Rapport fra tilsyn med Bankplassen asylmottak, ordinær avdeling 2025

Statsforvalteren i Østfold, Buskerud, Oslo og Akershus gjennomførte et uanmeldt tilsyn ved Bankplassen asylmottak 18.11.2025. Målgruppen for tilsynet var enslige mindreårige asylsøkere (EMA) med følgeperson på ordinært asylmottak.

Statsforvalteren har myndighet til å føre tilsyn med at omsorgen for enslige mindreårige som bor i asylmottak utføres i samsvar med utlendingsloven og forskrift, jf. utlendingsloven § 95 tredje ledd.

Tema for tilsynet har vært:

Statsforvalteren har undersøkt mottakets system og praksis for arbeid med kartlegging og tiltaksplan i henhold til gjeldende lovkrav.

Statsforvalterens konklusjon:

Bankplassen asylmottak har et tilfredsstillende system og praksis for arbeidet med kartlegging og tiltaksplan i henhold til gjeldende lovkrav.

Mottaket har imidlertid ikke involvert representantene i arbeidet med kartlegging og tiltaksplan. Dette er brudd på Forskrift om omsorg for enslige mindreårige som bor i asylmottak (omsorgsforskriften) § 6 tredje ledd.

Foreløpig rapport ble den 22.01.2026 oversendt til driftsoperatør, Bankplassen asylmottak og Utlendingsdirektoratet (UDI). Frist for å komme med innsigelser til rapportens faktadel var satt til 05.02.2026. Den 03.02.2026 mottok vi tilbakemelding fra mottaksleder om at mottaket ikke har innsigelser til faktadelen i den foreløpige rapporten.

1. Tilsynets tema og omfang

I tråd med tilsynsforskriften planlegger Statsforvalteren det enkelte tilsyn med bakgrunn i en risikobasert tilnærming. Som tilsynsmyndighet prioriterer vi hvilke mottak det skal gjennomføres tilsyn ved, hvilke henvendelser eller hendelser som skal utredes, hvilke vurderingstema som skal gjennomgås, hvor grundig undersøkelsen skal være og hvilken oppfølging som er nødvendig. Vi velger fremgangsmåter og metodikk som er egnet til å ivareta formålet med tilsyn på en effektiv måte. Statsforvalterens tilsynsmyndighet er uhildet og utøves uavhengig av Utenledningsdirektoratets (UDI) ordninger for oppfølging og kontroll med driftsoperatør og mottakene. Statens helsetilsyn er overordnet faglig myndighet for tilsynet.

Tema for tilsynet er valgt med bakgrunn i risikovurdering basert på at enslige mindreårige asylsøkere med følgeperson er plassert i ordinært mottak. Asylmottaket ved driftsoperatøren utøver den daglige omsorgen for de enslige mindreårige under opphold på asylmottaket på vegne av UDI. I tilsynet har vi undersøkt om mottaket har et tilfredsstillende system og praksis for arbeidet med kartlegging og tiltaksplan for EMA med følgeperson i henhold til gjeldende lovkrav.

Tilsynet gjennomføres med avgrensede temaer. Statsforvalterens vurderinger og konklusjoner inneholder dermed ingen generell kvalitetsvurdering av mottakets øvrige praksis.

2. Aktuelt lovgrunnlag for tilsynet

Tilsyn er kontroll av om en virksomhet driver i samsvar med gjeldende lover og forskrifter. Vi gir derfor her en oversikt over hvilke krav som gjelder for temaene i tilsynet.

Forsvarlig omsorg

UDI har omsorgen for enslige mindreårige som bor i asylmottak. Asylmottaket ved driftsoperatøren skal utøve omsorgen på vegne av UDI, jf. utlendingsloven § 95 andre ledd. Omsorgen som gis skal være forsvarlig jf. omsorgsforskriften § 1. I omsorgsforskriften § 2 andre og tredje ledd er det utdypet krav til hva asylmottaket er forpliktet til for å oppfylle kravet til forsvarlig omsorg for den enkelte beboer. Kravet innebærer at tjenesten må holde tilfredsstillende faglig kvalitet, ytes til rett tid og gis i et tilstrekkelig omfang. Asylmottaket skal blant annet sikre struktur i hverdagen, bygge relasjoner med barna og bidra til et godt miljø i asylmottaket. Videre skal asylmottaket følge opp barnas skolegang og annen opplæring, samt legge til rette for individuelt tilpassede fritidsaktiviteter. Asylmottaket skal også gi opplæring og veiledning til barna om helse og kosthold, forebygge at barna forlater mottaket uten å oppgi nytt oppholdssted, og legge til rette for kontakt med familie og andre nære relasjoner, dersom kontakten er til barnets beste.

