Tilsynsrapport

Rapport med pålegg om å rette lovbrudd etter tilsyn med Nav-kontoret i Gjøvik kommune – økonomisk rådgivning 2025

Tidsrom for tilsynsbesøket:

09.09.2025–11.09.2025

Statsforvalteren i Innlandet 10.11.2025

Oppfølging av tilsynet

Ved dette tilsynet ble det avdekt lovbrudd/avvik. Kontakt etaten som har utført tilsynet for status på lovbruddet/avviket.

Statsforvalteren i Innlandet har gjennomført tilsyn med Nav-kontoret i Gjøvik kommune. Vi undersøkte Nav-kontorets ansvar for tjenesten økonomisk rådgivning til personer i en vanskelig økonomisk situasjon.

Tilsynet er gjennomført som del av et landsomfattende tilsyn iverksatt av Statens helsetilsyn.

Tidsrom for tilsynsbesøket: 09.09.2025 til 11.09.2025. Det ble også gjennomført intervju med ansatte og ledere 12.09.2025, 15.09.2025 og 16.09.2025.

Oppsummerende møte ble gjennomført 17.09.2025. Vi har avtalt tidspunkt for første dialogmøte 31.10.2025.

Vi har konkludert med at Nav-kontoret ikke gir forsvarlig økonomisk rådgivning.

Rapporten inneholder beskrivelser av faktiske forhold, vurderinger, konklusjoner, og varsel om at vi vil pålegge og rette lovbrudd med hjemmel i kommuneloven § 30-4.

Kommunen skal rette lovbruddene innen 01.06.2026. Tidspunktet er fastsatt i dialog med Nav Gjøvik.

Kommunen er i foreløpig rapport 08.10.2025 varslet om vedtak om å pålegge retting av lovbrudd, og har fått mulighet til å gi innsigelser. Statsforvalteren har mottatt noen innspill fra Nav Gjøvik, knyttet til feil faktaopplysninger i foreløpig rapport. Vi har på bakgrunn av disse foretatt endringer i fakta uten ytterligere kommentarer. Kommunens innsigelser har ikke hatt betydning for Statsforvalterens vurderinger og konklusjon.

Vi har derfor vedtatt pålegg om å rette lovbrudd, med hjemmel i kommuneloven § 30-4. Innholdet i pålegget og informasjon om klageretten står i kapittel 6.

1 Tilsynets tema og hvordan vi har gjennomført tilsynet

1.1 Tema

Statsforvalteren har undersøkt og vurdert om tjenesten økonomisk rådgivning til personer i en vanskelig økonomisk situasjon er forsvarlig.

Statsforvalteren har undersøkt om:

Nav-kontoret gjør tjenesten økonomisk rådgivning tilgjengelig
Nav-kontoret fatter skriftlig vedtak om tjenesten og starter opp tjenesten til riktig tid
Nav-kontoret sørger for en forsvarlig oppfølging av tjenesten økonomisk rådgivning

1.2 Hvordan vi har gjennomført tilsynet

Vi har gjennomført tilsynet som en systemrevisjon. Det betyr at vi har ført tilsyn med hvordan kommunen gjennom styring og ledelse oppfyller kravene til forsvarlig økonomisk rådgivning.

Vi har samlet informasjon ved å gå gjennom styringsdokumenter som plandokumenter og rutiner/arbeidsbeskrivelser, og resultatdokumenter som vedtak, journalnoter og annen dokumentasjon som viser hvordan Nav-kontoret har gitt tjenesten til brukerne. Vi har også intervjuet ansatte og ledere.

Brukerens meninger om og erfaringer med tjenestetilbudet i kommunen er viktig informasjon for tilsynsmyndighetene. Statsforvalteren har derfor hatt samtale med et utvalg brukere i dette tilsynet.

2 Aktuelt rettslig grunnlag for tilsynet

Statsforvalteren har myndighet til å føre tilsyn med kommunens oppfyllelse av plikter etter lov om sosiale tjenester i arbeids- og velferdsforvaltningen (sosialtjenesteloven), jf. sosialtjenesteloven § 9. Etter bestemmelsen kan det også føres tilsyn med kommunens internkontroll med plikter etter kapittel 4, jf. lov om kommuner og fylkeskommuner (kommuneloven) § 25-1.

Et tilsyn er en kontroll av om virksomheten er i samsvar med lov- og forskriftsbestemmelser. Nedenfor gis det en beskrivelse av lovkravene som ble lagt til grunn i tilsynet.

Tjenesten opplysning, råd og veiledning

Økonomisk rådgivning er en del av tjenesten opplysning, råd og veiledning som er hjemlet i sosialtjenesteloven § 17. I følge § 4 skal tjenesten skal være forsvarlig. Forsvarlighetskravet i sosialtjenesteloven § 4, er en rettslig standard. Det betyr at forsvarlighetskravet er en bindende rettsregel som er dynamisk og endrer seg over tid. Hva som er forsvarlige tjenester må vurderes i forhold til faglig utvikling, endret verdioppfatning og det som vurderes som god praksis på området. Formålsbestemmelsen, samfunnsutviklingen og gjeldende normer for godt sosialfaglig arbeid, vil være styrende for om tjenesten er forsvarlig.

Tjenesten skal gis ut fra nivå på brukers økonomiske utfordringer:

Nivå 0-1: Forebygging og avdekke økonomiske problemer.
Nivå 2: Midlertidige betalingsvansker.
Nivå 3: Varige betalingsvansker.

Det er kommunen som er ansvarlig for at alle tjenester som utformes og ytes etter sosialtjenesteloven, er forsvarlige. Kommunen må gjennom sin internkontroll sørge for at Nav-kontoret er organisert på en måte som sikrer forsvarlige tjenester.

Forsvarlighetskravet stiller krav til bl.a. saksbehandlingen, tjenestens innhold og tjenestens omfang. For å kontrollere om tjenesten er forsvarlig, har Statsforvalteren undersøkt:

Krav til forsvarlig tilgjengelighet til tjenesten

Nav-kontoret gjør tjenesten økonomisk rådgivning tilgjengelig, se sosialtjenesteloven §§ 17, 4 og 41, forvaltningsloven §§ 11 og 11 d, samt kommuneloven § 25-1.

Kravet innebærer at kommunen ved Nav-kontoret:

identifiserer personers mulige behov for økonomisk rådgivning
ikke avviser personer med mulig behov for økonomisk rådgivning ved å henvise til Økonomi- og gjeldsrådgivningstelefonen i Nav eller andre aktører
gir personer med mulig behov for økonomisk rådgivning tilpasset informasjon ut fra personens forutsetninger og behov, slik at de blir i stand til å søke om tjenesten
nedtegner og dokumenterer muntlige søknader om økonomisk rådgivning

Krav til forsvarlig beslutning og oppstart av tjenesten

Nav-kontoret fatter skriftlig vedtak om tjenesten og starter opp tjenesten i riktig tid, se
sosialtjenesteloven §§ 17, 4, 41, 42 og 43, forvaltningsloven §§ 17, 23 og 25, samt kommuneloven § 25-1.

Kravet innebærer at kommunen ved Nav-kontoret:

gir brukeren mulighet til samtale om sitt behov før det fattes vedtak
fatter skriftlige vedtak om økonomisk rådgivning
setter frist for oppstart av tjenesten i vedtaket, ut fra brukerens behov og om saken haster
starter tjenesten ut fra brukerens behov og om saken haster

Krav til forsvarlig oppfølging

Nav-kontoret sørger for en forsvarlig oppfølging av tjenesten økonomisk rådgivning, se sosialtjenesteloven §§, 17, 4, 41 og 42, forvaltningsloven §§ 17 og 11 d, samt kommuneloven § 25-1.

Kravet innebærer at kommunen ved Nav-kontoret:

gir brukeren tilbud om samtaler under oppfølgingen
kartlegger brukerens økonomiske forhold, det vil si inntekter, utgifter, eiendeler og gjeld, og om brukeren har prioritert bort nødvendige utgifter
kartlegger særskilte utgifter til barn, når brukeren har forsørgeransvar
kartlegger om andre forhold i brukerens livssituasjon kan påvirke valg av tiltak i den økonomiske rådgivningen
kartlegger i samarbeid med brukeren
utformer tiltakene i samarbeid med brukeren
tilbyr økonomisk rådgivning for ulike typer av økonomiske problemer med ulik alvorlighetsgrad
dokumenterer opplysninger som kommer fram i oppfølgingen, slik at opplysningene kan kontrolleres og etterprøves, og for å sikre kontinuitet i tjenesten

Krav til styring og ledelse

Krav til ledelse, organisering og styring er viktige elementer i kommunens ansvar for å tilby og yte forsvarlige tjenester. God styring og ledelse bidrar til at brukerne får oppfylt sine rettigheter. Det kan derfor være stor risiko for svikt i tjenesteytingen hvis kommunen ikke har tilstrekkelig styring med kvaliteten på tjenestene. Svikten kan få store konsekvenser for den enkelte bruker.

I sosialtjenesteloven § 5 vises det til at kommunen skal ha internkontroll etter reglene i kommuneloven § 25-1. Styringssystemet skal tilpasses virksomhetens størrelse, egenart, aktiviteter og risikoforhold, og ha det omfang som er nødvendig.

For mer utfyllende informasjon, se Veileder for landsomfattende tilsyn 2024-25 Nav-kontorenes ansvar for tjenesten økonomisk rådgivning til personer i en vanskelig økonomisk situasjon

Vedtak om å pålegge retting av lovbrudd

Ved brudd på bestemmelsene vi fører tilsyn med, har vi myndighet til å fatte vedtak om å pålegge retting av lovbrudd. Dette står i kommuneloven § 30-4 første ledd. Et pålegg om retting innebærer at vi fatter et vedtak med et krav om retting av lovbruddet. For mer utfyllende informasjon, se Søketreff | Helsetilsynet

3 Bakgrunnsinformasjon om kommunen og Nav-kontoret

Gjøvik kommune er en kommune i Vestoppland i Innlandet fylke. Kommunen grenser til Lillehammer i nord, til Østre og Vestre Toten i sør og til Søndre og Nordre Land i vest. Over Mjøsa i øst deler Gjøvik kommune grense med Ringsaker kommune. I mars 2025 var det 31 084 innbyggere i Gjøvik kommune.

Gjøvik kommune består av fem sektorer og en prosjektavdeling Strategi og utvikling. Kommunedirektørens områder er inndelt i Administrasjon, forvaltning og teknisk drift (AFT), Helse og omsorg, NAV, Oppvekt og Samfunnsutvikling. Nav-leder har statlig ansettelsesforhold og er Kommunalsjef for Nav. Nav-leder sitter i kommunedirektørens ledergruppe.

På tilsynstidspunktet har Nav Gjøvik 108 ansatte og er nettopp flyttet inn i helt nye lokaler. De flotte lokalene er utformet ut fra en aktivitetsbasert tilnærming.

Nav Gjøvik er organisert i fem fagavdelinger, med hver sin avdelingsleder:

Avdeling Drift og økonomi
Avdeling Beholde arbeid
Avdeling Skaffe arbeid under 30
Avdeling Skaffe arbeid over 30
Avdeling Arbeidsinkludering

I Nav Gjøvik omtales ansatte som fatter vedtak etter sosialtjenesteloven som økonomiske saksbehandlere. Ansatte som gir arbeidsrettet oppfølging omtales som veiledere.

Nav-kontoret har også en fagansvarlig sosiale tjenester som er plassert i stab sammen med HR/HMS-rådgiver, og er direkte underlagt Nav-leder. Stilingen som fagansvarlig er altså ikke knyttet til noen avdeling, og omfatter hele kontoret. Rollen som fagansvarlig innebærer blant annet å lede fagmøter, koordinere de økonomiske saksbehandlerne, gi lederstøtte på det sosialfaglige området, ansvar for internkontrollaktiviteter/gjennomføre kvalitetskontroller etter bestilling fra ledergruppa, ansvar for fagutvikling og opplæring i lov om sosiale tjenester, herunder også ivareta tjenesten opplysning, råd og veiledning, medvirke i utarbeidelse av virksomhetsplaner, delta i regional nettverksgruppe for de sosiale tjenestene, delta på boliglånsmøter med Husbanken, ivareta det sosialfaglige i boligsosial gruppe, utadrettet virksomhet der det informeres om de sosiale tjenestene, samt delta i samarbeidsmøter med barneverntjenesten. Fagansvarlig har ikke personalansvar.

I intervju med Nav-leder opplyses at Nav-kontorets organisasjonsmodell tar utgangspunkt i brukers alder, under og over 30 år, samt hvorvidt hovedmålet er å skaffe arbeid eller beholde arbeid. I dokumentet Klargjøring av fagansvar ved Nav Gjøvik, som er under revidering på tilsynstidspunktet, vises det til at som følge av den tverrfaglige organisasjonsmodellen, er det viktige arbeidsområder og fagområder som inngår i flere avdelinger, herunder AAP (arbeidsavklaringspenger), lov om sosiale tjenester, KVP (kvalifiseringsprogram) og arbeidsinkludering. «Dette er områder som det er viktig å plassere ansvaret for, slik at det ikke pulveriseres og blir uklart», står det i dokumentet.

I samme dokument vises til at det er avdelingsleder for Drift og økonomi som har fagansvar for gjeldsrådgivning og frivillig forvaltning, Husbankens bostøtte, lån, tilskudd og boligtildeling, samt boligsosial veileder. Avdelingsleder for Skaffe arbeid over 30 har fagansvar for økonomisk stønad, med støtte for fagansvarlig sosiale tjenester. Videre står det i dokumentet: «Fagansvar betyr at leder er ansvarlig for fagutvikling, kompetansespredning, utarbeidelse av rutiner og faglig oppfølging. … Vi har fagpersoner som ikke har personalansvar, men bistår ledere med faget. … Avdelingsleders fagansvar for et område som berører flere avdelinger innebærer at denne lederen er ansvarlig for den totale fagutvikling, kompetansespredning, koordinering og utarbeidelse av felles rutiner». Det går også frem at avdelingsledere som har personalansvar for ansatte innenfor en annen avdelingsleders ansvarsområde, skal samarbeide.

Nav-leder opplyste i intervju at 3 av de 5 avdelingslederne er forholdsvis nyansatte.

De økonomiske saksbehandlerne er fordelt på avdelingene Skaffe arbeid under og over 30. Det er avdelingsleder i Skaffe arbeid over 30 som har et overordnet fagansvar for de sosiale tjenestene, for å sikre lik praksis og et helhetlig team av økonomiske saksbehandlere. Nav-veilederne er fordelt i avdeling Beholde arbeid, Skaffe arbeid under og over 30 og Arbeidsinkludering. Gjeldsrådgiverne er plassert i avdeling Drift og Økonomi. Nav Gjøvik har også familieveiledere som er plassert i avdeling Skaffe arbeid under 30 og i Flyktningeteam i avdeling Arbeidsinkludering. Ingen av familieveilederne var tilgjengelige for intervju under tilsynet.

Prosjekt Økonomiforvaltning er relevant å nevne, da det går frem av flere brukersaker at de er henvist til prosjektet for oppfølging (se nedenfor). Prosjekt Økonomiforvaltning er et treårig prosjekt, med oppstart september 2023, som fikk tildelt prosjektmidler fra Statsforvalteren i Innlandet. Prosjektet er et interkommunalt samarbeid i GLT-kommunene (5 kommuner i Gjøvikregionen – Gjøvik, Østre Toten, Vestre Toten, Søndre Land og Nordre Land). Formålet med prosjektet er å redusere antall forvaltningsavtaler ved å bistå aktuelle brukere til å håndtere sin egen økonomi, gjennom tett og forebyggende oppfølging over tid. Det ble opplyst under tilsynet at det har vært høyt sykefravær i prosjektet, noe som har påvirket kapasiteten og det de har fått jobbet med i prosjektet.

