Hopp til hovedinnhold
Tilsynsrapport

Rapport fra tilsyn med Hero Norge AS, Solsiden asylmottak, avdeling for enslige mindreårige 2025

Tidsrom for tilsynsbesøket:

07.10.2025–08.10.2025

Statsforvalteren i Østfold, Buskerud, Oslo og Akershus

Oppfølging av tilsynet

I dette tilsynet ble det ikke avdekt lovbrudd/avvik, eller lovbruddet/avviket er rettet da rapporten ble sendt ut. Tilsynet er derfor avsluttet.

Statsforvalterens gjennomføring og konklusjon

Statsforvalteren i Østfold, Buskerud, Oslo og Akershus gjennomførte et meldt tilsyn ved Solsiden asylmottak 07.10.2025 og 08.10.2025. Målgruppen for tilsynet var enslige mindreårige asylsøkere (EMA) på asylmottak. Statsforvalteren har myndighet til å føre tilsyn med at omsorgen for enslige mindreårige som bor i asylmottak utføres i samsvar med utlendingsloven og forskrift, jf. utlendingsloven § 95 tredje ledd.

Tema for tilsynet har vært:
Statsforvalteren har undersøkt mottakets system og praksis for arbeid med beboernes rett til informasjon og medvirkning.

Statsforvalterens konklusjon:

Solsiden asylmottak, avdeling EMA, har et tilfredsstillende system og praksis for arbeid med beboernes rett til informasjon og medvirkning i henhold til gjeldende lovkrav.

Det er ikke avdekket lovbrudd, tilsynet er derfor avsluttet.

Foreløpig rapport ble den 21.11.2025 oversendt UDI, Hero Norge AS og Solsiden asylmottak, avdeling for EMA. Frist for å komme med innsigelser til rapportens faktadel var satt til 08.12.2025. Statsforvalteren mottok ingen innsigelser innen fristen.

1. Tilsynets tema og omfang

I tråd med tilsynsforskriften planlegger Statsforvalteren det enkelte tilsyn med bakgrunn i en risikobasert tilnærming. Som tilsynsmyndighet prioriterer vi hvilke mottak det skal gjennomføres tilsyn ved, hvilke henvendelser eller hendelser som skal utredes, hvilke vurderingstema som skal gjennomgås, hvor grundig undersøkelsen skal være og hvilken oppfølging som er nødvendig. Vi velger fremgangsmåter og metodikk som er egnet til å ivareta formålet med tilsyn på en effektiv måte. Statsforvalterens tilsynsmyndighet er uhildet og utøves uavhengig av Utlendingsdirektoratets ordninger for oppfølging og kontroll med driftsoperatør og mottakene. Statens helsetilsyn er overordnet faglig myndighet for tilsynet.

Tema for tilsynet er mottakets system og praksis for arbeidet med å sikre beboernes rett til informasjon og medvirkning i henhold til gjeldende lovkrav. Asylmottaket ved driftsoperatøren utøver den daglige omsorgen for de enslige mindreårige under opphold på asylmottaket på vegne av Utlendingsdirektoratet (UDI). Asylmottaket skal under barnets opphold på mottaket sikre at beboerne får tilpasset informasjon om sine rettigheter og plikter, ut ifra deres alder, språk og individuelle behov. Mottaket skal sikre at beboerne blir hørt og gitt mulighet til medvirkning til oppholdet i asylmottak. I tilsynet har vi undersøkt om mottaket har et tilfredsstillende system og praksis for dette arbeidet.

Tilsynet gjennomføres med avgrensede temaer. Statsforvalterens vurderinger og konklusjoner inneholder dermed ingen generell kvalitetsvurdering av mottakets øvrige praksis.

2. Aktuelt lovgrunnlag for tilsynet

Tilsyn er kontroll av om en virksomhet driver i samsvar med gjeldende lover og forskrifter. Vi gir derfor her en oversikt over hvilke krav som gjelder for temaene i tilsynet.

Forsvarlig omsorg

UDI har omsorgen for enslige mindreårige som bor i asylmottak. Asylmottaket ved driftsoperatøren skal utøve omsorgen på vegne av UDI, jf. utlendingsloven § 95 andre ledd. Omsorgen som gis skal være forsvarlig jf. omsorgsforskriften § 1. I omsorgsforskriften § 2 andre og tredje ledd er det utdypet krav til hva asylmottaket er forpliktet til for å oppfylle kravet til forsvarlig omsorg for den enkelte beboer. Kravet innebærer at tjenesten må holde tilfredsstillende faglig kvalitet, ytes til rett tid og gis i et tilstrekkelig omfang. Asylmottaket skal blant annet sikre struktur i hverdagen, bygge relasjoner med barna og bidra til et godt miljø i asylmottaket. Videre skal asylmottaket følge opp barnas skolegang og annen opplæring, samt legge til rette for individuelt tilpassede fritidsaktiviteter. Asylmottaket skal også gi opplæring og veiledning til barna om helse og kosthold, forebygge at barna forlater mottaket uten å oppgi nytt oppholdssted, og legge til rette for kontakt med familie og andre nære relasjoner, dersom kontakten er til barnets beste.

Asylmottaket skal ha en skriftlig plan for omsorgsarbeidet og sikre at de ansatte i asylmottaket gir forsvarlig omsorg i samsvar med planen, jf. omsorgsforskriften § 2 andre ledd. Planen skal beskrive hvordan asylmottaket ivaretar omsorgen med den bemanningen asylmottaket har. For å sikre fremdrift i oppfølgingen av beboeren, må målene som er satt for oppholdet la seg evaluere. Selv om det ikke direkte følger av ordlyden i omsorgsforskriften, må planene evalueres systematisk og jevnlig for å oppfylle forsvarlighetskravet og sikre at de til enhver tid er tilpasset beboerens behov, som kan endre seg over tid.

