Rapport med pålegg om å rette lovbrudd etter tilsyn med Nav-kontoret i bydel Grorud – økonomisk rådgivning 2024/2025

Statsforvalteren i Østfold, Buskerud, Oslo og Akershus har gjennomført tilsyn med Nav-kontoret i bydel Grorud. Vi undersøkte Nav-kontorets ansvar for tjenesten økonomisk rådgivning til personer i en vanskelig økonomisk situasjon.

Tilsynet er gjennomført som del av et landsomfattende tilsyn iverksatt av Statens helsetilsyn. Tidsrom for tilsynsbesøket: 20.10.25 til 23.10.25 med oppsummerende møte 29.10.2025.

Vi har konkludert med at Nav-kontoret ikke gir forsvarlig økonomisk rådgivning.

Bydelen er i foreløpig rapport av 19.11.2025 varslet om vedtak om å pålegge retting av lovbrudd, og har fått mulighet til å gi innsigelser.

Bydelen har ikke hatt innsigelser.

Vi har derfor vedtatt pålegg om å rette lovbrudd, med hjemmel i kommuneloven § 30-4. Innholdet i pålegget og informasjon om klageretten står i kapittel 6.

1 Tilsynets tema og hvordan vi har gjennomført tilsynet

1.1 Tema

Statsforvalteren har undersøkt og vurdert om tjenesten økonomisk rådgivning til personer i en vanskelig økonomisk situasjon er forsvarlig.

Statsforvalteren har undersøkt om:

• Nav-kontoret gjør tjenesten økonomisk rådgivning tilgjengelig
• Nav-kontoret fatter skriftlig vedtak om tjenesten og starter opp tjenesten til riktig tid
• Nav-kontoret sørger for en forsvarlig oppfølging av tjenesten økonomisk rådgivning

1.2 Hvordan vi har gjennomført tilsynet

Vi har gjennomført tilsynet som en systemrevisjon. Det betyr at vi har ført tilsyn med hvordan bydelen gjennom styring og ledelse oppfyller kravene til forsvarlig økonomisk rådgivning.

Vi har samlet informasjon ved å gå gjennom styringsdokumenter som plandokumenter og rutiner/arbeidsbeskrivelser, og resultatdokumenter som vedtak, journalnoter og annen dokumentasjon som viser hvordan Nav-kontoret har gitt tjenesten til brukerne. Vi har også intervjuet ansatte og ledere.

Brukerens meninger om og erfaringer med tjenestetilbudet i bydelen er viktig informasjon for tilsynsmyndighetene. Statsforvalteren har derfor hatt samtale med et utvalg brukere i dette tilsynet.

2 Aktuelt rettslig grunnlag for tilsynet

Statsforvalteren har myndighet til å føre tilsyn med kommunens oppfyllelse av plikter etter lov om sosiale tjenester i arbeids- og velferdsforvaltningen (sosialtjenesteloven), jf. sosialtjenesteloven § 9. Etter bestemmelsen kan det også føres tilsyn med kommunens internkontroll med plikter etter kapittel 4, jf. lov om kommuner og fylkeskommuner (kommuneloven) § 25-1.

Et tilsyn er en kontroll av om virksomheten er i samsvar med lov- og forskriftsbestemmelser. Nedenfor gis det en beskrivelse av lovkravene som ble lagt til grunn i tilsynet.

Økonomisk rådgivning er en del av tjenesten opplysning, råd og veiledning som er hjemlet i sosialtjenesteloven § 17. I følge § 4 skal tjenesten skal være forsvarlig. For å kontrollere om tjenesten er forsvarlig har statsforvalteren undersøkt:

Krav til forsvarlig tilgjengelighet til tjenesten

Nav-kontoret gjør tjenesten økonomisk rådgivning tilgjengelig, se sosialtjenesteloven §§ 17, 4, forvaltningsloven § 11 og kommuneloven § 25-1.

