Rapport med pålegg om å rette lovbrudd etter tilsyn med Nav Ringerike i Ringerike kommune 2025

1 Tilsynets tema og hvordan vi har gjennomført tilsynet

1.1 Tema

Statsforvalteren har undersøkt og vurdert om Nav-kontorets bruk av vilkår om aktivitet for tildeling av økonomisk stønad for personer under 30 år er forsvarlig.

Statsforvalteren har undersøkt om:

• Nav-kontoret stiller vilkår om aktivitet til personer under 30 år ved innvilgelse av økonomisk stønad
• Nav-kontorets fastsetting av vilkår er forsvarlig
• Nav-kontoret sørger for en forsvarlig håndtering av vilkårsbrudd

1.2 Hvordan vi har gjennomført tilsynet

Vi har gjennomført tilsynet som en systemrevisjon. Det betyr at vi har ført tilsyn med hvordan kommunen gjennom styring og ledelse oppfyller kravene til forsvarlig vilkårssetting. Vi har samlet informasjon ved å gå gjennom styringsdokumenter som plandokumenter og rutiner/arbeidsbeskrivelser, og resultatdokumenter som vedtak, journalnotater og annen dokumentasjon som viser hvordan Nav-kontoret har gitt tjenesten til brukerne. Vi har også intervjuet ansatte og ledere.

Brukerens meninger om og erfaringer med tjenestetilbudet i kommunen er viktig informasjon for tilsynsmyndighetene. Statsforvalteren har derfor hatt samtale med et utvalg brukere i dette tilsynet.

2 Aktuelt rettslig grunnlag for tilsynet

Statsforvalteren har myndighet til å føre tilsyn med kommunens oppfyllelse av plikter etter lov om sosiale tjenester i arbeids- og velferdsforvaltningen (sosialtjenesteloven), jf. sosialtjenesteloven § 9. Etter bestemmelsen kan det også føres tilsyn med kommunens internkontroll med plikter etter kapittel 4, jf. lov om kommuner og fylkeskommuner (kommuneloven) § 25-1.

Et tilsyn er en kontroll av om virksomheten er i samsvar med lov- og forskriftsbestemmelser. Nedenfor gis det en beskrivelse av lovkravene som ble lagt til grunn i tilsynet. Beskrivelsen baserer seg på omtalen av § 20a i rundskriv til sosialtjenesteloven (R35-00).

Vilkår om aktivitet

Sosiale tjenester i Nav er samfunnets siste sikkerhetsnett. Ved tildeling av økonomisk stønad til personer under 30 år, skal det stilles vilkår om aktivitet. Dette står i sosialtjenesteloven § 20 a. Vilkår om aktivitet innebærer en tettere oppfølging av tjenestemottaker, med det formål å styrke muligheter for overgang til arbeid, utdanning eller bli selvforsørget på annen måte enn ved økonomisk stønad. Vilkårssetting har nær sammenheng med formålet om hjelp til selvhjelp. Når det stilles vilkår, skal det bidra til å motivere og påvirke personen til å komme seg ut av en vanskelig livssituasjon. Det er særlig viktig at unge kommer raskt ut i aktivitet som kan hjelpe dem ut av en passiv tilværelse.

Hovedregelen er at Nav skal stille vilkår om aktivitet, med mindre tungtveiende grunner taler mot det. Med tungtveiende grunner siktes det til forhold ved den enkelte tjenestemottaker eller situasjonen vedkommende er i, som gjør at vilkår om aktivitet ikke anses som formålstjenlig eller realistisk på vedtakstidspunktet. Eksempler på tungtveiende grunner kan være helsemessige forhold som gjør at aktivitet ikke er hensiktsmessig før behandling kommer i gang. Tjenestemottakere som allerede er i fulltidsaktivitet, vil også ha tungtveiende grunner mot at det stilles aktivitetskrav. Hvis det er mulig å tilpasse aktiviteten til personens livssituasjon, vil det ikke foreligge tungtveiende grunner for unntak fra vilkår om aktivitet.

