Rapport med pålegg om å rette lovbrudd etter tilsyn med Nav Lier i Lier kommune 2025

Statsforvalteren i Østfold, Buskerud, Oslo og Akershus har gjennomført tilsyn med Nav-kontoret i Lier kommune. Vi undersøkte Nav-kontorets bruk av vilkår om aktivitet for tildeling av økonomisk stønad for personer under 30 år.

Tilsynet er gjennomført som del av Statsforvalterens egeninitierte tilsyn.

Tidsrom for tilsynsbesøket: 15.09.25, 16.09.25 og 17.09.25 med oppsummerende møte 23.09.25.

Vi har konkludert med at Nav Lier ikke sørger for en forsvarlig bruk av vilkår om aktivitet ved tildeling av økonomisk stønad for personer under 30 år.

Kommunen er i foreløpig rapport datert 16.10.2025 varslet om vedtak om å pålegge retting av lovbrudd, og har fått mulighet til å gi innsigelser innen 31.10.2025. Vi har ikke mottatt innsigelser.

Vi har derfor vedtatt pålegg om å rette lovbrudd med hjemmel i kommuneloven § 30-4. Innholdet i pålegget og informasjon om klageretten står i kapittel 6.

1      Tilsynets tema og hvordan vi har gjennomført tilsynet 

1.1      Tema

Statsforvalteren har undersøkt og vurdert om Nav-kontorets bruk av vilkår om aktivitet for tildeling av økonomisk stønad for personer under 30 år er forsvarlig.

Statsforvalteren har undersøkt om:

• Nav-kontoret stiller vilkår om aktivitet til personer under 30 år ved innvilgelse av økonomisk stønad
• Nav-kontorets fastsetting av vilkår er forsvarlig
• Nav-kontoret sørger for en forsvarlig håndtering av vilkårsbrudd

1.2      Hvordan vi har gjennomført tilsynet

Vi har gjennomført tilsynet som en systemrevisjon. Det betyr at vi har ført tilsyn med hvordan kommunen gjennom styring og ledelse oppfyller kravene til forsvarlig vilkårssetting.

Vi har samlet informasjon ved å gå gjennom styringsdokumenter som plandokumenter og rutiner/arbeidsbeskrivelser, og resultatdokumenter som vedtak, journalnoter og annen dokumentasjon som viser hvordan Nav-kontoret har gitt tjenesten til brukerne. Vi har også intervjuet ansatte og ledere.

Brukerens meninger om og erfaringer med tjenestetilbudet i kommunen er viktig informasjon for tilsynsmyndighetene. Statsforvalteren har under dette tilsynet kontaktet 14 utvalgte brukere, som ble kontaktet per brev, SMS og på telefon. Vi har kun lykkes å få samtale med to av disse.

2      Aktuelt rettslig grunnlag for tilsynet

Statsforvalteren har myndighet til å føre tilsyn med kommunens oppfyllelse av plikter etter lov om sosiale tjenester i arbeids- og velferdsforvaltningen (sosialtjenesteloven), jf. sosialtjenesteloven § 9. Etter bestemmelsen kan det også føres tilsyn med kommunens internkontroll med plikter etter kapittel 4, jf. lov om kommuner og fylkeskommuner (kommuneloven) § 25-1.

Et tilsyn er en kontroll av om virksomheten er i samsvar med lov- og forskriftsbestemmelser. Nedenfor gis det en beskrivelse av lovkravene som ble lagt til grunn i tilsynet. Beskrivelsen baserer seg på omtalen av § 20a i rundskriv til sosialtjenesteloven (R35-00).

Vilkår om aktivitet

Sosiale tjenester i Nav er samfunnets siste sikkerhetsnett. Ved tildeling av økonomisk stønad til personer under 30 år, skal det stilles vilkår om aktivitet. Dette står i sosialtjenesteloven § 20 a. Vilkår om aktivitet innebærer en tettere oppfølging av tjenestemottaker, med det formål å styrke muligheter for overgang til arbeid, utdanning eller bli selvforsørget på annen måte enn ved økonomisk stønad. Vilkårssetting har nær sammenheng med formålet om hjelp til selvhjelp. Når det stilles vilkår, skal det bidra til å motivere og påvirke personen til å komme seg ut av en vanskelig livssituasjon. Det er særlig viktig at unge kommer raskt ut i aktivitet som kan hjelpe dem ut av en passiv tilværelse.