Kravet innebærer at kommunen ved Nav-kontoret

• identifiserer personers mulige behov for økonomisk rådgivning
• ikke avviser personer med mulig behov for økonomisk rådgivning ved å henvise til Økonomi-og gjeldsrådgivningstelefonen i Nav eller andre aktører
• gir personer med mulig behov for økonomisk rådgivning tilpasset informasjon ut fra personens forutsetninger og behov, slik at de blir i stand til å søke om tjenesten
• nedtegner og dokumenterer muntlige søknader om økonomisk rådgivning

Krav til forsvarlig beslutning og oppstart av tjenesten

Nav-kontoret fatter skriftlig vedtak om tjenesten og starter opp tjenesten i riktig tid, se Sosialtjenesteloven §§ 17, 4, 41, 42, 43 forvaltningsloven §§ 17 og 23, og kommuneloven § 25-1.

Kravet innebærer at kommunen ved Nav-kontoret

• gir brukeren mulighet til samtale om sitt behov før det fattes vedtak
• fatter skriftlige vedtak om økonomisk rådgivning
• setter frist for oppstart av tjenesten i vedtaket, ut fra brukerens behov og om saken haster
• starter tjenesten ut fra brukerens behov og om saken haster

Krav til forsvarlig oppfølging

Nav-kontoret sørger for en forsvarlig oppfølging av tjenesten økonomisk rådgivning., Sosialtjenesteloven §§, 17, 4 og 42, kommuneloven § 25-1 forvaltningsloven §§ 17.

Kravet innebærer at kommunen ved Nav-kontoret

• gir brukeren tilbud om samtaler under oppfølgingen
• kartlegger brukerens økonomiske forhold, det vil si inntekter, utgifter, eiendeler/ og gjeld, og om brukeren har prioritert bort nødvendige utgifter
• kartlegger særskilte utgifter til barn, når brukeren har forsørgeransvar
• kartlegger om andre forhold i brukerens livssituasjon kan påvirke valg av tiltak i den økonomiske rådgivningen
• kartlegger i samarbeid med brukeren
• utformer tiltakene i samarbeid med brukeren
• tilbyr økonomisk rådgivning for ulike typer av økonomiske problemer med ulik alvorlighetsgrad
• dokumenterer opplysninger som kommer fram i oppfølgingen, slik at opplysningene kan kontrolleres og etterprøves, og for å sikre kontinuitet i tjenesten

Krav til styring og ledelse

Krav til ledelse, organisering og styring er viktige elementer i bydelens ansvar for å tilby og yte forsvarlige tjenester. God styring og ledelse bidrar til at brukerne får oppfylt sine rettigheter. Det kan derfor være stor risiko for svikt i tjenesteytingen hvis bydelen ikke har tilstrekkelig styring med kvaliteten på tjenestene. Svikten kan få store konsekvenser for den enkelte bruker.

I sosialtjenesteloven § 5 vises det til at kommunen skal ha internkontroll etter reglene i kommuneloven § 25-1. Styringssystemet skal tilpasses virksomhetens størrelse, egenart, aktiviteter og risikoforhold, og ha det omfang som er nødvendig.

Vedtak om å pålegge retting av lovbrudd.

Ved brudd på bestemmelsene vi fører tilsyn med, har vi myndighet til å fatte vedtak om å pålegge retting av lovbrudd. Dette står i kommuneloven § 30-4 første ledd. Et pålegg om retting innebærer at vi fatter et vedtak med et krav om retting av lovbruddet.

For mer utfyllende informasjon, se Nav-kontorenes ansvar for tjenesten økonomisk rådgivning til personer i en vanskelig økonomisk situasjon | Helsetilsynet

3 Bakgrunnsinformasjon om bydelen og Nav-kontoret

Bydel Grorud ligger nordøst i Oslo med i underkant av 30 000 innbyggere. Bydelen omfatter områdene Ammerud, Grorud, Kalbakken, Rødtvet, Nordtvet og Romsås. Bydelsadministrasjonen er organisert i fire avdelinger: Helse og omsorg, Oppvekst og nærmiljø, Nav og HR, utvikling og økonomi. Enhetsleder ved Nav Grorud rapporterer om de sosiale tjenestene i Nav til bydelsdirektør. Det er bydelsdirektøren som har det overordnede ansvaret for de sosiale tjenestene i bydelen, herunder tjenesten økonomisk rådgivning.