Personer som fyller kravene for deltakelse i kvalifiseringsprogram, skal få tilbud om dette før det vil være aktuelt å tildele økonomisk stønad med vilkår om aktivitet.

Fastsetting av vilkår

Nav-kontoret må foreta en konkret og individuell vurdering av hvilke aktiviteter som er hensiktsmessig for den enkelte. Tjenestemottakers behov, synspunkter og ønsker skal tas med i vurderingene. Vilkår om aktivitet skal i utgangspunktet stilles i samarbeid med tjenestemottaker. Der hvor Nav-kontoret ensidig pålegger tjenestemottaker vilkår om aktivitet, skjerpes kravene til den konkrete og individuelle vurderingen.

Vilkåret må oppfylle tre sidestilte krav: det må ha nær sammenheng med vedtaket, det må ikke være uforholdsmessig byrdefullt eller begrense personens handle- eller valgfrihet på en urimelig måte, og det må ikke være rettsstridig.

Vilkårssetting ved tildeling av økonomisk stønad er utøvelse av offentlig myndighet på et område som er av grunnleggende og vesentlig betydning for den enkelte. Å stille vilkår for en stønad tjenestemottaker har rett til, stiller strenge krav til saksbehandlingen. Nav-kontoret skal derfor fatte et skriftlig, begrunnet vedtak som uttrykkelig viser at det er satt vilkår, hva vilkåret innebærer, hva som kreves for at vilkåret anses oppfylt, hva som kan bli konsekvensene hvis vilkåret brytes og adgangen til å klage på vedtaket.

Håndtering av vilkårsbrudd

Kommunen kan iverksette konsekvenser dersom vilkår om aktivitet ikke oppfylles. Eksempler på slike konsekvenser kan være at stønaden reduseres eller utbetales hyppigere. Det må være en forholdsmessighet mellom bruddet og konsekvensen.

Ved brudd på vilkår skal det gjøres en konkret og individuell vurdering av om det skal fattes vedtak om at konsekvensen skal gjennomføres. I denne vurderingen skal det tas hensyn til årsaken tjenestemottaker oppgir for ikke å ha oppfylt vilkåret, om årsaken skyldes tjenestemottakers evne eller vilje, og hvilken betydning konsekvensen får for tjenestemottaker og eventuell familie. Nav-kontoret må derfor sørge for at tjenestemottaker har fått mulighet til å uttale seg før vedtaket om konsekvensen av vilkårsbruddet fattes.

Hvis konsekvensen av vilkårsbrudd skal iverksettes må det fattes et nytt vedtak. Konsekvensene må knyttes til det løpende stønadsvedtaket hvor vilkårene fremkommer. Brudd på vilkår kan ikke begrunne reduksjon i fremtidige vedtak om økonomisk stønad.

Særlig om ivaretagelse av barns behov

Dersom personen har barn, skal barnets behov vurderes og ivaretas særskilt. Nav-kontoret skal alltid sikre at barns behov blir ivaretatt, og det må derfor foretas en konkret og individuell vurdering av hvilken betydning vilkårssettingen og eventuelt iverksetting av konsekvens ved vilkårsbrudd får for barnet.

Forsvarlige tjenester

Ifølge sosialtjenesteloven § 4 skal alle tjenester som ytes etter loven være forsvarlige. Formålsbestemmelsen, samfunnsutviklingen og gjeldende normer for godt sosialfaglig arbeid vil være styrende for om tjenesten er forsvarlig. Kravet til forsvarlige tjenester skal sikre bedre kvalitet på tjenestene. Forsvarlighetskravet setter en nedre grense for hva som kan aksepteres før det regnes som uforsvarlig tjenesteyting. Å tilby tjenester som ikke er forsvarlige, eller bygge vurderinger og konklusjoner på en uforsvarlig saksbehandling, vil være brudd på loven.

Forsvarlighetskravet stiller krav til tilgjengelighet til tjenesten, saksbehandlingen, tjenestens innhold og tjenestens omfang.