Hovedregelen er at Nav skal stille vilkår om aktivitet, med mindre tungtveiende grunner taler mot det. Med tungtveiende grunner siktes det til forhold ved den enkelte tjenestemottaker eller situasjonen vedkommende er i, som gjør at vilkår om aktivitet ikke anses som formålstjenlig eller realistisk på vedtakstidspunktet. Eksempler på tungtveiende grunner kan være helsemessige forhold som gjør at aktivitet ikke er hensiktsmessig før behandling kommer i gang. Tjenestemottakere som allerede er i fulltidsaktivitet, vil også ha tungtveiende grunner mot at det stilles aktivitetskrav. Hvis det er mulig å tilpasse aktiviteten til personens livssituasjon, vil det ikke foreligge tungtveiende grunner for unntak fra vilkår om aktivitet. 

Personer som fyller kravene for deltakelse i kvalifiseringsprogram, skal få tilbud om dette før det vil være aktuelt å tildele økonomisk stønad med vilkår om aktivitet.

Fastsetting av vilkår

Nav-kontoret må foreta en konkret og individuell vurdering av hvilke aktiviteter som er hensiktsmessig for den enkelte. Tjenestemottakers behov, synspunkter og ønsker skal tas med i vurderingene. Vilkår om aktivitet skal i utgangspunktet stilles i samarbeid med tjenestemottaker. Der hvor Nav-kontoret ensidig pålegger tjenestemottaker vilkår om aktivitet, skjerpes kravene til den konkrete og individuelle vurderingen. 

Vilkåret må oppfylle tre sidestilte krav: det må ha nær sammenheng med vedtaket, det må ikke være uforholdsmessig byrdefullt eller begrense personens handle- eller valgfrihet på en urimelig måte, og det må ikke være rettsstridig.

Vilkårssetting ved tildeling av økonomisk stønad er utøvelse av offentlig myndighet på et område som er av grunnleggende og vesentlig betydning for den enkelte. Å stille vilkår for en stønad tjenestemottaker har rett til, stiller strenge krav til saksbehandlingen. Nav-kontoret skal derfor fatte et skriftlig, begrunnet vedtak som uttrykkelig viser at det er satt vilkår, hva vilkåret innebærer, hva som kreves for at vilkåret anses oppfylt, hva som kan bli konsekvensene hvis vilkåret brytes og adgangen til å klage på vedtaket.

Håndtering av vilkårsbrudd

Kommunen kan iverksette konsekvenser dersom vilkår om aktivitet ikke oppfylles. Eksempler på slike konsekvenser kan være at stønaden reduseres eller utbetales hyppigere. Det må være en forholdsmessighet mellom bruddet og konsekvensen.

Ved brudd på vilkår skal det gjøres en konkret og individuell vurdering av om det skal fattes vedtak om at konsekvensen skal gjennomføres. I denne vurderingen skal det tas hensyn til årsaken tjenestemottaker oppgir for ikke å ha oppfylt vilkåret, om årsaken skyldes tjenestemottakers evne eller vilje, og hvilken betydning konsekvensen får for tjenestemottaker og eventuell familie. Nav-kontoret må derfor sørge for at tjenestemottaker har fått mulighet til å uttale seg før vedtaket om konsekvensen av vilkårsbruddet fattes.  

Hvis konsekvensen av vilkårsbrudd skal iverksettes må det fattes et nytt vedtak. Konsekvensene må knyttes til det løpende stønadsvedtaket hvor vilkårene fremkommer. Brudd på vilkår kan ikke begrunne reduksjon i fremtidige vedtak om økonomisk stønad. 

Særlig om ivaretagelse av barns behov

Dersom personen har barn, skal barnets behov vurderes og ivaretas særskilt. Nav-kontoret skal alltid sikre at barns behov blir ivaretatt, og det må derfor foretas en konkret og individuell vurdering av hvilken betydning vilkårssettingen og eventuelt iverksetting av konsekvens ved vilkårsbrudd får for barnet.

Forsvarlige tjenester

Ifølge sosialtjenesteloven § 4 skal alle tjenester som ytes etter loven være forsvarlige. Formålsbestemmelsen, samfunnsutviklingen og gjeldende normer for godt sosialfaglig arbeid vil være styrende for om tjenesten er forsvarlig. Kravet til forsvarlige tjenester skal sikre bedre kvalitet på tjenestene. Forsvarlighetskravet setter en nedre grense for hva som kan aksepteres før det regnes som uforsvarlig tjenesteyting. Å tilby tjenester som ikke er forsvarlige, eller bygge vurderinger og konklusjoner på en uforsvarlig saksbehandling, vil være brudd på loven.

