Tilsyn med kommunal beredskapsplikt og helseberedskap Halden kommune 2025

Bakgrunn 

Statsforvalteren i Østfold, Buskerud, Oslo og Akershus gjennomførte 4. desember 2025 tilsyn med Halden kommune sin etterlevelse av kravene til kommunal beredskapsplikt og helseberedskap.

Tilsynet var avgrenset til tre temaer innen kommunenes beredskapsplanlegging: 

1. Kommunen har utarbeidet risiko- og sårbarhetsanalyser (ROS-analyser) som oppfyller kravene
2. Beredskapsplanleggingen bygger på ROS-analyser
3. Kommunen har en forberedt kriseorganisasjon 

I kravene til helseberedskap og kommunal beredskapsplikt ligger også forventninger om forebyggende beredskapsarbeid for å redusere sannsynligheten for at uønskede hendelser inntreffer, bl.a. koblet til kommunens samfunns- og arealplanlegging mm., samt sosialberedskap. Tilsynet omfatter ikke disse temaene. 

Tilsynet ble gjennomført med hjemmel i: 

• Lov 25. juni 2010 om kommunal beredskapsplikt, sivilbeskyttelse og Sivilforsvaret (sivilbeskyttelsesloven) § 29 
• Forskrift 22. august 2011 om kommunal beredskapsplikt § 10 
• Lov 23. juni 2000 nr. 56 om helsemessig og sosial beredskap (helseberedskapsloven) 
• Forskrift 23. juli 2001 nr. 881 om krav til beredskapsplanlegging og beredskapsarbeid mv. etter lov om helsemessig og sosial beredskap (forskrift om krav til beredskapsplanlegging) 
• Lov 24. juni 2011 nr. 29 om folkehelsearbeid (folkehelseloven) 
• Forskrift 25. april 2003 nr. 486 om miljørettet helsevern 
• Lov 5. august 1994 nr. 55 om vern mot smittsomme sykdommer (smittevernloven) 
• Lov 24. juni 2011 nr. 30 om kommunale helse- og omsorgstjenester m.m. (helse og omsorgstjenesteloven) 
• Lov 15. desember 2017 nr. 107 om statlig tilsyn med helse- og omsorgstjenester mv. (helsetilsynsloven) 
• Forskrift 28. oktober 2016 nr. 1250 om ledelse og kvalitetsforbedring i helse- og omsorgstjenesten 
• Lov 15. desember 2017 nr. 107 om statlig tilsyn med helse- og omsorgstjenester mv. (helsetilsynsloven) § 4 andre ledd 

Ved forrige tilsyn (2020) var det fem avvik og tre merknader. Tilsynet i 2020 omfattet ikke tilsyn med helseberedskap.

Gjennomføring av tilsynet

Statsforvalteren varslet Halden kommune om tilsyn i brev datert 17. september 2025. Kommunen oversendte etterspurt dokumentasjon innen fristen 13. november 2025. Denne dokumentasjonen, sammen med intervjuer gjennomført under stedlig tilsyn 4. desember 2025, utgjør faktagrunnlaget for vurderingene i denne rapporten. På tilsynsdagen ble sentrale personer med ansvar for kommunens beredskapsarbeid intervjuet. Fra Statsforvalteren deltok tre representanter fra samfunnssikkerhets- og beredskapsstaben samt assisterende fylkeslege. Gjennomgangen hadde særlig fokus på kommunens helhetlige risiko- og sårbarhetsanalyse og overordnede beredskapsplan, samt på helseberedskapsplanverket.

Halden kommune

Halden kommune er en av fem bykommuner i Østfold fylke og hadde per tredje kvartal 2025, 32 065 innbyggere (SSB, 2025). Halden har et areal på ca. 642,2 km2, hvor landskapet er småkupert og store deler av kommunen ligger under marin grense. Kommunen grenser til de norske kommunene Hvaler, Sarpsborg, Rakkestad og Aremark. Mot Sverige grenser kommunen til Strømstad, Dals-Ed og Tanum. Dette medfører at Halden har fire grenseoverganger til Sverige, henholdsvis Svinesund, Berby/Tyslingmoen, Holtet og Kornsjø. I tillegg går E6 gjennom Halden kommune.

Videre har Halden kommune sitt næringsgrunnlag i treforedling, informasjonsteknologi og elektronikk samt verksteds-, kjemisk- og vareproduserende industri. Halden kommune har også en forskningsreaktor som nå er stengt og under avvikling.

