Rapport fra tilsyn med Nav Indre Nordmøre - Sunndal kommune - økonomisk rådgivning LOT 2024/2025

Statsforvalteren i Møre og Romsdal har gjennomført tilsyn med Nav-kontoret i Sunndal kommune. Vi undersøkte Nav-kontorets ansvar for tjenesten økonomisk rådgivning til personer i en vanskelig økonomisk situasjon.

Tilsynet er gjennomført som del av et landsomfattende tilsyn iverksatt av Statens helsetilsyn. Tidsrom for tilsynsbesøket: 11.11.25 til 12.11.25 med oppsummerende møte 12.11.25. Vi har konkludert med at Nav-kontoret ikke alltid gir forsvarlig økonomisk rådgivning.

Kommunen er i foreløpig rapport 26.11.25 varslet om vedtak om å pålegge retting av lovbrudd, og har fått mulighet til å gi innsigelser.

Kommunen har ikke hatt innsigelser. Vi har derfor vedtatt pålegg om å rette lovbrudd, med hjemmel i kommuneloven § 30-4. Innholdet i pålegget og informasjon om klageretten står i kapittel 6.

1. Tilsynets tema og hvordan vi har gjennomført tilsynet

Tema

Statsforvalteren har undersøkt og vurdert om tjenesten økonomisk rådgivning til personer i en vanskelig økonomisk situasjon er forsvarlig. Statsforvalteren har undersøkt om:

• Nav-kontoret gjør tjenesten økonomisk rådgivning tilgjengelig
• Nav-kontoret fatter skriftlig vedtak om tjenesten og starter opp tjenesten til riktig tid
• Nav-kontoret sørger for en forsvarlig oppfølging av tjenesten økonomisk rådgivning

Hvordan vi har gjennomført tilsynet

Vi har gjennomført tilsynet som en systemrevisjon. Det betyr at vi har ført tilsyn med hvordan kommunen gjennom styring og ledelse oppfyller kravene til forsvarlig økonomisk rådgivning. Vi har samlet informasjon ved å gå gjennom styringsdokumenter som plandokumenter og rutiner/arbeidsbeskrivelser, og resultatdokumenter som vedtak, journalnoter og annen dokumentasjon som viser hvordan Nav-kontoret har gitt tjenesten til brukerne. Vi har også intervjuet ansatte og ledere.

Brukerens meninger om og erfaringer med tjenestetilbudet i kommunen er viktig informasjon for tilsynsmyndighetene. Statsforvalteren har derfor hatt samtale med et utvalg brukere i dette tilsynet.

2. Aktuelt rettslig grunnlag for tilsynet

Statsforvalteren har myndighet til å føre tilsyn med kommunens oppfyllelse av plikter etter lov om sosiale tjenester i arbeids- og velferdsforvaltningen (sosialtjenesteloven), jf. sosialtjenesteloven § 9. Etter bestemmelsen kan det også føres tilsyn med kommunens internkontroll med plikter etter kapittel 4, jf. lov om kommuner og fylkeskommuner (kommuneloven) § 25-1.

Et tilsyn er en kontroll av om virksomheten er i samsvar med lov- og forskriftsbestemmelser. Nedenfor gis det en beskrivelse av lovkravene som ble lagt til grunn i tilsynet.

Økonomisk rådgivning er en del av tjenesten opplysning, råd og veiledning som er hjemlet i sosialtjenesteloven § 17. I følge § 4 skal tjenesten skal være forsvarlig. For å kontrollere om tjenesten er forsvarlig har statsforvalteren undersøkt:

Krav til forsvarlig tilgjengelighet til tjenesten

• identifiserer personers mulige behov for økonomisk rådgivning
• ikke avviser personer med mulig behov for økonomisk rådgivning ved å henvise til Økonomi- og gjeldsrådgivningstelefonen i Nav eller andre aktører
• gir personer med mulig behov for økonomisk rådgivning tilpasset informasjon ut fra personens forutsetninger og behov, slik at de blir i stand til å søke om tjenesten
• nedtegner og dokumenterer muntlige søknader om økonomisk rådgivning

Krav til forsvarlig beslutning og oppstart av tjenesten

• gir brukeren mulighet til samtale om sitt behov før det fattes vedtak
• fatter skriftlige vedtak om økonomisk rådgivning
• setter frist for oppstart av tjenesten i vedtaket, ut fra brukerens behov og om saken haster
• starter tjenesten ut fra brukerens behov og om saken haster