Forsvarlighetskravet stiller krav til tilgjengelighet til tjenesten, saksbehandlingen, tjenestens innhold og tjenestens omfang.

Styring og ledelse

Krav til ledelse, organisering og styring er viktige elementer i kommunens ansvar for å tilby og yte forsvarlige tjenester. God styring og ledelse bidrar til at brukerne får oppfylt sine rettigheter. Det kan derfor være stor risiko for svikt i tjenesteytingen hvis kommunen ikke har tilstrekkelig styring med kvaliteten på tjenestene. Svikten kan få store konsekvenser for den enkelte bruker.

I sosialtjenesteloven § 5 vises det til at kommunen skal ha internkontroll etter reglene i kommuneloven § 25-1. Styringssystemet skal tilpasses virksomhetens størrelse, egenart, aktiviteter og risikoforhold, og ha det omfang som er nødvendig.

Vedtak om å pålegge retting av lovbrudd

Ved brudd på bestemmelsene vi fører tilsyn med, har vi myndighet til å fatte vedtak om å pålegge retting av lovbrudd. Dette står i kommuneloven § 30-4 første ledd. Et pålegg om retting innebærer at vi fatter et vedtak med et krav om retting av lovbruddet.

3      Bakgrunnsinformasjon om kommunen og Nav-kontoret 

Her gjøres det rede for hvordan virksomhetens aktuelle tjenester fungerer, inkludert virksomhetens tiltak for å sørge for at kravene til kvalitet og sikkerhet for tjenestemottakerne blir overholdt på området for tilsynet.

Generelt om kommunen og organisering av de sosiale tjenestene

Lier er en kommune i Buskerud fylke. Kommunen har 28 750 innbyggere per 2. kvartal 2025 (tall hentet fra SSB). Ifølge KOSTRA-tall (kommune-stat-rapportering) fra SSB var det totalt var 135 sosialhjelpstilfeller i aldersgruppen 18-29 år i 2024.

Kommunedirektøren og kommunalsjefene er kommunens øverste administrative ledelse. Kommunen er organisert i fem områder, i tillegg til beredskap, kommuneadvokat og kommunikasjon. Dette er helse, omsorg og velferd, oppvekst, forebyggende tjenester og organisasjonsutvikling, samfunnsutvikling og kultur samt økonomi og virksomhetsstyring. Nav Lier er lokalisert i Tranby og hører inn under forebyggende tjenester og organisasjonsutvikling. Det er omtrent 70 ansatte ved kontoret. Nav-kontoret har en Nav-leder som rapporterer til kommunalsjefen om de kommunale tjenestene i Nav-kontoret.

Nav-kontoret er organisert i tre avdelinger: arbeid og inkludering, arbeid og SYFO og arbeid og ungdom. Avdelingene har hver sine avdelingsledere. Kontoret fikk ny organisering fra 01.01.25 og det oppgis i intervju med ledelsen at hensikten var å jobbe mer spesialisert med de ulike ytelsene og tjenestene. Tjenesten økonomisk stønad er organisert under avdeling arbeid og ungdom. Avdelingen er delt i et ungdomsteam og et sosialfaglig team. Det er opplyst at ungdomsteamet fremdeles arbeider som generalister. Ifølge innsendt ansattoversikt har ungdomsteamet seks veiledere som følger opp personer under 30 år med sosialfaglig oppfølging, herunder å vurdere vilkår om aktivitet, og oppfølging av statlige ytelser slik som dagpenger og arbeidsavklaringspenger. Sosialfaglig team består av et vedtaksteam, flyktningeteam, kvalifiseringsprogram/økonomi, rettigheter sosial og et familieteam. Det er vedtaksteamet som fatter vedtak om økonomisk stønad og teamet har seks ansatte ifølge ansattoversikten. Sosialfaglig team har to fagkoordinatorer, en for lov om sosiale tjenester som tilhører vedtaksteamet og en for sosialfaglig oppfølging. Kontoret oppgir at de har to-ledds godkjenning av vedtak. Fagkoordinator i vedtaksteamet er den som i hovedsak godkjenner vedtak om økonomisk stønad. Avdelingsleder godkjenner vedtak i hennes fravær, og vedtaksteamet godkjenner vedtak for fagkoordinator og kan godkjenne vedtak for hverandre. Gjentagende feil gjennomgås i møter i teamet, og veiledere får tilbakemelding direkte dersom det oppdages feil i vedtaksgodkjenningen. Fagkoordinator i vedtaksteamet har også ansvar for å evaluere rutiner, samt veilede andre veiledere på lovverk og gi opplæring. Det kommer frem av innsendt dokumentasjon og i intervjuer at det per i dag ikke foretas stikkprøvekontroller eller annen kontroll av vedtak etter to-ledds godkjenning, men at dette har vært tema i samtaler mellom fagkoordinator og ledere.

