Hopp til hovedinnhold
Tilsynsrapport

Rapport med pålegg om å rette lovbrudd etter tilsyn med Nav Vefsna i Vefsn kommune – økonomisk rådgivning 2025

Tidsrom for tilsynsbesøket:

25.03.2025 - 26.03.2025

Statsforvalteren i Nordland

Oppfølging av tilsynet

Ved dette tilsynet ble det avdekt lovbrudd/avvik. Kontakt etaten som har utført tilsynet for status på lovbruddet/avviket.

Statsforvalteren i Nordland har gjennomført tilsyn med Nav Vefsna i Vefsn kommune. Vi undersøkte Nav-kontorets ansvar for tjenesten økonomisk rådgivning til personer i en vanskelig økonomisk situasjon.

Tilsynet er gjennomført som del av et landsomfattende tilsyn iverksatt av Statens helsetilsyn.

Tidsrom for tilsynsbesøket: 25.03.2025 til 26.03.2025 med oppsummerende møte 26.03.2025.

Vi har konkludert med at Nav-kontoret ikke alltid gir forsvarlig økonomisk rådgivning.

  • Nav Vefsna sikrer ikke alltid at tjenesten økonomisk rådgivning er I tyngre gjeldssaker er det ventetid på opptil ett år. Noen personer blir avvist med begrunnelse i manglende kapasitet ved Nav-kontoret. Det er brudd på sosialtjenesteloven §§ 4 og 17.
  • Nav Vefsna starter ikke alltid tjenesten til riktig tid. Når en person blir satt på venteliste blir det ikke fattet vedtak, og personen får ikke mulighet til å Det er brudd på sosialtjenesteloven §§ 4, 5, 17, 41, forvaltningsloven § 23 og kommuneloven § 25-1 bokstav c.

For personer som har behov for økonomisk rådgivning kan det bety at de står unødvendig lenge i en vanskelig situasjon. Det kan ha betydning for vedkommende sin økonomiske situasjon, familiesituasjon og helse- og sosiale forhold.

1. Tilsynets tema og hvordan vi har gjennomført tilsynet

Tema

Statsforvalteren har undersøkt og vurdert om tjenesten økonomisk rådgivning til personer i en vanskelig økonomisk situasjon er forsvarlig.

Statsforvalteren har undersøkt om:

  • Nav-kontoret gjør tjenesten økonomisk rådgivning tilgjengelig
  • Nav-kontoret fatter skriftlig vedtak om tjenesten og starter opp tjenesten til riktig tid
  • Nav-kontoret sørger for en forsvarlig oppfølging av tjenesten økonomisk rådgivning

1.1 Hvordan vi har gjennomført tilsynet

Vi har gjennomført tilsynet som en systemrevisjon. Det betyr at vi har ført tilsyn med hvordan kommunen gjennom styring og ledelse oppfyller kravene til forsvarlig økonomisk rådgivning.

Vi har samlet informasjon ved å gå gjennom styringsdokumenter som plandokumenter og rutiner/arbeidsbeskrivelser, og resultatdokumenter som vedtak, journalnotat og annen dokumentasjon som viser hvordan Nav-kontoret har gitt tjenesten til brukerne. Vi har også intervjuet ansatte og ledere.

Brukerens meninger om og erfaringer med tjenestetilbudet i kommunen er viktig informasjon for tilsynsmyndighetene. Statsforvalteren har derfor hatt samtale med et utvalg brukere i dette tilsynet.

2. Aktuelt rettslig grunnlag for tilsynet

Statsforvalteren har myndighet til å føre tilsyn med kommunens oppfyllelse av plikter etter lov om sosiale tjenester i arbeids- og velferdsforvaltningen (sosialtjenesteloven), jf. sosialtjenesteloven § 9. Etter bestemmelsen kan det også føres tilsyn med kommunens internkontroll med plikter etter kapittel 4, jf. lov om kommuner og fylkeskommuner (kommuneloven) § 25-1.

Et tilsyn er en kontroll av om virksomheten er i samsvar med lov- og forskriftsbestemmelser. Nedenfor gis det en beskrivelse av lovkravene som ble lagt til grunn i tilsynet.

Økonomisk rådgivning er en del av tjenesten opplysning, råd og veiledning som er hjemlet i sosialtjenesteloven § 17. I følge § 4 skal tjenesten være forsvarlig. For å kontrollere om tjenesten er forsvarlig har statsforvalteren undersøkt:

Krav til forsvarlig tilgjengelighet til tjenesten

Nav-kontoret gjør tjenesten økonomisk rådgivning tilgjengelig, se sosialtjenesteloven §§ 17, 4, forvaltningsloven § 11 og kommuneloven § 25-1.

Kravet innebærer at kommunen ved Nav-kontoret

  • identifiserer personers mulige behov for økonomisk rådgivning
  • ikke avviser personer med mulig behov for økonomisk rådgivning ved å henvise til Økonomi- og gjeldsrådgivningstelefonen i Nav eller andre aktører
  • gir personer med mulig behov for økonomisk rådgivning tilpasset informasjon ut fra personens forutsetninger og behov, slik at de blir i stand til å søke om tjenesten
  • nedtegner og dokumenterer muntlige søknader om økonomisk rådgivning

Krav til forsvarlig beslutning og oppstart av tjenesten

Nav-kontoret fatter skriftlig vedtak om tjenesten og starter opp tjenesten i riktig tid, se Sosialtjenesteloven §§ 17, 4, 41, 42, 43 forvaltningsloven §§ 17 og 23, og kommuneloven § 25-1.

Kravet innebærer at kommunen ved Nav-kontoret

  • gir brukeren mulighet til samtale om sitt behov før det fattes vedtak
  • fatter skriftlige vedtak om økonomisk rådgivning
  • setter frist for oppstart av tjenesten i vedtaket, ut fra brukerens behov og om saken haster
  • starter tjenesten ut fra brukerens behov og om saken haster

Krav til forsvarlig oppfølging

Nav-kontoret sørger for en forsvarlig oppfølging av tjenesten økonomisk rådgivning, se Sosialtjenesteloven §§, 17, 4 og 42, kommuneloven § 25-1 og forvaltningsloven §§ 17.

