Hopp til hovedinnhold

1. Tilsynets tema og omfang

  1. Pasienters motstand mot helsehjelpen blir fanget opp
  2. Motstand fra pasienter blir fulgt opp med tillitsskapende tiltak
  3. Pasienters samtykkekompetanse blir vurdert og den som er ansvarlig for helsehjelpen vurderer om helsehjelpen skal gjennomføres med tvang
  4. Tvungen helsehjelp blir fortløpende evaluert i gjennomføringsperioden

2. Aktuelt lovgrunnlag for tilsynet

Statsforvalteren er gitt myndighet til å føre tilsyn etter helse- og omsorgstjenesteloven § 12-3 og helsetilsynsloven § 4 andre ledd.

Et tilsyn er en kontroll av om virksomheten drives i samsvar med lov- og forskriftsbestemmelsene. Nedenfor er det gitt en oversikt over kravene som er lagt til grunn for tilsynet som Statsforvalterne skal undersøke.

Pasient- og brukerrettighetsloven (pbrl.)
Helse- og omsorgstjenesteloven (hol.)
Helsepersonelloven (hpl.)
Forvaltningsloven (fvl.)
Forskrift om ledelse og kvalitetsforbedring i helse- og omsorgstjenesten
Forskrift om pasientjournal

Kommunens plikt til systematisk ledelse og kvalitetsforbedring

Kommunen har en generell plikt til å planlegge, gjennomføre, evaluere og korrigere virksomheten slik at tjenestens omfang og innhold er i samsvar med lov og forskrift, jf. hol. § 3-1 tredje ledd. Disse styringskravene må ses i sammenheng med internkontrollplikten etter helsetilsynsloven § 5. De må videre ses i sammenheng med ansvaret for å tilby og yte forsvarlige helse- og omsorgtjenester og med plikten til å arbeide systematisk for kvalitetsforbedring og pasient- og brukersikkerhet, jf. hol. §§ 4-1 og 4-2.

Innholdet i styringskravene er nærmere regulert i forskrift om ledelse og kvalitetsforbedring i helse- og omsorgstjenesten. Internkontroll omtales i forskriften som styringssystem. Styringssystemet er summen av de aktiviteter, systemer og prosesser som kommunen tar i bruk for å planlegge, gjennomføre, evaluere og korrigere tjenestene, jf. forskriftens §§ 6-9. Styringssystemet skal være tilpasset kommunens størrelse, egenart, aktiviteter og risikoforhold, og ha det omfang som er nødvendig, jf. forskriftens § 5. Tilsvarende gjelder for hvorvidt kommunen skal dokumentere styringsaktivitetene.

I dette tilsynet har vi hatt fokus på følgende styringskrav:

Kommunen har oversikt over områder innenfor tvungen helsehjelp hvor det er risiko for svikt eller mangel på etterlevelse av myndighetskrav, jf. § 6d

Det inngår i plikten til å planlegge å ha oversikt over områder hvor det er risiko for svikt.

Tvungen helsehjelp er et risikoområde som krever skjerpet bevissthet om risikostyring og risikohåndtering. For at kommunen skal ha grunnlag for å velge styringstiltak som reduserer risiko, må kommunen ha oversikt over hvor det er risiko og sårbarhet i egen virksomhet.

Kommunen har klar fordeling av ansvar, oppgaver og myndighet jf. §§ 6a og 7a

Kommunen skal ha en klar organisering av helsetjenestene og organiseringen skal være kjent for de ansatte. Uklar organisering og fordeling av ansvar og oppgaver mellom ulike tjenester og mellom helsepersonell er en hyppig årsak til svikt i tjenestene. På området tvungen helsehjelp er det ofte flere helsepersonell som yter helsehjelp til samme pasient, men med ulik kompetanse. Det er da helt vesentlig å ha en klar fordeling av ansvar, oppgaver og myndighet for å redusere svikt.

Kommunen sikrer at helsepersonell har tilstrekkelig kunnskap og kompetanse til å utføre sine oppgaver, jf. §§ 6f og 7b

For å kunne organisere helsetjenesten og fordele ansvar og oppgaver, trenger kommunen kunnskap om hvilken kompetanse helsetjenesten har behov for og hvilken kompetanse de ansatte har. Kommunen har et ansvar for at helsepersonell har nødvendighet kunnskap og kompetanse om tvungen somatisk helsehjelp for å kunne etterleve kravene i pbrl. kapittel 4 A og for å kunne utføre jobben sin på en faglig forsvarlig og god måte. Tiltak for å sikre kompetanse skal være tilpasset den enkeltes ansvar og oppgaver.

