Helsetilsynet

Fylkesmannen gjennomførte tilsyn med barneverntjenesten i Oslo kommune, Bydel Grorud den 09.03.2020 til 11.03.2020. Vi undersøkte om kommunen sørger for at barneverntjenestens arbeid med undersøkelser blir utført i samsvar med aktuelle lovkrav slik at barna for trygge og gode tjenester.

Tilsynet ble gjennomført som en del av et landsomfattende tilsyn initi ert av Statens helsetilsyn.

Fylkesmannens konklusjon:

Tilsynet har vist at Oslo kommune, Bydel Grorud gjennom sin styring og ledelse sikrer en forsvarlig planlegging og gjennomføring av undersøkelser.

Dette er i samsvar med bvl. §§ 4-3, 6-1, 4-1, 6-9 og 1-4 og fvl. §§ 17, og bvl. § 2-1.

1. Tilsynets tema og omfang

I dette kapittelet beskriver vi hva som ble undersøkt i tilsynet.

Fylkesmannen har undersøkt og vurdert om kommunen sikrer at barneverntjenestens arbeid med undersøkelser er forsvarlig. Tilsynet med forsvarlig undersøkelsesarbeid innebærer en undersøkelse og vurdering av om barneverntjenesten har:

  • forberedt og planlagt undersøkelsen ut fra innholdet i meldingen og eventuelt tidligere undersøkelser/annen kontakt med familien
  • sørget for at undersøkelsens innhold, omfang og fremdrift er i tråd med alvoret i situasjonen for barnet
  • gjort relevante barnevernfaglige og juridiske vurderinger underveis og til slutt i undersøkelsen
  • konkludert undersøkelsen i tråd med de vurderingene som er gjort

Tilsynet har omfattet undersøkelser som gjelder barn som bodde hjemme da barneverntjenesten mottok bekymringsmeldingen. Med dette forstås barn under 18 år som bor i biologisk familie, adoptivfamilie eller er plassert hos andre uten barneverntjenestens medvirkning.

Fylkesmannens tilsyn er gjennomført som systemrevisjon. Det innebærer at fylkesmannen har ført tilsyn med hvordan kommunen styrer og leder arbeidet med om barneverntjenesten oppfyller de aktuelle lovkravene.

Barn og foreldres meninger om og erfaringer med barneverntjenestens arbeid med undersøkelser, er viktig informasjon for tilsynsmyndigheten, både når det gjelder kvaliteten på tjenestene og kommunens praksis når det gjelder brukermedvirkning. Et utvalg foreldre og barn har derfor blitt intervjuet ved dette tilsynet.

2. Aktuelt lovgrunnlag for tilsynet

Barneverntjenesten har en rett og plikt til å foreta undersøkelse i saken når den vurderer at det er «rimelig grunn til å anta » at det foreligger forhold som kan gi grunnlag for tiltak etter barnevernloven kapittel 4. Formålet med undersøkelsen er å vurdere og konkludere om barnet lever i en omsorgssituasjon som kan gi grunnlag for barn evern tiltak.

Kravene til undersøkelsen følger av lovbestemmelser i barnevernloven (bvl.) og forvaltningsloven (fvl.).

Forsvarlighet

Alle tjenester og tiltak etter barnevernloven skal være forsvarlige etter bvl. § 1-4.

Barnevernlovens regel om forsvarlighet har et helhetlig utgangspunkt. Innholdet i kravet må tolkes i sammenheng med de øvrige bestemmelsene i barnevernloven, for eksempel prinsippet om barnets beste. Videre vil både barnevernlovens og forvaltningslovens saksbehandlingsregler gi innhold til kravet om forsvarlig gjennomføring av undersøkelsene.

Kravet om forsvarlighet er rettet mot både tjenester og tiltak, og innebærer også krav til ledelse, organisering og styring. Det er en nær sammenheng mellom kravet til forsvarlighet og kravet om internkontroll for å sikre at oppgavene blir utført i samsvar med krav fastsatt i medhold av lov, jf. bvl. 2-3 tredje ledd.

Barnets beste

Prinsippet om barnets beste fremgår av Barnekonvensjonen artikkel 3 og Grunnloven § 104. Barnets beste skal være et grunnleggende hensyn ved alle handlinger og avgjørelser som berører barn. I barnevernloven er prinsippet nedfelt i § 4-1, som sier at det skal legges avgjørende vekt på å finne tiltak som er til beste for barnet. Bestemmelsen slår også fast at det i vurderingen skal legges vekt på å gi barnet stabil og god voksenkontakt og kontinuitet i omsorgen. Prinsippet utgjør en selvstendig rettighet for hvert barn, men det skal også vektlegges når andre lovbestemmelser skal fortolkes og virke som en retningslinje for saksbehandlingen i saker som berører barn.

Barnets rett til medvirkning

Barnets rett til å bli hørt er nedfelt i bvl. § 1-6. Bestemmelsen gir barnet en ubetinget og selvstendig rett til å medvirke, men ingen plikt. Retten gjelder i hele beslutningsprosessen og i alle forhold som berører barnet, ikke bare når det skal tas rettslige eller administrative avgjørelser. Retten til medvirkning betyr at beslutningstakerne har en plikt til gi barnet en mulighet til å medvirke. I en undersøkelse plikter barneverntjenesten å sikre at barnet får oppfylt sin rett til medvirkning.

Prinsippet om barnets beste henger uløselig sammen med barnets rett til medvirkning. Formålet med medvirkning er å få frem barnets synspunkter om egen situasjon for å bidra til at de avgjørelser barnevernet fatter i en undersøkelsesfase er til barnets beste.

Samarbeid med foreldrene

Foreldrene som undersøkelsen omhandler, har selvstendige rettigheter i undersøkelsessaken. Når foreldrene er part i barnevernssaken, vil de ha rett til å uttale seg etter fvl. § 17. Barnevernet skal i utgangspunktet forelegge opplysninger som de mottar under undersøkelsen, for foreldrene for uttalelse. Barneverntjenesten bør også gjøre foreldrene kjent med andre opplysninger som er av vesentlig betydning etter fvl. § 17.

Barnevernet skal utøve sin virksomhet med respekt for og så langt som mulig i samarbeid med barnet og barnets foreldre, jf. bvl. § 1-7.