Styring og ledelse

Krav til ledelse, organisering og styring er viktige elementer i kommunens ansvar for å tilby og yte forsvarlige tjenester. God styring og ledelse bidrar til at brukerne får oppfylt sine rettigheter. Det kan derfor være stor risiko for svikt i tjenesteytingen hvis kommunen ikke har tilstrekkelig styring med kvaliteten på tjenestene. Svikten kan få store konsekvenser for den enkelte bruker.

I sosialtjenesteloven § 5 vises det til at kommunen skal ha internkontroll etter reglene i kommuneloven § 25-1. Styringssystemet skal tilpasses virksomhetens størrelse, egenart, aktiviteter og risikoforhold, og ha det omfang som er nødvendig.

Vedtak om å pålegge retting av lovbrudd

Ved brudd på bestemmelsene vi fører tilsyn med, har vi myndighet til å fatte vedtak om å pålegge retting av lovbrudd. Dette står i kommuneloven § 30-4 første ledd. Et pålegg om retting innebærer at vi fatter et vedtak med et krav om retting av lovbruddet.

3 Bakgrunnsinformasjon om kommunen og Nav-kontoret

Her gjøres det rede for hvordan virksomhetens aktuelle tjenester fungerer, inkludert virksomhetens tiltak for å sørge for at kravene til kvalitet og sikkerhet for tjenestemottakerne blir overholdt.

Generelt om kommunen og organisering av de sosiale tjenestene

Ringerike er en kommune i Buskerud fylke. Kommunen har 31 845 innbyggere per 2.kvartal 2025 (tall hentet fra SSB).

Kommunedirektøren og kommunalsjefene er den øverste administrative ledelsen i kommunen.

Kommunen er organisert i fem områder, i tillegg til assisterende kommunedirektør, kommunikasjonssjef og kommuneadvokat. De fem områdene i kommunen er: utdanning og familie, teknisk, kultur og idrett, helse og omsorg, HR og fellestjenester og økonomi og innkjøp.

Nav Ringerike er organisert i helse og omsorg. Nav-kontoret har en Nav-leder og er organisert i fem avdelinger: Ungdomsavdelingen, Helse og arbeid, Velferdsavdelingen, Markedsavdelingen og Innsatsavdelingen. Tjenesten økonomisk stønad er organisert under Ungdomsavdelingen og Velferdsavdelingen. Avdelingene har hver sin avdelingsleder og fagansvarlig. De ansatte ved Ungdomsavdelingen fatter vedtak på økonomisk stønad samt gir oppfølging til tjenestemottakere som er opptil 30 år.

Det fremgår av innsendt ansattoversikt at det er syv saksbehandlere som jobber i ungdomsavdelingen med økonomisk stønad og arbeidsrettet oppfølging.

Av innsendt dokumentasjon som gjelder møtestruktur i Ungdomsavdelingen, fremgår det at det er temamøter annen hver uke som gjelder økonomisk sosialhjelp og arbeidsrettet oppfølging. I disse møtene deltar fagansvarlig/beslutter. Fokus i disse møtene er faglige vurderinger og samordning av innsats. Videre fremgår det at det også er fellesmøter annenhver uke som er tverrfaglige møter for drøfting av saker og felles praksis. Beslutterteam har egne møter hver 14. dag hvor det gjennomgås problemstillinger, rutinehåndboken og internkontroll, herunder hvilke områder som skal vektlegges de neste ukene. Det oppgis i intervjuer at endringer i lovverket og klagesaker fra Statsforvalteren tas opp i de nevnte møtene. Av innsendt plan for møtevirksomhet går det frem at vilkår og vilkårshåndtering har vært tema på fellesmøtene i forkant av tilsynet. I egenrapportering til Statsforvalteren oppgir Nav-kontoret at det er månedlig rapportering og at enhetsleder deltar på ukentlige møter med kommunalsjef.

Av egenrapporteringsskjema kommer det også frem at avvik kan meldes i Asys (trusler) og Compilo (saksbehandlingssystemet). Videre kom det frem av intervjuene og innsendt dokumentasjon at ved faglige avvik tar beslutter kontakt med veileder hvis det er feil/brudd under godkjennelsen av vedtak.

