Rapport fra tilsyn med Kinn utdannings- og ressurssenter KF 2025

Statsforvalteren i Østfold, Buskerud, Oslo og Akershus gjennomførte et meldt tilsyn ved Solbakken asylmottak i perioden 01- 02.04.2025. Målgruppen for tilsynet var enslige mindreårige (EMA) med følgeperson på ordinært asylmottak.

Statsforvalteren har myndighet til å føre tilsyn med at omsorgen for enslige mindreårige som bor i asylmottak utføres i samsvar med utlendingsloven og forskrift, jf. utlendingsloven § 95 tredje ledd.

Tema for tilsynet har vært:

Statsforvalteren har undersøkt mottakets system og praksis for å ivareta enslige mindreårige asylsøkeres rett til informasjon og medvirkning.

Statsforvalterens konklusjon:

Solbakken asylmottak har ikke en omsorgsplan som gir tilstrekkelig informasjon om hvordan ansatte skal jobbe for å ivareta barnas rett til forsvarlig omsorg. Dette er brudd på omsorgsforskriftens § 2, annet ledd.

Videre har ikke mottakets ledelse sikret nødvendige rutiner eller en organisering av arbeidet rundt de enslige mindreårige asylsøkerne som sørger for at deres rett til informasjon blir ivaretatt. Dette er brudd på omsorgsforskriftens § 4.

Manglende rutiner og praksis for arbeidet med medvirkning, kartlegging og tiltaksplan utgjør en risiko for at barna ikke gis anledning til å medvirke i forhold som er av betydning for deres hverdagsliv. Vi ser også at det utgjør en risiko for at mottaket ikke fanger opp barnas løpende individuelle behov, og herunder behov for tiltak. Dette er brudd på omsorgsforskriftens §§ 5 og 6.

I brev datert 12.05.2025 har Solbakken asylmottak og UDI kommet med tilbakemeldinger til Statsforvalterens faktadel i foreløpig rapport. Statsforvalteren har vurdert tilbakemeldingene og korrigert fakta i henhold til oversendelsesbrevet for denne rapporten.

1. Tilsynets tema og omfang

I tråd med tilsynsforskriften planlegger Statsforvalteren det enkelte tilsyn med bakgrunn i en risikobasert tilnærming. Som tilsynsmyndighet prioriterer vi hvilke mottak det skal gjennomføres tilsyn ved, hvilke henvendelser eller hendelser som skal utredes, hvilke vurderingstema som skal gjennomgås, hvor grundig undersøkelsen skal være og hvilken oppfølging som er nødvendig. Vi velger fremgangsmåter og metodikk som er egnet til å ivareta formålet med tilsyn på en effektiv måte. Statsforvalterens tilsynsmyndighet er uhildet og utøves uavhengig av Utlendingsdirektoratets ordninger for oppfølging og kontroll med driftsoperatør og mottakene. Statens helsetilsyn er overordnet faglig myndighet for tilsynet.

Tema for tilsynet er mottakets system og praksis for arbeidet med å sikre beboernes rett til informasjon og medvirkning i henhold til gjeldende lovkrav. Asylmottaket ved driftsoperatøren utøver den daglige omsorgen for de enslige mindreårige under opphold på asylmottaket på vegne av Utlendingsdirektoratet (UDI). Asylmottaket skal under barnets opphold på mottaket sikre at beboerne får tilpasset informasjon om sine rettigheter og plikter, ut ifra deres alder, språk og individuelle behov. Mottaket skal sikre at beboerne blir hørt og gitt mulighet til medvirkning til oppholdet i asylmottak. I tilsynet har vi undersøkt om mottaket har et tilfredsstillende system og praksis for dette arbeidet.

Tilsynet gjennomføres med avgrensede temaer. Statsforvalterens vurderinger og konklusjoner inneholder dermed ingen generell kvalitetsvurdering av mottakets øvrige praksis.

2. Aktuelt lovgrunnlag for tilsynet

Tilsyn er kontroll av om en virksomhet driver i samsvar med gjeldende lover og forskrifter. Vi gir derfor her en oversikt over hvilke krav som gjelder for temaene i tilsynet.

Forsvarlig omsorg

UDI har omsorgen for enslige mindreårige som bor i asylmottak. Asylmottaket ved driftsoperatøren skal utøve omsorgen på vegne av UDI, jf. utlendingsloven § 95 andre ledd. Omsorgen som gis skal være forsvarlig jf. omsorgsforskriften § 1. I omsorgsforskriften § 2 andre og tredje ledd er det utdypet krav til hva asylmottaket er forpliktet til for å oppfylle kravet til forsvarlig omsorg for den enkelte beboer. Kravet innebærer at tjenesten må holde tilfredsstillende faglig kvalitet, ytes til rett tid og gis i et tilstrekkelig omfang. Asylmottaket skal blant annet sikre struktur i hverdagen, bygge relasjoner med barna og bidra til et godt miljø i asylmottaket. Videre skal asylmottaket følge opp barnas skolegang og annen opplæring, samt legge til rette for individuelt tilpassede fritidsaktiviteter. Asylmottaket skal også gi opplæring og veiledning til barna om helse og kosthold, forebygge at barna forlater mottaket uten å oppgi nytt oppholdssted, og legge til rette for kontakt med familie og andre nære relasjoner, dersom kontakten er til barnets beste.

Departementet har i forarbeidene til utlendingsloven § 95 understreket at kravet til nivået på omsorgen for enslige mindreårige mellom 15 og 18 år i mottak ikke sidestilles omsorgen som gis til yngre barn under barnevernets ansvar. Dette innebærer at etablerte definisjoner av «forsvarlig omsorg» fra annen lovgivning ikke kan overføres til barn i asylmottak. Det stilles dermed et noe lavere krav, men omsorgen skal likevel være forsvarlig og tilpasset de mindreåriges særlige behov.1

Mottaket skal imidlertid sikre at omsorgen er i samsvar med Grunnloven § 104 og relevante konvensjonsbestemmelser, herunder FNs barnekonvensjon artikkel 3 om barnets beste og artikkel 12 om barnets rett til å bli hørt.

Asylmottaket skal ha en skriftlig plan for omsorgsarbeidet og sikre at de ansatte i asylmottaket gir forsvarlig omsorg i samsvar med planen, jf. omsorgsforskriften § 2 andre ledd. Planen skal beskrive hvordan asylmottaket ivaretar omsorgen med den bemanningen asylmottaket har. For å sikre fremdrift i oppfølgingen av beboeren, må målene som er satt for oppholdet la seg evaluere. Selv om det ikke direkte følger av ordlyden i omsorgsforskriften, må planene evalueres systematisk og jevnlig for å oppfylle forsvarlighetskravet og sikre at de til enhver tid er tilpasset beboerens behov, som kan endre seg over tid.

