Rapport fra tilsyn med Room2Rent AS, Rygge asylmottak 2025

Statsforvalteren i Østfold, Buskerud, Oslo og Akershus gjennomførte 27.08.2025 et meldt tilsyn ved Rygge asylmottak med målgruppen enslige mindreårige med følgeperson.

Statsforvalteren har myndighet til å føre tilsyn med at omsorgen for enslige mindreårige (EMA) som bor i asylmottak utføres i samsvar med utlendingsloven og forskrift, jf. utlendingsloven § 95 tredje ledd.

Tema for tilsynet har vært:

Om mottaket har et system og praksis for arbeidet med kartlegging og tiltaksplan i henhold til gjeldene lovkrav.

Statsforvalterens konklusjon:

Rygge asylmottak har et tilfredsstillende system og praksis for arbeidet med kartlegging og tiltaksplan i henhold til gjeldende lovkrav.

Det er ikke avdekket lovbrudd. Tilsynet er derfor avsluttet.

Foreløpig tilsynsrapport ble den 10.09.2025 oversendt UDI og Rygge asylmottak. I brev datert 24.09.2025 har UDI kommet med tilbakemelding til Statsforvalteren. De har merket seg Statsforvalterens anbefaling om å vurdere tiltak som kan forbedre funksjonaliteten i MOT-systemet for mottakene, og bekrefter at dette er et pågående arbeid i UDI. UDI har ingen innsigelser på faktadelen i foreløpig rapport.

1.     Tilsynets tema og omfang

I tråd med tilsynsforskriften planlegger Statsforvalteren det enkelte tilsyn med bakgrunn i en risikobasert tilnærming. Som tilsynsmyndighet prioriterer vi hvilke mottak det skal gjennomføres tilsyn ved, hvilke henvendelser eller hendelser som skal utredes, hvilke vurderingstema som skal gjennomgås, hvor grundig undersøkelsen skal være og hvilken oppfølging som er nødvendig. Vi velger fremgangsmåter og metodikk som er egnet til å ivareta formålet med tilsyn på en effektiv måte. Statsforvalterens tilsynsmyndighet er uhildet og utøves uavhengig av Utlendingsdirektoratets ordninger for oppfølging og kontroll med driftsoperatør og mottakene. Statens helsetilsyn er overordnet faglig myndighet for tilsynet.

Tema for dette tilsynet er valgt med bakgrunn i risikovurdering basert på at enslige mindreårige asylsøkere med følgeperson er plassert i ordinære mottak.

Asylmottaket ved driftsoperatøren utøver den daglige omsorgen for de enslige mindreårige under opphold på asylmottaket på vegne av Utenlendingsdirektoratet (UDI). I tilsynet har vi undersøkt om mottaket har et tilfredsstillende system og praksis for arbeidet med kartlegging og tiltaksplan for de enslige mindreårige asylsøkerbarna med følgeperson.

Tilsynet gjennomføres med avgrensede temaer. Statsforvalterens vurderinger og konklusjoner inneholder dermed ingen generell kvalitetsvurdering av mottakets øvrige praksis

2.     Aktuelt lovgrunnlag for tilsynet

Tilsyn er kontroll av om en virksomhet driver i samsvar med gjeldende lover og forskrifter. Vi gir derfor her en oversikt over hvilke krav som gjelder for temaene i tilsynet.

Forsvarlig omsorg

UDI har omsorgen for enslige mindreårige som bor i asylmottak. Asylmottaket ved driftsoperatøren skal utøve omsorgen på vegne av UDI, jf. utlendingsloven § 95 andre ledd. Omsorgen som gis skal være forsvarlig jf. omsorgsforskriften § 1. I omsorgsforskriften § 2 andre og tredje ledd er det utdypet krav til hva asylmottaket er forpliktet til for å oppfylle kravet til forsvarlig omsorg for den enkelte beboer. Kravet innebærer at tjenesten må holde tilfredsstillende faglig kvalitet, ytes til rett tid og gis i et tilstrekkelig omfang. Asylmottaket skal blant annet sikre struktur i hverdagen, bygge relasjoner med barna og bidra til et godt miljø i asylmottaket. Videre skal asylmottaket følge opp barnas skolegang og annen opplæring, samt legge til rette for individuelt tilpassede fritidsaktiviteter. Asylmottaket skal også gi opplæring og veiledning til barna om helse og kosthold, forebygge at barna forlater mottaket uten å oppgi nytt oppholdssted, og legge til rette for kontakt med familie og andre nære relasjoner, dersom kontakten er til barnets beste.