Nav Gjøvik har også ansatt en boligsosial veileder. Stillingen er plassert i avdeling Drift og økonomi. Formålet er å gi brukere individuelt tilpasset bistand i egen bolig, fortrinnsvis i kommunale boliger. Bo-veiledning er et frivillig tiltak og kan inneholde generell bo-trening, minne om at det må vaskes og ryddes, samt bistand dersom bruker ikke betaler husleie. Boveileder skal også være et bindeledd mellom bruker og andre tjenester, der bruker får bistand til å søke om rustjeneste, hjemmehjelp, hjemmesykepleier og/eller psykisk helsetjeneste.

Gjøvik kommune har etablert aktivitetstiltaket Jobbhus som tilbud til ungdom og unge voksne fra 16 til 30 år, som har aktivitetsplikt. Jobbhus er et frivillig arbeidsrettet tiltak. Formålet er å følge opp den enkelte for å fullføre utdanning og/eller komme i arbeid, gjennom å jobbe med den enkeltes motivasjon. Aktivitetsplikten ivaretas ved oppmøte ut fra inngått avtale. Innholdet i tilbudet varierer ut fra den enkeltes individuelle behov.

Kommunedirektør opplyste i intervju at de er kjent med at Gjøvik kommune har levekårsutfordringer i form av sosiale forskjeller. Utdanningsnivået i kommunen er lavere enn landsgjennomsnittet, andelen uføretrygdede er høy, kommunen har flere enslige forsørgere enn landsgjennomsnittet og en høy andel innbyggere med innvandrerbakgrunn. Kommunen har jobbet med levekårsutfordringene de siste årene, og har mottatt områdesatsningsmidler fra KMD i 5 år. Kommunedirektør fortalte at innholdet i NRK-artikkelen 8. september 2025 «Store levekårsskilnader i Gjøvik», likevel var overraskende i den forstand at sentrum kom så dårlig ut når det gjelder levekår, versus de andre bydelene i kommunen. Kommunedirektør er kjent med at det er gjennomført risikovurdering av de sosiale tjenestene i Nav-kontoret, men har ikke kjennskap til konkrete faglige utfordringer på området økonomisk rådgivning.

Innlandet Revisjon IKS gjennomførte en forvaltningsrevisjon i Gjøvik kommune, i perioden desember 2023 til september 2024 med tema Arbeidet mot fattigdom – de sosiale tjenestene i Nav – Forvaltningsrevisjonsrapport 14-2024 (dato/ref.: 30.09.2024). I rapporten vises det til manglende kartlegging av hvert enkelt barns behov og situasjon, manglende konkret og individuell vurdering av barns beste i saker der foreldre søker økonomisk stønad, manglende synliggjøring av vurderinger i vedtak, manglende rutine eller system til å følge opp hvordan barnefamilier skal prioriteres ved søknad om økonomisk rådgivning, samt konsekvensen av manglende dokumentasjon i sakene, for å se hva som er kartlagt, hva som danner grunnlaget for vurdering og beslutninger om økonomisk stønad og for den oppfølgingen som skal gis. Kommunedirektør opplyste i intervju at kommunestyret har bestemt at barn og unge skal være mer synlige i ny samfunnsplan som er under utarbeidelse. Videre ble det opplyst at Nav-leder skal følge opp alle tiltak som er anbefalt i revisjonsrapporten, men at kommunedirektør ikke har oversikt over hva som er gjort nedover i tjenestene.

4 Faktagrunnlag, vurdering opp mot rettslig grunnlag og delkonklusjon

Følgende styringsdokumenter er brukt som informasjonskilde i tilsynet:

Egenrapporteringsskjema av 23.06.2025.
Organisasjonskart Nav Gjøvik, revidert mai 2024.
Telefonliste-Datofordeling Nav Gjøvik (ikke datert).
Rutine § 17 Opplysning, råd og veiledning jfr. Lov om sosiale tjenester i Nav av 03.03.2021.
Rutine for behov og gjennomføring av råd og veiledning - § 17 (kartleggingsskjema – ikke datert).
Klargjøring av fagansvar ved Nav Gjøvik – fagansvar pr. 31.03.2025 – under revidering.
Administrativt delegeringsreglement av januar 2025.
Avvik – Avvikshåndtering – Prosedyre gyldig fra 12.08.2024.
Nav-leders delegeringsreglement for økonomisk stønad etter lov om sosiale tjenester i Nav av 13.06.2025.
Kompetanseplan for Nav Gjøvik 2025-2026.
Kvalitetshåndbok for sosialhjelpsordningen, Sosialfaglig nettverksgruppe Gjøvik og Hadelandsregionen 2018.
Forvaltningsrevisjonsrapport 14-2024 Arbeidet mot barnefattigdom – de sosiale tjenestene i Nav, datert 30.09.2024.
Rutine for internkontroll sosiale tjenester – Nav Gjøvik datert 23.02.2022.
PowerPoint-presentasjon Tørre og spørre – Økonomisk rådgivning for alle med brukerkontakt ved Nav-kontoret.
Virksomhetsplan Nav Gjøvik 2025.

Følgende resultatdokumenter er brukt som informasjonskilde i tilsynet:

Det ble valgt ut 26 brukersaker innenfor følgende kategorier

Kun økonomisk rådgivning (både innvilgelse og avslag på tjenesten).
Kun økonomisk stønad (både innvilgelse og avslag på tjenesten).
Både økonomisk rådgivning og økonomisk stønad.
Brukere med forsørgeransvar.
Brukere under 30 år.
Saker som omhandler strøm- og/eller husleierestanse.
Saker som omhandler nødhjelp.

I forkant av tilsynet, gjennomgikk Statsforvalteren 53 vedtak med tilhørende søknad/søknader, samt journalnotat og brev med mer (totalt 97 dokumenter). Under tilsynet ble 11 av de 26 utvalgte brukersakene gjennomgått sammen med Nav-leder, tre avdelingsledere, flere av de ansatte og fagansvarlig sosiale tjenester. Gjennomgangen ble gjort med utgangspunkt i veilederens målepunkter, for å innhente ytterligere informasjon om Nav-kontorets praksis på området.

I forkant av tilsynet, sendte Statsforvalteren brev til 14 utvalgte brukere, med invitasjon til samtale i forbindelse med tilsynet. Vi sendte påminnelse på SMS, og ringte alle på oppgitt tidspunkt. 5 av de 14 brukerne svarte på telefonen og ønsket å snakke med oss.

Under tilsynet intervjuet vi 16 ansatte på tvers av avdelinger og arbeidsoppgaver, 5 avdelingsledere, Nav-leder og kommunedirektør.

4.1 Forsvarlig tilgjengelig tjeneste

4.1.1 Faktagrunnlag (beskrivelse av praksis og styring og ledelse)

Gjøvik kommune har noe informasjon om tjenesten økonomisk rådgivning på sin hjemmeside. Informasjonen er lenket til nav.no. Det er utarbeidet et søknadsskjema for tjenesten opplysning, råd og veiledning etter sosialtjenesteloven § 17 som er fysisk tilgjengelig for publikum i Nav-kontorets åpningstid. Søknadsskjemaet er ikke tilgjengelig digitalt på kommunens hjemmeside.

På skjema bes man om å krysse av for hva som er aktuell situasjon: Jeg trenger hjelp fra gjeldsrådgiver eller Søknaden gjelder andre forhold – for eksempel utfordringer knyttet til familie, jobb, skole, helse etc. Skjemaet har også et felt for å beskrive eller utdype hva man trenger hjelpe til. Vi har sett at dette søknadsskjemaet er benyttet i 1 av de 26 sakene vi har gjennomgått.

I Rutine § 17 Opplysning, råd og veiledning jfr. Lov om sosiale tjenester i Nav går det frem at alle ansatte ved Nav Gjøvik skal ha kjennskap til tjenesten opplysning, råd og veiledning. Ansvar og roller er beskrevet som følger:

Vert i mottak skal informere om tjenesten etter sosialtjenesteloven § 17, dersom det vurderes at bruker har behov for det. Vert skal også veilede hvor bruker finner søknadsskjema og veilede på ev behov ved utfylling av skjema.
Veiledere og økonomiske saksbehandlere skal tilby bruker tjenesten etter § 17, dersom det avdekkes behov for råd og veiledning i oppfølgingen av bruker. Dersom bruker takker nei, skal dette dokumenteres i Socio. Dersom bruker takker ja til tjenesten, skal det skrives et notat fra samtalen som viser hva tjenesten skal inneholde. Veiledere skal sende oppgave i Gosys på kommunale tjenester til økonomiske saksbehandlere og vise til notat. Økonomisk saksbehandler skal håndtere oppgaven i Gosys.
Vedtak og oppfølging: Økonomisk saksbehandler fatter vedtak etter dialog med veileder, omkring tjenestens innhold, varighet, hvem som skal innkalle og følge opp/gi tjenesten til bruker. Brukere som søker råd og veiledning innen fagområdene Drift og Økonomi, skal fordeles dit. Kopi av vedtak skal legges til fagansvarlig sosiale tjenester.
Stans av tjenesten kan gjøres dersom bruker gjentatte ganger ikke følger opp det som er avtalt. Forsøk på kontakt og ev manglende oppfølging fra bruker skal dokumenteres. Veileder skal skrive begrunnelse for stans i notat, og sende oppgave i Gosys til økonomisk saksbehandler som fatter vedtaket.
Tjenesten skal avsluttes med et avslutningsnotat, når tjenesten er gitt eller det ikke er mulig å gjøre mer.

I utlysningstekst som gjelder «økonomisk veileder», datert mai 2024 går det frem at stillingen omfatter følgende arbeidsoppgaver:

«Behandle søknader om økonomisk stønad etter lov om sosiale tjenester i NAV
Kartlegge, følge opp og motivere enkeltpersoner i krevende økonomiske situasjoner
Gi råd og veiledning med utgangspunkt i den enkeltes behov
Gi grunnleggende veiledning om budsjett og privatøkonomi
I samarbeid med veilederkolleger, iverksette og følge opp aktiviteter som kan bidra til at bruker kommer i arbeid eller utdanning
Samarbeide tverrfaglig».

I utlysningstekst som gjelder Nav-veileder, datert juli 2023, går det frem at stillingen blant annet omfatter følgende arbeidsoppgaver:

«NAV veileder har ansvar for helhetlig oppfølging, veiledning og motivasjonsarbeid med personer i ulike livssituasjoner, og med ulike rettigheter. I samarbeid med den enkelte skal veileder kartlegge behov, ressurser, kompetanse og arbeidsevne. Veileder tildeles ansvar for et gitt antall personer. Oppfølgingsansvaret innebærer:

Gi karriereveiledning og støtte for å se muligheter i arbeidsmarkedet
Gi informasjon, råd og veiledning om NAV’s tjenester, inkludert økonomisk råd og veiledning
Sikre helhetlig og koordinert oppfølging etter gjeldende regelverk, herunder forvaltningsloven, NAV-loven, folketrygdloven, sosialtjenesteloven, arbeidsmarkedsloven og tiltaksforskriften. …»

Nav Gjøvik har også en Rutine for behov og gjennomføring av råd og veiledning - § 17. Rutinen inneholder kartleggingsspørsmål knyttet til familie- og bosituasjon, fritid og nettverk, helse, arbeid og aktivitet, økonomi, økonomisk rådgivning, motivasjon og endring, vedtak om tjenesten etter § 17 og videre oppfølging.

I Kvalitetshåndbok for sosialhjelpsordningen går det blant annet frem at dersom en søknad om økonomisk stønad blir avslått, … «bør det gis informasjon om hvordan søker bør gå frem for å få dekket sitt behov på andre måter. Dette skal komme tydelig frem i vedtak. Hvis rådet er gitt pr. telefon skal det skrives journalnotat» (side 12). Når det gjelder tjenesten opplysning, råd og veiledning etter sosialtjenesteloven § 17, går det blant annet frem … «Hvis behovet for råd og veiledning er av et visst omfang og har et innhold som er klart adskilt fra øvrige behov og rettigheter, bør det fattes et eget vedtak om slik veiledning. … Vedtak om økonomirådgivning gjøres etter § 17. … Avslutning av tjenesten gjøres ved vedtak om avslutning etter § 17» (side 18).

Når det gjelder gjeld og påleggstrekk, går det blant annet frem at … «Søkere og stønadsmottakere med gjeld, skal gis råd og veiledning om hvordan de kan redusere sine kostnader. I de tilfeller der dekning av gjelds avslås, bør søker alltid oppfordres til å ta kontakt med kreditor for å få til avdragsutsettelse, reduksjon eller sletting av gjeld. Søker bør alltid få konkrete råd om hvordan man går frem for å stoppe påleggstrekk og inkassosaker. I noen tilfeller bør NAV vurdere å gi praktisk bistand til å ta kontakt med kreditor/Namsmann. Det kan også settes opp en oversikt over brukers økonomi, for å dokumentere betalingsevnen. Husk å veilede om NAVs rådgivningstjeneste på telefon: 55553339» (side 43).

I Rutine for internkontroll sosiale tjenester – NAV Gjøvik går det blant annet frem at ansvaret for internkontroll er delegert fra rådmannsnivå via leder i Nav Gjøvik til avdelingsleder i Skaffe arbeid under 30, men at øvrige avdelingsledere også er ansvarlige for at internkontrollen gjennomføres i henhold til plan. Videre opplyses at fagansvarlig sosiale tjenester sammen med avdelingslederne, har som oppgave å gjennomføre praktisk utøvelse av internkontrollen og at resultatet er regelmessig tema på ledermøter. Systematisk kontroll for forebygging og avdekking av brudd på sosialtjenesteloven konkretiseres blant annet i status/porteføljesamtaler mellom ansatte og avdelingsleder inntil fire ganger i året. «Samtalene gir rom for tilbakemeldinger på det faglige og utførelsen av arbeidet» (side 3). Dette i tillegg årlig medarbeidersamtale og opplæring av nye medarbeidere, … «etter behov og forutsetninger», ukentlige saksmøter med økonomiske saksbehandlere, fagmøter for økonomiske saksbehandlere, utvidet «Fagtema på tvers» hver fjerde uke, på tvers av avdelinger og stikkprøvekontroll av saksdokumenter med vedtak, i henhold til gjeldende styringsdokument og risikoanalyse samt oppfølging av funn fra stikkprøvekontroll.

Det går også frem av rutinen at hovedoppgavene knyttet til sosialtjenesteloven for veiledere, økonomiske saksbehandlere og gjeldsrådgivere er opplysning, råd og veiledning, herunder veiledning på økonomi, gjeldsrådgivning, stønad til livsopphold, midlertidig botilbud, kvalifiseringsprogram og individuell plan. Videre går det frem at det er utarbeidet en egen oversikt over organisasjonen og oppgavefordelingen i kontoret.

Nav Gjøvik gjennomførte et internt fagmøte med tema «Tørre å spørre. Økonomisk rådgivning for alle med brukerkontakt ved Nav-kontoret» våren 2025, i regi av gjeldsrådgiverne. Formålet var å gi faglig påfyll og opplæring knyttet til spesifikke tiltak innenfor økonomisk rådgivning, samt en intern forventningsavklaring mellom de ansatte i kontoret.

I Nav-kontorets virksomhetsplan for 2025, går det blant annet frem at kontoret ønsker økt bruk av tjenesten opplysning, råd og veiledning etter § 17. Nedfelte tiltak for å oppnå dette er å ha tema jevnlig oppe på arenaen «Fagtemaer på tvers», samt ha fokus i avdelingene. Videre vises det til oppfølging av resultater etter gjennomført tilsyn på tjenesten økonomisk rådgivning høsten 2025.

