Rapport fra tilsyn med Søre Sunnmøre asylmottak for enslige mindreårige 2025
Oppfølging av tilsynet
Ved dette tilsynet ble det avdekt lovbrudd/avvik. Kontakt etaten som har utført tilsynet for status på lovbruddet/avviket.
Statsforvalteren i Østfold, Buskerud, Oslo og Akershus gjennomførte tilsyn ved Søre Sunnmøre asylmottak for enslige mindreårige i perioden 28.10.2025–07.11.2025. Tilsynet var uanmeldt.
Statsforvalteren har myndighet til å føre tilsyn med at omsorgen for enslige mindreårige som bor i asylmottak utføres i samsvar med utlendingsloven og forskrift, jf. utlendingsloven § 95 tredje ledd.
Tema for tilsynet har vært:
Statsforvalteren har undersøkt mottakets system og praksis for bemanning og kompetanse i henhold til gjeldende lovkrav.
Statsforvalterens konklusjon:
Søre Sunnmøre asylmottak har ikke tilstrekkelig dokumentert at de ansatte har gyldige politiattester. Dette er et brudd på utlendingsloven § 97.
For øvrig viser tilsynet at mottaket har et hensiktsmessig system og praksis for arbeidet med bemanning og kompetanse.
Foreløpig rapport ble den 02.12.2025 oversendt UDI, driftsoperatør LINK AS og Søre Sunnmøre asylmottak. Frist for å komme med innsigelser til rapportens faktadel var satt til 16.12.2025. Statsforvalteren mottok ingen innsigelser innen fristen.
1. Tilsynets tema og omfang
I tråd med tilsynsforskriften planlegger Statsforvalteren det enkelte tilsyn med bakgrunn i en risikobasert tilnærming. Som tilsynsmyndighet prioriterer vi hvilke mottak det skal gjennomføres tilsyn ved, hvilke henvendelser eller hendelser som skal utredes, hvilke vurderingstema som skal gjennomgås, hvor grundig undersøkelsen skal være og hvilken oppfølging som er nødvendig. Vi velger fremgangsmåter og metodikk som er egnet til å ivareta formålet med tilsyn på en effektiv måte. Statsforvalterens tilsynsmyndighet er uhildet og utøves uavhengig av Utlendingsdirektoratets ordninger for oppfølging og kontroll med driftsoperatør og mottakene.
Tema for dette tilsynet er mottakets system og praksis for arbeidet med bemanning og kompetanse. Asylmottaket ved driftsoperatøren utøver på vegne av Utlendingsdirektoratet (UDI) den daglige omsorgen for de enslige mindreårige under opphold på mottaket. Vi undersøker i dette tilsynet asylmottakets system og praksis for å sikre en bemanning og kompetanse som er i henhold til gjeldene lovkrav. Temaet er valgt med bakgrunn i at enslige mindreårige asylsøkere er en særlig sårbar gruppe som har behov for individuell oppfølging under sitt opphold på asylmottak.
Tilsynet gjennomføres med avgrensede temaer. Statsforvalterens vurderinger og konklusjoner inneholder dermed ingen generell kvalitetsvurdering av mottakets øvrige praksis.
2. Aktuelt lovgrunnlag for tilsynet
Tilsyn er kontroll av om en virksomhet driver i samsvar med gjeldende lover og forskrifter. Vi gir derfor her en oversikt over hvilke krav som gjelder for temaene i tilsynet.
Forsvarlig omsorg
UDI har omsorgen for enslige mindreårige som bor i asylmottak. Asylmottaket ved driftsoperatøren skal utøve omsorgen på vegne av UDI, jf. utlendingsloven § 95 andre ledd. Omsorgen som gis skal være forsvarlig jf. omsorgsforskriften § 1. I omsorgsforskriften § 2 andre og tredje ledd er det utdypet krav til hva asylmottaket er forpliktet til for å oppfylle kravet til forsvarlig omsorg for den enkelte beboer. Kravet innebærer at tjenesten må holde tilfredsstillende faglig kvalitet, ytes til rett tid og gis i et tilstrekkelig omfang. Asylmottaket skal blant annet sikre struktur i hverdagen, bygge relasjoner med barna og bidra til et godt miljø i asylmottaket. Videre skal asylmottaket følge opp barnas skolegang og annen opplæring, samt legge til rette for individuelt tilpassede fritidsaktiviteter. Asylmottaket skal også gi opplæring og veiledning til barna om helse og kosthold, forebygge at barna forlater mottaket uten å oppgi nytt oppholdssted, og legge til rette for kontakt med familie og andre nære relasjoner, dersom kontakten er til barnets beste.
Mottaket skal sikre at omsorgen er i samsvar med Grunnloven § 104 og relevante konvensjonsbestemmelser, herunder FNs barnekonvensjon artikkel 3 om barnets beste og artikkel 12 om barnets rett til å bli hørt.