Mottaket skal sikre at omsorgen er i samsvar med Grunnloven § 104 og relevante konvensjonsbestemmelser, herunder FNs barnekonvensjon artikkel 3 om barnets beste og artikkel 12 om barnets rett til å bli hørt.

Asylmottaket skal ha en skriftlig plan for omsorgsarbeidet og sikre at de ansatte i asylmottaket gir forsvarlig omsorg i samsvar med planen, jf. omsorgsforskriften § 2 andre ledd. Planen skal beskrive hvordan asylmottaket ivaretar omsorgen med den bemanningen asylmottaket har. For å sikre fremdrift i oppfølgingen av beboeren, må målene som er satt for oppholdet la seg evaluere. I tillegg må planene evalueres systematisk og jevnlig.

Barnets beste

Prinsippet om barnets beste fremgår av Barnekonvensjonen artikkel 3 nr. 1 og Grunnloven § 104. Barnets beste må avgjøres fra sak til sak. Det skal tas utgangspunkt i barnets spesifikke situasjon, personlige kontekst, situasjon og behov. Rent konkret må asylmottakene når de foretar en handling som angår barnet, identifisere hvilke interesser barnet har i den konkrete saken (kartlegging) og gjøre en helhetsvurdering av hva som vil være til barnets beste. Når barnets beste er konstatert, skal det avveies mot andre hensyn i saken.

Prinsippet om barnets beste utgjør en selvstendig rettighet for hvert barn, men det skal også vektlegges når andre lovbestemmelser skal fortolkes og virke som en retningslinje for saksbehandlingen i saker som berører barn. Barnets beste skal være et grunnleggende hensyn for den omsorgen barnet får under oppholdet i asylmottaket jf. omsorgsforskriften § 2 første ledd.

Barnets mening er et helt sentralt moment i vurderingen av barnets beste. FNs Barnekomite nevner i tillegg forhold som barnets identitet; bevaring av familiemiljøet og opprettholdelse av relasjoner; omsorg, beskyttelse og trygghet for barnet; sårbarhetssituasjonen, barnets rett til helse; og barnets rett til utdanning som kan være relevante for en nyansert vurdering av barnets beste (Generell kommentar til Barnekonvensjonen nr. 14, 2013).

Rett til informasjon

Omsorgsforskriften § 4 a, b og c pålegger asylmottaket å gi informasjon til den enslige mindreårige om dennes rettigheter og plikter, tilpasset den enslige mindreåriges individuelle behov, alder og modenhet. Asylmottaket skal gi informasjon til den enslige mindreårige på et språk den enslige mindreårige behersker. Asylmottaket skal gi barnet informasjon som setter barnet i stand til å medvirke i den daglige omsorgen under oppholdet i asylmottak og gir den enslige mindreårige økt forståelse for egen livssituasjon, økt grad av selvstendighet og forbereder den enslige mindreårige til bosetting eller retur.

Rett til medvirkning

Barnets rett til å bli hørt følger av både Grunnloven § 104 og FNs Barnekonvensjon art. 12 og i omsorgsforskriftens § 5. Bestemmelsen gir barnet en ubetinget og selvstendig rett til å medvirke, men ingen plikt. Retten gjelder i hele beslutningsprosessen og i alle forhold som berører barnet, ikke bare når det skal tas rettslige eller administrative avgjørelser. Retten til medvirkning betyr at beslutningstakerne har en plikt til å gi barnet en mulighet til å medvirke. Den enslige mindreårige skal bli hørt og gis mulighet til medvirkning under oppholdet i asylmottak, herunder gjennom deltakelse i og innflytelse i daglige rutiner og aktivitetstilbud.

Barnekonvensjonens artikkel 12 nr. 1 og 2 skal sikre at et barn som er i stand til å danne seg egne synspunkter, gis retten til fritt å gi uttrykk for sine synspunkter i alle forhold som vedrører barnet. Barnets synspunkter skal tillegges behørig vekt i samsvar med dets alder og modenhet. For dette formål skal barnet særlig gis anledning til å bli hørt i enhver rettslig og administrativ saksbehandling som angår barnet, enten direkte eller gjennom en representant eller et egnet organ, på en måte som er i samsvar med saksbehandlingsreglene i nasjonal rett.