Barnets beste

Prinsippet om barnets beste fremgår av Barnekonvensjonen artikkel 3 nr. 1 og Grunnloven § 104. Barnets beste må avgjøres fra sak til sak. Det skal tas utgangspunkt i barnets spesifikke situasjon, personlige kontekst, situasjon og behov. Rent konkret må asylmottakene når de foretar en handling som angår barnet, identifisere hvilke interesser barnet har i den konkrete saken (kartlegging) og gjøre en helhetsvurdering av hva som vil være til barnets beste. Når barnets beste er konstatert, skal det avveies mot andre hensyn i saken.

Prinsippet om barnets beste utgjør en selvstendig rettighet for hvert barn, men det skal også vektlegges når andre lovbestemmelser skal fortolkes og virke som en retningslinje for saksbehandlingen i saker som berører barn. Barnets beste skal være et grunnleggende hensyn for den omsorgen barnet får under oppholdet i asylmottaket jf. omsorgsforskriften § 2 første ledd.

Barnets mening er et helt sentralt moment i vurderingen av barnets beste. FNs Barnekomite nevner i tillegg forhold som barnets identitet; bevaring av familiemiljøet og opprettholdelse av relasjoner; omsorg, beskyttelse og trygghet for barnet; sårbarhetssituasjonen, barnets rett til helse; og barnets rett til utdanning som kan være relevante for en nyansert vurdering av barnets beste (Generell kommentar til Barnekonvensjonen nr. 14, 2013).

Rett til informasjon

Barnets rett til informasjon under oppholdet i asylmottaket er fastslått i omsorgsforskriften § 4. Formålet med informasjonsarbeidet er at det skal bidra til trygghet og gi barnet nødvendig kunnskap om sine rettigheter og plikter knyttet til mottaksoppholdet. Den skal være tilpasset barnets alder, modenhet og individuelle behov, og formidles på et språk barnet forstår. Målet er å gjøre barnet i stand til å medvirke i den daglige omsorgen, øke forståelsen for egen livssituasjon, fremme selvstendighet og forberede barnet på bosetting eller retur.

UDI har ansvar for å gi alle beboere i mottak nødvendig informasjon for å fungere under oppholdet. Dette inkluderer grundig informasjon om det norske samfunnet og mulige utfall av asylsøknaden, som blant annet avslag og retur. Informasjonen skal gi søkere et realistisk bilde av asylprosessen og deres situasjon, slik at de kan ta informerte valg.1

Rett til medvirkning

Barnets rett til å bli hørt er hjemlet i barnekonvensjonen artikkel 12, Grunnloven § 104 og i omsorgsforskriftens § 5. Bestemmelsen gir barnet en ubetinget og selvstendig rett til å medvirke, men ingen plikt. Retten gjelder i hele beslutningsprosessen og i alle forhold som berører barnet, ikke bare når det skal tas rettslige eller administrative avgjørelser. Retten til medvirkning betyr at beslutningstakerne har en plikt til å gi barnet en mulighet til å medvirke.

Barnekonvensjonen artikkel 12 nr. 1 og 2 skal sikre at barn som er i stand til å danne seg egne synspunkter, gis retten til fritt å gi uttrykk for sine synspunkter i alle forhold som vedrører barnet. Barnets synspunkter skal tillegges behørig vekt i samsvar med dets alder og modenhet. For dette formål skal barnet særlig gis anledning til å bli hørt i enhver rettslig og administrativ saksbehandling som angår barnet, enten direkte eller gjennom en representant eller et egnet organ, på en måte som er i samsvar med saksbehandlingsreglene i nasjonal rett.

Det er tett sammenheng mellom retten til å bli hørt og barnets beste. FNs barnekomité har uttalt at en forsvarlig vurdering av barnets beste først kan skje når barnet har fått anledning til å uttale seg, og det er lagt tilstrekkelig vekt på barnets synspunkter. Barnekomiteen uttaler videre at de to prinsippene utfyller hverandre; barnets beste skal være målet, og fremgangsmåten for å nå dette målet er å høre på barnet.

I omsorgsforskriften § 5 fremgår det at asylmottaket skal sikre at enslige mindreårige gis mulighet til medvirkning under hele oppholdet. Dette inkluderer deltakelse og innflytelse i daglige rutiner, aktivitetstilbud og andre forhold som berører den mindreårige.

Selv om barnevernsloven ikke gjelder direkte for barn på asylmottak, kan prinsippene i barnevernsloven gi veiledning. For eksempel understrekes det i barnevernslovgivningen med tilhørende forskrifter at medvirkning innebærer mer enn en rett til å snakke; det fordrer at barnet lyttes til og at synspunktene tillegges vekt.

For at medvirkning skal være meningsfull, må det gjøres en individuell vurdering av hvordan barnet best kan delta, med utgangspunkt i alder, modenhet og personlige behov. Selv om det ikke fremgår direkte av omsorgsforskriften § 5 at medvirkning skal dokumenteres, er dette en naturlig del av forsvarlig praksis. Dokumentasjon sikrer sporbarhet og synliggjør hvordan barnets rett til medvirkning er ivaretatt, hva som er barnets mening, og hvordan dette er tatt i betraktning i beslutninger som berører barnet.

Kartlegging og tiltaksplan

I tråd med omsorgsforskriften § 6 skal asylmottaket gjennomføre strukturerte, individuelle samtaler for å kartlegge den enslige mindreåriges situasjon og behov. En slik kartlegging skal bidra til å identifisere graden av sårbarhet hos det enkelte barnet, og asylmottaket skal på bakgrunn av kartleggingen utarbeide en tiltaksplan sammen med barnet.