Nærmere krav til undersøkelsens innhold. omfang og fremgangsmåte

Forvaltningsloven pålegger barneverntjenesten å påse at sakens faktum er klarlagt så langt det er mulig før det treffes vedtak, jf. fvl. § 17. Dette innebærer at relevante sider av saken må komme frem. Barnverntjenesten må vurdere riktigheten av de opplysninger som kommer inn underveis i undersøkelsen. Hvor omfattende undersøkelse barneverntjenesten skal gjøre beror på en konkret vurdering av meldingens innhold og karakter og annen informasjon i saken. Momenter som alvorlighet, kompleksitet og hastegrad har betydning for hvor grundig barneverntjenesten skal undersøke.

Barnevernloven § 4-3 andre ledd slår fast at undersøkelsen skal gjennomføres slik at den minst mulig skader noen som den berører, og den skal ikke gjøres mer omfattende enn formålet tilsier. Foreldrene eller den barnet bor hos, kan ikke motsette seg at en undersøkelse blir gjennomført ved besøk i hjemmet, jf. bvl. § 4-3 tredje ledd, og barneverntjenesten kan også engasjere sakkyndige, jf. bvl. § 4-3 fjerde ledd.

Etter bvl. § 6-4 femte ledd skal barneverntjenesten innhente opplysninger i samarbeid med foreldrene. Innhenting av taushetsbelagte opplysninger fra andre forvaltningsorganer og helsepersonell omfattes av taushetsplikten. Dette innebærer at barneverntjenesten må ha gyldig samtykke fra foreldrene for å innhente opplysningene, jf. fvl. § 13 a nr. 1 eller en lovhjemmel som gir adgang til å unnta fra taushetsplikten. Barneverntjenester har hjemmel til å pålegge offentlige myndigheter m.fl. pålegg om å gi taushetsbelagte opplysninger i de situasjonene som er beskrevet i bvl. § 6-4.

I følge bvl. § 6-9 skal undersøkelser gjennomføres snarest og senest innen tre måneder, eventuelt seks måneder i særlige tilfeller.

Dokumentasjon

Det hører til god forvaltningsskikk å sørge for tilstrekkelig og etterrettelig dokumentasjon, slik at man kan gjøre rede for hva som er gjort i saken og begrunnelsen for dette. Dokumentasjonsplikten er også en følge av forsvarlighetskravet og plikten til internkontroll.

Både avgjørelser om å innvilge hjelpetiltak og henleggelse av en sak etter undersøkelse regnes som enkeltvedtak etter forvaltningsloven, jf. bvl. § 6-1 andre ledd og§ 4-3 sjette ledd. Dette innebærer at vedtaket skal begrunnes etter reglene i forvaltningsloven §§ 24 og 25. I tillegg skal det etter bvl. § 6-3a fremgå av vedtaket hva som er barnets synspunkt, og hvilken vekt barnets mening er til lagt. Hvordan barnets beste er vurdert skal også fremgå av vedtaket.

Kravene til styring og ledelse

Kravet til ledelse, organisering og styring er et viktig element i kommunens ansvar for å tilby og yte forsvarlige tjenester. Barnevernloven fastslår at: «kommunen skal ha internkontroll for å sikre at den utfører oppgavene sine i samsvar med krav fastsatt i lov og forskrift. Kommunen må også kunne redegjøre for hvordan den oppfyller kravet til intern kontroll.» Dette følger av bvl. § 2-1 andre ledd og er utypet i forskrift om internkontroll for kommunens oppgaver etter lov om barn evern tjenester. I forskriften er kravene til interkontrollens innhold og omfang utdypet i §§ 3 til 5.

I bvl. § 2-1 syvende ledd fremgår det også at kommunen skal sørge for at ansatte som gjennomfører undersøkelser i barneverntjenesten har tilstrekkelig kompetanse til å utføre arbeidet på en forsvarlig måte. Kommunen har ansvaret for å gi nødvendig opplæring ved behov.

3. Beskrivelse av faktagrunnlaget

Her gjøres det rede for hvordan virksomhetens aktuelle tjeneste fungerer, inkludert virksomhetens tiltak for å sørge for at kravene til kvalitet og sikkerhet for tjenestemottakerne blir overholdt.

Bydelens organisering

Oslo kommune, Bydel Grorud omfatter områdene Ammerud, Grorud, Kalbakken, Rødtvet, Nortvedt og Romsås. Bydelen har cirka 27 000 innbyggere med over 150 ulike nasjonaliteter, jf. Bydelens hjemmeside. Sammen med sine nabobydeler er Bydel Grorud en del av Groruddalssatsingen, som er forlenget med ti nye år fra 2017.

Bydel Grorud har per 2019 4023 barn og unge i aldersgruppen 0-24 år, jf. Statistisk sentralbyrå.

Bydelsdirektør er øverste administrative leder i bydelen. Det er 6 avdelinger i linje under bydelsdirektøren, herunder kommunikasjon, stabsavd. samfunn og nærmiljø, helse og omsorg, oppvekst, NAV og økonomi og administrasjon. Direktør for oppvekst har ansvar for helsestasjon og skolehelsetjenesten, barnevern, barnehager, aktivitetsenheten og pedagogisk team.

Barneverntjenesten

Barneverntjenesten ledes av barnevernleder. Tjenesten er organisert i 7 enheter ; stab, administrati vt team, mottaksteam, barn- og undersøkelsesteam 0-14, barn tiltaksteam 0-14, ungdom- og ettervernteam 15-23 og fosterhjemsteam. Teamene ledes av hver sin avdelingsleder. De to undersøkelsesteamene har til sammen 17 barnevernkonsulenter, samt hver sin fagleder. I mottaksteamet er det ansatt en voldskoordinator og en familiekoordinator. Barneverntjenesten har også ansatt en flyt-controller, som rapporterer direkte til barnevernleder.

Grorud hadde 50 fagstillinger og 4 merkantile stillinger ifølge halvtårsrapporten pr 31.12.19. Kommunemonitoren til Bufdir formidler at Oslo kommune hadde 5,1 fagstilling per 1000 barn, og landssnittet er 5 stillinger.

Det fremgår av barneverntjenestens halvtårsrapportering per 31.12.19 til Fylkesmannen, at det totalt har vært gjennomført 386 undersøkelser i 2019. Av disse ble 229 henlagt og 157 konkludert med tiltak.

Rapporteringslinjer og møtestruktur

Bydelsdirektøren har ledermøter med avdelingsdirektørene hver uke. På disse møtene kan alt drøftes. Annenhver uke har direktøren samrådsmøter med avdelingsdirektørene, der agendaen legges etter det aktuelle behovet meldt av avdelingsdirektørene. På det siste ukesmøtet i hver måned, gjennomgår direktørens ledergruppe styringskort for hver avdeling. Bydelen har bestemt hvilke styringstall som det skal rapporteres om hva hvert tjenesteområde, og på denne måten holdes bydelsdirektøren også oppdatert om tjenesten.