Saksgjennomgang av utvalgte brukersaker

Det er ikke synlig i flertallet av de utvalgte sakene vi gjennomgikk på forhånd og under tilsynet, at det er identifisert behov for tjenesten økonomisk rådgivning eller at tjenesten er tilbudt. Dette selv om søknaden om økonomisk stønad eller annen informasjon i saken, inneholder konkrete opplysninger om, eller antyder at brukerne har økonomiske utfordringer – for eksempel utsagn som «Pengene mine strekker ikke til». Samtidig fant vi eksempler på saker der det er identifisert behov for tjenesten økonomisk rådgivning gjennom søknad om økonomisk stønad, og bruker er henvist til gjeldsrådgiver eller prosjekt økonomiforvaltning. «Du venter på samtale …».

Flere av vedtakene om økonomisk stønad som ble gjennomgått i forkant og under tilsynet, inneholder informasjon om at bruker kan søke på tjenesten opplysning, råd og veiledning etter § 17.

Det er gjennomgående i de utvalgte brukersakene, at det ikke er journalnotat som viser ev kartleggingssamtaler og annen kontakt med brukerne. Det er også få synlige kartleggingssamtaler ved søknad om økonomisk stønad. Det sendes gjennomgående brev til bruker ved behov for ytterligere opplysninger. Under tilsynet har vi sett etter dokumentasjon både i Socio og i Modia. Den dokumentasjonen vi har sett av kontakt med bruker er i all hovedsak knyttet til arbeidsrettet oppfølging, som er dokumentert i Modia. Statsforvalteren ga ansatte og ledere mulighet til å vise oss andre brukersaker enn de vi valgte ut. Det ble ikke fremlagt ytterligere brukersaker under tilsynsbesøket. Ledelsen opplyser i saksgjennomgangen at det er klare forventninger til at de ansatte skal skrive notater etter samtaler med brukere.

Under saksgjennomgangen kom det frem at det i noen av de utvalgte sakene er gjennomført kartlegging og gitt økonomisk rådgivning, i påvente av samtale hos gjeldsrådgiver. Vi hørte at ansatte hadde vært kontakt med aktuelle brukere, men vi fant ikke dokumentasjon på dette i de aktuelle sakene som ble gjennomgått. Saksgjennomgangen viste også gjennomgående at det ved søknad om økonomisk stønad sendes skriftlig forespørsel om ytterligere dokumentasjon, heller enn å ringe eller å invitere bruker til samtale.

Det er gjennomgående lite konkret informasjon knyttet til barns situasjon og eventuelle behov i vedtak om økonomisk stønad, i de utvalgte brukersakene som ble gjennomgått før og under tilsynet. Vi fikk opplyst, både under saksgjennomgangen og i intervju med ansatte, at kontoret over noe tid har hatt et særlig fokus på barns situasjon og behov, og at det stilles spørsmål til barnefamilier om de har særskilte utgifter til barna. Ledelsen opplyser at det forventes at ansatte skal ha fokus på barneperspektivet og at det skal gjøres en barnets beste-vurdering. Saksgjennomgangen viser at konkrete vurderinger om barnet eller barna, i liten grad kommer frem i vedtak.

Informasjon fra brukersamtaler

Statsforvalteren sendte brev og påfølgende SMS til 14 utvalgte brukere, og vi fikk snakket med 5 av disse på telefon i forkant av tilsynet. De brukerne vi snakket med formidlet ulike opplevelser med Nav Gjøvik. Noen hadde opplevd å få god hjelp, mens andre opplevde at de fortsatt ventet på hjelp eller at de ikke fikk hjelp.

Informasjon fra intervjuer

Nav-leder formidlet i intervju at det var overraskende lite dokumentasjon i de utvalgte brukersakene, i og med at det har vært snakket mye om viktigheten av å dokumentere det arbeidet de gjør. Det ble vist til at saksgjennomgangen synliggjorde at det er en del vesentlige opplysninger i de gjennomgåtte sakene som ikke er dokumentert. Samtidig pekte Nav-leder også på at saksgjennomgangen viste at det i sum er mye som er gjort, og at det gis mye råd og veiledning. Nav-leder uttalte at det viktigste for henne er at det blir gitt gode tjenester, selv om det dokumenteres for lite og fattes for få § 17- vedtak (se nedenfor under punkt 4.2.1).

Videre fortalte Nav-leder at fagansvarlig sosiale tjenester gjennomfører kontrollaktiviteter gjennom innsyn i saker, etter bestilling fra ledergruppa. Det siste halve året har de særlig sett på vurderinger knyttet til barn og unge og tjenesten etter § 17, der fagansvarlig har gått igjennom vedtak fattet av alle økonomiske saksbehandlere. Hver enkelt saksbehandler skal ha fått tilbakemelding på sine vedtak, og det er gitt tilbakemelding til avdelingsleder der det har vært svikt, kompetanseutfordringer eller ressursbehov. Nav-leder opplyste også at resultatet av tilsynet vil danne grunnlaget for årets risikovurdering på området.

I intervju med Nav-leder kom det også frem at ledelsen følger med på kontorets praksis gjennom drøfting av saker og problemstillinger i etablert fora der alle de økonomiske saksbehandlerne møtes, sammen med sine ledere og fagansvarlig sosiale tjenester. Her skjer det kompetanseheving og deling av kunnskap.

På spørsmål om hva Nav-leder forventer av de ansatte, ble det formidlet en forventning om at de økonomiske saksbehandlerne gjennomfører flere samtaler med brukerne, når de nå får ansatt en økonomisk saksbehandler til i kontoret. Nav-leder pekte på at ressurssituasjonen har blitt mer prekær etter at kommunen har mottatt flyktninger som følge av krigen i Ukraina, samtidig som det er forskjell på hvor mange samtaler de ulike økonomiske saksbehandlerne har og hva de gir av økonomisk rådgivning. Videre ble det formidlet en forventning om at de økonomiske saksbehandlerne skal heve sin kompetanse opp mot nivå 2, og at veilederne skal være på nivå 0-1. Det kom også frem under intervjuet at de har snakket om innholdet i rådgivningen i kontoret, men ikke så mye om de ulike nivåene, slik at dette kan være litt ukjent for de ansatte.

Nav-leder opplyste at det grunnleggende for valgt organisering er å sikre flyt i tjenestene for brukerne, og at den viktigste inndelingen er om bruker er over eller under 30 år. Faglige problemstillinger drøftes i «Fagtema på tvers». Fagansvarlig sosiale tjenester gjennomfører saks- og drøftingsmøter med alle de økonomiske saksbehandlerne. Avdelingsledere Skaffe arbeid over og under 30 deltar i disse møtene når de har anledning. Ansatte i avdeling Beholde arbeid skal henvende seg til økonomisk saksbehandler eller gjeldsrådgiver, dersom de trenger bistand på området økonomisk rådgivning.

På spørsmål om hvordan Nav-leder følger med på om tjenesten økonomisk rådgivning er forsvarlig, vises det til gjennomførte kontrolltiltak som utføres av fagansvarlig sosiale tjenester.

Nav-leder formidlet at hun har det øverste ansvaret for tjenesten økonomisk rådgivning, men at det faglige ansvaret er delegert til avdelingsleder Drift og økonomi og avdelingsleder Skaffe arbeid over 30, med fag- og lederstøtte fra fagansvarlig sosiale tjenester. Videre ble det vist til at det over tid har vært jobbet strukturert over år med å øke alle veiledernes kompetanse og trygghet knyttet til tjenesten opplysning, råd og veiledning etter § 17, men at det fortsatt er en risiko for at personer som har behov for råd og veiledning ikke får tilbud om dette, uten at de gir konkret uttrykk for behovet selv.

I intervju med fagansvarlig sosiale tjenester kom det frem at hen ikke er overrasket over funn gjort under saksgjennomgangen, siden hen sendte over alle dokumentene til Statsforvalteren i forkant av tilsynet. Fagansvarlig pekte på at funn av manglende dokumentasjon og manglende kartlegging og vurderinger i vedtak, har det vært jobbet mye med over flere år. Samtidig pekte fagansvarlig på at det i saksgjennomgangen kun ble sett i en brøkdel av sakene, og at det gjøres mye bra også.

Fagansvarlig formidlet at kravet om dokumentasjon i sakene gjentas ukentlig til alle ansatte, på tvers av avdelinger. Viktigheten av å dokumentere har også vært tema i avdelingene og på tvers i kontoret. Fagansvarlig pekte på at antallet vedtak etter § 17 burde ha vært mye høyere. «Vi hører at jobben blir gjort, men det er jo ikke dokumentert». Fagansvarlig presiserte at samarbeidet med ledelsen oppleves som godt, og hen er avhengig av lederne for å få til endring. Det ble også opplyst at kontoret planlegger å gjøre en endring i vedtaksmyndigheten som vil medføre godkjenning av vedtak etter sosialtjenesteloven av andre enn den som har fattet vedtaket, og da i form av en reell kvalitetssikring. Denne endringen i praksis kommer som en følge av avdekket variasjon i kvalitet og praksis hos de økonomiske saksbehandlerne.

Fagansvarlig opplyste at på tilsynstidspunktet kvalitetssikres saker og tjenester gjennom stikkprøvekontroller, diskusjoner på fagmøter og gjennomgang av tilbakemelding fra Statsforvalteren på klagesaker. I tillegg fikk vi opplyst at fagansvarlig veileder ansatte i enkeltsaker der hen blir koblet på. Kvalitetssikringen skjer også gjennom rollen som opplæringsansvarlig for nyansatte. Fagansvarlig opplyste også at hen har noe myndighet, men kan ikke instruere ansatte til å endre praksis og gjøre nødvendige forbedringer, men skal skape endring og forbedring gjennom veiledning og råd. Fagansvarlig deltar ikke fast på Nav-kontorets ledermøter, men etter invitasjon.

På spørsmål om hvordan det snakkes om tjenesten økonomisk rådgivning i stort i kontoret, fortalte fagansvarlig at de har gjennomgått nivåene med ansatte i fagmøte på tvers, men at det er lenge siden. Fagansvarlig viste til at det er uttalt fra ledelsen at alle skal kunne veilede på økonomi og hva som forventes av den enkelte. Det er uttalt at alle skal inneha kompetanse til å håndtere oppgaver på nivå 1 og 2, for å kunne tilby tjenesten og veilede. Videre at gjeldsrådgiverne skal være på nivå 3. Tjenesten økonomisk rådgivning har også vært tema i fagtema på tvers hvor lederne har vært med, og der lederne har tatt forventningene med inn i sin avdeling. Fagansvarlig fortalte at hen ikke er med i de ulike avdelingsmøtene, men at hen har hatt fagmøter med tema økonomisk rådgivning og laget case. Fagansvarlig er ikke alltid kjent med hvordan det jobbes videre i avdelingene.

Fagansvarlig formidlet videre at det varierer hvor mye veiledere kartlegger brukers økonomiske situasjon. Noen veiledere har fortsatt hovedfokus på arbeidsrettet oppfølging. De ansatte har stor saksmengde, og ofte er det både veileder og økonomisk saksbehandler inne i saken.

Det kom også frem i intervjuet med fagansvarlig at ledelsen forventer at hen nå skal utføre internkontrollen gjennom stikkprøvekontroll på vedtak. Da velges det ut en dag i måneden, der alle vedtak fra denne dagen gjennomgås. Aktuelle funn blir gjennomgått med respektive saksbehandlere, og avdelingsleder blir informert. Deretter er det opp til avdelingsleder hva de gjør med aktuelle funn og tilbakemeldinger. Videre formidlet fagansvarlig at Nav-leder forventer at hen rapporterer fra kontrolltiltakene, bidrar ved behov i saker og faglige drøftinger, gjennomfører samtaler med alle nyansatte, har det overordnede sosialfaglige ansvaret og er en tilgjengelig ressursperson som de ansatte kan drøfte saker med.

Fagansvarlig pekte på at selv om det er lang ventetid på å få samtale hos gjeldsrådgiver, så skjer det mye oppfølging og gis veiledning i mellomtiden, der bruker har økonomisk stønad. Det ble også vist til en intern opplæring i regi av tidligere gjeldsrådgiver våren 2025, der det ble satt fokus på hva veiledere og økonomiske saksbehandlere kan gjøre i ventetiden frem til samtale hos gjeldsrådgiver. Her ble det snakket om hvordan gi tilbud om økonomisk rådgivning på et lavere nivå. Fagansvarlig formidlet at dette likevel ikke skjer i tilstrekkelig grad.

Med bakgrunn i saksgjennomgangen, er fagansvarlig enig i at innholdet i tjenestene økonomisk stønad og økonomisk rådgivning i liten grad dokumenteres. Hen vet ikke hva dette skyldes, men pekte på at ledelsens forventninger er klar. Samtidig uttalte fagansvarlig at det er vanskelig å vite hvordan kvaliteten i tjenesten økonomisk rådgivning er, når det foreligger så lite dokumentasjon. Fagansvarlig fortalte at hen på bakgrunn av gjennomførte kontroller, rapporterte til avdelingsledere og det ble satt inn tiltak. Det var likevel vanskelig å ha fokus over tid, slik at det fører til endring.

Avdelingslederne som deltok på saksgjennomgangen formidlet under intervju at Nav-kontoret samlet sett har et forbedringspotensial i å dokumentere bedre i brukersakene, samt at de må fatte flere vedtak etter § 17. Det ble også formidlet at det ikke er overraskende for dem at det gis økonomisk rådgivning og at det er iverksatt andre tiltak, for eksempel forvaltningsavtale, uten at det er fattet vedtak.

Avdelingslederne fortalte om tydelige forventninger til vertene i jobbsenteret, og at de har hatt jevnlige forventningsavklaringer med fokus på hva som er godt nok og hva som skal henvises videre til økonomisk saksbehandler. Det ble vist til at vertene skal kunne identifisere behov for tjenester ut fra den informasjonen som presenteres. De skal gi informasjon om ulike tjenester og virkemidler på nav.no-nivå, og gi grunnleggende råd og veiledning, herunder også å informere om hva som trengs av dokumentasjon ved søknader. Videre forventes at det opprettes melding i Gosys som sluses til riktig saksbehandler eller veileder, samt at det skrives notat etter kontakten/samtalen.

Avdelingsleder Arbeidsinkludering formidlet at oppfølging av ungdom i Jobbhus også inneholder økonomi, der behov for tjenesten økonomisk rådgivning identifiseres og kartlegges, og informasjon om behov videreformidles til veileder og/eller økonomisk saksbehandler. Det forventes at ansatte i Jobbhus skal dokumentere den oppfølgingen de gir i Modia. Videre forventes at økonomisk saksbehandler dokumenterer detaljerte opplysninger om brukers økonomiske situasjon og den veiledningen som gis.

Flere av avdelingslederne viste til de har faste møtepunkter med fagansvarlig sosiale tjenester. I tillegg har fagansvarlig drøftingsmøter med de økonomiske saksbehandlerne og kobler lederne på ved behov. Avdelingslederne fortalte også at det drøftes saker i de ukentlige ledermøtene. Videre kom det frem at 3 av 5 avdelingsledere er forholdsvis nyansatte, og det ble pekt på behovet for å samordne og samkjøre seg mer.

Avdelingsleder Skaffe arbeid over 30 og Skaffe arbeid under 30 opplyste at de økonomiske saksbehandlerne er ett team, selv om de er ansatt i forskjellige avdelinger. Avdelingslederne er opptatt av å bruke hele teamet og sikre lik praksis, og alle deltar i fagmøtene. Videre ble det vist til at det gjennomføres porteføljegjennomgang, samt at de følger med på kvaliteten i tjenestene gjennom de kontrollene som fagansvarlig gjennomfører, gjennom tett dialog med fagansvarlig. På spørsmål om ansvarsfordeling mellom avdelingsledere og fagansvarlig sitt myndighetsområde, ble det gitt uttrykk for at det er uproblematisk at fagansvarlig ikke har personalansvar eller ikke er en fast deltaker i ledermøtene. Det ble vist til at fagansvarlig ikke har egne saker og derfor kan være tett på de ansatte for å drøfte og kvalitetssikre saker. Avdelingsleder Skaffe arbeid over 30 og Skaffe arbeid under 30 uttalte begge at de har støttet seg mye på fagansvarlig når det gjelder kvaliteten i vedtakene etter sosialtjenesteloven, og ser at det er rom for forbedring i egen kvalitetssikring.