Asylmottaket skal legge kartleggingen og tiltaksplanen til grunn for den individuelle oppfølgingen av barnet under hele oppholdet i mottaket, og frem til den enslige mindreårige enten bosettes eller returneres. Asylmottaket skal gi den enslige mindreåriges representant anledning til å medvirke i arbeidet med kartleggingen og tiltaksplanen.

Kravet til kartlegging og individuell oppfølging, samt retten til medvirkning, skal sikre at det enkelte barnet blir ivaretatt ut ifra sine individuelle behov, også når den mindreårige bor i asylmottak.2

Barnets representant

Alle enslige mindreårige skal ha en representant. Som følge av Utlendingslovens § 98 b første ledd skal representanten oppnevnes av Statsforvalteren i det vergemåldistriktet hvor den mindreårige bor.

En representant skal ivareta den mindreåriges interesser i asylsaken, samt andre oppgaver som tilfaller en verge i henhold til annen lovgivning. Representanten har ikke den daglige omsorgen for den mindreårige, men skal påse at omsorgsbehovet blir ivaretatt på en tilfredsstillende måte. Videre skal representanten sikre at barnet får informasjon og blir hørt i saker som vedrører barnet, og at meningene tillegges vekt i henhold til alder og modenhet.

UDI og asylmottaket skal bidra til at barnet under oppholdet i asylmottak får nødvendig oppfølging fra sin representant og andre ansvarlige myndigheter, jf. omsorgsforskriften § 9.

3. Beskrivelse av fakta

Adresseopplysninger

Type mottak, navn og besøksadresse

EMA avdeling Solsiden asylmottak
Lindeveien 5, 4580 Lyngdal

Mottaksleder/tlf:

Hazel Lian, 41288497

Driftsoperatør

Hero Norge AS

Solsiden asylmottak, avdeling EMA, er et privat mottak som eies av driftsoperatør Hero Norge AS. Avdelingen har en rammeavtale for 30 plasser, som består av en grunnpakke for 25 plasser, og en tilleggspakke for fem plasser. Mottaket åpnet 02.05.2023 og har rammeavtale på seks år med opsjoner om forlengelse i til sammen fire år. Under tilsynet bodde det 30 enslige mindreårige asylsøkere på mottaket.

Planlegging av tilsynet

Statsforvalteren sendte varsel om tilsyn den 17.09.2025. I varselbrevet ba vi mottaket om å oversende dokumentasjon som omhandler tema for tilsynet. Varselbrevet inneholdt et vedlegg til ungdommene med informasjon om tilsynet og invitasjon til individuelle samtaler med Statsforvalteren. Mottaket ble bedt om å dele ut informasjonsskrivene til ungdommene og oversette det for dem, samt informere ungdommenes representanter om tilsynet.

Vi mottok utfylt beboeroversikt for 30 barn og øvrig dokumentasjon den 25.09.2025. Vi valgte ut ti ungdommer, basert på utvalgskriteriene nasjonalitet, alder og botid. Vi fikk tilsendt kartlegging og tiltaksrapporter på de utvalgte ungdommene. Se rapportens vedlegg for en fullstendig oversikt over mottatt dokumentasjon.

Gjennomføring av tilsynet

Vi innledet det stedlige tilsynet med en oppstartsamtale med mottaksleder, barnefaglig ansvarlig, informasjonskonsulent og en representant fra Hero AS. I møtet ga Statsforvalteren informasjon om vår rolle og formålet med tilsynet, og det ble gjort praktiske avklaringer for gjennomføringen.

Deretter gjennomførte vi ti barnesamtaler fordelt på to tilsynslag.

På dag to gjennomførte den ene delen av tilsynslaget individuelle intervjuer med barnefaglig ansvarlig og informasjonskonsulent. Den andre delen av tilsynslaget gjennomførte stikkprøver i mottakets digitale fagsystem (MOT) og fikk en omvisning på mottaket. Vi ble vist fellesarealer og ett beboerrom, etter samtykke. I gangen hang det en informasjonstavle med oversikt over ukens aktiviteter og møter, samt brannrutiner på flere språk. Det var også andre informasjonsplakater som var skrevet på norsk, med tilhørende illustrasjoner. På slutten av dag to hadde vi en kort oppsummeringssamtale med mottaksleder.

I etterkant av det stedlige tilsynet, gjennomførte vi intervju med mottaksleder via Microsoft Teams. Det samme gjaldt, etter avtale, den ellevte barnesamtalen.

Dokumentgjennomgang

Under følger en gjennomgang av utvalgte dokumenter Statsforvalteren har vurdert relevant for å belyse tilsynets tema. En fullstendig oversikt over gjennomgåtte dokumenter fremgår i rapportens vedlegg.

Omsorgsplan

Mottakets omsorgsplan gir en helhetlig beskrivelse av mottakets arbeid med de enslige mindreårige. Planen beskriver hvordan mottaket skal sikre forsvarlig omsorg for ungdommer som bor i mottaket i henhold til gjeldende regelverk og UDIs krav til drift ovenfor målgruppen. Planen er strukturert etter paragrafene i omsorgsforskriften og beskriver for hver paragraf hvordan mottaket arbeider for å oppfylle kravene, delt inn i tiltak, metode og evaluering. Omsorgsplanen er revidert 25.08.2025.

Når det gjelder beboernes rett til informasjon fremgår det at ungdommene skal få informasjon om rettigheter og plikter på et språk de forstår, tilpasset individuelle behov, alder og modenhet.