Nav Grorud har ca. 140 ansatte og er organisert i seks avdelinger under enhetsleder. Avdelingene Mottak og helhetlige sosiale tjenester, Ungdomsavdelingen, Oppfølging arbeid og muligheter, Bolig, sosial og fellestjenester, Tiltak arbeid og kvalifisering og Oppfølging mot arbeid og dagligliv har hver sin avdelingsleder. De sosiale tjenestene ligger i utgangspunktet i avdeling Mottak og helhetlige sosiale tjenester, men ansatte i de andre avdelingene jobber også med sosiale tjenester.

Gjeldsrådgiverne er plassert i avdeling Bolig, økonomi og fellestjenester.

Ansatte og ledere har opplyst om at de har fagmøter, kontormøter og besluttermøter. Noen avdelinger har i tillegg tavlemøter. Økonomisk rådgivning, § 17, er ikke satt som et regelmessig tema på noen av møtene. Gjeldsrådgiverne har møter med sin avdelingsleder der de gjennomgår saker som omhandler § 17.

I mottaket gis det informasjon om økonomisk rådgivning og Nav Grorud har nylig startet opp med drop-in for innbyggere som har behov for tjenesten.

Nav har en rutine for økonomisk rådgivning som viser at tjenesten skal tilbys når en innbygger har gitt uttrykk for at de selv ønsker økonomisk rådgivning. Videre sier rutinen at Nav plikter å ta imot alle former for henvendelser om tjenesten for å sikre at brukere får den bistanden de er i behov av. I rutinen er også de tre nivåene av økonomisk rådgivning redegjort for, og det går frem at det skal fattes vedtak om tjenesten. Når det gjelder oppgavefordeling står det at det i hovedsak er veileder/saksbehandler som ivaretar nivå 1, og at økonomiske rådgivere ivaretar nivå 2 og 3. I enklere saker på nivå 2 skal saksbehandler/veileder kunne gi tjenesten, noe som avklares i samarbeid med økonomisk rådgiver.

Det er praksis for når veileder skriver vedtak at det sendes til teamleder eller avdelingsleder som skal gjennomgå og eventuelt godkjenne vedtaket. Dette fremkommer i samtaler med de ansatte. På det tidspunktet tilsynet ble gjennomført var det kun gjeldsrådgiverne som fattet vedtak etter § 17.

Vedtakene godkjennes av ulike teamledere, og også av avdelingsledere og Nav-leder ved fravær. Nav Grorud har økt antall besluttere for å gjøre godkjenningen av vedtak mindre sårbar, og at de skal ha mer tid til å sette søkelys på kvalitet av vedtakene knyttet til sosiale tjenester, inkludert § 17.

Tilsynslaget har gjennomgått 24 brukersaker. Vi har snakket med fem brukere og intervjuet 12 ansatte i Nav. Alle de intervjuede har oppgaver eller ansvar etter sosialtjenesteloven. I tillegg har tilsynslaget snakket med bydelsdirektøren som representant for bydelen.

Statsforvalteren har i forbindelse med tilsynet gjennomgått innsendt dokumentasjon som listes i vedlegget.

4 Faktagrunnlag, vurdering opp mot rettslig grunnlag og delkonklusjon

Her gjøres det rede for hvordan virksomhetens aktuelle tjenester fungerer, inkludert virksomhetenes tiltak for å sørge for at kravene til kvalitet og sikkerhet for tjenestemottakerne blir overholdt.

4.1 Forsvarlig tilgjengelig tjeneste

4.1.1 Faktagrunnlag (beskrivelse av praksis og styring og ledelse)

Intervjuene viser at Nav-kontoret har ulik definisjon av hva økonomisk rådgivning er.

Flere ansatte sier de snakker med brukere om økonomi. Gjennomgåtte saker viser at det først er når brukeren selv opplyser om gjeld at vedkommende blir henvist til økonomisk rådgivning og for eksempel ikke gjennom regelmessig kartlegging.

Journalnotater viser mye kontakt med brukerne. Vi ser at brukere tilbys tolk ved behov. Et flertall av sakene viser derimot at det ikke er informert om tjenesten økonomisk rådgivning. I flere saker er det informasjon som kunne tilsi at personen hadde behov for tjenesten, uten at det var spor av at tjenesten var tilbudt.