Avdelingsleder Beholde arbeid fortalte at hen gjennom porteføljegjennomgangen ser på fremgangen i sakene ut fra innholdet i aktivitetsplanen i Modia. Faglig forbedringsarbeid løftes også opp i ukentlige avdelingsmøter. Alle avdelingslederne beskrev en kultur for samhandling og deling på tvers av oppgaver og avdelinger.

På spørsmål om hvem som egentlig har det faglige ansvaret for tjenesten økonomisk rådgivning, ble det pekt på at organiseringen av tjenesten er slik at innholdet og utøvelsen av tjenesten er fordelt mellom flere avdelinger – der hver avdelingsleder har personalansvar for sine ansatte. Avdelingsleder Skaffe arbeid over 30 formidlet at hovedansvaret for det faglige innholdet/kvaliteten i tjenesten er fordelt mellom hen og avdelingsleder Drift og Økonomi, og der fagansvarlig sosiale tjenester skal gi lederstøtte. I e-post fra Nav-leder i etterkant av oppsummerende møte, presiseres at det er iverksatt koordinerende tiltak mellom Skaffe arbeid over 30 og Skaffe arbeid under 30, der avdelingsleder Skaffe arbeid over 30 har et overordnet fagansvar for å sikre lik praksis og et helhetlig team av økonomiske saksbehandlere.

Samtidig kom det frem i intervjuer med avdelingslederne at ansvarsfordelingen dem imellom når det gjelder tjenesten økonomisk rådgivning er noe uklar, og at det er behov for å avklare nærmere hvilket ansvar som ligger til fagansvarlig sosiale tjenester og hva som er avdelingsledernes ansvar. Videre kom det også frem at det ikke er klart definert hvilke oppgaver ledelsen forventer at de ansatte skal utføre innenfor tjenesten økonomisk rådgivning, ut fra sin rolle og de ulike nivåene i tjenesten. Innholdet i spesialistnivået er definert på nivå 3, men ikke hvem som egentlig skal utføre definerte oppgaver på nivå 2.

På spørsmålet «Hvordan vet dere at det blir identifisert behov for tjenesten økonomisk rådgivning ved behandling av søknad om økonomisk stønad, når det er den enkelte saksbehandler som godkjenner egne vedtak og det i liten grad skrives notat etter samtale?», svarte avdelingslederne at de har tillit til at brukerne får gode tjenester og de tjenestene de skal ha, selv om dokumentasjonen av arbeidet som gjøres er nedprioritert. Avdelingsleder Drift og Økonomi formidlet at de ansatte i avdelingen er dyktige og gjør det de skal og at hen derfor ikke har behov for å kontrollere så mye. Avdelingsleder Skaffe arbeid over 30 formidlet at flyten er god på tvers, og at det er kort veg imellom ansatte og ledere. Videre ble det pekt på at veilederne er gode på økonomisk rådgivning og vet når de skal henvise videre.

Samtidig fikk vi opplyst at det er avdekket for stor variasjon i praksis og i kvaliteten i vedtak etter sosialtjenesteloven. Det er derfor besluttet å iverksette endringer i vedtaksmyndigheten, for å sikre reell kvalitetssikring både av selve vedtaket, men også for å kvalitetssikre om behov for økonomisk rådgivning faktisk avdekkes og om tjenesten tilbys. På tilsynstidspunktet var det ikke avklart enda hvordan dette skal gjøres rent praktisk, heller ikke innholdet i kvalitetssikringen.

I intervju med Nav-veiledere, som også er vert i mottak/jobbsenter, kom det frem følgende opplysninger:

Tre av veilederne fortalte at de alltid stiller spørsmål om økonomi i samtale med brukerne, og at de gjør en kartlegging av den økonomiske situasjonen til bruker. En veileder presiserte at spørsmålene om økonomi kommer tidlig i kontakten, og særlig i samtale med nye brukere. En annen veileder uttalte at det er brukers inntekter og utgifter som kartlegges, hvordan pengene disponeres, om bruker har barn og om bruker har gjeld. En veileder opplyste at hen stiller spørsmål om hvordan den økonomiske situasjonen påvirker bruker, setter opp budsjett og snakker om hvordan utgiftene kan reduseres. Alle veilederne viste til at de informerer om muligheten for samtale med gjeldsrådgiver og at de henviser brukere til gjeldsrådgiver, dersom den økonomiske utfordringen fremstår som omfattende.

En veileder vektla at hen primært informerer om muligheten for å søke økonomisk stønad, dersom pengene ikke strekker til, samt å informere om andre ytelser som for eksempel bostøtte. En av veilederne vi snakket med opplyste at hen bruker informasjonen på nav.no om økonomiske utfordringer aktivt, ved å sende lenke til brukerne både av informasjonen som ligger der, samt lenke til videoer. En veileder fortalte også at økonomi alltid er en vesentlig del av arbeidet med ungdom under 30 år.

Alle veilederne vi snakket med fortalte at ledelsen forventer at de dokumenterer det de snakker med brukerne om, som er relevant for saken, herunder også økonomisk rådgivning. Alle veilederne opplyste at de dokumenterer i Modia, og at det som gjelder økonomisk stønad skal dokumenteres i Socio. Flere av veilederne er usikre på om økonomisk saksbehandler dokumenterer i Socio. To av veilederne fortalte at de dokumenterer det saken gjelder, slik at bruker kan gå inn og se hva de har snakket om, herunder også veiledning i hverdagsøkonomi – og at de bruker egne notater som støtte i den videre oppfølgingen av bruker. To av veilederne opplyste at de ikke dokumenterer den veiledningen de gir som vert i mottak/jobbsenteret. En av veilederne opplyste å ha tilgang til Socio, og dokumenterer også der.

På spørsmål om forventninger avdelingsleder har til sine ansatte, opplyste en veileder at ledelsen forventer at vi spør brukerne om deres økonomiske situasjon og om barna. To veiledere opplyste at det forventes at ansatte skal skrive avvik ved feil eller mangler. En veileder viste til manglende dokumentasjon i sakene som kom frem under saksgjennomgange, og stilte spørsmål ved om dette er meldt som avvik. En veileder fortalte at alle nye brukere skal få tilbud om samtale innen 14 dager, men at dette er vanskelig å overholde. Vedkommende oppfatter at det er en forventning om at det skal skrives avvik, dersom første samtale med nye brukere skjer etter fristen. En veileder fortalte at det forventes at det skal fattes vedtak etter § 17, dersom det trengs flere samtaler for å kunne gi tilstrekkelig hjelp. En annen veileder opplyste at leder forventer at veiledere skal kartlegge ev behov for økonomisk stønad og formidle videre til økonomisk saksbehandler eller gjeldsrådgiver, dersom det vurderes som aktuelt.

På spørsmål om hva avdelingsleder følger med på, opplyste de fleste at de ikke vet hva som blir kontrollert, ut over porteføljegjennomgangen.

På spørsmål om ansvarsfordelingen av oppgaver mellom veileder og økonomisk rådgiver, svarte tre veiledere at de raskt kontakter økonomisk rådgiver, dersom de er usikre, for eksempel når det gjelder utleggstrekk. Det ble formidlet noe variasjon i hvordan økonomisk saksbehandler responderer på disse henvendelsene. Det kom frem at det er personavhengig og at man opplever å få ulike svar på sine spørsmål. To veiledere opplyste å jobbe svært tett med økonomisk saksbehandler og gjeldsrådgiver. En annen opplyste å samarbeide med økonomisk saksbehandler og gjeldsrådgiver ved behov. En veileder fortalte at samarbeidet med økonomisk saksbehandler varierer fra sak til sak, og har ikke oppfattet at det er uttalt noen forventning fra ledelsen om et fast samarbeid på tvers. Det ble uttalt at man finner den beste løsningen i hver enkelt sak. En veileder formidlet at hens forståelse er at både veiledere og økonomiske saksbehandlere har et ansvar for å gi økonomisk rådgivning, der de samarbeider om og med felles brukere.

En veileder viste til å ikke jobbe mye med de som har behov for tjenesten økonomisk rådgivning, og opplyste at hen involverer gjeldsrådgiver på gult nivå (Nivå 1 i nivå-pyramiden, vår presisering). Veileder fortalte at hen snakker med bruker og sender raskt en henvendelse til gjeldsrådgiver. En veileder opplyste at hen ikke opplever det som en forventning om å skulle gi konkret økonomisk rådgivning om disponering, sette opp budsjett, veilede om reduksjon av utgifter osv, men at hen gjør det fordi det er en del av den helhetlige oppfølgingsjobben. Denne veilederen hjelper også bruker med å klage på utleggstrekk, finner frem skjema, informerer om normsats på livsopphold, hva man må ha, kartlegger situasjonen og kontakter kreditorer. Dersom situasjonen til bruker er uoversiktlig eller det er mye gjeld, så kontakter hen gjeldsrådgiver.

Flere veiledere fortalte om internt samarbeid mellom seg og økonomiske saksbehandlere, og at man i fellessamtaler fordeler ansvaret slik at økonomisk saksbehandler tar ansvar for det som gjelder økonomi. I samtaler uten økonomisk saksbehandler, opplyste disse veilederne at de tar ansvar for den økonomiske veiledningen selv. En av veilederne opplyste også at ungdommer med utleggstrekk blir henvist til gjeldsrådgiver, og at det ved strøm- eller husleierestanse, informeres om muligheten til å søke økonomisk stønad og økonomisk saksbehandler kobles på. Vurderingen av hastegrad avgjør hva hen gjør videre i saken.

Flere av veilederne opplyste at det gis mye systematisk råd og veiledning uten at det fattes vedtak. De opplever at økonomi er tema i veldig mange samtaler. Flere veiledere opplyser at Nav Gjøvik ikke har noen mal for samtale eller kartleggingsmal for å avdekke økonomiske utfordringer, men at de har faste spørsmål knyttet til barn og økonomi. En veileder uttrykker usikkerhet rundt hva økonomiske saksbehandlere og gjeldsrådgiver pleier å gjøre eller spørre om, i disse sakene.

En veileder fortalte at søknader om tjenesten § 17 blir lagt i Socio og fordelt til de økonomiske saksbehandlerne. Veilederen sa at dersom hen opplever at det haster, så blir det sendt melding i Gosys.

På spørsmål om hvilket ansvar man har som vert i mottak/jobbsenter, viste alle veilederne vi snakket med til at man skal svare på det som dukker opp, og veilede på det som trengs. De skal møte folk der de er, vise til nav.no og til søknadsskjemaer, hjelpe til med registrering og søknader, samt opplyse om tjenesten økonomisk rådgivning ut fra det som står på nav.no. En veileder opplyste at dersom noen forteller at økonomien er krevende, så spør vi om vedkommende har penger til det nødvendigste frem til lønn eller annen utbetaling. En annen veileder opplyste at ved opplysninger om gjeld og ubetalte regninger, så avklares omfang og om bruker ønsker samtale med gjeldsrådgiver.

Flere av veilederne formidlet at man ikke går langt inn i saken i mottaket. Vi fikk opplyst at det ikke er forventet at det skal gis økonomisk rådgivning der og da, bare generell informasjon. Flere fortalte at dersom noen ønsker å søke nødhjelp, sender de en melding i Gosys til den økonomiske saksbehandleren som har aktuelle dato eller eventuelt legger igjen en Kontakt bruker-oppgave. En veileder fortalte at hen informerer om muligheten for å søke økonomisk stønad til husleie og strøm, dersom bruker opplyser å ha utleggstrekk. To veiledere formidlet at de sender melding i Gosys, dersom brukere kommer i mottak og ønsker å søke gjeldsordning.

To av veilederne opplyser at de ikke er kjent med om kontoret har et eget søknadsskjema for tjenesten etter § 17. Tre av veilederne opplyser at Nav-kontoret har søknadsskjema for tjenesten etter § 17, og at dette brukes flittig. Søknader scannes i Socio og fordeles til de økonomiske saksbehandlerne. En av veilederne uttrykker usikkerhet knyttet til hva aktuelle økonomiske saksbehandler vurderer og gjør, etter å ha mottatt søknadsskjema. En av veilederne uttalte å ikke kjenne til om kontoret har en rutine for hva hen skal gjøre dersom det kommer brukere i mottak og ber om økonomisk rådgivning.

På spørsmål om opplæring og faglig påfyll, uttalte en veileder at det snakkes for lite konkret om tjenesten økonomisk rådgivning i kontoret, og at hen har savnet mer opplæring og innføring på dette området. Alle veilederne opplyste at tjenesten økonomisk rådgivning har vært tema på tverrfaglig møte og fagmøte. En veileder uttalte å ikke ha fått opplæring i hvordan identifisere behov for tjenesten økonomisk rådgivning. To veiledere uttalte at de ikke er kjent med veilederen for økonomisk rådgivning eller annet støttemateriell på navet og nav.no, mens tre veiledere opplyser å ha kjennskap til dette materialet. Bruken av støttemateriellet varierer. To veiledere viser til å ha brukt budsjettmalen som ligger der. En veileder fortalte at det snakkes om tjenesten økonomisk rådgivning i avdelingen, og at de har jevnlige teammøter med økonomisk saksbehandler.

I intervju med økonomiske saksbehandlere (heretter omtalt som saksbehandlere) kommer det frem følgende opplysninger:

På spørsmål om «Hva er innholdet i den økonomiske rådgivningen du gir?», svarte en saksbehandler at hen kartlegger ev behov for økonomisk stønad og henviser videre til gjeldsrådgiver, dersom bruker har behov for økonomisk rådgivning. En saksbehandler fortalte at hen prioriterer skriftlig saksbehandling, og at en vurdering av behovet for tjenesten økonomisk rådgivning knyttes til om hjelpebehovet er kortvarig eller langvarig. Vedkommende plasserte seg selv på nivå 1, og viste til at den økonomiske situasjonen kartlegges grundigere, dersom bruker søker flere ganger om økonomisk stønad. I slike tilfeller undersøker saksbehandler inntekter og utgifter helt grunnleggende, men at hen ikke setter opp budsjett. Saksbehandler opplyste å ikke ha fått opplæring i dette, men at hen skriver i vedtaket hvilke utgifter som må prioriteres og hva bruker kan gjøre for å redusere sine utgifter. Videre skriver hen hvilke stønader det er mulig å søke på. En saksbehandler uttalte at hen er usikker på om leder forventer at det skal gis skriftlig veiledning i vedtak, der det avslås søknad om økonomisk stønad.

En saksbehandler fortalte at hen veileder i forhold til hverdagsøkonomi, setter opp budsjett og ser på hva bruker kan gjøre for å redusere utgiftene sine, gir råd om å sette opp avtalegiro og passer på at brukerne har de ytelsene de har rett på. Aktuelle saksbehandler er ikke kjent med at Nav-kontoret har en rutine som tilsier at vedtak om avslag på økonomisk stønad, medfører at man skal gi skriftlig råd og veiledning i vedtaket. En saksbehandler formidlet at ansvaret er å gi enklere økonomisk rådgivning, men at de trolig skal i gang med å bistå brukere til å klage på utleggstrekk. En saksbehandler fortalte at hen alltid spør om den økonomiske situasjonen og om bruker har gjeld, ev hvilken type gjeld det er snakk om. Videre spør hen om bruker har oversikt over gjelden, om det er inngått nedbetalingsavtale som er mulig å holde, setter opp budsjett, snakker om prioriteringer og henviser til gjeldsrådgiver ved behov. Denne saksbehandleren ga også skriftlig veiledning i vedtak om avslag på økonomisk stønad.