UDIs kravspesifikasjoner for driften av asylmottak kan gi veiledning om forventninger og standarder, men har begrenset betydning som rettskilde. Kravspesifikasjonene er i hovedsak interne retningslinjer og instruksjoner fra UDI til driftsoperatører om hvordan asylmottakene skal driftes for å være i henhold til lov og forskrift. Selv om etterlevelse av kravspesifikasjonene kan være en indikasjon på at driften ligger innenfor lovens rammer, er det ingen automatikk i at dette er tilfelle. Kravspesifikasjonene må derfor alltid vurderes opp mot de rettslige standardene i gjeldende lov- og forskriftsbestemmelser. Dersom praksis samsvarer med kravspesifikasjonene, kan det gi støtte til vurderingen av om lovkravene er oppfylt.

Barnets beste

Prinsippet om barnets beste fremgår av Barnekonvensjonen artikkel 3 nr. 1 og Grunnloven § 104. Barnets beste må avgjøres fra sak til sak. Det skal tas utgangspunkt i barnets spesifikke situasjon, personlige kontekst, situasjon og behov. Rent konkret må asylmottakene når de foretar en handling som angår barnet, identifisere hvilke interesser barnet har i den konkrete saken (kartlegging) og gjøre en helhetsvurdering av hva som vil være til barnets beste. Når barnets beste er konstatert, skal det avveies mot andre hensyn i saken.

Prinsippet om barnets beste utgjør en selvstendig rettighet for hvert barn, men det skal også vektlegges når andre lovbestemmelser skal fortolkes og virke som en retningslinje for saksbehandlingen i saker som berører barn. Barnets beste skal være et grunnleggende hensyn for den omsorgen barnet får under oppholdet i asylmottaket jf. omsorgsforskriften § 2 første ledd.

Barnets mening er et helt sentralt moment i vurderingen av barnets beste. FNs Barnekomite nevner i tillegg forhold som barnets identitet; bevaring av familiemiljøet og opprettholdelse av relasjoner; omsorg, beskyttelse og trygghet for barnet; sårbarhetssituasjonen, barnets rett til helse; og barnets rett til utdanning som kan være relevante for en nyansert vurdering av barnets beste (Generell kommentar til Barnekonvensjonen nr. 14, 2013).

Rett til informasjon

Barnets rett til informasjon under oppholdet i asylmottaket er fastslått i omsorgsforskriften § 4. Formålet med informasjonsarbeidet er at det skal bidra til trygghet og gi barnet nødvendig kunnskap om sine rettigheter og plikter knyttet til mottaksoppholdet. Den skal være tilpasset barnets alder, modenhet og individuelle behov, og formidles på et språk barnet forstår. Målet er å gjøre barnet i stand til å medvirke i den daglige omsorgen, øke forståelsen for egen livssituasjon, fremme selvstendighet og forberede barnet på bosetting eller retur.

UDI har ansvar for å gi alle beboere i mottak nødvendig informasjon for å fungere under oppholdet. Dette inkluderer grundig informasjon om det norske samfunnet og mulige utfall av asylsøknaden, som blant annet avslag og retur. Informasjonen skal gi søkere et realistisk bilde av asylprosessen og deres situasjon, slik at de kan ta informerte valg.2

Rett til medvirkning

Barnets rett til å bli hørt er hjemlet i barnekonvensjonen artikkel 12, Grunnloven § 104 og i omsorgsforskriftens § 5. Bestemmelsen gir barnet en ubetinget og selvstendig rett til å medvirke, men ingen plikt. Retten gjelder i hele beslutningsprosessen og i alle forhold som berører barnet, ikke bare når det skal tas rettslige eller administrative avgjørelser. Retten til medvirkning betyr at beslutningstakerne har en plikt til å gi barnet en mulighet til å medvirke.

Barnekonvensjonen artikkel 12 nr. 1 og 2 skal sikre at barn som er i stand til å danne seg egne synspunkter, gis retten til fritt å gi uttrykk for sine synspunkter i alle forhold som vedrører barnet. Barnets synspunkter skal tillegges behørig vekt i samsvar med dets alder og modenhet. For dette formål skal barnet særlig gis anledning til å bli hørt i enhver rettslig og administrativ saksbehandling som angår barnet, enten direkte eller gjennom en representant eller et egnet organ, på en måte som er i samsvar med saksbehandlingsreglene i nasjonal rett.

Det er tett sammenheng mellom retten til å bli hørt og barnets beste. FNs barnekomité har uttalt at en forsvarlig vurdering av barnets beste først kan skje når barnet har fått anledning til å uttale seg, og det er lagt tilstrekkelig vekt på barnets synspunkter. Barnekomiteen uttaler videre at de to prinsippene utfyller hverandre; barnets beste skal være målet, og fremgangsmåten for å nå dette målet er å høre på barnet.

I omsorgsforskriften § 5 fremgår det at asylmottaket skal sikre at enslige mindreårige gis mulighet til medvirkning under hele oppholdet. Dette inkluderer deltakelse og innflytelse i daglige rutiner, aktivitetstilbud og andre forhold som berører den mindreårige.

Selv om barnevernsloven ikke gjelder direkte for barn på asylmottak, kan prinsippene i barnevernsloven gi veiledning. For eksempel understrekes det i barnevernslovgivningen med tilhørende forskrifter at medvirkning innebærer mer enn en rett til å snakke; det fordrer at barnet lyttes til og at synspunktene tillegges vekt.

For at medvirkning skal være meningsfull, må det gjøres en individuell vurdering av hvordan barnet best kan delta, med utgangspunkt i alder, modenhet og personlige behov. Selv om det ikke fremgår direkte av omsorgsforskriften § 5 at medvirkning skal dokumenteres, er dette en naturlig del av forsvarlig praksis. Dokumentasjon sikrer sporbarhet og synliggjør hvordan barnets rett til medvirkning er ivaretatt, hva som er barnets mening, og hvordan dette er tatt i betraktning i beslutninger som berører barnet.

Kartlegging og tiltaksplan

I tråd med omsorgsforskriften § 6 skal asylmottaket gjennomføre strukturerte, individuelle samtaler for å kartlegge den enslige mindreåriges situasjon og behov. En slik kartlegging skal bidra til å identifisere graden av sårbarhet hos det enkelte barnet, og asylmottaket skal på bakgrunn av kartleggingen utarbeide en tiltaksplan sammen med barnet.