Informasjonsarbeidet starter med en ankomstsamtale og videreføres gjennom UDIs informasjonsprogram. Særkontaktene skal ha første kartleggingssamtale med ungdommene innen to uker etter ankomst og deretter månedlig gjennom oppholdet. I forbindelse med tema retur, står det at dette blir gjennomgått i flere av informasjonsprogrammets moduler. Informasjonen skal, ifølge planen, være med på å gjøre ungdommene så informerte og forberedte som mulig. Når det gjelder bosetting, skal særkontakten ha et individuelt fokus på dette sammen med ungdommen i kartlegging og tiltaksplan. Ifølge omsorgsplanen har informasjonskonsulenten en egen bolk på personalmøtene som skal gi øvrig ansatte en felles forståelse av informasjonen som gis til ungdommene.

Når det gjelder beboernes rett til medvirkning står det at ungdommene skal bli hørt og få mulighet til å medvirke i daglige rutiner og aktiviteter. Ungdommene skal også være delaktig i kartleggingsarbeidet og føle et eierskap til det. Ifølge omsorgsplanen har mottaksleder ansvar for gjennomføring av beboerråd én gang i måneden. Rådet skal fungere som et bindeledd mellom ungdommene og mottaksledelsen. Hver tredje søndag skal det arrangeres husmøte, der husmøteansvarlig skal informere om viktige saker og gi ungdommene mulighet til å komme med innspill, spørsmål og forslag. Ifølge omsorgsplanen er husmøter også er en arena der beboerrådet deltar og formidler saker fra ungdommene.

Rutine for velkomst og innflytting av nye beboere

Dokumentet er en standardisert rutine for velkomst og innflytting av nye ungdommer, utarbeidet av Hero. I rutinen står det blant annet at det skal sendes et velkomsthefte til ungdommen før ankomst. Velkomstheftet inneholder presentasjon av de ansatte med bilder, samt informasjon om husregler og hverdagen på mottaket. Videre står det at barnefaglig ansvarlig eller særkontakt skal gjennomføre en velkomstsamtale med ungdommen i løpet av de første to dagene etter ankomst.

Ankomst – rutine Solsiden EMA

Sjekklisten er utarbeidet for Solsiden EMA og beskriver hva de ansatte skal gjøre uken før, imens og etter at ungdommen har kommet til mottaket. Her står det blant annet at velkomstmodulen skal gjennomføres innen én uke.

Velkomstssamtale

Dokumentet er et manus for velkomstsamtale, der det gis viktig informasjon om Solsiden EMA - mottaket og tildeling av særkontakt.

Stillingsbeskrivelse informasjonskonsulent

Dokumentet er en standardisert stillingsbeskrivelse fra Hero, og gir en oversikt over arbeidsoppgaver som tilfaller informasjonskonsulent på mottaket. Informasjonskonsulenten skal ha faglig og koordinerende ansvar for informasjonsarbeidet, herunder ansvar for gjennomføring av informasjonsprogrammet. Ved behov, kan informasjonskonsulenten også få ansvar for returarbeid, inkludert samtaler og kontakt med relevante instanser. Det står skrevet at den ansatte selv er ansvarlig for å utarbeide forslag til rutiner som gjør det mulig å gjennomføre sine arbeidsoppgaver strukturert og på en måte som gjør det mulig for andre å overta informasjonskonsulenten sine oppgaver ved lengre fravær. Rutinene skal godkjennes av mottaksleder og være tilgjengelig for alle i en rutineperm.

Skriftlig plan for informasjonsprogram

Planen gjelder for informasjonsarbeidet på Solsiden EMA-mottak for perioden 2025. Det er utarbeidet et informasjonsprogram som følger UDIs retningslinjer. Dette skal sikre at ungdommene tilbys informasjon i tråd med målene i kravspesifikasjonen. Informasjonsprogrammet består av ti moduler og det er gjennomgående lagt opp til at ungdommene skal bidra aktivt, blant annet gjennom spørsmål og diskusjoner. Det står skrevet at mottaket skal sikre at alle i målgruppen blir kurset i samtlige temaer minst én gang. Informasjonskonsulenten har overordnet ansvar for gjennomføringen.

Aktivitetsplan Solsiden EMA

I aktivitetsplan for 2025, fremkommer det ulike arrangementer, f.eks beboerråd. Av relevans for medvirkning kommer det blant annet frem at mottaket legger til rette for at ungdommen skal få begynne på de aktivitetene de ønsker, og at særkontakten har ansvar for påmelding. Konkrete eksempler på medvirkning er at ungdommen selv kan velge filmer for filmkveldene, at beboerrådet har utarbeidet reglene for treningsrommet, og at beboerrådet har fått gjennomslag på et ønske om å dra til badeland annenhver helg.

Mandat samarbeidsrådet

Det beskrives at samarbeidsrådet er en kanal for beboernes innflytelse og skal være et rådgivende organ for ledelse og ansatte. De skal kunne utarbeide plan for samarbeidsrådets aktiviteter og delta i forbindelse med utarbeidelse av aktivitetsprogram for tilrettelagte fritidsaktiviteter samt fellesarrangementer. Det står at samarbeidsrådet bør bestå av minst fem beboere. De skal tilstrebe størst mulig bredde i forhold til språk, kjønn, nasjonalitet og etnisk tilhørighet. Blant beboernes representanter skal det velges én leder. Møtene skal referatføres og gjennomføres minimum en gang per måned.

Beboerråd høst 25

Dokumentet inneholder en presentasjon av formålet med beboerråd, herunder å fungere som bindeledd mellom beboere og ledelse, slik at beboernes stemme blir hørt. I beboerrådet er to beboere fra hver nasjonalitet representert. Videre inneholder dokumentet oversikt over møtestrukturen, med planlagt tema for de månedlige møtene ut året.

Diplom beboerråd og mal for gjennomført informasjonsprogram

Mottaket har diplom som deles ut til beboere etter gjennomført beboerråd og informasjonsprogram.

