Tilsynsrapport - Tilsyn med kommunal beredskapsplikt og helseberedskap - Fredrikstad kommune 2024

Statsforvalteren i Østfold, Buskerud, Oslo og Akershus gjennomførte tilsyn med Fredrikstad kommune sitt arbeid med og etterlevelse av kravene til kommunal beredskapsplikt og helseberedskap 14.11.2024.

Tilsynet var avgrenset til tre temaer innenfor kommunenes beredskapsplanlegging:

1. Kommunen har utarbeidet risiko- og sårbarhetsanalyser (ROS-analyser) som oppfyller kravene
2. Beredskapsplanleggingen bygger på ROS-analyser
3. Kommunen har en forberedt kriseorganisasjon

I kravene til helseberedskap og kommunal beredskapsplikt ligger også forventninger om forebyggende beredskapsarbeid for å redusere sannsynligheten for at uønskede hendelser inntreffer, bl.a. koblet til kommunens samfunns- og arealplanlegging mm., samt sosialberedskap. Tilsynet omfattet ikke disse temaene.

Tilsynet ble gjennomført med hjemmel i:

• Lov 25. juni 2010 om kommunal beredskapsplikt, sivilbeskyttelse og Sivilforsvaret (sivilbeskyttelsesloven) § 29
• Forskrift 22. august 2011 om kommunal beredskapsplikt § 10
• Lov 23. juni 2000 nr. 56 om helsemessig og sosial beredskap (helseberedskapsloven)
• Forskrift 23. juli 2001 nr. 881 om krav til beredskapsplanlegging og beredskapsarbeid mv. etter lov om helsemessig og sosial beredskap (forskrift om krav til beredskapsplanlegging)
• Lov 24. juni 2011 nr. 29 om folkehelsearbeid (folkehelseloven)
• Forskrift 25. april 2003 nr. 486 om miljørettet helsevern
• Lov 5. august 1994 nr. 55 om vern mot smittsomme sykdommer (smittevernloven)
• Lov 24. juni 2011 nr. 30 om kommunale helse- og omsorgstjenester m.m. (helse og omsorgstjenesteloven)
• Lov 15. desember 2017 nr. 107 om statlig tilsyn med helse- og omsorgstjenester mv. (helsetilsynsloven)
• Forskrift 28. oktober 2016 nr. 1250 om ledelse og kvalitetsforbedring i helse- og omsorgstjenesten

Gjennomføring av tilsynet

Statsforvalteren varslet Fredrikstad kommune om tilsynet i brev datert 12.09.2024 og mottok etterspurt dokumentasjon 23.10.2024. Dokumentasjonen omfattet 68 dokumenter, og ga Statsforvalteren et detaljert inntrykk av kommunens planverk og organisering av beredskapen. Dokumentgjennomgangen ble fulgt opp med fysiske intervjuer med sentrale personer i kommunens kriseorganisasjon på rådhuset i Fredrikstad 14.11.2024.

Statsforvalterens tilsynsteam bestod av to personer fra samfunnssikkerhet- og beredskapsstaben, og en person fra helseavdelingen. På tilsynsdagen ble det gjennomført intervju med ordfører, brannsjef, beredskapsleder, direktør helse, kommuneoverlege og kommunikasjonssjef. På bakgrunn av dokumentgjennomgangen fant Statsforvalteren at det ikke var behov for å gjennomføre intervju med rådgiver fra miljørettet helsevern. Kommunedirektøren varslet på formøtet at hun ikke hadde anledning til å gjennomføre intervju på tilsynsdagen, og intervju med kommunedirektøren ble derfor gjennomført påfølgende mandag, 18.11.2024 på Teams.

Under tilsynsdagen inviterte beredskapsleder representantene fra Statsforvalteren på en befaring av dedikerte stabsrom på rådhuset og på brannstasjonen, og viste hvordan kommunen har rigget seg for krisehåndtering.

Statsforvalteren gjennomførte sluttmøte med kommunen 25.11.2024, og la frem funn fra tilsynet.