Det er saksdrøftingsmøte hver 14. dag i henholdsvis vedtaksteamet og ungdomsteamet i tillegg til eget møte på tvers med sosialfaglig team, vedtaksteamet og ungdomsteamet. Det oppgis i intervjuer at aktivitetsplikten har vært tema på møtene, samt at endringer i lovverket og klagesaker fra Statsforvalteren tas opp i møtene.

I egenrapportering oppgis det at Nav-leder deltar på møte med kommunalsjefen og alle virksomhetslederne hver 14. dag og har fast rapportering og møte med kommunalsjefen hver måned. Nav-leder oppgir at det er ledermøte på kontoret med alle avdelingslederne hver uke.

Kontoret har gjennomført risikoanalyse for avdeling arbeid og ungdom første halvår 2025 på tjenestekvalitet og brudd på egendefinerte krav når det kommer til de sosiale tjenestene. Her ble det blant annet vurdert noe risiko for manglende kunnskap om vilkårssetting og igangsatt tiltak som porteføljegjennomgang og opplæring. Det ble også avdekket risiko for svikt ved at kvalifiseringsprogrammet ikke blir gitt og det fremgår her og i virksomhetsplanen for 2025 at det er igangsatt en rekke tiltak ved kontoret for å øke deltakelse i program. Det er også avdekket risiko for svikt og iverksatt tiltak for manglende dialog mellom vedtaksteam og veileder oppfølging ved vilkårssetting. Av virksomhetsplanen fremgår det i tillegg at det er et satt inn tiltak for å sikre individuelt tilpasset og jevnlig behovsrelatert oppfølging av ungdom. Det er også et mål i virksomhetsplanen at brukermedvirkning skal vektlegges i alle ledd ved Nav-kontoret.

Det kommer frem av innsendt egenvurdering og i intervjuer at det kan meldes avvik på de sosiale tjenestene i et eget avvikssystem. I intervjuene kommer det frem at de ansatte vet at de kan melde faglige avvik på de sosiale tjenestene og i hvilket system det skal meldes avvik. I tillegg melder de ansatte avvik til nærmeste leder som vurderer tiltak. Det er ikke meldt faglige avvik i avvikssystemet på de sosiale tjenestene i 2024 eller 2025. Kontoret har mottatt flere serviceklager i 2024 og 2025 og klagene svares ut av den enkelte avdelingsleder.

Nav-kontoret har egne skriftlige rutiner for godkjenning av vedtak, for kartlegging av nye sosialhjelpssøkere og for vilkårssetting for personer under 30 år etter sosialtjenesteloven § 20a. Det foreligger kartleggingsskjemaer for personer som søker økonomisk stønad og deres barn.

4      Faktagrunnlag, vurdering opp mot rettslig grunnlag og delkonklusjon

I dette kapittelet vil funn fra kildemateriellet tilsynsteamet har gjennomgått bli presentert og sett opp mot lovkravene og styring av tjenesten. Temaene vilkår om aktivitet, forsvarlig fastsetting av vilkår og forsvarlig håndtering av vilkårsbrudd vil bli tatt opp i nevnte rekkefølge. Under disse underpunktene er det foretatt en delkonklusjon av om praksisen ved kontoret ligger innenfor forsvarlighetskravet.

Statsforvalteren har gått gjennom 20 saksmapper. Vi har gjennomført samtaler med to brukere som mottar eller har mottatt økonomisk stønad fra Nav-kontoret. Under tilsynsbesøket har vi intervjuet ansatte som jobber med sosiale tjenester, ledere ved Nav-kontoret og kommunalsjef for forebyggende tjenester og organisasjonsutvikling. 

4.1      Det stilles vilkår om aktivitet  

4.1.1      Faktagrunnlag 

I 9 av 20 saksmapper er det ikke stilt vilkår om aktivitet. I disse sakene er det ikke sporbart i vedtak eller journal at det er gjort konkrete og individuelle vurderinger av om det er tungtveiende grunner til ikke å stille vilkår. Av intervjuer med ansatte kommer det frem at der bruker har statlige ytelser som arbeidsavklaringspenger, skal det ikke stilles vilkår etter § 20a. I rutinen for kartlegging av nye sosialhjelpssøkere står det at: «I de tilfeller der det er statlige ytelser, skal det ikke settes vilkår i vedtak annet enn knyttet til å øke inntekter eller redusere utgifter». Ansatte oppgir at de ikke stiller vilkår bare for å stille vilkår, men at det skal være hensiktsmessig og at dette ofte er årsaken til at det ikke stilles vilkår.