Kommunen legger til rette for omforent praksis, samarbeid og informasjonsutveksling, jf. §§ 6c og 6d

Tvungen helsehjelp er et område hvor det er behov for samarbeid, rutiner og informasjonsutveksling for å sikre forsvarlig og omforent praksis. Samarbeid og informasjonsutveksling mellom helsepersonell som yter helsehjelp til pasienten, og samarbeid mellom disse og den som er ansvarlig for helsehjelpen, er videre en forutsetning for å sikre forutsigbarhet og kontinuitet i hjelpetilbudet til pasienten. Samarbeid og informasjonsutveksling er videre nødvendig for at helsepersonell har tilstrekkelig med informasjon til å gjøre forsvarlige helsefaglige vurderinger.

Kommunen skal ha vurdert hvilke faglige og administrative rutiner, instrukser og avtaler som er nødvendige for å sikre omforent praksis, samarbeid og informasjonsveksling på området tvungen helsehjelp. I dette inngår at kommunen har rutiner for dokumentasjon i pasientenes journal, slik at opplysninger som er av betydning for helsehjelpen er tilgjengelig for de som har tjenstlig behov for det og at opplysningene enkelt kan finnes.

Følge med på at iverksatte tiltak følges i praksis, har effekt og eventuelt korrigeres, jf. §§ 6g, 7e og §§ 8 og 9

Kommunen har ansvar for at iverksatte aktiviteter gjennomføres som planlagt og for å følge med på om de er hensiktsmessige og fungerer etter sin hensikt. Kommunens kontroll kan for eksempel skje gjennom intern rapportering, ved å ha oversikt over meldinger om svikt og mulige forbedringsområder fra ansatte, oversikt over klager fra pasienter og pårørende og ved å bruke resultat fra pasientundersøkelser og egne revisjoner.

Kommunen skal ha utpekt hvem som skal være overordnet faglig ansvarlig for tvungen helsehjelp. Den/de som er utpekt til å ha denne funksjonen, skal motta kopi av vedtak om tvungen helsehjelp som er fattet i kommunen, og får gjennom vedtakene viktig informasjon om kommunes praktisering av tvungen helsehjelp. Det forventes at kommunen benytter denne informasjonen i sin kontroll av praksis.

Dersom kommunen gjennom sin kontroll avdekker mangler, skal kommunen iverksette nødvendige forbedringstiltak.

Kravene som stilles til helse- og omsorgstjenesten

I lovgivningen er det stilt en rekke krav til kommunens helse- og omsorgstjeneste. Kommunen skal gjennom sin styring og ledelse sikre at disse kravene blir oppfylt. Nedenfor er en oversikt over de kravene som er undersøkt:

Nødvendige og forsvarlige helse- og omsorgstjenester

Pasienter har rett til nødvendige helse- og omsorgstjenester fra kommunen, jf. pbrl. § 2-1a andre ledd, og § 2-1 e. Kommunen har en tilsvarende plikt til å gi slik hjelp etter hol. § 3-1, og aktuelt for dette tilsynet er helsehjelp i hjemmet og opphold på sykehjem, jf. hol. §§ 3-1 og 3- 2 nr. 6 bokstav c og § 3-2a.

Helsehjelpen som ytes skal være forsvarlig, jf. hol. § 4-1. Kravet om forsvarlighet er en rettslig standard. Dette innebærer at innholdet i kravet bestemmes av hva som til enhver tid er anerkjent fagkunnskap, faglige retningslinjer og allmenngyldige samfunnsetiske normer.

Forsvarlighetskravet setter ikke bare krav til den faglige kvaliteten, men også til at tjenestene ytes i tide og har et tilstrekkelig omfang.