Asylmottaket skal legge kartleggingen og tiltaksplanen til grunn for den individuelle oppfølgingen av barnet under hele oppholdet i mottaket, og frem til den enslige mindreårige enten bosettes eller returneres. Asylmottaket skal gi den enslige mindreåriges representant anledning til å medvirke i arbeidet med kartleggingen og tiltaksplanen.

Kravet til kartlegging og individuell oppfølging, samt retten til medvirkning, skal sikre at det enkelte barnet blir ivaretatt ut ifra sine individuelle behov, også når den mindreårige bor i asylmottak.

Barnets representant

Alle enslige mindreårige skal ha en representant. Som følge av Utlendingslovens § 98 b første ledd skal representanten oppnevnes av Statsforvalteren i det vergemåldistriktet hvor den mindreårige bor.

En representant skal ivareta den mindreåriges interesser i asylsaken, samt andre oppgaver som tilfaller en verge i henhold til annen lovgivning. Representanten har ikke den daglige omsorgen for den mindreårige, men skal påse at omsorgsbehovet blir ivaretatt på en tilfredsstillende måte. Videre skal representanten sikre at barnet får informasjon og blir hørt i saker som vedrører barnet, og at meningene tillegges vekt i henhold til alder og modenhet.

Utlendingsdirektoratet og asylmottaket skal bidra til at barnet under oppholdet i asylmottak får nødvendig oppfølging fra sin representant og andre ansvarlige myndigheter, jf. omsorgsforskriften § 9.

3. Beskrivelse av fakta

Beskrivelse av fakta

Type mottak, navn og besøksadresse	Ordinært asylmottak, EMA med følgeperson Solbakken asylmottak Jakob Sandevegen 12 B 6907 Florø
Mottaksleder/tlf:	Bente Nygård/ 410 21 008
Driftsoperatør	Kinn utdannings- og ressurssenter KF

Solbakken asylmottak er et kommunalt mottak som eies av driftsoperatør Kinn utdannings- og ressurssenter KF. Avdelingen har en rammeavtale for 150 plasser, som består av en grunnavtale for 150 plasser, og tre tilleggsavtaler for til sammen 80 plasser. Mottaket åpnet den 01.07.2020 og har rammeavtale på seks år med opsjoner om forlengelse i til sammen to + to år. Under tilsynet var 180 plasser i drift, og det bodde fire enslige mindreårige med følgeperson på mottaket.

Planlegging av tilsynet

Vi tok kontakt med mottaksleder på telefon den 10.03.2025 for å varsle tilsynet. Den 11.03.2025 sendte Statsforvalteren et skriftlig varsel med informasjon om tilsynets tema, tentativ tidsplan og forespørsel om å få tilsendt relevant dokumentasjon. Vi mottok etterspurt dokumentasjon den 24.03.2025. Vedlagt varselbrevet var et informasjonsskriv om tilsynet til barna på mottaket og et til deres følgepersoner. Mottaket ble bedt om å gå gjennom informasjonen med både barn og voksne på deres morsmål.

Gjennomføring av tilsynet

Vi gjennomførte et felles oppstartsmøte hvor alle ansatte som skulle delta i tilsynet var til stede. I møtet ga Statsforvalteren informasjon om vår rolle og formålet med tilsynet, samt at vi gikk gjennom praktiske avklaringer for gjennomføringen. Deretter fikk vi en omvisning på mottaket.

Mottaket er desentralisert, men har 70 plasser i tilknytning til mottakets administrasjon. Disse plassene er fordelt i flere hus som kalles paviljonger. Vi fikk omvisning i ett av disse husene og i mottakets administrasjonsbygg. I huset var det åtte rom, hvorav fem var dobbeltrom og tre enkeltrom. Det var felles oppholdsrom, tre bad/toalett, vaskerom i kjeller og felleskjøkken med en komfyr. Vi fikk se et dobbeltrom som var ubebodd. Det var plass til to senger, et dobbelt klesskap og en kommode. Mottakets aktivitetsrom lå i kjelleren i administrasjonsbygget, og var romslig med to sofagrupper og to sittegrupper med spisebord og stoler. Det var en storskjerm og TV med PlayStation. Videre fantes det tegnesaker, spill og bøker. På veggen hang bilder av aktiviteter som hadde blitt gjennomført med barna, samt bilder og annet håndarbeid som var laget i fellesskap med barna. Fra aktivitetsrommet var det tilgang til et stort kjøkken med to komfyrer, samt flere toalett.

På mottakets inngangsdør hang bilde av alle ansatte med kontaktinformasjon, samt informasjon om resepsjonens åpningstider. I venterommet utenfor resepsjonen var det to informasjonstavler med informasjon på flere språk. Informasjon som kom frem her var blant annet om kommende aktiviteter, både internt på mottaket og aktiviteter i regi av andre som yogakurs eller korkveld. I tillegg hang det informasjonsskriv fra UDI blant annet om behandlingstid for asylsøknader, samt informasjon fra IOM.

Informasjon og intervjuer

På tilsynets første dag gjennomførte vi samtaler med barn og ett intervju med en familiekontakt/særkontakt. Barnas følgepersoner var invitert til en samtale med oss for å få felles informasjon om vår rolle og formålet med tilsynet. Vi snakket med en følgeperson, som etter XXXX ønske også ble med på samtalen XXXX. Deretter intervjuet vi en familiekontakt før vi hadde samtale med en beboer til. I samtalene med beboere og følgepersoner ble det brukt telefontolk.

På dag to gjennomførte vi intervju med informasjonsansvarlig, barnefaglig ansvarlig og sosialkonsulent. To dager etter det stedlige tilsynet hadde vi intervju og oppsummering med mottaksleder via Microsoft Teams.

Dokumentgjennomgang

Under følger utdrag fra dokumentasjonen vi fikk tilsendt som anses å være relevant for å belyse tilsynets tema.

Mottakets omsorgsplan er utformet etter mal fra UDI og følger omsorgsforskriften i sin oppbygning. I planen beskrives hvert ledd av forskriften, herunder korte beskrivelser av hva hvert punkt betyr for oppfølgingen av EMA, som mottaket skal legge til rette for i sitt arbeid. Under disse beskrivelsene er det egne felt hvor mottaket selv skal fylle inn sine tiltak, metodikk og evaluering for arbeidet med EMA. I planens punkt to kommer asylmottakets beskrivelse av forsvarlig omsorg under oppholdet frem. Her står det at mottaket arbeider i tråd med lover, forskrifter og styringsdokumenter med barnets beste som formål. Det står at de er i utvikling som en lærende organisasjon og tilstreber høy etisk standard på sitt arbeid.