Husmøte rutine og møtestruktur høst 2025

Rutinen forklarer at husmøte er et møte mellom beboere og ansatte, hvor det blir utvekslet informasjon, og beboerne har mulighet til å komme med innspill. Det er valgt ut en husmøte-ansvarlig, og dennes oppgaver er skissert. Videre er det opplistet tema for husmøtene og møtestrukturen for høsten 2025.

Returarbeid Hero

Dokumentet beskriver hvordan mottaket skal sikre systematisk oppfølging av returarbeid og motivere de med avslag til frivillig retur. I første og andre retursamtale skal mottaket bestille tolk ved behov og blant annet informere om frivillig retur via den internasjonale organisasjonen for migrasjon (IOM). Returrelatert informasjon skal være synlig i mottaket på et språk beboerne forstår.

Rutine for returarbeid på Solsiden EMA

Rutinen lister opp åtte punkter som beskriver hva returansvarlig skal gjøre, blant annet å legge til rette for at beboerne får tilstrekkelig informasjon til å kunne ta et informert valg ut fra status i asylsaken sin og sin situasjon i Norge. Videre står det at asylmottaket skal sikre at beboere som har fått avslag på asylsøknaden sin får jevnlig og systematisk informasjon om deres situasjon og konsekvensene av den. Mottaket skal også legge til rette for at beboerne selv kan ta initiativ til samtaler om retur under hele oppholdet, både formelt og uformelt. Rutinen gir videre også beskrivelser av hvordan retursamtalene skal gjennomføres.

Tolk – rutine

Rutinen gir føringer for når mottaket skal benytte tolk eller språkassistent og hvordan de skal sikre forsvarlig tolkebruk. Det står også at mottaket skal gjøre beboerne kjent med deres rett til å få tolket informasjon som er viktig for dem.

Dokumenter vi fikk fremlagt under tilsynet

Under det stedlige tilsynet gjennomførte vi en stikkprøvekontroll i MOT hvor vi så på registreringer knyttet til tre av ungdommenes deltakelse i informasjonsprogram, samt kartlegging og tiltaksplan for to ungdommer. I kartleggingene og tiltaksplanene kom det tydelig frem at ungdommene deltar og ytrer sine meninger. Videre så vi at ønsker og mål fra kartleggingsrapport videreføres i tiltaksplan.

Registreringene i informasjonsprogrammet samsvarer med opplysningene fra utfylt beboeroversikt. Det fremkommer om ungdommen har gjennomført informasjonsprogrammet på tidligere mottak, men det står ikke spesifisert modul eller tema. Vi fikk opplyst om at det ikke er mulig å registrere fravær i MOT.

Vi fikk også fremvist referater fra beboerråd og husmøter som lagres i Microsoft Teams. I tre referater fra beboerrådsmøter var det dokumentert hvem som var tilstede og ønsker fra beboerne. Vi så også på tre referater fra husmøter. Disse hadde utfylt punkt med «tilbakemeldinger fra ungdommene».

Samtaler med ungdom

Statsforvalteren gjennomførte individuelle samtaler med elleve ungdommer. I noen av samtalene hadde ungdommene med seg sin representant. Alle samtalene ble gjennomført med telefontolk. Under følger et kort utdrag av informasjon ungdommene ga, som vi har vurdert relevant for tilsynets tema. Fullstendig samtalereferat er arkivert internt hos Statsforvalteren.

Et flertall av ungdommene ga uttrykk for at de er trygge på mottaket og at de voksne er tilgjengelige for samtaler.

Flertallet ga uttrykk for at de får den informasjonen de er i behov av fra ankomst og gjennom oppholdet. Ifølge ungdommene får de vite om avtaler gjennom individuelle ukeplaner og lapper, felles oppslagstavle eller ved muntlige påminnelser fra de ansatte. De fleste av ungdommene vi snakket med deltar på møter, som for eksempel husmøte eller informasjonsprogram. Andre uttrykte at det er mye møter og at de ikke deltar med mindre det er obligatorisk oppmøte. Flere ga uttrykk for at de ønsker seg mer informasjon om asylprosessen og noen la vekt på at ventetiden tynger dem i stor grad.

Ungdommene fortalte at de kan uttrykke sin mening i samtaler med særkontakt eller andre ansatte, samt i beboerråd og husmøter. Eksempler som ble trukket frem var ulike aktiviteter, ønsker om bosted og skolesituasjon samt behovet for elektriske husholdningsapparater. Et fåtall etterlyste tilbakemelding på forslag som hadde blitt tatt opp i beboerrådet.

Ungdommene tok opp flere forhold, som ikke er direkte relevant for tilsynets tema. I samråd med ungdommene ble dette videreformidlet til mottaksleder i oppsummeringssamtaler 08.10.2025 og 14.10.2025. Mottaksleder bekreftet at hun vil følge opp de nevnte forholdene.

Intervju med de ansatte

Under tilsynet gjennomførte Statsforvalteren individuelle intervjuer med barnefaglig ansvarlig og informasjonskonsulent. I etterkant av det stedlige tilsynet intervjuet vi mottaksleder via Microsoft Teams. Under følger et utdrag fra intervjuene.

Omsorgsplan

Barnefaglig ansvarlig fortalte at omsorgsplanen er justert etter UDIs mal og knyttes direkte opp mot omsorgsforskriften med konkrete tiltak. Hun opplever planen som et nyttig arbeidsverktøy med bedre struktur og tydeligere føringer sammenlignet med tidligere. Omsorgsplanen justeres og evalueres hvert halvår. Hun fortalte at planen er et levende dokument og et gjennomgående tema blant personalet. Barnefaglig ansvarlig har hovedansvaret for at arbeidet med omsorgsplanen gjennomføres, og øvrig personal bidrar med faglige innspill i møter. Informasjonskonsulent har ansvar for delen i omsorgsplanen som omhandler informasjon og retur.