Beslutter noterer feil/brudd og tar disse opp i besluttermøter og ledermøter. Det kommer også frem av innsendt dokumentasjon og i intervjuer at det per i dag ikke foretas stikkprøvekontroller eller annen kontroll av vedtak etter to-ledds godkjenning.

Det oppgis i intervjuene at Nav-kontoret ikke har mottatt noen klager på vedtak om vilkårssetting etter § 20a.

4 Faktagrunnlag, vurdering opp mot rettslig grunnlag og delkonklusjon

I dette kapittelet vil funn fra kildemateriellet tilsynsteamet har gjennomgått bli presentert og sett opp mot lovkravene og styring av tjenesten. Temaene vilkår om aktivitet, forsvarlig fastsetting av vilkår og forsvarlig håndtering av vilkårsbrudd vil bli tatt opp i nevnte rekkefølge. Under disse underpunktene er det foretatt en delkonklusjon av om praksisen ved kontoret ligger innenfor forsvarlighetskravet.

Statsforvalteren har gått gjennom 20 saksmapper. Under tilsynsbesøket har vi intervjuet ansatte som jobber med sosiale tjenester, ledere ved Nav-kontoret og kommunalsjef for Helse og omsorg.

4.1 Det stilles vilkår om aktivitet

4.1.1 Faktagrunnlag

I saker der det ikke er stilt vilkår, er det ikke sporbart i vedtak eller journal at det er gjort konkrete og individuelle vurderinger av om det er tungtveiende grunner til ikke å stille vilkår om aktivitet. I noen vedtak står det at det ikke anses hensiktsmessig å stille vilkår, med eksempelvis henvisning til annen aktivitet. Det oppgis av samtlige i intervjuene at de ansatte er tett på brukerne og kjenner godt til deres situasjoner.

I flertall av vedtakene er det i hovedsak stilt vilkår om å være aktiv arbeidssøker, søke visst antall jobber, sende meldekort, delta i/ta imot tilbud og tiltak og/eller møte til samtale med veileder.

I tilfeller der det er stilt vilkår, kommer det i flertall av vedtakene ikke frem i vedtak eller journal om brukeren først har fått tilbud om kvalifiseringsprogrammet. I mappegjennomgangen så tilsynslaget to vedtak hvor kvalifiseringsprogrammet var nevnt. Gjennom intervjuer kommer det frem at kontoret i forkant av tilsynet har identifisert at dette ikke gjøres i tilstrekkelig grad og at det derfor er iverksatt tiltak knyttet til dette. Det opplyses om at tiltaket går ut på at kontoret har opprettet en arbeidsgruppe som skal jobbe med kvalifiseringsprogrammet.

Nav-kontoret har rutine for godkjenning av vedtak, rutine for internkontrollsystem, rutinehåndbok for saksbehandling og to kartleggingsskjemaer. I rutinehåndboken for saksbehandling er det et eget punkt som omhandler vilkår og hvor det fremgår en rutine for vilkårssetting. Av rutinehåndboken foreligger det en overordnet rutine rundt vilkår som både tar for seg det praktiske rundt vilkårssetting og vilkårshåndtering. Videre i rutinehåndboken er det et eget punkt for rutine for vilkår/aktivitetsplikt for ungdom etter § 20 a. Av dette punktet går det frem at det skal stilles vilkår om aktivitet for tildeling av økonomisk stønad til personer under 30 år med mindre tungtveiende grunner taler mot det. Det kommer ikke fram av denne rutinen at kvalifiseringsprogrammet skal tilbys/informeres om før det stilles vilkår om aktivitet. Videre er det listet opp eksempler på hva som kan være en tungtveiende grunn for ikke å stille vilkår. Eksempler som er listet opp er blant annet personer i fulltidsarbeid, deltidsarbeid må vurderes konkret, somatisk/psykisk sykdom med mer.

Avslutningsvis i punktet om vilkår etter § 20 a går det frem at en beslutning om å ikke ilegge aktivitetsplikt skal begrunnes. Begrunnelsen skal komme frem i journalnotat, men ikke nødvendigvis i vedtaket.

