Rapport etter tilsyn med Nav-kontoret i Lindesnes kommune - økonomisk rådgivning 2024/2025

Statsforvalteren i Agder har gjennomført tilsyn med Nav-kontoret i Lindesnes kommune/Nav Lindesnes. Vi undersøkte Nav-kontorets ansvar for tjenesten økonomisk rådgivning til personer i en vanskelig økonomisk situasjon.

Tilsynet er gjennomført som del av et landsomfattende tilsyn iverksatt av Statens helsetilsyn.

Tidsrom for tilsynsbesøket: 24.04.2025 til 23.05.2025 med oppsummerende møte 23.05.2025.

Vi har ikke avdekket lovbrudd i dette tilsynet. 

Kommunen har fått kopi av rapport med beskrivelser av faktiske forhold, vurderinger og konklusjon, med muligheter til å komme med innsigelser innen 03.07.2025.

Kommunen hadde et forslag til liten justering, og det har vi skrevet inn i rapporten.

1 Tilsynets tema og hvordan vi har gjennomført tilsynet 

1.1 Tema

Statsforvalteren har undersøkt og vurdert om tjenesten økonomisk rådgivning til personer i en vanskelig økonomisk situasjon er forsvarlig. 

Statsforvalteren har undersøkt om:

• Nav-kontoret gjør tjenesten økonomisk rådgivning tilgjengelig
• Nav-kontoret fatter skriftlig vedtak om tjenesten og starter opp tjenesten til riktig tid
• Nav-kontoret sørger for en forsvarlig oppfølging av tjenesten økonomisk rådgivning

1.2 Hvordan vi har gjennomført tilsynet

Vi har gjennomført tilsynet som en systemrevisjon. Det betyr at vi har ført tilsyn med hvordan kommunen gjennom styring og ledelse oppfyller kravene til forsvarlig økonomisk rådgivning.

Vi har samlet informasjon ved å gå gjennom styringsdokumenter som plandokumenter og rutiner/arbeidsbeskrivelser, og resultatdokumenter som vedtak, journalnoter og annen dokumentasjon som viser hvordan Nav-kontoret har gitt tjenesten til brukerne. Vi har også intervjuet ansatte og ledere.

Brukerens meninger om og erfaringer med tjenestetilbudet i kommunen er viktig informasjon for tilsynsmyndighetene. Statsforvalteren har derfor hatt samtale med et utvalg brukere i dette tilsynet.

2 Aktuelt rettslig grunnlag for tilsynet

Statsforvalteren har myndighet til å føre tilsyn med kommunens oppfyllelse av plikter etter lov om sosiale tjenester i arbeids- og velferdsforvaltningen (sosialtjenesteloven), jf. sosialtjenesteloven § 9. Etter bestemmelsen kan det også føres tilsyn med kommunens internkontroll med plikter etter kapittel 4, jf. lov om kommuner og fylkeskommuner (kommuneloven) § 25-1.

Et tilsyn er en kontroll av om virksomheten er i samsvar med lov- og forskriftsbestemmelser. Nedenfor gis det en beskrivelse av lovkravene som ble lagt til grunn i tilsynet.

Økonomisk rådgivning er en del av tjenesten opplysning, råd og veiledning som er hjemlet i sosialtjenesteloven § 17. Ifølge § 4 skal tjenesten være forsvarlig. For å kontrollere om tjenesten er forsvarlig har Statsforvalteren undersøkt:

Krav til forsvarlig tilgjengelighet til tjenesten

Nav-kontoret gjør tjenesten økonomisk rådgivning tilgjengelig, se sosialtjenesteloven §§ 17, 4, forvaltningsloven § 11 og kommuneloven § 25-1.

Kravet innebærer at kommunen ved Nav-kontoret

• identifiserer personers mulige behov for økonomisk rådgivning
• ikke avviser personer med mulig behov for økonomisk rådgivning ved å henvise til Økonomi- og gjeldsveiledningstelefonen i Nav, eller andre aktører
• gir personer med mulig behov for økonomisk rådgivning tilpasset informasjon ut fra personens forutsetninger og behov, slik at de blir i stand til å søke om tjenesten
• nedtegner og dokumenterer muntlige søknader om økonomisk rådgivning

Krav til forsvarlig beslutning og oppstart av tjenesten 

Nav-kontoret fatter skriftlig vedtak om tjenesten og starter opp tjenesten i riktig tid, se
sosialtjenesteloven §§ 17, 4, 41, 42, 43 forvaltningsloven §§ 17 og 23, og kommuneloven § 25-1.

