Rapport med varsel om pålegg om å rette lovbrudd etter tilsyn med Nav Vestby i Vestby kommune 2025

Statsforvalteren i Østfold, Buskerud, Oslo og Akershus har gjennomført tilsyn med Nav-kontoret i Vestby kommune. Vi undersøkte Nav-kontorets bruk av vilkår om aktivitet for tildeling av økonomisk stønad for personer under 30 år.

Tilsynet er gjennomført som del av Statsforvalterens egeninitierte tilsyn.

Tidsrom for tilsynsbesøket: 12.05.25 og 14.05.25 med oppsummerende møte 21.05.25.

Vi har konkludert med at Nav Vestby ikke sørger for en forsvarlig bruk av vilkår om aktivitet for tildeling av økonomisk stønad for personer under 30 år.

Kommunen er i foreløpig rapport datert 03.06.25 varslet om vedtak om å pålegge retting av lovbrudd, og har fått mulighet til å gi innsigelser. Kommunen, ved Nav-leder, har i e-post opplyst at det ikke er innsigelser.

Vi har derfor vedtatt pålegg om å rette lovbrudd, med hjemmel i kommuneloven § 30-4. Innholdet i pålegget og informasjon om klageretten står i kapitel 6.

1 Tilsynets tema og hvordan vi har gjennomført tilsynet

1.1 Tema

Statsforvalteren har undersøkt og vurdert om Nav-kontorets bruk av vilkår om aktivitet for tildeling av økonomisk stønad for personer under 30 år er forsvarlig.

Statsforvalteren har undersøkt om:

• Nav-kontoret stiller vilkår om aktivitet til personer under 30 år ved innvilgelse av økonomisk stønad
• Nav-kontorets fastsetting av vilkår er forsvarlig
• Nav-kontoret sørger for en forsvarlig håndtering av vilkårsbrudd

1.2 Hvordan vi har gjennomført tilsynet

Vi har gjennomført tilsynet som en systemrevisjon. Det betyr at vi har ført tilsyn med hvordan kommunen gjennom styring og ledelse oppfyller kravene til forsvarlig vilkårssetting.

Vi har samlet informasjon ved å gå gjennom styringsdokumenter som plandokumenter og rutiner/arbeidsbeskrivelser, og resultatdokumenter som vedtak, journalnoter og annen dokumentasjon som viser hvordan Nav-kontoret har gitt tjenesten til brukerne. Vi har også intervjuet ansatte og ledere.

Brukerens meninger om og erfaringer med tjenestetilbudet i kommunen er viktig informasjon for tilsynsmyndighetene. Statsforvalteren har derfor hatt samtale med et utvalg brukere i dette tilsynet.

2 Aktuelt rettslig grunnlag for tilsynet

Statsforvalteren har myndighet til å føre tilsyn med kommunens oppfyllelse av plikter etter lov om sosiale tjenester i arbeids- og velferdsforvaltningen (sosialtjenesteloven), jf. sosialtjenesteloven § 9. Etter bestemmelsen kan det også føres tilsyn med kommunens internkontroll med plikter etter kapittel 4, jf. lov om kommuner og fylkeskommuner (kommuneloven) § 25-1.

Et tilsyn er en kontroll av om virksomheten er i samsvar med lov- og forskriftsbestemmelser. Nedenfor gis det en beskrivelse av lovkravene som ble lagt til grunn i tilsynet. Beskrivelsen baserer seg på omtalen av § 20a i rundskriv til sosialtjenesteloven (R35-00).

Vilkår om aktivitet

Sosiale tjenester i Nav er samfunnets siste sikkerhetsnett. Ved tildeling av økonomisk stønad til personer under 30 år, skal det stilles vilkår om aktivitet. Dette står i sosialtjenesteloven § 20 a. Vilkår om aktivitet innebærer en tettere oppfølging av tjenestemottaker, med det formål å styrke muligheter for overgang til arbeid, utdanning eller bli selvforsørget på annen måte enn ved økonomisk stønad. Vilkårssetting har nær sammenheng med formålet om hjelp til selvhjelp. Når det stilles vilkår, skal det bidra til å motivere og påvirke personen til å komme seg ut av en vanskelig livssituasjon. Det er særlig viktig at unge kommer raskt ut i aktivitet som kan hjelpe dem ut av en passiv tilværelse.