Det går frem av innsendt dokumentasjon at Nav-kontoret gjennom sin internkontroll har avdekket avvik knyttet til tilsynstemaet. Avvikene handler blant annet om manglende hjemmel for vilkårssetting i vedtakene og at det ikke er satt vilkår i vedtak hvor det skulle vært vilkår. Avvikene noteres hovedsakelig av fagansvarlig, deretter gis det tilbakemelding til saksbehandler om å rette opp avviket. Med bakgrunn i avvikene som er notert har Nav-kontoret gjennomført en risikoanalyse og vurdert at det er høy risiko i noen av sakene som gjelder aktivitetsvilkår.

4.1.2 Vurdering av faktagrunnlaget opp mot aktuelt rettslig grunnlag

Basert på funnene i saksmapper og intervjuer vurderer vi at Nav-kontoret har en for lav terskel for hva som anses som tungtveiende grunner til ikke å stille vilkår om aktivitet. Det fremgår i liten grad av saksmappene at det gjøres konkrete og individuelle vurderinger av om det er tungtveiende grunner, herunder vurderinger av om det er mulig å tilpasse aktiviteten til den enkelte. Dette kan føre til at tjenestemottakeren ikke får den individuelt tilpassede oppfølgingen og aktiviteten som vedkommende har rett på etter sosialtjenesteloven. Det er videre en risiko for at brukeren blir gående passiv lenger enn nødvendig. Vi fremhever at det ikke er automatikk i hva som er tungtveiende grunner, men at det skal gjøres konkrete og individuelle vurderinger ut fra forhold ved den enkelte tjenestemottaker eller situasjonen vedkommende er i. Det er ikke avgjørende om personen kun har økonomisk stønad eller mottar det som supplering til for eksempel arbeidsavklaringspenger. Vilkår kan være å følge opp statlige tiltak etter en konkret vurdering. Ettersom aktivitetsplikten innebærer rettigheter for den enkelte, må Nav-kontoret i tillegg kunne tilby ulike (lavterskel) aktiviteter for å kunne gi tilpasset oppfølging.

Vi har ikke grunnlag for å konkludere med at tjenestemottakerne i de gjennomgåtte saksmappene ikke har fått tilbud om kvalifiseringsprogrammet før vilkår er satt. Vi vurderer likevel at det ikke i tilstrekkelig grad er sporbart at det er gjort vurderinger av eventuell deltagelse i programmet. Når det mangler i rutinene når kvalifiseringsprogram skal tilbys, er det en risiko for at personer under 30 år ikke får informasjon eller tilbud på en systematisk måte. Det kan føre til at noen som har rett på program, ikke får vite om det eller blir gitt muligheten til å delta. Kontoret har selv avdekket risiko for svikt ved at kvalifiseringsprogrammet ikke blir gitt og igangsatt tiltak for å fange opp de som kan være aktuelle for deltakelse i programmet.

Statsforvalteren vurderer at ledelsen ikke har praksis for å identifisere svikt knyttet til om det skal stilles vilkår om aktivitet eller om det foreligger tungtveiende grunner som gjør at det er unntak fra aktivitetsplikten. Det foreligger rutine hvor det fremgår eksempler på hva som kan være tungtveiende grunner samt at beslutning om å ikke stille aktivitetsvilkår skal begrunnes enten i vedtak eller i journalnotat. Selv om det foreligger en rutine, har ikke Nav-kontoret fanget opp svikten gjennom blant annet to-ledds godkjenning av vedtak eller ved andre internkontrolltiltak.

4.1.3 Delkonklusjon

Nav Ringerikes praksis ved vilkårssetting for personer under 30 år, vurdering av unntak fra aktivitetsplikten og manglende nedtegning av vurderinger knyttet til kvalifiseringsprogram er ikke forsvarlig.