Det er tett sammenheng mellom retten til å bli hørt og barnets beste. FNs barnekomité har uttalt at en forsvarlig vurdering av barnets beste først kan skje når barnet har fått anledning til å uttale seg, og det er lagt tilstrekkelig vekt på barnets synspunkter. Barnekomiteen uttaler videre at de to prinsippene utfyller hverandre; barnets beste skal være målet, og fremgangsmåten for å nå dette målet er å høre på barnet.

Bruk av tolk

Dersom det er nødvendig for rettsikkerheten eller for å ytre forsvarlige tjenester skal asylmottaket benytte tolk.1 Det skal som hovedregel benyttes kvalifisert tolk, men det er åpnet for bruk av ukvalifiserte tolker til og med 31.12.2026.2 Tolkeloven § 4 presiserer at barn ikke skal benyttes som tolk. Asylmottaket skal ha egne retningslinjer for bestilling og bruk av tolk etter tolkeloven §§ 6 til 8.3

Kartlegging og tiltaksplan

I tråd med omsorgsforskriften § 6 skal asylmottaket så snart som mulig etter ankomst kartlegge barnets behov og situasjon, og utarbeide en tiltaksplan sammen med barnet. Tiltaksplanen danner grunnlaget for videre individuell oppfølging under hele oppholdet i asylmottak, og frem til den enslige mindreårige enten bosettes eller returneres.

Omsorgsforskriftens § 6 sier også at asylmottaket skal følge opp planen. I dette ligger det krav til planmessig oppfølging av det enkelte barnet.

Asylmottaket skal gi den enslige mindreåriges representant anledning til å medvirke i arbeidet med kartleggingen og tiltaksplanen.

Kartlegging av følgepersonens egnethet

UDI skal sikre at driftsoperatør for asylmottak med enslige mindreårige legger til rette for opplæring og veiledning av mottaksansatte, jf. GI-05/2023 – Instruks til Utlendingsdirektoratet om innkvartering av asylsøkere. UDI skal sikre at asylmottaket følger særskilt med på hvordan omsorgssituasjonen er, blant annet ved å tildele særkontakt og kartlegge både følgepersonens egnethet og den enslige mindreåriges omsorgsbehov.

Barnets representant

Alle enslige mindreårige skal ha en representant. Som følge av Utlendingslovens § 98 b første ledd skal representanten oppnevnes av Statsforvalteren i det vergemåldistriktet hvor den mindreårige bor.

Utlendingsdirektoratet og asylmottaket skal bidra til at den enslige mindreårige under oppholdet i asylmottak får nødvendig oppfølging fra sin representant og andre ansvarlige myndigheter, jf. omsorgsforskriften § 9.

3. Beskrivelse av fakta

Oversikt over mottak: type, navn, besøksadresse, kontaktperson og driftsoperatør

Type mottak, navn og besøksadresse	Ordinært mottak Bankplassen asylmottak Christian Fredriksen gate 18, 8445 Melbu
Mottaksleder/telefon:	Tove Eidissen, 91 10 03 61
Eier	Bankplassen AS

Bankplassen asylmottak er et privatdrevet ordinært mottak, som eies av driftsoperatøren Bankplassen AS. Mottaket har en rammeavtale for 150 plasser, som består av en grunnavtale for 120 plasser, og tilleggsavtaler for 20 + 10 plasser. Mottaket åpnet 10.08.2020 og har rammeavtale på 6 år med opsjoner om forlengelse i til sammen 4 år.

Under tilsynet bodde det ni enslige mindreårige asylsøkere med følgeperson på mottaket.

Gjennomføring av tilsynet

Vi innledet tilsynet med en oppstartsamtale hvor mottaksleder, barnefaglig ansvarlig og fagleder EMA var til stede. I samtalen informerte vi om Statsforvalterens rolle og formålet med tilsynet, og avtalte det praktiske for gjennomføringen. Vi ga mottaksleder en oversikt over dokumentasjon vi ville gjennomgå under tilsynet. Det ble også overlevert et informasjonsskriv til barna og følgepersonene med informasjon om tilsynet, og invitasjon til individuelle samtaler med Statsforvalteren over Microsoft Teams i etterkant av tilsynet. Mottaket ble bedt om å dele ut og oversette informasjonsskrivene til barna og deres følgepersoner, samt informere barnas representanter om tilsynet.