Krav til forsvarlig oppfølging

• gir brukeren tilbud om samtaler under oppfølgingen
• kartlegger brukerens økonomiske forhold, det vil si inntekter, utgifter, eiendeler/ og gjeld, og om brukeren har prioritert bort nødvendige utgifter
• kartlegger særskilte utgifter til barn, når brukeren har forsørgeransvar
• kartlegger om andre forhold i brukerens livssituasjon kan påvirke valg av tiltak i den økonomiske rådgivningen
• kartlegger i samarbeid med brukeren
• utformer tiltakene i samarbeid med brukeren
• tilbyr økonomisk rådgivning for ulike typer av økonomiske problemer med ulik alvorlighetsgrad
• dokumenterer opplysninger som kommer fram i oppfølgingen, slik at opplysningene kan kontrolleres og etterprøves, og for å sikre kontinuitet i tjenesten

Krav til styring og ledelse

Krav til ledelse, organisering og styring er viktige elementer i kommunens ansvar for å tilby og yte forsvarlige tjenester. God styring og ledelse bidrar til at brukerne får oppfylt sine rettigheter. Det kan derfor være stor risiko for svikt i tjenesteytingen hvis kommunen ikke har tilstrekkelig styring med kvaliteten på tjenestene. Svikten kan få store konsekvenser for den enkelte bruker. I sosialtjenesteloven § 5 vises det til at kommunen skal ha internkontroll etter reglene i kommuneloven § 25-1. Styringssystemet skal tilpasses virksomhetens størrelse, egenart, aktiviteter og risikoforhold, og ha det omfang som er nødvendig.

Vedtak om å pålegge retting av lovbrudd

Ved brudd på bestemmelsene vi fører tilsyn med, har vi myndighet til å fatte vedtak om å pålegge retting av lovbrudd. Dette står i kommuneloven § 30-4 første ledd. Et pålegg om retting innebærer at vi fatter et vedtak med et krav om retting av lovbruddet.

For mer utfyllende informasjon, se: Nav-kontorenes ansvar for tjenesten økonomisk rådgivning til personer i en vanskelig økonomisk situasjon | Helsetilsynet

3. Bakgrunnsinformasjon om kommunen og Nav-kontoret

Sunndal kommune hadde 7 170 innbyggere pr. 2. kvartal 2025, ifølge Statistisk Sentralbyrå. Ifølge Partnerskapsavtalen mellom kommunedirektøren i Sunndal kommune og direktøren for Nav Møre og Romsdal, er Sunndal vertskommune for Tingvoll og Surnadal kommune, som hadde henholdsvis 3 058 og 5 945 innbyggere pr. 2. kvartal 2025.

Kommunen er delt i to avdelinger, en for tjenester og en for stab og støtte. Det er 6 tjenesteavdelinger: Helse og omsorg, Grunnskole, Velferd, Teknisk, Kultur og samfunn og Barnehage. Nav-kontoret ligger underlagt kommunalområde Velferd fra 01.09.2025, og Nav-leder er kommunalt ansatt med personal-, økonomi- og fagansvar, og er med i kommunedirektøren sin ledergruppe ifølge Partnerskapsavtalen. Under tilsynet fikk vi opplyst at kommunedirektøren har omorganisert sin ledergruppe.

Nav-leder har styringsrett over de ansatte i alle tre kommuner, og kan omdisponere ressurser ved behov. Samarbeidet er hjemlet i kommuneloven § 20-2 og sosialtjenesteloven, med visse delegasjonssperrer (prinsipielle saker behandles i hver kommune).

Nav Indre Nordmøre har 28 ansatte, alle i full stilling. Kontoret er organisert med en leder og to avdelingsledere, fordelt på to kontorsteder, Surnadal og Sunndal. Tingvoll har også kontor, som er åpent to dager i uka. Alle ansatte har myndighet til å arbeide med statlige og kommunale oppgaver. Ansvaret for brukerne er fordelt etter fødselsdato, uavhengig av bostedskommune. To av de ansatte jobber med Husbankens startlån og bostøtte, og én er gjeldsrådgiver.

Sunndal kommune har utviklet et omfattende sett med rutiner og prosedyrer, blant annet rutiner for journalføring, godkjenningsrutiner for vedtak, rutiner for spesifikke tjenester, inkludert råd og veiledning etter § 17, nødhjelp og sjekkliste for vedtak etter § 18. Veilederne skal kartlegge økonomi og fatte vedtak etter § 17, før saker blir overført til gjeldsrådgiver. Alle veiledere fatter vedtak etter § 17, og får de godkjent av besluttere.