Hovedinntrykk

Statsforvalteren har et grunnleggende godt inntrykk av samfunnssikkerhets- og beredskapsarbeidet og helseberedskapen i Halden kommune. Siden forrige tilsyn har kommunen styrket arbeidet sitt knyttet til beredskap, og særlig det siste halvåret ser vi en målrettet innsats. Vi opplever at kommunen etter utstedt varsel om tilsyn har gjennomgått eksisterende planverk og revidert deler av planverket sitt. Halden kommune har også nylig ansatt en ny beredskapskoordinator i 100 prosent stilling.

Halden kommune har et betydelig fokus på samfunnssikkerhet og beredskap, og kommunen fremstår som bevisst sitt ansvar etter lov og forskrift. Samtidig bærer beredskapsarbeidet preg av at stillinger knyttet til beredskap har vært vakante over tid. Dette har bidratt til at beredskapsarbeidet i kommunen på noen områder har manglet kontinuitet og system. Samtidig har kommunen tidligere vist evne til å håndtere beredskapsutfordringer på en god måte, blant annet under pandemien hvor Halden kommune etablerte et testsenter på Svinesundgrensen.

På tilsynsdagen ble beredskapsarbeidet i kommunen gjennom intervjuene samlet sett omtalt som godt. Det ble trukket frem at arbeidet styrkes ytterligere, nå som stillingen som beredskapskoordinator er besatt. Det kom også frem av intervjuene at det planlegges å ansette en kommuneoverlege til i 2026, som vil være med på å styrke redundansen og arbeidet knyttet til helseberedskap.

Kommunal beredskapsplikt

Dokumentgjennomgangen viser at en del av beredskapsplanverket nylig er revidert. Den overordnede beredskapsplanen og tilhørende vedlegg er forankret i helhetlig ROS-analyse. Kommunen har en egen ressursoversikt og varslingsliste som vedlegg til beredskapsplanen og disse fremstår oppdaterte og godt utformet.

Vi vurderer at kommunen har et godt grunnlag for beredskapsarbeidet, men at arbeidet bærer noe preg av perioder uten fast beredskapskoordinator. Dette har medført noen mangler

i oppfølging/gjennomføring av planverk og begrenset gjennomføring av opplæring og øvelser. Under intervjuene opplyste flere nøkkelpersoner i kommunens kriseledelse at de ikke har deltatt i øvelser eller fått opplæring i sin rolle. Dette er nærmere beskrevet i under avsnittet for avvik. Flere i kommunen trakk selv frem dette som et som et forbedringspunkt under intervjuene, noe vi ser positivt på.

Det er også et forbedringsbehov knyttet til evalueringer etter øvelser og hendelser. Kommunen opplyser at evalueringer trolig er gjennomført, men kan ikke fremvise skriftlig dokumentasjon på dette. Kommunen har en plan for evalueringer av øvelser og hendelser som vedlegg til sin overordnede beredskapsplan, men denne virker ikke å være benyttet. DSBs veileder understreker at evalueringer skal være systematiske og gi grunnlag for oppdatering av planverk og ROS.

Kommunen har en etablert kriseledelse med beskrivelse av roller og forberedte fullmakter. Som del av beredskapsplanverket har kommunen også en plan for krisekommunikasjon. Under intervjuene kom det frem at det er hovedsakelig to personer i kommunen som har rollen som informasjonsansvarlig i kriseledelsen/krisestab. Statsforvalteren vil trekke frem dette som en sårbarhet knyttet til redundans i en hendelse eller krise over tid. Det kom frem i intervjuet at det jobbes med å lage en kontinuitetsplan for kommunikasjon hvor denne funksjonen skal styrkes.

Kommunen har valgt å ikke inkludere sikkerhetspolitisk krise/krig som hendelse i sin helhetlig ROS-analyse. Under intervjuene kom det frem at kommunen allerede er i gang med å vurdere om dette skal inkluderes ved revidering. I lys av dagens trussel- og utfordringsbilde, understreker vi viktigheten av kompetanse og bevissthet rundt dette temaet i beredskapsarbeidet og anbefaler at det inkluderes i helhetlig ROS.

Totalinntrykket er at Halden kommune har et solid fundament og er bevisst sitt ansvar, men må sikre kontinuitet og systematikk i opplæring, øvelser og evalueringer for å oppfylle kravene i lov og forskriften.