Det følger av hol. § 4-1 at kravet om forsvarlighet også omfatter at tjenestetilbudet skal være verdig, helhetlig og koordinert. Dette må ses i sammenheng med kommunens plikt etter hol. § 3-4 første ledd til å legge til rette for samarbeid og samhandling mellom ulike deltjenester innad i kommunen og med andre tjenesteytere. Fastlegene vil ofte være ansvarlig for, eller involvert i, prosesser om tvungen helsehjelp. I forskrift om fastlegeordningen i kommunene § 8 er det presisert at kommunens samarbeidsplikt i hol. § 3-4 også omfatter å legge til rette for samarbeid med fastlegen, og et slikt samarbeid må nødvendigvis omfatte situasjoner der fastlegen er ansvarlig for helsehjelp som kommunens helse- og omsorgstjeneste skal gjennomføre.

Forutsetninger og krav i pasient- og brukerrettighetsloven kapittel 4 A

For at pasient- og brukerrettighetsloven kapittel 4 A skal komme til anvendelse er det enkelte forutsetninger som må være oppfylt. Helsehjelpen må være somatisk, pasienten må være over 16 år, mangle samtykkekompetanse og motsette seg helsehjelpen. Der forutsetningene er oppfylt, er det en rekke vilkår som må være oppfylt før helsehjelpen kan gjennomføres med tvang, og det er stilt særskilte krav til saksbehandlingen.

Samtykkevurderinger

Hovedregelen er at pasienten skal samtykke til helsehjelpen, jf. pbrl. § 4-1. Der det er usikkert om pasienten forstår konsekvensene av å nekte helsehjelpen, skal den som har det faglige ansvaret for helsehjelpen vurdere om pasienten mangler samtykkekompetanse etter pbrl. § 4- 3. Dette vil ofte være den samme som skal gjøre de helsefaglige vurderingene etter pbrl. kapittel 4 A. Fordi avgjørelser om manglende samtykkekompetanse er en premiss for å benytte tvungen helsehjelp, er det helt vesentlig at pasientens samtykkekompetanse vurderes på en forsvarlig måte.

Motstand mot helsehjelp

Pasienter kan vise motstand mot helsehjelp på ulike måter. Helsehjelp som gjennomføres selv om pasienten motsetter seg den, er å anse som tvungen helsehjelp. Dersom pasienten mangler samtykkekompetanse, men ikke motsetter seg helsehjelpen, gir pbrl. § 4-6 helsepersonell hjemmel til å ta avgjørelser om helsehjelpen.

Tillitsskapende tiltak

Tillitsskapende tiltak er tiltak som blir satt i verk for å få pasienten til frivillig å ta imot helsehjelpen. Det er et vilkår om at tillitsskapende tiltak er forsøkt før helsehjelpen gjennomføres med tvang, med mindre det er åpenbart formålsløst å prøve slike tiltak, jf. pbrl. § 4A-3 første ledd.

Helsefaglige vurderinger

Ansvarlig for helsehjelpen skal gjøre helsefaglige vurderinger av om vilkårene i § 4A-3 andre og tredje ledd er oppfylt. Disse vurderingene omfatter om helsehjelpen er nødvendig, noe som innebærer at det omhandler helsehjelp som pasienten har rett på helsehjelpen etter pbrl. § 2-1 a andre ledd og om unnlatelse av å gi helsehjelpen kan føre til vesentlig helseskade. Videre skal vurderingene omfatte om det planlagte tvangstiltaket står i forhold til behovet for helsehjelpen og at tvungen helsehjelp etter en helhetlig vurdering fremstår som den klart beste løsningen for pasienten.

Dersom tiltaket er å anse som et alvorlig inngrep for pasienten, som for eksempel tiltak som innebærer inngrep i kroppen, bruk av reseptbelagte legemidler, tvungen innleggelse og tilbakehold på sykehjem, skal ansvarlig for helsehjelpen samrå seg med annet kvalifisert personell, jf. § 4A-5 andre ledd. Så langt det er mulig skal helsepersonell innhente informasjon fra pasientens nærmeste pårørende om hva pasienten ville ha ønsket, før avgjørelsen om tvungen helsehjelp blir tatt, jf. § 4A-5 fjerde ledd.

Evaluering av tvungen helsehjelp

Tvungen helsehjelp skal etter § 4A-4 fjerde ledd evalueres fortløpende og avbrytes straks vilkårene ikke lenger er oppfylt. Det skal i evalueringen legges vekt på om helsehjelpen viser seg å ha ønsket virkning, eller ha uforutsette negative virkninger.