Kommunen bruker Compilo som sitt internkontrollverktøy. Det er bare kommunalt ansatte som har tilgang. I 2024 var det meldt 3 avvik i kommunal linje og 6 i den statlige linja. Avvikene dreier seg om rutinesvikt, systemsvikt og truende adferd/trusler. De har mottatt 3 serviceklager. Alle er avklart og lukket etter prosedyre om oppfølging i MBA og ledermøter. Det er ikke spesifisert hva som skal meldes inn som avvik, eller hvordan ansatte skal vurdere dette.

Nav-kontoret bruker fagsystemet Socio for saksbehandling og arkivering på sosialtjenesteområdet. I tillegg kan relevant informasjon finnes i de statlige systemene Modia, Gosys og Arena. Nav-kontoret har gjort risiko- og sårbarhetsanalyse for Socio, der økonomisk rådgivning er en del av det. De har rutiner og tiltak for evaluering og forbedring, der besluttere gir tilbakemelding til veiledere om svikt eller uønska praksis, og kompetanseheving blir gitt. Avgjørelser fra Statsforvalteren blir gjennomgått i kontoret og eventuelt ny praksis innført.

Nav-kontoret har ikke hatt brukerundersøkelser med tema økonomisk rådgivning og har heller ikke hatt interne revisjonsrapporter som omhandler det. Internkontroll gjennomføres kvartalsvis, med evaluering av rutiner og stikkprøver.

Nav-leder leverer tertialrapporter og en årlig rapport som sendes til kommunedirektørene i Sunndal, Surnadal og Tingvoll. Rapportene inneholder status for økonomi, tiltak, måloppnåelse og avvik. I løpet av 2022 og 2023 hadde Sunndal, Tingvoll og Surnadal mottatt henholdsvis 358, 91 og 195 ukrainske flyktninger. I 2024 mottok Sunndal kommune 78 nye flyktninger, mens Tingvoll mottok 35 og Surnadal 55, ifølge tall fra IMDI.

Møtestruktur

Nav har faste ukentlige møter om porteføljearbeid og fagdrøftinger, driftsmøte og informasjonsmøte.

Månedlig har de felles kontormøtedag, sosialverksted (felles fagmøte for team A og B), innsatsteam for integrering og markedsteam og samarbeidsmøte med flyktningetjenestene. I tillegg har de tematiske fagmøter hver måned om f.eks. skatt, høytider, vinterklær, og felles gjennomgang av rutiner og klagesaker.

Det er årlige partnerskapsmøter mellom Nav Indre Nordmøre og Nav Møre og Romsdal, og egne møter for samarbeidskommunene.

4. Faktagrunnlag, vurdering opp mot rettslig grunnlag og delkonklusjon

1. Forsvarlig tilgjengelig tjeneste

Faktagrunnlag (beskrivelse av praksis og styring og ledelse)

Identifiserer mulige behov for økonomisk rådgiving

Publikumsmottaket i Sunndal og Surnadal er åpent for drop-in mandag, onsdag og fredag mellom klokka 12 - 14, og på Tingvoll tirsdag og fredag mellom klokka 12 - 14. Samtaler med veileder kan avtales alle hverdager. Det er opplyst om vakttelefonnummer for hastesaker på nettsidene til kommunen, på døra til kontoret og på nav.no. I tillegg kan Nav kontaktsenter ringe kontoret mellom kl. 9 og 15. Det går frem av intervju og dokumentasjon at søknader om økonomisk rådgivning mottas både skriftlig (på papir og digitalt) og muntlig. Det kommer frem av intervju og dokumentasjon at de ansatte er tilgjengelige for henvendelser gjennom ulike kanaler.

Nav Indre Nordmøre identifiserer behov for økonomisk rådgivning ved søknader om økonomisk stønad, særlig ved gjentatte nødhjelpssøknader eller husleie- og strømrestanser. Behov avdekkes gjennom dokumentgjennomgang (skattemelding, kontoutskrifter), samarbeidspartnere (namsmann, bank, huseier), eller når bruker selv melder behov.

Kontoret er oppmerksom på sårbare overganger, for eksempel ved endring fra arbeid/sykepenger til arbeidsavklaringspenger. Prosedyren for § 17 beskriver at henvendelser om gjeld kobles til veileder etter datofordeling. Kontoret har en dedikert gjeldsrådgiver som har utarbeidet rutiner, gir opplæring, bistår kolleger og deltar i møter med brukere.