Helseberedskap

I helse- og omsorgstjenesten har kommunen lagt ansvars- og likhetsprinsippet til grunn, og linjestrukturen følges også i kriser. Kommunalavdeling helse er én av tre kommunalavdelinger. Alle helsetjenestene er lagt til denne avdelingen, med unntak av helsestasjon og skolehelsetjenesten, som ligger i kommunalavdeling for undervisning og oppvekst.

Halden har to kommuneoverlegestillinger. Én stilling er ubesatt, men planlegges utlyst i første halvdel av 2026. Kommuneoverlegen er del av staben til kommunaldirektør helse og inngår i kommunens kriseledelse. I staben er det også ansatt en sykepleier med bred bakgrunn fra helseberedskap og som bidrar inn i helseberedskapsarbeidet. Kommuneoverlege og sykepleier har et tett samarbeid med beredskapsansvarlig for å ivareta helhet og tverrfaglighet.

Gjennomgang av oversendt dokumentasjon viser at kommuneoverlegen har en rekke ulike roller som gir økt risiko for samtidighetskonflikt ved en eventuell hendelse: Medlem av overordnet kriseledelsen og kriseledelsen i helseavdelingen, leder av kommunens kriseteam, delegert myndighet innen miljørettet helsevern og smittevernoverlege. Under intervjuene kom frem at kommunen er klar over utfordringene knyttet til kommuneoverlegens mange roller. Det jobbes med ny organisering av psykososialt kriseteam, herunder lederstruktur, som vil frigjøre kommuneoverlegeressurser. I tillegg vil øvrige oppgaver kunne fordeles jevnere når ny kommuneoverlege er på plass. En erfaren kommunalt ansatt fastlege fungerer som stedfortreder i påvente av ansettelse av ny kommuneoverlege.

Når det gjelder beredskapsplanverk, er det utarbeidet en beredskapsplan for helse. Denne bygger på egen ROS-analyse for helsetjenesten. På virksomhetsnivå har hver enkelt virksomhet utarbeidet kontinuitetsplaner, inkludert legetjenesten. Kommunalavdeling helse har også utarbeidet en egen plan for plassberedskap som skal benyttes ved økt behov for behandlings- og korttidsplasser.

Kommuneoverlegen har nylig utarbeidet en ny smittevernplan. Det foreligger også en plan for massevaksinasjon, men ingen oppdatert pandemiplan. Denne er planlagt utarbeidet i 2026. Basert på intervjuene er det noe uklart i hvilken grad kommune har evaluert erfaringene fra pandemien og det er ikke fremlagt noen evalueringsrapport. Kommunen jobber med å få på plass et lager for smittevernutstyr i tråd med forskriftskravet som trer i kraft 1. januar 2026.

Kommunen har en plan for miljørettet helsevern, men denne inkluderer ikke beredskap.

Helsetjenesten har utarbeidet en egen plan for atomberedskap. Planen inneholder oversikt over helseavdelinger som må driftes ved atomhendelser og tiltakskort for ansatte som må være på jobb, herunder bevege seg utendørs.

Vårt inntrykk fra hendelser, er at kommunen har håndtert disse på en god måte. Vi ser også at kommunen har lagt opp til en god og sammenhengende struktur på planverket innen helseberedskap. Funnene fra tilsynet (se under), indikerer likevel at det gjenstår en del arbeid arbeidet med å utarbeide et samordnet beredskapsplanverk innen helse.

Resultater fra tilsynet

Definisjoner

Avvik: Manglende etterlevelse av krav fastsatt i bestemmelsene om kommunal beredskapsplikt i sivilbeskyttelsesloven og i forskrift til kommunal beredskapsplikt, samt helseberedskapsloven § 2-2, 1. ledd, lov om folkehelsearbeid §§ 27 og 28, 2. ledd, forskrift om krav til beredskapsplanlegging og beredskapsarbeid mv. §§ 1 til 9, og smittevernloven § 7-1 og § 7-2, forskrift om miljørettet helsevern § 5.

Avvik kommunal beredskapsplikt

Avvik nr. 1:

Kommunen mangler et system for øvelser og opplæring.

Regelverk: 

Sivilbeskyttelsesloven § 15 beredskapsplan og forskrift om kommunal beredskapsplikt § 7, første og andre ledd.