I planens punkt fire om Rett til informasjon beskrives mottakets tiltak på følgende måte:

«Informasjonsprogram fra UDI, barnehage og skule. Særkontakter arrangerer temakvelder for EMA». Metoden beskrives som klasseromsundervisning, frilek og aktivitet. Under evaluering står det at særkontakter har samtaler med EMA og eventuelt følgeperson, samt at mottaksansatte har oppfølgende samarbeidsmøter med særkontaktene annen hver uke eller ved behov. I planens punkt fem om Rett til medvirkning står det at EMA blir invitert til å komme med sine innspill til særkontakt i det daglige og at dette også blir tatt opp ved ankomst og kartleggingssamtale. Det står videre at EMA og følgepersoner har anledning for å ha samtaler med andre ansatte på mottaket, samt at EMA kan kontakte sin representant. Det står videre at klager/tilbakemeldinger blir registrert i kartleggingen. Under metode står det: «Samtale, dialog, tilgjengelighet og trygghetsskapende relasjonsbygging. Både i grupper og en til en.». Planens punkt seks omhandler Kartlegging og tiltaksplan. I planens maltekst kommer det frem at mottaket skal legge kartlegging og tiltaksplan til grunn for det individuelle arbeidet med de enslige mindreårige gjennom hele oppholdet på mottaket. Mottakets tiltak for arbeidet er at særkontakt kartlegger barnets interesser og behov ved ankomst og at sosialkonsulent gjennomfører strukturert kartlegging innen tre uker etter ankomst. Det står videre at barnets representant får tilbud om å bli med på samtalen. Metodikk er relasjonsbyggende samtale og motiverende intervju. Evaluering under punkt fem og punkt seks beskrives på samme måte som under planens punkt fire.

Vi fikk tilsendt kartlegging og tiltaksplan for de tre barna som ønsket å snakke med oss. XXXXXX.

I kartleggingsplanene var ikke alle punkter fylt ut og under mange av punktene stod det én setning. I planene kommer det frem lite om hvilken informasjon de har mottatt/ har behov for, eller om barnas medvirkning. Det står at barna har god kontakt med følgeperson og med særkontakt. For XXXX av beboerne kommer det frem informasjon om helse, hvor oppfølging av dette var beskrevet med tiltak i tiltaksplanen. Ut over dette omhandlet tiltak fortrinnsvis om ulike aktiviteter og om å lære seg språk.

I rutiner for ankomst, retur og bosetting beskrives arbeidet med alle mottakets beboere i disse fasene. Rutine for ankomst har ett punkt spesifikt om oppfølging av EMA. Her kommer det frem at barnet skal møte sin særkontakt etter 1-2 dager etter ankomst og få kontaktinfo, samt at sosialkonsulent søker om representant for barnet og gjennomfører kartlegging i løpet av de tre første ukene etter ankomst. Under rutiner for bosetting handler to punkt om oppfølging av EMA i denne fasen. Her står det at representant skal kalles inn til bosettingssamtale og at EMA i denne forbindelse skal få utlevert et tilpasset informasjonsskriv. Videre står det at sosialkonsulent skal informere skole og representant om flytting. Det kommer ikke frem hvordan man skal jobbe spesifikt med EMA i forbindelse med retur, men det står at samtale om retur og hjemland skal være en naturlig del av kommunikasjonen mellom ansatte og beboere på mottaket. I rutine for bruk av tolk presiseres det at det skal settes opp en ny samtale med ny tolk, dersom man får inntrykk av at tolken fungerer dårlig eller hvis beboer og tolk ikke forstår hverandre. Utover dette står det at mottaket har ansvar for å bestille tolk når EMA skal møte sin representant.

Det foreligger ikke rutiner for gjennomføring av husmøter og beboerråd for EMA. I de generelle rutinene kommer det frem at husmøte skal avholdes hver tredje måned på hver paviljong, samt at beboerråd skal foregå hver måned og bestå av minst fem beboere og en fra administrasjonen.

Informasjonsansvarlig skal, ifølge stillingsbeskrivelsen, gjennomføre informasjonsprogram for barn og unge i samarbeid med barne- og unge ansvarlige. Denne skal også skaffe ekstra ressurser til gjennomføring av informasjonsprogram, samt sørge for språkassistenter til gjennomføringen. I beskrivelsen av innhold i informasjonsprogram viser mottaket til to lenker fra UDI om deres informasjonsprogram for voksne og informasjonsprogrammet Ung i Norge. Sistnevnte er tiltenkt barn mellom 12 og 18 år.

I mottakets årshjul står det at familiekontaktene skal ha kontinuerlig dialog med EMA og gjennomføre aktiviteter med dem. Aktivitetsansvarlig skal stå for påmelding av EMA på aktiviteter, hvor alle får dekket en aktivitet hver. Av faste aktiviteter har mottaket åpen cafe og drar på gård to ganger pr uke. Videre beskrives lokale samarbeidspartnere og kurs, herunder eksterne kurs fra UDI, samt intern veiledning og traumeskolen.

Vi fikk oversendt e-post av 10.01.2025 med informasjon om at mottaket i e-post til UDI foreslår at alle EMA med følgeperson samles i den ene paviljongen i tilknytning til mottakets administrasjon, for å sikre oppfølging av gruppen. Mottaket etterspurte et system fra UDI for å sikre at UDI ikke plasserte andre beboere i denne paviljongen, men de hadde foreløpig ikke fått videre informasjon om dette.

Samtaler med barn

Barna vi snakket med sa at de hadde det bra på mottaket, at de følte seg trygge og at de hadde god kontakt med sin følgeperson og sin særkontakt.

To av barna opplevde at de fikk hjelp med alt de trengte på mottaket, men sa de hadde fått vite lite om hvor lang tid det ville ta før de fikk vite noe om bosettingskommune. XXXX barna var XXXX gjennomføring av UDI sitt informasjonsprogram Ung i Norge. De sa at de voksne hørte på dem hvis de foreslo en aktivitet, at de ofte fikk delta på aktiviteter og turer, og at de hadde en særkontakt med samme morsmål.