Hovedregelen er at Nav skal stille vilkår om aktivitet, med mindre tungtveiende grunner taler mot det. Med tungtveiende grunner siktes det til forhold ved den enkelte tjenestemottaker eller situasjonen vedkommende er i, som gjør at vilkår om aktivitet ikke anses som formålstjenlig eller realistisk på vedtakstidspunktet. Eksempler på tungtveiende grunner kan være helsemessige forhold som gjør at aktivitet ikke er hensiktsmessig før behandling kommer i gang. Tjenestemottakere som allerede er i fulltidsaktivitet, vil også ha tungtveiende grunner mot at det stilles aktivitetskrav. Hvis det er mulig å tilpasse aktiviteten til personens livssituasjon, vil det ikke foreligge tungtveiende grunner for unntak fra vilkår om aktivitet.

Personer som fyller kravene for deltakelse i kvalifiseringsprogram, skal få tilbud om dette før det vil være aktuelt å tildele økonomisk stønad med vilkår om aktivitet.

Fastsetting av vilkår

Nav-kontoret må foreta en konkret og individuell vurdering av hvilke aktiviteter som er hensiktsmessig for den enkelte. Tjenestemottakers behov, synspunkter og ønsker skal tas med i vurderingene. Vilkår om aktivitet skal i utgangspunktet stilles i samarbeid med tjenestemottaker. Der hvor Nav-kontoret ensidig pålegger tjenestemottaker vilkår om aktivitet, skjerpes kravene til den konkrete og individuelle vurderingen.

Vilkåret må oppfylle tre sidestilte krav: det må ha nær sammenheng med vedtaket, det må ikke være uforholdsmessig byrdefullt eller begrense personens handle- eller valgfrihet på en urimelig måte, og det må ikke være rettsstridig.

Vilkårssetting ved tildeling av økonomisk stønad er utøvelse av offentlig myndighet på et område som er av grunnleggende og vesentlig betydning for den enkelte. Å stille vilkår for en stønad tjenestemottaker har rett til, stiller strenge krav til saksbehandlingen. Nav-kontoret skal derfor fatte et skriftlig, begrunnet vedtak som uttrykkelig viser at det er satt vilkår, hva vilkåret innebærer, hva som kreves for at vilkåret anses oppfylt, hva som kan bli konsekvensene hvis vilkåret brytes og adgangen til å klage på vedtaket.

Håndtering av vilkårsbrudd

Kommunen kan iverksette konsekvenser dersom vilkår om aktivitet ikke oppfylles. Eksempler på slike konsekvenser kan være at stønaden reduseres eller utbetales hyppigere. Det må være en forholdsmessighet mellom bruddet og konsekvensen.

Ved brudd på vilkår skal det gjøres en konkret og individuell vurdering av om det skal fattes vedtak om at konsekvensen skal gjennomføres. I denne vurderingen skal det tas hensyn til årsaken tjenestemottaker oppgir for ikke å ha oppfylt vilkåret, om årsaken skyldes tjenestemottakers evne eller vilje, og hvilken betydning konsekvensen får for tjenestemottaker og eventuell familie. Nav- kontoret må derfor sørge for at tjenestemottaker har fått mulighet til å uttale seg før vedtaket om konsekvensen av vilkårsbruddet fattes.

Hvis konsekvensen av vilkårsbrudd skal iverksettes må det fattes et nytt vedtak. Konsekvensene må knyttes til det løpende stønadsvedtaket hvor vilkårene fremkommer. Brudd på vilkår kan ikke begrunne reduksjon i fremtidige vedtak om økonomisk stønad.

Særlig om ivaretagelse av barns behov

Dersom personen har barn, skal barnets behov vurderes og ivaretas særskilt. Nav-kontoret skal alltid sikre at barns behov blir ivaretatt, og det må derfor foretas en konkret og individuell vurdering av hvilken betydning vilkårssettingen og eventuelt iverksetting av konsekvens ved vilkårsbrudd får for barnet.