Kravet innebærer at kommunen ved Nav-kontoret

• gir brukeren mulighet til samtale om sitt behov før det fattes vedtak
• fatter skriftlige vedtak om økonomisk rådgivning
• setter frist for oppstart av tjenesten i vedtaket, ut fra brukerens behov og om saken haster
• starter tjenesten ut fra brukerens behov og om saken haster

Krav til forsvarlig oppfølging

Nav-kontoret sørger for en forsvarlig oppfølging av tjenesten økonomisk rådgivning, sosialtjenesteloven §§, 17, 4 og 42, kommuneloven § 25-1 forvaltningsloven § 17.

Kravet innebærer at kommunen ved Nav-kontoret

• gir brukeren tilbud om samtaler under oppfølgingen
• kartlegger brukerens økonomiske forhold, det vil si inntekter, utgifter, eiendeler/og gjeld, og om brukeren har prioritert bort nødvendige utgifter 
• kartlegger særskilte utgifter til barn, når brukeren har forsørgeransvar
• kartlegger om andre forhold i brukerens livssituasjon kan påvirke valg av tiltak i den økonomiske rådgivningen
• kartlegger i samarbeid med brukeren
• utformer tiltakene i samarbeid med brukeren
• tilbyr økonomisk rådgivning for ulike typer av økonomiske problemer med ulik alvorlighetsgrad
• dokumenterer opplysninger som kommer fram i oppfølgingen, slik at opplysningene kan kontrolleres og etterprøves, og for å sikre kontinuitet i tjenesten 

Krav til styring og ledelse

Krav til ledelse, organisering og styring er viktige elementer i kommunens ansvar for å tilby og yte forsvarlige tjenester. God styring og ledelse bidrar til at brukerne får oppfylt sine rettigheter. Det kan derfor være stor risiko for svikt i tjenesteytingen hvis kommunen ikke har tilstrekkelig styring med kvaliteten på tjenestene. Svikten kan få store konsekvenser for den enkelte bruker.

I sosialtjenesteloven § 5 vises det til at kommunen skal ha internkontroll etter reglene i kommuneloven § 25-1. Styringssystemet skal tilpasses virksomhetens størrelse, egenart, aktiviteter og risikoforhold, og ha det omfang som er nødvendig.

For mer utfyllende informasjon, se veileder for landsomfattende tilsyn 2024-25 Nav-kontorenes ansvar for tjenesten økonomisk rådgivning til personer i en vanskelig økonomisk situasjon | Helsetilsynet

3 Bakgrunnsinformasjon om kommunen og Nav-kontoret 

Det var totalt 23.768 innbyggere i kommunen per 4.kvartal 2024 (SSB).

Nav Lindesnes er organisert med en Nav leder og følgende fem avdelinger med hver sin avdelingsleder: UngVoksen, Økonomi, Marked, Integrering og Oppfølging. Ansatte som jobber med oppgaver etter sosialtjenesteloven er i Økonomiavdelingen sammen med blant annet to 100 % stillinger som gjeldsrådgivere. Nav kontoret har en møtestruktur for interne fagmøter. Ved Nav Lindesnes er det kjent hvem som har myndighet til å fatte vedtak om opplysning, råd og veiledning etter sosialtjenesteloven og hvem som godkjenner vedtakene.

Nav kontoret har laget rutiner for økonomisk rådgivning. Eksempler på det er: «Rutine ved henvendelse/søknad om opplysning, råd og veiledning», «Sjekkliste for kartleggingssamtale § 17», «Kartlegging og enkel økonomisk rådgivning nivå 1», Skjema for kartlegging § 17», «Rutine når bruker ikke følger opp», «Rutine § 17 møte».

Nav kontoret har delt inn økonomisk rådgivning i tre ulike nivå: informasjonsnivå, økonomisk rådgivning og hverdagsøkonomi, gjeldsrådgivning. Gjeldsrådgiverne tar imot de sakene som blir henvist til dem, og i praksis er de fleste saker på nivå 2 og 3. Gjeldsrådgiverne har møtestruktur for å drøfte saker og delta i ulike fora om økonomisk rådgivning/gjeldsrådgivning.