Alle ansatte oppgir at rutinen for henvendelser fra Nav kontaktsenter følges: bruker kontaktes innen 48 timer etter melding i Gosys. Det henvises ikke til nasjonal økonomi- og gjeldsrådgivningstelefon. Rutinen for nødhjelp krever vurdering av behov for andre instanser ved gjentatte søknader, samt henvisning til "Trappetrinn" og ny time for økonomisk råd og veiledning. Ansatte opplever stort fokus på økonomisk rådgivning i kontoret.

Tilpasset informasjon

Det kommer frem av intervju og dokumentasjon at de ansatte er tilgjengelige for henvendelser gjennom ulike kanaler. Brukere kan få informasjon om tjenesten ved direktekontakt med Nav-kontoret ved oppmøte, på telefon eller i skriftlig kommunikasjon.

De ansatte forteller at de informerer om tjenesten i samtale og i vedtak om økonomisk stønad, slik at bruker kan søke om tjenesten. Slik kan informasjonen tilpasses den enkelte.

Av intervju går det frem at det tilbys og legges til rette for tolk der det er nødvendig. Statsforvalteren har ikke sett en skriftlig rutine for bruk av tolk, men ansatte er kjent med hvordan de bestiller tolk og leder bekrefter at det brukes ofte tolk. Nav Indre Nordmøre har tre ansatte som snakker ukrainsk og russisk.

Informerer om tjenesten til personer med mulige behov for tjenesten

I intervju med ansatte er det opplyst at veiledere ved Nav Indre Nordmøre spør om brukers økonomiske situasjon. De forteller at alle veiledere har fått beskjed om at de skal spørre om økonomi, og at de har en felles prosedyre utarbeidet av gjeldsrådgiver som de bruker til kartleggingen. Dette bekreftes også av kontorets prosedyre for § 17. I prosedyren er det konkrete hjelpespørsmål til veilederne for å avdekke og kartlegge gjeldsutfordringer. Det kommer tydelig frem i denne prosedyren hva veiledere skal gjøre før saken eventuelt går videre til gjeldsrådgiver.

Det er noe usikkerhet rundt når det må fattes vedtak etter § 17 i sosialtjenesteloven. Flere i kontoret ga uttrykk for at det var behov for veiledning rundt dette. Det er i rutinen lenket til ulike nettsider som omhandler kartlegging av inntekter, utgifter, gjeld, formue, budsjett og andre nyttige tips rundt økonomi som både bruker og veileder kan bruke. Det er bevisst lenket til nettsider, slik at informasjonen til enhver tid er oppdatert for veilederne og brukere. I rutinen går det klart frem at veiledere ikke skal være redde for å spørre bruker om økonomi, og at det er lav terskel for å spørre gjeldsrådgiver i kontoret om bistand.

Nedtegne og dokumentere muntlige søknader

Vi så i flere saksdokumenter at muntlige søknader ble journalført som søknad og behandlet etter saksbehandlingsreglene. I vedtakene så vi at dato for muntlig henvendelse til Nav var angitt som dato for søknadstidspunkt. Dette ble også bekreftet i intervju.

Forsvarlig tilgjengelighet gjennom styring og ledelse

Nav Indre Nordmøre har egen prosedyre for opplysning, råd og veiledning. I denne kommer det klart fram hva den enkelte veileder skal undersøke og gjøre når gjeldsutfordringer avdekkes, og før gjeldsrådgiver kobles på saken. Det er konkrete hjelpespørsmål til veilederne for å avdekke og kartlegge gjeldsutfordringer. Det går klart frem i prosedyren at veiledere ikke skal være redde for å spørre om økonomi og at det er lav terskel for å spørre gjeldsrådgiver i kontoret om bistand.

I intervju forteller samtlige at rutinen er kjent og blir fulgt. De ansatte vet hva de skal gjøre for å avdekke økonomiske utfordringer og hva de skal gjøre etter at det er avdekt behov for råd og veiledning.

Nav Indre Nordmøre har ansatt en økonomisk rådgiver som har ansvar for gjeldsrådgivningen og som skal være en støtte for de andre veilederne i kontoret. Den økonomiske rådgiveren har utarbeidet rutiner for temaet og gir opplæring til nyansatte.

Samtlige vi snakket med sier at Statsforvalterens avgjørelser i klagesaker blir tatt opp i felles møte, og at dette er god læring for kontoret.