Kravet innebærer at kommunen ved Nav-kontoret

  • gir brukeren tilbud om samtaler under oppfølgingen
  • kartlegger brukerens økonomiske forhold, det vil si inntekter, utgifter, eiendeler/ og gjeld, og om brukeren har prioritert bort nødvendige utgifter
  • kartlegger særskilte utgifter til barn, når brukeren har forsørgeransvar
  • kartlegger om andre forhold i brukerens livssituasjon kan påvirke valg av tiltak i den økonomiske rådgivningen
  • kartlegger i samarbeid med brukeren
  • utformer tiltakene i samarbeid med brukeren
  • tilbyr økonomisk rådgivning for ulike typer av økonomiske problemer med ulik alvorlighetsgrad
  • dokumenterer opplysninger som kommer fram i oppfølgingen, slik at opplysningene kan kontrolleres og etterprøves, og for å sikre kontinuitet i tjenesten.

Krav til styring og ledelse

Krav til ledelse, organisering og styring er viktige elementer i kommunens ansvar for å tilby og yte forsvarlige tjenester. God styring og ledelse bidrar til at brukerne får oppfylt sine rettigheter. Det kan derfor være stor risiko for svikt i tjenesteytingen hvis kommunen ikke har tilstrekkelig styring med kvaliteten på tjenestene. Svikten kan få store konsekvenser for den enkelte bruker.

I sosialtjenesteloven § 5 vises det til at kommunen skal ha internkontroll etter reglene i kommuneloven § 25-1. Styringssystemet skal tilpasses virksomhetens størrelse, egenart, aktiviteter og risikoforhold, og ha det omfang som er nødvendig.

Vedtak om å pålegge retting av lovbrudd

Ved brudd på bestemmelsene vi fører tilsyn med, har vi myndighet til å fatte vedtak om å pålegge retting av lovbrudd. Dette står i kommuneloven § 30-4 første ledd. Et pålegg om retting innebærer at vi fatter et vedtak med et krav om retting av lovbruddet.

3. Bakgrunnsinformasjon om kommunen og Nav-kontoret

Vefsn kommune ligger på Helgeland i Nordland fylke. Folketallet var i 2023 13342 personer. Mosjøen er kommunens administrasjonssenter. Vefsn kommune har fra januar 2022 inngått administrativt vertskommunesamarbeid etter lov om sosiale tjenester i Nav med Grane kommune. Nav-leder er fram til sommeren 2025 også Nav-leder for Nav Hemnes. Grane kommune er nabokommune til Vefsn og hadde i 2023 1454 innbyggere. I Grane kommune er jordbruk, skogbruk og treindustri viktige næringsveier. I Vefsn kommune er dominerende næringer handel og offentlig tjenesteyting, samt to store industribedrifter.

Nav-kontoret er organisatorisk plassert under kommunalsjefen for helse, omsorg og velferd. Andre enheter i avdelingen er barne- og ungdomstjenesten, hjemmetjenester, sykehjem, helsetjenesten og miljøterapitjenesten.

Organisering av Nav Vefsna

Nav Vefsna omfatter flyktningetjenesten, i tillegg til tjenester etter sosialtjenesteloven, folketrygdloven og arbeidsmarkedsloven. Kontoret har 41 ansatte, hvor 19,5 stillinger er kommunale. Kontoret er organisert i tre avdelinger: mottaksavdeling, oppfølgingsavdeling og flyktningetjenesten. De sosiale tjenestene ligger under mottaksavdelingen, med unntak av kvalifiseringsprogrammet som ligger under oppfølgingsavdelingen. Ungdomsteamet følger opp alle ungdommer, uavhengig av behov, og er organisert under oppfølgingsavdelingen.

Kontoret har en økonomisk rådgiver som jobber med økonomisk rådgivning på nivå 2 og 3, og som organisatorisk tilhører mottaksavdelingen.

Møtestruktur

Nav Vefsna har en etablert møtestruktur. Det avholdes kontormøter annenhver uke og fagmøter for sosiale tjenester hver uke. Ledermøter i Nav og møter med kommunens enhetsledere avholdes ukentlig. I tillegg er det faste jevnlige møter for boligtildeling og startlån i Vefsn kommune. I Grane kommune avholdes møter for boligtildeling og startlån etter behov.

Nav Vefsna har en veileder ansatt i flyktningetjenesten, som har ansvar for å følge opp fordrevne fra Ukraina i overgangen mellom introduksjonsprogrammet og sosiale tjenester. Veilederen deltar i fagmøter for sosiale tjenester slik at felles problemstillinger kan drøftes.

4. Faktagrunnlag, vurdering opp mot rettslig grunnlag og delkonklusjon

4.1 Forsvarlig tilgjengelig tjeneste

4.1.1 Faktagrunnlag

Nav Vefsna tilbyr tjenester til befolkningen i Vefsn og Grane kommuner. Kontoret i Vefsn har åpent to timer på mandag, onsdag og fredag. I Grane kommune er det åpent tre timer hver tirsdag. Det er ansatte til stede gjennom uka på kontoret i Trofors i Grane kommune. Det gjennomføres fysiske møter med brukere der. Innbyggerne har slik tilgang på tjenestene i egen kommune. Nettsidene til Nav Vefsna har oppgitt telefonnummer til bruk i nødstilfeller og e- postadresse til kontoret og Nav sitt kundesenter. Det er mulig å skrive ut papirsøknad fra nettsidene til kommunen, i tillegg til at det er lenke til Nav sine digitale søknadsskjema. På begge kontorstedene til Nav Vefsna er det 1-2 PCer tilgjengelig for selvbetjening. På nettsidene til kommunen er det lagt inn lenke til www.nav.no hvor det fins informasjon om økonomisk rådgivning og økonomisk sosialhjelp.

Rutiner

Nav-kontoret har oppdaterte og utfyllende rutiner for arbeidet med økonomisk rådgivning. Det er to kartleggingsskjemaer som skal hjelpe til å avdekke behov for økonomisk rådgivning. Det kartlegges hvor alvorlig problematikken er. Det kan for eksempel være fare for tap av bolig eller mange ulike kreditorer. I tillegg er det selvhjelpspakke til brukere med tips og råd om hva bruker selv kan gjøre i påvente av at vedkommende får time hos økonomisk rådgiver.