Asylmottaket skal ha en skriftlig plan for omsorgsarbeidet og sikre at de ansatte i asylmottaket gir forsvarlig omsorg i samsvar med planen, jf. omsorgsforskriften § 2 andre ledd. Planen skal beskrive hvordan asylmottaket ivaretar omsorgen med den bemanningen asylmottaket har. For å sikre fremdrift i oppfølgingen av beboeren, må målene som er satt for oppholdet la seg evaluere. Selv om det ikke direkte følger av ordlyden i omsorgsforskriften, må planene evalueres systematisk og jevnlig for å oppfylle forsvarlighetskravet og sikre at de til enhver tid er tilpasset beboerens behov, som kan endre seg over tid.
Barnets beste
Prinsippet om barnets beste fremgår av Barnekonvensjonen artikkel 3 nr. 1 og Grunnloven § 104. Barnets beste må avgjøres fra sak til sak. Det skal tas utgangspunkt i barnets spesifikke situasjon, personlige kontekst, situasjon og behov. Rent konkret må asylmottakene når de foretar en handling som angår barnet, identifisere hvilke interesser barnet har i den konkrete saken (kartlegging) og gjøre en helhetsvurdering av hva som vil være til barnets beste. Når barnets beste er konstatert, skal det avveies mot andre hensyn i saken.
Prinsippet om barnets beste utgjør en selvstendig rettighet for hvert barn, men det skal også vektlegges når andre lovbestemmelser skal fortolkes og virke som en retningslinje for saksbehandlingen i saker som berører barn. Barnets beste skal være et grunnleggende hensyn for den omsorgen barnet får under oppholdet i asylmottaket jf. omsorgsforskriften § 2 første ledd.
Barnets mening er et helt sentralt moment i vurderingen av barnets beste. FNs Barnekomite nevner i tillegg forhold som barnets identitet; bevaring av familiemiljøet og opprettholdelse av relasjoner; omsorg, beskyttelse og trygghet for barnet; sårbarhetssituasjonen, barnets rett til helse; og barnets rett til utdanning som kan være relevante for en nyansert vurdering av barnets beste (Generell kommentar til Barnekonvensjonen nr. 14, 2013).
Bemanning og kompetanse
Asylmottaket skal til enhver tid være bemannet for å gi ungdommene som bor der forsvarlig omsorg jf. omsorgsforskriften § 7 første ledd. Om asylmottakets bemanning er egnet til å ivareta omsorgsansvaret må avgjøres ut fra en konkret og helhetlig vurdering. Noen av elementene i vurderingen av bemanningen fremkommer i det følgende.
Asylmottaket skal ha tilstrekkelig barnefaglig kompetanse jf. omsorgsforskriften § 7 første ledd. Dette tilsier at man må vurdere de ansattes kompetanse samlet sett. Kompetansen kan være opparbeidet gjennom tidligere erfaringer og utdanning, samt barnefaglig opplæring og kurs underveis i ansettelsesforholdet. Det er også relevant hvilken kompetanse de ulike rolleinnehaverne har.
Omsorgsforskriften § 7 andre ledd krever at asylmottaket skal en skriftlig turnus som sikrer døgnbemanning, kontinuitet og stabilitet for ungdommene som bor på mottaket. Hva som skal til for å sikre kontinuitet og stabilitet må vurderes konkret på hvert mottak. Eksempler på momenter kan være antall ansatte i bo-miljøet til enhver tid, om turnusen legger opp til informasjonsflyt mellom vaktlagene, og vikarbruk.
Ungdommene som bor på asylmottaket, skal ha en egen særkontakt jf. omsorgsforskriftens § 7 tredje ledd.
Alle disse kravene kan inngå i en vurdering av om asylmottaket totalt sett har en bemanning som er egnet til å ivareta omsorgsansvaret etter omsorgsforskriften § 7 første ledd. Hva som kreves av bemanning vil bero på det konkrete omsorgsansvaret, og må ses i lys av asylmottakets forpliktelser etter omsorgsforskriften § 2 tredje ledd, samt barnas individuelle behov jf. omsorgsforskriften § 1.
Asylmottaket skal sørge for at alle de ansatte har lagt frem politiattest før ansettelse jf. utlendingsloven § 97. Bestemmelsen krever også at andre som skal utføre oppgaver for utlendingsmyndighetene, og som skal ha direkte kontakt med mindreårige på mottak, skal legge frem politiattest. Videre følger det av utlendingsloven § 97 at en attest ikke skal være eldre enn tre måneder gammel på det tidspunktet den legges frem.
Asylmottaket kan oppbevare en politiattest så lenge det er nødvendig ut fra formålet med politiattesten jf. politiregisterforskriften § 37-2. Formålet med å innhente politiattester fra de ansatte på mottak er å beskytte barn og unge som søker asyl. 1 Det kan være nødvendig å oppbevare politiattesten så lenge arbeidsforholdet varer for å kunne dokumentere at politiattesten er lagt frem i henhold til utlendingsloven § 97. Alternativt må mottaket ha et etterprøvbart system for å dokumentere når attestene ble utstedt, at attestene er fremlagt før ansettelse og hva som fremkommer i disse.