Etter møtet fikk vi en omvisning av bygningene hvor de enslige mindreårige med følgeperson bor. Deretter ble det gjennomført individuelle intervjuer med en ansatt fra miljøpersonalet og med fagleder. Under tilsynet gjorde vi stikkprøver i MOT og gjennomgikk dokumenter som er relevante for tilsynet. Etter siste intervju hadde vi en avslutningssamtale med mottaksleder, og et møte med mottaksleder og fagleder der de tok opp bekymring rundt systemet MOT og registreringer som var falt ut.

I etterkant av det stedlige tilsynet ble det gjennomført individuelle samtaler med barn, og et oppsummeringsmøte med mottaksleder over Microsoft Teams

Dokumentgjennomgang

Under følger utdrag fra dokumentasjonen som anses som relevant for å belyse tema for tilsynet. Vi mottok ettersendt dokumentasjon 24.11.2025. Se rapportens vedlegg for en fullstendig oversikt over gjennomgåtte dokumenter.

Omsorgsplanen er strukturert etter oppbygningen i omsorgsforskriften. Hver del i dokumentet beskriver hvordan mottaket arbeider for å ivareta kravene i praksis. Planen beskriver at fagleder og mottaksleder skal sørge for at de ansatte kjenner til alle krav, rutiner, retningslinjer og veiledere som gjelder EMA-arbeidet. Videre beskriver planen at primærkontakten skal være et bindeledd, og sikre at tiltak blir koordinert, mellom EMA, følgepersonen, representanten og øvrige personer og etater.

Primærkontakten har jevnlige samtaler med EMA, og det skal benyttes tolk i de formelle samtalene. Planen beskriver at UDIs kartlegging og tiltaksplan skal følges opp i samtaler fast hver fjerde uke. I samtalene skal det også skrives ukeplaner for oppfølging av EMA. Fagleder og barnefaglig ansvarlig skal samarbeide med primærkontaktene i forhold til den individuelle kartleggingen og tiltaksplanen.

Plan for arbeidet med kartlegging og tiltaksplan er inndelt i avsnitt for informasjon og samtaler med EMA ved ankomst, og i plan for strukturerte kartleggingssamtaler underveis i oppholdet. Ifølge planen skal første kartleggingssamtale finne sted innen to uker etter ankomst, andre samtale innen fire uker og tredje samtale innen åtte uker. Deretter skal kartleggingssamtalene være fast hver fjerde uke. Videre skal kartleggingen få barnet til å reflektere over sine styrker, hva de trenger hjelp til, hva de vil jobbe med og hvor de ønsker å bo. Under tiltaksplan er det beskrevet hvilke tema målene i tiltaksplanen bør ha for at EMA skal ha det bra under oppholdet og forberedes best mulig til livet etter mottaksoppholdet.

Infokort for EMA er et papirskjema hvor det fremgår persondata for EMA. Felter som skal fylles ut er hvem som er følgeperson og representant, og opplysninger om fritidsaktiviteter, helse og skolegang fra hjemlandet. Det skal nedtegnes tiltak for oppfølgingsbehov og om det er gitt veiledning.

Veiledningen skal vurderes og signeres med dato og navn på ansatt. Avslutningsvis er det et fritekstfelt for utfylling av notater og observasjoner.

Tilhørende infokort for EMA er et eget papirskjema for kartlegging av følgeperson hvor det fremgår persondata for følgeperson. Felter som skal fylles ut er opplysninger om omsorgskompetanse, egenvurdering av egnethet, ønsker om veiledning og om følgeperson har blitt informert om viktigheten av å følge opp skole, helse, døgnrytme og informasjonsprogram. Det er et fritekstfelt for å skrive inn vurdering og førsteinntrykk. Dersom det blir gitt veiledning, skal det skrives ned tema, dato og navn på ansatt.

Stillingsinstruks – primærkontaktoppgaven inneholder punktvis hvilke arbeidsoppgaver primærkontakten har for å sikre individuell og helhetlig sammenhengende oppfølging av EMA. Oppgavene som beskrives er kartlegging av EMA og oppdatering av MOT, dialog med representant, gjennomføre jevnlige samtaler med beboer med tolk, ansvar for fysisk mappe, se til at det er samsvar mellom beboers behov og omsorgen som gis, samt å følge opp henvendelser fra beboere.

Stillingsinstruks – fagleder EMA inneholder punktvis hvilke arbeidsoppgaver fagleder har i oppfølgingen av EMA. Fagleder skal bistå mottaksleder i å sikre at EMA med følgeperson ivaretas og følges opp etter omsorgsforskriften, at mottakets arbeid og drift angående EMA er i tråd med UDIs kravspesifikasjoner og rutinebeskrivelser, og at vilkårene i tilleggsavtalen for EMA med følge er oppfylt. Fagleder skal også ivareta de ansatte, og gi faglig og praktisk veiledning.

