Helsetilsynet

Fylkesmannen har gjennomført tilsyn med Oslo kommune Bydel Stovner. Vi besøkte og hadde digital kommunikasjon med Nav Stovner fra 26.10.2020 til 02.11.2020. Vi undersøkte om Nav-kontoret sørger for at behandling av søknader om økonomisk stønad, vilkårsbrudd og klager fra forsørgere blir utført i samsvar med aktuelle lovkrav slik at familiene får trygge og gode sosiale tjenester. I forkant av tilsynet hadde vi samtale med syv brukere og var i kontakt med barneverntjenesten i bydelen.

Tilsynet ble gjennomført som del av årets planlagte tilsyn initiert av Fylkesmannen. Bydelen har uttalt seg til foreløpig rapport den 27.11.2020, og merknadene som var til kapittel 3 har blitt tatt hensyn til.

Fylkesmannens konklusjon:

  • Bydel Stovner innhenter ikke alle nødvendige opplysninger før søknader om økonomisk stønad fra barnefamilier behandles. Familiene får derfor ikke vurdert sin faktiske situasjon.
    Utmålt stønadsnivå bygger ikke på den faktiske situasjonen, og det gjøres ikke individuelle vurderinger av familiens behov for livsopphold. Det fører til at utmålt stønad ikke alltid er forsvarlig.

    Dette er lovbrudd på: Sosialtjenesteloven §§ 4, 18, 19, 42 og 43, forvaltningsloven §§17, 24 og 25 og forskrift om internkontroll for kommunen i arbeids- og velferdsforvaltningen § 4, jf. sosialtjenesteloven § 5.

  • Vi har ikke funnet grunnlag for å påpeke lovbrudd i klagesaksbehandlingen eller håndtering av vilkårsbrudd på tilsynstidspunktet.

Bydelens styringstiltak sikret ikke at familienes behov ble kartlagt tilstrekkelig og at utmålingen av stønad ble forsvarlig. Rutiner og kontroller ved godkjenning av vedtak har ikke ført til at utmåling av stønad er konkret og individuelt begrunnet. Bydelen hadde til dels avdekket feil i praksis og var i ferd med å iverksette tiltak. Iverksatte tiltak rettet mot behandlingen av klager hadde på tilsynstidspunktet gitt en endret praksis. Et av resultatene var at behandlingstiden på klager var vesentlig redusert fra januar til oktober.

1. Tilsynets tema og omfang

I dette kapittelet beskriver vi hva som ble undersøkt i tilsynet.

Tema for tilsynet var tredelt. Vi undersøkte om bydelen gjennom sin styring og ledelse sikret at personer med forsørgeransvar som søkte hjelp fikk kartlagt sitt behov for økonomisk stønad og om hjelpen de fikk var forsvarlig. For de forsørgere som hadde vilkår for hjelpen, ville vi undersøke om Nav-kontoret hadde en praksis ved vilkårsbrudd som regelverket setter krav om. Det tredje vi undersøkte var om brukere som ønsket å klage på vedtak om økonomisk stønad fikk behandlet klagen. Herunder om vedtak Fylkesmannen endret gjennom klagebehandling ble effektuert og brukt i kvalitetsarbeidet.

2. Aktuelt lovgrunnlag for tilsynet

Fylkesmannen er gitt myndighet til å føre tilsyn med sosiale tjenester i Nav, etter sosialtjenesteloven § 9.
Et tilsyn er en kontroll av om virksomheten er i samsvar med lov- og forskriftsbestemmelser. Vi gir derfor her en oversikt over kravene som ble lagt til grunn i tilsynet.

  • Lov om sosiale tjenester i arbeids- og velferdsforvaltningen (sosialtjenesteloven)
  • Lov om behandlingsmåten i forvaltningssaker (forvaltningsloven)
  • Lov om arbeids- og velferdsforvaltningen (NAV-loven)
  • Forskrift om internkontroll for kommunen i arbeids- og velferdsforvaltningen
  • Forskrift om rammer for delegering mellom stat og kommune om oppgaveutførelsen i de felles lokale kontorene i arbeids- og velferdsforvaltningen.
  • Midlertidig forskrift om unntak fra sosialtjenesteloven § 20, § 20a og § 29 til § 40

Formålet med sosialtjenesteloven er å bedre levekårene for vanskeligstilte, bidra til sosial og økonomisk trygghet, herunder at den enkelte får mulighet til å leve og bo selvstendig, og fremme overgang til arbeid, sosial inkludering og aktiv deltakelse i samfunnet, jf. § 1. Loven skal bidra til at utsatte barn og unge og deres familier får et helhetlig og samordnet tjenestetilbud.