3. Beskrivelse av fakta
Mottakets navn og besøksadresse: Søre Sunnmøre asylmottak for enslige mindreårige, Oshaugen 11, 6065 Ulsteinvik
Mottaksleder: Iselin Eliassen Aske, tlf. 410 620 929
Driftsoperatør: Link AS
Søre Sunnmøre asylmottak for enslige mindreårige er et privat mottak som eies av driftsoperatør Link AS.
Mottakets nåværende avtale med UDI er inngått 23.09.2024 og løper deretter i 3 år med opsjon for UDI å forlenge avtalen i 1 (ett) + 1 (ett) år med en total varighet for driftsavtalen på til sammen 5 år. Opsjon på forlengelse av avtalen utløses automatisk, med mindre UDI gir skriftlig varsel om at avtalen ikke forlenges 3 måneder før utløp av avtaleperioden.
Mottaket har en innkvarteringskapasitet på 25 plasser. Avtalen kan utvides med inntil 3 opsjoner på inntil 5 mottaksplasser per opsjon. UDI kan si opp tilleggsopsjonen med 3 måneders oppsigelsesfrist.
Under tilsynet var 19 plasser i drift.
Gjennomføring av tilsynet
Vi innledet det stedlige tilsynet med en oppstartsamtale med mottaksleder og de ansatte som var på jobb på tilsynstidspunktet. I samtalen informerte vi om Statsforvalterens rolle og formålet med tilsynet, og avtalte det praktiske for gjennomføringen av tilsynet.
På tilsynets første dag gjennomførte vi et individuelt intervju med én miljøterapeut, gikk gjennom dokumentasjon og tok stikkprøver i MOT. På dag to hadde vi tre individuelle intervjuer med henholdsvis en ufaglært ansatt, en særkontakt og mottaksleder. Vi gjennomgikk resterende/ytterligere dokumenter og fikk omvisning på mottaket. Vi leverte også et informasjonsskriv til barna med informasjon om tilsynet, og invitasjon til individuelle samtaler med Statsforvalteren. Mottaket ble bedt om å dele ut informasjonsskrivene til barna og oversette det for dem.
I etterkant av det stedlige tilsynet ble det gjennomført samtaler med seks beboere og mottaksleder. Disse samtalene ble gjennomført over Microsoft Teams.
Dokumentgjennomgang
Under følger en gjennomgang av dokumenter Statsforvalteren har gjennomgått i forbindelse med tilsynet og som er relevante i forhold til tilsynets tema. Der det er relevant har vi inkludert de ansattes redegjørelse for dokumentenes innhold. Vi tok også stikkprøver av utvalgt dokumentasjon. En fullstendig oversikt over alle dokumentene fremkommer i eget vedlegg til rapporten.
Årsplan og omsorgsplan 2025
Årsplanen beskriver mottakets overordnede mål, metoder og fokusområder for året, og brukes som et felles arbeidsverktøy for alle ansatte. Omsorgsplanen gir rammer for hvordan de ansatte skal jobbe med ungdommene, med vekt på verdier, holdninger og krav i relevant regelverk.
Mottakets egenerklæring om drift
Egenerklæringen fylles ut i MOT og sendes til UDI jevnlig. Dokumentet viser mottakets årsverk på 19,5, ansattes utdanning og planlagte e-læringskurs. Det vises også til en seksukers turnus som sikrer bemanning når beboerne er til stede, samt rutiner for vaktbytte og bruk av vikarer.
Videre fremgår det at mottaksleder nylig har kartlagt de ansattes forståelse av krav og omsorgsplan gjennom et spørreskjema, noe som har gitt grunnlag for videre fokus på dette i personalgruppen. Barnefaglig team og mottaksleder følger jevnlig opp kravene og sørger for at ansatte involveres og at omsorgsplanen holdes i aktiv bruk.
Plan for kompetanseheving
I planen spesifiseres det at alle som er nyansatt skal gjennomføre UDI sitt basiskurs, og at det er leder som melder dem på. Videre skal alle ta UDI sine e-læringsskurs på UDI-skolen. Det står at personalgruppen skal ha 20 timer med ekstern veiledning per år. Som ansvarlig for planleggingen står leder og barnefaglig team. Planen gir oversikt over ulike kurs og opplæringer som avholdes gjennom året.
Stillingsbeskrivelser
Mottaket har stillingsbeskrivelser for aktivitetsansvarlig, barnefaglig ansvarlig, bosettingsansvarlig, vaktmester, primærkontakt, økonomiansvarlig/boadmin, beboerkontakt/miljøarbeider, returansvarlig og mottaksleder.