Dokumentasjon

Helsepersonell skal føre journal i henhold til de krav som stilles til journalens innhold, jf. hpl. § 39.

Formålet med kravet om å føre pasientjournal er blant annet å sikre forsvarlig oppfølging av pasienten og ivareta pasientsikkerheten. Opplysninger knyttet til temaene i dette tilsynet er å anse som relevante og nødvendige opplysninger om pasienten og helsehjelpen. Slike opplysninger skal etter hpl. § 40 og pasientjournalforskriften §§ 4–8 dokumenteres i pasientens journal.

3. Beskrivelse av faktagrunnlaget

3.1  Beskrivelse og vurdering av faktagrunnlaget ved Hornnesheimen

Evje og Hornnes kommune ligger sør i Setesdal og er i fylkeskommunalt planverk definert som regionsenter for Setesdal. Kommunesenteret Evje er også et handelssenter i Indre Agder.

Størstedelen av sysselsettingen i kommunen er innenfor offentlig tjenesteyting, varehandel og landbruk. Per 1.1.2020 var innbyggertallet i kommunen på 3 638.

Det er to sykehjem i kommunen, Evjeheimen og Hornnesheimen. Evjeheimen har 24 plasser, mens Hornnesheimen har plass til åtte beboere og presenteres som en institusjon for personer med demens. Da målgruppen for tilsynet var personer med manglende samtykkekompetanse med behov for somatisk helsehjelp og som motsetter seg helsehjelpen, valgte Statsforvalteren å gjennomføre tilsynet ved Hornnesheimen.

Hornnesheimen ledes av konstituert avdelingsleder som er til stede én dag per uke. Hun har da mest administrativt arbeid, men opplyser at hun også er noe ute i avdelingen. Det er i tillegg en sykepleier som arbeider 42 % stilling på Hornnesheimen, noe som gjør at denne er til stede i snitt to dager per uke. Øvrige ansatte er helsefagarbeidere/hjelpepleiere og assistenter.

I forkant av tilsynet fikk Statsforvalteren oversendt styrende dokumenter for virksomheten samt journaler for de siste åtte pasientene som var innlagt ved Hornnesheimen. Journalene på til sammen noe over 1000 sider, inneholdt dokumentasjon fra 01.01.2020 og fram til utskriftsdato i kommunen, ca. ultimo februar 2021. Det ble deretter utarbeidet en matrise for disse åtte pasientene som ga en systematisk og konkret oversikt over journalopplysningen vurdert opp mot temaene for tilsynet.

Statsforvalteren har mottatt fire vedtak etter pasient- og brukerrettighetsloven kapittel 4A fra Evje og Hornnes kommune de siste tre årene og tre av disse vedtakene gjelder pasienter ved Hornnesheimen. Alle de tre vedtakene ved Hornnesheimen er fattet i 2020.

Oversikt over tilsendt dokumentasjon finnes bakerst i tilsynsrapporten.

3.2  Pasienters motstand mot helsehjelp blir fanget opp

Kartlegging av motstand identifiseres godt og dokumenteres i journal og dette bekreftes i intervjuene. Motstanden fanges opp gjennom at mange ansatte har godt kjennskap til pasientene og gjennom god informasjon fra de pårørende. Motstand identifiseres ofte i stellesituasjonen og gjennom intervjuer får vi bekreftet at personalet dokumenterer motstand hos pasienten i Profil og bringer disse erfaringer til avdelingsleder. Det blir da gjort en vurdering av hvilke tillitsskapende tiltak kan forsøkes, før avdelingsleder eventuelt må fatte vedtak etter pasient og brukerrettighetsloven kapittel 4A. Det blir opplyst at retningslinjer for hvordan slike vedtak fattes, ligger i kvalitetssystemet Compilo.

Statsforvalteren vurderer at helsepersonell fanger opp motstand mot helsehjelp daglig og at dette utgjør en vesentlig faktor i arbeidsdagen. En del av helsepersonellet har mange års erfaring og vet hva de skal se etter når motstand skal kartlegges.