Forsvarlige tjenester

Ifølge sosialtjenesteloven § 4 skal alle tjenester som ytes etter loven være forsvarlige. Formålsbestemmelsen, samfunnsutviklingen og gjeldende normer for godt sosialfaglig arbeid vil være styrende for om tjenesten er forsvarlig. Kravet til forsvarlige tjenester skal sikre bedre kvalitet på tjenestene. Forsvarlighetskravet setter en nedre grense for hva som kan aksepteres før det regnes som uforsvarlig tjenesteyting. Å tilby tjenester som ikke er forsvarlige, eller bygge vurderinger og konklusjoner på en uforsvarlig saksbehandling, vil være brudd på loven.

Forsvarlighetskravet stiller krav til tilgjengelighet til tjenesten, saksbehandlingen, tjenestens innhold og tjenestens omfang.

Styring og ledelse

Krav til ledelse, organisering og styring er viktige elementer i kommunens ansvar for å tilby og yte forsvarlige tjenester. God styring og ledelse bidrar til at brukerne får oppfylt sine rettigheter. Det kan derfor være stor risiko for svikt i tjenesteytingen hvis kommunen ikke har tilstrekkelig styring med kvaliteten på tjenestene. Svikten kan få store konsekvenser for den enkelte bruker.

I sosialtjenesteloven § 5 vises det til at kommunen skal ha internkontroll etter reglene i kommuneloven § 25-1. Styringssystemet skal tilpasses virksomhetens størrelse, egenart, aktiviteter og risikoforhold, og ha det omfang som er nødvendig.

Vedtak om å pålegge retting av lovbrudd

Ved brudd på bestemmelsene vi fører tilsyn med, har vi myndighet til å fatte vedtak om å pålegge retting av lovbrudd. Dette står i kommuneloven § 30-4 første ledd. Et pålegg om retting innebærer at vi fatter et vedtak med et krav om retting av lovbruddet.

3 Bakgrunnsinformasjon om kommunen og Nav-kontoret

Her gjøres det rede for hvordan virksomhetens aktuelle tjenester fungerer, inkludert virksomhetens tiltak for å sørge for at kravene til kvalitet og sikkerhet for tjenestemottakerne blir overholdt.

Generelt om kommunen og organisering av de sosiale tjenestene

Vestby er en kommune i Akershus fylke. Kommunen har 19 974 innbyggere per 1. kvartal 2025 (tall hentet fra SSB). Ifølge KOSTRA-tall (kommune-stat-rapportering) fra SSB var det totalt 127 sosialhjelpstilfeller i aldersgruppen 18-29 år i 2024.

Rådmannen og områdelederne er kommunens øverste administrative ledelse. Kommunen er fra 01.01.25 organisert i ni områder: Sentraladministrasjon, Økonomi, HR, Skole, Barnehage, Helse, arbeid og mestring, Pleie og omsorg, Kultur og samfunn og Eiendom. Nav Vestby ligger under Helse, arbeid og mestring. Nav-kontoret har en Nav-leder og er organisert i tre avdelinger: Arbeid og Helse, Arbeid og økonomi og Flyktningtjeneste. Tjenesten økonomisk stønad er organisert under avdelingene Arbeid og økonomi og Flyktningtjeneste. Avdelingene har hver sin avdelingsleder. Det er 47 ansatte ved kontoret. Av disse er det syv ansatte med stillingsbetegnelse veileder sosial. Det er fagmøte en gang i uken der veiledere kan drøfte saker. Fagmøtet ledes av avdelingsleder og det oppgis i intervjuer at temaer knyttet til aktivitetsplikten har vært tema i møtene. Her blir også endringer i lovverket og klagesaker fra Statsforvalteren tatt opp. Kontoret har et mestringsteam bestående av ansatte som jobber med personer under 30 år når det gjelder økonomisk stønad, arbeidsavklaringspenger og sykepengeoppfølging. Teamet har egne fagmøter hver 14. dag der de blant annet kan ta opp saker som gjelder ungdom og tiltak som er rettet mot dem. I egenrapporteringen til Statsforvalteren oppgir Nav-kontoret at det er månedlig rapportering og møter med områdeleder for Helse, arbeid og mestring hver 14. dag.

Av årsmelding og årsberetning for 2024 kommer det frem at Nav har jobbet systematisk med arbeidsrettet oppfølging av innbyggere som mottar økonomisk stønad. Tilgjengelighet og god service på de kommunale tjenestene har vært høyt prioritert i 2024. Telefonnummer til alle ansatte og deres arbeidsområder er tilgjengelig både på kommunens hjemmeside og ved Navs inngangsdør. Videre oppgis det at det er en egen direkte mobiltelefonlinje fra Nav kontaktsenter som sikrer tilgjengelighet ved akutte situasjoner.