En saksbehandler fortalte at kontoret ikke har kartleggingsskjema eller faste spørsmål de skal stille knyttet til økonomi. En annen saksbehandler viser til at kontoret har kartleggingsskjema, men at dette ikke brukes fordi hen vet hva de skal spørre om. En saksbehandler opplyste at det er varierende i hvilken grad faktisk økonomisk situasjon kartlegges ved søknad om økonomisk stønad, og at dette ses opp mot varigheten av hjelpebehovet. En saksbehandler opplyste at hen er kjent med veileder og støttemateriell på navet og nav.no, men at det ikke er gitt noen instruks om hva det skal veiledes på ved avslag om økonomisk stønad. En saksbehandler var ikke kjent med nevnte støttemateriell.

Alle de økonomiske saksbehandlerne vi snakket med opplyste at de er kjent med forventningen om at brukernes situasjon skal kartlegges og at samtalene skal dokumenteres i Socio. Tre av saksbehandlerne uttalte at det er forventet at de skal dokumentere det arbeidet de gjør, men tiden strekker ikke til. En saksbehandler uttalte at hen vet at det skal dokumenteres i Socio, men skriver heller informasjon om oppfølging etter henvendelse i Gosys. Det tar kortere tid, og det gir spor av det som er gjort. En saksbehandler uttalte at vi skal dokumentere det som er nødvendig for å behandle søknaden om økonomisk stønad i Socio.

Flere saksbehandlere fortalte at det er en forventning om å invitere brukere til samtale og kartlegge inntekter og utgifter – den grunnleggende situasjonen. To saksbehandlere viste til at det alltid skal tilbys samtale med nye brukere. En saksbehandler uttrykte usikkerhet ift hva andre kollegaer gjør og hva som er kontorets praksis her. Tre saksbehandlere viste til ledelsens forventning om å kartlegge barnas situasjon og behov. Det ble uttalt at kontoret har et kartleggingsskjema, men at det ikke er gitt en klar forventning om at dette skal brukes. En saksbehandler opplyste at saker drøftes med familieveileder ved behov. Tre saksbehandlere snakket om et skjema som sendes ut til foreldre som søker økonomisk stønad, der de bes om å fylle ut informasjon om barna sine. En saksbehandler opplyste at det ikke er ofte de får skjema tilbake i utfylt stand.

Alle saksbehandlerne fortalte at de er kjent med at det skal meldes avvik ved feil eller mangler. En saksbehandler formidlet at det ikke alltid er greit å melde avvik på hverandre. Flere formidlet at de snakker med den kollegaen det gjelder, dersom de oppdager noe, heller enn å skrive avvik.

På spørsmål om ansvarsfordelingen av oppgaver mellom veileder og økonomisk saksbehandler og økonomisk saksbehandler og gjeldsrådgiver, fortalte en saksbehandler at det ikke oppleves å være et definert skille mellom hva som forventes av saksbehandler og gjeldsrådgiver. Det ble uttalt at hen legger det meste som handler om gjeld til gjeldsrådgiver, sender melding i Gosys og notat i Socio, som gjeldsrådgiver kan lese. Det ble også uttalt at dersom det er ventetid hos gjeldsrådgiver, så blir saken liggende. En saksbehandler opplyste at hastesaker prioriteres av gjeldsrådgivere, selv om det er ventetid.

En saksbehandler formidlet at hen har ansvar på nivå 0-1. Det ble opplyst at de har hatt en gjennomgang i kontoret om hva de kan gjøre på nivå 2, men at hen ikke opplever å ha tilstrekkelig kompetanse til å håndtere spørsmål knyttet til utleggstrekk. Saksbehandler formidlet at hen i så fall gir råd om at bruker kan kontakte Namsfogden selv. To saksbehandlere uttalte at det er veileder på arbeidsrettet oppfølging som skal gjøre den sosialfaglige oppfølgingen, og at saksbehandler «kun» skal fatte vedtak etter § 17. Det ble uttalt at det er arbeidsrettet veileder som skal inneha kompetanse om økonomisk rådgivning på nivå 2, men at det er usikkert om veilederne kjenner til dette. Det ble uttrykt usikkerhet om dette er tydelig avklart. En saksbehandler formidlet en opplevelse av at det er stor forskjell på saksbehandlerne om de gir sosialfaglig oppfølging i tillegg til å fatte vedtak. En annen saksbehandler fortalte at det er Prosjekt Økonomiforvaltning som har ansvar for å gi veiledning i hverdagsøkonomi, men at det også forventes at økonomiske saksbehandlere skal gjøre dette.

To saksbehandlere fortalte at de ser på seg selv som iverksettere og ansvarlige for fremdriften knyttet til brukers situasjon. Det ble uttalt at veilederne kan si at de ikke får gjort noen med at bruker ikke betalerhusleien sin, men at saksbehandler faktisk må sørge for at dette blir gjort. Det ble også uttalt at der bruker ikke har veileder, er det økonomisk saksbehandler som skal gi den hjelpen som trengs. Tre saksbehandlere sa at de ikke oppfatter at veiledere setter opp budsjett eller hjelper til med avtalegiro, men at brukerne kan få hjelp til dette hos vert i mottak/jobbsenter.

En saksbehandler oppfatter at det stilles samme forventning til økonomisk saksbehandler som til veileder, når det gjelder ansvar for tjenesten økonomisk rådgivning. Hen mener at noen veiledere gjør mye, mens andre viser til at de har ansvar for arbeidsrettingen. En saksbehandler opplyste at hen henviser saker der bruker ønsker å få oversikt over gjelden sin til gjeldsrådgiver, på grunn av manglende kapasitet selv. Det samme gjelder saker om tvangssalg av bolig. Saksbehandler opplyste at hen informerer om muligheten til å klage på utleggstrekk og hvor bruker kan henvende seg.

En saksbehandler fortalte at hen jobber i to-spann med veiledere, og avklarer seg imellom hvem som har ansvar for hva i samtalen og ift dokumentasjon etter samtalen. En saksbehandler fortalte at det er hen som tar ansvaret for økonomisk rådgivning i fellessaker. Dette basert på lang erfaring. Saksbehandler oppfattet ikke at dette er sagt helt tydelig eller står skrevet noe sted, men hen tenker at dette er en del av arbeidsoppgavene sine. Saksbehandler sa også at ledelser har tillit til at vi finner ut av ansvarsfordelingen selv.

På spørsmål om hva som er økonomisk saksbehandlers oppgaver og rolle som bakvakt i mottak/jobbsenter, fikk vi opplyst følgende:

Bistå vert med å svare på spørsmål og håndtere ev krisesituasjoner som dukker opp, for eksempel for personer som står uten bolig, personer som ikke har penger til mat, ved stenging av strøm osv. Kartlegge det grunnleggende/avklare situasjonen og koble på veileder eller rette økonomisk saksbehandler. En saksbehandler opplyste at det opprettes notat samme dag, men journalføres senere dersom det var travelt.
Skal være tilgjengelig for spørsmål knyttet til økonomisk stønad og gjennomføre samtale med de som trenger det. Kontorets praksis er at alle som søker nødhjelp skal ha en samtale. En saksbehandler uttalte at hen vurderer behovet ut ifra innholdet i saken, og informerer om søknad til rette saksbehandler. Hen snakker med bruker dersom det er snakk om nødbolig eller vedkommende står i fare for å bli kastet ut av boligen, eller det er varsel om stenging av strøm.

På spørsmål om hva nærmeste leder følger med på, formidlet alle saksbehandlerne at de opplever å bli lite styrt av avdelingsleder. En saksbehandler uttalte at det er stort fokus på tillit mellom meg og leder. Samtidig ble det uttalt at forventingen fra leder er noe uklar, og at hen ikke vet hva leder følger med på eller kontrollerer. Flere av saksbehandlerne uttrykker usikkerhet knyttet til hva ledelsen følger med på.

En saksbehandler uttalte at de skal komme i gang med å jobbe mer på tvers internt. Det ble uttalt at det ikke er noe fast struktur på dette, på tilsynstidspunktet.

En saksbehandler uttalte at porteføljegjennomgangen med avdelingsleder har hatt fokus på mengdeproblematikk, og ikke detaljer knyttet til hver enkelt bruker. Gjennomgangen oppleves ikke å være en kontroll av kvaliteten i saken og at det gis oppfølging av bruker. En saksbehandler fortalte at vedtaksgjennomgangen med fagansvarlig ikke opplevdes som nyttig, fordi det ikke var noe læring eller fokus på forbedringspunkter. En saksbehandler fortalte at porteføljegjennomgangen av felles brukere sammen med veileder, var nyttig. Her ble det diskutert hva som er status og hvordan gå videre. Saksbehandler uttalte også å ha hatt gjennomgang av vedtak med fagansvarlig, med fokus på helhet, hva bruker trenger og innholdet i vedtakene.

En saksbehandler viste til at det er laget en ny håndbok for de sosiale tjenestene, men tror ikke den er mye i bruk. En saksbehandler uttalte at hen lenge har ønsket godkjenning av vedtak for å få kvalitetssikret det arbeidet som gjøres, men at det må være en reell kvalitetssikring som sørger for læring.

I intervju med gjeldsrådgivere kommer det frem følgende opplysninger:

Saker til gjeldsrådgiverne henvises fra veileder eller økonomisk saksbehandler og skal komme som en henvendelse via melding i Gosys. Det samme gjelder fra Nav Kontaktsenter. Ved mottatt henvendelse, fortalte begge gjeldsrådgiverne at de tar kontakt med bruker per telefon, for en avklaring av situasjonen og at det avtales tidspunkt for oppfølgingssamtale. Det fattes ikke vedtak etter § 17 om økonomisk rådgivning/gjeldsrådgivning, før etter at de har snakket med bruker på telefon (se nedenfor).

Vi fikk opplyst at det på tilsynstidspunktet er det ventetid hos gjeldsrådgiver, men at hastesaker uansett prioriteres, for eksempel barnefamilier som har fått varsel om utkastelse av bolig eller varsel om tvangssalg av bolig. Videre fikk vi opplyst at gjeldsrådgiverne opplever å «ligge etter» hele tiden, på grunn av stor arbeidsmengde. Gjeldsrådgiverne er kjent med at ledelsen forventer at all kontakt med bruker skal dokumenteres i Socio, men ser at de skulle ha dokumentert mer enn de gjør.

Gjeldsrådgiverne fortalte også at de får henvist brukere der de utfører oppgaver og iverksetter tiltak tilsvarende lavere nivå enn gjeldsrådgivning på nivå 3. Det ble vist til at en stor del av jobben er å følge opp henvendelser knyttet til utleggstrekk. Det uttrykkes at nivå 2 er det kritiske punktet i kontoret, og det oppleves å være et gap i oppgavefordelingen mellom økonomisk saksbehandler og gjeldsrådgiver. Gjeldsrådgiverne formidlet at det ikke er avklart hvem som har ansvar for tjenesten økonomisk rådgivning på nivå 2, og at dette derfor lander på dem. Det ble uttalt at dersom de skal gjøre alle disse oppgavene, får de ikke jobbet med gjeldsrådgivningen. Gjeldsrådgiverne opplyste også at når det er ventetid på samtale hos gjeldsrådgiver, så fatter økonomiske saksbehandlere gjerne supplerende økonomisk stønad frem til gjeldsrådgiver har hjulpet bruker å klage på utleggstrekket.

Videre ble det opplyst at henviste saker ofte drøftes med økonomisk saksbehandler, både før gjeldsrådgiver tar kontakt med bruker og undervegs i oppfølgingen. Innholdet i interne drøftinger blir ikke dokumentert. Dette da bruker kan be om innsyn, og at bruker ikke nødvendigvis har rett til å bli gjort kjent med disse drøftingene.

På spørsmål om hvem som har ansvar for hva og grensesnittet mellom de ulike ansatte i kontoret når det gjelder økonomisk rådgivning, formidlet gjeldsrådgiverne at de ikke oppfatter at det er definert en tydelig ansvarsfordeling mellom økonomisk saksbehandler og gjeldsrådgiver om hvem som har ansvar for hva. Det oppfattes at oppgaver fordeles ut fra kapasitet, og at gjeldsrådgiverne jobber mye på nivå 2 med hverdagsøkonomi, få oversikt over gjeld og å sette opp budsjett. Gjeldsrådgiverne er opptatt av at noen brukere trenger mer oppfølging enn «bare» å få oversikt og kontroll over gjelden, men at dette har de strengt tatt ikke tid til å jobbe med. Samtidig blir det pekt på viktigheten av at de som skal leve med en gjeldsordning over tid, får hjelp til å kunne stå i det slik at de gjennomfører avtalen. Disse brukerne trenger hjelp til å håndtere økonomien sin i det daglige. Det ble uttrykt usikkerhet rundt hvem som har ansvaret for å følge opp disse brukerne på et lavere nivå, og det uttrykkes et ønske om større kapasitet til å følge opp behovet for bistand utenom selve gjeldsordningen, altså det som ligger mellom nivå 1 og 3. Gjeldsrådgiverne tror at de da hadde tilbudt økonomisk rådgivning som en mer sammenhengende og helhetlig tjeneste. Det ble vist til at saksgjennomgangen viste at helheten i tjenesten mangler i mange av sakene.

Det ble også opplyst at Prosjekt Økonomiforvaltning jobbet mye på nivå 2, og at flere brukere ble henvist til prosjektet som følge av kapasitetsproblemer hos økonomisk saksbehandlere og manglende fagkunnskap om økonomisk rådgivning hos veilederne. Ansvarsfordelingen mellom veileder, økonomisk saksbehandler og gjeldsrådgiver oppleves heller ikke å være tydelig definert. Samtidig ble det formidlet at gjeldsrådgiverne ser at de nye økonomiske saksbehandlerne tar ansvar for mer av oppfølgingen rundt hverdagsøkonomi.

Innholdet i tjenesten som gis av gjeldsrådgiverne opplyses å være bistand med å få oversikt over gjeldssituasjonen, kartlegge hvor mye man sitter igjen med, sørge for å sikre boligen ved stor gjeldsbyrde, klage på utleggstrekk og veilede og søke gjeldsordning der bruker ønsker dette. Gjeldsrådgiverne fortalte også at de har mye kontakt med kreditorer og Namsfogden i de tyngste gjeldssakene. Endringen i gjeldsordningsloven om bortfall av egenforsøket har ikke ført til endringer i deres arbeidsoppgaver, slik de opplever det. Det pekes på at ikke alle skyldnere fyller vilkårene for en gjeldsordning, og det er skyldnere som heller ønsker å få til en utenrettslig avtale. Gjeldsrådgiverne pekte på at den største utfordringen likevel er at bruker kontakter Nav-kontoret for sent, og gjerne først etter at det er iverksatt utleggstrekk. Da er det som regel for sent å få til en nedbetalingsavtale med kreditor.

Gjeldsrådgiverne opplyste også at de drøfter saker med hverandre og med avdelingsleder. Der er ikke kjent for gjeldsrådgiverne om avdelingsleder kvalitetssikrer innholdet i sakene konkret, men det vises til at hen har et overblikk over og er kjent med de ulike sakene.

I intervju med boligsosial veileder og ansatt i Jobbhus kom det frem følgende opplysninger:

Boligsosial veileder fortalte at alle ansatte i Nav-kontoret har en plikt til å avdekke behov for økonomisk rådgivning, samt lose bruker videre til saksbehandler eller gjeldsrådgiver. Mange av de brukerne hen møter trenger hjelp til å håndtere sin daglige økonomi. Boligsosial veileder opplyste at hen snakker med alle brukere om økonomi, og har også fattet vedtak etter § 17. Alle hjemmebesøk journalføres i Socio, og det samarbeides tett med økonomisk saksbehandler. I intervjuet kom det frem at det på tilsynstidspunktet er uavklart om det skal fattes vedtak etter § 17 på bo-veiledning eller om det skal fattes vedtak etter boligsosial lov. Det kom også frem at det ikke er tydelig definert hvem som skal snakke med brukeren om økonomi på aktuelle nivå eller om hen skal henvise saken til økonomisk saksbehandler eller gjeldsrådgiver, dersom det avdekkes at bruker har høye utleggstrekk.