Kartlegging og tiltaksplanene er gjennomført i standardiserte maler i UDI sitt fagsystem MOT. Statsforvalteren gjennomgikk kartlegging og tiltaksplanene til alle barna i MOT.

Registreringene i barnas kartlegginger er datert og signert av den ansatte som førte det inn, og det er skrevet i jeg-form slik at barnets stemme kommer frem. Flere av kartleggingene er noe mangelfulle enten ved at felter ikke er fylt ut, det kun er datert og signert av ansatt, navn på ansatt og dato ikke fremkommer eller ved at innføringsdatoen er før barnets ankomst. Hos et mindretall av barna er det gått fra to uker til over en måned før første kartleggingssamtale ved mottaket er gjennomført, og det fremkommer også at det har gått over 1-1,5 måned mellom kartleggingssamtalene. I en av kartleggingene hadde den ansatte spesifisert hvilke spørsmål som ikke var aktuelle å stille den dagen, det fremkom også at han hadde stilt oppfølgingsspørsmål. Ved noen anledninger er det notert at representant ikke var til stede i samtalen, det fremgår ikke om de har vært involvert på andre måter. Informasjon i tiltaksplanene samsvarer med informasjon i kartleggingene og er skrevet med barnets stemme i jeg-form.

Dagsrapport EMA er et papirskjema som fylles ut daglig når de ansatte har sett eller hatt kontakt med EMA. Det er kolonner for beskrivelse av EMAs fungering/humør, observasjon og oppfølgingsbehov. Ikke noe personsensitivt skal noteres. Dagsrapportene blir oppbevart i en uke, før de blir makulert.

Mal for plan og rapport for ordinære asylmottak er et dokument som svarer ut deler av UDIs kravspesifikasjon, i forhold til plan og rapportering for 2025. Dokumentet inneholder blant annet beskrivelse av hvordan mottaket skal bruke tolk og språkassistenter. Den sier at mottaket alltid skal benytte kvalifisert tolk når samtalens karakter eller aktuell situasjon tilsier dette. Dokumentet inneholder også en beskrivelse av hvordan mottaket skal følge opp sårbare grupper og beboere med spesielle behov. Ved behov for tilrettelegging skal det vurderes hvilke tiltak og eventuell oppfølging av andre sektorer som er hensiktsmessig.

Samtaler med barn

Statsforvalteren gjennomførte individuelle samtaler med seks barn over Microsoft Teams i etterkant av det stedlige tilsynet. Telefontolk bisto med tolking under samtalene. Under følger et kort utdrag av informasjonen barna ga, som vi har vurdert relevant for tilsynets tema. Fullstendig referat fra samtalene med barna er arkivert internt hos Statsforvalteren.

Alle barna fortalte at de hadde individuelle samtaler med de ansatte. Noen av barna var usikre på navnet til primærkontakten sin, men visste at de hadde en. Ett av barna visste godt hvem sin representant var og at hen kan kontaktes. Flertallet av barna var usikre eller visste ikke hvem representanten sin var.

Barna tok opp andre forhold, som ikke er direkte relevant for tilsynets tema. I samråd med barna ble dette videreformidlet til mottaksleder i oppsummeringsmøtet. Mottaksleder bekreftet at hun vil følge det opp i samtale med barna.

Intervju med de ansatte og mottaksleder

Under det stedlige tilsynet gjennomførte Statsforvalteren individuelle intervjuer med en miljøarbeider og fagleder EMA. I etterkant ble det gjennomført intervju og oppsummering av tilsynet med mottaksleder via Microsoft Teams.

Organisering av arbeidet og opplæring

Fagleder informerte om at han og barnefaglig ansvarlig har ansvar for opplæringen og oppfølgingen av de fire ansatte som jobber med EMA i tillegg til han. Alle fem i EMA-teamet har primærkontaktsansvar og jobber i en todelt turnus. Miljøarbeider bekreftet at han hadde fått opplæring i kartlegging og tiltaksplan av fagleder og barnefaglig ansvarlig. Han fortalte også om ny turnus hvor to ansatte fra EMA teamet har vakter i helgene. Videre orienterte han om at mottaket ikke har nattevakt, men at en ansatt er tilgjengelig på en vakttelefon dersom det skulle være noe.