I rutine for godkjenning av vedtak er det et eget punkt om avvik. Her er feil i vedtak omtalt. Avviket som er spesifikt nevnt i rutinen er at selve utbetalingen av innvilget stønad ikke er knyttet til vedtaket. Det er ikke omfattende rutiner for avvik i vedtak, begrunnet med kontorets størrelse og at kvalitetssikring gjøres ved vedtaksgodkjenning. Kommunen benytter avvikssystemet Compilo. Det oppgis i intervjuer at det arbeides med å samle alt av rutiner der. I intervjuer oppgis det at det ikke er meldt faglige avvik og at det ikke er tradisjon for å melde dette i avvikssystemet. Gjentagende feil gjennomgås i fagmøter, og veileder får tilbakemelding dersom det oppdages feil i vedtaksgodkjenningen. Når det gjelder serviceklager gjennomgås dette av Nav-leder, og det oppgis at Nav-kontoret har mottatt svært få serviceklager. I intervjuer kommer det frem at det ikke er gjort stikkprøvekontroller når det gjelder tilsynstemaet og det har ikke vært konkret tema i rapporteringen til områdeleder eller i ledermøter.

Nav-kontoret har en rutine for godkjenning av vedtak. I intervjuer kommer det frem at rutinen, i etterkant av Statsforvalterens webinar om vilkår i februar, har blitt oppdatert med et punkt om aktivitetsvilkår. I et eget punkt for brukere under 30 år står det: «er det nevnt i vedtak om bruker er i aktivitet? Hvis ikke er det satt vilkår etter § 20 a om aktivitet?». Det foreligger ikke en egen rutine for vilkårssetting og vilkårshåndtering.

4 Faktagrunnlag, vurdering opp mot rettslig grunnlag og delkonklusjon

I dette kapittelet vil funn fra kildemateriellet tilsynsteamet har gjennomgått bli presentert og sett opp mot lovkravene og styring av tjenesten. Temaene vilkår om aktivitet, forsvarlig fastsetting av vilkår og forsvarlig håndtering av vilkårsbrudd vil bli tatt opp i nevnte rekkefølge. Under disse underpunktene er det foretatt en delkonklusjon av om praksisen ved kontoret ligger innenfor forsvarlighetskravet.

Statsforvalteren har gått gjennom 20 saksmapper. Vi har gjennomført samtaler med syv brukere som mottar eller har mottatt økonomisk stønad fra Nav-kontoret. Under tilsynsbesøket har vi intervjuet ansatte som jobber med sosiale tjenester, ledere ved Nav-kontoret og områdeleder for Helse, arbeid og mestring.

4.1 Det stilles vilkår om aktivitet

4.1.1 Faktagrunnlag

Seks av syv brukere oppgir i samtale med Statsforvalteren at de ikke har fått vilkår ved innvilgelse av økonomisk stønad. Ingen av brukerne er misfornøyde med oppfølgingen de får/har fått av Nav- kontoret. En bruker oppgir å ha gått lenge uten noen å gjøre, og mener at hen kunne fått mer hjelp til å komme ut i jobb. I saker der det ikke er stilt vilkår, er det ikke sporbart i vedtak eller journal at det er gjort konkrete og individuelle vurderinger av om det er tungtveiende grunner til å ikke stille vilkår om aktivitet. I noen vedtak står det at det ikke anses hensiktsmessig å stille vilkår, med eksempelvis en henvisning til annen aktivitet, mottagelse av statlig ytelse eller manglende barnehageplass. Av saksmappene som ble gjennomgått var det tre av tjenestemottakerne som hadde barn. Det var ikke stilt vilkår i disse sakene. I to av sakene var dette begrunnet med manglende barnehageplass.

Gjennom intervjuer og gjennomgang av saksmapper kommer det frem at det ikke stilles vilkår om aktivitet der brukeren mottar statlige ytelser som arbeidsavklaringspenger og kun har økonomisk stønad som en supplering. Dette skyldes at brukeren da anses å allerede ha oppfølging og aktivitet.