Ansatt i Jobbhus fortalte at deltakerne søkes inn via veilederne i Nav-kontoret, og Jobbhus kartlegger den enkeltes situasjon for å identifisere behov, enten det handler om helseutfordringer, økonomiske problemer eller andre hindringer. Ved innsøking, gjennomføres en inntakssamtale, der man snakker om blant annet økonomi, rusbruk, helse og fremtidsønsker. Det ble opplyst at mange unge har stor bekymring knyttet til gjeld, slik at det går ut over søvnen og fungeringen i hverdagen. Ungdommene får tilbud om kartlegging av den økonomiske situasjonen og til å sette opp budsjett. Det gis informasjon om viktigheten av å hente posten og å åpne brev, og det forklares at gjelden ikke forsvinner, og at den må håndteres for at situasjonen ikke skal bli enda verre.

Ansatt i Jobbhus fortalte også at de informerer om hvilke muligheter som finnes for å komme ut av en vanskelig økonomisk situasjon. Ved stor gjeldsbyrde, kontaktes gjeldsrådgiver. Jobbhus gjennomfører livsmestringskurs og inviterer Namsfogden dit. Ansatte i Jobbhus blir gjerne med ungdommene til samtale hos gjeldsrådgiver. Det er stort fokus på tillit og relasjonsbygging.

I Kompetanseplan for Nav Gjøvik 2025-2026 går det blant annet frem at kompetanse skal være et sentralt tema i dialogen mellom leder og medarbeider, og at tiltak skal dokumenteres i individuelle kompetanseplaner. Videre går det frem at «Ledere skal også legge til rette for kompetanseutvikling gjennom opplæring, kunnskapsdeling og kompetanseoverføring mellom ansatte. De ansatte har et ansvar for å dele kunnskap internt og eksternt. Den enkelte medarbeider har et selvstendig ansvar for å nyttiggjøre, utvikle og tilegne seg kompetanse for å løse nåværende og fremtidige oppgaver, og å holde seg faglig oppdatert på aktuelle fagfelt». Under tema økonomisk rådgivning, vises det til at alle ansatte skal gjennomgå fordypningsmodulen i økonomisk rådgiving (Veiledningsplattformen). Videre går det frem at det skal gjennomføres tiltak i kontoret for at alle skal være kjent med de ulike nivåene av økonomisk rådgivning, og hvem som har ansvar for hva. Tidsangivelse er sommer/høst 2025.

4.1.2 Vurdering av faktagrunnlaget opp mot aktuelt rettslig grunnlag

Statsforvalteren vurderer at informasjon innhentet i intervju med ansatte, viser stor variasjon i hvordan man forstår sitt ansvar for, og innholdet i tjenesten økonomisk rådgivning, både innad i samme avdeling og på tvers av avdelinger.

Videre er det vår vurdering at innholdet i tjenesten økonomisk rådgivning og ansvaret for innholdet i tjenesten på de ulike nivåene, ikke er tydelig definert og fordelt – hverken på ledernivå, mellom avdelingsledere og fagansvarlig sosiale tjenester eller mellom veiledere, økonomiske saksbehandlere eller gjeldsrådgivere. Dette fører til stor variasjon i praksis, som igjen kan føre til at det er personavhengig av om og når bruker får tilbud om tjenesten økonomisk rådgivning.

Kommunen har det overordnede ansvaret for å sørge for at brukerne får de tjenestene de trenger til rett tid, og med riktig innhold. Variasjon i praksis og usikkerhet knyttet til hvem i kontoret som egentlig har ansvar for hva, medfører også at tjenesten økonomisk rådgivning ikke fremstår som en helhetlig tjeneste. Brukere med behov for økonomisk rådgivning på nivå 2, kan risikere å «falle mellom flere stoler» - både fordi veiledere og økonomiske saksbehandlere ikke har tilstrekkelig kompetanse til å gjøre disse oppgavene selv, brukerne blir henvist til gjeldsrådgiverne som ikke har kapasitet til å følge opp disse brukerne, dersom de skal ivareta oppgavene på spesialistnivået og fordi Prosjekt Økonomiforvaltning ikke har hatt kapasitet til å gi flere av de henviste brukerne nødvendig hjelp til å håndtere hverdagsøkonomien sin.

I tillegg er det en utfordring at informasjonen som gis, og den økonomiske kartleggingen som gjøres og vurderinger av behov som gjøres, i liten grad dokumenteres. Det følger av forvaltningsloven § 11d, at opplysninger av betydning for saken, skal nedtegnes. Statsforvalteren har hørt ansatte og ledere som har sagt og fortalt konkret under tilsynet at det blir gitt informasjon om tjenesten økonomisk rådgivning, og at det blir gitt konkret råd og veiledning knyttet til økonomi. Samtidig går dette arbeidet altså i liten grad frem i sakene. Vi vektlegger også den muntlige informasjonen vi har fått. Likevel er det slik at beskrevet variasjon i praksis samt manglende dokumentasjon og synliggjøring av arbeidet, gjør at vi ikke med rimelig sikkerhet kan si at tjenesten økonomisk rådgivning er tilgjengelig ved Nav Gjøvik.

Tjenesten økonomisk rådgivning er en kjernetjeneste i Nav, og dermed en lavterskeltjeneste. Dette betyr at tjenesten økonomisk rådgivning henger sammen med alt som gjøres i Nav-kontoret, og at man ikke kan skille denne tjenesten fra tjenesten økonomisk stønad eller oppfølging mot arbeid.

Med bakgrunn i Statsforvalterens myndighetsområde, er vår inngang for å kunne vurdere om tjenesten økonomisk rådgivning er forsvarlig tilgjengelig tjeneste, enten via søknad om tjenesten og vedtak etter § 17, via søknad og vedtak om økonomisk stønad etter §§ 18 og 19 eller via opplysninger som kommer frem under oppfølging av den enkelte bruker. Dette er årsaken til vårt fokus på søknader og vedtak om økonomisk stønad etter sosialtjenesteloven §§ 18 og 19 i saksgjennomgangen, siden vi fant få vedtak etter § 17 i de utvalgte sakene (se nedenfor).

Som vist til ovenfor, inneholder flere av vedtakene om økonomisk stønad som ble gjennomgått i forkant og under tilsynet informasjon om at bruker kan søke på tjenesten opplysning, råd og veiledning etter § 17. Når det allerede går frem av søknad eller annen informasjon i saken at bruker har økonomiske utfordringer, er det vår vurdering at tjenesten konkret skal informeres om og tilbys. Det å skriftlig vise til at man kan søke, kan være et unødvendig hinder og understøtter ikke at tjenesten økonomisk rådgivning er en lavterskeltjeneste. Opplysninger om økonomiske utfordringer i søknad om økonomisk stønad, er å anse som et uttrykt behov som Nav-kontoret har plikt til å identifisere, og dermed tilby tjenesten økonomisk rådgivning. Da er det dette man skal sjekke ut, og ikke vise til at man kan søke på tjenesten. Statsforvalteren vurderer at Nav Gjøviks praksis her, ikke er i samsvar med gjeldende lovkrav.

Så forstår vi Nav-kontorets organisering slik at ansvaret for den økonomiske rådgivningen også i stor grad tilfaller veilederne i Skaffe arbeid over og under 30. Statsforvalteren presiserer at vi alltid legger til grunn de opplysningene vi finner eller blir gjort kjent med i hver enkelt brukersak, uavhengig av om det er dokumentert i Socio, Gosys eller i Modia. Vi mener derfor å ha grunnlag for å si at det ikke foreligger opplysninger i de utvalgte sakene som er oversett eller utelatt, og som har påvirket konklusjonen vår i feil retning.

Gjennomgåtte saker i forkant av og under tilsynet viser at vedtak om økonomisk stønad etter sosialtjenesteloven §§ 18 og 19 mangler en synlig kartlegging av den faktiske økonomiske situasjonen på søknadstidspunktet. Det er kun godkjente utgifter som er synlige og tas med i vedtaket. Det er Statsforvalterens vurdering at når ikke alle reelle utgifter er med i den helhetlige vurderingen, kan viktig informasjon om brukers faktiske økonomiske situasjon glippe. Da kan man rett og slett overse brukernes behov for økonomisk rådgivning. Konsekvensen for brukerne kan være at de ikke får hjelp, og at de økonomiske problemene blir forverret. Dette gir i så fall følgefeil gjennom hele tjenesteprosessen, med mulige store konsekvenser for dem det gjelder og deres familie og eventuelle barn. Det er derfor nødvendig at brukers faktiske og reelle økonomiske situasjon kartlegges, og at gjeld og andre utgifter som ligger utenfor formålet med hva økonomisk stønad er ment å dekke synliggjøres, fordi dette påvirker brukers hverdagsøkonomi. Det er her tjenesten må tilbys. Og det er da Nav-kontoret sikrer at tjenesten økonomisk rådgivning faktisk er tilgjengelig.

Tjenesten økonomisk stønad etter sosialtjenesteloven §§ 18 og 19 er heller ikke forsvarlig gjennom vedtak om stønad eller avslag alene.

Statsforvalteren ønsker å presisere at det ikke alltid er økonomisk stønad som er løsningen, når brukere opplyser at pengene ikke strekker til. Det er derfor det må gjøres en helhetlig kartlegging for få frem den faktiske økonomiske situasjonen på søknadstidspunktet. Dette slik at man sammen med bruker kan snakke om hvilke utgifter det er som «velter lasset» - herigjennom identifiseres behovet for tjenesten, og man kan gi konkrete råd og iverksette tiltak ut fra brukers faktiske situasjon.

Kontorets rutiner er ikke tilstrekkelig kjent for flere ansatte, og flere av de som kjenner til dem bruker dem ikke eller utfører praksis i strid med rutinen. Flere av de ansatte er ikke kjent med tilgjengelig støttemateriell på navet og nav.no, og de som er kjent med dette bruker det i varierende grad. Det er ulik oppfatning av om kontoret har og/eller skal bruke kartleggingsskjemaer og om det faktisk eksisterer et søknadsskjema etter § 17 og om det skal brukes.

Videre er det vår vurdering at Nav-kontorets uklare ansvarsfordeling knyttet til hvem som skal gjøre hva, i tillegg til manglende konkretisering av hva de ulike oppgavene på aktuelle nivåer innebærer, medfører at tjenesten økonomisk rådgiving ikke blir en helhetlig tjeneste.

Nav-kontorets ledelse er ansvarlig for å sørge for at ansatte er gjort i stand til å utføre sine oppgaver på en forsvarlig måte. Med bakgrunn i innhentet informasjon, er det vår vurdering at ledelsen ikke, i tilstrekkelig grad, har sikret nødvendig opplæring og tilstrekkelig faglig kompetanse for at de ansatte skal kunne ivareta sine oppgaver knyttet til tjenesten økonomisk rådgivning. Det er gjennomført ulike opplæringer og det har vært snakket om tjenesten økonomisk rådgivning på ulike arenaer i kontoret, men flere ansatte forteller likevel om faglig usikkerhet og et ønske om og behov for mer opplæring. Avdelingslederne har også vært kjent med at det er ulik kompetanse på området økonomisk rådgivning hos de ulike ansatte, og at det ikke er klart definerte oppgaver og ansvar knyttet til de ulike nivåene i tjenesten.

Det snakkes mye om at Nav-leder har tillit til at avdelingslederne følger opp, og til tillit mellom avdelingsledere og ansatte på at oppgavene gjøres. Tillitsbasert ledelse krever, etter vår vurdering, tydelig styring, klare rammer og tydelig retning, samt helhetlige kontrolltiltak for å kunne følge med på den daglige kvaliteten.

Ledelsen har vært kjent med ulik praksis, uavklart ansvarsfordeling og mangler i dokumentasjon, men har ikke klart å iverksette tiltak som faktisk har virket.

Kommunedirektør og Nav-kontorets ledelse har vært kjent med konklusjon og anbefalinger i rapport forvaltningsrevisjon 14/2024, som peker på flere av de samme funnene vi har vist til ovenfor; manglende kartlegging av søkers økonomiske situasjon, manglende kartlegging av konkrete forhold knyttet til barns situasjon og behov og manglende konkrete og individuelle vurderinger av barns behov i vedtak etter sosialtjenesteloven, herunder også § 17-vedtak, samt manglende kvalitetssikring av vedtak og manglende dokumentasjon i saker som gjelder barnefamilier (her og nå og videre oppfølging). Kommunedirektør har ikke i tilstrekkelig grad fulgt med på hvilke tiltak som er iverksatt det siste året for å forbedre praksis og sikre forsvarlige tjenester, og om de har virket, ut over å vise til at barns behov og situasjon i større grad skal inn i kommuneplanen.

Statsforvalteren vurderer at Nav-kontorets kontroll- og styringstiltak på tilsynstidspunktet ikke ivaretar hele tjenesteprosessen for tjenesten økonomisk rådgivning. Det fremstår som uklart for avdelingslederne hva innholdet i kontroll- og styringsaktivitetene faktisk innebærer, når det gjelder økonomisk rådgivning. Vi kan ikke se at iverksatte tiltak i form av porteføljegjennomgang, i tilstrekkelig grad, avdekker eller fanger opp manglende identifisering av mulig behov for tjenesten økonomisk rådgivning.

4.1.3 Delkonklusjon

Tjenesten økonomisk rådgivning er ikke alltid tilgjengelig. Dette er brudd på sosialtjenesteloven §§ 17, 4 og 41, forvaltningsloven §§ 11 og 11 d, og kommuneloven § 25-1.

4.2 Forsvarlig beslutning og oppstart av tjenesten

4.2.1 Faktagrunnlag (beskrivelse av praksis og styring og ledelse)

Saksgjennomgangen i forkant og under tilsynet viste at det er fattet vedtak etter § 17 i 6 av de 26 utvalgte brukersakene.

Vi har sett i saksgjennomgangen og hørt i intervju at det i liten grad fattes vedtak etter sosialtjenesteloven § 17, i saker som ikke henvises til gjeldsrådgiver. I intervju med Nav-leder kom det frem at hun ikke er overrasket over at det fattes for få vedtak etter § 17. Både Nav-leder og flere ansatte beskriver en antakelse om at det i tidligere år ble fattet flere vedtak etter § 17 enn de har gjort det siste året. Videre har vi sett og hørt i saksgjennomgangen og i intervju at det er gjeldsrådgiverne som fatter de fleste § 17-vedtakene, og da i saker de følger opp. Vi fikk også opplyst at det ikke er fattet § 17-vedtak i alle gjeldssakene.

Saksgjennomgangen viste også brukersaker der vedkommende har fått vedtak etter § 17, der tjenesten ikke starter opp fordi de venter på time hos gjeldsrådgiver. I tillegg fant vi eksempel på saker der bruker selv etterspør bistand knyttet til økonomisk rådgivning, men der det ikke er fattet vedtak eller er andre spor i saken på at tjenesten er tilbudt og startet opp.

Vedtakene etter § 17 som ble gjennomgått før og under tilsynet, inneholder ikke en vurdering av hastegrad opp mot oppstart av tjenesten/tidspunkt for første samtale. I saksgjennomgangen og i intervju ble vi fortalt at denne vurderingen gjøres, men at den ikke dokumenteres eller er synlig i vedtaket. Avdelingsleder Drift og Økonomi opplyste i intervju at gjeldsrådgiverne alltid vurderer om det er en hastesak eller ikke. Utleggstrekk trenger ikke å være akutt. Tvangssalg av bolig er derimot en hastesak. Det kom også frem i intervju at ledelsen har en forventning om at vurderingen av hastegrad skal komme frem av § 17-vedtaket.

I saksgjennomgangen har vi både sett og hørt at brukere er henvist til Prosjekt Økonomiforvaltning for oppfølging og økonomisk rådgivning, men at tjenesten økonomisk rådgivning ikke alltid er gitt. Videre ble det opplyst at det ikke er fattet vedtak etter § 17 i disse sakene. Opplysninger fra intervju bekrefter denne informasjonen. I tillegg ble det opplyst i intervju at flere saker ble henvist til prosjektet for å avlaste økonomisk saksbehandler og gjeldsrådgiver. I ettertid er det avdekket at flere av disse brukerne ikke har fått nødvendig hjelp og økonomisk rådgivning, i samsvar med deres behov. Det ble derfor meldt avvik i flere av disse sakene.