4 Faktagrunnlag, vurdering opp mot rettslig grunnlag og delkonklusjon

4.1 Forsvarlig tilgjengelig tjeneste 

4.1.1 Faktagrunnlag (beskrivelse av praksis og styring og ledelse)

Ansatte og ledere forteller at de er opptatt av å identifisere personers mulige behov for økonomisk rådgivning. Av saksgjennomgangen så vi eksempler på at brukere tok kontakt for slik hjelp, ansatte på Nav fanget opp behov og brukere fikk tilbud gjennom oppfølging fra Nye Mønstre.

Ledelsen fortalte at de vil at alle ansatte på Nav skal kjenne til tjenesten økonomisk rådgivning, og bidra til å fange opp brukere som kan ha behov for slik hjelp. Økonomisk rådgivning på nivå 1 utføres av alle veiledere, mens økonomisk rådgivning på nivå 2 og 3 er lagt til Økonomiavdelingen.

Det er ordning ved kontoret med intern møtestruktur for å drøfte saker og utveksle informasjon. Økonomiavdelingen har fagmøte sammen med avdelingsleder to ganger i uka der det er mulig å drøfte saker. Gjeldsrådgiverne er med på disse møtene med mindre det er noe annet de må delta på. Det er eget fagmøte for gjeldsrådgiverne en gang i uka sammen med avdelingsleder for blant annet fordeling av nye saker og drøfte saker.

I saksgjennomgang så vi ikke at personer med mulig behov for økonomisk rådgivning blir avvist med å vise til Økonomi- og gjeldsveiledningstelefonen i Nav, eller andre aktører. Brukerne vi snakket med bekreftet dette.

Nav gir informasjon om økonomisk rådgivning til personer med mulig behov for denne tjenesten. Ansatte fortalte at de brukte tolk ved behov. Ansatte informerer om tjenesten, slik at den enkelte bruker forstår hva det betyr i praksis.

Vi så eksempler på ulike saker om økonomisk stønad der gjeld var nevnt som et problem, og det med gjeld var fulgt opp. Vi så 10 saker om muntlige søknader/situasjonsbeskrivelser. Ansatte fortalte at slike følges opp.

To av de åtte brukerne vi snakket med sa at de hadde erfart at det var vanskelig å komme i kontakt med Nav kontoret om økonomisk rådgivning. Begge hadde derfor kontaktet aktører utenfor Nav, og fått hjelp der. Ved ny henvendelse til Nav fikk de kontakt og tilbud om økonomisk rådgivning. De øvrige seks brukerne var fornøyd. Tre av disse hadde ikke benyttet seg av økonomisk rådgivning, selv om de var kjent med tjenesten. De fortalte at deres utfordring var for lite inntekt og at midlene ikke strakk til, og de trengte ikke økonomisk rådgivning knyttet til f.eks. disponering av penger/gjeld.

4.1.2 Vurdering av faktagrunnlaget opp mot aktuelt rettslig grunnlag

I Økonomiavdelingen er det fagmøter der det er mulig å drøfte enkeltsaker, og det er med å sikre at aktuelle brukere blir fanget opp og får tilbud om denne tjenesten. Ledere og ansatte er opptatt av at denne tjenesten skal være tilgjengelig for personer som trenger slik hjelp uavhengig om de mottar statlige eller kommunale tjenester fra Nav kontoret. Statsforvalteren vurderer at praksis er i tråd med etablert rutine, og at de ulike fagmøtene bidrar til at tjenesten gis. Personer som er i kontakt med Nav og har behov for tjenesten, blir identifisert. 

4.1.3 Delkonklusjon

Etter Statsforvalterens vurdering er tjenesten økonomisk rådgivning tilgjengelig for personer som kan ha behov for slik rådgivning.

4.2 Forsvarlig beslutning og oppstart av tjenesten 

4.2.1 Faktagrunnlag (beskrivelse av praksis og styring og ledelse)

Nav har kartleggingsskjema som brukes ved gjennomgang av økonomiske forhold. Ansatte ved Nav fortalte at de gir brukeren mulighet til samtale om sitt behov før det fattes vedtak etter sosialtjenesteloven § 17. Dette så vi også i saksmappene, og brukerne bekreftet det. Det fattes skriftlig vedtak om økonomisk rådgivning. Ved saksgjennomgang så vi at det fattes vedtak, og et flertall av brukerne vi snakket med var klar over at de hadde fått et vedtak om økonomisk rådgivning. Det settes frist for oppstart av tjenesten i selve vedtaket om gjeldsrådgivning når det var mulig å fastsette et slikt. I gjennomgangen av saker var det satt frist for oppstart i 10 av 10 saker, eller vist til at tjenesten var i gang. Ved saksgjennomgang så vi at det gikk kort tid fra bruker meldte et behov til tjenesten ble gitt. Brukerne bekreftet dette. Ansatte fortalte at brukere som ikke kommer til avtale følges opp med telefon/tilbud om nytt møte for oppstart. Vi så eksempler på det ved saksgjennomgang, og brukerne vi snakket med bekreftet dette.