3.3  Motstand fra pasienter blir fulgt opp med tillitsskapende tiltak

Både ved gjennomgang av pasientjournaler og ved intervjuer finner vi at personalet benytter ulike tillitsskapende tiltak. Det legges vekt på å skape en trygghet rundt pasienten og å informere godt i forkant av stell. Det er et godt samarbeide med pårørende slik at personalet har hatt anledning til å bli kjent med pasienten som flytter inn på sykehjemmet. I noen tilfeller venter personalet med å gjennomføre helsehjelp når motstand identifiseres for deretter å forsøke igjen og kanskje med et annet personale. I ett tilfelle byttet et personale uniform og på den måten fikk helsearbeideren gitt den nødvendige helsehjelpen uten motstand fra pasienten. I andre tilfeller har personalet latt det gå mange dager når en pasient har vist motstand mot å dusje for å opparbeide tillit og unngå motstand.

Da Hornnesheimen har tatt i bruk metoden Musikkbasert miljøbehandling (MMB) blir pasientens musikksmak godt kartlagt i samarbeide med pårørende. En «spilleliste» settes opp for pasienten og musikk fra spillelisten benyttes ofte som et tillitsskapende tiltak for å berolige pasienten og for å redusere motstand.

Det gjøres også en kartlegging av pasientens egen døgnrytme og søvnmønster slik at det kan vurderes hvilke tidspunkter gjennom døgnet som pasientens mostand er stor eller mindre mot helsehjelpen. Oversikt over tillitsskapende tiltak er ikke noe eget punkt i Profil. Det meste av tillitsskapende tiltak er Hornnesheimens dokumentasjon skrevet inn under området personlig hygiene. Det kom likevel til uttrykk under intervjuer at det kunne være krevende å få oversikt i Profil om hvor de aktuelle tillitsskapende tiltak for hver pasient var dokumentert.

Statsforvalteren har også fått tilsendt prosedyren «Identifisering av motstand mot helsehjelp» i forbindelse med tilsynet og det fremgår av den at prosedyren gjelder for samtlige ansatte.

Selv om det jobbes godt med tillitsskapende tiltak og i særlig grad med bruk av MMB, får likevel Statsforvalteren gjennom intervjuer inntrykk av at det er ønskelig å utvikle et noe større utvalg av mulige tillitsskapende tiltak. Statsforvalterens støtter opp om ønsket og behovet som kom til uttrykk fra ansatte om å dokumentere flere tillitsskapende tiltak.

3.4  Om samtykkekompetansen blir vurdert og om den ansvarlige for helsehjelpen vurderer om helsehjelpen skal gjennomføres med tvang.

3.4.1 Samtykkekompetanse

Ved gjennomgang av de tre vedtakene som er fattet ved Hornnesheimen i 2020, ser vi at pasientens samtykkekompetanse er vurdert. I to av de tre vedtakene var det også vedlagt et eget datert notat, signert og datert av sykehjemslegen, som viser at pasientens samtykkekompetanse er vurdert i henhold til den konkrete helsehjelpen som skulle ytes.

Ved gjennomgang av journal og fra intervjuene er det vanskelig å finne noen systematisk eller regelmessig vurdering av samtykkekompetansen til pasienter hvor det kan bli aktuelt å benytte tvungen somatisk helsehjelp.

Gjennom intervjuene fremgår det at det er avdelingsleder i samarbeid med sykehjemslege som vurderer og konkluderer om pasienten mangler samtykkekompetanse til selv å kunne vurdere behovet for helsehjelp.

Dette er også i tråd med den prosedyre som Statsforvalteren har fått tilsendt i forbindelse med tilsynet. Det fremgår av intervjuene at det er sykehjemslegen som foretar den endelige avgjørelsen om at en pasient mangler samtykkekompetanse på ett eller flere områder. Gjennom intervjuer kommer det også fram at samtykkekompetanse vurderes konkret opp mot den aktuelle helsehjelpen som det kan være nødvendig å gi pasienten.