Vurdering av faktagrunnlaget opp mot aktuelt rettslig grunnlag

Nav-kontoret henviser ikke til andre aktører, som Navs økonomi- og gjeldsrådgivningstelefon, ved etterspørsel etter økonomisk rådgiving. Ledelsen sørger for at det er lik forståelse og praksis for at det ved (gjentatte) søknad(er) om økonomisk stønad og nødhjelp, og ved sårbare overganger, skal spørres om økonomi og kartlegge videre behov.

Delkonklusjon

Tjenesten økonomisk rådgiving er forsvarlig tilgjengelig.

2. Forsvarlig beslutning og oppstart av tjenesten

Faktagrunnlag (beskrivelse av praksis og styring og ledelse)

Gir brukeren mulighet til samtale om behovet sitt før det blir gjort vedtak

Det er etablert praksis ved kontoret for å gi brukere anledning til samtale om sitt behov før vedtak etter sosialtjenesteloven § 17 fattes. Dette bekreftes gjennom intervjuer med ansatte, samt dokumentasjon i journalnotater som viser at økonomisk rådgivning har vært tema i samtaler.

Gjør skriftlige vedtak om økonomisk rådgiving

Nav-kontoret har prosedyre som beskriver at veiledere skal saksbehandle og fatte vedtak etter sosialtjenesteloven § 17. Gjennomgang av brukermapper viser at det fattes skriftlige vedtak i en del saker, både alene og i kombinasjon med økonomisk stønad etter § 18 og 19.

I intervjuer og av dokumentasjon i sakene så vi at økonomisk rådgivning i en del tilfeller gis uten at vedtak foreligger. Flere ansatte opplever det som uklart når vedtak skal fattes, og er usikre på når den rådgivningen de gir regnes som en tjeneste som krever vedtak. Prosedyre for § 17 inneholder ikke klare retningslinjer for nivåinndeling av økonomisk rådgivning, men det er lenket til Navet og en hjelpeside for opplysning, råd og veiledning, og økonomisk rådgivning. På denne siden finner man lenke til blant annet "Ulike nivåer av økonomisk rådgivning, avhengig av alvorlighetsgrad" og "Grensesnitt mellom økonomisk rådgivere og veiledere".

På denne nettsiden finner man også lenke til Veileder: Hvordan fatte vedtak etter sosialtjenesteloven § 17. Det er ikke lenket direkte til veilederen i prosedyren. I intervju sier flere ansatte at de vet om veilederen. Noen sier at de bruker den i sitt arbeid.

Setter frist for oppstart av tjenesten i vedtaket, ut fra behovene til brukeren og om saken haster

Gjennomgang av vedtak viser at det ikke alltid settes en frist for oppstart i selve vedtaket. Flere vedtak inneholder gode vurderinger av hastegrad og oppstart, samt råd til bruker, men mangler konkret frist. I noen tilfeller er tjenesten startet før vedtaksdato, uten at dette fremgår av selve vedtaket. Det forekommer også tidsbegrensede vedtak der tjenesten allerede er igangsatt, men uten tydelig informasjon om oppstartstidspunkt. Dette innebærer at praksis for å sette frist i vedtaket ikke er konsekvent.

Starter tjenesten ut fra behovene til brukeren og om saken hastet

Gjennomgang av dokumentasjon og intervjuer av ansatte viser at tjenesten i praksis starter ut fra brukerens behov og hastegrad, selv om vedtak ofte mangler frist for oppstart. Hastesaker håndteres umiddelbart, og ved risiko for alvorlige konsekvenser, som tap av bolig, stenging av strøm etc, settes tiltak raskt i gang. Veiledere er godt kjent med, og har rutine for å ta kontakt med gjeldsrådgiver for bistand til å vurdere hvor mye en sak haster. I flere saker er tjenesten startet før vedtaksdato eller uten at oppstartstidspunkt fremgår av vedtaket. Dette innebærer at selv om formelle krav til frist i vedtaket ikke alltid oppfylles, sikrer praksis at tjenesten igangsettes tidsnok ut fra hvor mye det haster.

Forsvarlig beslutning og oppstart gjennom styring og ledelse

Kontoret har en skriftlig rutine for økonomisk rådgivning som er kjent og aktivt i bruk. Ledelsen arbeider med å forbedre praksis gjennom fagmøter og opplæring. Ansatte har ulik økonomisk kompetanse, men prosedyrene hjelper dem å kartlegge brukernes økonomiske situasjon og vurdere hastegrad.

