervjuet.

Ikke publisert her

Fra tilsynsmyndighetene deltok:

  • Styrk Fjærtoft Vik, Fylkesmannen i Agder, revisjonsleder, helsemessig og sosial beredskap
  • Synnøve Spinnangr, Fylkesmannen i Agder, revisor
  • Yngve Årøy, Fylkesmannen i Agder, revisjonsleder, kommunal beredskapsplikt
  • Jan Gunnar Bjørtvedt, Fylkesmannen i Agder, revisor
  • Richard Utne, Fylkesmannen i Agder, observatør