Vurdering og begrunnelse:

I forskrift om kommunal beredskapsplikt fremgår det at kommunens beredskapsplan skal

øves minimum hvert annet år jf. § 7, første ledd. Scenarioene for øvelsene bør hentes fra kommunens helhetlige risiko- og sårbarhetsanalyse. Kommunen skal øve sammen med andre kommuner og relevante aktører der valgt scenario og øvingsform gjør dette hensiktsmessig. I tillegg skal kommunen etter forskriftens § 7, andre ledd, ha et system for opplæring som sikrer at alle som er tiltenkt en rolle i kommunens krisehåndtering, har tilstrekkelig kvalifikasjoner. Opplæring kan gis i forbindelse med øvelser eller som en del av en egen internopplæring. Kommunen skal også kunne dokumentere sitt system for opplæring.

Gjennom intervjuene på tilsynsdagen kom det frem at flere av dem som har en rolle i kommunes krisehåndtering og kriseledelse, ikke har deltatt på øvelser med kriseledelsen. De

fleste oppgir likevel å være godt kjent med sin rolle og er kjent med det overordnede beredskapsplanverket i kommunen.

Halden kommune har en opplærings- og kompetanseplan som vedlegg til sin overordnede beredskapsplan. Denne er revidert sist i oktober 2025. I planen står det blant annet at kommunen skal ha en årlig kommunal øvelse. Dette er i tråd med minstekravet i forskriften. Opplæring for ansatte i kriseledelsen og krisestaben skal ifølge planen skje gjennom kommunale øvelse og intern opplæring. Ut ifra intervjuene på tilsynsdagen er vårt inntrykk at kommunen på nåværende tidspunkt ikke følger egen opplærings- og kompetanseplan. Statsforvalteren ser et behov for at kommunen har et system som sikrer at øvelser blir gjennomført etter intensjonen i beredskapsplanen og tilhørende vedlegg.

Selv om flere av dem som er tiltenkt en rolle i kriseledelsen har erfaring med håndtering av hendelser av ulik art, som eksempelvis pandemien, foreligger det imidlertid etter det Statsforvalteren kan se, ikke et system som sikrer at de som er tiltenkt en rolle i kommunens krisehåndtering har tilstrekkelig kvalifikasjoner. Planen foreligger, og intensjonen i denne er at opplæring skal skje gjennom øvelser.

Vi kan med dette ikke se at kommunen har et system for øvelser og opplæring slik forskriftens § 7 krever.

Avvik nr. 2:

Kommunen mangler evalueringer av hendelser og øvelser.

Regelverk:

Sivilbeskyttelsesloven § 15 beredskapsplan og forskrift om kommunal beredskapsplikt § 8. Vurdering og begrunnelse:

I forskrift om kommunal beredskapsplikt § 8 fremgår det at kommunen i etterkant av øvelser og uønskede hendelser skal evaluere sin krisehåndtering. Denne evalueringen skal danne grunnlag for behovet for å foreta nødvendige endringer i risiko- og sårbarhetsanalysen (ROS) og tilhørende beredskapsplanverk. Ifølge DSB sin veileder til forskrift om kommunal beredskapsplikt er bestemmelsen gitt for å synligjøre betydningen av erfaringer og læringer gjennom øvelser og uønskede hendelser, for å videreutvikle samfunnssikkerhetsarbeidet i kommunen. Veilederen understreker også at evaluering og læring er viktige elementer i kommunens helhetlige og systematiske arbeid med samfunnssikkerhet. Ifølge veilederen er det ikke tilstrekkelig at evalueringer kun skjer muntlig eller uformelt. Veilederen understreker at evalueringene må være systematiske, og at erfaringer fra øvelser/hendelser bør dokumenteres, bearbeides og ved behov gi grunnlag for å oppdatere ROS og beredskapsplanverk.

Gjennom intervjuene og innsendt dokumentasjon opplever vi uklarheter i om det er gjennomført evalueringer i etterkant av uønskede hendelser og øvelser. Noen av intervjupersonene oppga at evaluering er blitt gjennomført, mens andre opplyste at de ikke kjenner til at dette har funnet sted. Kommunen har ikke kunnet legge frem dokumentasjon på at evalueringer har blitt gjennomført i tråd med lovens krav. Uten skriftlig dokumentasjon på gjennomførte evalueringer, er det ikke mulig å etterprøve om Halden kommune har gjennomført evalueringer og om resultatet av disse er fulgt opp med nødvendige endringer i planverk.