Rutinene er lagt opp trinnvis og med forklaringer, slik at det skal være lett å følge for de fleste. Eksempler er å velge rimeligere løsninger på telefon, TV og internett og gå gjennom eget forbruk for å ta bort unødvendige utgifter. Videre er det beskrivelse for å få oversikt over egen gjeld, justere skattekort, kontakte trekkinstanser og legge inn kredittsperre.

For ansatte er det omfattende og lettfattelige beskrivelser av gjøremål, hensikt og viktige ting å huske eller jobbe med, dersom det skal settes i verk frivillig forvaltning eller søkes om offentlig gjeldsordning. Kontoret legger stor vekt på at tjenestene skal være utformet på en slik måte at de bidrar til at brukere blir selvhjulpne på sikt. Det vises blant annet gjennom at det beskrives at bruker skal gis oppgaver som hen selv skal gjennomføre. Oppgavene skal øke i omfang og vanskelighetsgrad etter hvert som bruker mestrer de oppgavene hen har fått.

Nav Vefsna identifiserer behov for økonomisk rådgivning

Ansatte forteller i intervju at de alltid gjennomfører samtaler med nye brukere for å kartlegge situasjonen til vedkommende. I kartleggingen spør de aktivt om den økonomiske situasjonen og avdekker på den måten om vedkommende har behov for økonomisk rådgivning. De tar imot både muntlig og skriftlige søknader. Muntlige søknader nedtegnes i journalnotat eller i et søknadsskjema. Brukere oppfordres til å benytte skriftlig eller digital søknad, der det er mulig.

Nav-kontoret anser det som mest ryddig. Ansatte har også fortalt at de i enkelte tilfeller har tatt imot henvendelser fra samarbeidspartnere der det har vært behov for økonomisk rådgivning, og bruker ikke har vært i stand til å fremme søknad selv. I slike tilfeller har samarbeidspart også deltatt i første møte med bruker.

Ved gjennomgang av brukermapper har vi sett at det har vært gitt økonomisk rådgivning i 15 av 23 saker. I seks mapper fant vi at det ikke var behov for økonomisk rådgivning og i to saker hadde bruker kun mottatt økonomisk rådgivning. Rådgivningen som er gitt spenner fra enkle råd om for eksempel søke bostøtte, sette opp hverdagsbudsjett og disponering av egen inntekt. De mest omfattende sakene har veiledning rundt blant annet frivillig forvaltning, rådgivning og bistand i forbindelse med tvangssalg av bolig og hjelp ved søknad om offentlig gjeldsordning.

Alle veilederne kan håndtere de enkle rådgivningssakene, mens gjeldsrådgivning i tyngre saker håndteres av økonomisk rådgiver. Tilsynet har ikke sett tilfeller hvor brukere en henvist til Nav sin gjeldsrådgivningstelefon.

Ansatte har i intervju gitt uttrykk for at det i perioder har vært en del fravær i kontoret, og kapasiteten da har vært lavere. Det har resultert i større behov for å prioritere arbeidsoppgaver og at det har vært noe ventetid. I saker som er enkle er ventetiden inntil tre uker. Ved behov samarbeider veiledere med økonomisk rådgiver for å kartlegge alvorlighetsgrad i sakene og relevante løsningsforslag. Det samarbeides også internt i kontoret for å avdekke behov for økonomisk rådgivning hos brukere som mottar statlige tjenester. Det avholdes da enten felles møter med bruker, eller veileder innkaller til møte for kartlegging og rådgivning. Ansatte informerer i intervju at de opplever at kontoret har utviklet seg og at det større fokus på økonomi på alle fagfelt.

Ventetid på økonomisk rådgivning

Når det kommer inn en ny henvendelse med behov for økonomisk rådgivning gjennomføres det samtaler på telefon eller på kontoret. Hensikten er å gjøre den første kartleggingen og avdekke alvorlighetsgrad og hastegrad i sakene. Dersom brukeren har barn eller det er risiko for tvangssalg eller fravikelse av bolig prioriteres saken. I andre saker som er omfattende, men som ikke haster gis det foreløpig veiledning og bruker settes deretter på venteliste.

Kontoret hadde på tilsynstidspunktet 16 personer på venteliste, og ventetiden var på inntil ett år. Ansatte uttrykte i intervju at det ikke var en heldig situasjon, men at det var forsvarlig på bakgrunn av den tidlige/foreløpige kartleggingen og rådgivningen som ble gitt. Brukerne som står på venteliste blir også kontaktet på telefon i ventetiden for å undersøke om det har skjedd endringer, som tilsier behov for prioritering. Seks av ni brukere gav i intervju uttrykk for at det var for lang ventetid på tjenesten. I ett tilfelle har tilsynet sett at den første henvendelsen fra en person ble rotet bort og ikke håndtert av kontoret. Etter omtrent ett år tok vedkommende på ny kontakt, men fikk da kun foreløpig hjelp og ble satt på venteliste med forespeilet ventetid på ett år. En bruker mente at det ikke var forsvarlig ventetid, siden rentene på gjelden vokste i denne tiden. I dokumentgjennomgangen har tilsynet sett et tilfelle hvor søknad på e-post ikke ble akseptert. Vedkommende ble henvist til å søke skriftlig, til tross for at e-post allerede var mottatt av Nav Vefsna.

I brukersaker har vi sett tre tilfeller på at brukere er blitt avvist, helt eller delvis, på bakgrunn av manglende kapasitet i kontoret. Årsaken i to av sakene skyldtes også manglende oppfølging fra bruker eller at bruker hadde bistand fra annen tjeneste. Andre saker er blitt avsluttet etter lang oppfølgingstid, uten at det er kommet til en løsning på problematikken. Årsaken til at tjenesten ble avsluttet var at bruker sluttet å følge opp egen sak og/eller ikke møtte til avtaler.

Tilpasset informasjon

Ungdommer får tilpasset oppfølging av Nav Vefsna. Veilederne forteller at de er opptatt av å aktivt spørre og avdekke den enkelte sitt behov for bistand. Noen ungdommer har behov for veiledning om for eksempel bruk av nettbank og disponering av egen inntekt. Ungdommene har ikke alltid gjeld, men har behov for veiledning i hverdagsøkonomi.