Foreløpig tilsynsrapport ble oversendt Fredrikstad kommune 18.12.2024. Kommunen fikk anledning til å gi tilbakemelding på rapporten, og oversendte sine innspill 15.01.2025. Kommunen mente rapporten gjenspeilet kommunens oppfatning, og skrev at kommunen allerede var i gang med revisjoner og tiltak på bakgrunn av tilsynet. Kommunen hadde også korrigerende innspill knyttet til titler og benevnelser i Statsforvalterens rapport. Innspillene er innarbeidet i endelig tilsynsrapport.

Innledning

Fredrikstad kommune hadde i tredje kvartal 2024, 85 768 innbyggere og er med det Norges 10. største kommune i innbyggertall, og den største byen i Østfold. I det samfunnssikkerhetsmessige utfordringsbildet i Fredrikstad, kan det trekkes frem at kommunen har flere storulykkevirksomheter og verneverdig trehusbebyggelse. Videre finnes det flomutsatte områder langs Glomma og det meste av kommunen er under marin grense. I store deler av kommunen finnes det kvikkleire.

Fredrikstad er et viktig transportknutepunkt med Østfoldbanen, E6 og skipsleden gjennom Oslofjorden som sentrale nasjonale gjennomfartsårer. Dette gir risiko for transportulykker og skipsforlis som kan påvirke kommunen. Videre gjør spesielt Borg havn Fredrikstadområdet relevant i en sikkerhetspolitisk kontekst.

Samlet sett står Fredrikstad kommune overfor et sammensatt samfunnssikkerhetsmessig utfordringsbilde som må forventes å bli mer fremtredende i lys av endret klima og en stadig mer utfordrende sikkerhetspolitisk situasjon.

Kommunal beredskapsplikt

Fredrikstad kommune legger de nasjonale beredskapsprinsippene til grunn for sitt overordnede planverk, og prinsippene har vært førende for organisering av kriseledelsen, som i hovedsak er kommunedirektørens ledergruppe med beredskapsleder som sekretær. Under en krise kan kriseledelsen samles, og bestå av lederne for kommunens ulike virksomhetsområder. I en krise kan kommunen i tillegg sette krisestab. Krisestaben vil stå for taktisk ledelse og gi beslutningsstøtte til kriseledelsen. Beredskapsstaben består av ulike krisestabsfunksjoner som hver for seg ledes av en

«beredskapskoordinator» fra ulike kommuneområder. Hver funksjon er satt opp med et antall personer for å sikre utholdenhet og kontinuitet. Kommunens beredskapsleder gjennomfører ukentlig møter med «beredskapskoordinatorene» for situasjonsorientering og oppfølging av det systematiske samfunnssikkerhetsarbeidet.

Statsforvalteren er ikke tilsynsmyndighet overfor brannvesenet, men gjennomfører i alle tilsyn med kommunale beredskap et intervju med lokal brannsjef som følge av brannvesenets sentrale rolle i kommunens operative beredskapsarbeid og krisehåndtering. Fredrikstad brannvesen (FBV) har ansvar for Fredrikstad og Hvaler kommune, og synes godt integrert med kommunens øvrige beredskapsarbeid knyttet til sivilbeskyttelsesloven og forskrift om kommunal beredskapsplikt. Et effektivt samvirke mellom FBV og kommunens øvrige beredskapsorganisasjon er sentralt sett opp mot blant annet et stort antall særskilte brannobjekter, storulykkevirksomheter og risiko knyttet til transport av farlig gods gjennom kommunen. Statsforvalteren understreker viktigheten av et fortsatt tett samvirke, og fokus på brannvesenets dimensjonering og beredskap fremover.

I det følgende vil Statsforvalteren gå gjennom revisjonskriteriene sett opp mot forskrift om kommunal beredskapsplikt. Avvikene er nærmere begrunnet i egen post under.