I rutinen for vilkårssetting for personer under 30 år står det at det er aktivitetsplikt for alle under 30 år, med mindre tungtveiende grunner taler mot det. Videre at hvis ungdommene skal ha unntak fra aktivitetsplikten, må dette journalføres i notat i Velferd. Det er ikke nærmere veiledning i rutinen om vurdering av tungtveiende grunner. Det kommer frem av rutinen at ansvaret for vilkårssettingen er delt mellom ungdomsteamet og vedtaksteamet, men at det er veileder på ungdomsteamet som har ansvar for å gjøre vurderinger av om det er tungtveiende grunner til ikke å stille vilkår. I intervjuer kommer det frem at veiledere i teamene likevel ofte snakket sammen på tvers om enkeltsaker, blant annet om det er tungtveiende grunner til unntak fra aktivitetsplikten.

I 11 av 20 saksmapper finner vi vedtak der det er stilt vilkår om aktivitet. I tilfeller der det er stilt vilkår kommer det ikke frem av vedtakene eller journaler om brukeren først har fått tilbud om kvalifiseringsprogrammet. Det oppgis i intervjuer at det er økt fokus på kvalifiseringsprogram ved kontoret og at det har vært gjennomført workshop og opplæring, men at tilbud om program i liten grad journalføres. Det mangler informasjon i rutinen for vilkårssetting at personer som har rett på kvalifiseringsprogram skal tilbys dette før det stilles vilkår. Dette fremgår heller ikke av kontorets rutine for godkjenning av vedtak eller kartlegging av nye sosialhjelpsmottakere.

4.1.2      Vurdering av faktagrunnlaget opp mot aktuelt rettslig grunnlag

Basert på funnene i saksmapper og intervjuer vurderer vi at Nav-kontoret har en for lav terskel for hva som anses som tungtveiende grunner til ikke å stille vilkår om aktivitet. Det fremgår i liten grad av saksmappene at det gjøres konkrete og individuelle vurderinger av om det er tungtveiende grunner, herunder vurderinger av om det er mulig å tilpasse aktiviteten til den enkelte. Dette kan føre til at tjenestemottakeren ikke får den individuelt tilpassede oppfølgingen og aktiviteten som vedkommende har rett på etter sosialtjenesteloven. Det er videre en risiko for at brukeren blir gående passiv lenger enn nødvendig. Vi fremhever at det ikke er automatikk i hva som er tungtveiende grunner, men at det skal gjøres konkrete og individuelle vurderinger ut fra forhold ved den enkelte tjenestemottaker eller situasjonen vedkommende er i. Det er ikke avgjørende om personen kun har økonomisk stønad eller mottar det som supplering til for eksempel arbeidsavklaringspenger. Vi peker på at vilkår kan være å følge opp statlige tiltak etter en konkret vurdering. Ettersom aktivitetsplikten innebærer rettigheter for den enkelte, må Nav-kontoret i tillegg kunne tilby ulike (lavterskel)aktiviteter for å kunne gi tilpasset oppfølging.

På bakgrunn av funnene over har vi har ikke grunnlag for å konkludere med at tjenestemottakerne i de gjennomgåtte saksmappene ikke har fått tilbud om kvalifiseringsprogrammet før vilkår er satt. Vi vurderer likevel at det ikke i tilstrekkelig grad er sporbart at det er gjort vurderinger av eventuell deltagelse i programmet. Når det mangler dokumentasjon og rutiner for når kvalifiseringsprogram skal tilbys, er det en risiko for at personer under 30 år ikke får informasjon eller tilbud på en systematisk måte. Det kan føre til at noen som har rett på program, ikke får vite om det eller blir gitt muligheten til å delta. Kontoret har selv avdekket risiko for svikt ved at kvalifiseringsprogrammet ikke blir gitt og igangsatt tiltak for å øke deltakelse i program. Tiltakene er imidlertid ikke knyttet opp mot at personer under 30 år skal vurderes for program før det stilles vilkår etter § 20a.