Asylmottaket skal ha en skriftlig plan for omsorgsarbeidet og sikre at de ansatte i asylmottaket gir forsvarlig omsorg i samsvar med planen, jf. omsorgsforskriften § 2 andre ledd. Planen skal beskrive hvordan asylmottaket ivaretar omsorgen med den bemanningen asylmottaket har. For å sikre fremdrift i oppfølgingen av beboeren, må målene som er satt for oppholdet la seg evaluere. I tillegg må planene evalueres systematisk og jevnlig.

Barnets beste

Prinsippet om barnets beste fremgår av Barnekonvensjonen artikkel 3 nr. 1 og Grunnloven § 104. Barnets beste må avgjøres fra sak til sak. Det skal tas utgangspunkt i barnets spesifikke situasjon, personlige kontekst, situasjon og behov. Rent konkret må asylmottakene når de foretar en handling som angår barnet, identifisere hvilke interesser barnet har i den konkrete saken (kartlegging) og gjøre en helhetsvurdering av hva som vil være til barnets beste. Når barnets beste er konstatert, skal det avveies mot andre hensyn i saken.

Prinsippet om barnets beste utgjør en selvstendig rettighet for hvert barn, men det skal også vektlegges når andre lovbestemmelser skal fortolkes og virke som en retningslinje for saksbehandlingen i saker som berører barn. Barnets beste skal være et grunnleggende hensyn for den omsorgen barnet får under oppholdet i asylmottaket jf. omsorgsforskriften § 2 første ledd.

Barnets mening er et helt sentralt moment i vurderingen av barnets beste. FNs Barnekomite nevner i tillegg forhold som barnets identitet; bevaring av familiemiljøet og opprettholdelse av relasjoner; omsorg, beskyttelse og trygghet for barnet; sårbarhetssituasjonen, barnets rett til helse; og barnets rett til utdanning som kan være relevante for en nyansert vurdering av barnets beste (Generell kommentar til Barnekonvensjonen nr. 14, 2013)

Rett til informasjon

Omsorgsforskriften § 4 bokstav a, b og c pålegger asylmottaket å gi informasjon til den enslige mindreårige om dennes rettigheter og plikter, tilpasset den enslige mindreåriges individuelle behov, alder og modenhet. Asylmottaket skal gi informasjon til den enslige mindreårige på et språk den enslige mindreårige behersker. Asylmottaket skal gi barnet informasjon som setter barnet i stand til å medvirke i den daglige omsorgen under oppholdet i asylmottak og gir den enslige mindreårige økt forståelse for egen livssituasjon, økt grad av selvstendighet og forberede den enslige mindreårige til bosetting eller retur.

Rett til medvirkning

Barnets rett til å bli hørt følger av både Grunnloven § 104 og FNs Barnekonvensjon art. 12 og i omsorgsforskriftens § 5. Bestemmelsen gir barnet en ubetinget og selvstendig rett til å medvirke, men ingen plikt. Retten gjelder i hele beslutningsprosessen og i alle forhold som berører barnet, ikke bare når det skal tas rettslige eller administrative avgjørelser. Retten til medvirkning betyr at beslutningstakerne har en plikt til å gi barnet en mulighet til å medvirke. Den enslige mindreårige skal bli hørt og gis mulighet til medvirkning under oppholdet i asylmottak, herunder gjennom deltakelse i og innflytelse i daglige rutiner og aktivitetstilbud.