Ansatte forteller i intervju at de aktivt bruker tolk og mener det er viktig for at bruker og veileder skal forstå hverandre. En bruker har opplyst til tilsynet at det ikke ble benyttet tolk i samtaler, til tross for at hen selv uttrykte behov for det.

Styring og ledelse

Ledelsen opplyser at tjenesten økonomisk rådgivning er generelt kjent i samfunnet. Nav-leder rapporterer til kommuneledelsen i tertialrapportering og kan da tekstlig informere om situasjonen i kontoret og eventuelle utfordringer. Nav-leder informerer også politisk nivå i kommunen om situasjonen. Dyrtid og prisstigning med forventet press på Nav sine tjenester har vært informert om.

Det siste halvannet året har Nav Vefsna gjort en stor jobb med utarbeidelse av rutiner og få system rundt tjenesten økonomisk råd og veiledning. Samhandlingen internt i kontoret er god. Det bidrar til kompetanseheving hos veiledere og at behovet for økonomisk rådgivning avdekkes også blant personer som mottar statlige tjenester.

Nav Vefsna er kjent med situasjonen og at det er ventetid på å få rådgivning i omfattende gjeldssaker. Den foreløpige kartleggingen og rådgivningen som gis tidlig i fasen er tiltak som er ment å avhjelpe på situasjonen. Kapasitet i kontoret og total arbeidsmengde er oppgitt som årsaker til at situasjonen ikke er tilstrekkelig ivaretatt gjennom styring og ledelse.

4.1.2 Vurdering av faktagrunnlaget opp mot rettslig grunnlag

Nav Vefsna avdekker behovet for økonomisk rådgivning gjennom aktiv kartlegging. Kartleggingen skjer i fysiske møter eller i telefonsamtaler. Alvorlighetsgraden i problematikken avdekkes da. For saker av lavere alvorlighetsgrad er tjenesten tilgjengelig, bruker har mulighet til å presentere sitt behov og gis anledning til å søke om tjenesten. Det viser informasjon både fra dokumentasjon og muntlige tilbakemeldinger fra brukere og ansatte. På dette punktet er tjenesten innenfor rammene av bestemmelsene i sosialtjenesteloven.

I tyngre gjeldssaker, som krever spesialisert kompetanse, er tjenesten økonomisk rådgivning ikke alltid tilgjengelig innen forsvarlig tid. Ventetiden er for lang. I noen tilfeller blir brukere også avvist med begrunnelse i manglende kapasitet ved kontoret. Dette utgjør en svikt i tjenesten til bruker. Bruker får ikke tilstrekkelig hjelp til å komme ut av en vanskelig situasjon, eller forebygge at situasjonen eskalerer. Det kan ha stor betydning for enkeltpersoner sin økonomi, helse, familiesituasjon og forhold til arbeidsmarkedet. I disse sakene utgjør tilsynet sine funn brudd på sosialtjenesten sine bestemmelser om forsvarlige tjenester og formålet med loven.

4.1.3 Delkonklusjon

Nav-kontoret sikrer ikke alltid at tjenesten er tilgjengelig. Ventetiden i tyngre gjeldssaker (nivå 3) er ikke alltid forsvarlig, og noen personer blir avvist med begrunnelse i manglende kapasitet i kontoret. Det er brudd på sosialtjenesteloven §§ 1, 4 og 17.

4.2 Forsvarlig beslutning og oppstart av tjenesten

4.2.1 Faktagrunnlag

Nav Vefsna legger vekt på å avholde møter med brukerne jevnlig og ved behov. Det skal alltid gjennomføres kartleggingssamtaler første gang bruker søker sosiale tjenester. Gjennom dokumentasjonen tilsynet har gjennomgått er det lett å følge gangen i sakene. Sakene er godt dokumentert og brukerne får mulighet til å fortelle om sine behov. Av intervju med ansatte kommer det fram at saksbehandling blir prioritert i travle perioder, for å sikre folk penger. Da kan det være noe ventetid på time. Kartleggingssamtalene blir gjennomført innen tre uker.

I saker som gjelder økonomisk rådgivning på nivå 1 fattes det ikke alltid eget vedtak. Råd og veiledning gis ofte som en del av vedtak om økonomisk stønad, men det er ikke alltid henvist til sosialtjenesteloven § 17. I saker som har høyere alvorlighetsgrad fattes det egne vedtak. Det er også grundig dokumentert referat fra samtaler og hvilke tiltak som gjennomføres. I noen saker er det fattet vedtak på tjenesten økonomisk rådgivning for én samtale, eller for en kortere periode. Da gjør Nav en kartlegging av behov og om saken er av akutt karakter. Der Nav vurderer det som forsvarlig at saken venter, blir bruker satt på venteliste. Det fattes ikke vedtak når bruker blir satt på venteliste, men vedkommende blir informert om antatt ventetid. I ventetiden tar Nav også kontakt på telefon for å kartlegge eventuelle endringer. Gjennom intervju har ansatte gitt uttrykk for at det ikke er heldig med så lang ventetid, men det vurderes som forsvarlig på bakgrunn av den foreløpige kartleggingen som gjøres. Seks av ni brukere oppgir at de måtte vente på tjenesten, og fem av ni mente ventetiden var for lang. Noen brukere oppgir at gjelden vokser i ventetiden og situasjonen forverres.

I vedtakene kommer det ikke alltid fram når henvendelsen er mottatt av Nav-kontoret. Mange vedtak har en dato for samtale, som er tidspunktet når tjenesten starter. I noen tilfeller har det allerede vært avholdt møte før vedtaket ble fattet. I vedtaket framkommer da referat fra samtale og hva som kan/skal gjøres framover. Tilsynet har sett tre tilfeller hvor det har vært gitt avslag eller avslutning på tjenesten, og begrunnelsen har vært helt eller delvis i manglende kapasitet i kontoret.