I kartleggingsskjemaet «Kartlegging av nye brukere som søker økonomisk stønad» står det blant annet at personlige egenskaper og ressurser/hindringer når det gjelder deltagelse i arbeidslivet skal kartlegges. Videre om vedkommende har helsemessige hindringer med tanke på å delta i arbeidslivet. Det kommer også frem at det skal gis informasjon om Navs tjenester. I intervjuene oppgis det at det gis informasjon til brukere om at økonomisk stønad er en subsidiær ytelse og at alle muligheter for å komme i arbeid/aktivitet skal benyttes. De fleste brukerne oppgis å være innstilt og motivert for å komme ut i arbeid/aktivitet. Det anses derfor ikke hensiktsmessig å stille vilkår, før tjenestemottakeren eventuelt ikke følger opp forventninger som å søke jobber, sende meldekort eller lignende.

Det er stilt vilkår i seks av tjue gjennomgåtte saksmapper. I enkelte vedtak er det uklart for Statsforvalteren om det er stilt vilkår etter sosialtjenesteloven § 20 a. Eksempelvis har vi sett at det brukes begreper som at «Nav forventer at du…» eller at det står at det stilles vilkår samtidig som det står at vilkår for perioden er oppfylt. Vilkårene som er stilt er i hovedsak at tjenestemottakeren må være registrert arbeidssøker, sende meldekort, delta i/ta imot tilbud om tiltak og/eller møte til samtale med veileder. Det oppgis i intervjuer at kommunen tidligere hadde et kommunalt tiltak. Det var da enklere å stille vilkår, samt stille vilkår på et tidlig tidspunkt, ettersom det da var et tilbud tjenestemottakere raskt kunne møte opp til. I flere intervjuer vises det til utfordringer med ventetider på statlige tiltak.

I tilfeller der det er stilt vilkår kommer det ikke frem av vedtak eller journal om brukeren først har fått tilbud om kvalifiseringsprogrammet. Gjennom intervjuer kommer det frem at det gjøres vurderinger av kvalifiseringsprogram, men at det i liten grad er journalført. Brukerne forteller i samtaler at de ikke har fått informasjon eller tilbud om kvalifiseringsprogram, og flere er ikke kjent med denne rettigheten. Samtidig er det i to av saksmappene fattet vedtak om innvilgelse av kvalifiseringsprogram. I intervjuer opplyses det at Nav-kontoret i flere år har ligget lavt når det gjelder deltagelse i kvalifiseringsprogrammet, men at det er jobbet aktivt med og at det nå er en økning i antall deltagere i programmet.

4.1.2 Vurdering av faktagrunnlaget opp mot aktuelt rettslig grunnlag

Gjennom intervjuer med ansatte og ledere, samtale med brukere og kartleggingsskjema oppfatter vi at det er søkelys på å gi arbeidsrettet oppfølging til brukere. Aktivitetsplikten etter sosialtjenesteloven § 20 a innebærer ikke bare plikter for tjenestemottakeren og Nav-kontoret, men er også en rettighet personer under 30 år har til å få tett og tilpasset aktivitet med mål om selvhjulpenhet.

På bakgrunn av funn i saksmapper og intervjuer vurderer vi at Nav-kontoret har en for lav terskel for hva som anses som tungtveiende grunner til å ikke stille vilkår om aktivitet. Det fremgår i liten grad av saksmappene at det gjøres konkrete og individuelle vurderinger av om det er tungtveiende grunner, herunder vurderinger av om det er mulig å tilpasse aktiviteten til den enkelte. Dette kan føre til at tjenestemottakeren ikke får den individuelt tilpassede oppfølgingen og aktiviteten som vedkommende har rett på etter sosialtjenesteloven. Det er videre en risiko for at brukeren blir gående passiv. Vi fremhever at det ikke er automatikk i hva som er tungtveiende grunner, men at det skal gjøres konkrete og individuelle vurderinger ut fra forhold ved den enkelte tjenestemottaker eller situasjonen vedkommende er i. Det er ikke avgjørende om personen kun har økonomisk stønad eller mottar det som en supplering til for eksempel arbeidsavklaringspenger. Ettersom aktivitetsplikten også innebærer rettigheter for den enkelte, skal vilkår også stilles i tilfeller der Nav-kontoret og tjenestemottakeren er enig i aktiviteten som skal gjennomføres og før vedkommende eventuelt ikke gjennomfører som avtalt. Videre innebærer aktivitetsplikten at kommunen må kunne tilby ulike (lavterskel)aktiviteter for å kunne gi tilpasset oppfølging.