Barnekonvensjonen artikkel 12, nr. 1 og 2 skal sikre at et barn som er i stand til å danne seg egne synspunkter, gis retten til fritt å gi uttrykk for sine synspunkter i alle forhold som vedrører barnet. Barnets synspunkter skal tillegges behørig vekt i samsvar med dets alder og modenhet. For dette formål skal barnet særlig gis anledning til å bli hørt i enhver rettslig og administrativ saksbehandling som angår barnet, enten direkte eller gjennom en representant eller et egnet organ, på en måte som er i samsvar med saksbehandlingsreglene i nasjonal rett.

Det er svært tett sammenheng mellom retten til å bli hørt og barnets beste. FNs barnekomité har uttalt at en forsvarlig vurdering av barnets beste først kan skje når barnet har fått anledning til å uttale seg, og det er lagt tilstrekkelig vekt på barnets synspunkter. Barnekomiteen uttaler videre at de to prinsippene utfyller hverandre; barnets beste skal være målet, og fremgangsmåten for å nå dette målet er å høre på barnet.

Kartlegging og tiltaksplan

I tråd med omsorgsforskriften § 6 skal asylmottaket så snart som mulig etter ankomst kartlegge barnets behov og situasjon, og utarbeide en tiltaksplan sammen med barnet. Tiltaksplanen danner grunnlaget for videre individuell oppfølging under hele oppholdet i asylmottak, og frem til den enslige mindreårige enten bosettes eller returneres.

Omsorgsforskriftens § 6 sier også at asylmottaket skal følge opp planen. I dette ligger det krav til planmessig oppfølging av det enkelte barnet.

Asylmottaket skal gi den enslige mindreåriges representant anledning til å medvirke i arbeidet med kartleggingen og tiltaksplanen.

Barnets representant

Alle enslige mindreårige skal ha en representant. Som følge av Utlendingslovens § 98b første ledd skal representanten oppnevnes av Statsforvalteren i det vergemåldistriktet hvor den mindreårige bor.

Utlendingsdirektoratet og asylmottaket skal bidra til at den enslige mindreårige under oppholdet i asylmottak får nødvendig oppfølging fra sin representant og andre ansvarlige myndigheter, jf. omsorgsforskriften § 9.

3.     Beskrivelse av fakta

Adresseopplysninger

Type mottak, navn og besøksadresse	Rygge asylmottak Ryggeveien 373 1580 Rygge
Mottaksleder/tlf: Barnefaglig ansvarlig/tlf:	Julie Undrum, 994 79 190 André Dahlmann, 932 45 122
Driftsoperatør, navn og adresse	Room2Rent AS Storebaug 5 1529 Moss

Rygge asylmottak er et privat mottak, som eies av driftsoperatør Room2Rent AS. Mottaket åpnet drift for EMA med følgeperson i mars 2025, og har rammeavtale på 160 ordinære plasser med 40 stykkprisplasser.

Planlegging av tilsynet

Statsforvalteren sendte skriftlig varsel om tilsynet 12.08.2025. Vedlagt var informasjon om tilsynets tema, tentativ tidsplan og forespørsel om å få tilsendt relevant dokumentasjon. Vedlagt i varselsbrevet var også et informasjonsskriv om tilsynet til barna på mottaket, og et skriv til deres følgepersoner. Mottaket ble bedt om å gå gjennom informasjonen med både barn og følgepersoner på deres morsmål.

Statsforvalteren mottok etterspurt dokumentasjon 21.08.2025.

Gjennomføring av tilsynet

Det ble gjennomført et felles oppstartsmøte hvor alle ansatte som skulle delta i tilsynet var til stede. I møtet ga Statsforvalteren informasjon om vår rolle og formålet med tilsynet, samt at vi gikk gjennom praktiske avklaringer for gjennomføringen. Deretter fikk vi en omvisning på mottaket.

Statsforvalteren fikk blant annet omvisning i mottakets resepsjon, fellesarealer, hobbyrom og lekserom.

Etter omvisningen på mottaket ble det gjennomført individuelle samtaler med barnefaglig ansvarlig, én vernepleier ansatt i barneteamet, samt en gjennomgang i fagsystemet MOT med logistikkansvarlig. Det ble også gjennomført samtaler med fire av barna.