Mappegjennomgangen viser at det i et flertall av sakene mangler en kartlegging av økonomien for å avgjøre om økonomisk stønad skal tilbys, herunder utfyllende kartleggingsskjema.

I flere av de gjennomgåtte vedtakene om økonomisk stønad med hjemmel i §§ 18 og 19, står det at brukeren kan få råd og veiledning knyttet til økonomi. Det fremgår ikke om informasjon og tilbud om tjenesten er gitt på forhånd slik at vedkommende vet hva tjenesten er. Standardteksten fremgår ikke av alle vedtak, og mange av vedtakene har ingen informasjon om tjenesten.

Ansatte oppgir i intervju at ingen avvises, men vi har sett i enkelte saker at brukere ikke får tilbud om tjenesten fordi Nav ikke anser at de har betalingsevne.

På spørsmål om hvordan en definerer og nedtegner en muntlig søknad om § 17, får vi fremlagt at henvisningsskjema sendes til gjeldsrådgiverne der omfattende gjeldsproblematikk er oppdaget.

Ansatte oppgir at det er lav terskel for å drøfte saker med gjeldsrådgiverne.

Intervjuer og fremlagte rutiner gir ingen beskrivelse av hvem som har hvilke roller og ansvar knyttet til § 17.

Ledelsen ved Nav Grorud har ikke internkontrolltiltak som avdekker at tjenesten etter § 17 i flere tilfeller ikke gjøres tilgjengelig, eller som gir en oversikt over brukene som kan ha rett på tjenesten. Tilsynet har avdekket at ledelsen ikke sørger for opplæring og kompetanse for alle ansatte når det gjelder økonomisk rådgivning. Ledelsen har ikke hatt økonomisk rådgivning som tema i møter på kontoret.

4.1.2 Vurdering av faktagrunnlaget opp mot aktuelt rettslig grunnlag

§ 17 i sosialtjenesteloven legger opp til at Nav-kontoret skal avdekke mulig behov for økonomisk rådgivning ved å identifisere personer som har, eller står i fare for å få økonomiske problemer. Dette gjelder uavhengig av om personen selv har bedt om bistand, eller behovet fremkommer på andre måter.

Statsforvalteren vurderer at Nav Grorud i liten grad fanger opp brukere som står i fare for å utvikle økonomiske problemer, eller som allerede har moderate økonomiske utfordringer. Gjennomgang av saksmapper viser at behov for økonomisk rådgivning først blir identifisert når brukeren selv opplyser om gjeld, og ikke gjennom systematisk eller regelmessig kartlegging av brukerne. I et flertall av sakene mangler utfyllende kartleggingsskjema, inkludert økonomisk kartlegging. Der økonomi faktisk kartlegges, skjer dette primært med henblikk på vurdering av stønad etter § 18, og ikke som en del av en bredere vurdering av brukerens økonomiske situasjon. Tilsynet har gjennom intervju av de ansatte avdekket at det ikke finnes en felles praksis for bruk av kartleggingsskjema.

Dette innebærer at brukere som ikke selv opplyser Nav om økonomiske utfordringer, risikerer å ikke få informasjon eller tilbud om tjenesten økonomisk rådgivning. De som har økonomiske utfordringer, får ikke nødvendig hjelp på et tidlig tidspunkt og tjenesten mister dermed sin forebyggende funksjon. Mangel på tidlig identifisering av økonomiske utfordringer kan føre til at brukere utvikler mer alvorlige problemer, som igjen kan medføre behov for mer omfattende bistand ved et senere tidspunkt. Brukere som ikke selv tar opp økonomiske utfordringer, får heller ikke samme tilgang til tjenesten, noe som kan føre til forskjellsbehandling og ujevn praksis. Når brukerne i bydel Grorud ikke får tydelig og konkret informasjon om tjenesten, svekkes deres muligheter til å søke om tjenesten. Brukerne kan komme i en situasjon hvor de hverken forstår at tjenesten finnes eller hvordan og når den kan benyttes.