Statsforvalteren vurderer at ledelsen ikke har en praksis som identifiserer svikt knyttet til om det skal stilles vilkår om aktivitet eller om det foreligger tungtveiende grunner som gjør at det er unntak fra aktivitetsplikten. Det er ingen rutiner som gir veiledning i vurderingen av om det er tungtveiende grunner til at det ikke skal stilles vilkår. Rutinene for kartlegging av nye sosialhjelpssøkere har informasjon som ikke er i tråd med lov om når det ikke er aktuelt å stille vilkår om aktivitet. Nav-kontoret har heller ikke fanget opp svikten gjennom to-ledds godkjenning av vedtak eller ved andre internkontrolltiltak. 

4.1.3      Delkonklusjon

Nav Liers praksis ved vilkårssetting for personer under 30 år, vurdering av unntak fra aktivitetsplikten og manglende nedtegning av vurderinger knyttet til kvalifiseringsprogram er ikke forsvarlig.

4.2      Forsvarlig fastsetting av vilkår 

4.2.1      Faktagrunnlag

I de fleste vedtakene hvor det er stilt vilkår kommer det ikke frem individuelle vurderinger av vilkårene og vedtak om vilkår mangler derfor en begrunnelse for vilkåret. Det kommer frem informasjon i vedtak av hvilke faktiske opplysninger beslutning om bruk av vilkår bygger på, men vedtakene inneholder ikke en vurdering av om vilkåret har nær sammenheng med vedtaket, ikke er uforholdsmessig byrdefullt eller begrenser handle/-valgfriheten på en urimelig måte og ikke er lovstridig. I rutinen for vilkårssetting fremgår det at det skal skrives journalnotat med en individuell vurdering og begrunnelse og at vilkåret skal kvalitetssikres. Det går videre frem at det er veileder i ungdomsteamet som skal definere vilkår og skrive en individuell vurdering og begrunnelse av vilkåret i notat i Velferd. Ansvar for å kvalitetssikre vilkåret og fatte vedtak med vilkår ligger hos veileder i vedtaksteamet. I rutinen for godkjenning av vedtak står det at det skal kontrolleres at tiltakene er satt etter en individuell vurdering av brukers aktuelle situasjon og at vilkåret er forsvarlig og ikke uhensiktsmessig byrdefulle for søker. 

I intervjuer med ansatte oppgis det at det er dialog med brukerne om vilkår om aktivitet. Videre kommer det frem at det er jevnlig dialog i aktivitetsplanen i det statlige fagsystemet Modia, og at veiledere snakker med brukeren om hva hen selv ønsker og trenger for å komme i aktivitet. Basert på opplysninger fra intervjuer og gjennomgang av saksmappene oppfatter vi at Nav-kontoret involverer brukeren ved vilkårssetting. Det kommer imidlertid i en overvekt av vedtakene ikke frem om vilkårene er satt i samarbeid med brukeren.

Av gjennomgåtte vedtak kommer det i et flertall av sakene ikke klart frem når vilkåret som er satt skal oppfylles, det vil si til hvilken tid. Det kommer heller ikke klart frem til hvilken ytelse vilkåret gjelder, og det er i flere saker satt vilkår til utbetaling av husleie. I intervjuer oppgis det at denne praksisen skal være endret. Alle vedtakene vi har gjennomgått har informasjon om hvilke konsekvenser det kan få hvis vilkåret ikke oppfylles, som at stønad kan reduseres.

Det er ikke stilt vilkår til tjenestemottakere som har barn. Det er derfor ikke aktuelt med barnets beste vurderinger når det gjelder vilkårssetting.

4.2.2      Vurdering av faktagrunnlaget opp mot aktuelt rettslig grunnlag

Statsforvalteren vurderer at vedtakene med vilkår om aktivitet til personer under 30 år ikke oppfyller kravene til begrunnelse. Ledelsen har gjennom sine styringstiltak ikke avdekket at det mangler konkrete og individuelle vurderinger av vilkår som er satt i vedtakene.

Nav skal foreta en konkret og individuell vurdering av hvilke aktiviteter som er hensiktsmessig for den enkelte. Mangelfull begrunnelse kan være en indikasjon på at rettsanvendelsen eller skjønnsutøvelsen i saken ikke er korrekt, og at avgjørelsen eller tjenesten som følge av dette ikke er forsvarlig. Begrunnelse av vilkår er også en del av Nav-kontorets tydeliggjøring av forventninger. Skriftlig begrunnelse er en forutsetning for etterprøvbarhet og er avgjørende for ledelsens mulighet til å kontrollere og styre tjenesten. Manglende begrunnelse kan også gjøre det vanskelig for tjenestemottakeren å forstå at vilkår som er satt kan klages på. For at brukeren skal kunne oppfylle vilkårene som er satt er det avgjørende at det gis tydelig informasjon om hva som kreves og når vilkåret skal oppfylles.