Det fattes også vedtak når tjenesten forlenges eller avsluttes. Varighet på vedtakene varierer fra en dag til ett år. Dersom personen fortsatt har behov for oppfølging og utfordringene ikke er løst, forlenges vedtak. Vedtak på avslutning av tjenesten fattes når bruker slutter å følge opp, slik at Nav ikke har dokumentasjon og informasjon til å fortsette, eller bruker slutter å møte til avtaler. Ansatte uttrykker i samtaler at det er nødvendig å avslutte noen saker, selv om det ikke er kommet til en løsning. Det gir rom for å prioritere andre saker, hvor det forventes større progresjon.

Styring og ledelse

Alle vedtak godkjennes av avdelingsleder eller fagansvarlig før de sendes ut. Ved fravær godkjenner Nav-leder vedtak. Avdelingsleder har porteføljegjennomgang med økonomisk rådgiver. Det hender det gis innspill på saker som må prioriteres. Det kan være på grunn av informasjon fra bruker eller samarbeidspartner som beskriver behov eller et spesielt viktig tidspunkt for å samarbeide med bruker, for eksempel ved innleggelse i institusjon.

Ledelsen er kjent med at det er lang ventetid i tyngre gjeldssaker. Det er gjort tiltak for å kartlegge og prioritere mellom sakene, for eksempel når det gjelder barnefamilier eller risiko for tap av bolig. Det fattes ikke vedtak når personer blir satt på venteliste.

4.2.2 Vurdering av faktagrunnlaget opp mot aktuelt rettslig grunnlag

Nav Vefsna har oppmerksomhet på å snakke med brukerne og kartlegge situasjonen. Det er god dokumentasjon i sakene. I de fleste tilfellene får brukerne vedtak om tjenesten økonomisk rådgivning, enten i eget vedtak eller som del av vedtak om økonomisk stønad. I de lettere sakene (nivå 1 og 2) gis tjenesten innen forsvarlig tid.

I noen av de tyngste gjeldssakene er det lang ventetid for å få tjenesten økonomisk rådgivning. Det er ventetid på opptil ett år og 16 personer står på venteliste. Så lang ventetid er brudd på sosialtjenesteloven § 4 om forsvarlige tjenester. Ventetiden er ikke forsvarlig og kontoret kommer ikke raskt nok inn til å løse problemer, og/eller forebygge at situasjonen utvikles til de verre. For de brukerne det gjelder medfører det at de står i en vanskelig situasjon unødvendig lenge. Det kan ha stor betydning for økonomi og familieliv, samt helse- og sosiale forhold. De kan også medføre økt eller forlenget behov for offentlige stønader.

Brukere som blir satt på venteliste får ikke et vedtak om det, og blir ikke informert om retten til å klage. Det utgjør et rettssikkerhetsproblem. Bruker får ikke anledning til en ny vurdering av sitt behov og om tjenesten ytes til riktig tid. De brukerne tilsynet snakket med var ikke kjent med a de kunne klage på dette forholdet.

4.2.3 Delkonklusjon

Nav-kontoret starter ikke alltid tjenesten til riktig tid. Det er ventetid på opptil ett år i tyngre gjeldssaker. Når personen blir satt på venteliste får vedkommende ikke vedtak og får dermed ikke informasjon om retten til å klage. Det er brudd på sosialtjenesteloven §§ 4, 5, 17, 41, forvaltningsloven § 23 og kommuneloven § 25-1 bokstav c. Det utfordrer brukerens rettssikkerhet. Det utgjør også risiko for at problematikken vokser seg større og vanskeliggjør muligheten til å få løst problemene, og det tar lengre tid.

4.3 Forsvarlig oppfølging

4.3.1 Faktagrunnlag (beskrivelse av praksis og styring og ledelse)

Kontakten med brukere både i telefonsamtaler og fysiske møter er godt dokumentert. Gjennom hele prosessen har brukeren gode muligheter til å gi uttrykk for sitt behov og beskrive sin situasjon. Utviklingen i sakene beskrives utførlig og sakene er derfor lett å følge. Nav Vefsna kartlegger brukernes økonomiske situasjon med tanke på inntekter, utgifter, gjeld og eiendeler. Det ser vi av budsjett som er lagt i brukerdokumentasjonen, indirekte gjennom avtaler som er gjort med kreditorer og kontakt med Namsfogden. Det bekreftes også gjennom intervju med ansatte. I enkelttilfeller kommer det fram at det har vært utfordrende å få tak i dokumentasjon, men slik tilsynet vurderer det handler det om manglende oppfølging fra brukers side.

Kartlegging av barns behov

Når det gjelder kartlegging av barns behov er det utydelig i brukermappene vi har fått tilsendt. Det var barn i husstanden i 13 av de 23 sakene tilsynet har gått gjennom. Det kommer fram informasjon om det er barn i husstanden, alder, hvor mange barn og hvor stort samværet er.

Når det gjelder informasjon om barns behov for klær, utstyr og fritidsaktiviteter med videre er det mangelfullt dokumentert. Tilsynet har funnet enkeltsaker hvor barnehage og fritidsaktiviteter er blitt dekket. Fire av brukerne vi intervjuet hadde barn. Tre av dem opplevde av Nav Vefsna var lite interessert i barnas behov, den fjerde opplevde delvis kartlegging. Ansatte opplyser i intervju at de har oppmerksomhet på barnas behov og at det alltid gjøres en kartlegging og aktivt spørres om barnas behov til for eksempel klær, utstyr og fritidsaktiviteter. Tilsynet har ikke funnet saker hvor bruker har prioritert bort utgifter til barn på grunn av dårlig økonomi. Vi har derimot i to saker sett eksempler på at bruker har prioritert ferie med barn og konfirmasjon, foran boutgifter. Saker hvor det bor barn i familien prioriteres ved behov for økonomisk råd og veiledning.

Helhetlig kartlegging

Nav Vefsna kartlegger om det er andre forhold i brukerens liv som kan påvirke tiltakene i den økonomiske rådgivningen. Gjennom dokumentasjon har vi sett eksempler på at det har vært samarbeid med psykisk helsetjeneste både i kommunen og spesialisthelsetjeneste, oppfølgingstjeneste i videregående skole og verge. I intervjuene med ansatte informeres det også om at det i noen tilfeller kommer henvisninger om behov for økonomisk rådgivning fra samarbeidspartnere og det kan avholdes felles møter. Kontoret har også ukentlig kontortid hos Kirkens Bymisjon og flyktningetjenesten er integrert i kontoret.