3.4.2 Om den ansvarlige for helsehjelpen vurderer om helsehjelpen skal gjennomføres med tvang

Ved journalgjennomgang og intervjuer ble det avdekket enkelte situasjoner der tvungen somatisk helsehjelp burde vært vurdert. Slike vurderinger fremkom i liten grad i journalene. I et tilfelle ser vi at pasienten «ville hjem» og lette etter ytterdøra, men fant den ikke. Ute var det kaldt og glatt og pasienten ville være i fare for å gå seg bort eller skade seg. Det fremgår ikke av journal at det ble vurdert å fatte vedtak om tilbakeholdelse etter hendelsen. I et annet tilfelle ser vi i journal at «pasienten motsetter seg ofte» nødvendige hygienetiltak, men det er ikke dokumentert at dette følges opp med vurdering av behov for vedtak etter kapittel 4A. En årsak kan selvsagt være at personalet klarer i noen situasjoner å nå fram ved å benytte tillitsskapende tiltak slik at vedtak ikke blir nødvendig.

Statsforvalteren er av den oppfatning at det bør dokumenteres noe bedre at uttrykt motstand mot nødvendig helsehjelp følges opp med vurdering av om helsehjelpen skal gis med tvang.

3.5  Kommunen sikrer at tvungen helsehjelp blir fortløpende evaluert i gjennomføringsperioden.

Som nevnt over foreligger det tre vedtak fra Hornnesheimen som alle er fattet i 2020. To av vedtakene omhandler samme pasient, men er fattet med noen måneders mellomrom da det etter hvert viste seg å være nødvendig med et nytt tiltak for den aktuelle pasienten.

Alle vedtakene hvor helsehjelpen gis med tvang er evaluert av Hornnesheimen og evalueringen er utført i henhold til det aktuelle regelverket og sendt til Statsforvalteren.

3.6  Øvrige funn

Gjennomført skåring etter IPLOS

Statsforvalteren ser positivt på at alle pasienter ved Hornnesheimen jevnlig vurderes etter såkalt IPLOS-skåre. IPLOS er et sentralt helseregister som danner grunnlag for nasjonal statistikk for pleie- og omsorgssektoren og er et statistikkverktøy til hjelp i planlegging og styring av helse- og omsorgstjenesten. IPLOS ble innført som en obligatorisk del av det kommunale registreringssystemet KOSTRA fra og med 2006.

Hukommelsesteam for Setesdal

Alle nåværende pasientene ved Hornnesheimen har vært vurdert av det såkalte Hukommelsesteamet for Setesdal. Vi ser av presentasjonen av teamet på Evje og Hornnes’ hjemmeside, at Hukommelsesteamet er et samarbeid mellom Lokalmedisinske tjenester Setesdal og fastlegene i regionen. Hukommelsesteamet gjennomfører en kartlegging med sikte på å utrede hjemmeboende pasienter i tilfeller hvor det er mistanke om demens.

Hornnesheimens bruk av metoden Musikkbasert miljøbehandling (MMB)

Statsforvalteren la merke til ved gjennomgang av journaldokumentasjon at det ved nærmest alle pasientstell, ble MMB-metoden benyttet. Musikkbasert miljøbehandling er utviklet på oppdrag fra Helsedirektoratet og inngår i Kompetanseløft 2025. Nasjonalt kompetansesenter for kultur, helse og omsorg er ansvarlig for opplæringsprogrammet. Musikkbasert miljøbehandling er skrevet inn i kvalitetsreformen Meld. St. 15 (2017 - 2018) Leve hele livet.

Flere ansatte og ledere hadde deltatt i opplæring i denne metoden og det viste seg ved journalgjennomgang at den ble benyttet. Det ble også uttalt gjennom intervjuer at MMB hadde god effekt på pasientene. Det kom også tydelig fram at MMB-metoden var godt forankret hos ledelsen i helse og omsorgsavdelingen, noe som er kjent for å være en viktig faktor for at nye metoder skal bli implementert.

Bruk av medikamenter ved Hornnesheimen

Statsforvalteren har også sett på Hornnesheimens bruk av psykofarmaka-medikamenter i behandlingen av de pasienter som er der i dag. Dette er en rutinemessig gjennomgang som Statsforvalteren har gjort ved disse tilsynene.

Psykofarmaka er en samlebetegnelse for legemidler hvor hovedeffekten av medikamentene er å påvirke psykiske funksjoner og disse brukes dermed i behandlingen av psykiske lidelser.

Psykofarmaka inkluderer antipsykotika, antidepressiva, angstoppløsende medikamenter, samt søvnfremmende og dempende (sederende) medikamenter.