I stillingsbeskrivelsen står det at barnefaglig ansvarlig har oppgaver som blant annet innebærer å bistå, gi støtte, råd og veiledning til ansatte og primærkontakter, planlegge og gjennomføre ukentlig beboergjennomgang og sørge for god struktur og kvalitativ overlapping. Barnefaglig ansvarlig skal også sikre faglig utvikling i personalgruppen knyttet til Traumebevisst omsorg, kvalitetssikre arbeid med kartlegging og tiltaksplan, samt tilstrebe at omsorgsplan og rutiner er oppdatert og kjent for personalet.
Mottaksleder har personalansvar for alle ansatte ved mottaket, og ansvar for rekruttering, opplæring og utvikling av ansatte. Mottaksleder skal gjennomføre medarbeidersamtaler og sikre god kommunikasjon og informasjonsflyt internt. Stillingen krever høyere utdanning (på minimum bachelornivå), ledererfaring og politiattest.
Oversikt over oppgaver generelt og ansvarsfordeling
I oversikten står det at mottaket har vaktansvarlig 1 og 2. Vaktansvarlig 1 er blant annet ansvarlig for god og utfyllende overlapp og informasjon, samt organisering og planlegging av oppgaver og fordeling av ansvar til de ansatte. Vaktansvarlig 2 skal blant annet ha oversikt over beboere og besøkende som er på mottaket og ha andre overordnede ansvarsområder. Videre står det at personalgruppen i overlappen skal gjennomgå vaktens hendelser og få utfyllende informasjon om noe er uklart samt gjennomgå sjekkliste med oversikt over oppgaver.
Bemanningsoversikt - Dagvakt, kveldsvakt og nattevakter
Bemanningsoversikten viser hvor mange som skal være på jobb på dagvakter, kveldsvakter og nattevakter. Skjemaet inkluderer de ansattes navn og hvilken type vakt personalet har.
Bemanning og fravær i uke 41-46
Mottaket har 26 ansatte, hvorav fire i hovedsak jobber dagtid. Det er faglært bemanning på kveld og i helger, samt fire faste nattevakter (to på jobb hver natt) og en vaktmester i delt stilling.
I perioden 06.10.–28.10.2025 var det kortvarig sykefravær hos fire ansatte og totalt 21 feriedager. Det ble benyttet seks ulike ekstravakter fordelt på 24 vakter.
Møter, kurs og ekstern veiledning
Dokumentet gir oversikt over faste møter, herunder personalmøter, nattevaktmøte, barnefagligteam møte og administrasjonsmøte.
Personalmøter gjennomføres månedlig og er obligatorisk for alle. Referat fra møtene legges i Teams. Blant punktene på møteagendaen er HMS, gjennomgang av rundskriv og oppdatering av gjeldende rutiner og regler. Personalmøte benyttes ikke til gjennomgang av beboere.
Nattevaktmøter avholdes hver andre/tredje måned, enten felles med alle nattevakter eller med det enkelte nattevaktteam. Mottaksleder har ansvar for å kalle inn til møtet. Det fremkommer ikke i oversikten om det er satt en agenda for møtene.
Barnefaglig team består av barnefaglig ansvarlig, særkontakter og mottaksleder. Det avholdes møte med barnefaglig team hver tredje uke, med heldagsmøte hver sjette uke. Kartlegging og tiltaksplan er fast punkt på sakslisten, i tillegg kan særkontakter melde inn saker. Barnefaglig ansvarlig skriver referat fra møtene.
Det avholdes også administrasjonsmøte ukentlig, med barnefaglig ansvarlig, informasjonsansvarlig og leder. Møtene omhandler praktisk drift og forhold i personalgruppen.
Referater
I det fremlagte eksempelet på referat fra personalmøte fremkommer det at 12 av 18 innkalte var til stede. Referatet omhandler ferieavvikling, avspasering, overlapp og informasjonsflyt.
Referatet fra et møte i det barnefaglige teamet viser at det i disse møtene diskuteres tema som helse, opplæring, tilsyn og andre aktuelle temaer for beboerne og ansatte.
Gjennomgang av overlappsystemet
Mottaket har utviklet et digitalt overlappsystem som heter Trello. Dette har erstattet det tidligere overlappsystemet som ble gjort på papir. Alle ansatte har tilgang til systemet. De omtaler beboerne med romnummer og ikke navn. Trello viser timeavtaler, gjøremålslister til ansatte (det hukes av hva som er gjort), beskjeder til dagvakt, kveldsvakt og nattevakt. Det blir også informert om hvem som er vaktansvarlig 1 og 2 og hvem som skal følge opp eventuell vikar. Det skrives inn notater fra vakt til vakt, og ansatte kan også lese notater fra tidligere overlapper.
Overlappskjemaer
Det ble fremlagt utskrifter av overlappskjemaer fra 06.10.2025 til 26.10.25. Skjemaene viser praktiske beskjeder og loggføring av hvorvidt de har sett barna daglig. Det står i tillegg hvem som er fraværende, hvem som er vikarer og generelt om bemanning. Det fremkommer at det er satt inn en vikar for å kunne gjennomføre planlagte aktiviteter.