Informasjonsflyt

Fagleder redegjorde for de ulike møtepunktene de har for informasjonsutveksling på mottaket. Daglig har de morgenmøter og overlapper mellom dagvakt og kveldsvakt. I møtene går de gjennom relevant informasjon om EMA, også med de som ikke direkte jobber med EMA på mottaket. Ukentlig gjennomføres møter for sårbare grupper og beboere. I tillegg er det månedlige primærkontaktsmøter og personalmøter for alle ansatte.

Fagleder fortalte at de ansatte daglig noterer i Dagsrapport EMA. Han utdypet at en uke med registering av humørendring hos barna kan være grunnlaget for en ekstra samtale eller en fremskyndet kartleggingssamtale. Mottaksleder og barnefaglig ansvarlig holdes også orientert.

Utarbeidelse av kartleggingsplan og bruken av denne

Fagleder informerte om at det er fagleder og barnefaglig ansvarlig som har ansvar for at kartleggingene gjennomføres. De har månedlige møter for å gjennomgå og kvalitetssikre kartleggingene. Ved behov gir de tilbakemeldinger til primærkontaktene. Han bemerket videre at systemet de har per i dag ikke fungerer godt nok. Blant annet er det ikke tilstrekkelig med månedlige møter dersom de skal overholde intern frist på fire uker mellom kartleggingene.

Begge ansatte informerte om at kartleggingen skal starte i løpet av den første uken. Deretter skal det være én gang i måneden, eller oftere ved behov. De ser og har kontakt med barna daglig. Hvis de observerer en endring ved barnets væremåte eller får vite om endring i situasjon, inviteres barnet til en samtale. Miljøarbeideren fortalte at alle på EMA-teamet er pålagt å være oppdatert på barnas behov og situasjon, for best mulig å følge de opp.

Til gjennomføring av kartleggingssamtalene med barna informerte de ansatte om at de ofte bruker en flerspråklig ansatt som tolk. Årsaken er at barna har en god relasjon til den ansatte og at de spør etter han. I tillegg fortalte de at det også bestilles og brukes tolk for gjennomføring av kartleggingssamtalene med barna.

Under stikkprøver i MOT oppdaget fagleder at flere av oppføringer i kartleggingene fra transittmottak og Bankplassen asylmottak hadde falt ut. Mottaksleder bekreftet dette. Begge fortalte om at det potensielt ville få konsekvenser i oppfølgingen av EMA om informasjon ikke blir videreført. De fortalte at de fremover vil ha ny rutine for å ha utskrift av forrige kartlegging for å sikre kontinuitet i arbeidet.

Følgeperson

Ved starten av oppholdet gjennomføres en kartlegging av følgepersonen og hvilke oppfølgingsbehov de har. Deretter tilbys veiledning. Dersom veiledning gis, signerer de ansatte på skjema for kartlegging av følgeperson og skjemaet legges i mappen til beboeren. I tillegg dokumenteres all kontakt med følgepersonen under oppholdet i samme skjema.

Miljøarbeideren fortalte at de har daglig kommunikasjon med følgeperson. De observerer følgepersonens fungering overfor EMA og tar fortløpende vurderinger om oppfølgingen av barnas omsorgsbehov. Fagleder fortalte at de skriver ned henvendelser eller kommunikasjon med følgeperson, dette gjøres blant annet i døgnjournal. Mottaksleder bekreftet dette, og la til at det er barnefaglig ansvarlig som har ansvar for følgepersonens kartlegging. Videre fortalte hun at de melder ifra til UDI og barnevernet ved bekymring for omsorgssituasjonen

Utarbeidelse av tiltaksplan og bruken av denne

Fagleder informerte om at de snakker om å utarbeide tiltaksplaner allerede i første kartleggingssamtale. Han fortalte at flere ansatte ofte gjennomfører kartleggingene først for å bli bedre kjent med barnet, og deretter utarbeider en tiltaksplan.

Miljøarbeider fortalte at de i møter sammen med barnet blir enige om hvilke mål de skal sette i tiltaksplanen og hvordan mottaket kan tilrettelegge for at barnet skal nå de målene de ønsker. Han fortalte at primærkontakt tar opp forslag om tiltaksplan med ledelsen, før det skrives ned og godkjennes. Det er primærkontakt som har ansvar for å oppdatere tiltaksplanene. Tiltaksplanene evalueres ofte, og ved behov kan det gjennomføres møter hyppig. Han fortalte videre at han kjenner målene til alle barna, men ikke til detaljene. Alle som jobber med EMA har mulighet til å gå inn og lese samtlige barns tiltaksplaner.