4.2 Forsvarlig fastsetting av vilkår

4.2.1 Faktagrunnlag

Av gjennomgåtte vedtak der det er stilt aktivitetsvilkår, kommer det, i et flertall av sakene, ikke klart frem når vilkåret som er satt skal oppfylles. Vedtakene inneholder heller ikke en konkret og individuell vurdering av vilkårene. Det vil si at det mangler en vurdering av om vilkårene har nær sammenheng med vedtaket, ikke er uforholdsmessige byrdefullt eller begrenser handle/- valgfriheten på en urimelig måte og ikke er lovstridig. I rutinene for vilkår kommer det heller ikke frem at det skal gjøres en slik vurdering ved vilkårssetting.

I flere av vedtakene kommer ikke hjemmelen for vilkårssetting frem i tilstrekkelig grad. I disse vedtakene er det eksempelvis kun vist til § 20 a og en setning hvor det står at det skal stilles vilkår. Videre kommer det heller ikke frem om vilkårene er satt i samarbeid med brukeren. Det oppgis i intervjuene at veilederne har tett dialog med brukerne og at de har fått direktenummeret til veilederne på kontoret. I intervjuene oppgis at veilederne ofte er i kontakt med brukeren fordi brukeren har spørsmål knyttet til utbetaling eller lignende, men ikke at det nødvendigvis handler om samarbeid knyttet til vilkårssetting. Brukermedvirkning fremgår heller ikke som et punkt i rutinen som gjelder vilkår etter § 20 a. Basert på de nevnte opplysningene, oppfatter vi at Nav-kontoret i hovedsak ikke involverer brukeren ved vilkårssetting og at det i flertall av sakene settes ensidig vilkår. Hvilke faktiske opplysninger vedtaket bygger på og at brudd på vilkår kan medføre en reduksjon av stønad kommer i stor grad frem av vedtakene.

Ved mappegjennomgangen har Statsforvalteren sett svært få vedtak hvor det er stilt vilkår til foreldre med barn. Samtlige nevner i intervju at det er svært få barnefamilier i denne aldersgruppen som søker om økonomisk stønad. I de få vedtakene hvor det er stilt vilkår til foreldre med barn, kommer det ikke fram noen vurdering knyttet til barnets beste.

4.2.2 Vurdering av faktagrunnlaget opp mot aktuelt rettslig grunnlag

Statsforvalteren vurderer at vedtakene med vilkår om aktivitet til personer under 30 år ikke oppfyller kravene til begrunnelse. Ledelsen har gjennom sine styringstiltak ikke avdekket at det mangler konkrete og individuelle vurderinger av vilkår som er satt i vedtakene. I tillegg har ledelsen eksempelvis ikke gjennomført stikkprøver av vedtakene, som kunne ha avdekket og rettet opp svikten.

Nav skal foreta en konkret og individuell vurdering av hvilke aktiviteter som er hensiktsmessig for den enkelte. Mangelfull begrunnelse kan være en indikasjon på at rettsanvendelsen eller skjønnsutøvelsen i saken ikke er korrekt, og at avgjørelsen eller tjenesten som følge av dette ikke er forsvarlig. Begrunnelse av vilkår er også en del av Nav-kontorets tydeliggjøring av forventninger. Skriftlig begrunnelse er en forutsetning for etterprøvbarhet og er avgjørende for ledelsens mulighet til å kontrollere og styre tjenesten. Manglende begrunnelse kan også gjøre det vanskelig for tjenestemottakeren å forstå at vilkår som er satt kan klages på. Utilstrekkelig hjemmel i vedtak utgjør også en risiko for at bruker ikke forstår hvorfor det er satt vilkår i vedtaket og hva vedtaket bygger på. Skal brukeren kunne oppfylle vilkårene som er satt er det avgjørende at det gis tydelig informasjon om hva som kreves og når vilkåret skal oppfylles.

I de få vedtakene hvor det er stilt vilkår til foreldre som har barn, kommer det ikke fram av vedtakene at det er gjort en barnets beste vurdering ved vilkårssetting.

4.2.3 Delkonklusjon

Nav Ringerikes fastsetting av vilkår er ikke forsvarlig.