I spesielle saker knyttet til barneverntjenesten, innkaller Bydelsdirektøren også barnevernleder til møte sammen med avdelingsdirektør for Oppvekst, for å sikre at saken blir godt opplyst direkte til direktøren. Bydelsdirektøren formidler at han ellers praktiseres en åpen-dør policy.

Avdelingsdirektør Oppvekst har møter med sine seksjonsledere en gang i måneden samlet, i tillegg til møter med hver enkelt seksjonsleder.

Barnevernleder har ledermøter med avdelingslederne en gang hver måned, der den enkelte leder følges opp. I tillegg gjennomføres ledermøter med alle avdelingslederne hver mandag. På disse møtene deltar også jurist og fagleder. Barnevernleder har et personalmøte med de ansatte en gang i måneden.

Det gjennomføres ukentlige koordineringsmøter hvor ledelsen koordinerer saker på kontoret. På disse møtene deltar også jurist og koordinatorene. Hver uke gjennomføres det teammøter, og annenhver uke gjennomføres det lean-møter.

Rutiner og kontrolltiltak

Bydelen bruker avvikssystemet EQS. Dette systemet er et felles kvalitetssystem for Oslo kommune, og er relativt nytt. I dette systemet ligger felles rutiner for kommunen, rutiner for hver enkelt bydel og andre dokumenter. I EQS skal det meldes avvik på uønskede hendelser. Det fremgår av intervjuene at EQS er kjent for de ansatte og ledelsen, og at systemet er noe tungvint.

Barneverntjenesten har kontinuerlig tilsyn med intern virksomhet gjennom flyt-controller. Dennes ansvarsoppgaver er interkontroll, rapportering av statistikk, driftsansvar for fagsystem og interne rutiner/prosedyrer og deltakelse i lean-arbeidet. Internkontrollen endres etter satsningsområder eller oppdagede avviksområder, og etter eget ønske og for et angitt tidsperspektiv. Dette avgjøres i samarbeid mellom lederteamet og flyt-controller. Ansvarsoppgavene er nærmere beskrevet i rutinen «Flyt-Controller. Arbeidsoppgaver. 12.11.2019».

Barneverntjenesten er et Lean-kontor. I dette ligger at det foretas en kontinuerlig forbedring som grunnpilar og at evaluering av tjenestetilbudet gjøres fortløpende. Prosessflyten til barnevernssaken skal være basert på tre prinsipper; brukerperspektiv, kontinuerlig læring og at tjenesten ser sitt ansvar og rolle i et helhetsperspektiv. Mindre avvik som fanges opp/meldes og de kan gjøres noe med raskt som følge av tjenestens kontinuerlige Lean-arbeid. Lean visualiseres på tavler i barneverntjenestens lokaler. Barneverntjenesten har månedlige Lean-møter, der formålet er å definere og eliminere flaskehalser for smidige saksprosesser. Ansatte melder inn aktuelle problemstillinger på disse møtene. Barneverntjenesten har et eget skjema med beskrivelse av et problem. Skjemaet leveres til ledergruppa, og deretter leveres skjemaet til Lean-gruppen.

De ansatte formidler i intervju at faglige avvik meldes direkte til avdelingsleder og /eller flyt­-controller. Grunnet Lean-arbeidet i bydelen, tas også faglige avvik med til disse møtene. Noen avvik er små og kan rettes med en gang. Andre avvik er litt større, og tas med i avdelingsledergruppen for å drøftes der. Avdelingslederne kan deretter melde om avvik til ansatte i egen avdeling, og barnevernleder kan melde om avvik og endring på et personalmøte. Et tredje alternativ er at lean­ arbeidet gir rutineendringer, som formidles til alle via de ulike møtepunktene.

De ansatte formidler at avvik også tas opp på ledermøter, teammøter og personalmøter. De mener det er viktig å lære av feil, og at rutiner endres.

Avvikssystem

Fylkesmannen har fått oversendt flere avviksmeldinger, som bekrefter at avvik meldes i EQS. Videre fremgår det av disse at de registrerte avvikene sjekkes og formidles videre til ledelsen i bydelen.

Ansatte i barneverntjenesten formidler at de er kjent med at det skal meldes avvik i EQS.

Det formidles i intervjuene at trusler og HMS også meldes også i EQS. Videre formidles at de faglige avvik i hovedsak meldes til avdelingsleder og flyt-controller.

Brukermedvirkning på systemnivå

Bydelen bruker et tilbakemeldingssystem som heter Happy og Not . Dette er et digitalt system for brukerundersøkelse, der voksne og barn kan gi en rask tilbakemelding på hvordan den har opplevd kontakten med barneverntjenesten. Systemet er tilgjengelig i barneverntjenestens lokaler, og bruker velger aktuell vurdering ved å trykke på en av flere knapper med et symbol på. Barneverntjenesten følger opp disse tilbakemeldingene ved å innhente ukentlig informasjon, som igjen tas med i ukentlige leder- og teammøter, samtidig som at informasjonen synliggjøres for ansatte og brukere.

Barneverntjenestens undersøkelsesarbeid

Forberedelse og planlegging av undersøkelsen

Barneverntjenesten har rutiner og sjekklister for forberedelse og planlegging av undersøkelsen, og den bruker Kvello sin metodikk. Det fremgår av Rutine for mottak at mottaksvakten har ansvaret for løpende å sjekke i kalenderen i mottakspermen, om det er gjenopptakelse av undersøkelser. Alle i mottaket har ansvaret for å prioritere meldingsar beid, arbeid med voldssaker og akuttarbeid.

Barneverntjenestens akuttberedskap ligger under mottaksteamet, såfremt det ikke gjelder akuttsituasjoner i allerede eksisterende saker. Da kan i så tilfelle mottak bidra i de aktuelle teamene ved behov. Mottaksteamets akuttvakt har ansvar for å arbeide i de sakene hvor det skal iverksettes undersøkelsesaktiviteter i henhold til Grorudmodellen, og avdelingsleder har en meget sentral rolle i disse sakene.

Barneverntjenesten har en rutine/prosedyre for fordeling av ansvar mellom barnevernkonsulent 1 og 2 i undersøkelsessaker. Barnevernkonsulent 1 er hovedsaksbehandler, og den som har ansvar for kontakten med familien og fremdriften av undersøkelsen. Barnevernkonsulent 2 har ansvaret for å skrive referater i møter, bistå konsulent 1 i planleggingen av en undersøkelse og være dennes drøftingspartner.