Kommunen har et vedlegg til beredskapsplan, evaluering av øvelser og uønskede hendelser, som tar for seg evalueringen av øvelser og uønskede hendelser i kommunen. Denne er sist revidert

november 2025 og beskriver intensjonen med evaluering, når evaluering skal finne sted og hvem som er ansvarlig. Planene fremstår, dersom den gjennomføres, å dekke kravene i forskriftens § 8.

Vår vurdering er at Halden kommune ikke har dokumentert gjennomføring av evalueringer etter øvelser og hendelser i samsvar med kravene etter forskrift § 8.

Avvik helseberedskap

Følgende avvik knyttet til helseberedskap ble avdekket under tilsynet:

Avvik nr. 3: 

Kommunens helseberedskapsplan fremstår med et generelt preg og bygger i liten grad på ROS-analyser.

Regelverk:

Helse- og omsorgstjenesteloven § 5-2, jf. helseberedskapsloven § 2-2, og forskrift om krav til beredskapsplanlegging § § 2 og 3.

Vurdering og begrunnelse:

Det er et krav at kommunens helseberedskapsplaner skal sikre opprettholdelse av tjenester ved mulige hendelser knyttet til avdekket risiko og sårbarhet. Dette må forstås slik at beredskapsplanen skal ta utgangspunkt i hendelser og sårbarheter som er avdekket og vurdert i ROS-analysene.

ROS-analysen er fra 2023. I forbindelse med arbeidet ble det en oppnevnt prosjektgruppe bestående av fire personer. Det ble ikke gjennomført noen bred involvering/høring hos relevante interne og eksterne samarbeidsaktører. Gjennomgang av analysene viser at disse bærer preg av å være overordnede og risiko- eller konsekvensreduserende tiltak er nærmest fraværende.

Helseberedskapsplanen består i all hovedsak av en beskrivelse av helsesektorens kriseorganisasjon og oversikt over tilhørende planverk. Det er ikke utarbeidet egne tiltakskort eller på annen måte beskrevet konkrete tiltak opp mot hendelser som er oppført i ROS-analysen.

Samlet vurderer vi at kommunens ROS-analyse og beredskapsplanverk innen helse ikke oppfyller lovkravet. Utarbeidelse av ROS-analysene og utformingen av planverket fremstår for generelt til at det kan være til reell nytte ved eventuelle hendelser. Dette kompenseres til dels ved at kommunen har utarbeidet kontinuitetsplaner for helsetjenesten og har en egen plan for plassberedskap.

Under intervjuene kom det frem at kommunen og helseavdelingen er klar over utfordringene knyttet til ROS-analysen og helseberedskapsplanen og selv vurderer disse til å være mangelfulle. Det ble vist til at kommunen i en periode på nesten to år ikke har hatt egen, dedikert beredskapsansvarlig samt at helseavdelingen også har manglet ressurser. Dette har ført til et betydelig etterslep på utarbeidelse og vedlikehold av beredskapsplanverket. I forbindelse med

at kommunen nå har ansatt beredskapsansvarlig samt fått ansatt sykepleier med beredskapsbakgrunn, har man startet arbeidet med å utbedre planverket. Kommunen har prioritert planer for å sikre bemanning i alle virksomheter samt mulighet for oppskalering av akutte sengeplasser. I tillegg har man laget et rammeverk for beredskapsplanene og vil jobbe videre med å forbedre og ferdigstille disse.

I det videre arbeidet vil det være viktig at kommunen sikrer gode ROS-analyser som grunnlag for planverket. Det vil være naturlig at kommunen tar utgangspunkt i overordnet ROS-analyse.

Kommunen må også se hen til nasjonale risikovurderinger for helsetjenesten, herunder risikoområdene som kommer frem i Meld. St. 5 (2023-2024) En motstandsdyktig helseberedskap. Fra krig til pandemi og tilpasse disse til lokale forhold.

Vi gjør særlig oppmerksom på at kommunen også må ta inn hendelser i det øvre krisespekteret/krig som følge av endringene i trussel- og utfordringsbildet de senere årene.