Oppsummeringssamtale med mottaksleder ble gjennomført over Microsoft Teams 28.02.2025.

Gjennomgang av dokumentasjon

Under følger et utdrag av dokumentasjonen vi fikk tilsendt som anses å være relevant for å belyse tilsynets tema.

Beboeroversikt

Beboeroversikten gir informasjon om barnets navn, alder, nasjonalitet, språk og navn, samt navn til følgeperson og kontaktopplysninger til representant. Det står i tillegg dato for gjennomføring av kartlegging, utarbeidelse av tiltaksplan og oppfølging av planene.

Omsorgsplan

Omsorgsplanen er strukturert etter de forskjellige bestemmelsene i Forskrift om omsorgen for enslige mindreårige som bor i asylmottak. Hver bolk i dokumentet har en gjengivelse av hver av forskriftens bestemmelser, etterfulgt av mottakets egen beskrivelse av hvordan kravene ivaretas i praksis med egne tiltak og metoder.

Arbeidet med kartlegging og tiltaksplaner omtales i under § 6, samt i flere av de andre delene av dokumentet. Under § 1 om forsvarlig omsorg og § 2 om barnets beste beskrives det hvordan hver EMA får en særkontakt fra barneteamet som har ansvaret for å gjennomføre kartlegginger av barnas behov, ressurser og utfordringer. Resultatet skal brukes til å utarbeide individuelle tiltaksplaner som skal revideres jevnlig.

Under § 6 står det beskrevet at særkontakter har ansvaret for å kontakte Politiets utlendingsenhet (PU) for å oppnå dialog med representanter, dersom representantene ikke tar kontakt med barna i løpet av første dag etter ankomst. Særkontakt skal også kontakte representant på telefon for å invitere den med i arbeidet med kartlegging og utarbeidelse av tiltaksplan.

Det fremgår videre at barna skal kartlegges individuelt for å avdekke situasjon, behov, ressurser og ønsker, og at dette skal registreres i MOT. Opplysningene som registreres i MOT legges videre inn i beboernes ukeplaner, aktivitetskalendere, undervisning og helsetiltak. Særkontaktene skal også ha ukentlige individuelle samtaler med barna for å evaluere mål og justere tiltaksplaner. Miljøarbeidere bidrar med observasjoner som formidles muntlig til særkontaktene. Ifølge omsorgsplanen skal tolk alltid benyttes i arbeid med kartlegging og tiltaksplan. Ved flytting til nytt mottak gjennomføres en overføringssamtale med representant og nytt mottak for å videreføre informasjon.

Evaluering av kartlegging og tiltaksplan skal skje systematisk ved at barneteamet går gjennom rutiner og tiltaksplaner i samarbeid med mottaksleder ukentlig. Evalueringen bygger på observasjoner, kartlegginger, samtaler og tilbakemeldinger fra barnet og ansatte, og gjennomføres i samarbeid med miljøarbeidere.

Stillingsbeskrivelse for særkontakter

Dokumentet inneholder en beskrivelse av særkontaktens ansvar for oppfølging av enslige mindreårige i mottaket. Det fremgår at særkontakten deltar i kartleggingssamtaler med beboeren og, sammen med barnefaglig ansvarlig, utarbeider en individuell tiltaksplan. Dokumentet beskriver at særkontakten skal følge opp planen i hverdagen og dokumentere fremgang, utfordringer og tiltak i tråd med UDI sine rutiner.

Videre inneholder dokumentet en beskrivelse av særkontaktens ansvar for å observere og vurdere følgepersonens omsorgsevne, og å rapportere dette til barnefaglig ansvarlig og mottaksleder.

Det kommer også frem at særkontakten skal være et bindeledd til skole, helse, representant, barnevern og andre relevante aktører. Dokumentet beskriver at særkontakten skal bidra til struktur i beboerens hverdag og sørge for kontinuitet dersom andre tar over oppfølgingen.