Av Prosedyre for undersøkelse fra fordeling til konklusjon, samt Rutine for undersøkelse fra fordeling til konklusjon, fremgår det nærmere beskrivelse om registrering av saken, at samtykke skjemaer skal opprettes, og at konsulentene skal planlegge og sette av tid til avtaler i undersøkelsen. Det er også en prosedyre og rutine for utarbeidelse av en undersøkelsesplan, som presiserer at avdelingsleder skal vurdere hvor omfattende undersøkelsen skal være. Videre gir prosedyren en forklaring på bruk av malen, og det gir nærmere opplysninger om hvilke undersøkelsesaktiviteter som vurderes som et minimum, herunder utredning om bakgrunnsopplysninger/beskrivelse av familien, barnets kompetanse, foreldrenes regulering av barnet, risiko og beskyttelse, og aktiviteter som oppstart samtale og innhenting av informasjon fra aktuelle instanser.

Av malen for en undersøkelsesplan, fremgår det at konsulentene blant annet skal fylle inn rammene for undersøkelsen, herunder tidspunkter for midtveisevaluering, oppsummerings- og avslutningsmøtet. Det er også listet opp tilhørende tema, som skal vurderes og drøftes på de ulike tidspunktene. Videre er det satt inn et punkt om tidspunkt for andre møter ved behov, samt utarbeidelse av tiltaksplan sammen med familien. Det fremgår også malen, at barneverntjenesten ved behov for flere samtaler med barnet eller foreldrene, skal avtale dette med familien underveis undersøkelsen. Planen skal dateres, og signeres av avdelingsleder og barnevernkonsulent.

Av barneverntjenestens Sjekkliste fra mottatt melding til undersøkelse er konkludert, skal det krysses av for flere undersøkelsesaktiviteter, blant annet tilbakemelding til melder, beslutning om undersøkelse er informert om, undersøkelsesplan er skrevet og dokumentført, underskrift partsrettigheter og skriftlig samtykke til innhenting av opplysninger.

Intervjuene med de ansatte bekrefter innholdet i ovennevnte beskrivelse av rutiner. De ansatte formidler at undersøkelsene i hovedsak skal gjennomføres med et minimum antall undersøkelsesaktiviteter, som førstegangssamtale med foreldrene, hjemmebesøk, samtale med barnet, individuelle samtaler med foreldrene, konklusjonsmøte med foreldrene og barn et. Dato for midtveisevaluering og konklusjonsmøtet settes i den foreløpige planen.

Det fremgår også av intervjuene at det utarbeides en foreløpig undersøkelsesplan til det første møtet, ut fra det som allerede er kjent. Planen benyttes som et samtaleverktøy, og gjennomgås og arbeides med i møtet med foreldrene. Rammene for undersøkelsen, og at det skal gjennomføres et minimums antall aktiviteter, opplyses det om til foreldrene på dette første møtet med dem. En konkret vurdering av bekymringen og saken ellers, gir også rom for å avtale tidspunkt for aktivitetene i samarbeid med foreldrene. Undersøkelsesplanen er et eget dokument, og informasjon skal registreres i dokumentet.

Videre formidler de ansatte at de informerer om samtykkeskjema for innhenting av opplysninger, og at skjemaet fylles ut på det første møtet med foreldrene/ungdommen. Dersom partene ikke samtykker til dette, blir de informert om at barneverntjenesten har anledning til å innhente opplysninger uten samtykke. Leder vil i disse tilfellene bli koblet på, for å avgjøre om det skal innhentes opplysninger uten partenes samtykke.

Dokumentgjennomgangen av 20 barnevernssaker bekrefter ovennevnte beskrivelse av barneverntjenestens rutiner. Fylkesmannen ser av dokumentene at det er utarbeidet en undersøkelsesplan i den enkelte sak. Videre ser vi at undersøkelsesplanen har opplyst dato for de ulike undersøkelsesaktivitetene, samt dato for de ulike stoppunktene som oppstartsmøte, midtveisevaluering og konklusjonsmøte. Saksgjennomgangen viser også at alle sakene har et dokument for meldingsavklaringen, der det blant annet går frem om barneverntjenesten er kjent med familien fra tidligere.

Når det gjelder flere saker i en familie, viser dokumentgjennomgangen at det er tilfeldig om informasjonen fra søsken blir nedtegnet i ungdommens sak.

Undersøkelsens gjennomføring - innhold, omfang og fremdrift

Barneverntjenesten benytter Kvello sin metodikk i saksbehandlingen. Barneverntjenesten har flere prosedyrer/rutiner for gjennomføringen av undersøkelsen. Blant annet Prosedyre/rutine for observasjoner med utgangspunkt i Kvellos kartleggingsmetodikk, Undersøkelsesrapport med vedlegg om risiko- og beskyttelsesfaktorer. Veileder samtale med barnet - «(Intern) veileder for bruk av Den dialogiske Samtalemetoden (DCM) I «Barnesamtalen»», gir en nærmere beskrivelse av formålet med rutinen, de aktuelle lovhjemlene, og metodikken. «Prosedyre/rutine ved hjemmebesøk og spontane møter med truende klienter utenfor kontoret» beskriver rutiner for registrering av et hjemmebesøk, og om sikkerheten rundt og ved et hjemmebesøk. I Prosedyre/rutine for bestilling av tolk er formålet med tolk nærmere beskrevet, samt hvilke tolker som barneverntjenesten skal benytte.

Av barneverntjenestens Sjekkliste fra mottatt melding til undersøkelse er konkludert, skal det krysses av for flere aktiviteter, blant annet for skriftlig samtykke til innhenting av opplysninger, gjennomført nettverksmøte i gjengangersaker etter samtykke, at familieråd er vurdert, at undersøkelsesrapporten er skrevet og dokumentført og at klientsamtaler og journalnotater er skrevet og ferdigstilt.

Når det gjelder sakene med vold som bekymring, benyttes Grorudmodellen - fase 1 til 4 (meldingsfase, planlegging, gjennomføring, oppfølging). Videre Prosedyre/rutine for politianmelde/se for vold i nære relasjoner og rutine for Tegn og symptomer på vold.

Det går frem av Prosedyre for undersøkelse fra fordeling til konklusjon, samt Rutine for undersøkelse fra fordeling til konklusjon at undersøkelsesrapporten skal skrives i løpet av undersøkelsen og den skal ferdigstilles innen fire uker etter at undersøkelsen er konkludert. Det er også utarbeidet en mal for denne rapporten. Det er også utarbeidet en rutine/prosedyre for bruk av undersøkelsesmalen. Det fremgår av denne at formålet med rutinen er å sikre at undersøkelsene blir utført likt i barneverntjenesten, og at barneverntjenesten gjør det som er nødvendig for å få gjennomført en forsvarlig undersøkelse. Rutinene inneholder en beskrivelse av hvordan rapporten skal brukes, og hvilken informasjon som skal være med.