Forsvarlige tjenester
Sosialtjenesteloven slår fast at kommunen er forpliktet til å sørge for forsvarlige tjenester. Det følger av regelverket at: Kommunen skal sørge for at alle tjenester som ytes etter sosialtjenesteloven er forsvarlige, jf. § 4.
Kravet til forsvarlighet er en rettslig standard hvor innholdet i vesentlig grad vil bli bestemt av normer utenfor selve loven og utvikles over tid med utgangspunkt i anerkjent faglig praksis, fagkunnskap fra utdannings- og forskningsinstitusjonene, faglige retningslinjer og generelle samfunnsetiske normer. Forsvarlighetskravet har et helhetlig utgangspunkt og innholdet må tolkes i sammenheng med de øvrige bestemmelsene i sosialtjenesteloven.

Normene er et utgangspunkt for å fastlegge hvor grensen mot det uforsvarlige går. Det må vurderes konkret hvor store avvik fra god praksis som kan aksepteres før det blir uforsvarlig. Mellom god praksis og forsvarlighetskravets nedre grense vil det være rom for at bydelen utøver skjønn. Forsvarlighetskravet betyr at tjenestene må ha tilfredsstillende kvalitet, ytes i tide og i et tilstrekkelig omfang. Kravet er rettet mot både tjenester og tiltak, og innebærer krav til ledelse, organisering og styring. Det er en nær sammenheng mellom kravet til forsvarlighet og kravet om internkontroll for å sikre at oppgavene blir utført i samsvar med krav fastsatt i samsvar med sosialtjenesteloven § 5.
Bydelen kan innenfor lovens rammer organisere virksomhetene og tjenestene ut fra lokale forutsetninger og behov, så lenge kravet til faglig forsvarlighet overholdes. Det er en sosialfaglig vurdering av den enkeltes behov som er avgjørende for hva bydelen plikter å tilby av tjenester i det enkelte tilfellet.

Krav til skriftlighet
Nav-kontoret skal dokumentere sentrale og relevante opplysninger om familien i den løpende tjenesteytingen. Det skal være synlig hva Nav-kontoret har gjort og hvorfor det er gjort. Skriftlighet sikrer den enkeltes rettssikkerhet og gjør det mulig å overprøve tjenestenes vurderinger og beslutninger i saken. Skriftlighet bidrar til å sikre kvalitet og kontinuitet.

Det hører til god forvaltningsskikk å sørge for tilstrekkelig dokumentasjon, slik at man kan gjøre rede for hva som er gjort i saken og begrunnelsen for dette. Dokumentasjonsplikten er en naturlig følge av forsvarlighetskravet og plikten til internkontroll.

Etter forvaltningsloven § 11 d skal muntlige opplysninger av betydning for saken så vidt mulig nedtegnes eller protokolleres. Videre forutsetter forvaltningsloven §§ 17 og 18 indirekte skriftlighet ved at partene skal kunne gjøre seg kjent med sakens opplysninger og sakens dokumenter. Hva som skal nedtegnes, vil bero på en konkret vurdering i den enkelte sak. Forsvarlig saksbehandling forutsetter at saken er tilstrekkelig opplyst før beslutning tas. Både i et faglig og i et ledelses-/styringsperspektiv er dokumentasjon viktig. Gjennom dokumentasjon er det mulig i ettertid å se og vurdere det arbeidet som er gjort. Dette er viktig for å kunne trekke lærdom av tidligere praksis.

Brukermedvirkning
Medvirkning er en forutsetning for individuelle vurderinger, jf. § 42. Det betyr at tjenestetilbudet så langt som mulig skal utformes i samarbeid med familien, og at det skal legges stor vekt på hva familien mener. For at medvirkningen skal være reell, må Nav-kontoret holde tjenestemottaker informert gjennom hele søknadsprosessen. All informasjon skal tilpasses tjenestemottakers forutsetninger. Nav-veileder må forsikre seg om at begge parter har en felles forståelse av den informasjonen som utveksles og sakens innhold. Personer som trenger det, har krav på bruk av tolk. Tjenestemottakers barn skal aldri brukes i stedet for tolk.