4.3 Forsvarlig håndtering av vilkårsbrudd

4.3.1 Faktagrunnlag

Det er lite informasjon i saksmappene av om vilkår er oppfylt eller ikke. Det fremgår av den generelle rutinen for vilkår at saksbehandler skal ringe bruker før frist for å høre om vilkåret er oppfylt, eventuelt hvorfor det ikke er oppfylt. I intervjuene kommer det frem at brukerne kontaktes ved vilkårsbrudd for å undersøke hva som er grunnen, og at det i liten grad iverksettes konsekvens ved vilkårsbrudd. Det fremgår av den generelle rutinen for vilkår at det må begrunnes hvorfor Nav kontoret reduserer med det beløpet som er fastsatt og hvorfor det er forsvarlig. Videre fremgår det at en reduksjon ikke skal påvirke barna og at det her vil være viktig med en kartlegging av barnas behov.

Mappegjennomgangen viser at det ikke er fattet vedtak om iverksetting av konsekvens etter sosialtjenesteloven § 20 a. Tilsynet har heller ikke avdekket at det er holdt tilbake stønad som skulle vært utbetalt. Det oppgis i intervjuene at de ansatte vurderer at det er utfordrende å iverksette konsekvens blant annet fordi de som mottar økonomisk stønad allerede lever på et minimum.

4.3.2 Vurdering av faktagrunnlaget opp mot aktuelt rettslig grunnlag

Det er ingen plikt til å iverksette konsekvens ved vilkårsbrudd, men det er et virkemiddel Nav-kontoret har. Statsforvalteren vil imidlertid påpeke, at det i flertall av vedtakene fremgår at Nav kan vurdere å redusere stønad med 10% eller et fastsatt beløp. Etter vår vurdering er det uheldig at en eventuell konsekvens er formulert slik, fordi det for bruker kan fremstå som en forhåndsvurdering av en eventuell konsekvens. Videre er det også uheldig fordi konsekvens må sees opp mot omfanget av vilkårsbruddet samt at det må gjøres en konkret vurdering av en reduksjon på vedtakstidspunktet.

Vi vurderer imidlertid at Nav Ringerikes praksis med at det i svært liten grad iverksettes konsekvens innebærer at håndteringen av vilkårsbrudd er på et forsvarlig nivå.

4.3.3 Delkonklusjon

Nav Ringerikes håndtering av vilkårsbrudd er forsvarlig.

4.4 Samlet vurdering

Tilsynet har avdekket mangler i internkontrollen knyttet til bruk av vilkår for personer under 30 år ved innvilgelse av økonomisk stønad. Etter forvaltningslovens § 11 d skal muntlige opplysninger av betydning for saken nedtegnes. Det kommer også indirekte frem i forvaltningsloven §§ 17 og 18 ved at partene skal kunne gjøre seg kjent med sakens opplysninger og sakens dokumenter. Hva som skal nedtegnes, vil bero på en konkret vurdering i den enkelte sak. Både i et faglig og i et ledelses-/styringsperspektiv er dokumentasjon viktig. Gjennom dokumentasjonen er det mulig i ettertid å se og vurdere det arbeidet som er gjort.

Dette er viktig for å kunne trekke lærdom av tidligere praksis.

5 Statsforvalterens konklusjon

Her presenterer vi konklusjonen av vår undersøkelse, basert på vurderingene i kapittel 4.

Nav Ringerike sørger ikke for en forsvarlig bruk av vilkår om aktivitet for tildeling av økonomisk stønad for personer under 30 år.

Kommunens praksis knyttet til når det skal settes vilkår om aktivitet og når det foreligger tungtveiende grunner til å gjøre unntak fra aktivitetsplikten, samt manglende individuell begrunnelse for vilkår som er satt, kan føre til at tjenestemottakeren ikke får den individuelt tilpassede oppfølgingen og aktiviteten vedkommende har krav på.

Dette kan føre til at den enkelte blir gående passiv fordi vedkommende ikke får den individuelt tilpassede oppfølgingen og aktiviteten hen har krav på, som kunne bidratt til raskere overgang til aktivitet, arbeid eller utdanning, og til å bedre livssituasjonen.