Sett opp mot forskriften § 1 mener Statsforvalteren at kommunen jobber systematisk og helhetlig med samfunnssikkerhet på tvers av sektorene i kommunen. Arbeidet er blant annet organisert rundt ukentlige møter i beredskapsstaben. Dette fremstår som et effektivt grep for å sikre en tverrsektoriell samordning av beredskapsarbeidet. Fredrikstad kommune har tatt et pådriveransvar innenfor sitt geografiske område ovenfor andre aktører, og leder beredskapsrådet, samt et utvidet beredskapsforum med viktige beredskapsaktører i Fredrikstad. Kommunen er også aktiv i det regionale beredskapsforumet for kommunene i Østfold.

Fredrikstad kommunes helhetlige ROS-analyse er fra 2022, og tar for seg 17 uønskede hendelser som kan inntreffe i kommunen. Scenarioene gir oversikt over potensielle konsekvenser, eksisterende og anbefalte tiltak. Analysen tar for seg eksisterende og fremtidig risiko i kommunen, risiko og sårbarhet utenfor kommunens geografiske område som kan ha betydning for kommunen, følgehendelser, utfordringer knyttet til kritisk infrastruktur og samfunnsfunksjoner, kommunens evne til å opprettholde sin virksomhet og behov for befolkningsvarsling og evakuering.

Statsforvalteren mener at ROS-analysen i enda større grad kunne inneholdt konkrete vurderinger av sårbare forhold lokalt i Fredrikstad, slik som geografiske områder med kjent naturfare, kritisk infrastruktur og tjenesteproduksjon lokalt, samt vurderinger av gjeldende beredskapsplaner. Videre er sammenhengen mellom metodekapittelet i analysen og scenarioanalysene noe uklar. Statsforvalteren har også registrert at ROS-analyser på sektornivå ved minst et tilfelle benytter ulik metodikk sammenlignet med helhetlig ROS. Samlet sett mener Statsforvalteren likevel at ROS- analysen oppfyller minimumskravene i forskrift om kommunal beredskapsplikt § 2.

Statsforvalteren har i forbindelse med tilsynet vurdert om kommunen har utarbeidet langsiktige mål, strategier og prioriteringer for samfunnssikkerheten jf. forskriften § 3. Kommuneplanens samfunnsdel er i denne sammenheng det mest sentrale dokumentet. Samfunnsdelen skal gi overordnede mål for sektorenes planlegging og gi retningslinjer for hvordan kommunens egne mål og strategier skal gjennomføres. Statsforvalteren merker seg at Fredrikstad kommunes samfunnsdel fra 2018 ikke nevner arbeid med samfunnssikkerhet eller beredskap. Det finnes imidlertid vurderinger rundt dette i et eget styringsdokument for Fredrikstad kommunes krise- og beredskapsarbeid som er vedtatt av bystyret 2. mai 2024. Videre har kommunen fremsendt dokumentasjon på at man har organisert seg for et systematisk arbeid for oppfølging av ROS- analysen. Statsforvalteren vurderer at kommunen oppfyller kravet.

I tilknytning til kommunens styringssystem anbefaler Statsforvalteren kommunen å jobbe mot en tettere integrering mellom det forebyggende samfunnssikkerhetsarbeidet som skjer i kommunens planavdeling etter plan- og bygningsloven, og det systematiske arbeidet som skjer etter forskrift om kommunal beredskapsplikt.

Når det gjelder planverk, har kommunen utarbeidet en overordnet beredskapskapsplan som bygger på helhetlig ROS. Planen samordner beredskapsplaner (delplaner og detaljplaner) for de ulike kommunalområdene samt fagplaner for krisekommunikasjon, EPS, befolkningsvarsling, evakuering, smittevern og psykososialt kriseteam. Statsforvalteren vurderer at den overordnede beredskapsplanen gir oversikt over kommunens samlede planverk, og fremstår dekkende sett opp mot utfordringsbildet og kompleksiteten som storbykommune. Kravene til innhold og integrering etter § 4 i forskriften er oppfylt.

Kommunen har oversendt opplæringsplan, evalueringer og oversikter over gjennomførte øvelser. Kommunen oppfyller med det kravene i forskriften §§ 7 og 8. Statsforvalteren registrerer at kommunen organiserer relativt hyppige øvelser av høy kvalitet.