Den tredje beboeren vi snakket med hadde kommet til mottaket XXXX. I samtalen sa beboer gjentatte ganger at det viktigste for hen var å gå på skole, XXXX. Særkontakten til beboeren hadde et annet morsmål, men beboer opplevde at de to hadde god kontakt og sa at de gjorde mye aktiviteter sammen. Beboeren fortalte at de blant annet øvde på å snakke norsk, noe hen også gjorde selv ved hjelp av YouTube. Videre sa hen at dersom hen lurte på noe kunne hen spørre sin særkontakt. Beboer hadde deltatt på ett møte hvor hen fikk informasjon om personlig hygiene, renhold og hvordan man skal holde stedet rent. Det var noen ansatte som gav denne informasjonen, men beboer husket ikke hvem. Hen sa hen ikke visste om det skulle være flere møter med informasjon.

Intervju med de ansatte og mottaksleder

Vi intervjuet sosialkonsulent og barnefaglig ansvarlig sammen. Disse har begge 50 % av sin stilling avsatt for arbeid med EMA, jobber i dagtidstillinger og fungerer sammen som barnefaglig team. I tillegg intervjuet vi en familiekontakt/særkontakt, samt mottakets informasjonsansvarlige. To dager etter det stedlige tilsynet gjennomførte vi intervju og oppsummering av tilsynet med mottaksleder via Microsoft Teams.

Organisering av arbeidet med EMA på mottaket

Vi fikk opplyst gjennom intervjuene at mottaket startet sitt arbeid med EMA med følgeperson i april 2024. I denne forbindelse fikk mottaket ekstraordinære midler fra UDI og det ble ansatt fire personer i stillinger som familiekontakter. Familiekontaktene fungerer som barnas særkontakter og jobber ettermiddag/kveld og helg med å følge opp barna og deres følgepersoner. Familiekontaktene er ufaglærte og flere av dem har selv kommet til Norge i løpet av de siste årene. Mottaksleder presiserte at språkkunnskaper ble vektlagt i ansettelsen. Tre av familiekontaktene snakker ukrainsk og en snakker arabisk.

Vi fikk videre opplyst at familiekontaktene fikk sin opplæring av barnefaglig ansvarlig og sosialkonsulent. Disse hadde laget et opplæringsprogram som blant annet omhandlet etiske retningslinjer, taushetsplikt, opplysningsplikt, asylprosess og formålsparagrafer. Vi fikk vite at de hadde brukt mye tid på å snakke om norsk byråkrati og at det ble brukt tolk i opplæringen.

Sosialkonsulent og barnefaglig ansvarlig fortalte videre at de hadde brukt tid på å tematisere rolle og familiekontaktenes lojalitet. For å få til et refleksjonsarbeid om dette hadde de tatt utgangspunkt i ulike caser. Eksempelvis hadde de tematisert bruk av alkohol sammen med barn, oppdragervold og barnevern da dette er tema som kan vurderes ulikt basert på kulturell bakgrunn. Sosialkonsulent og barnefaglig ansvarlig var opptatt av at familiekontaktene skulle få innblikk i hvordan disse temaene forstås i en norsk kontekst. Det ble presisert at familiekontaktenes jobb er å observere og følge med på at barna har det bra, men at det er de barnefaglige som skal følge opp med samtaler, vurderinger og eventuelle tiltak dersom det er behov for det.

Det er sosialkonsulent som gjennomfører kartlegging av de enslige mindreårige på mottaket. Vi fikk vite at kartleggingen skjer løpende, men at første samtale skal gjennomføres i løpet av tre uker etter ankomst. Mottaksleder avklarte at mottakets føringer for gjennomføring av kartlegging er at denne skal skje en gang i løpet av oppholdet og da i forbindelse med ankomst. Ut over dette skal sosialkonsulent gjennomføre minst ett hjemmebesøk hos EMA med følgeperson.

Familiekontaktene har et fast samarbeidsmøte med barnefaglig ansvarlig og sosialkonsulent annen hver uke. I disse møtene snakker de sammen om barna og løfter ulike problemstillinger og behov. Familiekontaktenes oppgaver er å ha daglig kontakt med EMA, gjøre aktiviteter sammen med dem og følge opp lekser. De skal også observere relasjon og kontakt mellom barnet og følgepersonen. Ved behov følger de barnefaglige opp EMA og deres følgepersoner med samtaler eller ekstra hjemmebesøk.

Rett til informasjon

Familiekontakten vi snakket med sa at hun hadde gitt litt fellesinformasjon til EMA om kosthold og tannhelse. Familiekontakten trodde planen var å fortsette med slike samlinger, men sa at dette ikke var klart enda. Vi fikk motstridende opplysninger om hvor informasjonen som ble gitt til barna var hentet fra. Familiekontakten forklarte at hun selv fant informasjon om det hun skulle fortelle om, og at hun fant denne informasjonen på nettet. Barnefaglig team fortalte derimot at informasjonen familiekontakten hadde gitt til EMA var basert på UDI sitt informasjonsprogram Ung i Norge.

Familiekontakten forklarte at dersom barna eller følgepersonene kommer til henne med spørsmål, tar hun dette videre til barnefaglig team hvis hun ikke finner ut svaret selv. Familiekontakten sa at barna ofte spør om når de skal flytte videre fra mottaket, og sa at hun da ikke vet helt hva hun skal si utover at de venter på svar.

Vi fikk ulik informasjon om hvem som skal gjennomføre informasjons-/velkomstsamtale med EMA. Barnefaglig team mente at dette skulle gjennomføres av informasjonsansvarlig, og at samtalen blant annet skulle inneholde informasjon om hverdagen på mottaket og asylprosessen.

Informasjonsansvarlig opplyste at han har lite å gjøre med oppfølgingen av EMA utover at det er han som skal gjennomføre informasjonsprogram for unge mellom 12 og 18 år. I samtale med mottaksleder kom det frem at mottaket ikke pleier å ha en egen informasjons-/velkomstsamtale med EMA utover den ene kartleggingssamtalen. Det ble imidlertid presisert at mottakets ansatte og familiekontaktene er tett på og tilgjengelige for barna og deres følgepersoner slik at de kan ta kontakt om de lurer på noe. I tillegg ble det sagt at mottaket mener at følgepersonene også skal sikre at barna får nødvendig informasjon i sin hverdag.