Statsforvalteren vurderer at praksisen ved Nav Grorud, hvor brukere ikke tilbys økonomisk rådgivning fordi de anses å ikke ha betalingsevne, strider med formålet og innretningen av tjenesten. Økonomisk rådgivning skal være tilgjengelig for alle som har behov, uavhengig av betalingsevne. Manglende betalingsevne og gjeld kan tvert imot være en indikator på behov for økonomisk rådgivning, for eksempel knyttet til disponering av inntekter, kontakt med kreditor eller oppsett av budsjett.

Tilsynet vurderer at brukere som ikke får tilbud om tjenesten på ovennevnte grunnlag, risikerer å forbli i eller forverre sin økonomiske situasjon. Dette kan føre til at tjenesten mister sin hjelpefunksjon og ikke når ut til de med størst behov. Økonomiske utfordringer henger ofte sammen med andre livsområder, som for eksempel helse, arbeid og bolig. Ved ikke tilby økonomisk rådgivning i situasjoner som nevnt mister Nav Grorud muligheten til å gi helhetlig og koordinert bistand.

Tilsynet viser omfattende kontakt med brukere og god praksis for bruk av tolk ved behov. Mappegjennomgangen viser imidlertid at det i flertall av sakene ikke er dokumentert at brukere har fått informasjon om tjenesten økonomisk rådgivning, selv i tilfeller hvor det fremgår opplysninger som kan indikere behov for slik bistand. Selv om det i flere vedtak var en standardtekst som viste til mulighet for råd og veiledning knyttet til økonomi, er denne teksten ikke konsekvent brukt i alle vedtak som omhandler §§ 18 og 19. Det er heller ikke journalnotater som tilsier at informasjon om tjenesten er gitt på forhånd, slik at brukeren har forstått hva tjenesten innebærer og hvordan den kan benyttes.

I tilfeller der brukeren i møter eller per telefon gir uttrykk for behov for tjenesten økonomisk rådgivning, har Nav-kontoret en praksis for å nedtegne den muntlige søknaden ved å bruke et henvisningsskjema som sendes til gjeldsrådgiverne. Nav Groruds praksis vedrørende muntlige søknader er etter vår vurdering tilfredsstillende og i henhold til lovkrav.

Statsforvalteren vurderer at Nav Grorud mangler tydelige beskrivelser av roller og ansvar for oppfølging etter § 17, noe som skaper uklarhet om hvem som har ansvar for å identifisere og følge opp brukere med behov for økonomisk rådgivning. Intervjuer med ansatte viser at det ikke er etablert en felles forståelse eller struktur for hvordan § 17 skal ivaretas i praksis. Ledelsen har heller ikke sikret tilstrekkelig faglig styring som fremmer en felles forståelse av tjenestens innhold og formål. Videre mangler det en tydelig faglig ramme, og økonomisk rådgivning er ikke satt på dagsorden i fagmøter eller andre arenaer for faglig utvikling. Tilsynet viser også at det ikke er iverksatt kompetansehevende tiltak for ansatte når det gjelder tjenesten økonomisk rådgivning. Det er heller ikke etablert internkontroll som fanger opp svikt i tjenesteytingen, og det finnes ingen systematiske tiltak som gir oversikt over om tjenesten faktisk når ut til målgruppen.

Når det mangler tydelig ansvarsforhold, kan dette føre til at oppgaver tilknyttet tjenesten ikke blir utført, eller at de blir utført tilfeldig og ulikt, avhengig av den enkelte veileder. En slik praksis svekker både kvaliteten på tjenesten og gir lite forutsigbarhet i tjenestetilbudet.

Manglende opplæring om tjenesten bidrar til usikkerhet og ulik praksis, og kan føre til at brukere med rett til tjenesten ikke får nødvendig bistand. Manglende ledelsesforankring og prioritering av økonomisk rådgivning kan føre til at tjenesten ikke blir integrert i det helhetlige tilbudet, og at ansatte mangler nødvendig kompetanse og forståelse for når og hvordan økonomisk rådgivning skal tilbys. Ledelsen sikrer ikke gjennom sin styring og ledelse for en riktig forståelse av hva tjenesten økonomisk rådgivning innebærer.