Ankomstrutine for EMA

Dokumentet inneholder rutiner for mottak av enslige mindreårige og følgeperson. Det beskrives at to ansatte alltid skal være til stede ved ankomst, og at særkontakt tilstrebes å gjennomføre ankomsten på dagtid. Én ansatt følger opp følgepersonen og går gjennom skjemaer og vergemål, mens den andre følger barnet og gir nødvendig informasjon om mottaket.

Rutinen beskriver videre hvilke skjemaer som inngår i beboermappen, deriblant økonomikartlegging, fast ukeplan og aktivitetskalender. Det fremgår at ansatte skal vurdere om kartlegging kan gjennomføres umiddelbart, eller om det må følges opp på neste vakt. Viktig informasjon om hverdagsrutiner og trygghet skal alltid gis ved ankomst.

Avreiserutine

Dokumentet inneholder rutiner for flytting til nytt mottak. Det beskrives at ansatte skal kontrollere at alle obligatoriske aktiviteter er gjennomført før avreise og varsle UDI dersom noe mangler, samt vurdere om det behov for videre oppfølging.

Det fremgår også av dokumentet at nytt mottak skal varsles for å avtale ankomstdato og reiserute, og at representant informeres. Overføringssamtaler med barnefaglig på nytt mottak skal også avtales, med informasjon om EMA og følgeperson som er relevant for videre tiltaksplan.

Kartlegging og tiltaksplaner

Kartleggingene og tiltaksplanene er gjennomført i standardiserte maler i UDI sitt fagsystem MOT. Flere av beboerne med kort oppholdstid på mottaket hadde ikke noen registreringer i sine kartlegginger og tiltaksplaner på tilsynstidspunktet. Statsforvalteren gjennomgikk imidlertid kartlegginger og tiltaksplaner for ti barn. Nærmest alle kartleggingene hadde registreringer hvor alle bolkene var fylt ut.

I flere av registreringene fremgår barnets stemme, enten gjennom direkte sitater eller ved spor av brukermedvirkning. Det er også dokumentert at det i forkant av enkelte samtaler er gjennomført dialog med følgeperson for å vurdere hensiktsmessighet ved å stille visse spørsmål, og om enkelte temaer ikke bør tas opp med barnet. Det er også registrert når det har blitt benyttet tolk under samtalene. Tiltaksplanene er utarbeidet i sammenheng med det som har blitt kartlagt, og viser en kobling mellom barnets behov og den konkrete oppfølgingen.

Samtaler med barn

Da tilsynet ble gjennomført bodde det elleve enslige mindreårige barn med følgeperson på mottaket. Av hensyn til beboerne ble det gjort et utvalg av barnesamtaler basert på blant annet alder og botid på mottaket, og Statsforvalteren gjennomførte individuelle samtaler med fire av barna. Telefontolk bisto under samtalene.

Beboerne vi hadde samtale med opplyste blant annet at de hadde det fint på mottaket, og at de ansatte følger dem opp tett i det daglige. De hadde kjennskap til sine egne planer, og hadde vært med på å utforme de sammen med personalet. Samtalereferat i sin helhet er arkivert internt hos Statsforvalteren.

Intervjuer

Under tilsynet ble det gjennomført individuelle intervjuer med mottaksleder, barnefaglig ansvarlig og en vernepleier. Nedenfor følger et utdrag fra intervjuene.

Mottakets planarbeid

De ansatte opplyste at mottaket har etablert et barneteam bestående av fire personer: en barnefaglig ansvarlig, en sosionom, en vernepleier og en logistikkansvarlig. Logistikkansvarlig har i hovedsak ansvar for logistikkoppgaver knyttet til EMA med følgeperson, mens de øvrige i barneteamet har særkontaktansvar.

De ansatte opplyste at barneteamet fordeler ansvaret for EMA mellom seg, slik at hver ansatt er særkontakt for et bestemt antall barn. Det ble videre opplyst at det alltid er to ansatte på kveldsvakt og to våkne nattevakter. Ingen av særkontaktene jobber fast kveld og helg.

Mottaksleder forklarte at gjennomsnittlig oppholdstid for EMA med følgeperson er to til tre uker, men at dette varierer. Noen blir kun værende en uke, andre opptil fire uker. Oppholdstiden påvirkes blant annet av tidspunkt for asylintervju og behov for ekstra observasjon knyttet til omsorgssituasjon.