En gjennomgang av medikamentlisten viser at:

  • Tre av pasientene benytter sterke smertestillende medikamenter
  • To av pasientene benytter antipsykotika
  • Tre pasienter benytter det angstoppløsende medikamentet Sobril
  • Tre av dem bruker det søvnfremmende medikamentet Imovane
  • Tre av pasientene bruker

Fallulykker

Statsforvalteren fikk på forespørsel, tilsendt en oversikt fra registrerte fall (registrert som «fallulykker») hos pasienter ved Hornnesheimen. Oversikten vi fikk tilsendt viser at det i perioden 01.08.2020 til 11.03.2021 har vært 25 situasjoner hvor pasienter har falt ved Hornnesheimen. Sju av disse er registret med «middels alvorlighetsgrad», men de resterende er registret med «liten alvorlighetsgrad». Statsforvalteren har ikke videre informasjon om skadeomfanget i de ulike fallulykkene.

Statsforvalteren ser positivet på at det er et aktivt avvikssystem som registrerer og synliggjør falltendens ved Hornnesheimen. Vi vil oppfordre kommunen til å fortsette med denne registreringen og samtidig arbeide aktivt med å undersøke de tenkelige bakenforliggende årsake til fallulykkene, bl.a. mulig sammenheng med medikamentbruk.

Flere av de vi intervjuet under tilsynet, ga uttrykk for at det var behov for sykepleier i 100 % stilling ved Hornnesheimen og at nåværende sykepleierressurs var for liten. For Statsforvalteren kunne det også virke som om Hornnesheimens framtid og særlig den nåværende plassering, var noe uviss.

Denne usikkerheten som dette har skapt hos ansatte ble formidlet til Statsforvalteren under intervjuene.

Sykefravær

Vi har fått opplyst av avdelingsleder at det for tiden er en av de ansatte som er fullt sykmeldt (stillingsprosent ikke kjent av Statsforvalteren) og at det ellers er noen få egenmeldinger. Under koronatiden har det vært noen flere egenmeldinger sammenlignet med normalt.

4. Vurdering av faktagrunnlaget opp mot aktuelt lovgrunnlag

Hornnesheimen er et sykehjem som er særlig innrettet for å gi et tilbud til personer med demens i Evje og Hornnes. Vi får opplyst at det er rutine for at pasienter overflyttes til Evjeheimen når pasienter kommer i den fasen av demenssykdommen hvor den fysiske funksjonssvikten og pleiebehovet blir dominerende og pasienten etter hvert nærmer seg livets siste fase.

Statsforvalteren har under tilsynet gjennom det vi har fått tilsendt av kommunens styrende dokumentasjon for dette fagområdet og ca. 1000 sider med journaldokumentasjon om de aktuelle pasientene. Vi har i tillegg intervjuet 5 av de 14 ansatte helsepersonell ved Hornnesheimen. I tillegg har vi intervjuet enhetsleder og sykehjemslege. Da tilsynet på grunn av smittevernhensyn har vært gjennomført som et digitalt tilsyn (Teams) har det ikke latt seg gjøre å gå tilstrekkelig inn i alle styrende systemer på stedet. Dette har gjort at nærmere undersøkelser av kommunens virksomhetsstyring gjennom bruk av kvalitetssystemet Compilo ikke har blitt tilfredsstillende utført. Av de retningslinjer og rutiner som vi har fått tilsendt, ser vi at noen av disse har behov for en gjennomgang/oppdatering med ny dato som viser slik oppdatering. Enkelte andre prosedyrer var også laget etter at Statsforvalteren varslet tilsyn, men var beskrivende for det formålet de var ment å dekke.

Det er ofte slik at mindre kommuner kan oppleve at lokalsamfunnet har godt kjennskap til innbyggerne og ansatte har flere oppgaver i kommunen og derfor god oversikt over forholdene på forskjellige områder. På små institusjoner får man godt kjennskap til den enkelte pasient og individuell hjelp gis når det er behov. Prosedyrer er derfor ikke alltid utarbeidet. Mangel på skriftlige prosedyrer eller ikke–oppdaterte prosedyrer vil likevel øke risikoen for feil i tilfeller når det kommer nyansatte eller vikarer som ikke har like god kunnskap om pasientene.