Videre vil det være viktig at kommunen tar erfaringer fra øvelser og hendelser inn i planverket. Oversendt dokumentasjon viser at kommunen har rutiner for å evaluere hendelser og øvelser, uten at disse følges. Vi anmoder også kommunen om å involvere relevante ressurser inn i arbeidet med helseberedskapsplanene. Vi viser i den sammenheng til at det under intervjuene kom frem at kommuneoverlegen ikke har vært involvert i arbeidet med ROS-analysen.

Avvik nr. 4:

Kommunen har ikke tilstrekkelig beredskapsplanverk innen smittevern og miljørettet helsevern, herunder CBRNE-hendelser.

Regelverk:

Helse- og omsorgstjenesteloven § 5-2, jf. helseberedskapsloven § 2-2, og forskrift om krav til beredskapsplanlegging §§ 3-7, folkehelseloven kapittel 3 om miljørettet helsevern, jf. forskrift om miljørettet helsevern § 5.

Vi viser til forskrift om miljørettet helsevern § 5, første ledd, annen setning, som lyder: «Kommunen skal gjennomføre en risiko- og sårbarhetsanalyse av faktorer i miljøet som kan ha negativ innvirkning på befolkningens helse, og legge det til grunn for sin beredskapsplanlegging, jf. helseberedskapsloven § 2- 2 Ved en miljøhendelse eller ved mistanke om utbrudd av sykdom knyttet til helseskadelige miljøfaktorer, skal kommunen iverksette nødvendige tiltak for å forebygge, håndtere og begrense negative helsekonsekvenser. Kommunen skal vurdere om den har kapasitet og kompetanse til selv å håndtere situasjonen, og innhente bistand fra Folkehelseinstituttet eller annet relevant kompetansemiljø der det er behov».

Vurdering og begrunnelse:

Kommunen har en plan for miljørettet helsevern (MHV), men denne er knyttet opp mot kommunens fortløpende arbeid opp mot skole, barnehager og øvrige tilsynsobjekter. Kommunen har ikke gjort en egen ROS-analyse for beredskapshendelser innen miljørettet helsevern eller

foretatt en sammenstilling av relevante, foreliggende ROS-analyser som vil kunne være aktuelle for å ivareta beredskapshendelser innenfor miljørettet helsevern.

Som følge av at kommunen ikke har gjort en egen ROS-analyse eller sammentrekk av eksisterende ROS-analyse for miljørettet helsevern, fremstår beredskapsplanverket fragmentert og delvis lite konkret. Det er i lovverket ikke krav om at kommunen må utarbeide en egen beredskapsplan for miljørettet helsevern, men det må sikres at risiko og sårbarheter som avdekkes i ROS-analysen er ivaretatt gjennom tiltak og beredskapsplanverk. Det er hensiktsmessig at kommunen henviser til annet, eksisterende beredskapsplanverk der dette er dekkende, som f.eks. smittevernplan, atomberedskapsplan osv., men henvisningen bør være konkretiserte opp mot hendelse/risikoområde. Videre bør ressurser, ansvarsforhold (inkludert hvem som har fullmakt til å vedta tiltak for å iverksette tiltak for å håndtere helseskadelige miljøfaktorer) og eksterne kompetansemiljø som kan kontaktes gå tydelig frem. Ettersom kommunen har én ansatt innen miljørettet helsevern, er det også viktig at det foreligger kontinuitetsplan.

Det foreligger en smittevernplan, men denne bygger ikke på en egen ROS-analyse. Planen er på flere områder mangelfull, herunder at pandemi kun kort er nevnt. Videre mangler beskrivelse av hvordan kommunen skal håndtere ulike smittesituasjoner som kan oppstå. Det går frem at ny pandemiplan skal utarbeides i 2026. Kommuneoverlegen viste i intervjuet til at kommunen har hatt et stort etterslep innenfor helseberedskapsplanverket. I samråd med ledelsen har derfor arbeidet med smittevernplan blitt prioritert ned. Hun viste i den sammenheng til at rutinene for ivaretakelse av smitteutbrudd fortsatt er godt innarbeidet etter flere år med pandemihåndtering. Arbeidet med å utbedre smittevernplanen vil bli prioritert i 2026.