Rett til informasjon

Informasjonskonsulenten har en sentral rolle i å sikre at ungdommene får den informasjonen de er i behov av gjennom hele oppholdet. Når ungdommene kommer til mottaket blir de vist rundt på avdelingen av ansatte som fortrinnsvis snakker ungdommens språk. Velkomstsamtalen gjennomføres som oftest på dag to. I samtalen får de informasjon om praktiske ting, rutiner og regler på mottaket. Det er enten barnefaglig ansvarlig eller særkontakt som gjennomfører velkomstsamtalen.

Informasjonskonsulenten fortalte at det er mye nytt for ungdommene å sette seg inn i på kort tid, derfor kan det bevisst gå opptil en uke før velkomstmodulen gjennomføres. For å sikre at ungdommene får med seg den viktigste informasjonen, har hun kortet ned på modulen og laget et velkomsthefte. Hun gjennomfører stort sett velkomstmodulen, men dersom det vurderes som hensiktsmessig, kan også særkontakt ha gjennomgangen med ungdommen.

Velkomstmodulen er én av totalt ti moduler, der forhåndsbestemte temaer i henhold til UDIs retningslinjer presenteres og snakkes om. Ungdommene får utdelt en lapp med et bilde som illustrerer tema for modulen, dagen før den gjennomføres. For å sikre at ungdommene forstår informasjonen, gis refleksjonsoppgaver underveis. Mottaket benytter tolk og språkassistenter ved behov. Deltakelse og fravær registreres av informasjonskonsulenten i MOT. Fordi sammensetningen av øvrige beboere og nye ungdommer er uforutsigbar, har ikke rekkefølgen og hyppigheten på modulene nødvendigvis en fastsatt struktur. De gjennomføres ut ifra behov og tilpasses underveis.

Statsforvalteren stilte spørsmål om hvorfor enkelte ungdommer er registrert med gjennomføring av samme modul flere ganger. Informasjonskonsulenten forklarte at hun og kolleger i tilsvarende roller, opplever en forventning om at ungdommene skal gjennomføre alle modulene, selv om en eller flere moduler allerede står registrert som gjennomført ved tidligere mottak.

Informasjonskonsulenten tydeliggjorde at innholdet i den enkelte modul varierer fra mottak til mottak. Hun ga eksempel på at det kan være usikkert hvor grundig ungdommene har blitt informert om temaet retur, dersom de tidligere har gjennomført denne modulen på et transittmottak. Den varierende adgangen på eksterne foredragsholdere til enkelte moduler, ved ulike EMA-mottak på landsbasis, ble også trukket frem som en sårbarhet i systemet.

Informasjonskonsulenten trakk videre frem mangelen på gode registreringsmuligheter i MOT. Hun forklarte at det kunne stå huket av for «gjennomført modul» fra tidligere mottak, med en dato som henviste til når opplysningen ble registrert og ikke når ungdommen faktisk gjennomførte modulen. Usikkerheten knyttet til modulenes innhold, de tekniske utfordringene i MOT samt sjansen for menneskelig svikt i registreringene, gjør at informasjonskonsulenten opplever det som utfordrende å få oversikt over ungdommenes reelle informasjonsbehov.

Videre erfarer informasjonskonsulenten at innholdet i modulene i liten grad er rettet mot EMA som målgruppe, og at informasjonen derfor må tilpasses. Rettighetene de har som enslig mindreårige asylsøkere, formidles til dem på flere av modulene i informasjonsprogrammet, i tillegg til husmøter. Hun viste til at ungdommene også får svar på spørsmål de kan ha om et tema i uformelle settinger, som igjen eventuelt repeteres eller forklares mer detaljert i en modul. Det ble gitt eksempler på hvordan enkelte temaer fra informasjonsprogrammet kunne bli inkludert i ungdommens tiltaksplan. Kartlegging og tiltaksplan ble videre beskrevet som særkontaktenes kjerneoppgaver i informasjonsarbeidet. Kartleggingssamtalene gjennomføres månedlig, ved at ungdommene får muntlig beskjed fra særkontakt.

Informasjonskonsulenten orienterte om at mottaket skal arbeide med å sammenstille relevant informasjon til ungdom som fyller 18 år og for de som eventuelt blir aldersjustert til å være overårig. Informasjonen skal bidra til å forberede ungdommene og gi økt forutsigbarhet i overgangen til ordinært mottak. Informasjonskonsulent vil ha overordnet ansvar samt veilede særkontaktene i hvordan tematikken gjennomgås i kartleggingene.

Medvirkning

Barnefaglig ansvarlig opplyste om at retten til medvirkning er forankret i omsorgsforskriften. Den som gjennomfører velkomstsamtalen, sørger for at ungdommene blir forklart om retten til å medvirke på en måte som er tilpasset dem. Informasjon om ungdommenes rett til medvirkning repeteres videre på informasjonsmøter.

Under oppholdet får ungdommene uttrykke sin mening i både formelle og uformelle settinger. I kartleggingssamtaler og i arbeidet med tiltaksplan, legger særkontakten til rette for at den enkelte ungdom kan komme med egne tanker og ønsker. Ifølge barnefaglig ansvarlig, hender det at ungdommene ikke dukker opp til disse avtalene. Når dette skjer, finner de ut hva fraværet skyldes og avtaler et nytt tidspunkt. Særkontakt vurderer behovene individuelt og kan for eksempel invitere ungdommen til en tur på stranda for å få til en samtale, fremfor å sitte bak en PC. Særkontakt er en viktig samtalepartner for den enkelte ungdommen. Hvis særkontakt ikke er på jobb, og det ikke er aktuelt å snakke med andre, orienteres særkontakt via melding på Teams, slik at det følges opp når vedkommende er på vakt igjen.