Intervjuer viser svakheter i styringen, særlig knyttet til etterlevelse av lovkrav om å fatte vedtak etter § 17 med frist for oppstart, samt uklare grenser for hva som er generell veiledning og økonomisk rådgivning. Det er ikke direkte henvist til Nav sin veileder til § 17 i prosedyren. Prosedyren beskriver heller ikke tydelig nivåinndelingen av rådgivningen.

Vurdering av faktagrunnlaget opp mot aktuelt rettslig grunnlag

Vedtak etter § 17 skal sikre en skriftlig tilbakemelding til brukeren, der det skal gå fram hva som ligger til grunn for avgjørelsen, og slik at tjenestemottaker forstår avgjørelsen. Vedtaket gjør det også mulig for bruker å klage på for eksempel tidspunktet for oppstart av tjenesten og innholdet i bistanden. Når det ikke alltid er fattet vedtak, svekker det rettsikkerheten til brukeren og mulighet for å kunne påvirke framgangen i egen sak.

Delkonklusjon

Kontorets praksis knyttet til beslutning om tjenesten er ikke alltid forsvarlig.

3. Forsvarlig oppfølging

Faktagrunnlag (beskrivelse av praksis og styring og ledelse)

Gir brukeren tilbud om samtaler

Ifølge brukermapper og intervju får brukere som mottar tjenesten tilbud om samtaler i starten og underveis i oppfølgingen. Vi har ikke sett i dokumentasjon at noen har blitt avvist. Vi ser i en del saker at brukere har fått tilbud om samtaler, som de senere har avlyst eller ikke møtt til.

Kartlegger brukerens økonomiske forhold, det vil si inntekter, utgifter, eiendeler/ og gjeld, og om brukeren har prioritert bort nødvendige utgifter.

I alle brukersakene vi har sett på, går det frem at Nav Indre Nordmøre kartlegger brukerens økonomiske forhold ved å innhente nødvendig dokumentasjon om inntekter, utgifter, eiendeler, gjeld, skattemelding og lignende. Det kommer også frem av dokumentasjonen at Nav har identifisert at brukere har prioritert bort nødvendige utgifter på grunn av dårlig økonomi. I kontorets prosedyre for § 17 er det både tips og lenker til flere nettsider som kan hjelpe veileder med å kartlegge brukers økonomi.

Kartlegger særlige utgifter til barn, når brukeren har forsørgeransvar

Samtlige ansatte vi snakket med forteller at det er høyt fokus på barnets beste og utgifter til barn i kontoret. Dette fokuset gjelder gjennom hele året, ikke bare til jul og i ferier. I Nav Indre Nordmøre sitt årshjul for aktuelle tema i Sosialverksted, er det flere konkrete tema knyttet til barnets beste gjennom året. I samtlige saker der bruker har omsorg for barn, er utgifter til barna kartlagt og tatt med i vurdering om økonomisk stønad. De ansatte er kjent med Navs veileder om barnets beste.

Kartlegge om andre forhold i brukeren sin livssituasjon kan påvirke valg av tiltak i den økonomiske rådgivninga

Ifølge intervju og i de brukersakene vi har sett, kartlegger Nav Indre Nordmøre andre forhold rundt brukerens situasjon, som fysisk og psykisk helse, rusutfordringer/behandling, institusjon, bosituasjon og familieforhold. Kartleggingen ble også gjort i samarbeid med andre instanser som var inne med tjenester til brukerne.

Kartlegger og utarbeider tiltak i samarbeid med brukeren

Brukermapper og intervju viser at brukere får tilbud om samtale om sitt behov før vedtak fattes, og underveis i oppfølgingen. Nav-kontoret etterspør og innhenter opplysninger fra bank, Skatteetaten, gjeldsregister, kreditorer m.m. via bruker. Av intervju kom det fram at brukere må delta aktivt i oppfølgingen, gjennom samtaler, ut fra brukers evner og forutsetninger. Vi har ikke sett at Nav- kontoret ga råd og veiledning til de som ikke ønsket det.

Tilbyr økonomisk rådgivning for ulike typer økonomiske problemer med ulik alvorsgrad

Nav Indre Nordmøre tilbyr økonomisk råd og veiledning på alle nivå, ifølge intervju og brukersaker. Vi så at brukere får tiltak som er tilpasset alvorlighetsgraden av de økonomiske problemene. Gjeldsrådgiver er med i møter med bruker for å vurdere og avklare hva slags oppfølging som skal gis. I saker som haster, som for eksempel ved husleierestanser, tap av bolig, varsel om stenging av strøm og omfattende gjeldsproblematikk, blir gjeldsrådgiver koblet på.