Veiledere og gjeldsrådgivere snakker sammen, for å avklare hvem som skal følge opp en sak. Gjeldsrådgivningstjenesten har eget kartleggingsskjema ved oppstart av gjeldsrådgivning. Nav kontoret har rutiner for behandling av gjeldssaker. Rutinene er kjent og brukes.

Ledere og ansatte ved Nav har fokus på forbedringer innen saksfeltet. Eksempler på det er jevnlig fagmøter, gjøre rutiner om økonomisk rådgivning kjent for ansatte, opplæring for hele kontoret og/eller avdelingsvis. Alle ansatte på Nav skal kunne gi økonomisk råd og veiledning på nivå 1 og kunne vurdere når det skal henvises videre til gjeldsrådgiver. Det er laget en delegasjonsoversikt over hvem som godkjenner vedtak etter sosialtjenesteloven.

4.2.2 Vurdering av faktagrunnlaget opp mot aktuelt rettslig grunnlag

Etter Statsforvalterens vurdering går det kort tid fra behovet er meldt til tjenesten gis. Brukerne får tilbud om en kartleggingssamtale med gjeldsrådgiver før det fattes vedtak, og det gis hjelp utfra behov og hastegrad.

Vår saksgjennomgang viste at tjenesten gis ut fra brukerens behov og om saken haster.

4.2.3 Delkonklusjon

Vedtak om økonomisk rådgivning og oppstart av tjenesten vurderes å være forsvarlig.

4.3 Forsvarlig oppfølging

4.3.1 Faktagrunnlag (beskrivelse av praksis og styring og ledelse)

Ansatte forteller at brukere får tilbud om samtale både med veileder og/eller gjeldsrådgiver. Dersom en timeavtale utgår, gir Nav kontoret tilbud om ny time. Dette bekreftet brukerne vi snakket med. Ansatte og brukere bekrefter at de samarbeider om kartlegging av brukerens økonomiske forhold, og oppdaterer opplysningene når situasjonen hos brukeren endrer seg.

Nav kontoret har egne kartleggingsskjema som er kjent og brukes. Det kartlegges særskilte utgifter til barn, og det er eget punkt om det i kartleggingsskjema. Ansatte forteller at de er oppmerksomme på om andre forhold i brukerens livssituasjon kan påvirke valg av tiltak i den økonomiske rådgivningen, f.eks. helseproblemer, boligsituasjon. Nav kontoret utformer tiltakene i samarbeid med brukeren, så langt det er mulig utfra brukerens livssituasjon. Ved saksgjennomgang så vi beskrivelser av dette i form av journalnotat i fagsystem.

I intervju med ansatte fremkommer det at Nav kontoret tilbyr økonomisk rådgivning for ulike typer av økonomiske problemer med ulik alvorlighetsgrad. Ved saksgjennomgang så vi eksempler på det. Brukere fortalte også om ulike typer av økonomiske problemer/alvorlighetsgrad. Ved saksgjennomgang så vi at opplysninger som kommer frem i oppfølgingen på økonomiske rådgivning blir dokumentert i fagsystemene. Det er rutine å skrive ned i fagsystem når en sak om økonomisk rådgivning blir avsluttet.

4.3.2 Vurdering av faktagrunnlaget opp mot aktuelt rettslig grunnlag

Nav kontoret gir økonomisk rådgivning utfra brukerens forutsetninger og behov. Brukermedvirkning vurderes å være ivaretatt.

Det skrives journalnotat i fagsystemet, slik at opplysningene/tjenesten kan kontrolleres og etterprøves.

4.3.3 Delkonklusjon

Statsforvalteren vurderer at oppfølgingen av brukere som får tjenesten økonomisk rådgivning er forsvarlig.