Selv om kontoret har en rutine for vilkårssetting, som sier at det skal gjøres en individuell vurdering med begrunnelse og at vilkåret skal kvalitetssikres, ser vi at dette ikke gjenspeiles i vedtakene. Vedtakene inneholder likevel ikke konkrete og individuelle vurderinger. Rutinen for å godkjenne vedtak har heller ikke fanget opp denne mangelen. I tillegg har ledelsen ikke gjennomført stikkprøver av vedtakene, som kunne ha avdekket og rettet opp svikten.

Selv om vedtaket viser hvilke konsekvenser et brudd på vilkår kan få, mener vi at det kan skape usikkerhet for tjenestemottakeren hvis det ikke tydelig fremgår hvilken ytelse vilkåret gjelder og når vilkåret gjelder for.

4.2.3      Delkonklusjon

Nav Liers fastsetting av vilkår er ikke forsvarlig.

4.3      Forsvarlig håndtering av vilkårsbrudd 

4.3.1      Faktagrunnlag 

Det er lite informasjon i saksmappene av om vilkår er oppfylt eller ikke. I intervjuene kommer det frem at brukerne kontaktes ved vilkårsbrudd for å undersøke hva som er grunnen, og at det i liten grad iverksettes konsekvens ved vilkårsbrudd. Årsaken som oppgis er at de fleste brukere har gode grunner til at vilkåret ikke er oppfylt. Rutinene for vilkårssetting omtaler arbeidsprosessen ved brudd på vilkår, herunder hvilke oppgaver henholdsvis veileder på ungdomsteamet og veileder på vedtaksteamet har. Ungdomsteamet skal følge med på vilkårene som er stilt, ta kontakt med brukere og notere svar fra brukere i journal. Vi ser likevel lite spor av dette i journaler.

Vedtaksteamet er ansvarlig for å fatte vedtak med konsekvens. Mappegjennomgangen viser at det ikke er vanlig å fatte vedtak om iverksetting av konsekvens etter sosialtjenesteloven § 20 a og tilsynet fant kun et vedtak der det var fattet vedtak om konsekvens. I noen saksmapper er økonomisk stønad ikke blitt utbetalt fordi vilkårene ikke er opphevet i fagsystemet. Det kommer frem av intervjuer at det nylig har vært en praksisendring ved kontoret hvor vedtak ikke hukes av i fagsystemet Velferd, slik at det ikke risikeres at penger holdes tilbake.

4.3.2      Vurdering av faktagrunnlaget opp mot aktuelt rettslig grunnlag

Det er ingen plikt til å iverksette konsekvens ved vilkårsbrudd, men det er et virkemiddel Nav-kontoret har. Vi vurderer at kontoret har avdekket svikt på området ved at penger har blitt holdt tilbake, og igangsatt tiltak for å hindre at slike svikt skjer. Vi vurderer at Nav Liers praksis med at det i svært liten grad iverksettes konsekvens innebærer at håndteringen av vilkårsbrudd er på et forsvarlig nivå.

4.3.3      Delkonklusjon

Nav Liers håndtering av vilkårsbrudd er forsvarlig.

4.4      Samlet vurdering

Tilsynet har avdekket mangler i internkontrollen knyttet til bruk av vilkår for personer under 30 år ved innvilgelse av økonomisk stønad.

Etter forvaltningslovens § 11 d skal muntlige opplysninger av betydning for saken nedtegnes. Det kommer også indirekte frem i forvaltningsloven §§ 17 og 18 ved at partene skal kunne gjøre seg kjent med sakens opplysninger og sakens dokumenter. Hva som skal nedtegnes, vil bero på en konkret vurdering i den enkelte sak. Både i et faglig og i et ledelses-/styringsperspektiv er dokumentasjon viktig. Gjennom dokumentasjonen er det mulig i ettertid å se og vurdere det arbeidet som er gjort. Dette er viktig for å kunne ta lærdom av tidligere praksis.

5      Statsforvalterens konklusjon

Her presenterer vi konklusjonen av vår undersøkelse, basert på vurderingene i kapittel 4.

Nav Lier sørger ikke for en forsvarlig bruk av vilkår om aktivitet for tildeling av økonomisk stønad for personer under 30 år.