Nav Vefsna har kartleggingsverktøy som er lagt ved i styringsdokumentene, som tilsynet har fått oversendt. Gjennom intervju kommer det fram at disse ikke er kjent i kontoret eller benyttes av veilederne. Ungdomsteamet har utviklet et verktøy som er tilgjengelig i kontoret, men dette benyttes bare av ungdomsteamet. Ansatte uttrykker likevel at det kartlegges aktivt, og at det er felles forståelse i kontoret om hva som skal kartlegges. Det er også et verktøy under utvikling, som skal bidra til at barns behov kartlegges bedre. Ved behov samarbeider veiledere på ulike fagområder og økonomisk rådgiver, slik at det gjøres en grundigere kartlegging der det avdekkes behov for økonomisk råd og veiledning.

Brukermedvirkning

Kontoret er opptatt av at brukerne skal delta i egen sak, så langt de greier det. Ansatte har uttrykt i intervju at det er viktig at bruker får øvd opp egne ferdigheter og har verktøy til å håndtere egen økonomi på sikt. Nav sin involvering er ment å ha begrenset varighet og brukerne må derfor settes i stand til å ta kontroll over egen økonomi. I skriftlige rutinebeskrivelser finnes det tips og råd om hva bruker kan gjøre fram til vedkommende får økonomisk rådgivning. Nav Vefsna forventer også at brukeren innhenter informasjon fra gjeldsregister og annen dokumentasjon på gjeld, inntekter og utgifter. I noen tilfeller blir Nav kjent med at dette kan være utfordrende for bruker. Nav tilbyr da at de kan innhente informasjon sammen med bruker i digitale registre, åpne post sammen eller sitte sammen med bruker når vedkommende kontakter kreditorer eller Namsfogd. Nav har fått varierende tilbakemeldinger fra brukere om de opplever at hjelpen er riktig tilpasset. Noen brukere syns det er greit, noen får til noen oppgaver, mens andre oppgaver blir for vanskelige. Noen brukere har vært mindre fornøyd og syns Nav skulle gjort mer. Dette bildet bekreftes av tilbakemeldinger tilsynet har fått i intervju med brukere. En bruker følte seg overvurdert, en uttalte at den hjelpen hen fikk kunne vedkommende likegodt funnet på internett. To brukere uttrykker at de er veldig fornøyde med hjelpen de har fått, og syns det har vært en fin prosess.

Tilsynet har i gjennomgang av brukermappene sett at tre saker har blitt avsluttet etter at det har vært gitt råd og veiledning over lang tid, men uten at utfordringene er løst. Årsakene til at sakene avsluttes har vært manglende oppfølging fra brukers side.

Tilpasset valg av tiltak

Når det gjelder valg av tiltak gjøres det i samarbeid med bruker, så langt det lar seg gjøre. Nav kommuniserer tydelig i referat fra møter at de kun er rådgivende part og at bruker må velge selv.

I enkeltsaker har vi også sett at det har vært skissert opp ulike løsninger, som det er opptil bruker å velge mellom. Det har vi sett ved valg mellom frivillig salg av bolig, tvangssalg eller refinansiering. Også ved utarbeidelse av budsjett jobbes det sammen med bruker for å kartlegge utgifter, forbruk og muligheter for å endre forbruksvaner. Det er også eksempler på samtaler om eiendeler bruker kan vurdere å selge for å skaffe tilveie penger. Budsjettene settes ofte opp som et generelt budsjett og et spesifisert, hvor utgiftene brytes ned til enkeltposter i forhold til eget behov og situasjon.

Valg av tiltak i økonomisk råd og veiledning har stort spekter. Tilsynet ser at det gis enkel veiledning om for eksempel søke bostøtte, sette opp hverdagsbudsjett, endre forbruksvaner og prioritere utgifter. Nav Vefsna har skriftlig veiledning kalt «Økonomisk reset formel», som er veiledning til gjennomgang av økonomien for å bli bevisst eget forbruk, redusere kostnader ved for eksempel bytte av leverandør på telefon/media og justere skattekort. Andre eksempler på tiltak er veiledning ved risiko for tap av bolig, stopp av kreditortrekk, gjøre avtaler om nedbetaling av gjeld og søke gjeldsordning. Nav Vefsna tilbyr frivillig forvaltning, men har redusert bruken det siste året. Det er mer oppmerksomhet på å søke verge, der bruker er i målgruppa for dette. Når bruker har frivillig forvaltning gis det målrettet oppfølging, hvor målet er at bruker skal styre egen økonomi i løpet av et år. I alle sakene der det er gitt råd og veiledning er valg av tiltak tilpasset behovet. I tilfeller hvor bruker blir satt på venteliste er ikke brukernes behov håndtert verken i forsvarlig tid eller med forsvarlige tiltak.

Å velge tiltak som er tilpasset behovet for økonomisk rådgivning vil i noen grad kreve spesialisert kompetanse, som det ikke kan forventes at bruker har. Tilsynet vurderer at brukermedvirkning er ivaretatt så langt det kan forventes.

Spesifisert budsjett

I mange tilfeller får brukere hjelp til å sette opp budsjett. Det brukes et standard budsjett, og ett spesifisert budsjett der den enkelte brukers hverdagsutgifter er spesifisert. I noen av disse spesifiserte budsjettene ser tilsynet at avsetning til livsoppholdsutgifter som mat, klær, lege/medisin og fritidsaktiviteter er satt svært lavt, eller ikke er tatt med i det hele tatt.

Budsjettene suppleres i noen tilfeller tekstlig og tilsynet har sett kommentarer som legger opp til at bruker skal leve på korttidsnorm en periode for å nedbetale gjeld. Det er også kommentert at det viktigste er at vedkommende nedbetaler gjeld.