Statsforvalteren har satt ett avvik etter sivilbeskyttelsesloven og forskrift om kommunal beredskapsplikt. Avviket knyttes til at kommunen skal ha en forberedt kriseorganisasjon, og Statsforvalteren har konkludert med avvik knyttet til det strategiske nivået av kommunens beredskapsorganisasjon. Begrunnelsen for avviket er redegjort for lenger ned.

Helseberedskap

Helsesektoren i Fredrikstad ledes av direktør helse, som også er medlem av kriseledelsen. I kommuneområde helse ligger virksomhet fagstab helse, som ledes av en egen stabssjef.

Kommunens tre kommuneoverleger er ansatt i denne staben. Kommuneoverlegen er fast medlem av krisestaben og deltar i kriseledelsen ved behov. Under samtalene pekte flere av intervjupersonene på at kommuneoverlegen med fordel kunne være fast medlem av kriseledelsen og dette skal ha vært drøftet flere ganger. Bakgrunnen for at kommuneoverlegen ikke er fast medlem av kriseledelsen, skal være at man ønsker at kriseledelsen i størst mulig grad skal gjenspeile kommunedirektørens ledergruppe. Statsforvalteren viser til at det ikke foreligger lovmessige føringer for at kommuneoverlege må være en del av kriseledelsen. Vi viser likevel til at kommunens kriseledelse per i dag ikke har medlemmer med samfunnsmedisinsk kompetanse. Vi anmoder derfor kommunen å vurdere om dagens ordning, der kommuneoverlegen er en del av krisestaben og ikke kriseledelsen, er den mest hensiktsmessige organiseringen for å sikre tilstrekkelig tilgang på samfunnsmedisinsk kompetanse inn i beslutningsprosessene ved en hendelse.

Beredskapskoordinator for helseområdet er ansatt i fagstab helse. Både beredskapskoordinator og kommuneoverlegen deltar i de ukentlige møtene i beredskapsstaben. I tillegg har kommuneområde helse en egen beredskapsgruppe der blant annet kommuneoverlege, beredskapskoordinator, stabssjef og representant for e-helse deltar. Gruppen har månedlige møter og blant annet ansvar for å planlegge og gjennomføre øvelser samt gjennomgår planverk og støtte virksomhetene på helseområdet i beredskapsarbeid. Helse har videre sin egen beredskapsplan, basert på en egen

ROS-analyse. Dette er i tråd med kommunens egne føringer om at det skal utarbeides ROS-analyser og beredskapsplaner på henholdsvis overordnet nivå, kommuneområde og virksomhetsnivå. Under intervjuene kom det frem at planen er lite kjent og ikke i bruk. I evalueringen av hendelsen i juli 2024 der flere av kommunenes interne, kommunale systemer innen e-kom falt ut og var borte i cirka ett døgn, går det frem at det verken ble satt kriseledelse eller krisestab i kommunen eller beredskapsledelse i helse. Ekomutfallet rammet systemene Gerica, Winmed og Visma. I evalueringen av hendelsen trekkes det blant annet frem at det tok lang tid fra hendelsen oppstod, til direktør ble varslet og at det tok cirka åtte timer før det kom felles melding om bortfall av systemene og hvordan dette skulle håndteres. Vi anbefaler at helse gjennomgår og reviderer sin beredskapsplan slik at denne fremstår nyttig for stabens håndtering av en hendelse. Vi viser i den sammenheng til at staben heller ikke har utarbeidet kontinuitetsplaner, noe som vil være naturlig å ha med i en beredskapsplan, alternativt som vedlegg til en plan.

Fredrikstad kommune har ingen egen ROS-analyse for helsesektoren som helhet, men har lagt kommunens overordnede ROS-analyse til grunn for helsemessig og sosial beredskapsplan.