Utarbeidelse av kartleggingsplan og bruken av denne

Barnefaglig ansvarlig redegjorde for at kartleggingen normalt starter senest tre dager etter ankomst, og først når barnet er registrert hos PU og har fått representant. Representanten blir invitert med, både muntlig og skriftlig, til deltakelse i kartleggingssamtalen.

De ansatte opplyste at kartleggingen innledes med en velkomstsamtale og informasjon til barnet om hvorfor kartlegging gjennomføres. Deretter avtales det tid for kartleggingssamtale med tolk. Dersom det er yngre beboere, får følgeperson mulighet til å være til stede når informasjonen gis, men ikke i selve kartleggingssamtalen.

Vernepleier opplyste at kartleggingssamtaler vanligvis varer rundt 1.5 time. Barna får spørsmål tilpasset alder og modenhet, men de ansatte opplever at MOT-portalens spørsmål ikke nødvendigvis er egnet for de yngste, at spørsmålene gjentas, og at barna ofte blir utålmodige eller ikke forstår spørsmålene.

Det ble videre forklart at de opplever at MOT ikke er egnet for å notere observasjoner fra hverdagen. Mottaket har derfor praksis med å dele informasjon om observasjoner muntlig ved overlapp, eller via midlertidige notater i Microsoft Teams. Sensitive opplysninger deles kun muntlig eller via kryptert e-post. De ansatte uttrykte at systemet kan være sårbart, og at det er en risiko for at viktig informasjon ikke dokumenteres godt nok. Flere opplyste at de savner et bedre dokumentasjonsprogram, og mottaksleder bekreftet at dette er en svakhet de har meldt videre til UDI.

Mottaksleder opplyste at hun kvalitetssikrer kartleggingene fortløpende og gir særkontakter tilbakemeldinger dersom informasjon mangler. Hun beskrev at hun særlig følger opp dersom vurderinger eller begrunnelser er utelatt, for å sikre at neste mottak får nødvendig informasjon.

Opplæring/veiledning

De ansatte forklarte at de ikke mottok systematisk opplæring i EMA-arbeid i oppstarten, men at de leste UDIs veileder og at mottaket har utarbeidet rutiner i henhold til veilederen og kravspesifikasjoner. Senere har UDIs barneteam gitt veiledning, blant annet ved å delta i kartleggingssamtaler og gi tilbakemelding på hvordan spørsmålene stilles i praksis. Fra høsten skal de ansatte få fast ukentlig opplæring i samtalemetodikk.

Mottaksleder redegjorde for at UDI har startet et prosjekt for å revidere MOT i samarbeid med mottaket. En gruppe fagpersoner med bakgrunn fra politi og barnevern arbeider nå med å endre ordlyd og oppbygging av spørsmålene i kartleggingsmalen. Målet er å gjøre dem bedre tilpasset de enkelte aldersgrupper, samt fjerne spørsmål som oppleves som lite relevante. Mottaket gir løpende tilbakemeldinger til UDI om hvordan systemet fungerer i praksis. Når endringene innføres, skal de gjelde for alle mottak.

I tillegg til utfordringer med MOT forklarte både ansatte og mottaksleder at det kan være krevende å sikre like god oppfølging fra ansatte på kveld og helg ettersom særkontakene primært jobber dagtid. Det ble opplyst at dette kan føre til at ansatte på kveld og helg ikke får samme relasjon til barna, eller samme innsikt i planarbeidet. Mottaksleder beskrev dette som en svakhet, særlig fordi oppholdstiden i transitt er kort, og relasjonsbyggingen dermed skjer på en begrenset tid.

Under tilsynet ble det fremvist en fysisk EMA-perm. De ansatte forklarte at EMA-permen inneholder arbeidsbeskrivelser for oppgaver knyttet til EMA-arbeidet. Den brukes som et oppslagsverk dersom det kommer vikarer eller nyansatte, slik at de raskt kan sette seg inn i rutiner og forventninger.