Vi viser videre til følgende veiledere som gode hjelpemidler i det videre arbeidet med kommunal beredskap og helseberedskap:

• Veileder til forskrift om kommunal beredskapsplikt
• Veileder til helhetlig risiko- og sårbarhetsanalyse i kommunen
• Tips ved risikovurdering som grunnlag for arbeidet med helse og-omsorgsberedskap i kommunen

Videre saksbehandling

Halden kommune meddelte i e-post datert 16. januar at de har gjennomgått foreløpig tilsynsrapport grundig og at de ikke har kommentarer til denne.

Statsforvalteren ber om en plan for hvordan Halden kommune vil følge opp avvikene med rimelige tidsfrister. En plan for oppfølging skal sendes til oss innen 27. mars 2026. Når planen er mottatt vil vi vurdere om planen og fristene er akseptable. 

Når avvik er fulgt opp i tråd med oppfølgingsplanen, ber vi kommunen orientere Statsforvalteren om dette. 

Eventuelle spørsmål kan rettes til Ine Cecilie Heer på telefon 69 24 70 03 eller e-post ine.cecilie.heer@statsforvalteren.no

Spørsmål som omhandler helseberedskap, kan rettes til ass. fylkeslege Maren Heldahl på telefon 69247077 eller e-post maren.heldahl@statsforvalteren.no.

Vi takker for et åpent og konstruktivt samarbeid under tilsynet. 

Med hilsen

Christine Husby Torjussen
direktør/fylkesberedskapssjef 
samfunnssikkerhet- og beredskapsstaben 

Fredrik Halvorsen
fylkeslege 
helseavdelingen 

Ine Cecilie Heer
rådgiver
samfunnssikkerhet- og beredskapsstaben 

Maren Heldahl
assisterende fylkeslege
helseavdelingen 

 

Dokumenter 

Liste over innsendte dokumenter fra kommunen:

• Overordnet risiko- og sårbarhetsanalyse, Halden kommune
  • Oppfølgingsplan ROS
• Overordnet beredskapsplan inkludert vedlegg
  • Vedlegg A – Varslingsliste overordnet nivå
  • Vedlegg B – Roller, ansvar og fullmakter for kriseledelse og krisestab
  • Vedlegg C – Tiltakskort
  • Vedlegg D – Evakueringsplan
    • Iverksettelse av mottakssenter Fredriksten pdf
  • Vedlegg E – Brodokumenter
    • Vedlegg E1 - Halden Røde Kors
    • Vedlegg E2 – Evakuert- og pårørendesenter Fredriksten Hotell
    • Vedlegg E3 – Norske kvinners sanitetsforening
  • Vedlegg F – Ressursoversikt
  • Vedlegg G – Opplærings- og kompetanseplan
  • Vedlegg H – Atomberedskapsplan
  • Vedlegg K – Fagplaner
    • Vedlegg K1 – Plan for krisekommunikasjon
    • Vedlegg K2 – Beredskapshåndbok vann
  • Vedlegg L – delplaner
    • Vedlegg L1 – delplan helse og mestring
    • Vedlegg L2 – delplan teknisk
    • Vedlegg L3 – delplan undervisning og oppvekst
  • Vedlegg N – Evaluering av øvelser og uønskede hendelser
• Organisasjonskart
• Delegeringsreglement | Halden kommune (OBS! Kun link).
• Branndokumentasjon, Halden brannvesen
• Smittevernplan 2026 – 2029
• Plan for miljørettet helsevern 2026 - 2029
• Kontinuitetsplaner for avdeling helse og mestring (bo og miljø, enhet helsehus, enhet rus og psykisk helse, hjemmebaserte tjenester og sykehjem).
• Kontinuitetsplan for legetjenesten
• Miljørisikoanalyse for Halden pdf
• Beredskapsanalyse for Halden pdf
• Plan for psykososialt kriseteam 2022 – 2025
• Plan for plassberedskap 2025-2026
• Plan for atomberedskap – helse og mestring
• Vedlegg A – Varslingsliste beredskapsledelse
• Vedlegg B – Roller, ansvar og fullmakt for kommunalavdeling helse og mestring
• Vedlegg C1 – Tiltakskort utendørsarbeid
• Vedlegg C2 – Tiltakskort innendørsarbeid
• Vedlegg D – Veileder arbeidsgivere og yrkesgrupper i kritiske samfunnsfunksjoner
• Vedlegg E – Hva kan du gjøre for å beskytte deg ved en atomulykke
• Vedlegg F – Driftssteder ved atomhendelser
• Vedlegg G – Ros-analyse

Deltakere:

Ikke publisert her.