De ansatte fortalte at informasjonsprogrammet Ung i Norge ikke har blitt gjennomført på mottaket i fjor eller i år, noe som ble bekreftet av mottaksleder. Årsaken til dette er at programmet er lagt opp som gruppeundervisning, med flere drøftinger og oppgaver innad i gruppa. Fordi det ikke har vært så mange beboere i denne alderen som har vært på mottaket over tid, hadde mottaket vurdert at det ikke var hensiktsmessig å igangsette programmet. Vi fikk vite at det ikke blitt drøftet hvordan man skulle sikre at denne gruppen fikk nødvendig informasjon, samt at det ikke foreligger føringer for hvordan man skal jobbe med informasjonsarbeid i slike tilfeller. Det foreligger heller ikke føringer om hvordan mottaket skal jobbe for å sikre at barn under 12 år får nødvendig informasjon. Mottaksleder bekreftet at dette ikke hadde vært tatt opp som tema for arbeidet med de enslige mindreårige.

Rett til medvirkning

Om mottakets arbeid for å sikre barnas medvirkning fikk vi vite at dette skjer via daglig kontakt med familiekontaktene, som skal følge med på hvordan barna har det. Personalet redegjorde for hvordan barna får medvirke i hvilke aktiviteter som gjennomføres, samt at mottaket strekker seg langt for å imøtekomme barnas ønsker. Mottaket registrerer beboernes deltagelse på aktiviteter i regi av mottaket i MOT. Familiekontaktene registrerer også gjennomførte aktiviteter i beboernes tiltaksplan.

Vi fikk opplyst gjennom intervjuene at mottaket i liten grad har praksis for å observere eller snakke med barna om ADL ferdigheter eller økonomi ettersom de anser at det er følgeperson som har ansvar for å følge opp barna i det daglige, samt for å gjøre innkjøp. Barnefaglig ansvarlig og sosialkonsulent fortalte imidlertid at de hadde gode erfaringer med digital kommunikasjon som bidro til medvirkning. Vi fikk et eksempel fra en konflikt som hadde vært mellom en følgeperson og enslige mindreårig hvor EMA i dette tilfellet tok kontakt og holdt mottakets ansatte informert via SMS om hvordan hen hadde det. Denne formen for kommunikasjon ble opplevd som god da beboer kunne bruke Google Translate for å kommunisere sine utfordringer, noe som igjen bidro til at EMA og følgeperson ble fulgt opp gjennom individuelle samtaler med barnefaglig team.

Personalet vi snakket med visste ikke hvem som har ansvar for å avholde husmøter eller beboerråd. Det ble klart at disse møtene er tiltenkt voksne beboere på mottaket. Det kom frem det ikke har blitt tematisert hvorvidt det er et behov for å avholde lignende møter/samlinger for EMA.

Informasjonsflyt og dokumentasjon

Vi fikk opplyst at det avholdes felles personalmøte hver uke hvor ulike tema og problemstillinger ved mottaket diskuteres, inkludert oppfølging av EMA. En av familiekontaktene deltar på disse møtene.

Barnefaglig team og familiekontaktene avholder samarbeidsmøte om EMA hver andre uke. Utover dette oppdaterer familiekontaktene barnefaglig team om hendelser via SMS og ellers når de møtes på mottaket.

Det kom frem at når mottaket har mange barn brukes fargekoder for å evaluere behov for oppfølging av de ulike EMA på mottaket. Ut over dette fikk vi vite at mye informasjonsutveksling foregår muntlig, da mottaket ikke har egnet system for journalføring. Det var uklart hvorvidt samarbeidsmøtene om EMA journalføres eller dokumenteres på annen måte. Mottaksleder trodde ikke dette ble gjort. Det ble ellers sagt at barnefaglig team noterer i barnas kartlegginger dersom det oppstår noe som skal følges opp.

Mottakets opplæring og kontakt med UDI

Personalet, inkludert mottaksleder oppga at de opplevde å ha fått lite informasjon fra UDI om rammene for oppfølging av EMA med følgeperson. De mente at kravene til UDI for oppfølging av EMA passer bedre til rene EMA-mottak, enn til ordinære mottak som jobber med EMA med følgeperson.

Vi fikk informasjon om at sosialkonsulent og barnefaglig ansvarlig hadde deltatt på et basiskurs i regi av UDI. Kurset var rettet mot arbeid med EMA med følgeperson og ble avholdt høsten 2024.

Barnefaglig team opplyste videre at de hadde etterspurt en egen barnefaglig kontaktperson med ansvar for EMA med følgeperson hos UDI, for å kunne løfte problemstillinger.

Vi fikk videre informasjon om at mottaket startet sitt arbeid med ny omsorgsplan etter at barnefaglig team hadde deltatt på kurset i regi av UDI. Personalet opplyste at de hadde jobbet sammen i utarbeidelsen av planen, men at denne ikke oppleves som et nyttig verktøy i arbeidet med de enslige mindreårige. Det ble trukket frem at mottaket er i en prosess mot at flere på mottaket skal involveres i arbeidet med EMA, men at de ikke er helt i mål enda.

Barnefaglig team deltar på månedlige samlinger sammen med de ti andre mottakene i landet som jobber med EMA med følgeperson. Vi fikk vite at samlingene ble organisert av mottakene på eget initiativ for å ha et forum for erfaringsdeling og informasjonsutveksling. De ansatte opplyste at overgangen til å jobbe med EMA med følgeperson opplevdes som nybrottsarbeid og at det hadde krevd mye av dem.

Personalet fortalte videre at de hadde fått informasjon fra UDI om at det er følgeperson som har omsorgsansvaret for barna. De sa at de rammene de har på mottaket ikke er forenelig med at mottaket skal kunne ivareta oppfølgingen som ligger til omsorgsansvaret. De forstod det derfor som at det er følgepersonene som skal legge til rette for at barnet får medvirke i sin hverdag og at følgepersonen skal videreformidle nødvendig informasjon. Det ble også poengtert av de ansatte at de ikke hadde fått tilpasset informasjonsmateriell fra UDI tilpasset barn under tolv år.

Det kom videre frem at mottaket nå har fått midler til å ansette en ny medarbeider med fagutdanning som skal jobbe med EMA i en turnusstilling. Den nye ansatte skal tiltre sommeren 2025. Personalet og mottaksleder mente dette ville bidra til en positiv endring for mottakets oppfølging av de enslige mindreårige.

4. Vurdering av fakta opp mot aktuelt lovgrunnlag

Overordnet vurderer Statsforvalteren at mottaket ikke har et rammeverk i form av planer og rutiner som sikrer en forsvarlig praksis i arbeidet med barnas rett til informasjon og deres rett til medvirkning. Vi mener videre at dagens rutiner og praksis for gjennomføring av kartlegging av barna utgjør en betydelig risiko for at mottakets ansatte ikke får informasjon om den enkeltes behov i det daglige, noe som igjen virker inn på barnas mulighet og rett til å medvirke i alle forhold som er av betydning for dem. Dette er et ledelsesansvar.