Vi har ikke grunnlag for å konkludere med at tjenestemottakerne i de gjennomgåtte saksmappene ikke har fått tilbud om kvalifiseringsprogrammet før vilkår er satt. Vi vurderer likevel at det ikke i tilstrekkelig grad er sporbart at det er gjort vurderinger av eventuell deltagelse i programmet.

Manglende dokumentasjon medfører her en risiko for at det ikke gjøres systematisk og dermed at ikke alle brukere som kan være aktuelle for deltagelse får informasjon og tilbud om tjenesten.

Statsforvalteren vurderer at ledelsen ikke har praksis for å identifisere svikt knyttet til om det skal stilles vilkår om aktivitet eller om det foreligger tungtveiende grunner som gjør at det er unntak fra aktivitetsplikten. Det er ingen rutine som gir veiledning i vurderingen av om det er tungtveiende grunner til at det ikke skal stilles vilkår, eller hvor denne vurderingen i så tilfelle skal nedtegnes. I rutinen for vedtaksgodkjenning kommer det kun frem at det skal nevnes om brukeren er i aktivitet og hvis ikke skal det settes vilkår.

4.1.3 Delkonklusjon

Nav Vestbys praksis ved vilkårssetting, vurdering av unntak og manglende nedtegning av vurderinger knyttet til kvalifiseringsprogram er ikke forsvarlig.

4.2 Forsvarlig fastsetting av vilkår

4.2.1 Faktagrunnlag

I intervjuer oppgis det at det gjøres individuelle vurderinger av vilkår som settes. Videre kommer det frem at det er jevnlig dialog i aktivitetsplanen i det statlige fagsystemet Modia, og at veiledere snakker med brukeren om hva hen selv ønsker og trenger for å komme i aktivitet. Brukeren vi snakket med som hadde fått vilkår, fortalte at det var Nav som foreslo vilkårene og at hen var enig i disse.

Av gjennomgåtte vedtak der det er stilt aktivitetsvilkår kommer det, i et flertall av sakene, ikke klart frem når vilkåret som er satt skal oppfylles. Det er lite informasjon i vedtak av hvilke faktiske opplysninger beslutning om bruk av vilkår bygger på. Vedtakene inneholder ikke en vurdering av om vilkåret har nær sammenheng med vedtaket, ikke er uforholdsmessig byrdefullt eller begrenser handle/-valgfriheten på en urimelig måte og ikke er lovstridig.

Basert på opplysninger fra intervjuer og samtale med brukere oppfatter vi at Nav-kontoret involverer brukeren ved vilkårssetting. Det kommer imidlertid ikke frem av vedtak om vilkårene er satt i samarbeid med brukeren.

I et flertall av vedtakene kommer det ikke frem hvilke konsekvenser det kan få hvis vilkåret ikke oppfylles. I vedtak der konsekvens er oppgitt, er det i hovedsak oppgitt reduksjon av stønad som konsekvens formulert som at brukeren «vil få mindre utbetalt» dersom vilkåret ikke oppfylles.

Det er ikke stilt vilkår til tjenestemottakere som har barn. Det er derfor ikke aktuelt med barnets beste vurderinger når det gjelder vilkårsetting.

4.2.2 Vurdering av faktagrunnlaget opp mot aktuelt rettslig grunnlag

Vi vurderer at ledelsen gjennom sine styringstiltak ikke har avdekket at det mangler konkrete og individuelle vurderinger av vilkår som er satt. Det er ikke gjennomført stikkprøvekontroller som kunne ha avdekket feilen.