Nav-kontoret er tillagt myndighet til å beslutte tjenestens form og innhold. Kontoret skal i alle vurderinger legge stor vekt på hva tjenestemottaker mener og ønsker, hvis dette er innenfor lovens formål og rammer. Hvis tjenestetilbudet ikke er i samsvar med tjenestemottakers ønsker, skjerpes kravet til at beslutningen begrunnes på en måte som er forståelig for vedkommende.

Kravet til styring og ledelse
Kravet til ledelse, organisering og styring er et viktig element i bydelens ansvar for å tilby og yte forsvarlige tjenester. Lovverket fastslår at:
Bydelen skal ha internkontroll for å sikre at den utfører oppgavene sine i samsvar med krav fastsatt i lov og forskrift. Bydelen må også kunne redegjøre for hvordan den oppfyller kravet til internkontroll. Bydelen har plikt til å styre og lede for å sikre at virksomhet og tjenester etter kapittel 4 i sosialtjenesteloven er i samsvar med krav fastsatt i lov eller forskrift, jf. sosialtjenesteloven § 5. Innholdet i styringsplikten er utdypet i forskrift om internkontroll for de kommunale tjenestene i Nav § 4.

Internkontrollplikten innebærer at bydelen skal ha systematiske tiltak som sikrer at aktiviteter knyttet til å tilby og yte tiltak og tjenester til familier planlegges, organiseres, utføres og vedlikeholdes i samsvar med de lov- og forskriftskrav som regulerer aktivitetene. Styringssystemet skal tilpasses virksomhetens størrelse, egenart, aktiviteter og risikoforhold og ha det omfang som er nødvendig.
Bydelen må ha beskrivelser av hvordan de sosiale tjenestene er organisert og hvilke hovedoppgaver og mål tjenestene har. Bydelen skal også ha mål for forbedringsarbeidet. Det skal fremgå klart hvordan ansvar, oppgaver og myndighet er fordelt, og de ansatte skal ha tilgang til aktuelle lover og forskrifter.

Det følger sosialtjenesteloven § 6 at bydelen skal sørge for at ansatte som yter tjenester etter loven har tilstrekkelig kompetanse til å utføre arbeidet på en forsvarlig måte. Bydelen har ansvaret for å gi nødvendig opplæring ved behov. Det er opp til bydelen å vurdere hvilke krav som skal stilles til nødvendig kompetanse. Kompetansekravene vil være avhengig av hva brukergruppen har behov for. Veiledere som jobber med familier, må ha kunnskap om de særlige utfordringene familier bydelen skal gi tjenester til kan ha. De ansatte vil også ha behov for kunnskap om det øvrige hjelpeapparatet som det vil være naturlig å samarbeide med ved bistand og oppfølging av familiene. Bydelen skal identifisere behov for opplæring og/eller veiledning av de ansatte, og iverksetter kompetansehevende tiltak ved behov.

Bydelen skal skaffe seg oversikt over, og følge med på, områder hvor det er fare for svikt i Nav-kontoret eller at tjenestene ikke følger lov- og forskriftskravene. Hvilke styringsaktiviteter som er nødvendige for å få oversikt vil variere avhengig av blant annet organisering og størrelse på tjenestene. Bydelen skal bruke erfaringer fra familier som har eller har mottatt sosiale tjenester til å forbedre tjenestene.

Bydelen må sørge for at det legges til rette for at de ansatte medvirker slik at samlet kunnskap og erfaring utnyttes. Det skal iverksettes tiltak slik at mangler i tjenestene fanges opp og meldes fra om av de ansatte.

Bydelen skal utvikle, iverksette, kontrollere, evaluere og forbedre nødvendige prosedyrer, instrukser, rutiner eller andre tiltak for å avdekke, rette opp og forebygge feil og mangler i tjenesten.

Bydelen skal også gjennomgå internkontrollen på en systematisk måte for å sikre at den fungerer etter hensikten og bidrar til kontinuerlig forbedring av tjenesten.