Kommunens praksis knyttet til når det skal settes vilkår om aktivitet og når det foreligger tungtveiende grunner til å gjøre unntak fra aktivitetsplikten, samt manglende individuell begrunnelse for vilkår som er satt, kan føre til at tjenestemottakeren ikke får den individuelt tilpassede oppfølgingen og aktiviteten vedkommende har krav på.

Dette kan føre til at den enkelte blir gående passiv fordi vedkommende ikke får den individuelt tilpassede oppfølgingen og aktiviteten hen har krav på, som kunne bidratt til raskere overgang til aktivitet, arbeid eller utdanning, og til å bedre livssituasjonen.

Det er ledelsen som må legge til rette og følge med på om praksis er i tråd med lovverket og om det er fare for svikt. Rutinemessig gjennomgang av praksis for å identifisere svikt er avgjørende for å sikre forsvarlige tjenester. Ledelsen har noen styringsverktøy og styringsaktiviteter på området for tilsynet, men kontrollerer ikke i tilstrekkelig grad vilkårssetting ved innvilgelse av økonomisk stønad til personer under 30 år. Ledelsen har ikke avdekket feil og iverksatt tiltak for å forebygge mangler ved vurderinger, skriftliggjøring og begrunnelser i vedtak ved vilkårssetting.

6      Pålegg om å rette lovbrudd

Vi har vurdert virkningene som dette pålegget vil ha for kommunens øvrige virksomhet, i samsvar med kommuneloven § 30-4 andre ledd. Vi kan ikke se at hensynet til kommunens øvrige virksomhet hindrer oss fra å pålegge kommunen å rette lovbruddene som vi har funnet i dette tilsynet. Kommunen har heller ikke gitt opplysninger som tilsier et annet resultat.

Vi pålegger derfor kommunen å rette lovbruddet i dette tilsynet med hjemmel i kommuneloven § 30-4.

Forholdene kommunen må rette

Kommunen må sette i verk tiltak for å sørge for at tjenestene er i tråd med disse lovkravene:

Sosialtjenesteloven §§ 4 og 20 a og kommuneloven § 25-1.

Nav-kontoret må sørge for at plikten til å stille vilkår om aktivitet gjennomføres. Det må gjøres konkrete og individuelle vurderinger av om tjenestemottakeren har tungtveiende grunner til at det ikke skal stilles vilkår. Vurderinger knyttet til unntak fra aktivitetsplikten og deltagelse i kvalifiseringsprogrammet må nedtegnes. Fastsetting av vilkår må være i tråd med saksbehandlingsreglene, herunder krav til begrunnelse i vedtak. Ledelsen må sette inn tiltak for å kunne følge med på at lovkravene overholdes. Kommunen må ha systemer for å kontrollere praksis og avdekke svikt og risiko for svikt til bruk i sitt forbedringsarbeid på dette området.

Frist for retting

Lovbruddene skal være rettet innen 01.02.26.  

Krav til dokumentasjon
Kommunen skal legge en plan for forbedringsarbeidet med egne frister, og oversende denne til oss. Planen skal inneholde en beskrivelse av hvordan kommunen vil følge med på om de iverksatte tiltakene fører til endring.

Kommunen må selv kontrollere at forbedringstiltakene har ført til at tjenesten oppfyller lovkravene.

Innen fristen for å rette lovbruddene må kommunen sende inn dokumentasjon på at lovbruddene er rettet. Dokumentasjonen skal vise resultatet av kommunens egenkontroll og en beskrivelse av hvordan kommunen skal følge med på at tjenesten fremover er i tråd med lovkrav.

Klagerett

Det vil være klagerett på vedtaket, jf. forvaltningsloven § 28. Klagefristen vil være tre – 3 – uker fra mottak av vedtaket. En eventuell klage sendes til Statsforvalteren i Østfold, Buskerud, Oslo og Akershus. Statens helsetilsyn er klageinstans. 

Statsforvalterens oppfølging av pålegget

Vi vil vurdere dokumentasjonen kommunen sender, og ta stilling til om tilsynet kan avsluttes.

Tilsynsdialogmøte er avtalt 12.11.25 og vi ber om at plan for forbedringsarbeidet oversendes inne kort tid slik som avtalt. Statsforvalteren vil etter behov avtale flere tilsynsdialogmøter med kommunen og Nav som del av oppfølgingen av lovbruddene.

Med hilsen

Mari Hagve
avdelingsdirektør
Sosial- og barnevernavdelingen

Grete Nanna Finstad
seksjonssjef

 

Dokumentet er elektronisk godkjent

Vedlegg:

1 Gjennomføring av tilsynet 

Kopi til: NAV Lier Postboks 28 3407 TRANBY