Nav skal foreta en konkret og individuell vurdering av hvilke aktiviteter som er hensiktsmessig for den enkelte. Mangelfull begrunnelse kan være en indikasjon på at rettsanvendelsen eller skjønnsutøvelsen i saken ikke er korrekt, og at avgjørelsen eller tjenesten som følge av dette ikke er forsvarlig. For at brukeren skal kunne oppfylle vilkårene som er satt er det avgjørende at det gis tydelig informasjon om hva som kreves og når vilkåret skal oppfylles. Begrunnelse av vilkår er også en del av Nav-kontorets tydeliggjøring av forventninger. Videre er en skriftlig begrunnelse en forutsetning for etterprøvbarhet og er avgjørende for ledelsens mulighet til å kontrollere og styre tjenesten. Manglende begrunnelse kan også gjøre det vanskelig for tjenestemottakeren å forstå at vilkår som er satt kan klages på. Tilsvarende gjelder informasjon om hvilke konsekvenser det kan få hvis vilkåret ikke oppfylles. Hvorvidt konsekvens skal iverksettes eller ikke, vurderes først ved et eventuelt vilkårsbrudd og etter at brukeren har fått mulighet til å uttale seg. En forutsetning for å kunne iverksette konsekvens er at det er informert om i vedtak. Denne informasjonen er også avgjørende for brukerens forutberegnelighet. Formuleringer som at brukeren vil få mindre utbetalt er uheldig da det ikke gir uttrykk for at det vil gjøres en konkret og individuell vurdering. Vi vurderer likevel at manglende informasjon om konsekvens utgjør lav risiko, da Nav-kontoret i svært liten grad iverksetter konsekvens. Vi viser her til vurderingen under.

4.2.3 Delkonklusjon

Nav Vestbys fastsetting av vilkår er ikke forsvarlig.

4.3 Forsvarlig håndtering av vilkårsbrudd

4.3.1 Faktagrunnlag

Det er lite informasjon i saksmappene av om vilkår er oppfylt eller ikke. I intervjuene kommer det frem at brukerne kontaktes ved vilkårsbrudd for å undersøke hva som er grunnen, og at det i liten grad iverksettes konsekvens ved vilkårsbrudd. Dette bekreftes i brukerintervjuer, der enkelte har sagt at de må sende meldekort og søke jobber (uten at dette er satt som vilkår), og at Nav tar kontakt dersom det ikke gjøres.

Mappegjennomgangen viser at det ikke er fattet vedtak om iverksetting av konsekvens etter sosialtjenesteloven § 20 a. I to saksmapper er økonomisk stønad ikke blitt utbetalt fordi vilkårene ikke er opphevet i fagsystemet.

4.3.2 Vurdering av faktagrunnlaget opp mot aktuelt rettslig grunnlag

Det er ingen plikt til å iverksette konsekvens ved vilkårsbrudd, men det er et virkemiddel Nav- kontoret har. Statsforvalteren vurderer at de to tilfellene der stønad ikke er blitt utbetalt ikke skyldes systematisk svikt eller feil lovforståelse. Vi presiser likevel at kontoret må ha styringssystemer som gjør det mulig å fange opp og unngå at slike feil skjer. Vi vurderer at det er lite styringssystemer også når det gjelder håndtering av vilkårsbrudd. Nav Vestbys praksis med at det i svært liten grad iverksettes konsekvens innebærer at vi vurderer at håndteringen av vilkårsbrudd er på et forsvarlig nivå.

4.3.3 Delkonklusjon

Nav Vestbys håndtering av vilkårsbrudd er forsvarlig.

4.4 Samlet vurdering

Tilsynet har avdekket mangler i internkontrollen knyttet til bruk av vilkår for personer under 30 år ved innvilgelse av økonomisk stønad.

Etter forvaltningslovens § 11 d skal muntlige opplysninger av betydning for saken nedtegnes. Det kommer også indirekte frem i forvaltningsloven §§ 17 og 18 ved at partene skal kunne gjøre seg kjent med sakens opplysninger og sakens dokumenter. Hva som skal nedtegnes, vil bero på en konkret vurdering i den enkelte sak. Både i et faglig og i et ledelses-/styringsperspektiv er dokumentasjon viktig. Gjennom dokumentasjonen er det mulig i ettertid å se og vurdere det arbeidet som er gjort.

Dette er viktig for å kunne trekke lærdom av tidligere praksis.

Få klager og serviceklager betyr ikke nødvendigvis at tjenesten er forsvarlig. Det kan også skyldes at brukerne ikke kjenner til rettighetene sine eller vet hva de kan klage på.

5 Statsforvalterens konklusjon

Her presenterer vi konklusjonen av vår undersøkelse, basert på vurderingene i kapittel 4.

Nav Vestby sørger ikke for en forsvarlig bruk av vilkår om aktivitet for tildeling av økonomisk stønad for personer under 30 år.