Av Rutine for utvidet undersøkelsesfrist fremgår det at en beslutning om utvidet undersøkelsesfrist skal fattes så raskt som mulig i undersøkelsen, i forbindelse med midtveisevalueringen eller når barneverntjenesten mottar nye og alvorlige bekymringer. Beslutningen skal foretas i samråd med avdelingsleder.

I intervjuene formidler de ansatte at undersøkelsesplanen er et levende dokument som kunne endres på, slik at de med dette sikrer fremdrift og omfang.

Når det gjelder innhenting av opplysninger, formidler de ansatte at det stort sett alltid opplysninger fra helsestasjon, barnehage, BUP og PPT. I voldssaker innhentes det også opplysninger fra politi og legevakt. Det benyttes en mal for innhenting av opplysninger, og denne justeres ved behov, særlig i sakene vedrørende ungdom. De ansatte formidler at de fleste purrer på anmodningen per telefon. I noen tilfeller blir opplysningene overlevert muntlig på telefon, hvilket gjøres for å sikre at tjenesten får de ønskede opplysninger innen undersøkelsens frist.

De ansatte formidler i intervjuene at det er viktig å få frem barnet eller ungdommens stemme i sakene, og at teamene har en ulik tilnærming til å sikre medvirkningen til barn og ungdom. I ungdomsteamet er rutinen at ungdommen som hovedregel skal inviteres til en førstegangssamtale med barneverntjenesten, og i det andre teamet vurderes det konkret når barnet skal inviteres inn for en samtale med barn evern tjenesten. Ungdomsteamet snakker alltid med ungdommen, og i barneteamet benyttes observasjoner og samtaler vurdert ut fra barnets alder. De ansatte på barn 0- 14 år formidler at det som oftest er hjemmebesøk som er det første treffpunktet med barn et. Barnet får informasjon om barneverntjenestens rolle, tema for undersøkelsen, og hva barneverntjenesten ønsker å snakke med barnet om. Barneverntjenesten avklarer også om det er anledning til å snakke med barnet alene på skolen eller om det er aktuelt å snakke på barnevernskontoret.

Barnesamtalen justeres i samsvar med barnets alder og fungering, og det informeres om bekymringen i saken. Det legges til rette for at det skal være flere samtaler med barnet, for å bli kjent og for å sikre medvirkningen. Det er stort sett to saksbehandlere med på samtalene, der den ene skr iver og den an dre intervjuer. Det skrives referat fra samtalene med barn et. Noen ganger tas samtalen opp på bånd, og det skrives deretter et referat.

Hvis det er små barn i familien, legges det inn ekstra hjemmebesøk og ekstra observasjonsbesøk hjemmet eller i barnehagen for å sikre barnets medvirkning og at barneverntjenesten blir kjent med barnet.

De ansatte forteller at foreldrene og ungdom får informasjon om saken og om part srettigheter, men at barn får tilpasset informasjon ved flere treffpunkt.

De ansatte formidler at det skal dokumenteres i saken når disse aktivitetene ikke blir gjort. Saksbehandler tar med risiko- og beskyttelsesfaktorer i hele saken

Dokumentgjennomgangen viser at barneverntjenesten i hovedsak benytter undersøkelsesplanen. Planene har lik utforming i den enkelte sak, og den viser en oversikt over de aktiviteter som er gjort og som ligger frem i tid. Det er vanskelig å se om planen jobbes med underveis, herunder at tidspunktet for den aktuelle aktiviteten registreres på det aktuelle tidspunktet, eller om registreringen i undersøkelsesplanen gjøres på tidspunktet for midtveisevalueringen eller på slutten av undersøkelsen. Vi ser av dokumentgjennomgangen at undersøkelsene blir ferdig i henhold til oppsatt plan og innenfor de aktuelle fr istene, og at de planlagte oppstartsmøter, midtveisevalueringer og avslutningsmøter blir gjennomført i løpet av undersøkelsene.

Dokumentgjennomgangen viser også at barneverntjenesten gjennomfører undersøkelsesaktiviteter som oppsatt i planen, og at undersøkelsesaktivitetene definert som et minimum, gjennomføres. De gjennomfører samtaler med foreldrene, og med barnet. Barneverntjenesten dokumenterer samtalene med barnet, og det fremgår av referatene fra disse at barnet også får informasjon fra barneverntjenesten. Videre ser vi at barneverntjenesten snakker med barnet alene og/eller sammen med foreldrene. I et par av sakene ble det ikke gjort samtaler alene med barnet, noe vi vurderte at ville være riktig å gjennomføre ut fra en barnevernfaglig vurdering. Vi ser også av dokumentgjennomgangen at barneverntjenesten vurderer om det skal gjennomføres hjemmebesøk som en aktivitet for å kartlegge barnets omsorgssituasjon. Der den har konkludert med dette, ser vi at det hjemmebesøk gjennomføres.

Vi ser av saksdokumentene at barneverntjenestens vurderinger av samtalene med foreldre og barn, fremgår avslutningsvis av referatene, i et eget avsnitt.

Vurderinger underveis og til slutt i undersøkelsen

Barneverntjenesten har flere rutiner som handler om vurderinger underveis og til slutt i undersøkelsen - herunder Rutine ved avslutning av sak, Sjekkliste fra mottatt melding til undersøkelse er konkludert, Prosedyre for undersøkelse fra fordeling til konklusjon og Rutine for undersøkelse fra fordeling til konklusjon.

Det fremgår av rutinen/prosedyren Undersøkelse avsluttet med tiltak, at det skal benyttes et internt skjema for bruk når undersøkelsen konkluderes med tiltak, og saken skal over til et annet team.

Når det gjelder undersøkelser som henlegges uten tiltak, er det utarbeidet en rutine Henleggelse av undersøkelse. Denne sier at saken skal avsluttes innen fire uker etter at undersøkelsen er konkludert, og at saken skal tas med til avdelingsleder dersom dette ikke kan gjennomføres.

Prosedyre/rutine for henleggelse av undersøkelse og gjenåpning etter 6 måneder, skal sikre at barneverntjenesten fanger opp igjen undersøkelser med bekymring, for å foreta ny vurdering av denne.