4.4 Samlet vurdering

Nav leder holdes jevnlig oppdatert om status og potensielle områder for risiko knyttet til svikt i tjenesten økonomisk rådgivning. Det er informasjonsflyt om tjenesten mellom ledernivå på Nav. Denne informasjonen bidrar til å sikre at nødvendige tiltak kan iverksettes for å opprettholde kvaliteten på tjenesten. Nav leder har regelmessig kontakt med kommunalsjef velferd i kommunen, og ellers ved behov.

Det er etablert fast møtestruktur i Økonomiavdelingen der avdelingsleder deltar. Ansvar, oppgaver og myndighet er tydelig fordelt.

Statsforvalteren vurderer at kommunen sikrer kontinuitet i tjenesten økonomisk rådgivning.

5 Statsforvalterens konklusjon

Her presenterer vi konklusjonen av vår undersøkelse, basert på vurderingene i kapittel 4.

Det ble ikke avdekket lovbrudd under tilsynet. Tilsynet er derfor avsluttet.

Vedlegg: Gjennomføring av tilsynet

I dette vedlegget omtaler vi hvordan tilsynet ble gjennomført, og hvem som deltok.

Varsel om tilsynet ble sendt 20.02.2025.

Tilsynsbesøket ble gjennomført ved Lindesnes kommune/Nav Lindesnes, og innledet med et kort informasjonsmøte 24.04.2025. Oppsummerende møte med gjennomgang av funn ble avholdt 23.05.2025.

En del dokumenter var tilsendt og gjennomgått på forhånd, mens andre dokumenter ble mottatt og gjennomgått i løpet av tilsynsbesøket. Følgende dokumenter ble gjennomgått og vurdert som relevante for tilsynet:

• Skjema for egenrapportering fra Nav Lindesnes i forbindelse med tilsynet
• De 20 siste vedtakene om økonomisk rådgivning og de 20 siste vedtakene om økonomisk stønad. Brukerne skal ha mottatt tjenestene i løpet av perioden fra kommunen mottok varsel om tilsyn, og ett år tilbake i tid
• Organisasjonskart kommunen
• Organisasjonskart Nav Lindesnes
• Oversikt ansatte Nav Lindesnes, oppgavefordeling
• Årsmelding og finansrapport 2023 for Lindesnes kommune
• Virksomhetsplan 2025
• Partnerskapsavtale datert 07.12.2022
• Referat partnerskapsmøte 24.10.2023, 11.04.2024, 19.04.2024
• Delegasjonsreglement Lindesnes kommune
• Samarbeidsavtale med Nav Arendal Ressurssenter økonomi- og gjeldsrådgivning datert 22.09.2022
• Rutiner om økonomisk rådgivning
• Definisjoner på nivåinndeling innen økonomisk rådgivning
• Oversikt over fagsystemene som brukes
• Møtestruktur i Nav Lindesnes og i kommunen hvor sosiale tjenester er tema

Det ble valgt 20 saker etter følgende kriterier:

• Saker som gjaldt brukere som kun hadde fått økonomisk rådgivning
• Saker som gjaldt brukere som kun hadde fått økonomisk stønad
• Saker som gjaldt brukere som både hadde fått økonomisk rådgivning og økonomisk stønad

Brukere med forsørgeransvar og brukere under 30 år var representert i utvalget.

Noen av sakene handlet om strøm/husleierestanse, nødhjelp.

I tabellen under gir vi en oversikt over hvem som ble intervjuet, og hvem som deltok på oppsummerende møte ved tilsynsbesøket.

8 brukere ble intervjuet i forbindelse med tilsynet. Vi ringte til flere enn de 8, men vi fikk ikke respons.

Disse deltok fra tilsynsmyndigheten:

• seniorrådgiver, Johan Inge Misund, Statsforvalteren i Agder, revisor
• seniorrådgiver, Heidi Svindland Sandtveit, Statsforvalteren i Agder, revisor
• seniorrådgiver, Birthe Guttormsen, Statsforvalteren i Agder, revisjonsleder

Med hilsen

Aase Aamland (e.f.)
fylkeslege/avdelingsdirektør

Birthe Guttormsen
seniorrådgiver
Seksjon for fagutvikling og sosiale tjenester

Alle rapporter fra dette landsomfattende tilsynet

2024-2025 Nav – økonomisk rådgivning til personer i en vanskelig livssituasjon

Søk etter tilsynsrapporter

Søk