Kommuneoverlegen har deltatt i utarbeidelsen av den overordnede ROS-analysen og vi vurderer at helsesektoren gjennomgående er tatt med, både i analysene og i utforming av tiltak. Vi vurderer også at det er en god kobling til helseberedskapsplanen og at den overordnede ROS-analysen derfor oppfyller kravene gitt i forskrift om krav til beredskapsplanlegging § 3. Ved neste revisjon ber vi likevel kommunen om å vurdere behovet for en egen ROS-analyse for helsesektoren. Vi viser til at en del av de opplistede tiltakene er av mer overordnet karakter og gjentas en del ganger. En egen analyse vil sannsynligvis avdekke risiko, sårbarheter og tiltak som vil bidra til ytterligere forbedring av sektorens planverk og beredskapsarbeid.

Plan for helsemessig og sosial beredskap består av en generell del, i tillegg til 17 tiltakskort, og er nylig revidert. Planen inneholder konkrete føringer for oppjustering av sengeplasser, en oversikt over tilgjengelig helsepersonellressurser i kommunen og hvem som har myndighet for å omdisponere personell. Det er videre vist til at virksomhetene har ansvar for å utarbeide beredskapsplaner og kommunen har fremlagt flere eksempler på kontinuitetsplaner på virksomhetsnivå, både for hjemmetjenesten og omsorgssentre. Legetjenesten er ikke omfattet av beredskapsplanene. Kommune har en egen plan for legetjenesten, men denne omhandler ikke beredskap.

Kommunen har en egen smittevernplan som sist ble revidert i 2022 og godkjent av bystyret i februar 2023. Planen har en fin inndeling, godt språk og fremstår som et nyttig og praktisk orientert dokument. Tuberkuloseprogram, infeksjonskontrollprogram og pandemiplan er underliggende planer til smittevernplanen. Pandemiplanen er fra 2017 og dermed ikke oppdatert med erfaringer fra pandemien. Det er planlagt at planen skal revideres, men arbeidet er ikke påbegynt. Kommunen har gjennomført grundig evaluering av pandemien og det vil være viktig at læringspunktene fra evalueringen tas med i nye pandemiplan. Vi forutsetter at kommunen prioriterer arbeidet med revisjon av planen. Vi viser i den sammenheng til at det har vært flere utskiftninger i organisasjonen etter pandemien og at det vil være viktig å sikre at erfaringer og løsninger ikke går tapt.

Kommunen har seks rådgivere tilknyttet feltet for miljørettet helsevern, i tillegg til virksomhetsleder. Disse er ansatt i miljø og landbruk, som er underlagt kommuneområdet byutvikling, og utgjør til sammen cirka tre årsverk. Rådgiverne har tett kontakt med kommuneoverlegen ved behov samt at det er etablert faste, regelmessige samarbeidsmøter der representanter fra miljørettet helsevern og kommuneoverlegene deltar. Kommunen har utarbeidet en egen beredskapsplan for miljørettet helsevern, basert på ROS-analyse. I tillegg til egen kommune, ivaretar Fredrikstad også daglige oppgaver og beredskapshendelser innen miljørettet helsevern for Hvaler kommune.

Resultater fra tilsynet

Definisjoner

Avvik: Manglende etterlevelse av krav fastsatt i bestemmelsene om kommunal beredskapsplikt i sivilbeskyttelsesloven og i forskrift til kommunal beredskapsplikt, samt helseberedskapsloven § 2-2, 1. ledd, lov om folkehelsearbeid §§ 27 og 28, 2. ledd, forskrift om krav til beredskapsplanlegging og beredskapsarbeid mv. §§ 1 til 9, og smittevernloven § 7-1 og § 7-2, forskrift om miljørettet helsevern § 5.

Avvik

Følgende avvik ble avdekket under tilsynet:

Avvik 1:

Kommunens kriseledelse er ikke tilstrekkelig forberedt på å håndtere en uønsket hendelse.

Regelhenvisning:

Det følger av forskrift om kommunal beredskapsplikt § 4

«Kommunen skal være forberedt på å håndtere uønskede hendelser, og skal med utgangspunkt i den helhetlige risiko- og sårbarhetsanalysen utarbeide en overordnet beredskapsplan. Kommunens overordnede beredskapsplan skal samordne og integrere øvrige beredskapsplaner i kommunen. Den skal også være samordnet med andre relevante offentlige og private krise- og beredskapsplaner.