Vi ønsker samtidig å bemerke at vi fikk forståelse av at barna som bodde på mottaket under tilsynet i all hovedsak opplevde seg godt ivaretatt. De hadde blant annet god kontakt med sine særkontakter/familiekontakter som de gjorde fine aktiviteter sammen med.

Omsorgsplan og rutiner

I omsorgsforskriften § 2 andre ledd står det at asylmottaket skal ha en skriftlig plan for omsorgsarbeidet, som beskriver hvordan ansatte skal jobbe for å oppfylle kravet til forsvarlig omsorg for den enkelte beboer. Kravet innebærer at tjenesten må holde tilfredsstillende faglig kvalitet, ytes til rett tid og gis i et tilstrekkelig omfang.

Statsforvalteren vurderer at mottakets omsorgsplan har mangler når det gjelder konkrete beskrivelser av hvordan mottakets ansatte skal jobbe for å oppfylle kravet til forsvarlig omsorg for den enkelte beboer. Dette er brudd på omsorgsforskriftens § 2, annet ledd. Omsorgsplanen er flere steder utformet med generelle vendinger, som eksempelvis at forsvarlig omsorg under oppholdet beskrives ved at mottaket skal jobbe etter gjeldende lover og forskrifter og at mottaket er en lærende organisasjon. Slik vi ser det, gir dette lite informasjon om hva mottaket legger i forsvarlig omsorg, og ingen reell veiledning om hvordan personalet skal jobbe for å sikre at den enkelte beboer blir ivaretatt. Dette gjelder også for planens punkt fire og fem som omhandler tema for tilsynet. Planen beskriver ikke hva slags informasjon den enkelte skal få, som skal gjøre dem i stand til å medvirke i sin hverdag, ei heller hvordan personalet skal legge til rette for at slik informasjon blir gitt. I omsorgsplanenes punkt seks om kartlegging og tiltaksplan kommer det frem at kartlegging skal skje innen tre uker etter ankomst. Det tematiseres ikke hvordan man skal sikre at kartleggingen og tiltaksplanen ligger til grunn for den individuelle oppfølgingen av den enslige mindreårige gjennom hele oppholdet, til tross for at dette beskrives i planens maltekst fra UDI. I samtale med personalet under tilsynet kom det også frem at omsorgsplanen ikke oppleves som et nyttig verktøy i det daglige arbeidet med EMA.

Vi ser videre at mottakets rutiner for ankomst, bosetting og retur er utformet for å gjelde alle beboere på mottaket, med unntak av noen underpunkter som gjelder spesifikt for oppfølgingen av EMA. Statsforvalteren mener dette medfører en risiko for svikt i oppfølgingen av de enslige mindreårige i de ulike fasene av oppholdet på mottaket. Manglende rutiner kan medføre at nødvendig oppfølging ikke blir gitt. Det kan forekomme usikkerhet om ansvarsfordeling og om hva mottaket mener skal være på plass i løpet av mottaksoppholdet.

Rett til informasjon

Under tilsynet kom det frem at det ikke gjennomføres ankomst-/velkomstsamtaler med enslige mindreårige asylsøkere utover kartleggingssamtalen som avholdes innen tre uker etter ankomst. Barnefaglig team mente at informasjonsansvarlig var den som skulle gjennomføre ankomstsamtale hvor det ble gitt nødvendig informasjon til de enslige mindreårige, mens informasjonsansvarlig oppga at han hadde lite med denne gruppen å gjøre, noe mottaksleder bekreftet.

Tilsynsmyndigheten ønsker her å påpeke at svikt og uklarheter som dette kan forekomme som følge av manglende interne rutiner.

I intervjuene med ansatte ble det trukket frem at personal og særkontakter er tett på og tilgjengelige for spørsmål fra de enslige mindreårige og deres følgepersoner. Statsforvalteren vil i denne sammenheng understreke at man ikke kan legge ansvaret på den enkelte EMA når det gjelder å oppsøke informasjon selv. EMA er i en sårbar situasjon når de kommer til mottaket. Det er avgjørende at hver enkelt får god og tilpasset informasjon om hverdagen på mottaket, videre prosess for asylsak og deres rettigheter til oppfølging under oppholdet på mottaket.

I forlengelsen av overnevnte ser vi med bekymring på at mottaket ikke hadde gjennomført informasjonsprogrammet Ung i Norge hverken i fjor eller i år. Det foreligger heller ikke en konkret plan for hvordan man skal ivareta barnas rett til informasjon når programmet ikke gjennomføres. Videre har ikke mottaket tematisert hva slags informasjon som skal gis til barn under 12 år, og hvem som har ansvaret for å gjøre dette. Tilsynsmyndigheten fikk vite at den ene familiekontakten hadde holdt noen samlinger hvor det blant annet ble gitt informasjon om tannhelse og kosthold. Det var imidlertid uklart hvor informasjonen som ble gitt var hentet fra, og det forelå ingen konkret plan for hvordan dette informasjonsarbeidet skulle videreføres.

Videre ser vi det som utilstrekkelig at ufaglærte ansatte, hvor flere nylig har kommet til landet selv, har ansvar for å gi nødvendig informasjon til barna i deres hverdag. Familiekontaktene skal tilpasse hva det enkelte barn trenger mer informasjon om og hvilke spørsmål som skal tas videre til barnefaglig team. Herunder ønsker vi å trekke frem eksemplene vi fikk under tilsynet som omhandler ulik forståelse hos familiekontaktene om viktige tema som rus, familievold og barnevern.

Statsforvalteren ser det som positivt at mottaket nå har ansatt en faglig ressurs som skal jobbe direkte med EMA, men mener likevel at mottaket i større grad burde organisert arbeidet slik at de barnefaglige som jobber på mottaket kan ha treffpunkter med de enslige mindreårige. Dette for å sikre at barna kjenner til sine rettigheter og at de har tilstrekkelig forståelse av sin situasjon som ny i landet.

Disse funnene viser samlet sett at mottaket ikke har nødvendige rutiner og praksis for å sikre at barnets rett til informasjon blir ivaretatt. Dette er brudd på omsorgsforskriftens § 4.