Kommunens praksis knyttet til når det skal settes vilkår om aktivitet og når det foreligger tungtveiende grunner til å gjøre unntak fra aktivitetsplikten, samt manglende individuell begrunnelse for vilkår som er satt, kan føre til at tjenestemottakeren ikke får den individuelt tilpassede oppfølgingen og aktiviteten vedkommende har krav på.

Dette kan føre til at den enkelte blir gående passiv fordi vedkommende ikke får den individuelt tilpassede oppfølgingen og aktiviteten hen har krav på, som kunne bidratt til raskere overgang til aktivitet, arbeid eller utdanning, og til å bedre livssituasjonen.

Det er ledelsen som må legge til rette og følge med på om praksis er i tråd med lovverket og om det er fare for svikt. Rutinemessig gjennomgang av praksis for å identifisere svikt er avgjørende for å sikre forsvarlige tjenester. Ledelsen benytter få styringsverktøy og kontrollerer i liten grad vilkårssetting ved innvilgelse av økonomisk stønad til personer under 30 år. Ledelsen har ikke avdekket feil og iverksatt tiltak for å forebygge ulik praksis og manglende skriftliggjøring av tjenesten.

6 Pålegg om å rette lovbrudd

Vi har vurdert virkningene som dette pålegget vil ha for kommunens øvrige virksomhet, i samsvar med kommuneloven § 30-4 andre ledd. Vi kan ikke se at hensynet til kommunens øvrige virksomhet hindrer oss fra å pålegge kommunen å rette lovbruddene som vi har funnet i dette tilsynet.

Kommunen har heller ikke gitt opplysninger som tilsier et annet resultat.

Vi pålegger derfor kommunen å rette lovbruddene i dette tilsynet med hjemmel i kommuneloven § 30-4.

Forholdene kommunen må rette

Kommunen må sette i verk tiltak for å sørge for at tjenestene er i tråd med disse lovkravene: Sosialtjenesteloven §§ 4 og 20 a og kommuneloven § 25-1.

Nav-kontoret må sørge for at plikten til å stille vilkår om aktivitet gjennomføres. Det må gjøres konkrete og individuelle vurderinger av om tjenestemottakeren har tungtveiende grunner til at det ikke skal stilles vilkår. Vurderinger knyttet til unntak fra aktivitetsplikten og deltagelse i kvalifiseringsprogrammet må nedtegnes. Fastsetting av vilkår må være i tråd med saksbehandlingsreglene. Ledelsen må sette inn tiltak for å kunne følge med på at lovkravene overholdes. Kommunen må ha systemer for å kontrollere praksis og avdekke svikt og risiko for svikt til bruk i sitt forbedringsarbeid.

Frist for retting

Lovbruddene skal være rettet innen 01.10.25.

Krav til dokumentasjon

Kommunen skal legge en plan for forbedringsarbeidet med egne frister, og oversende denne til oss. Planen skal inneholde en beskrivelse av hvordan kommunen vil følge med på om de iverksatte tiltakene fører til endring.

Kommunen må selv kontrollere at forbedringstiltakene har ført til at tjenesten oppfyller lovkravene.

Innen fristen for å rette lovbruddene må kommunen sende inn dokumentasjon på at lovbruddene er rettet. Dokumentasjonen skal vise resultatet av kommunens egenkontroll og en beskrivelse av hvordan kommunen skal følge med på at tjenesten fremover er i tråd med lovkrav.

Klagerett

Det er klagerett på vedtaket, jf. forvaltningsloven § 28. Klagefristen er tre – 3 – uker fra mottak av vedtaket. En eventuell klage sendes til Statsforvalteren i Østfold, Buskerud, Oslo og Akershus.

Statens helsetilsyn er klageinstans.

Statsforvalterens oppfølging av pålegget

Vi vil vurdere dokumentasjonen kommunen sender, og ta stilling til om tilsynet kan avsluttes.

Statsforvalteren ber om at plan for forbedringsarbeidet, sammen med informasjon om hvorvidt Nav- kontoret ønsker dialogmøte, oversendes innen 30.06.25. Statsforvalteren vil etter behov avtale dialogmøter med kommunen og Nav som del av oppfølgingen av lovbruddene.

Med hilsen

Atle Grønstøl
fung. avdelingsdirektør

Grete Nanna Finstad
seksjonssjef
Sosial- og barnevernavdelingen