Beredskapsplanen skal som et minimum inneholde:

1. en plan for kommunens kriseledelse som gir opplysninger om hvem som utgjør kommunens kriseledelse og deres ansvar, roller og fullmakter, herunder hvem som har fullmakt til å bestemme at kriseledelsen skal samles.
2. en varslingsliste over aktører som har en rolle i kommunens krisehåndtering. Kommunen skal informere alle som står på varslingslisten om deres rolle i krisehåndteringen.
3. En ressursoversikt som skal inneholde opplysninger om hvilke ressurser kommunen selv har til rådighet og hvilke ressurser som er tilgjengelige hos andre aktører ved uønskede hendelser. Kommunen bør på forhånd inngå avtaler med relevante aktører om bistand under kriser.
4. evakueringsplaner og plan for befolkningsvarsling basert på den helhetlige risiko- og sårbarhetsanalysen.
5. plan for krisekommunikasjon med befolkningen, media og egne ansatte.»

Bestemmelsen utdyper sivilbeskyttelsesloven § 15, og setter et generelt krav til at både planverk og kriseorganisasjonen skal være tilpasset kommunens samfunnssikkerhetsutfordringer slik de er identifisert og vurdert i helhetlig ROS.

Bestemmelsen setter på den ene siden et krav til at kommunen skal ha en overordnet beredskapsplan med et konkretisert innhold, og på den annen side at kommunen har en forberedt kriseorganisasjon i henhold til planen ¹. At kriseorganisasjonen er forberedt og kan fungere i henhold til planen, legges av Statsforvalteren til grunn som et sentralt hensyn bak bestemmelsen.

^{1 Veileder til kommunal beredskapsplikt versjon 2 s. 23 (DSB, september 2021)}

Vurdering og begrunnelse

Statsforvalteren finner etter dokumentgjennomgangen, at kommunen i utgangspunktet oppfyller kravene til innhold i beredskapsplanen. Under intervjuene ble spørsmålet derfor hvorvidt kommunen faktisk har en forberedt kriseorganisasjon som kan fungere i henhold til beredskapsplanen.

Gjennom intervjuene har Statsforvalteren innhentet synspunkter og erfaringer fra medlemmer av kriseledelsen og sentrale personer i krisestaben. Inntrykket Statsforvalteren sitter igjen med er at kommunen, på tross av et planverk som oppfyller kravene, opplever utfordringer knyttet til linjeledelse mellom stab og kriseledelse, og i varslingsrutinene internt i kriseledelsen. Inntrykket forsterkes av at sentrale personer i kriseledelsen overfor Statsforvalteren ga uttrykk for at de mangler opplæring, og at de savner øvelser på beredskapsplanverket. Enkelte fortalte også at de ikke var kjent med innholdet i overordnet beredskapsplan, hvilken rolle de har i planen, hvem som er stedfortredere for de faste medlemmene, eller hvordan varsling foregår. Flere opplevde at det var lav interesse rundt beredskapsarbeidet i kommunens øverste ledelse, og at området generelt oppleves nedprioritert.

I sum medfører funnene at Statsforvalteren konkluderer med avvik iht. kravene i § 4 om å ha en forberedt kriseorganisasjon. Det har vært enighet om avviket i dialogen mellom Statsforvalteren og kommunen.

Merknad til avviket

Statsforvalteren har noen overordnede betraktninger når det kommer til medvirkende årsaker til avviket, basert på tilbakemeldinger fra intervjuene. Betraktningene ble delt med kommunen under sluttmøtet, og gjengis her skriftlig.