Skjema for politiattester
Det ble fremlagt et skjema med oversikt over navn på 26 fast ansatte med dato for ansettelse. I skjemaet er det huket av for at politiattest er levert og at etiske retningslinjer er signert. Datoer for fremleggelse av politiattesten fremkommer ikke av skjemaet.
Mottaksleder forklarte at mottaket ikke har lov til å oppbevare politiattester, så disse fremvises kun ved ansettelse. Mottaksleder har huket av i fagsystemet på at den er sett, men ikke registrert aktuell dato for dette.
Ansatte kan ikke få tilgang til fagsystemet MOT før det er huket av for at politiattest er fremvist og etiske retningslinjer signert. Det er ikke datert når hver enkelt ansatt har fått sin tilgang til MOT.
Mottaksleder bekreftet at politiattest ble fremvist før første vakt av samtlige ansatte, bortsett fra én gang. Vedkommende gikk da sammen med en kollega hele tiden for opplæring.
Stikkprøver i MOT
Vi gjennomførte stikkprøver i MOT. Under stikkprøvene ble det forklart at mottaket har som mål å oppdatere MOT kontinuerlig. I de månedlige kartleggingssamtalene stiller de et utvalg av spørsmålene i skjemaet, med noe variasjon fra gang til gang. Informasjon de innhenter gjennom observasjoner eller dagligdagse samtaler kan også bli notert i MOT, i tillegg til informasjonen fra de månedlige samtalene.
Samtaler med beboere
Statsforvalteren gjennomførte individuelle samtaler med seks av beboerne.
Beboerne ga uttrykk for at de blir godt ivaretatt av de ansatte på mottaket. De opplyste om at de har god kontakt med sin særkontakt. Hvis særkontakten ikke er på jobb, forklarte ungdommene at de kan spørre noen andre ansatte hvis de har spørsmål eller behov. De ga alle uttrykk for at de er godt kjent med de ansatte på mottaket. I tillegg kunne ungdommene opplyse om at mottaket er godt bemannet, herunder 3–5 personer på jobb på dagtid og kveldstid, og at det er to nattevakter.
Beboerne fortalte at de får hjelp til hverdagslige rutiner som vekking, matlaging og lekser. De fortalte også at de var fornøyde med at de har muligheter til å være med på aktiviteter.
Noen av beboerne tok opp problemstillinger som gikk utenfor tilsynets tema. Etter avtale med beboerne ble dette videreformidlet til mottaksleder som bekreftet at hun vil følge opp.
Intervju med de ansatte og mottaksleder
Under det stedlige tilsynet ble det gjennomført individuelle intervjuer med to miljøterapeuter, én ufaglært ansatt og mottaksleder. Vi hadde også en oppsummerende samtale med mottaksleder på Microsoft Teams i etterkant av det stedlige tilsynet. Nedenfor følger et utdrag fra intervjuene.
Turnus
De ansatte opplyste om at de har en grunnbemanning på tre ansatte på dag- og kveldsvaktene. De ansatte er hovedsakelig fordelt på dagvakter, kveldsvakter og nattevakter, men det er også noen mellomvakter i turnusen. De forklarte at selv om UDI har lagt føringer på at det skal være minimum to ansatte, så pleier de alltid å være minst tre, men stort sett fire. I tillegg til UDI sine føringer forholder de seg til brannrutiner som pålegger dem å være minst to på jobb. I de tilfellene der de er kun to på jobb må de holde seg på bygget og ikke dra på aktiviteter utenfor mottaket. Det ble opplyst om at det i noen tilfeller hadde vært hensiktsmessig med en eller to til på jobb, men at det stort sett gikk fint.
De ansatte opplever bemanningen som stabil. De har kun noen få ganger måttet avlyse aktiviteter grunnet fravær av ansatte. Hvis det er behov for vikar er det som regel faste ansatte i heltidsstillinger eller deltidsstillinger som stiller opp, men de har også en vikarliste. På hvert vaktlag er det definert hvem som har tittelen vakt 1 og vakt 2, og disse har et overordnet ansvar for den aktuelle vakten.
Det ble videre opplyst at mottaksleder er på jobb hver dag, hovedsakelig på dagtid.
Informasjonsflyt
De ansatte opplyste om at det er god informasjonsflyt på mottaket. Det gjennomføres overlapp fra nattevakt til dagvakt, fra dagvakt til kveldsvakt, og fra kveldsvakt til nattevakt. Overlappen varer ca. en halvtime. De har utviklet et eget overlappsystem som er godkjent av UDI. Overlappsystemet heter Trello. Det er et digitalt system der de kan skrive ned blant annet timeavtaler, beskjeder til neste vakt, hvem som er vakt 1 og 2, og brannansvarlig. Trello er alltid synlig på hovedskjermen på kontoret. I Trello brukes kun romnummer og ikke navn, slik at personvernhensyn blir ivaretatt.