Økonomisk stønad
Sosialtjenesteloven kapittel 4 regulerer de individuelle tjenestene i loven. Retten til stønad til livsopphold reguleres av § 18. Det er de som ikke kan sørge for sitt livsopphold gjennom arbeid eller ved å gjøre gjeldende økonomiske rettigheter, som har krav på økonomisk stønad etter denne bestemmelsen. Bestemmelsen slår videre fast at stønaden bør ta sikte på å gjøre vedkommende selvhjulpen og at departementet kan gi veiledende retningslinjer om stønadsnivået.

Selv om kravene i § 18 ikke er oppfylt, kan kommunen i særlige tilfeller yte økonomisk hjelp til personer som trenger det for å kunne overvinne eller tilpasse seg en vanskelig livssituasjon, jf. § 19.

Et forsvarlig livsopphold skal gis etter en individuell behovsprøving hvor det skal tas hensyn til familiens helhetlige situasjon og personlige forhold, konkrete inntekter og inntektsmuligheter og utgifter som er nødvendige for den enkelte. Satser for livsopphold kan ikke gis sjablongmessig til alle og det kan heller ikke vises generelt til stordriftsfordeler for familier. Hvis stønad innvilges i samsvar med en sats, må det begrunnes individuelt utfra behovene i familien det gjelder.

Stønad i særlige tilfeller er ikke en pliktmessig ytelse, men kan innvilges etter en konkret og individuell vurdering for å fange opp ulike behov for økonomisk hjelp som ikke dekkes gjennom § 18. For familier kan det være aktuelt å dekke særskilte utgifter i en overgangsfase før annen inntekt er på plass eller for utgifter for enkelte familiemedlemmer. For eksempel vil unge som forsørges av foreldre kunne innvilges stønad til formål som vanligvis ikke er en del av nødvendig livsopphold. Det kan være stønad til ulike type kurs, spesielle fritidsaktiviteter, ferie eller ferieaktiviteter, førerkort med flere, jf. rundskriv H35 til sosialtjenesteloven punkt 4.19.1.2.

For å gjøre en forsvarlig vurdering av behovet må Nav- kontoret kartlegge familiens behov. I den sammenheng må det vurderes om det er behov for å innhente opplysninger om:

  • søker og søkers familieforhold (sivilstatus og barn, antall og alder)
  • søkers inntekter/inntektsmuligheter, her må inngå vurdering av reduserte muligheter for forsørger knyttet til kvelds- eller helgejobbing på grunn av omsorgsansvar, lang reise osv.
  • utgifter (hvilke og hvor høye)
  • gjeld
  • behov for stønad til livsoppholdsutgifter eller spesielle utgifter knyttet til barn eller samvær med barn
  • opplysninger om sosiale forhold, helsemessige forhold, andre forhold (ikke bare søkers forhold, men også barnas særskilte behov knyttet til sosiale forhold og evt. helsemessige utfordringer) som har betydning for å vurdere søkers inntektsmulighet mv.
  • opplysninger om søkers kontakt med andre etater i bydelen (barnevern, barnehageetat, helsestasjon, skole, hjemmetjenester osv.)
  • opplysninger om barns deltakelse i aktiviteter og kostnader knyttet til dette
  • utgifter til barnepass, barnehage, AKS/SFO
  • opplysninger om bolig og boforhold – i familier med barn og unge er det spesielt viktig at det er en trygg og god bosituasjon, og i vurderingen rundt en eventuell flytting for å redusere bokostnader må det vurderes hvilke konsekvenser dette medfører for barna
  • opplysninger om familiens behov for klær, sko, utstyr mv. til daglig- og fritidsbruk.
  • behov for datautstyr
  • opplysninger om behov for innbo og møbler knyttet til at det bor barn i huset eller fordi søkeren har samværsrett
  • opplysninger om utgifter en søker som ikke bor sammen med barn har til samvær
  • digitalkompetanse og behov for tilrettelagt informasjon