Fredrikstad kommune har stått i en krevende situasjon med utskiftninger av sentrale toppledere og stram økonomi. Situasjonen fremstår å ha påvirket prioritering av beredskap. Statsforvalterens anbefaling er at kommuneledelsen i større grad fremover bør søke å prioritere tid til felles opplæring og øvelser for en samlet kriseledelse for å sikre felles forståelse og praksis. Videre bør kommunen foreta en gjennomgang av ansvar, roller, stedfortredere, vaktberedskap og varslingsrutiner på strategisk nivå.

Statsforvalteren mener Fredrikstad kommune historisk sett har hatt en noe høy terskel for å sette kriseledelse sammenlignet med andre kommuner, og at kommunen i tråd med vedtatt proaktiv stabsmetodikk bør søke å senke terskelen for å samle kriseledelsen. Det vises her til at etablering av kriseledelse både har kompetansemessige og beredskapsmessige fordeler. Til sistnevnte vises det til håndteringen av uønskede hendelser gjennom 2024 med potensial for eskalering. Hendelsene ble drøftet med kommuneoverlegen, direktør helse, beredskapsleder og kommunedirektør, og også tatt opp i sluttmøtet.

Til sist vil Statsforvalteren anbefale at kommunen gjør en vurdering av organisatorisk plassering av beredskapsleder og kommuneoverlege. Rollene er i dag plassert relativt lang unna toppledernivået. En konsekvens av dette, er utfordringer for rollene i å nå frem til kommunens øverste ledelse med situasjonsforståelse og faglige råd i forebyggende arbeid og ved krisehåndtering.

Avvik 2:

Kommunen har ikke forberedte tiltak for å sikre legetjenesten ved uforutsette hendelser som medfører at kommunen får reduserte evner til å yte helse- og omsorgstjenester eller hendelser som medfører en vesentlig belastning for kapasiteten.

Regelverk:

Helse- og omsorgstjenesteloven § 5-2, jf. helseberedskapsloven § 2-2, og forskrift om krav til beredskapsplanlegging §§ 3-7

Vurdering og begrunnelse

Det er utarbeidet kontinuitetsplaner på virksomhetsnivå, men ikke kontinuitetsplaner eller andre beredskapsplaner for å kunne omstille kommunens legetjeneste ved en hendelse.

Det er avgjørende at kommunen har planer som sikrer at hele helsetjenesten kan håndtere hendelser som reduserer virksomhetens evne til å yte tjenester eller gi ekstraordinære belastninger. Dette inkluderer hele legetjenesten, også fastlegene.

Videre saksbehandling

Statsforvalteren har mottatt kommunens tilsvar på den foreløpige tilsynsrapporten. Statsforvalteren ber kommunen oversende en konkretisert plan for hvordan Fredrikstad kommune vil følge opp avvikene. En plan for oppfølging skal sendes til oss innen 20. mars 2025. Når planen er mottatt vil vi vurdere om planen og fristene er akseptable.

Når avvik er fulgt opp i tråd med oppfølgingsplanen, ber vi kommunen orientere Statsforvalteren om dette.

Eventuelle spørsmål kan rettes til Karianne Klingenberg på telefon 69 24 75 08 eller e-post . For spørsmål av helsefaglig karakter kan Maren Heldahl kontaktes på telefon 69 24 70 77 eller e-post .

Vi takker for et åpent og konstruktivt samarbeid under tilsynet.

Med hilsen

Christine Huseby Torjussen
direktør/fylkesberedskapssjef
Samfunnssikkerhet- og beredskapsstaben

Hanne Fisknes
fungerende fylkeslege
Helseavdelingen

Maren Heldahl
ass. fylkeslege
Helseavdelingen

Kristian Fosaas
seniorrådgiver/jurist
Samfunnssikkerhet- og beredskapsstaben

 

 

 