Mottaksleder opplyste også at hun har et særlig ansvar for å veilede kollegaer i faglige spørsmål og bidra til felles drøfting av barnets situasjon og behov, og at dette fordrer at hun kontinuerlig er innom kartlegginger og tiltaksplaner for å kvalitetssikre arbeidet til særkontakter.

Utarbeidelse av tiltaksplan og bruken av denne

De ansatte opplyste at arbeidet med tiltaksplanen som regel starter samtidig med kartleggingen. Dersom barnet under kartleggingssamtaler uttrykker ønsker eller interesser, legges dette direkte inn i tiltaksplanen. Slik kan også observasjoner som gjøres under kartleggingen, for eksempel knyttet til kosthold eller døgnrytme, raskt bli fulgt opp med tiltak. De ansatte opplyste at tiltaksplanene utarbeides i samarbeid med barnet og skal inneholde mål og aktiviteter basert på barnets egne interesser og behov.

Særkontakter har ansvar for å oppdatere tiltaksplanene ukentlig. Barnet deltar i både formelle ukentlige samtaler og i daglige uformelle samtaler. De ansatte forklarte at tiltaksplanen brukes aktivt i miljøarbeidet, og alle i barneteamet er kjent med hverandres barn og planer, slik at tiltakene følges opp også utenom særkontaktenes tilstedeværelse.

De ansatte opplyste at mottaksleder er tett involvert i oppfølgingen av tiltaksplanene. Hun deltar i de ukentlige møtene med barneteamet, der planene gjennomgås, hvor hun også gir tilbakemelding og veiledning. Begge de ansatte beskrev at mottaksleder ofte bidrar med råd, og at både hun og daglig leder er tilgjengelige i det daglige for drøftinger.

Samarbeid med representantene

De ansatte forklarte at representantene alltid inviteres til å delta i både kartlegging og tiltaksplanarbeid i henhold til deres interne rutiner. Dersom de ikke kan møte, får de tilsendt invitasjon og spørsmålene skriftlig. Barneteamet kontakter også representantene på telefon for oppdateringer underveis. Ved flytting til annet mottak informeres representanten, og særkontakten tar kontakt med neste mottak for å overføre informasjon.

Mottaksleder forklarte at representantene også involveres der det er bekymringer, for eksempel knyttet til følgepersonens omsorgsevne.

Kartlegging av følgepersonens egnethet

De ansatte forklarte at følgepersonens omsorgsevne vurderes gjennom daglige observasjoner av samspill, døgnrytme, måltider og oppfølging av avtaler som lege eller tannlege. Observasjoner drøftes i barneteamet og eventuelt med mottaksleder og representant. Dersom det fortsatt er bekymring etter drøfting i teamet, tas saken videre til barnevernstjenesten eller PU, avhengig av hva bekymringen gjelder. Både de ansatte og mottaksleder opplyste at dette er en etablert praksis, og at fremgangsmåten er beskrevet i rutiner i EMA-permen. På denne måten er rutinen kjent for alle faste ansatte, og vikarer får anledning til å sette seg inn i denne informasjonen.

4.     Vurdering av fakta opp mot aktuelt lovgrunnlag

Statsforvalteren vurderer at Rygge asylmottak har utarbeidet en omsorgsplan som er i tråd med omsorgsforskriften § 2. Planen er innholdsrik og samtidig strukturert, og viser til relevante lovkrav og metodikk. Det fremkommer tydelig hva som skal gjøres i oppfølgingen av barna og hvem som har ansvar for hva.

Statsforvalteren vurderer videre at mottakets praksis for arbeidet med kartlegging samsvarer med mottakets rutiner og er i tråd med omsorgsforskriften § 6. Kartleggingene gjennomføres kort tid etter ankomst, og kartleggingsprosessen tilpasses barnets alder og modenhet. Det fremgår at kartleggingene er grundige, og at de danner videre grunnlag for utarbeidelse av tiltaksplanene. Det vurderes også positivt at mottaket er delaktig i videreutviklingen og forbedringsarbeidet i MOT- systemet i samarbeid med UDI.