Saksgjennomgangen viste også flere saker der bruker etterspør økonomisk rådgivning, og der opplysningene i saken også tilsier behov for rådgivning på et lavere nivå enn gjeldsrådgivning. Det foreligger ikke dokumentasjon i disse sakene på at det er gitt økonomisk rådgivning eller at bruker er tilbudt samtale i påvente av avtale med gjeldsrådgiver.

Flere av vedtakene om økonomisk stønad etter § 18 som ble gjennomgått inneholder informasjon om at bruker kan søke på tjenesten opplysning, råd og veiledning etter § 17. Saksgjennomgangen viste også at det i tre av sakene gikk lang tid fra det ble fattet vedtak etter § 17, til tjenesten faktisk ble tilbudt.

Ifølge Rutine § 17 Opplysning, råd og veiledning jfr. Lov om sosiale tjenester i NAV går det frem at det er økonomisk saksbehandler som skal fatte vedtak etter § 17 … «etter at saksbehandler og veileder har avklart tjenestens innhold, varighet og besluttet hvem som skal innkalle og følge opp med opplysning, råd og veiledning. … Ansatte i Drift og økonomi fatter vedtak selv».

Fagansvarlig sosiale tjenester opplyste i intervju at det har vært flere runder i kontoret med ansatte på hvordan fatte vedtak etter § 17. Ansvaret for at det fattes vedtak er fordelt på de ansatte, avdelingsledere og fagansvarlig. Fagansvarlig opplyste videre at de ikke er avklart om det skal meldes avvik på manglende § 17-vedtak i sakene. Fagansvarlig er ikke kjent med om vedtakene etter § 17 som fattes av gjeldsrådgiverne blir kvalitetssikret av avdelingsleder.

Fagansvarlig fortalte at det tidligere har vært gjennomført stikkprøvekontroll på § 17-vedtakene fattet av saksbehandlerne, men at de dette året har gjennomført kontroll der fagansvarlig har lest gjennom vedtak til en saksbehandler hver måned, på utvalgte datoer, istedenfor å ta stikkprøver. Kontrollen viste at det ikke var mange § 17-vedtak, men fagansvarlig formidlet at det i gjennomgangen ble stilt spørsmål om tjenesten økonomisk rådgivning er vurdert, dersom saken ikke inneholdt spor av dette. Fagansvarlig opplyste også at vedtak etter § 17 skal inneholde tilbudet som gis ut fra aktuelle hjelpebehov, og ikke bare være en timeinnkalling.

I intervju med avdelingslederne kom det frem at ansatte på Jobbhus ikke skal fatte vedtak etter § 17. Avdelingslederne opplyste at det er økonomiske saksbehandlere, gjeldsrådgiver og de som jobber med boligsosial veiledning som fatter § 17-vedtak. Avdelingsleder Skaffe arbeid under 30 år er også ansvarlig for at det fattes § 17-vedtak. Avdelingslederne Skaffe arbeid under og over 30 bekrefter at det er rom for forbedringer i kvaliteten i vedtak om økonomisk rådgivning/gjeldsrådgivning, da kvalitetssikringen ikke har vært god nok. Avdelingsleder Drift og økonomi opplyste at ansatte som jobber med forvaltningsavtaler ikke fatter § 17-vedtak. Det er det den økonomiske saksbehandleren til brukeren som skal gjøre, da frivillig forvaltning er en del av tjenesten økonomisk rådgivning.

På spørsmål om hvem det er som fatter vedtak i intervju med veiledere, fikk vi følgende informasjon:

En veileder opplyste at hen ikke fatter vedtak etter § 17. En veileder opplyste at alle skal fatte vedtak etter § 17. Hen fatter derfor vedtaket selv, dersom det vurderes nødvendig med vedtak. En veileder uttalte å ikke ha kompetanse til å fatte vedtak etter § 17, men at hen gir veiledning og hjelp automatisk, som del av sine arbeidsoppgaver. Veileder uttalte at det ikke er noen som har sagt at hen skal fatte vedtak. En veileder uttalte at hen ikke har fattet vedtak etter § 17, og heller ikke oppfatter at det er forventet. En veileder uttalte at det er naturlig at det fattes § 17-vedtak ved gjeldsrådgivning, da dette er en egen tjeneste.

To veiledere ga uttrykk for i intervju at de ikke forstår poenget med å fatte vedtak etter § 17, siden brukerne allerede får den hjelpen og oppfølgingen de skal ha gjennom vedtak etter Nav-loven § 14 a. Veilederne mente at et § 17-vedtak vil fremstå som forvirrende for bruker.

Boligsosial veileder opplyste i intervju at hen har fattet vedtak etter § 17 tidligere, men at det på ett tidspunkt ble en vurdering av om tjenesten bo-veiledning heller skulle innvilges etter boligsosial lov.

I intervju med økonomiske saksbehandlere, fortalte flertallet at de skal fatte vedtak etter § 17 for veilederne. En saksbehandler opplyste å at hen ikke fatter vedtak fordi hen aldri har fått opplæring i hvordan man skal gjøre det. En saksbehandler opplyste å ikke ha fått opplæring i innholdet og den faglige delen av tjenesten § 17, men bare hvordan vedtaket opprettes rent teknisk i Socio.

Begge gjeldsrådgiverne viste til at de skal fatte vedtak etter § 17, men at det ikke er gjort i tilstrekkelig grad tidligere. Det blir vist til at det i større grad fattes vedtak nå. Det fattes ikke vedtak før etter at behovet til bruker er avklart (se ovenfor).

Ansatt i Jobbhus opplyste at de ikke fatter vedtak etter § 17, og at det er økonomisk saksbehandler som fatter vedtak etter at det er avklart at ungdommen ønsker tjenesten økonomisk rådgivning.

På tilsynstidspunktet er det venteliste hos gjeldsrådgiver. Det blir opplyst i intervju at saker som haster, for eksempel barnefamilier som har fått brev med begjæring om tvangssalg av bolig, likevel blir prioritert. Gjeldsrådgiverne fortalte i intervju at de omprioriterer andre avtaler, dersom det oppstår hastesaker.

I intervju får vi opplyst at det ikke er fattet vedtak etter § 17 i de sakene som er henvist til Prosjekt Økonomiforvaltning, hverken de som har fått oppfølging over tid eller de som skulle få oppfølging/bistand, men som det ikke ble noe av. Det var ingen uttalt forventning fra ansvarlig prosjektleder at det skulle fattes vedtak etter § 17 i disse sakene.

På tilsynstidspunktet godkjenner ansatte sine egne vedtak på økonomisk stønad etter §§ 18 og 19 (inntil visse beløp), samt vedtak på økonomisk rådgivning etter § 17. I intervju med Nav-leder, avdelingslederne og fagansvarlig sosiale tjenester fikk vi opplyst at det er endringer på gang, i form av endring av vedtaksmyndighet og for å sikre reell kvalitetssikring av vedtak. Denne prosessen er iverksatt som følge av avdekket variasjon i praksis og kvalitet i vedtak om økonomisk stønad. På tilsynstidspunktet er det ikke avklart hvordan dette skal gjøres og når endringen skal iverksettes.

I intervju med gjeldsrådgiverne kom det frem at vedtak etter § 17 er blitt veldig forenklet det siste året. Tidligere inneholdt vedtakene mer informasjon om behovet for tjenesten, hva de hadde blitt enige om, når bruker henvendte seg. De tror endringen kom som en følge av forventningen om å skrive notat i Socio etter samtaler. Vurderingen av hastegrad ift oppstart av tjenesten gjøres i dialog med bruker (telefonsamtale), når gjeldsrådgiver kontakter bruker etter henvendelse.

Vi fikk opplyst i intervjuer at det på tilsynstidspunktet er 4-6 ukers ventetid på samtale hos gjeldsrådgiver. Hastesaker tas inne imellom eller ved at gjeldsrådgiverne flytter på avtale med brukere, der det ikke haster så mye. Det ble opplyst at det holdes av noe åpen tid i kalenderen til å håndtere akutte ting som dukker opp.

I intervju med økonomiske saksbehandlere, uttalte en saksbehandler at det ikke er noen som følger med på at det blir fattet vedtak etter § 17. En saksbehandler uttalte at det ideelt sett skal fattes vedtak etter § 17 ved veiledning i hverdagsøkonomi. Saksbehandler er usikker på om leder følger med på om dette gjøres. Videre kom det frem, som vist til ovenfor, at flere ansatte opplyste i intervju at de ikke opplever å bli styrt, og at avdelingslederne stoler på at ansatte gjør oppgavene sine og at det ikke er behov for å kontrollere så mye. Nav-leder uttalte også i intervju at så lenge hun ikke hører noe fra avdelingslederne, legges det til grunn at alt er alt greit.

4.2.2 Vurdering av faktagrunnlaget opp mot aktuelt rettslig grunnlag

Statsforvalteren presiserer at tjenesten opplysning, råd og veiledning etter sosialtjenesteloven § 17, er en rettighet hvor det skal fattes vedtak i tråd med forvaltningslovens bestemmelser om enkeltvedtak. Når tjenesten faktisk gis, skal det fattes vedtak som viser til at vedkommende har fått innvilget tjenesten.

Statsforvalteren vurderer at vedtakene vi har etter sosialtjenesteloven § 17, er mangelfulle. De inneholder bl.a. ikke en vurdering av hastegrad.

Arbeid som er gjort, men ikke dokumentert lar seg vanskelig kvalitetssikre eller etterprøve. Statsforvalteren legger likevel til grunn, med bakgrunn i gjennomgående informasjon fra ansatte og ledere, at det faktisk avdekkes behov og gis økonomisk rådgivning i større grad enn det den skriftlige dokumentasjonen i brukersakene tilsier. Manglende dokumentasjon, samt for få vedtak etter § 17 er likevel ikke forsvarlig praksis.

Variasjon i forståelse for hvem som skal fatte vedtak, når og hvorfor det skal fattes vedtak kan medføre en praksis der det er tilfeldig hvem som får tjenesten, og tilfeldig om man får ivaretatt lovens krav om å få et vedtak som beskriver hjelpebehovet og tjenesten som er innvilget. Det er også uheldig at tjenesten ikke formaliseres for å vise brukerens rettigheter, med påfølgende klagemulighet. I tillegg er det særdeles uheldig at Nav-kontorets innsats og oppfølgingsarbeid knyttet til brukernes økonomiske situasjon, ikke kan dokumenteres og synliggjøres overfor kommuneledelsen, både med tanke på innsats og ressursbruk.

Manglende vedtak etter § 17 når tjenesten økonomisks rådgivning tilbys og iverksettes, kan også medføre følgefeil som påvirker både systematikken og innholdet i oppfølgingen. Brukerne får heller ikke ivaretatt sin rettsikkerhet knyttet til å kunne klage på om tjenesten er iverksatt, og med ønsket innhold og omfang.

Manglende synliggjøring av vurdering av hastegrad i § 17-vedtakene, gjør det vanskelig å kvalitetssikre om tjenesten faktisk er startet opp ut fra brukers behov – og ikke når det er ledig tid i kalenderen. Vi vektlegger den muntlige informasjonen vi har fått om at kontoret har definert hvilke saker som haster, og at disse prioriteres på gjeldsrådgivernivå. Vi har også sett i brukersakene at det er henvist raskt til gjeldsrådgiver, som igjen har gitt tilbud om samtale raskt der det er opplysninger om omfattende gjeldsproblematikk. Videre er det opplyst at barnefamilier som står i fare for å miste boligen sin, blir prioritert. Samtidig må vi også vektlegge at informasjonen om hvordan brukers situasjon og behov blir vurdert opp mot hastegrad, ikke er konkret beskrevet i mer enn en av de utvalgte brukersakene.

Nav-kontorets kontroll- og styringstiltak på tilsynstidspunktet ivaretar ikke hele tjenesteprosessen for tjenesten økonomisk rådgivning. Statsforvalteren kan ikke se at iverksatte tiltak i form av porteføljegjennomgang og gjennomgang av vedtak etter sosialtjenesteloven, har medført endring i praksis knyttet til å fatte vedtak etter § 17, selv om behovet er avdekket og formidlet til avdelingsledere og ansatte.

4.2.3 Delkonklusjon

Nav Gjøvik fatter ikke, i tilstrekkelig grad, skriftlig vedtak om tjenesten økonomisk rådgivning. Det er heller ikke synliggjort at tjenesten økonomisk rådgivning starter opp på bakgrunn av vurdert hastegrad og behov. Dette er brudd på sosialtjenesteloven §§ 17, 4, og 41, forvaltningsloven §§ 23 og 25, samt kommuneloven § 25-1.

4.3 Forsvarlig oppfølging

4.3.1 Faktagrunnlag (beskrivelse av praksis og styring og ledelse)

Det er gjennomgående lite spor av at tjenesten økonomisk rådgivning gis i de brukersakene vi har gjennomgått. Statsforvalteren har kun sett i to brukersaker at det er dokumentert at det er gitt systematisk oppfølging over tid, knyttet til økonomi. I begge disse sakene er det fattet vedtak om økonomisk rådgivning/gjeldsrådgivning etter § 17.

I saksgjennomgangen ble det formidlet muntlig i flere av sakene, hva som er gjort konkret av oppfølging. Vi fant ikke at denne informasjonen er dokumentert i sakene.

Brukersakene vi mottok i forkant av tilsynet inneholder noen notater fra oppfølgingssamtaler registrert i Modia og i Socio. Under tilsynet undersøkte vi nærmere om det fantes ytterligere dokumentasjon i noen av fagsystemene. Det ble uttalt under saksgjennomgangen at vi fikk tilsendt den dokumentasjonen som fantes i disse brukersakene, knyttet til aktuelle vedtak.

Det er lite spor av kartlegging av faktisk økonomisk situasjon og vurdering av behov for tjenesten økonomisk rådgivning, i de utvalgte brukersakene der bruker mottar økonomisk stønad. En av de utvalgte sakene inneholder derimot vedtak på avslag på økonomisk stønad til nødhjelp, der bruker gis informasjon og råd og veiledning knyttet til Nav-kontorets vurdering om at bruker er selvforsørget gjennom egen inntekt, og at bruker vil ha nytte av frivillig disponeringsavtale og har behov for økonomisk rådgivning. Det går også frem av vedtaket at bruker tidligere har takket nei til dette tilbudet. I senere vedtak går det også frem at bruker ikke møter til samtaler og heller ikke gjør seg nytte av gitt råd og veiledning. Notat i Socio viser at bruker gjentakende ikke har møtt til samtale.

Med bakgrunn i dette, er det lite synlig i saksgjennomgangen hva ansatte ved Nav Gjøvik faktisk gjør, og hva oppfølgingen og innholdet i tjenesten økonomisk rådgivning faktiske inneholder. Saksgjennomgangen viste at de utvalgte sakene, i hovedsak, inneholder notater der bruker ikke har møtt til samtale, selv om ansatte og ledere opplyste i gjennomgangen at det var gitt oppfølging og økonomisk rådgivning til aktuelle brukere.

Informasjon mottatt i intervju med ansatte og ledere angående innholdet i tjenesten økonomisk rådgivning, altså hva ansatte faktisk gjør, er gjengitt under punkt 4.1.1 ovenfor. Dette som følge av at innholdet i tjenesten som er gitt i den enkelte brukersaken i liten grad er synlig i saken, men er uttalt muntlig – og at det derfor ikke er mulig å slå fast hva som faktisk blir gitt av informasjon og rådgivning innledningsvis, og etter at tjenesten iverksettes. Dette med unntak av gjeldsrådgiverne, der det fantes vedtak etter § 17 i noen av sakene og dokumentoversikten viste flere kontaktpunkter knyttet til kartlegging av gjeld, kontakt med kreditorer, kontakt med Namsfogden og sendt søknad om gjeldsordning. Opplysninger fra intervju med gjeldsrådgiverne viste at interne drøftinger ikke dokumenteres, med begrunnelse i at brukerne kan be om innsyn.