Informasjon til de ansatte kan også gå ut via e-post fra både mottaksleder og fagsjef i Link. De ansatte opplever informasjonsflyten mellom leder og ansatte som god, og de fortalte at de er flinke til å hjelpe hverandre i en hektisk hverdag. I tillegg er mottaksleder tilgjengelig for veiledning av de ansatte ved behov. Når de ansatte er på jobb har de en walkie talkie der de kan kommunisere med hverandre til enhver tid slik at de kan ha oversikt over de ansatte og hvor ungdommene oppholder seg.
Når det gjelder å sikre informasjonsflyt til vikarer opplyste de ansatte om at de har flere rutinepermer og retningslinjer fra UDI som vikaren kan lese. Vikarene anbefales også å lese seg opp i MOT-portalen. Hvis det er særskilte behov hos noen av beboerne, så må dette kommuniseres av vakt 1 eller mottaksleder.
Det er kun særkontaktene som loggfører informasjon om barna i MOT. De andre ansatte deler imidlertid med særkontakt det de har fått av informasjon gjennom observasjoner og egne samtaler med barna. Dette gjøres både fortløpende, men også i de ukentlige møtene for beboergjennomgang. Særkontaktene må på sine vakter prioritere noe kontorarbeid over å være i miljøet. De ansatte forklarte imidlertid at det alltid er minst en ansatt i miljøet med ungdommene.
Det ble videre opplyst om at det er et obligatorisk personalmøte første torsdag i måneden. Her blir blant annet administrative saker tatt opp, avtaler rundt reising og lønn. Referat fra personalmøte skrives i Microsoft Teams.
Kompetanse, opplæring og ekstern veiledning
Det ble opplyst om at mottaket har en barnefaglig ansvarlig som er leder for barnefaglig team. Barnefaglig ansvarlig kontrollerer og følger opp det som barnefaglig team skal gjøre. Det blir også holdt et barnefaglig teammøte hver tredje uke. Arbeidet i barnefaglig team er rettet mot barnefaglig omsorgsarbeid. Det er et utvalg av ansatte som er med i dette teamet.
Når det gjelder opplæring opplyste de ansatte at de hadde fått grunnkurs fra UDI (basiskurset). Noen av de ansatte skulle fullføre dette kurset i november 2025. De har også fått gjennomgang av omsorgsplanen, mottakets rutiner og overlappsystemet. I tillegg har de stillingsinstrukser i rutinepermen som de kan lese seg opp på. Det ble opplyst om at det har vært flere eksterne kurs om selvmord, psykisk helse, returarbeid, samtalegrupper og brannsikkerhetskurs. De har også deltatt på et foredrag med Marco Elsafadi. Flere av de nevnte kursene er i regi av RVTS. De ansatte opplyste i tillegg at de får ekstern veiledning fra UDI.
Videre opplyste de ansatte om at de er raske å koble på eksterne aktører som BUP og UPA hvis det er behov for det. Her har særkontaktene fått veiledning, og barnefaglig ansvarlig skal følge opp tett.
Daglig oppfølging av beboerne
De ansatte fortalte at de hjelper beboerne med å komme seg i seng slik at de kan komme seg opp til frokost før skolen. De har felles frokost hver dag. De ansatte tar en omsorgsrunde på starten av dagen for å forsikre seg om at alle beboerne har det fint. Dette gjør de også for å kartlegge om noen ikke har gått på skolen, slik at de ansatte kan motivere dem. De ansatte forklarte at de har et skjema der de skal krysse av hvilke ungdommer de har sett i løpet av dagen. Målet er at de skal se alle ungdommene og passe på at de har det bra i løpet av en vakt.
Det ble i tillegg opplyst om at de ansatte kjører beboerne til timeavtaler hvis det er nok ansatte på mottaket. De opplyste imidlertid at det noen ganger kunne være mangel på kjøretøy, men at de hadde fått låne bil på mottaket som ligger på samme tun.
De ansatte forklarte at de jobber med å involvere beboerne ved å spille spill, gå kveldstur, ha quiz og andre aktiviteter. De spør også om de trenger hjelp til å gjøre lekser når de kommer hjem fra skolen.
Samtaler med mottaksleder
Mottaksleders informasjon om bemanningen og mottakets kompetanse samsvarer i det vesentlige med det de ansatte opplyste.
Mottaksleder opplyste at hun er fornøyd med bemanningen. I barnefaglig team er det nå 8 ansatte som har treårig høgskoleutdanning. Alle har 100 % stilling bortsett fra én som har 70–80 % stilling. Leder forklarte at hun tidvis skyver på sin egen arbeidstid slik at hun også får møtt de som jobber kveldsvakt. Mottaksleder har jobbet på mottaket siden oppstart i 2024 og har en stedfortreder hvis hun er fraværende.
Det ble videre opplyst om at barnefaglig ansvarlig, informasjonsansvarlig og mottaksleder er på mottaket hver dag. Mottaksleder prøver å delta på de fleste overlapper, men ikke alltid hun får til dette. Hun pleier å være med i de barnefaglige møtene.