Fraværet av kontrollrutiner og innsikt i praksis gjør det vanskelig å sikre at tjenesten tilbys i tråd med lovkrav og intensjoner. Manglende internkontroll svekker muligheten til å identifisere svikt i tjenesteytingen og iverksette nødvendig forbedringstiltak. Dette kan føre til at brukere med rett til tjenesten ikke får tilgang til den. Videre svekker manglende oversikt muligheten til å identifisere svikt i tjenesteytingen og iverksette nødvendige forbedringstiltak. Dette kan føre til at brukere med behov for tjenesten ikke får tilgang til den.

4.1.3 Delkonklusjon

Nav-kontoret sørger ikke for at brukere med økonomiske vansker blir identifisert og tilbudt tjenesten.

4.2 Forsvarlig beslutning og oppstart av tjenesten

4.2.1 Faktagrunnlag (beskrivelse av praksis og styring og ledelse)

Mappegjennomgang og intervjuer viser at kontoret fatter vedtak og igangsetter tjenesten for brukere som er henvist til gjeldsrådgivere.

Gjennomgangen av sakene med § 17 vedtak viser at det i alle sakene er satt rett vedtaksdato og frist for oppstart av tjenesten. Frist for oppstart av tjenesten er overens med om saken haster og bør prioriteres. I disse sakene medvirker brukerne til å sette oppstartsdato.

Roller og ansvar knyttet til hvem som fatter vedtak og hvem som følger opp brukere er ikke plassert og kjent utover det at gjeldsrådgiverne fatter vedtak på de sakene som henvises til dem.

Ansatte sier at saker som haster blir prioritert. Mappegjennomgangen viser at saker der brukere har opplyst om omfattende økonomiske utfordringer blir henvist til gjeldsrådgiverne, blir snakket med og får vedtak med rask oppstart. Mappegjennomgangen viser informasjon om at andre brukere også burde fått vedtak på tjenesten.

Flere ansatte og ledere mener at tjenesten gis uten at det fattes vedtak.

Ledelsen har ikke kontrolltiltak som kan gi en oversikt om frist for oppstart av tjenesten og vedtaksdato overholdes eller om saken haster. Vi har sett at avdelingen med ansvar for gjeldsrådgiverne har en regelmessig gjennomgang av pågående saker.

4.2.2 Vurdering av faktagrunnlaget opp mot aktuelt rettslig grunnlag

Tilsynet har avdekket at Nav Grorud har en praksis der vedtak om økonomisk rådgivning kun fattes når brukere henvises til gjeldsrådgiverne ved kontoret. Tilsynet viser at dersom det ikke henvises, fattes det heller ikke vedtak om tjenesten, selv om brukeren kan ha behov for økonomisk rådgivning. Dette tyder på at tjenesten ikke tilbys systematisk, og at vedtak fattes ut fra henvisningspraksis fremfor en helhetlig vurdering av brukeren. Manglende vedtak og tilbud om tjenesten til brukere som ikke henvises til gjeldsrådgivere, kan føre til at personer med behov, ikke får tjenesten. I tilfeller der tjenesten gis som muntlig råd og veiledning på et lavere nivå svekkes rettssikkerheten betraktelig til den enkelte bruker, når det ikke foreligger et vedtak som kan påklages. Manglende rolleavklaringer når det gjelder økonomisk rådgivning gjør at tjenesten ikke tilbys systematisk ved kontoret og det er en risiko for at brukere ikke får tjenesten eller nødvendig oppfølging dersom én eller begge gjeldsrådgivere er fraværende.

Statsforvalteren vurderer at Nav Grorud har en praksis der saker med tydelige og akutte økonomiske utfordringer prioriteres, og brukere i slike saker henvises til gjeldsrådgiver, får vedtak og rask oppstart av tjenesten. Vi vurderer at Nav Grorud har evnen til å håndtere hastesaker effektivt. Samtidig avdekker mappegjennomgangen at det finnes saker med informasjon som tilsier at brukeren burde fått vedtak om økonomisk rådgivning, uten at dette er fulgt opp. Som nevnt ovenfor er dette et resultat av manglende systematisk praksis.