Videre ble det opplyst at oppfølgingen som gjøres i Jobbhus dokumenteres i Modia. Ansatte i Jobbhus kan skrive at det er snakk om økonomi, men ikke personlige detaljer. Det ble opplyst at ansatte gjennomfører trekantsamtaler med økonomiske saksbehandlere og veiledere. Dialogen oppleves å være god. Ansatte i Jobbhus opplever også noe ulik praksis knyttet til bruk av skjønn og de mulighetene som finnes i sosialtjenesteloven.

På spørsmål om hva avdelingslederne følger med på, når det gjelder oppfølgingsarbeidet og innholdet i tjenesten økonomisk rådgivning, fortalte avdelingsleder Drift og økonomi at hen følger med på oversikt/statistikk over saker som får en frivillig løsning og saker som oversendes Namsfogden. Avdelingsleder Skaffe arbeid under 30 år opplyste at alle nye brukere skal innkalles til samtale, der man skal snakke med bruker om økonomi, hvordan man disponerer og muligheten for å arbeide mer. Videre ble det uttalt at lederne er avhengige av at arbeidet blir dokumentert.

I saksgjennomgangen og i intervju ble det opplyst at det samarbeides på tvers i kontoret mellom de ulike avdelingene, til beste for brukerne. Ansatte er sammensatt i team, og alle veilederne har sin eller sine faste økonomiske saksbehandlere knyttet til sine brukere som trenger økonomisk stønad. Videre har kontoret familieveiledere (ikke tilgjengelige på tilsynstidspunktet) og boligsosial veileder som følger opp brukere i samarbeid med andre veiledere, alt ut fra den enkeltes behov. Flere ansatte opplever at de nye kontorlokalene muliggjør samarbeid på tvers, i større grad enn tidligere. Flere ansatte opplyste at det er lettere å ta kontakt med hverandre i de nye lokalene.

I intervju med gjeldsrådgiverne kom det også frem at brukerne får flere muligheter før saken avsluttes, dersom de ikke møter opp til samtaler. Når dette skjer, forsøker de å ringe bruker, det sendes SMS og brev med nytt tidspunkt for samtale. Det ble uttalt at de opplever å strekke seg langt mange ganger, for å få kontakt med brukerne som ikke møter opp til samtaler. Det ble også formidlet en usikkerhet om hvorvidt det er entydig praksis i kontoret knyttet til avslutning av tjenesten, og om det kan være noe variasjon her knyttet til ulik tilnærming og individuelle forskjeller mellom de ansatte.

4.3.2 Vurdering av faktagrunnlaget opp mot aktuelt rettslig grunnlag

Helhetlig kartlegging av brukers faktiske situasjon og behov vil angi retning for innholdet i tjenesten økonomisk rådgivning. Det er på denne måten tjenesten blir individuelt tilpasset, og det kan iverksettes konkrete tiltak for å avhjelpe brukers faktiske behov.

Som følge av manglende dokumentasjon i de utvalgte brukersakene, har vi ikke, i tilstrekkelig grad, sett at Nav Gjøvik tilpasser tiltakene i den økonomiske rådgivningen til brukers forutsetninger og behov, altså om innholdet er individuelt tilpasset. Vi kan derfor ikke med rimelig sikkerhet si at Nav Gjøvik, samlet sett, har et forsvarlig tilbud om økonomisk rådgivning som dekker alle nivåer og at rådgivningen er tilpasset ulike typer av økonomiske problemer med ulik alvorlighetsgrad.

Statsforvalteren forstår, ut fra mottatt informasjon og beskrivelse i rutiner, at det samarbeides på tvers av avdelinger til beste for felles brukere. Samtidig er det vår vurdering, at det ikke går klart frem av rutiner eller av beskrivelse av praksis, hvordan ansvar, oppgaver og myndighet er fordelt i Nav-kontoret. Det er heller ikke tydelig definert hvordan ansatte skal samhandle for å sikre en helhetlig og forsvarlig oppfølging. Det er også vår vurdering at innholdet i stillingsbeskrivelsen for «NAV-veileder» og «økonomisk saksbehandler» oppfattes ulikt av de ansatte, som igjen medfører variasjon og ulik praksis innad i kontoret når det gjelder tjenesten økonomisk rådgivning. Vår vurdering er at dette også vil kunne påvirke innholdet i den oppfølgingen som gis til bruker.

Videre vektlegges informasjon mottatt under intervju om at tjenesten økonomisk rådgivning på nivå 2, synes å være mangelfullt ivaretatt. Behovet er avdekket og det er vurdert at bruker trenger bistand for å kunne håndtere sin hverdagsøkonomi, på grunn av gjeld og gjerne utleggstrekk. Denne delen av oppfølgingen ivaretas ikke i tilstrekkelig grad, og blir «liggende» et sted mellom økonomiske saksbehandlere og gjeldsrådgivere – og veiledere som opplyser at de tar et medansvar. Det er vår vurdering at denne delen av tjenesten økonomisk rådgivning ikke er underlagt tilstrekkelig ledelse og styring. Det er vår vurdering at iverksatte kontrolltiltak ikke fanger opp – eller i alle fall ikke har ivaretatt denne delen av tjenesten. Det er tilfeldig om gjeldsrådgiverne har kapasitet til å gi denne oppfølgingen eller om den økonomiske saksbehandleren eller veilederen brukeren kommer til, har kunnskap til å avhjelpe behovet. Statsforvalteren vurderer også at dette medfører at tjenesten økonomisk rådgivning ikke er en helhetlig tjeneste ved Nav Gjøvik. Konsekvensen er at brukerne ikke får den hjelpen de faktisk trenger. Dette kan i verste fall føre til at de som får innvilget gjeldsordning, ikke makter å stå i den «kampen» det kan være å fullføre inngått avtale. Dette er ikke i samsvar med gjeldende lovkrav.

Manglende dokumentasjon av den økonomiske rådgivningen som faktisk gis, og manglende sammenheng med oppfølging gitt gjennom økonomisk stønad, gjør det vanskelig å evaluere om iverksatte tiltak faktisk avhjelper de aktuelle økonomiske utfordringene bruker står i.

4.3.3 Delkonklusjon

Nav Gjøvik gir ikke forsvarlig oppfølging av tjenesten økonomisk rådgivning til de brukerne som trenger det, på nivå 1 og 2. Dette er et brudd på sosialtjenesteloven §§ 17 og 4, forvaltningsloven § 11 d og kommuneloven § 25-1.

4.4 Samlet vurdering

Gjøvik kommune ved Nav Gjøvik gir ikke, samlet sett, forsvarlig økonomisk rådgivning i samsvar med gjeldende lovkrav.

En forsvarlig tjeneste tar utgangspunkt i den helhetlige, individuelle situasjonen brukeren befinner seg i. Vi understreker dermed vår tidligere vurdering av at tjenesten økonomisk rådgivning og tjenesten økonomisk stønad ikke, i tilstrekkelig grad, ses i sammenheng i Gjøvik kommune. Brukerne får ikke et helhetlig tjenestetilbud med en fullverdig økonomisk rådgivningstjeneste. Statsforvalteren vurderer at innholdet i tjenesten og ansvarsfordelingen ikke er tydelig plassert i Nav-kontorets ledelse, og heller ikke overfor de ansatte. Den delen av tjenesten økonomisk rådgivning som tilsvarer nivå 2, fremstår som særlig sårbar da ingen egentlig synes å vite hvem det er som faktisk har ansvaret for oppgavene som ligger i dette nivået.

Barnas situasjon og behov går i liten grad frem av brukersakene – både i kartleggingen, i vedtak om økonomisk stønad, i vedtak om tjenesten økonomisk rådgivning og i oppfølgingen. Manglende kartlegger medfører følgefeil gjennom hele tjenesteprosessen, også når det gjelder barns behov.

Det gjennomføres risikovurderinger av de sosiale tjenestene, men kommunen har ikke operative styringstiltak på tilsynstidspunktet som, i tilstrekkelig grad, forebygger feil eller mangler og som retter opp i svikt, feil og mangler som ledelsen har kjennskap til på tilsynstidspunktet. Dette er i strid med kommuneloven § 25-1 bokstav c, om at kommunedirektør skal følge opp avvik.

5 Statsforvalterens konklusjon

Her presenterer vi konklusjonen av vår undersøkelse, basert på vurderingene i kapittel 4.

Vi har konkludert med at Nav Gjøvik, samlet sett, ikke gir forsvarlig økonomisk rådgivning. Dette er brudd på sosialtjenesteloven §§ 17, 4 og 41, forvaltningsloven §§ 17, 23 og 25, samt kommuneloven § 25-1.

Statsforvalteren har påpekt svikt gjennom store deler av tjenesteprosessen, der manglende dokumentasjon både av kartlegging og oppfølging, få § 17-vedtak og ulik forståelse og variasjon i praksis mellom ansatte gir følgefeil. Vi har også påpekt at tjenesten økonomisk rådgivning ikke er underlagt tilstrekkelig styring og ledelse. Det faglige ansvaret for tjenesten er noe uklart mellom de ulike avdelingslederne, og ledelsen har ikke tydeliggjort en klar ansvarsfordeling mellom de ansatte. Iverksatte kontrolltiltak har ikke avhjulpet variasjon i praksis, manglende dokumentasjon av det arbeidet som utføres og manglende § 17-vedtak. Iverksatte kontrolltiltak har heller ikke avdekket eller avhjulpet de ansattes ulike forståelse for tjenesten økonomisk rådgivning og kontorets manglende ivaretakelse av tjenestens innhold på nivå 2.

Statsforvalteren presiserer at Nav Gjøvik må ivareta tjenesten økonomisk rådgivning tilsvarende nivå 2, på en forsvarlig måte. Bistand til å klage på utleggstrekk er en del av tjenesten økonomisk rådgivning, og må ses i sammenheng med det å behandle søknad om økonomisk stønad. En avklaring rundt denne delen av rådgivningen, vil kunne avlaste gjeldsrådgiverne. Ikke minst er avklaringen viktig for å sikre en helhetlig tjeneste som iverksettes så raskt som mulig, samt for å forebygge ytterligere forverring og varige problemer for bruker.

Påpekt svikt og mangler kan føre til at personer som har behov for økonomisk rådgivning, ikke får hjelp til å løse sine økonomiske problemer – ut fra sine behov og til riktig tid. I tillegg kan eksisterende betalings- og gjeldsproblemer bli forverret, dersom man ikke kartlegger den faktiske økonomiske situasjonen til bruker. Manglende hjelp til foreldre og manglende helhetlig kartlegging av familiens økonomiske situasjon, kan medføre at barn og unge lever i familier med vedvarende økonomiske utfordringer, risikerer å bli utsatt for unødvendige belastninger (levekårsstress).

6 Pålegg om å rette lovbrudd

Vi har vurdert virkningene som dette pålegget vil ha for kommunens øvrige virksomhet, i samsvar med kommuneloven § 30-4 andre ledd. Vi kan ikke se at hensynet til kommunens øvrige virksomhet hindrer oss fra å pålegge kommunen å rette lovbruddene som vi har funnet i dette tilsynet. Kommunen har heller ikke gitt opplysninger som tilsier et annet resultat.

Forholdene kommunen må rette

Kommunen må sette i verk tiltak for å sørge for at tjenestene er i tråd med disse lovkravene:

Tjenesten økonomisk rådgivning er ikke forsvarlig. Dette er brudd på sosialtjenesteloven § 17, 4, og 41, forvaltningsloven §§ 17, 23 og 25, samt kommuneloven § 25-1.

Kommunen må gjøre rede for og dokumentere følgende:

At tjenesten økonomisk rådgivning faktisk identifiseres og iverksettes, på lavere nivå enn gjeldsrådgivning.
At det faktisk gjennomføres kartleggings- og oppfølgingssamtaler, at innholdet i samtalene dokumenteres og at relevant informasjon om faktisk hjelpebehov er synlig i vedtak etter sosialtjenesteloven.
At det fattes vedtak om tjenesten økonomisk rådgivning, og at tjenesten faktisk iverksettes ut fra vurdert hastegrad.
At det faktisk tilbys individuelt tilpasset oppfølging på alle nivåer som har til formål å avhjelpe brukers økonomiske problemer, og at tiltakene som iverksettes gjøres i samarbeid med bruker.
At det undersøkes om iverksatte tiltak fungerer etter intensjonen, og at innholdet i oppfølgingen endres eller justeres etter behov, i samarbeid med bruker.

Det må gå klart frem av dokumentasjonen hvordan ansvar, oppgaver og myndighet er fordelt i Nav-kontoret, og det må være tydelig for de ansatte hva de skal gjøre. Videre må det gå klart frem hvordan ansatte på tvers av avdelinger og intern teaminndeling skal samhandle for å sikre en helhetlig og forsvarlig oppfølging.

Ledelsen må sikre at ansatte gjøres faglig i stand til å utføre sine arbeidsoppgaver, og tydelig signalisere sine forventninger til oppgaveløsning og praksis. Kommunen må ha et system for å kontrollere faktisk praksis, og evaluere iverksatte tiltak. Ledelsen må følge med på og justere Nav-kontorets praksis, ved behov.

Frist for retting

Lovbruddene skal være rettet innen 30.06.2026.

Kommunen må umiddelbart gå i gang med å avklare ansvarsforhold og oppgavefordeling i ledergruppen, når det gjelder faglig ansvar for tjenesten økonomisk rådgivning. Videre må oppgave- og ansvarsfordelingen tydeliggjøres overfor de ansatte, innenfor alle nivåer, og forventet innhold i tjenesten på de ulike nivåene må konkretiseres. Statsforvalteren ønsker dokumentasjon på hvordan dette skal gjøres, og at arbeidet er i gang innen 01.12.2025.

Kommunen må også umiddelbart gå i gang med å legge til rette for og gjøre de ansatte i stand til å løse sine arbeidsoppgaver. Statsforvalteren ønsker dokumentasjon på hvordan dette skal gjøres, og at arbeidet er i gang innen 01.12.2025.

Krav til dokumentasjon

Kommunen skal legge en plan for forbedringsarbeidet med egne frister, og oversende denne til oss. Planen skal inneholde en beskrivelse av hvordan kommunen vil følge med på om de iverksatte tiltakene fører til endring. Frist for oversendelse av kommunens plan for sitt forbedringsarbeid er avtalt til den 01.12.2025.

Kommunen må selv kontrollere at forbedringstiltakene har ført til at tjenesten oppfyller lovkravene. Statsforvalteren tilbyr dialogmøter og annen oppfølging undervegs. Neste dialogmøte er avtalt 14.01.2026.

Innen fristen for å rette lovbruddene må kommunen sende inn dokumentasjon på at lovbruddene er rettet. Dokumentasjonen skal vise resultatet av kommunens egenkontroll og en beskrivelse av hvordan kommunen skal følge med på at tjenesten fremover er i tråd med lovkrav.

Klagerett

Det vil være klagerett på vedtaket, jf. forvaltningsloven § 28. Klagefristen vil være tre – 3 – uker fra mottak av vedtaket. En eventuell klage sendes til Statsforvalteren i Innlandet. Statens helsetilsyn er klageinstans.

Med hilsen

Bente Nygaard Lindstad (e.f.)
avdelingsdirektør

Monica Åsen Gjerald
seniorrådgiver

Dokumentet er elektronisk godkjent

Kopi til: NAV Gjøvik Postboks 233 2802 GJØVIK

Alle tilsynsrapporter fra dette landsomfattende tilsynet

2024-2025 Nav – økonomisk rådgivning til personer i en vanskelig livssituasjon

Søk etter tilsynsrapporter

Søk