Konsekvens etter vilkårsbrudd
Det kan settes vilkår for tildeling av økonomisk stønad. Ved brudd på vilkår kan det fattes vedtak om at stønaden reduseres, forutsatt at det i vedtaket om stønad er informert om muligheten for slik reduksjon. Departementet kan i forskrift gi nærmere regler om reduksjon av stønaden, jf. sosialtjenesteloven §§ 20 og 20a. Hvis konsekvensen av vilkårsbrudd skal iverksettes må det fattes et nytt vedtak. Konsekvensene må knyttes til det løpende stønadsvedtaket hvor vilkårene fremkommer. Brudd på vilkår kan ikke begrunne reduksjon i fremtidige vedtak om økonomisk stønad. Hvis vilkåret endres, skal det fattes nytt vedtak, jf. rundskriv H35 til sosialtjenesteloven punktene 4.20.1.1 og 4.20a.1.1. Vedtaket må fattes før iverksettelsen av sanksjonen. Hvis konsekvensen er at stønaden skal reduseres, så er det en betingelse at stønaden ikke reduseres til et uforsvarlig lavt nivå. Dette innebærer at tjenestemottaker må ha tilstrekkelig med midler til å kunne dekke de aller mest nødvendige behovene som mat, strøm og boligutgifter. Hva som er et uforsvarlig lavt nivå vil avhenge av den enkeltes behov og situasjon.

Når stønadsmottaker har forsørgeransvar, skal barnas behov vurderes og ivaretas særskilt. Nav-kontoret skal alltid sikre at barns behov blir ivaretatt, og det må derfor foretas en konkret og individuell vurdering av hvilken betydning konsekvensene av vilkårsbruddet får for barna. Når Nav-kontoret etter vilkårsbrudd vurderer å iverksette konsekvenser skal bruker varsles og gi mulighet til å uttale seg før det eventuelt fattes vedtak om reduksjon av stønaden.

I forbindelse med pandemien er det vedtatt en midlertidig forskrift som regulerer sosialtjenesteloven §§ 20, 20a og 29 og 40. Forskriften gjelder fra 16.03.2020 til 31.12.2020. I forskriften § 2 står det: Vilkår om aktivitet etter sosialtjenesteloven § 20 eller § 20a skal bare stilles dersom tjenestemottaker kan følge opp aktivitetene under covid-19-pandemien.
Dersom fastsatte vilkår om aktivitet ikke kan gjennomføres som følge av covid-19-pandemien, skal stønaden ikke reduseres.

Behandling av klage på vedtak
Vedtak om økonomisk stønad og konsekvens etter vilkårsbrudd kan påklages, jf. sosialtjenesteloven § 47. Retten til å få et enkeltvedtak overprøvd er en viktig rettssikkerhetsgaranti. Bestemmelsen gir tjenestemottaker rett til en ny vurdering av saken. Klage på vedtak skal behandles etter reglene i forvaltningsloven. Det innebærer blant annet at den skal behandles uten ugrunnet opphold, jf. forvaltningsloven § 11a.

I enkeltvedtaket skal tjenestemottaker informeres om at fylkesmannen er klageinstans, fremgangsmåten ved klage og klagefrist. NAV-kontoret skal bistå dem som trenger det med å utforme klage. Dette gjelder også muntlig henvendelse som etter sitt innhold fremstår som en klage.

Noen klagesaker krever en rask avgjørelse. Dette kan være ulike former for nødssituasjoner og saker hvor barn og unge er direkte berørt. NAV-kontoret skal sørge for at tjenestemottakers hjelpebehov er ivaretatt også mens klagen er til behandling.
Vurderer NAV-kontoret at tjenestemottaker har rett i sin klage, skal det fattes nytt vedtak som erstatter det opprinnelige. Det nye vedtaket kan påklages på vanlig måte. Vurderer NAV-kontoret at tjenestemottaker har delvis rett og opprettholder deler av det som påklages, eller klagen ikke tas til følge, skal saken oversendes fylkesmannen så fort den er forberedt.

3. Beskrivelse av faktagrunnlaget

Her gjøres det rede for hvordan virksomhetens aktuelle tjenester fungerer, inkludert virksomhetens tiltak for å sørge for at kravene til kvalitet og sikkerhet for tjenestemottakerne blir overholdt.

Bakgrunn
Det bor omtrent 33 000 innbyggere i bydel Stovner. Mange brukere av Nav- kontoret har innvandrerbakgrunn, og bydelen har rundt 55 % innbyggere med innvandrerbakgrunn. De største landgruppene er Pakistan, Somalia, Sri Lanka, Irak og Afghanistan. I Folkehelseprofilen kommer det fram at andelen som bor i husholdninger med lav inntekt, er høyere enn i landet som helhet. Andelen ungdomsskoleelever som oppgir at de er lite fysisk aktive er høyere enn landsnivået. Trangboddhet for unge mellom 0-17 år som bor i leid bolig er 48%, landsgjennomsnittet er 19% og for Oslo er det 37%. Deltakelse i fritidsorganisasjoner for ungdomsskoleelever er 46% i bydelen, 61 % i Oslo og 66% er landsgjennomsnittet. Bydelen skårer også lavere enn gjennomsnittet for Oslo og landet for utdanning utover grunnskole og har høyere frafall i videregående skole.