Det er ledelsen som må legge til rette og følge med på om praksis er i tråd med lovverket og om det er fare for svikt. Rutinemessig gjennomgang av praksis for å identifisere svikt er avgjørende for å sikre forsvarlige tjenester. Ledelsen har noen styringsverktøy og styringsaktiviteter på området for tilsynet, men kontrollerer ikke i tilstrekkelig grad vilkårssetting ved innvilgelse av økonomisk stønad til personer under 30 år. Ledelsen har ikke avdekket feil og iverksatt tiltak for å forebygge mangler ved vurderinger, skriftliggjøring og begrunnelser i vedtak ved vilkårssetting.

6 Pålegg om å rette lovbrudd

Vi har vurdert virkningene som dette pålegget vil ha for kommunens øvrige virksomhet, i samsvar med kommuneloven § 30-4 andre ledd. Vi kan ikke se at hensynet til kommunens øvrige virksomhet hindrer oss fra å pålegge kommunen å rette lovbruddene som vi har funnet i dette tilsynet. Kommunen har heller ikke gitt opplysninger som tilsier et annet resultat.

Vi pålegger derfor kommunen å rette lovbruddene i dette tilsynet med hjemmel i kommuneloven § 30-4.

Forholdene kommunen må rette

Kommunen må sette i verk tiltak for å sørge for at tjenestene er i tråd med disse lovkravene: Sosialtjenesteloven §§ 4 og 20 a og kommuneloven § 25-1.

Nav-kontoret må sørge for at plikten til å stille vilkår om aktivitet gjennomføres. Det må gjøres konkrete og individuelle vurderinger av om tjenestemottakeren har tungtveiende grunner til at det ikke skal stilles vilkår. Vurderinger knyttet til unntak fra aktivitetsplikten og deltagelse i kvalifiseringsprogrammet må nedtegnes. Fastsetting av vilkår må være i tråd med saksbehandlingsreglene, herunder krav til begrunnelse i vedtak.

Ledelsen må sette inn tiltak for å kunne følge med på at lovkravene overholdes. Kommunen må ha systemer for å kontrollere praksis og avdekke svikt og risiko for svikt til bruk i sitt forbedringsarbeid på dette området.

Frist for retting Lovbruddene skal være rettet innen 27.03.2026.

Krav til dokumentasjon

Kommunen skal legge en plan for forbedringsarbeidet med egne frister, og oversende denne til oss. Planen skal inneholde en beskrivelse av hvordan kommunen vil følge med på om de iverksatte tiltakene fører til endring.

Kommunen må selv kontrollere at forbedringstiltakene har ført til at tjenesten oppfyller lovkravene.

Innen fristen for å rette lovbruddene må kommunen sende inn dokumentasjon på at lovbruddene er rettet. Dokumentasjonen skal vise resultatet av kommunens egenkontroll og en beskrivelse av hvordan kommunen skal følge med på at tjenesten fremover er i tråd med lovkrav.

Klagerett

Det er klagerett på vedtaket, jf. forvaltningsloven § 28. Klagefristen er tre - 3 - uker fra mottak av vedtaket. En eventuell klage sendes til Statsforvalteren i Østfold, Buskerud, Oslo og Akershus. Statens helsetilsyn er klageinstans.

Statsforvalterens oppfølging av pålegget

Vi vil vurdere dokumentasjonen kommunen sender, og ta stilling til om tilsynet kan avsluttes.

Statsforvalteren ber om at plan for forbedringsarbeidet oversendes innen 19.01.26. Statsforvalteren vil deretter ta kontakt og avtale tilsynsdialogmøte med Nav som del av oppfølgingen av lovbruddene.

Med hilsen

Mari Hagve
avdelingsdirektør
Sosial- og barnevernavdelingen

Grete Nanna Finstad
seksjonssjef

 

Dokumentet er elektronisk godkjent

Vedlegg: 1 Gjennomføring av tilsynet

 

 

Kopi til: NAV Ringerike Postboks 98 Sentrum 3502 HØNEFOSS