I intervjuene formidler de ansatte at midtveisevalueringen gjennomføres. Et naturlig stoppunkt for denne evalueringen er tidspunktet etter gjennomføringen av hjemmebesøk, og samtaler med barnet og foreldrene. Tidspunktet er nedfelt i undersøkelsesplanen, og avtalt med foreldrene på det første møtet (oppstartsmøtet). Fagleder og avdelingsleder deltar på midtveisevalueringen. Her justeres undersøkelsen ut fra foreliggende opplysninger, som fra samtaler med foreldrene, med barnet, fra hjemmebesøk/observasjoner, og fra andre instanser. Det vurderes om saken på det aktuelle tidspunktet er tilstrekkelig opplyst, eller om det må foretas ytterligere aktiviteter. På dette tidspunktet tenker man også på hvilke tiltak som kan vøre aktuelle for den konkrete familien.

Vurderingene og konklusjonen som tas på midtveisevalueringen skal dokumenteres i saken, som i referater, vedtak og i undersøkelsesrapporten. De ansatte formidler også at evalueringer av undersøkelsen, også foretas i forbindelse med saksveiledningen underveis og i løpet av undersøkelsen. Risiko- og beskyttelsesfaktorer som ble vurdert i forbindelse med meldingsavklaringen følges opp i undersøkelsen, og disse justeres i samsvar med det undersøkelsen avdekker. Risiko- og beskyttelsesfaktorene nedtegnes og beskrives i vedtak og i tiltaksplanen.

Avdelingsleder godkjenner konklusjonen med hensyn til aktuelt tiltak.

Dokumentgjennomgangen viser at det er foretatt vurderinger underveis og til slutt i undersøkelsen, Både i dokumentet for midtveisevalueringen og i undersøkelsesrapporten. I referater fra møter med partene, barnet/ungdommen eller andre instanser, skrives en vurdering i et eget avsnitt helt til slutt i dokumentet.

Konklusjon i tråd med situasjonen og vurderingene

I intervju formidler de ansatte at de skal ha et møte med avdelingsleder før det gjennomføres et konklusjonsmøte med foreldrene og barnet. Saksbehandler og avdelingsleder konkluderer saken sam men. Vurderinger og konklusjoner som er gjort underveis i undersøkelsen, fremgår av flere dokumenter, som referat fra samtaler med foreldre og barnet, samt fra andre referater.

På konklusjonsmøtet legger barneverntjenesten frem sine vurderinger og konklusjoner. I de tilfeller der undersøkelsen konkluderer med tiltak, presenterer barneverntjenesten forslag til tiltak. Dette gjøres uavhengig av om foreldrenes ønske om tiltak fra barneverntjenesten. Hvordan saksbehandler skal presentere dette for foreldrene, er også et tema for drøftingen med avdelingsleder.

Undersøkelsessakene overføres til tiltaksteamet, og det fylles ut et overføringsskjema som gis til fagleder barn. Det gjennomføres et internt møte mellom saksbehandlerne for overføring av saken.

Dokumentgjennomgangen viser at konklusjonen er i tråd med de vurderinger som er gjort. I tre av de 20 sakene, fremstod det som noe uklart om barneverntjenestens konklusjon stod i forhold til barnets/familiens utfo rdringer. I to av de andre sakene fremstod det som noe uklart om det hadde blitt gjort en samlet avsluttende vurdering av alle forhold som kom frem i undersøkelsen.

Dokumentasjon

Som nevnt over om barneverntjenestens mange rutinebeskrivelser knyttet til undersøkelsen, har barneverntjenesten utarbeidet maler til bruk i undersøkelsesarbeidet. Mal for undersøkelsesplan, mal for undersøkelsesrapport og krav til vurderingsavsnitt i alle referater, samt krav til journalnotater, gir underlag for å nedtegne dokumentasjon i sakene. Sjekklister minner om at dette skal gjøres.

I intervjuene formidler de ansatte at det skrives referat fra møter og samtaler, som dokumentføres i saken. Telefonsamtaler journalføres. Epost eller sms skal enten skrives inn i journal eller tas inn i saksdokumentene. Barneverntjenestens vurderinger skrives inn i referatet som eget punkt.

Vurderinger fra midtveisevalueringen skrives inn i undersøkelsesrapporten eller vedtak. I noen saker utarbeider barneverntjenesten eget dokument med vurderinger samlet.

Som nevnt over bekreftes ovennevnte rutiner og informasjonen fra intervjuene i dokumentgjennomgangen.

4. Vurdering av faktagrunnlaget opp mot aktuelt lovgrunnlag

Planlegging og gjennomføring av undersøkelsen

Barneverntjenesten skal påse at undersøkelser planlegges og gjennomføres på en slik måte at barnets omsorgssituasjon og behov for hjelp blir så godt opplyst som nødvendig for at barneverntjenestens skal kunne finne riktig tiltak til beste for barnet til rett tid. For å sikre dette må barneverntjenesten også ivareta barnets rett til medvirkning, jf. bvl. §§ 4-3, 4-1,1-4, 6-9, 1-6 jf. fvl. § 17.

Fylkesmannen vurderer at barneverntjenesten forbereder og planlegger undersøkelsen ut fra innholdet i meldingen og eventuelt tidligere undersøkelser/annen kontakt med familien.

Fylkesmannen vurderer også at barneverntjenesten vurderer alvorlighetsgrad og gjennomfører undersøkelsesaktiviteter i tråd med alvoret i situasjonen for barnet.

Undersøkelsesplanene og saksdokumentasjon viser at undersøkelser forberedes og gjennomføres på en planmessig måte, og vi vurderer at barneverntjenesten gjennomfører relevante aktiviteter i kartleggingen av barnets omsorgssituasjon. Undersøkelsesplanen representerer en skriftliggjøring av en systematisk arbeidsform, og gode planer kjennetegnes blant annet av at de har et mål for å belyse bekymringstemaene i saken. Vi ser av sakens opplysninger at barneverntjenesten planlegger for aktuelle møtetidspunkt og evalueringstidspunkt i forbindelse med planleggingen av undersøkelsene, og at dette gjennom føres.

Etter gjennomgang av dokumenter og samtale med ansatte og foreldre, vurderer Fylkesmannen at barneverntjenesten gir foreldre nødvendig informasjon på et språk som de forstår. Vi vurderer ut fra saksdokumentene at foreldre får opplysninger i samtaler/møter underveis.