På spørsmål om hvilken veiledning mottaksleder gir til de ansatte svarte hun at hun gir veiledning til barnefaglig ansvarlig, som videre veileder de øvrige ansatte i barnefaglig team. Hvis det oppstår utfordringer, så tar barnefaglig ansvarlig dette opp med mottaksleder.
Mottaksleder ønsker framover å gi alle de ansatte opplæring i MOT slik at de kan få tilgang til viktig informasjon om barna. Det er barnefaglig team som skal holde i dette. Hun fortalte også at de skal justere nåværende omsorgsplan slik at den kan bli et enda bedre verktøy for de ansatte.
Mottaksleder opplyste avslutningsvis om at de nylig har tatt i bruk VR-briller i omsorgsarbeidet, eksempelvis under kartleggingssamtaler. Bruken av VR-briller har tillatt dem å «reise» til ungdommens hjemsted i Google Earth, noe som har åpnet for gode samtaler om ungdommens bakgrunn. De har også «dratt på fisketur» eller «fjelltur», og innledet gode samtaler i disse settingene. De opplever at det er lettere for noen av ungdommene å snakke om vanskelige ting når de kan være et annet sted eller snakke gjennom en avatar.
4. Vurdering av fakta opp mot aktuelt lovgrunnlag
Vurdering etter omsorgsforskriften § 7
Statsforvalteren vurderer at Søre Sunnmøre asylmottak er bemannet for å gi den enslige mindreårige et tilbud om forsvarlig omsorg etter omsorgsforskriften.
I vurderingen er det lagt vekt på at mottaket har tilstrekkelig barnefaglig kompetanse med en faglært barnefaglig ansvarlig og et barnefaglig team som kan drøfte ulike problemstillinger knyttet til beboerne på mottaket. I tillegg har alle i barnefaglig team høyere utdanning. De ansatte har også fått relevante kurs fra UDI, RVTS og andre som styrker den faglige kompetansen på mottaket.
De ansatte har redegjort for at asylmottaket har en skriftlig turnus som sikrer kontinuitet og stabilitet for beboerne. Mottaket har en stabil ansattgruppe og de er godt bemannet. I tillegg gjør de gode vurderinger på hvor mange de skal være i bomiljøet. De reiser blant annet ikke av gårde om det innebærer at det blir for få igjen på huset. I tillegg bruker de oftest kjente vikarer, og de er døgnbemannet med to nattevakter. Dette bidrar til en stabil bemanning som ungdommene kjenner til hvis det oppstår fravær fra de opprinnelige vaktene. Gjennom både dokumentgjennomgang og samtaler med de ansatte kom det frem at dersom de mangler ansatte for å kunne gjennomføre aktiviteter, så settes det inn vikar slik at dette kan gjennomføres. Det kom også frem i samtalene med beboerne at det var et godt tilbud om forskjellige aktiviteter og at dette var noe de satt pris på i hverdagen. Dette vurderes som positivt.
Det er videre i vurderingen lagt vekt på at det i mottakets turnus er tilrettelagt for god informasjonsflyt i personalgruppen med felles system for dette. De ansatte redegjorde også for hvordan arenaer som overlapp, personalmøter, møter i barnefaglig team og nattevaktmøter gjør det mulig å dele relevant informasjon og skape en kontinuitet i oppfølgingen av beboerne.
Videre vurderer Statsforvalteren at mottaket sikrer at beboerne har en egen særkontakt, og at beboerne blir tilstrekkelig ivaretatt og fulgt opp av særkontaktene. Beboerne har selv fortalt at de har god kontakt med sin særkontakt, og at de har andre å snakke med hvis særkontakt ikke er til stede. Statsforvalteren vil imidlertid påpeke at det under stikkprøvene i MOT framkom en noe sporadisk dokumentering. I flere tilfeller hadde det gått mer enn en måned mellom registrerte kartleggingssamtaler. Det er viktig at den oppfølgingen som gis til barna gjennom samtaler også skriftliggjøres for å sikre kontinuitet i oppfølgingen. Statsforvalteren vurderer at mottaket både har kompetanse og kapasitet til å gjennomføre hyppigere samtaler og registreringer. Vi anbefaler at leder følger opp med en tydeligere struktur for dette slik at det sikres at beboerne får forsvarlig og individuelt tilpasset oppfølging.
Vurdering etter utlendingsloven § 97
Statsforvalteren vurderer at Søre Sunnmøre asylmottak ikke har tilstrekkelig dokumentert at de ansatte har fremlagt politiattest før de startet å jobbe på mottaket.
I vurderingen har Statsforvalteren lagt vekt på innholdet i skjemaet som mottaksleder har benyttet for å holde oversikt over framviste politiattester. For det første viser ikke skjemaet når politiattestene er fremlagt. Det er derfor ikke mulig å se om de er lagt frem før ansettelse slik utlendingsloven § 97 krever. For det andre dokumenteres det ikke når politiattestene ble utstedt. Dette gjør at det ikke kan etterprøves om de var eldre enn tre måneder da de ble fremlagt, jf. utlendingsloven § 97 første ledd. Mottaket har heller ikke et system for å dokumentere hva som fremgår i politiattestene, jf. utlendingsloven § 97 annet ledd.