Pasient- og brukerrettighetsloven kapittel 4A trådte i kraft for over 12 år siden og skulle styrke rettssikkerheten spesielt til beboere på sykehjem som hadde en demenssykdom. Det er derfor å forvente at alle kommuner skulle ha erfaring og kompetanse på dette området, spesielt på helse- og omsorgsinstitusjonene.

Vi vurderer det til å være et forbedringspotensial ved Hornnesheimen, særlig når det gjelder skriftlighet i prosedyreverket som omhandler dette området. Det er likevel Statsforvalterens samlede konklusjon at Hornnesheimens praksis ved tvungen somatisk helsehjelp til pasienter uten samtykkekompetanse, skjer innenfor lovens rammer. Når vi trekker denne konklusjonen legger vi stor vekt på dokumentasjon som viser at motstand blir identifisert, at tillitsskapende tiltak forsøkes og at det er vist gjennom gode vedtak at det er kompetanse i organisasjonen til å fatte nødvendige vedtak om tvungen somatisk helsehjelp ved behov.

Statsforvalterens oppfølging høsten 2021 som egenvurderingstilsyn.

På grunn av den pågående pandemien måtte tilsynet gjennomføres på en måte som ikke er helt i tråd med Statens helsetilsyns ordinære fremgangsmåte ved slike tilsyn.

Vi varslet derfor under det oppsummerende møte at det er ønskelig fra Statsforvalterens side at vi kan komme tilbake på et såkalt egenvurderingstilsyn høsten 2021. Formålet vil da være å se om kommunen har kommet noe lenger på kapittel 4A-området, særlig når det gjelder skriftliggjøring av viktige deler av prosedyreverket.

5. Statsforvalterens konklusjon

Det ble ikke avdekket lovbrudd under tilsynet. 

Vedlegg: Gjennomføring av tilsynet

I dette vedlegget omtaler vi hvordan tilsynet ble gjennomført, og hvem som deltok. Varsel om tilsynet ble sendt 18.09.2020.

Befaring ble gjennomført 12.03.2021. Befaringen foregikk på videoløsning og tilsynet ble tatt med på omvisning gjennom hele institusjonen. Dette var et brukbart alternativ da tilsynet ble gjennomført på teams og tilsynsteamet ikke var fysisk til stede på Hornnesheimen.

Tilsynsbesøket ble innledet med et informasjonsmøte 11.03.2021. Oppsummerende møte med gjennomgang av funn ble avholdt 12.03.2021.

En del dokumenter var tilsendt og gjennomgått på forhånd, mens andre dokumenter ble mottatt og gjennomgått i løpet av tilsynsbesøket. Følgende dokumenter ble gjennomgått og vurdert som relevante for tilsynet:

  1. Organisasjonskart over Hornnesheimen med navn og stillingstittel til alle ansatte
  2. Organisasjonskart eller oversikt over hvordan helsehjelp etter pasient- og brukerrettighetsloven kapittel 4 A er organisert i kommunen
  3. Oversikt over vedtak etter kapittel 4A fra 01.2020 til d.d
  4. Kommunen sine prosedyrer for å fatte vedtak etter kapittel 4A
  5. Hvem som er tildelt vedta kompetanse etter kapittel 4A
  6. Hvem som er overordnet faglig ansvarlig kapittel 4A
  7. Rutiner/prosedyrer for å evaluere vedtak etter kapittel 4A som varer mer enn 3 måneder, ny prosedyre laget
  8. Rutiner for å gi tilbakemelding til Statsforvalteren der vedtak etter kapittel 4A varer mer enn 3 måneder
  9. Rutiner/prosedyrer for å vurdere en pasients

I tabellen under gir vi en oversikt over hvem som ble intervjuet, og hvem som deltok på oppsummerende møte ved tilsynsbesøket.

Ikke publisert her

Disse deltok fra tilsynsmyndigheten:

Tor Harald Christiansen, ass. fylkeslege
Terje Imeland, seniorrådgiver/psykiatrisk sykepleier
Maria Schaathun, rådgiver/jurist
Fredrik Dahl, seniorrådgiver/jurist, revisjonsleder
Liv Olaug Tveit Walseth, ass. fylkeslege (observatør)

2020–2021 Tvungen somatisk helsehjelp i kommunale helse- og omsorgstjenester

Søk