Dokumenterer opplysninger som kommer frem i oppfølgingen, slik at opplysningene kan kontrolleres og etterprøves, og for å sikre kontinuitet i tjenesten

I intervju går det frem at de ansatte ikke alltid journalfører kommunikasjon med bruker på SMS i Socio. I saksdokumentene så vi at det heller ikke alltid journalføres at bruker har oppfølging av andre instanser i perioder der oppfølgingen fra Nav tilsynelatende stopper opp.

Forsvarlig oppfølging gjennom styring og ledelse

I intervju av ansatte går det frem at barnets beste er i fokus på kontoret, og at behovet til barn i familier som har økonomiske utfordringer i stor grad blir kartlagt.

Ledelsen sikrer ikke alltid at dokumentasjon med bruker via SMS blir journalført, og det er ikke stikkprøvekontroller eller andre måter å fange opp manglende journalføring på.

Vurdering av faktagrunnlaget opp mot aktuelt rettslig grunnlag

Brukerne får tilbud om samtaler i starten og underveis som en del av oppfølgingen. Vi ser at ulike forhold rundt brukeren kartlegges og tiltakenes utformes i samarbeid med brukeren. Nav Indre Nordmøre tilbyr økonomisk rådgivning.

Ansvaret for oppfølgingen er klart fordelt i kontoret. Statsforvalteren har inntrykk av at temaet "barnets beste" er et særlig satsingsområde i Nav Indre Nordmøre, da barnas individuelle behov blir godt kartlagt, og vurdert etter ulike sesonger.

Tilsynet har avdekket at informasjon fra kommunikasjon med brukere på SMS, ikke alltid blir journalført i Socio. Manglende journalføring gir høy risiko for at tjenesten ikke er forsvarlig, og at opplysningene ikke kan kontrolleres og etterprøves. Det vil dermed være en risiko for at brukerne ikke blir sikret kontinuitet i tjenesten.

Delkonklusjon

Kontorets praksis knyttet til oppfølging i tjenesten er ikke alltid forsvarlig.

4. Samlet vurdering

Nav Indre Nordmøre har totalt sett gode rutiner og god kompetanse, som sikrer god praksis på området økonomisk rådgivning. Nav-kontoret sine rutiner sikrer likevel ikke at de alltid fatter vedtak etter § 17 i enklere saker. I de tilfellene oppfyller ikke Nav-kontoret de formelle kravene om å fatte vedtak, men oppfyller plikten til å gi rådgivning. Noen brukere får dermed ikke skriftlig informasjon om frist for oppstart av rådgivningen, og informasjon om at de kan klage på avgjørelsen.

I saker med tyngre økonomiske utfordringer sikret rutinen at det ble fattet vedtak, og at gjeldsrådgiver ble koblet på raskt.

Det var samlet sett god dokumentasjon i sakene, med omfattende kartlegging og journalføring av samtaler. Det var ulik praksis på om, og hvordan, særlig SMSer ble journalført. Det blir dermed fare for at viktig informasjon ikke er tilgjengelig for den som skal følge opp bruker, noe som kan føre til feil i Nav sine vurderinger og oppfølging. Rutinen for journalføring nevner ikke hvordan SMSer skal journalføres.

Internkontrollen har ikke avdekket at det gis økonomisk rådgivning uten at det er gjort vedtak etter § 17, eller at SMSer ikke alltid blir journalført.

5. Statsforvalterens konklusjon

Her presenterer vi konklusjonen av vår undersøkelse, basert på vurderingene i kapittel 4. Sunndal kommune ved Nav Indre Nordmøre sikrer ikke at det alltid blir fattet vedtak, når de gir økonomisk rådgiving.

Dette er brudd på

• sosialtjenesteloven § 17
• kommunelova § 25-1 (internkontroll i kommunen)

Konsekvens av lovbrudd

Nav fatter ikke alltid vedtak om økonomisk rådgivning i de saker som ikke blir henvist til gjeldsrådgiver. Manglende vedtak fører til at brukerne ikke har skriftlig informasjon om frist for oppstart av rådgivinga, og informasjon om at de kan klage på avgjørelsen. Et enkeltvedtak skal sikre brukerne sin rettssikkerhet og at avgjørelsen kan overprøves av klageinstansen. Personer som har behov for sosiale tjenester, kan være i en vanskelig og sårbar situasjon. Det er derfor særlig viktig at det offentlige styrker rettssikkerheten for denne gruppa.