Ungdommene får også uttrykke sin mening i husmøter og på avdelingens «spillrom». På spillrommet kan ungdommene både gjennomføre aktiviteter og ha samtaler. Mottaksleder er tilgjengelig på spillrommet hver onsdag. Beboerrådet, som gjennomføres månedlig, ble trukket frem som en viktig arena for beboermedvirkning. Mottaksleder/barnefaglig ansvarlig har ansvar for gjennomføringen.

På spørsmål om hvordan de ansatte ivaretar ungdommenes rett til medvirkning når det vurderes behov hos ungdommen til deres beste og de ikke er enig ble det gitt flere eksempler. Blant annet ble det fortalt om oppsøkende arbeid og aktiviteter med for å etablere relasjon og komme i posisjon til samtaler for å hjelpe ungdommen til å forstå egne behov for hvorfor.

Informasjonsflyt og dokumentasjon

I overlappene gjennomgår vaktlagene viktige beskjeder og relevante observasjoner av ungdommene. Begge ansatte vi snakket med fortalte at de uformelle samtalene ofte er en god kilde til informasjon, og noteres i overlappskjema. Alternativt noteres informasjonen sammen med ungdommens romnummer i de ansattes egne Teams-kanal. Nattevaktene deltar også på overlapp, slik at de får og deler nødvendig informasjon. Ved siden av overlappskjema, har de ansatte også en «gjøremålsplan» på veggen, der det står hva som skal gjøres hver dag. Ansvarsvakt sikrer at sentrale oppgaver gjennomføres. Personalmøter, husmøter og beboerrådsmøter referatføres. Videre ligger rutiner i Teams og i fysiske permer.

Når det gjelder kontakten mellom ungdommene og deres representanter, er det barnefaglig ansvarlig som har ansvar for å tilrettelegge for dette. Vi ble fortalt at representanten gir ungdommen en god del informasjon, men at det er varierende i hvilken grad ansatte får vite hva det snakkes om i møtene.

Opplæring

De ansatte vi intervjuet opplever at opplæringen og veiledningen i rollene har vært noe varierende. Informasjonskonsulenten trakk frem at hennes rolle i stor grad har måttet avklares og utvikles selvstendig. Hun deltar på månedlige møter med kolleger i tilsvarende roller i Hero, mens møtene med UDI, på tvers av driftsoperatører, ikke har blitt synliggjort nok til at hun har deltatt.

Informasjonskonsulenten sa at hun ønsker å utarbeide en rutinebeskrivelse for informasjonsarbeidet, på samme måte som allerede finnes på returfeltet.

Barnefaglig ansvarlig har fått opplæring fra Hero, og driftsoperatør tilrettelegger for kommunikasjon via chat med andre i tilsvarende rolle. Utover det, får hun lite veiledning i rollen. Begge ansatte mente det var sårbart at informasjonskonsulent ikke har en stedfortreder. I tillegg mente de at manglende utarbeidet rutinebeskrivelse over informasjonskonsulentens arbeidsoppgaver, gjør det vanskelig for vikarer å få oversikt over hvordan modulene skal legges opp ved langtidsfravær.

Intervju med mottaksleder

Når det gjelder det praktiske arbeidet knyttet til informasjonsformidling er ikke mottaksleder direkte involvert, men hun legger til rette for at informasjonskonsulenten kan utføre sine oppgaver innenfor de rammene som er tilgjengelige. Mottaksleder fortalte, i likhet med informasjonskonsulenten, at innholdet i modulene i liten grad er rettet mot EMA som målgruppe.

Selv om informasjonskonsulent vanligvis er den som gjennomfører modulene, opplyste mottaksleder om at også miljøterapeutene bistår med dette. På denne måten er flere trent i å holde modulene. Vi ble videre fortalt at mottaket har et ambulerende team fra Hero som kan tre inn ved behov.

Når det gjelder beboermedvirkning opplyste mottaksleder om at hun er direkte involvert og at hun har ansvar for beboerrådet. Vi ble fortalt at det var noen utfordringer i begynnelsen, men at hun og ungdommene har funnet ut av formen de ønsker å gjennomføre beboerrådsmøter på. Hun fortalte hvordan en spesielt suksessfull utflukt, som ble bestemt av beboerrådet, gjorde at ungdommene ble enda mer bevisste egne muligheter for medvirkning.

4. Vurdering av fakta opp mot aktuelt lovgrunnlag

Rett til informasjon

Statsforvalteren vurderer at mottaket har rutiner og praksis for å informere ungdommene om sine rettigheter og plikter knyttet til mottaksoppholdet. I vurderingen har vi lagt vekt på at informasjonsarbeidet som gjøres på mottaket i hovedsak er hensiktsmessig utformet og i henhold til gjeldende regelverk.

Mottaket har rutiner og praksis for gjennomføring av informasjonsprogram, ankomst samt husmøter hver tredje helg. Ungdommene gis informasjon om det norske samfunnet, mulige utfall av asylsøknaden, samt bosetting og retur formelt gjennom informasjonsprogrammet, men også i samtaler med særkontakt eller øvrige ansatte. Funn fra samtalene med ungdommene tilsier at det er flere som ønsker seg mer informasjon om asylprosessen. På tilsynstidspunktet var det ifølge dokumentasjon, nærmere halvparten av ungdommene som ikke hadde gjennomført returmodulen. Statsforvalteren legger til grunn at modulen gjennomgås på sikt, med de som enda ikke har hatt den.

Mottaket gir ungdommene informasjon som gjør dem i stand til å medvirke i daglig omsorg, livssituasjon og selvstendighet, gjennom kartlegging og tiltaksplaner. Informasjonen som gis ved mottaket generelt, er tilpasset ungdommene ved at de benytter tolk og språkassistenter ved behov. Mottaket bidrar videre til at ungdommene får informasjon og oppfølgning fra sin representant.