Bydelen er en del av Groruddalssatsningen som skal bidra til å styrke nærmiljøene i utsatte områder og utvikle bedre oppvekstvilkår, utdannings- og sysselsettingstjenester.

Styring og ledelse
Nav-kontoret var på tilsynstidspunktet ledet av en Nav-leder for statlige tjenester og en Nav-leder (enhetsleder) for bydelens tjenester. Nav-kontoret er i bydelen en del av avdeling for arbeid, velferd og lokalsamfunn. Nav-kontoret har et publikumsmottak hvor også ungdomsteamet er organisert. Publikumsmottaket gir blant annet veiledning til personer som henvender seg. Mottaket kan gi informasjon om og kan bistå med å nedtegne klager på sosiale tjenester. Publikumsmottaket ledes av avdelingsleder. Stab kommunaldel, team mottak/ vedtak, team oppfølging og team kvalifiseringsprogram og markedskontakt ledes av seksjonssjef. Gjeldsrådgiver er organisert direkte under enhetsleder på kommunalside. Seksjonssjefer og avdelingsleder er en del av ledergruppen ved kontoret. Når det gjelder søknad om økonomisk stønad er det team mottak/ vedtak som behandler søknaden, mens team oppfølging har deler av kartleggingsansvaret og følger opp sosialhjelpsmottakere.

Øvrige tjenester som ligger i Nav er YNO, Jobbsjansen kvinner og Introduksjonsprogrammet som ledes av en seksjonssjef.

Klager på vedtak om økonomisk stønad er i hovedsak blitt behandlet av en person frem til 01.10.2020. Nå er det to ansatte som har særlig ansvar for klagebehandlingen. Team mottak og vedtak er ledet av to teamledere. Kontoret har flere som har vedtaksfullmakt for økonomisk stønad. De vedtaksfullmektige har jevnlige møter.

Forslag til kompetanseplan for 2020 er utarbeidet, men planene er stoppet som følge av pandemien. Det var på tilsynstidspunktet i ferd med å settes inn kompenserende tiltak. Møtestrukturen var også lagt om for å tilpasse møter og opplæring til at mange ansatte hadde hjemmekontor.

Deler av rutinene skulle vært revidert i desember 2019 og i 2018. Disse rutinene fremstår som de er skrevet for en tidligere organisering av tjenesten. Det opplyses at disse rutinene er vanskelig tilgjengelige for de ansatte. Nav- kontoret har i dagens situasjon valgt å legge nye rutiner/ sjekklister i Teams for at de skal være mer tilgjengelig.

Arbeid med å gjennomgå arbeidsprosesser som startet i november 2019 er stanset. Virkningen pandemien har hatt på Nav- kontoret har ført til at organisasjonsutviklingen, herunder revidering av ruiner ikke har gått som planlagt. Vi får opplyst at det nå arbeides med flere stillinger for å styrke organisasjonen. Det arbeides også for å redusere risiko for uklarheter i ansvarsfordeling (gjennom tydeligere rutiner for grensesnitt), som mangler med informasjonsflyt som kan oppstå ved at de fleste brukerne har to veiledere i to team (oppfølging og mottak/vedtak). Nav-kontoret har opprettet eget møte hvor saker kan drøftes. Teamleder oppfølging og teamledere vedtak/mottak orienteres samtidig ved overføring mellom teamene.

Det er rutiner i kontoret for kvalitetskontroll av hvert 25 vedtak om sosiale tjenester. Rutinen er ikke fulgt en periode, men kontoret skal nå starte opp igjen med kontroller. Det er ikke meldt avvik på det undersøkte området i bydelens avvikssystem. Tilsynet får opplyst at faglige feil meldes muntlig eller via e-post til nærmeste leder, retur av vedtak fra vedtaksfullmektig til veileder ved mangler i vedtaket loggføres i saksbehandlingssystemet. Det er ikke gjennomført systematiske gjennomganger og oppsummeringer over feil i 2020. Slike gjennomganger skal gjøres for å sikre at det iverksettes tiltak for å forebygge og rette feil. Ledelsen innhenter ikke systematisk ansattes erfaringer fra bruk av rutiner, saksbehandling, kartleggingsarbeid med videre. Det er lagt opp til at den ansatte skal melde fra.