Sammenhengen mellom lovbruddet og styringa og ledelsen av tjenestene

Etter vårt syn kan lovbruddet ha sammenheng med disse forholdene i styringa og ledelsen av tjenesten:

• Ledelsen har ikke rutiner som sikrer at de som får tjenesten, også får vedtak etter § 17.

Sunndal kommune ved Nav Indre Nordmøre sikrer ikke alltid at informasjon blir journalført, under oppfølging av brukere.

Dette er brudd på

• Forvaltningsloven § 11d, jf. sosialtjenesteloven § 41 (dokumentasjonsplikt)
• Kommunelova § 25-1 (internkontroll i kommunen)

Konsekvens av lovbrudd

Mangelfull dokumentasjon i Socio av elektronisk kommunikasjon med brukerne, (SMS), medfører risiko for at oppfølgingen ikke blir forsvarlig. Mangelfull journalføring av at andre tjenester har overtatt oppfølgingen av brukerne, kan føre til at det blir vanskelig å bidra i tverrfaglige samarbeid. Opplysningene som mangler kan ikke kontrolleres og etterprøves, og de er ikke sikret kontinuitet i tjenesten.

Sammenhengen mellom lovbrudda og styringa og ledelsen av tjenestene

Etter vårt syn kan lovbruddet ha sammenheng med disse forholdene i styringa og ledelsen av tjenesten:

• Ledelsen har ikke rutiner for hvordan kommunikasjon på SMS på sosialområdet skal dokumenteres i fagsystemet.

6. Pålegg om å rette lovbrudd

Vi har vurdert virkningene som dette pålegget vil ha for kommunens øvrige virksomhet, i samsvar med kommuneloven § 30-4 andre ledd. Vi kan ikke se at hensynet til kommunens øvrige virksomhet hindrer oss fra å pålegge kommunen å rette lovbruddene som vi har funnet i dette tilsynet. Kommunen har heller ikke gitt opplysninger som tilsier et annet resultat.

Vi pålegger derfor kommunen å rette lovbruddene i dette tilsynet med hjemmel i kommuneloven § 30-4.

Forholdene kommunen må rette

Kommunen må sette i verk tiltak for å sørge for at tjenestene er i tråd med disse lovkravene:

• Sosialtjenesteloven § 17
• Forvaltningsloven § 11d, jf. sosialtjenesteloven § 41 (dokumentasjonsplikt)
• Kommunelova § 25-1 (internkontroll i kommunen)

Frist for retting Lovbruddene skal være rettet innen 15.02.2026.

Krav til dokumentasjon

Kommunen skal legge en plan for forbedringsarbeidet med egne frister, og oversende denne til oss. Planen skal inneholde en beskrivelse av hvordan kommunen vil følge med på om de iverksatte tiltakene fører til endring.

Kommunen må selv kontrollere at forbedringstiltakene har ført til at tjenesten oppfyller lovkravene.

Innen fristen for å rette lovbruddene må kommunen sende inn dokumentasjon på at lovbruddene er rettet. Dokumentasjonen skal vise resultatet av kommunens egenkontroll og en beskrivelse av hvordan kommunen skal følge med på at tjenesten fremover er i tråd med lovkrav.

Klagerett

Det er klagerett på dette vedtaket, jf. forvaltningsloven § 28. Klagefristen er tre - 3 - uker fra mottak av vedtaket. En eventuell klage sendes til Statsforvalteren i Møre og Romsdal. Statens helsetilsyn er klageinstans.

Statsforvalterens oppfølging av pålegget

Vi vil vurdere dokumentasjonen kommunen sender, og ta stilling til om tilsynet kan avsluttes.

Statsforvalteren ber om tilbakemelding på status for arbeidet med å rette lovbruddene innen 19.01.26.

Før fristen vil vi tilby dere et dialogmøte, for å konkretisere nærmere hva planen må inneholde. Vi kan også da avtale videre dialogmøter for å sikre framdrift i forbedringsarbeidet. Ta kontakt med Marianne Stensvold for å avtale tidspunkt.

Med hilsen

(e.f.)

Eilin Reinaas
seniorrådgiver

Dokumentet er elektronisk godkjent

Vedlegg:

1 Oversendelse av rapport fra tilsyn med Nav Indre Nordmøre - Sunndal kommune - økonomisk rådgivning LOT 2024/2025

Alle tilsynsrapporter fra dette landsomfattende tilsynet

2024-2025 Nav – økonomisk rådgivning til personer i en vanskelig livssituasjon

Søk etter tilsynsrapporter

Søk