Selv om informasjonsmodulene skal favne alle som deltar, er det et lovkrav at informasjonen som gis tilpasses den enslige mindreåriges individuelle behov, alder og modenhet. Når informasjonskonsulenten ikke kjenner til innholdet i moduler gjennomført på andre mottak, slik det er redegjort for i rapportens faktadel, er vår vurdering at det gjør det vanskeligere å tilpasse informasjonen i tråd med lovkravet. Mottakets praksis med å tilby alle modulene sikrer en nødvendig kontroll og oversikt for mottaket. Samtidig vil vi påpeke at det kan foreligge en risiko for at ungdommene velger å utebli fra møter og derav ikke får viktig informasjon de har behov for. Flere vi snakket med ga uttrykk for at det er for mange møter. Statsforvalteren anbefaler at mottaket sikrer at ungdommene som uteblir får nødvendig informasjon på en hensiktsmessig måte.

Informasjonskonsulentens initiativ om å utarbeide en egen rutinebeskrivelse for informasjonsarbeidet bør vurderes, slik stillingsbeskrivelsen åpner for. Dette vil etter vår vurdering redusere sårbarheten ved langtidsfravær. Videre anser Statsforvalteren det som positivt at mottaket jobber med å systematisere informasjon til ungdommer som blir overårig og flyttes over på ordinært mottak. Informasjonen kan dermed gi gruppen en forventningsavklaring og forutsigbarhet i overgangen til å bli ansett som voksen.

Rett til medvirkning

Statsforvalteren vurderer at mottaket har et tilfredsstillende system og praksis for å sikre ungdommenes rett til medvirkning. Mottaket har en omsorgsplan og flere dokumenterte rutiner hvor arenaer og hvordan de ansatte skal jobbe med ungdommenes medvirkning fremgår. I vurderingen har vi lagt vekt på at retten til medvirkning formidles på en måte som gir mening for den enkelte og at ungdommene vi snakket med sa de kan dele behov og tanker med de ansatte.

De ansatte har jevnlige samtaler med ungdommene i forbindelse med planarbeidet. Stikkprøvene i MOT indikerer at ungdommene får medvirke og det er røde tråder fra kartleggingsfunn til tiltaksplan. Ungdommene får også medvirke gjennom deltakelse og innflytelse i daglige rutiner, aktivitetstilbud og andre forhold som berører den enkelte gjennom beboerrådet og på husmøter. Videre vurderer Statsforvalteren at mottaket legger til rette for at barna får ytre seg på et språk de forstår, både i fellesmøter og i dialog med de ansatte og eventuelt i møter med sin representant.

5. Statsforvalterens konklusjon

På bakgrunn av funnene fra tilsynet, herunder intervjuer med ansatte og mottaksleder, samtaler med ungdommene og gjennomgått dokumentasjon, konkluderer Statsforvalteren med følgende:

Solsiden asylmottak, avdeling EMA, har et tilfredsstillende system og praksis for arbeidet med beboernes rett til informasjon og medvirkning i henhold til gjeldende lovkrav.

Det er ikke avdekket lovbrudd, tilsynet er derfor avsluttet.

Så langt taushetsplikten ikke er til hinder for det, ber vi om at barn på asylmottaket får tilpasset informasjon om innholdet i rapporten og tilbud om å lese den. Innen rammen av taushetsplikt ber vi også om at rapporten blir gjort tilgjengelig for ansatt og andre som ønsker å lese den.

Med hilsen

Atle Grønstøl seksjonssjef
Sosial- og barnevernavdelingen

Kristin Rustad
fagleder

 

 

Dokumentet er elektronisk godkjent

 

Mottakere etter liste:

HERO NORGE AS Klubbgata 1  4013        STAVANGER
UTLENDINGSDIREKTORATET  Postboks 2098 Vika 0125 OSLO
SOLSIDEN MOTTAKSSENTER Lindeveien 5 4580 LYNGDAL

Vedlegg: Gjennomføring av tilsynet

Her omtaler vi hvordan tilsynet ble gjennomført, og hvem som deltok. Varsel om tilsynet ble sendt 17.09.2025.

Vi gjennomførte stedlig tilsyn den 07.10.2025 og 08.10.2025. Oppsummeringsmøte med mottaksleder ble avholdt 14.10.2025 via Microsoft Teams.

Følgende dokumentasjon ble gjennomgått i forbindelse med tilsynet:

  • Omsorgsplan Solsiden EMA
  • Avropsavtale
  • Rutine for velkomst og innflytting av nye beboere
  • Ankomst – rutine for Solsiden EMA
  • Velkomstsamtale
  • Stillingsbeskrivelse informasjonskonsulent
  • Skriftlig plan for informasjonsprogram
  • Aktivitetsplan Solsiden EMA
  • Mandat samarbeidsrådet
  • Beboerråd høst 2025
  • Diplom beboerråd og mal for gjennomført informasjonsprogram
  • Husmøte rutine og møtestruktur høst 2025
  • Returarbeid Hero
  • Rutine for returarbeid på Solsiden EMA
  • Tolk – rutine
  • Møtestruktur høst 2025
  • Opplæring nyansatte Solsiden EMA
  • Retningslinjer for opplæring av nyansatte
  • Beboeroversikt, kartleggingsplaner og tiltaksplaner

Tilsynet ble gjennomført av:

  • Kristin Børli Rustad, seniorrådgiver
  • Siv Velten, seniorrådgiver
  • Maria Møller, rådgiver
  • Malene Bjørnstad, rådgiver

1 GI-13/2017 - Instruks til Utlendingsdirektoratet om innkvartering av asylsøkere

2 Prop. 82 L (2020–2021) Endringer i utlendingsloven (lovfesting av omsorgsansvaret
for enslige mindreårige som bor i asylmottak, punkt 8.4