Samtidig er det noe uklart for oss hvorvidt informasjonen som gis underveis i undersøkelsen oppleves som tilstrekkelig for de det gjelder, både når det gjelder hva de får informasjon om, og når de får den. Foreldre har ulikt behov for informasjon og dette kan blant annet være påvirket av språk, kulturell bakgrunn og tidligere erfaringer med barneverntjenesten. Det at foreldre sikres tilstrekkelig informasjon er viktig for ivaretakelse av deres rettigheter, men også viktig når det gjelder barnets beste. Fylkesmannen kan ikke se av sakens opplysninger at barneverntjenesten ikke sikrer at foreldre får nødvendig informasjon til riktig tid, sett hen til de mange språkutfordringene bydelen fremstår å ha. Fylkesmannen minner barneverntjenesten om at den i større grad kan dokumenter årsaken til at det ikke benyttes tolk i den enkelte sak.

Fylkesmannen finner at barneverntjenesten har samtaler med barn, og at barnets uttalelser og mening dokumenteres. Fylkesmannen vurderer på denne bakgrunn at barneverntjenesten med dette sikrer barnets medvirkning i saken i samsvar med bvl. §§ 1-6 og 6-3. Gjennom rutiner, intervjuer og dokumentgjennomgangen ser vi at barneverntjenesten sikrer at det gjennomføres samtaler med barnet som en fast og viktig aktivitet i undersøkelsen, og barnet snakkes med flere ganger i løpet av denne perioden. Samtidig ser vi at barneverntjenesten i noen få saker, kunne ha foretatt seg større aktiviteter for å tilrettelegge for samtaler med barnet. Herunder også saker der barnet har fylt 15 år, og med det har fått partsrettigheter i egen sak.

Fylkesmannen vurderer at barneverntjenesten i sine undersøkelser vurderer hva som er barnets omsorgsbehov, innhenter barnets stemme og mening i saken og dokumenterer dette.

Vurderinger underveis og til slutt og konklusjonen på undersøkelsen

Barneverntjenesten må gjøre løpende vurderinger underveis. Til slutt må barneverntjenesten gjøre en samlet avsluttende vurdering av alle relevante forhold som har kommet fram i undersøkelsen. I den forbindelse må barneverntjenesten vektlegge barnets synspunkt om egen situasjon og behov for hjelp og konkludere undersøkelsen i tråd med hensynet til barnets beste, jf. bvl. §§ 1-4,1-6, 6-3, 4- 1.

Fylkesmannen vurderer at barnevernfaglige vurderinger, vurderinger og vekting av barnets uttalelser og barnets beste vurderinger fremkommer eksplisitt av sakene. Ansatte sier i intervju at det gjøres barnevernfaglige vurderinger underveis og avslutningsvis i undersøkelsen. Dette bekreftes av sakens dokumenter. Barnets synspunkter og informasjon om hvordan barnevernet har vurdert og vektlagt dette, kommer frem av sakens dokumenter som referat, midtveisevalueringer, undersøkelsesrapport og vedtak. I tre av sakene fremstår det for Fylkesmannen som uklart om barneverntjenesten har utarbeidet en konklusjon som står i forhold til familiens utfordringer.

Fylkesmannen vurderer ut fra opplysningene i tilsynet at konklusjonene i undersøkelsene i all hovedsak er rettet mot og i tråd med sakens bekymringer.

Internkontroll

Kommunen skal ha et styringssystem, internkontroll, som sikrer at oppgaverutførers i samsvar med krav fastsatt i lov eller medhold av lov, jf. barnevernloven (bvl.) § 2-1 og tilhørende forskrift om internkontroll. Internkontrollforskriftens § 4 bokstav a til h beskriver hvilke elementer som må være med i internkontrollen.

Fylkesmannen vurderer at kommunens organisering er klar, og at ans vars- og rapporteringslinjene internt i barneverntjenesten, og mellom barneverntjenesten og øvrig administrativ ledelse, er tydelige. Fylkesmannen vurderer også at barneverntjenesten har et system som sikrer at barnevernleder kan skaffe seg oversikt, følge med på, og å sikre at tjenestens arbeid med undersøkelser er i tråd med lov og forskrift.

For at kommunen skal ha en mulighet til å systematisk å skaffe seg oversikt, og å følge med på områder hvor det er svikt og/eller fare for svikt, er det avgjørende at awik meldes og dokumenteres i systemet. Fylkesmannen finner at avvik i barneverntjenesten meldes i kommunens eget avvikssystem, og at dette er i tråd med internkontrollen. Fylkesmannen finner at de faglige avvikene fanges opp, at rutiner endres/retning endres slik at barneverntjenesten kontinuerlig arbeider i tråd med barnevernloven og forvaltningsloven.

Fylkesmannen vurderer etter gjennomgang av styringsdokumentasjon, saksmapper og samtale med ansatte i barneverntjenesten og brukere, at barneverntjenesten har rutiner, og følger rutinene i sitt arbeid med undersøkelsessaker.

Fylkesmannen vurderer at barneverntjenesten har rutiner som beskriver grundig nok hva som må gjøres i de ulike fasene av en undersøkelse, og at barneverntjenesten har gode nok systemer for å kontrollere dette. Det er flere kontrollpunkt som sjekker at det er benyttet riktige undersøkelsesaktiviteter i et tilstrekkelig omfang. Vi viser til midtveisevalueringene, møtet forut for konklusjonsmøtet med partene og generell saksveiledning med drøftinger mellom saksbehandlere og med ledelsen. Saksoppfølging med den enkelte ansatte er et hensiktsmessig tiltak for å kontrollere at undersøkelsen gjennomføres på en forsvarlig måte, og slik sett kan disse kontrolltiltakene, sjekkliste og saksoppfølging, utfylle hverandre på en god måte.

Grunnet ulike møtefora som lean-møter, avdelingsmøter og teammøter, er det etablert flere stoppunkter for å drøfte saker og ulike tema i saksprosessen generelt og konkret. Det at faglige avvik også kan meldes til en flyt-controller vurderes som en viktig arena for faglige endringsprosesser.

5. Fylkesmannens konklusjon

Tilsynet har vist at Oslo kommune, Bydel Grorud gjennom sin styring og ledelse sikrer en forsvarlig planlegging og gjennomføring av undersøkelser.

Dette er i samsvar med bvl. §§ 4-3, 6-1, 4-1, 6-9 og 1-4 og fvl. §§ 17, og bvl. § 2-1.