Statsforvalteren har i intervju med ansatte og ledere fått opplyst at tjenesten gis, særlig på nivå 1, men at det ikke fattes vedtak. Ut ifra sakene vi har gått gjennom, praksisen på kontoret og antall ansatte som opplyser om det samme, ser ikke Statsforvalteren bort ifra at tjenesten økonomisk rådgivning gis på et lavere nivå. Det er imidlertid ingen spor av dette, og dermed heller ikke mulig å etterprøve.

Statsforvalteren vurderer at ledelsen ved Nav Grorud ikke har etablert tilstrekkelige kontrolltiltak for å sikre oversikt over om frister for oppstart av tjenesten og vedtaksdato overholdes, og om saker vurderes som hastesaker. Selv om avdelingen med ansvar for gjeldsrådgiverne har regelmessig gjennomgang av pågående saker, er det ikke dokumentert at dette omfatter systematisk kontroll med fristoppfølging og prioritering av saker ut fra hastegrad.

Manglende styring på disse områdene kan føre til at brukere ikke får tjenesten i tide, og at saker med akutt behov ikke prioriteres tilstrekkelig.

4.2.3 Delkonklusjon

Nav-kontoret sikrer ikke at det fattes vedtak om tjenesten for alle brukere med økonomiske vansker. Manglende vedtak medfører at flere brukere ikke får forsvarlig oppstart av tjenesten.

4.3 Forsvarlig oppfølging

4.3.1 Faktagrunnlag (beskrivelse av praksis og styring og ledelse)

Brukere som får innvilget tjenesten får en samtale hos gjeldsrådgiver.

I gjennomgangen av saker har vi sett flere tilfeller der det mangler opplysninger om bruker blir fulgt opp etter den første timeavtalen (der det er fattet vedtak). Dette er ikke avdekket gjennom styringstiltak i regi av ledelsen.

Nav-kontoret må sikre at saken er tilstrekkelig opplyst gjennom hele oppfølgingsløpet. Ved endringer i brukerens situasjon skal oppfølgingen vurderes og justeres for å ivareta tjenestemottakerens behov. I de tilfellene brukeren har fått vedtak om tjenesten ser vi at det i flere saker ikke er kartlagt underveis i oppfølgingen, som for eksempel utgifter til barn.

Saksgjennomgangen har avdekket at enkelte saker er avsluttet eller fortsatt står åpne etter søkt eller innvilget gjeldsordning, uten at det fremkommer om brukeren har behov for mer oppfølging

4.3.2 Vurdering av faktagrunnlaget opp mot aktuelt rettslig grunnlag

Statsforvalteren vurderer at Nav Grorud ikke har etablert praksis eller styringstiltak for å sikre at brukere følges opp etter første timeavtale, der det er fattet vedtak om økonomisk rådgivning.

Gjennomgang av saker viser flere tilfeller hvor det ikke fremgår om videre oppfølging er gjennomført. Dette tyder på manglende systematisk praksis for oppfølging, og at ledelsen ikke har kontrollmekanismer som fanger opp slike mangler.

Når det gjelder manglende kartlegging underveis tyder funnet på at tjenesten ikke tilpasses endringer i brukerens situasjon og at oppfølgingen ikke gjennomføres i tråd med intensjon om helhetlig bistand. Dette kan føre til at vesentlige behov ikke fanges opp av Nav Grorud og at tjenesten ikke får ønsket effekt.

Statsforvalteren vurdere at Nav Grorud ikke har etablert en systematisk praksis for å vurdere oppfølgingsbehovet etter at brukerne har fått innvilget gjeldsordning. Saksgjennomgangen viser at enkelte saker enten avsluttes eller forblir åpne uten at det fremgår om det er gjort en konkret vurdering av om brukeren har behov for ytterligere oppfølging. Dette tyder på manglende rutiner for avslutning og videreføring av tjenesten, og at ledelsen ikke har styringstiltak som fanger opp slike forhold. Ledelsen sørger altså ikke gjennom styring og ledelse for å følge med på og sikre at det gis forsvarlig oppfølging etter at vedtak om tjenesten er fattet.

Når brukeren ikke får vurdert sine videre behov kan dette føre til at brukerne ikke får nødvendig støtte i en sårbar fase, og at tjenesten ikke oppfyller intensjon om å bidra til varig bedring i økonomien.