Statsforvalteren har merket seg mottaksleders opplysninger om at det er lovstridig å oppbevare politiattester på mottaket. Statsforvalteren viser i den sammenheng til politiregisterforskriften § 37-2 der det fremgår at politiattester kan oppbevares dersom det er nødvendig. Det kan være nødvendig å oppbevare politiattestene for å vise at utlendingsloven § 97 er fulgt, gitt at man ikke har et system for å dokumentere at disse vilkårene er innfridd.
Statsforvalteren vil imidlertid bemerke at mottaksleder har endret rutinene på dokumentasjon av politiattester i etterkant av det stedlige tilsynet. Slikt sett vil lovbruddet som er avdekket kunne bli fulgt opp på en god måte.
Etter en konkret og helhetlig vurdering har Statsforvalteren kommet til at mottaket har tilstrekkelig bemanning og kompetanse til å kunne gi beboerne forsvarlig omsorg etter omsorgsforskriften. Det er imidlertid avdekket lovbrudd etter utlendingsloven § 97 om politiattest.
5. Statsforvalterens konklusjon
På bakgrunn av funnene fra tilsynet, herunder intervjuer med ansatte og mottaksleder, samtaler med barna og gjennomgått dokumentasjon, konkluderer Statsforvalteren med følgende:
Søre Sunnmøre asylmottak har ikke tilstrekkelig dokumentert at de ansatte har gyldige politiattester i henhold til gjeldende lovkrav.
Dette er et brudd på utlendingsloven § 97.
For øvrig viser tilsynet at mottaket har et hensiktsmessig system og praksis for arbeidet med bemanning og kompetanse.
Utlendingsdirektoratet (UDI) har omsorgsansvaret for enslige mindreårige som bor i asylmottak. Asylmottaket ved driftsoperatøren kan utøve omsorgen på vegne av UDI. Statsforvalteren skal føre tilsyn med at omsorgen for enslige mindreårige som bor i asylmottak utøves i samsvar med denne loven og forskrifter til loven.
Dersom tilsynet avdekker forhold som er i strid med denne loven eller forskrifter til loven, kan Statsforvalteren gi pålegg til UDI og driftsoperatøren om å rette forholdet.
6. Oppfølging av påpekte lovbrudd
Det er avdekket lovbrudd i dette tilsynet. Statsforvalteren ber UDI og driftsoperatør/mottaket om å gjennomgå rapporten, merke seg funn der det foreligger svikt eller stor fare for svikt.
Vi ber om en tilbakemelding som beskriver hvordan forholdene skal rettes og forbedres.
Frist for oversendelse av tilbakemelding til Statsforvalteren i Østfold, Buskerud, Oslo og Akershus settes til 19.01.2026.
Så langt taushetsplikten ikke er til hinder for det, ber vi om at de enslige mindreårige barna på asylmottaket får tilpasset informasjon om innholdet i denne rapporten og tilbud om å lese den.
Innen rammen av taushetsplikt ber vi også om at rapporten blir gjort tilgjengelig for ansatte og andre som ønsker å lese den.
Med hilsen
Mari Hagve
direktør
Sosial- og barnevernavdelingen
Atle Grønstøl
seksjonssjef
Sosial- og barnevernavdelingen
Dokumentet er elektronisk godkjent
Vedlegg: Gjennomføring av tilsynet
Her omtaler vi hvordan tilsynet ble gjennomført, og hvem som deltok.
Tilsynet var uanmeldt.
Vi gjennomførte stedlig tilsyn tirsdag 28.10.2025 og onsdag 29.10.2025. Barnesamtaler ble avholdt via Microsoft Teams 06.11.2025. Oppsummeringsmøte med mottaksleder ble avholdt den 07.11.2025 via Microsoft Teams.
Følgende dokumentasjon ble gjennomgått i forbindelse med tilsynet:
- Årsplan og omsorgsplan 2025
- Mottakets egenerklæring om drift
- Plan for kompetanseheving
- Stillingsbeskrivelser
- Oversikt over oppgaver og ansvarsfordeling
- Bemanningsoversikt – Dagvakt, kveldsvakt og nattevakter
- Bemanning og fravær i uke 41–46
- Møter, kurs og ekstern veiledning
- Referater
- Overlappskjemaer
- Skjema for politiattester
- Link AS – rutineperm
- Avtale – Drift av asylmottak for enslige mindreårige asylsøkere
Tilsynet ble gjennomført av:
- Ingunn Reisæter, seniorrådgiver
- Siv Randi Velten, seniorrådgiver
- Margit Rysst Heilmann, rådgiver
1 Ot.prp.nr 112 (2004-2005) punkt. 9.5