Rett til medvirkning

Mottakets organisering av arbeidet rundt de enslige mindreårige er i stor grad lagt opp slik at det er familiekontaktene og følgepersonene som har den daglige oppfølgingen. Dette gjelder også for arbeidet med medvirkning. Vi ser at barna i stor grad fikk medvirke i valg av aktiviteter, noe som også ble dokumentert i fagsystemet MOT. Ut over dette fikk vi inntrykk av at det er lite bevissthet om barnas rett til å medvirke i andre forhold som berører dem. Personalet vi snakket med forklarte at UDI hadde gitt dem informasjon om at det er følgeperson som har omsorgsansvaret for EMA. På bakgrunn av dette så ikke mottaket behov for å gjennomføre ytterligere kartlegging/observasjon knyttet til tema som ADL ferdigheter og barnas forståelse av økonomi, da dette ble forstått å ligge til følgepersonens ansvar. Vi ønsker her å påpeke at følgepersonene ikke har et juridisk ansvar for barna. Det er mottakets oppgave å se til at følgepersonene ivaretar oppfølgingen av barna på en god måte. Vi vil her trekke frem at det kan være forhold ved følgepersonene som gir dem et vanskelig utgangspunkt for å sikre barnas rett til informasjon og til medvirkning. Dette kan for eksempel være ung alder eller at følgepersonen selv ikke kan lese eller skrive. Statsforvalteren vurderer det som svært viktig at mottaket tar disse betraktningene med i sitt videre arbeid for å sikre barnas medvirkning i det daglige.

Et annet forhold som kan bidra til barnas medvirkning, i tillegg til at det kan være en kanal for informasjonsutveksling, er kartleggingssamtalene. Som tidligere beskrevet skal disse kartleggingene, herunder også barnas tiltaksplaner, ligge til grunn for den individuelle oppfølgingen av den enkelte under hele oppholdet på mottaket. Mottakets føringer for kartlegging i dag er slik at disse skal gjennomføres en gang etter ankomst. Statsforvalteren mener dette ikke er tilstrekkelig, og et brudd på omsorgsforskriftens § 6. Vi vet at barnas behov og kontakt med følgeperson kan endre seg betraktelig på kort tid, noe som vil kreve jevnlige samtaler for at mottaket skal kunne fange dette opp. Under intervjuene ble digital kommunikasjon trukket frem som et middel for medvirkning. Vi ser at dette kan være nyttig verktøy for eldre barn/ungdom, men ber mottaket være bevisst hvordan de skal kunne få informasjon om utfordringer i yngre barns hverdag eller hos andre som ikke er i stand til å melde fra selv. Her kan jevnlige kartlegginger gi rom for at barn og ungdom kan uttrykke eventuelle utfordringer og behov. På den måten vil mottaket sammen med barnet kunne utarbeide tiltak for å avhjelpe situasjonen.

Vi ber videre om at mottaket vurderer behovet for egne møter/beboerråd for de enslige mindreårige asylsøkerne. Slike samlinger kan gi et godt utgangspunkt for å gi løpende informasjon, samt sikre barnas rett til medvirkning. Pr i dag avholdes det kun husmøter og beboerråd for de voksne på mottaket.

Avslutningsvis bemerker vi at mottaket selv opplevde at de hadde fått begrenset informasjon og opplæring fra UDI om hva det innebærer å følge opp EMA med følgeperson. Statsforvalteren vurderer at dette i seg selv kan medføre risiko for svikt. Vi vil videre understreke behovet for et journal-/dokumentasjonssystem som gir mottaket mulighet for bedre informasjonsflyt.

Statsforvalteren mener dette er avgjørende for at mottaket skal kunne ivareta sitt ansvar for oppfølgingen av de enslige mindreårige på en god måte.

5. Statsforvalterens konklusjon

På bakgrunn av funnene fra tilsynet, herunder intervjuer med ansatte og mottaksleder, samtaler med barna og gjennomgått dokumentasjon, konkluderer Statsforvalteren med følgende:

Solbakken asylmottak har ikke en omsorgsplan som gir tilstrekkelig informasjon om hvordan ansatte skal jobbe for å ivareta barnas rett til forsvarlig omsorg. Dette er brudd på omsorgsforskriftens § 2, annet ledd.

Videre har ikke mottakets ledelse sikret nødvendige rutiner eller en organisering av arbeidet rundt de enslige mindreårige asylsøkerne som sørger for at deres rett til informasjon blir ivaretatt. Dette er brudd på omsorgsforskriftens § 4.

Manglende rutiner og praksis for arbeidet med medvirkning og kartlegging og tiltaksplan utgjør en risiko for at barna ikke gis anledning til å medvirke i forhold som er av betydning for deres hverdagsliv. Vi ser også at dette utgjør en risiko for at mottaket ikke fanger opp barnas løpende individuelle behov, og herunder behov for tiltak. Dette er brudd på omsorgsforskriftens §§ 5 og 6.

Utlendingsdirektoratet (UDI) har omsorgsansvaret for enslige mindreårige som bor i asylmottak. Asylmottaket ved driftsoperatøren kan utøve omsorgen på vegne av UDI. Statsforvalteren skal føre tilsyn med at omsorgen for enslige mindreårige som bor i asylmottak utøves i samsvar med denne loven og forskrifter til loven.

6. Oppfølging av påpekte lovbrudd

Dersom tilsynet avdekker forhold som er i strid med denne loven eller forskrifter til loven, kan Statsforvalteren gi pålegg til UDI og driftsoperatøren om å rette forholdet eller nedlegge driften av asylmottaket, jf. utl. § 95 tredje ledd andre punktum.

Vi ber UDI og driftsoperatør om å gjennomgå denne rapporten, og utarbeide en felles plan for hvordan forholdene skal rettes og forbedres, inkludert beskrivelse av konkrete tiltak for utbedringer. Det må fremgå rolle-/ansvarsfordeling for gjennomføring av det enkelte tiltak. Planen må også inneholde beskrivelser av hvordan dere vil evaluere at tiltakene fører til endring og forbedring i praksis.

Frist for oversendelse av overnevnte plan til Statsforvalteren i Østfold, Buskerud, Oslo og Akershus er 09.06.2025.

Så langt taushetsplikten ikke er til hinder for det, ber vi om at de enslige mindreårige barna på asylmottaket får tilpasset informasjon om innholdet i denne rapporten og tilbud om å lese den. Innen rammen av taushetsplikt ber vi også om at rapporten blir gjort tilgjengelig for ansatte og andre som ønsker å lese den.

Med hilsen

Atle Grønstøl
fung. avdelingsdirektør
Sosial- og barnevernavdelingen

Kristin Børli Rustad
fagleder