Bente Rygg
avdelingsdirektør
Sosial- og barnevernsavdelingen
Atle Grønstøl
seksjonssjef

Marie Fladmoe Halvorsen
revisjonsleder

 

Dokumentet er elektronisk godkjent

Vedlegg

Kopi til:
Oslo kommune, Bydel Grorud, Barneverntjenesten Ammerudveien 22 0958 OSLO
Statens helsetilsyn Postboks 231 Skøyen 0213 OSLO

Vedlegg: Gjennomføring av tilsynet

I dette vedlegget omtaler vi hvordan tilsynet ble gjennomført, og hvem som deltok.

Varsel om tilsynet ble sendt 10.01.20. Tilsynsbesøket ble gjennomført ved Oslo kommune, Bydel Grorud barneverntjeneste, og ble innledet med et kort informasjonsmøte den 09.03.20.

Oppsumme r en de møte med gjennomgang av funn var planlagt at skulle gjennomføres den 16.03.20, men møtet måtte avlyses grunnet covid-19 pandemien. Funn og konklusjonen fra tilsynet ble kort formidlet per telefon med barnevernleder den 16.03.20, og det ble opplyst at oversendelsen av rapporten ville kunne bli forsinket. Kommunen fikk oversendt en foreløpig rapport 11.09.20, og den 21.09.20 mottok vi barneverntjenestens tilbakemelding på den foreløpige rapporten. Kommunen hadde ikke kommentarer til faktum.

Fylkesmannen fikk tilsendt dokumenter på forhånd, Følgende dokumenter ble gjennomgått og vurdert som relevant for tilsynet:

  • Veileder for bruk av DCM/barnesamtalen
  • Tegn og symptomer vold
  • Intervjuguide/forslag til foreldresamtale
  • Risiko og beskyttelsesfaktorer
  • De mest skadelige risiko- og mest virksomme beskyttelsesfaktorene
  • Analyse av seksjon 14 - risiko og beskyttelsesfaktorer
  • Prosedyre for utvidet undersøkelsesfrist
  • Prosedyrebeskrivelse av Grorudmodellen
  • Plan for gjennomføring av undersøkelse - mal
  • Undersøkelsesrapport
  • Politianmeldelse
  • Overføring av saker mellom avdelinger
  • Nettverkskart
  • Prosedyre for politianmeldelse ved vold i nære relasjoner
  • Sjekkliste fra mottatt melding til undersøkelse er konkludert
  • Sjekkliste ved plassering av barn i egne beredskapshjem
  • Sjekkliste for akuttplassering
  • Sjekkliste til hjemmebesøk/observasjonsbesøk jf. kartleggingsmal
  • Sjekkliste til tiltaksplaner og evaluering
  • Sjekkliste for barn og unge i risiko
  • Sjekkliste for normalutvikling 0-3 år
  • Sjekkliste mottak - meldinger
  • Rutine for mottak
  • Klientmappe innhold
  • Prosedyre for behandling av meldinger i aktive saker
  • Prosedyre for undersøkelse fra fordeling til konklusjon
  • Prosedyre for undersøkelse og bruk av undersøkelses mal
  • Prosedyre for henleggelse av undersøkelse og gjenåpning etter 6 mnd.
  • Prosedyre ved hjemmebesøk og spontane møter med truende klienter utenfor kontoret
  • Prosedyre for observasjoner med utgangspunkt i Kvellos kartleggingsmetodikk
  • Prosedyre for overføring av saker fra US til tiltak
  • Prosedyre for overføring av saker mellom teamene
  • Prosedyre for tiltaksplaner og evaluering
  • Prosedyre for bestilling av tolk
  • Flere meldte uønskede hendelser
  • Brosjyre for samarbeid i bydelen
  • digital brukerundersøkelse
  • Cafe dialog 2018
  • Oppfølging av kostbare tiltak
  • Fullmakter barneverntjenesten
  • Fagmøte 02.12.19
  • Flyt-controller arbeidsoppgaver. 12.11.19
  • Årshjul flyt-controller
  • Internkontroll oppfølging av kontrakter
  • Vurdering av oppfølging av kontrakt
  • Avtaler - kommunerevisjon
  • Referat LEAN gruppen 25.04.19
  • Referat fra ledermøte 27.01.20 - barneverntjenesten
  • Referat vedrørende læringsnettverk 18.12.19
  • Oppfølgingssamtale etter 2 mnd. ansettelse
  • Oppfølgingssamtale etter 5 mnd. ansettelse
  • Evaluering av nyansattopplæring - mal
  • lnterkontroll/mappekontroll
  • Skjema for vurdering av saker hvor det er oppdaget alvorlig svikt
  • Innmelding av problem til ledergruppa
  • Mappekontroll 3 kvartal
  • Mappekontroll 4 kvartal
  • Sjekkliste for oppfølging av nyansatte ved Grorud barneverntjeneste
  • Referat personalmøte 14.08.19
  • Referat personalmøte 11.09.19
  • Prosedyre for internkontrollskjema
  • Prosedyre for samarbeidsforum
  • Internkontrollskjema
  • Oversikt over samarbeidsavtaler mellom Grorud barneverntjeneste og andre instanser
  • Sjekkliste for oppfølging av nyansatte - fadder
  • Referat teammøte 01.20 - undersøkelsesteam
  • Referat teammøte 01.20 - undersøkelsesteam
  • Evalueringsskjema - nyansattperm - ved 6 mnd. ansatt
  • Årsbudsjett barneverntjenesten - kapittel 9.6
  • Årsbudsjett 2019 - bystyrets vedtak - barne- og ungdomsarbeid
  • Årshjul for opplæring nysansatte
  • Organisasjonskart over bydelens tjenester
  • Organisasjonskart over barneverntjenesten
  • Prosedyre for internkontroll/mappekontroll
  • Sammenstilling av KPI

Fylkesmannen fikk tilsendt 20 saksmapper fra de siste 20 avsluttede undersøkelsene, regnet fra dato for varselet om tilsyn. Fylkesmannen fikk også opplyst hvilke av de mottatte sakene det hadde vært meldinger og/eller undersøkelser knyttet til barnet tidligere. Saksmappene ble gjennomgått før tilsynsbesøket.

I perioden før tilsynsbesøket gjennomførte Fylkesmannen samtaler med 3 foreldre og ett barn. Nedenfor følger en oversikt over hvem som ble intervjuet:

Ikke publisert her

Fra tilsynsmyndigheten deltok:
Revisor, seniorrådgiver Ragne Marie Mostad
Revisor, seniorrådgiver Torill Gundersen
Observatør, seniorrådgiver Josefine Høyem Høifødt
Revisjonsleder, seniorrådgiver Marie Fladmoe Halvorsen


Alle tilsynsrapporter fra dette landsomfattende tilsynet

2020–2021 Undersøkelser i barnevernet

Søk