Styring og ledelse

Gjennom fagmøter, porteføljegjennomganger, godkjenning av vedtak og samhandling i kontoret følger ledelsen i Nav Vefsna med på hvordan økonomisk råd og veiledning ivaretas. Det siste året er det utviklet rutiner og skriftlig veiledningsmateriell som hjelper i det daglige arbeidet. Ansatte uttrykker i intervju at de er fornøyde med denne utviklingen, og at det er godt samarbeid på tvers av fagområder, og mellom ledelsen og ansatte. Arbeidet er godt dokumentert i journalnotater og referat fra møter. Kompetanseheving ivaretas gjennom veiledning mellom kollegaer, fagdager, fagmøter og kontormøter. Ansatte deltar også på kurs som arrangeres av Statsforvalteren og tilgjengelige e-læringer. Økonomisk rådgiver har fått opplæring i samarbeid med et Nav-kontor i Trøndelag, Namsmann og gjennom opplæring av og samarbeid med økonomisk rådgiver i en nabokommune.

4.3.2 Vurdering av faktagrunnlaget opp mot aktuelt rettslig grunnlag

Nav Vefsna tilbyr samtaler til brukere og legger vekt på å ha løpende kontakt i aktive saker. Dette er godt dokumentert i brukermappene. Kartlegging av økonomiske forhold gjøres, og det er samarbeid med kreditorer, Namsfogd og startlånskontor. Det samarbeides også med helsetjeneste, flyktningetjeneste og andre samarbeidsparter ved behov.

Informasjon innhentes i samarbeid med bruker og det er oppmerksomhet på at bruker skal være aktiv i egen sak. Noen brukere uttrykker at det stilles for store krav til dem og at oppgavene de får er for omfattende eller vanskelige. For å sikre progresjon og hjelp til selvhjelp er det viktig at det gjøres god kartlegging og at forventning til brukers innsats er justert i forhold til brukers behov for bistand.

I noen saker hvor det gis bistand til spesifiserte budsjett er Nav Vefsna sin råd- og veiledning ikke innenfor lovens rammer. Nav Vefsna kan ikke kreve at en person skal leve på korttidsnorm for å nedbetale gjeld fortere. En så stram økonomi vil over noen måneder ikke være forsvarlig, og øker risikoen for at vedkommende ikke greier å overholde avtaler med kreditorer. Det kan i verste fall føre til at vedkommende ikke greier å opprettholde kontakten med Nav og kreditorer, og at gjeldssituasjonen forverres. Dette funnet er ikke vurdert som et lovbrudd, da det gjelder mindre enn halvparten av de gjennomgåtte sakene.

Tilsynet vurderer at oppfølgingen Nav Vefsna gir i økonomisk rådgivning er tett og i de fleste tilfeller egnet til å ivareta bestemmelsene i sosialtjenesteloven. Brukere får tilbud om samtaler, har mulighet til å bidra i prosessen og bistanden er egnet til å bedre deres økonomiske situasjon. Funnene om kartlegging av barns behov og hvordan Nav Vefsna ivaretar barn i saker om økonomisk rådgivning er i noen grad motstridende. Tilsynet vurderer at barna kartlegges i noen grad, men at det på dette området er forbedringspotensialet. Det er ikke grunnlag for å konkludere med lovbrudd, men tilsynet oppfordrer Nav Vefsna til å jobbe videre og utvikle praksisen på dette området. Å ivareta barns behov er lovpålagt gjennom grunnloven og FNs barnekonvensjon. Mangler i dette arbeidet kan ha betydelige konsekvenser. På kort sikt kan barn oppleve å ikke ha anledning til å delta i aktiviteter og sosiale arenaer med jevnaldrende. På lang sikt kan dårlig økonomi få betydning for menneskers helse, utdanning- og arbeidsmuligheter og at økonomiske vanskeligheter overføres mellom generasjoner.

4.3.3. Delkonklusjon

Tilsynet har ikke avdekket lovbrudd på dette punktet. Oppfølgingen Nav Vefsna tilbyr tilknyttet økonomisk rådgivning er forsvarlig.

4.4 Samlet vurdering

Tilsynet har konkludert med to lovbrudd. Begge lovbruddene handler om ventetid for å motta økonomisk rådgivning. Det at noen personer settes på venteliste medfører at tjenesten ikke er tilgjengelig når brukeren har behov for bistand og at hjelpen ikke tilbys innen forsvarlig tid.

Når det ikke fattes vedtak når personer blir satt på venteliste fratas de rettigheten til å klage på manglene på tjenesten.

5. Statsforvalterens konklusjon

Her presenterer vi konklusjonen av vår undersøkelse, basert på vurderingene i kapittel 4.

Statsforvalteren i Nordland har konkludert med at Nav Vefsna ikke alltid sikrer at tjenesten økonomisk råd og veiledning er tilgjengelig innen forsvarlig tid. Nav-kontoret gjør en foreløpig kartlegging av behov, gir noe råd og veiledning, gjør prioriteringer og håndterer saker som haster. Når sakene ikke haster, blir noen personer satt på venteliste med opptil ett års ventetid. Dette er ikke samsvar med lovens krav om forsvarlig tjeneste, med hensyn til om tjenesten er tilgjengelig for personer som har behov for bistand. I mange tilfeller venter mennesker for lenge med å søke hjelp og situasjonen kan allerede være alvorlig.

Videre har Statsforvalteren konkludert med at Nav Vefsna ikke alltid sikrer at tjenesten starter opp til riktig tid. Ventetiden for noen av personene som har behov for bistand med omfattende gjeldsproblematikk er ikke forsvarlig. Ventetiden kan være opp til ett år. Når personer blir satt på venteliste får de ikke et skriftlig vedtak og får dermed ikke benyttet seg av rettigheten til å klage på tjenesten. I enkelttilfeller er personer med behov for bistand blitt avvist med begrunnelse i manglende kapasitet i Nav-kontoret. Dette er ikke i tråd med krav om forsvarlighet i sosialtjenesteloven §§ 4 og § 17 opplysning, råd og veiledning, med hensyn til hjelp innen forsvarlig tid og rett til å klage når tjenesten ikke oppleves som god nok.

Disse lovbruddene øker risikoen for at mennesker må leve med en vanskelig økonomisk situasjon over lengre tid. Bruker får ikke tilstrekkelig hjelp til å komme ut av en vanskelig situasjon, eller forebygge at situasjonen eskalerer. Det kan ha stor betydning for enkeltpersoner sin økonomi, familiesituasjon, helse- og sosiale forhold og forhold til arbeidsmarkedet. I disse sakene utgjør tilsynet sine funn brudd på sosialtjenesteloven sine bestemmelser om forsvarlige tjenester og formålet med loven.