Fagleder redegjorde for at de evaluerer tiltaksplanen minst en gang i måneden i forbindelse med kartleggingssamtalen. Han fortalte at han ser at noen tiltak krever hyppigere dokumentasjon enn månedlig. Videre fortalte han at de ikke setter av datoer til samtalene lenge i forveien da mye kan endre seg for beboerne på kort tid.

Samarbeid med representanter

Mottaksleder fortalte at representanten får informasjon om at de skal gjennomføre kartleggingssamtalene, vet når de skal være og at det gis en oppsummering av hva de snakket om i samtalen.

Miljøarbeideren fortalte at han generelt sett har lite kontakt med barnas representanter. Han visste heller ikke om noen rutine for å ta kontakt med representanten i forbindelse med kartlegging og tiltaksplan. Begge de ansatte informerte om at mottaket ikke har praksis med å involvere representanten i arbeidet med kartlegging og tiltaksplan.

Fagleder ga uttrykk for at han var klar over plikten om å involvere representanten, og forklarte manglende praksis med at det har vært samarbeidsproblemer med representanten tidligere. Han kommenterte at forholdet til representanten hadde påvirket praksisen, men at mottaket likevel burde oppfylt sin plikt. Videre viste han til at de setter barna i kontakt med sin representant om de ønsker det, og de legger til rette for oppfølging av representant i møte med andre instanser.

4. Vurdering av fakta opp mot aktuelt lovgrunnlag

Statsforvalteren vurderer at Bankplassen asylmottak har en omsorgsplan som gir en tilfredsstillende beskrivelse av asylmottakets arbeid med å ivareta omsorgen for de enslige mindreårige asylsøkerbarna. Planen er strukturert, og det fremkommer beskrivelse av ansvar og oppgaver i tilknytning til oppfølging av barna. I intervjuene redegjorde de ansatte tilfredsstillende for mottakets system og praksis for arbeidet med kartlegging og tiltaksplan.

Mottakets kartleggingsarbeid igangsettes i all hovedsak kort tid etter ankomst og gjennomføres jevnlig under oppholdet på mottaket. Ved gjennomgang av barnas kartlegginger fant vi ulik praksis på merknad til manglende utfylling på enkelte spørsmål i flertallet av kartleggingene. Vi vurderer det som positivt at en av kartleggingene inkluderte begrunnelse når spørsmål ikke ble stilt.

Statsforvalteren vurderer at ufullstendig kartlegging kan medføre risiko for at barn ikke får den oppfølgingen de har rett på. Statsforvalteren vil anbefale at mottaket har samkjørt praksis for utfylling av kartlegging og tiltaksplaner, og at det kommer frem dersom ansatte har vurdert at et spørsmål ikke skal stilles.

Mottakets rutine beskriver at det skal benyttes kvalifisert tolk i samtaler hvor det vurderes at det er behov for tolk. I intervjuer om gjennomføringen av kartleggingssamtaler fremkommer det at de ansatte har ulik praksis i benyttelse av tolk, og at det i et flertall samtaler benyttes en flerspråklig kollega som tolk. Statsforvalteren vurderer det som problematisk da den ansatte får en uklar rolle, og ikke er upartisk under samtalen. En ansatt kan bruke sin språkkompetanse innenfor egne arbeidsoppgaver under kartleggingssamtalene dersom hen fører samtalen med barnet, og kan fungere som språkassistent i uformelle settinger. Statsforvalteren anbefaler at mottaket går gjennom sine rutiner for å sikre at de gjør konkrete vurderinger for forsvarlig bruk av tolk og språkassistenter i sitt arbeid.

Statsforvalteren vurderer at mottaket har en tilfredsstillende praksis for å kartlegge følgepersonens egnethet og den enslige mindreåriges omsorgsbehov. De tar løpende vurderinger om barnas oppfølging under oppholdet og igangsetter oppfølgingstiltak ved behov.

Etter statsforvalterens vurdering har mottaket tilfredsstillende rutiner og praksis for arbeidet med barnas tiltaksplaner. Gjennomgang av tiltaksplanene viser at det er samsvar mellom disse og kartlagte opplysninger. Barnas medvirkning kan spores i tiltaksplanene ved at barnas formuleringer er benyttet.