Dokumentet er elektronisk godkjent

Dokumenter som er lagt til grunn for tilsynet

• Styringsdokument for Fredrikstad kommunes arbeid med kriseledelse og beredskap
• Overordnet beredskapsplan for Fredrikstad kommune
• Helhetlig risiko og sårbarhetsanalyse (2022)
• Kommunedirektørens delegeringsreglement (15.08.2024)
• Kommuneplanens samfunnsdel – Fredrikstad mot 2030
• Bystyresak 8324 – Styringsdokument for krise- og beredskapsarbeid
• Tiltaksplan ROS-analyse 2024
• Vedlegg CA Overordnet beredskapsplan
• Vedlegg CB Roller, ansvar og fullmakter
• Vedlegg CE øving, opplæring og kompetanse
• Vedlegg CF Instruks for forebyggende sikkerhetstjeneste
• Vedlegg D Beredskapsråd og beredskapsforum
• Plan for helsemessig og sosial beredskap
• Oppfølging helhetlig ROS 2022
• Fagplan krisekommunikasjon
• IKP Avtale faglig bistand smittevern
• IKP hjemmetjenesten 2020
• IKP Kommunale institusjoner Østfold (revidert 2021)
• Retningslinjer for psykososialt kriseteam
• Vedlegg Y Beredskapsplan for seksjon helse og velferd
• ROS-analyse for seksjon HOV
• Vedlegg A tiltaksplan til ROS-analyse for seksjon HOV
• ROS-miljørettet helsevern
• EPS-beredskapsplan HOV
• Presentasjon fra beredskapsledelsen
• ROS-analyse teknisk drift
• Beredskapsplan miljørettet helsevern
• Miljørettet helsevern – generelt tiltakskort
• Vedlegg til overordnet beredskapsplan
• Plan for pandemisk influensa for Fredrikstad kommune
• Tuberkulosekontrollprogram for Fredrikstad kommune
• Beredskapsplan for seksjon utdanning og oppvekst
• Vedlegg A varslingsliste til beredskapsplan for utdanning og oppvekst
• Vedlegg B roller, ansvar og fullmakter
• Erfaringslæring etter EPS-øvelse
• Vedlegg 1 Dreiebok EPS-øvelse
• Vedlegg 2 Evaluering vakt og sikring
• Vedlegg 3 EPS øvelse juni 2024
• Vedlegg 4 EPS Beredskapsplan HOV
• Vedlegg 5 kopi av Rayvn logg fra EPS
• Vedlegg 6 Plantegning EPS 2. etg
• Vedlegg 7 Kalenderinnkalling varslingsøvelse
• Vedlegg 8 Kalenderinnkalling EPS-øvelse
• Vedlegg 9 Markører spill kort caser
• Vedlegg 10 Markører Falske navnelister
• Oppsummering beredskapsøvelse tilsiktet handling
• Øvelse tilsiktet handling Blå grotte 01.2020
• Øvelse beredskapsledelsen KMB11.2022
• Øvelse tilsiktet handling Croix-huset 16.12.2022
• Evaluering fra beredskapsøvelsen 06.2022 – omsorgssentre, tildelingskontoret, friskliv, mestring og tjenester til funksjonshemmede
• Øvelse tilsiktet handling Kulturskolen
• Oppsummering beredskapsøvelse tilsiktet handling
• Dreiebok for seksjon helse og velferd 11.05.2023 – Høgskolens beredskapsøvelse
• Oppfølging av forbedringspunkter etter øvelse dataangrep helse og velferd
• Presentasjon i kommunedirektørens ledergruppe 04.2024
• Notat til KLG før behandling av beredskapssaksmøte 03.2024
• Evaluering av hendelse bortfall av IT-systemer06.2024
• Rapport Fredrikstad kommunes krisehåndtering av koronapandemien
• Evaluering av Fredrikstad kommunes krisehåndtering av koronapandemien
• Evalueringsrapport av Korona og vaksinasjonssenteret
• Evaluering av bistand fra Forsvarets vaksinasjonsteam
• Deltakere på tilsyn med kommunal beredskapsplikt og helseberedskap
• Kontinuitetsplan omsorgsentre Nord
• Plan for legetjenesten 2019-2026
• Smittevernplan for Fredrikstad kommune

Deltakere

Ikke publisert her.

Med hilsen

Hanne Fisknes
seksjonssjef
Samfunnssikkerhet- og beredskapsstaben

Kristian Fosaas
seniorrådgiver