Statsforvalteren vurderer at manglende oppfølging fra ledelsen kan føre til at tjenesten ikke får ønsket effekt.

4.3.3 Delkonklusjon

Nav-kontoret har ikke tilstrekkelig internkontrolltiltak som sikrer forsvarlig oppfølging av brukere som mottar tjenesten økonomisk rådgivning.

5 Statsforvalterens konklusjon

Statsforvalteren har avdekket flere feil i hvordan tjenesten gjøres tilgjengelig og i prosessen for å fatte vedtak. I tillegg har tilsynet identifisert flere mangler i oppfølgingen av brukere etter at vedtak om økonomisk rådgivning er fattet. Tilsynet har vurdert at Nav Grorud ikke i tilstrekkelig grad etterlever kravene til internkontroll for å sikre at brukere får tjenesten, vedtak fattes med frist og nødvendig oppfølging, slik sosialtjenesteloven § 17 og kommuneloven § 25-1 krever.

Ledelsen sikrer ikke nødvendig kontroll eller helhetlig oversikt over tjenesten for å oppdage eventuelle feil og mangler, noe som øker risikoen for svikt og kan forverre brukernes økonomiske situasjon og livssituasjon for øvrig.

Konsekvensene er at innbyggerne i bydelen og brukerne i Nav med omfattende eller mindre alvorlige økonomiske problemer ikke blir fanget opp, tilbudt tjenesten og gitt tjenesten økonomisk rådgivning.

6 Pålegg om å rette lovbrudd

Vi har vurdert virkningene som dette pålegget vil ha for kommunens øvrige virksomhet, i samsvar med kommuneloven § 30-4 andre ledd. Vi kan ikke se at hensynet til kommunens øvrige virksomhet hindrer oss fra å pålegge kommunen å rette lovbruddene som vi har funnet i dette tilsynet.

Kommunen har heller ikke gitt opplysninger som tilsier et annet resultat.

Dersom konklusjonen blir slik vi har beskrevet den i kapittel 5, vil vi pålegge kommunen å rette lovbruddene med hjemmel i kommuneloven § 30-4.

Forholdene kommunen må rette
Bydelen må sette i verk tiltak for å sørge for at tjenesten er forsvarlig.

Frist for retting
Lovbruddene skal være rettet innen 30.06.2026.

Krav til dokumentasjon
Bydelen skal legge en plan for forbedringsarbeidet med egne frister, og oversende denne til oss.
Planen skal inneholde en beskrivelse av hvordan bydelen vil følge med på om de iverksatte tiltakene fører til endring.

Bydelen må selv kontrollere at forbedringstiltakene har ført til at tjenesten oppfyller lovkravene.

Innen fristen for å rette lovbruddene må bydelen sende inn dokumentasjon på at lovbruddene er rettet. Dokumentasjonen skal vise resultatet av bydelens egenkontroll og en beskrivelse av hvordan bydelen skal følge med på at tjenesten fremover er i tråd med lovkrav.

Klagerett
Det vil være klagerett på vedtaket, jf. forvaltningsloven § 28. Klagefristen vil være tre – 3 – uker fra mottak av vedtaket. En eventuell klage sendes til Statsforvalteren i Østfold, Buskerud, Oslo og Akershus. Statens helsetilsyn er klageinstans.

Statsforvalterens oppfølging av pålegget
Vi vil vurdere dokumentasjonen bydelen sender, og ta stilling til om tilsynet kan avsluttes.

Statsforvalteren ber om tilbakemelding på status for arbeidet med å rette lovbruddene innen 12.01.2026.

Med hilsen

Mari Hagve
avdelingsdirektør
Sosial- og barnevernavdelingen

Grete Nanna Finstad
seksjonssjef

 

 

Dokumentet er elektronisk godkjent

Vedlegg:
1 vedlegg til rapport Nav Grorud

 

Kopi til:
NAV Grorud Ammerudveien 20 0958 OSLO

 

Alle tilsynsrapporter fra dette landsomfattende tilsynet

2024-2025 Nav – økonomisk rådgivning til personer i en vanskelig livssituasjon

Søk etter tilsynsrapporter

Søk