Statsforvalteren vurderer at mottaket ikke har tilstrekkelig system og praksis for å involvere barnas representanter inn i arbeidet med kartlegging og tiltaksplan. Representantene blir ikke rutinemessig involvert i planlagte kartleggingssamtaler eller i mottakets arbeid med utforming av tiltaksplaner. De blir heller ikke rutinemessig informert om samtalenes innhold i etterkant. Representantene kan ha viktig informasjon om barnet som asylmottaket uten involvering risikerer å mangle. Involvering av representanten kan være avgjørende for at mottaket får de opplysningene de trenger for å sikre at barna får forsvarlig omsorg under oppholdet og er derfor et viktig ledd i kartleggingsarbeidet.

5. Statsforvalterens konklusjon

Med bakgrunn i funnene fra tilsynet, vurderer Statsforvalteren at mottaket har et tilfredsstillende system og praksis for arbeidet med kartlegging av de enslige mindreårige og utarbeidelse av tiltaksplan. Vi ber likevel mottaket om å merke seg våre anbefalinger.

Mottaket har imidlertid ikke involvert representantene i arbeidet med kartlegging og tiltaksplan. Dette er brudd på Forskrift om omsorg for enslige mindreårige som bor i asylmottak (omsorgsforskriften) § 6 tredje ledd.

UDI har omsorgsansvaret for enslige mindreårige som bor i asylmottak. Asylmottaket ved driftsoperatøren kan utøve omsorgen på vegne av UDI. Statsforvalteren skal føre tilsyn med at omsorgen for enslige mindreårige som bor i asylmottak utøves i samsvar med utlendingsloven og forskrifter til loven.

Dersom tilsynet avdekker forhold som er i strid med denne loven eller forskrifter til loven, kan Statsforvalteren gi pålegg til UDI og driftsoperatøren om å rette forholdet

6. Oppfølging av påpekte lovbrudd

Dersom Statsforvalteren avdekker lovbrudd, kan Statsforvalteren gi pålegg til UDI og driftsoperatøren om å rette forholdet eller nedlegge driften av asylmottaket, jf. utl. § 95 tredje ledd andre punktum.

Vi ber UDI og driftsoperatør om å gjennomgå denne rapporten, og utarbeide en felles plan for hvordan forholdene skal rettes og forbedres, inkludert beskrivelse av konkrete tiltak for utbedringer. Det må fremgå rolle-/ansvarsfordeling for gjennomføring av det enkelte tiltak. Planen må også inneholde beskrivelser av hvordan dere vil evaluere at tiltakene fører til endring og forbedring i praksis.

Frist for oversendelse av overnevnte plan til Statsforvalteren i Østfold, Buskerud, Oslo og Akershus er 04.03.2026

Så langt taushetsplikten ikke er til hinder for det, ber vi om at de enslige mindreårige barna på asylmottaket får tilpasset informasjon om innholdet i denne rapporten og tilbud om å lese den. Innen rammen av taushetsplikt ber vi også om at rapporten blir gjort tilgjengelig for ansatte og andre som ønsker å lese den.

Med hilsen

Mari Hagve
direktør
Sosial- og barnevernavdelingen

Atle Grønstøl
konst. assisterende direktør

 

Vedlegg: Gjennomføring av tilsynet

Her omtaler vi hvordan tilsynet ble gjennomført, gjennomgåtte dokumenter og hvem som deltok. Tilsynet var uanmeldt.

Vi gjennomførte stedlig tilsyn 18.11.2025. Barnesamtaler ble gjennomført 27.11.2025 med telefontolk over Microsoft Teams. Oppsummeringsmøte med mottaksleder ble avholdt 01.12.2025 over Microsoft teams.

Følgende dokumentasjon ble gjennomgått i forbindelse med tilsynet:

• Omsorgsplan
• Infokort for EMA
• Plan for arbeidet med kartlegging og tiltaksplan
• Mal for plan og rapport for ordinære asylmottak
• Årshjul Bankplassen 2025
• Kartlegging og tiltaksplaner
• Avropsavtale mellom UDI og Bankplassen AS
• Rammeavtale – Basiskapasitet
• Stillingsbeskrivelse for barnefaglig ansvarlig
• Stillingsinstruks – primærkontaktoppgaven
• Stillingsinstruks – Fagleder EMA
• Dagsrapport EMA
• Sjekkliste EMA
• Tilsvar på avvik fra UDI

Tilsynet ble gjennomført av:

• Siv Randi Velten, seniorrådgiver
• Eileen Bjørnnes, rådgiver
• Idunn Christophersen, rådgiver

1 Tolkeloven § 6 første ledd

2 Tolkeloven § 7 første og andre ledd

3 Tolkeloven § 9