Det vurderes videre at mottaket har tilfredsstillende rutiner og praksis for arbeidet med tiltaksplaner. Planene utarbeides sammen med barna, og de brukes aktivt i det daglige miljøarbeidet. Planarbeidet påbegynnes allerede i kartleggingsfasen og det fremgår tydelig at barneteamet følger barna tett. Særkontaktene er kjent med samtlige av barna og deres planer, noe som sikrer en helhetlig oppfølging. Det er imidlertid risiko tilknyttet til at ansatte på kveld og helg i mindre grad får etablert relasjon eller innsikt i planarbeidet, ettersom særkontaktene primært jobber på dagtid og oppholdstiden på mottaket er kort.

Statsforvalteren har også merket seg at både ansatte og mottaksleder opplever MOT-systemet som lite brukervennlig og ikke egnet for sensitive opplysninger, og at dette fører til at mye av informasjonen overføres muntlig eller noteres ned midlertidig og slettes. At ikke all informasjon er samlet på ett sted medfører også at det er risiko for at viktig informasjon om barnet ikke blir videreformidlet når barnet skal flytte til et annet mottak. Mottaksleder og ansatte begrunner det ovenfornevnte med uklare retningslinjer fra UDI knyttet til kartlegging og personvernhensyn.

I vår foreløpige rapport anbefalte vi at asylmottaket tar opp disse utfordringene i dialogen med UDI. Videre at UDI vurderer tiltak og forbedringer som kan øke funksjonaliteten til MOT-systemet. UDI har i brev av 24.09.2025 gitt tilbakemelding på Statsforvalterens foreløpige tilsynsrapport, hvor de bekrefter at dette er et pågående arbeid.

Statsforvalterens samlede vurdering er at mottaket har et tilfredsstillende system og praksis for arbeidet med kartlegging- og tiltaksplan etter gjeldende lovkrav.

5.     Statsforvalterens konklusjon

På bakgrunn av funnene fra tilsynet, herunder intervjuer med ansatte, beskrivelsene fra barna og gjennomgått dokumentasjon, konkluderer Statsforvalteren med følgende:

Rygge asylmottak har et tilfredsstillende system og praksis for arbeidet med kartlegging og tiltaksplan i henhold til gjeldende lovkrav.

Det er ikke avdekket lovbrudd. Tilsynet er derfor avsluttet.

Så langt taushetsplikten ikke er til hindre for det, ber vi om at barn på asylmottaket får tilpasset informasjon om innholdet i rapporten og tilbud om å lese den. Innen rammen av taushetsplikt ber vi også om at rapporten blir gjort tilgjengelig for ansatt og andre som ønsker å lese den.

 

Med hilsen

Atle Grønstøl
seksjonssjef
Sosial- og barnevernavdelingen

Kristin Rustad
fagleder

 

Dokumentet er elektronisk godkjent

 

 

 Kopi til:

ROOMTORENT AS Storebaug 5 1529 MOSS
UTLENDINGSDIREKTORATET Postboks 2098 Vika 0125 OSLO

Vedlegg: Gjennomføring av tilsynet

Her omtaler vi hvordan tilsynet ble gjennomført, og hvem som deltok. Varsel om tilsynet ble sendt 12.08.2025.

Vi gjennomførte stedlig tilsyn 27.08.2025. Oppsummeringsmøte med mottaksleder ble avholdt via Microsoft teams 28.08.2025.

Følgende dokumentasjon ble gjennomgått i forbindelse med tilsynet:

• Omsorgsplan
• Kartlegginger og tiltaksplaner
• Stillingsbeskrivelse for særkontakter
• Ankomstrutine
• Avreiserutine
• Tiltakskort menneskehandel
• Rutine ved risikovurdering av omsorgssituasjon for enslige mindreårige asylsøkere med følgeperson
• Avropsavtale
• Stikkprøver i MOT
• Tilbakemelding fra UDI på foreløpig tilsynsrapport, datert 24.09.2025

Tilsynet ble gjennomført av:

• Siv Randi Velten, seniorrådgiver
• Magnus Jerven, rådgiver
• Margit Rysst Heilmann, rådgiver