6. Varsel om pålegg om å rette lovbrudd

Vi har vurdert virkningene som dette pålegget vil ha for kommunens øvrige virksomhet, i samsvar med kommuneloven § 30-4 andre ledd. Vi kan ikke se at hensynet til kommunens øvrige virksomhet hindrer oss fra å pålegge kommunen å rette lovbruddene som vi har funnet i dette tilsynet. Kommunen har heller ikke gitt opplysninger som tilsier et annet resultat.

Vi pålegger derfor kommunen å rette lovbruddene i dette tilsynet med hjemmel i kommuneloven § 30-4.

Forholdene kommunen må rette

Kommunen må sette i verk tiltak for å sørge for at tjenestene er i tråd med kravene i sosialtjenesteloven:

  • Nav Vefsna sikrer ikke alltid at tjenesten økonomisk rådgivning er I tyngre gjeldssaker er det ventetid på opptil ett år. Noen personer blir avvist med begrunnelse i manglende kapasitet ved Nav-kontoret. Det er brudd på sosialtjenesteloven §§ 4 og 17.
  • Nav Vefsna starter ikke alltid tjenesten til riktig tid. Når en person blir satt på venteliste blir det ikke fattet vedtak, og personen får ikke mulighet til å Det er brudd på sosialtjenesteloven §§ 4, 5, 17, 41, forvaltningsloven § 23 og kommuneloven § 25-1 bokstav c.

For personer som har behov for økonomisk rådgivning kan det bety at de står unødvendig lenge i en vanskelig situasjon. Det kan ha betydning for vedkommende sin økonomiske situasjonen, familiesituasjonen og helse- og sosiale forhold.

Frist for retting

Plan for retting av lovbruddene skal være sendt til Statsforvalteren i Nordland innen en måned etter at endelig rapport med vedtak om pålegg om retting av lovbrudd er mottatt av Vefsn kommune. Gjennom dialog med kommunen og basert på aktuelle tiltak for retting av lovbrudd, vil det bli satt frist for når lovbruddene skal være rettet.

Krav til dokumentasjon

Kommunen skal legge en plan for forbedringsarbeidet med egne frister, og oversende denne til oss. Planen skal inneholde en beskrivelse av hvordan kommunen vil følge med på om de iverksatte tiltakene fører til endring.

Kommunen må selv kontrollere at forbedringstiltakene har ført til at tjenesten oppfyller lovkravene.

Innen fristen for å rette lovbruddene må kommunen sende inn dokumentasjon på at lovbruddene er rettet. Dokumentasjonen skal vise resultatet av kommunens egenkontroll og en beskrivelse av hvordan kommunen skal følge med på at tjenesten fremover er i tråd med lovkrav.

Klagerett

Det er klagerett på dette vedtaket, jf. forvaltningsloven § 28. Klagefristen er tre – 3 – uker fra mottak av vedtaket. En eventuell klage sendes til Statsforvalteren i Nordland. Statens helsetilsyn er klageinstans.

Statsforvalterens oppfølging av pålegget

Vi vil vurdere dokumentasjonen kommunen sender og ha dialog med kommunen, og ta stilling til om tilsynet kan avsluttes.

Med hilsen

Daniel Wie Sandbakk (e.f.)
underdirektør

Lena Stifjell
seniorrådgiver

Vedlegg: Gjennomføring av tilsynet

I dette vedlegget omtaler vi hvordan tilsynet ble gjennomført, og hvem som deltok. Varsel om tilsynet ble sendt 10.01.2025.

Forberedende møte med ledelsen i Nav-kontoret ble gjennomført digitalt 20.01.2025.

Tilsynsbesøket ble gjennomført ved Nav Vefsna, og innledet med et kort digitalt informasjonsmøte 19.03.2025. Oppsummerende møte med gjennomgang av funn ble avholdt 26.03.2025.

En del dokumenter var tilsendt og gjennomgått på forhånd, mens andre dokumenter ble mottatt og gjennomgått i løpet av tilsynsbesøket. Følgende dokumenter ble gjennomgått og vurdert som relevante for tilsynet:

  • Egenrapportering
  • Organisasjonskart over Nav Vefsna
  • Oversikt over ansatte
  • Årsberetning 2023
  • Partnerskapsavtale mellom Vefsn kommune og Nav Nordland
  • Referat fra partnerskapsmøter
  • Virksomhetsplan
  • Møtestruktur i Nav-kontoret
  • ROS-analyse
  • Samarbeidsavtale vertskommunesamarbeid mellom Vefsn kommune og Grane kommune
  • Støtteverktøy for frivillig forvaltning
  • Huskeliste for produksjon av søknad om offentlig gjeldsordning
  • Info og veiledningspakke
  • Rutine for frivillig forvaltning
  • Kø/venteliste for gjeldsrådgivning
  • Saksflyt i kontoret
  • Kartleggingsskjema

Det ble valgt 23 saksmapper etter følgende kriterier:

  • Brukere som har fått kun økonomisk rådgivning etter sosialtjenesteloven 17
  • Brukere som har fått kun økonomisk stønad etter sosialtjenesteloven § 18 og 19
  • Brukere som har fått tjenester både etter sosialtjenesteloven § 17,18 og 19
  • Brukere som har fått bistand med husleierestanse og/eller strømrestanse
  • Brukere som har fått hjelp i en akutt situasjon (nødhjelp)

I tabellen under gir vi en oversikt over hvem som ble intervjuet, og hvem som deltok på oppsummerende møte ved tilsynsbesøket.

Ikke publisert her

Ni brukere ble intervjuet i forbindelse med tilsynet.

Disse deltok fra tilsynsmyndigheten:

  • Seniorrådgiver, Lena Stifjell, Statsforvalteren i Nordland, revisjonsleder
  • Seniorrådgiver, Vanja Os, Statsforvalteren i Nordland, revisor
  • Rådgiver, Rami Saadah, Statsforvalteren i Nordland, revisor

Alle tilsynsrapporter fra dette landsomfattende tilsynet

2024-2025 Nav – økonomisk rådgivning til personer i en vanskelig livssituasjon

Søk etter tilsynsrapporter

Søk