Brukerundersøkelser for de sosiale tjenestene, oppsummeringer etter samtaler med brukere eller andre systematiske tiltak for at barnefamiliers erfaringer med tjenesten økonomisk stønad skal benyttes i forbedringsarbeidet, gjøres ikke regelmessig.

Kartlegging når det søkes om økonomisk stønad
Kartleggingen av hele familiens behov for stønad er mangelfull i journal og vedtak fra de siste 6 månedene i de 11 sakene som tilsynet gikk gjennom. Det er mangelfull kartlegging både for å avgjøre stønadsbehovet for livsopphold, jf. § 18 og stønad i særlige tilfeller, jf. § 19. Mangler i kartleggingen av barnefamilier bekreftes av ansatte og ledere. Det er iverksatt tiltak som: kartleggingsskjema, rutiner for saksbehandling og godkjenning av vedtak. Kartlegging av barnas behov har vært tematisert i e-post påminnelser og i møter. Foreløpig har ikke tiltakene fått ønsket effekt.

I saksbehandlingsrutinen står det: «Det skal komme fram i vedtak om det er utgifter knyttet til barn i husstanden, og hva disse utgiftene gjelder. Gjennomgå og oppdater opplysninger hver 6.mnd om barnas situasjon i familien, hva barna gjør på fritid og skole/utdanning. Ved mangler, snakk og kartlegg gjennom samtale.» Det fremgår ikke av sakene vi har gjennomgått når barna sist ble helhetlig kartlagt, og vi finner ikke kartleggingsnotater de siste 6 måneder i sakene vi har gjennomgått. Det er i sakene opplysninger om hvor mange barn det er i familien, alder på barna og i hovedsak om de går på skole, deltar på aktivitetsskolen eller går i barnehage. Vi ser spor i noen saker av at fritidsaktiviteter er blitt tematisert og at foreldre har tatt opp spesielle forhold knyttet til et av barna. Informasjon fra intervjuer med ansatte og ledere under tilsynet og i samtaler med brukere i forkant av tilsynet, bekreftes det at barnas behov ikke systematisk kartlegges og senere oppdateres i alle saker om økonomisk stønad slik rutinen er. På samme måte, og i klager som har vært til behandling hos Fylkesmannen, fremkommer det at behovene til hjemmeboende barn i videregående skole i liten grad kartlegges. Det undersøkes om de er innvilget utdanningsstipend.

Det står ikke i søknad, journal eller vedtak hva familien mener er tilstrekkelig stønad for å dekke behovet de søker om, med unntak for søknader om dekning av utgifter som er dokumentert med faktura.
Ansatte og ledere er bevisst på at språkutfordringer som gjør at tolk bør brukes og at språkutfordringene er enda større under pandemien hvor det i liten grad kan legges opp til fysiske møter.

Økonomisk stønad til livsopphold
Saksbehandlingstiden på de siste søknadene som ble undersøkt under tilsynet er fra 3 til 15 dager og 1 dag for en søknad om hjelp i en nødssituasjon.

I vurderingen av behovet for sosialhjelp brukes bydelens sats for livsopphold i de gjennomgåtte sakene for familier som har inntil tre barn. For familier med flere enn tre barn beregnes det ikke barnetillegg for alle barna. I de gjennomgåtte sakene er det ikke innvilget stønad til livsopphold som fraviker denne praksisen. Dette bekreftes også gjennom intervjuer med ansatte og ledere. Det kommer frem i intervju med ledelsen at praksis ved utmåling av stønad har vært for rigid.

Barnetrygden holdes utenfor ved beregning slik kommunens satser legger opp til. Det går ikke fram hvilke og hvor store utgifter familien skal dekke med barnetrygden. I flere saker gis det avslag på stønad ved å vise til at familien kan benytte barnetrygden. Det har vært tematisert av ledelsen at veiledere må følge med på at det ikke i for stor grad må henvises til barnetrygden.

I saksbehandlingsrutinene står det at påleggstrekk i inntekt, eller trekk etter ugyldig fravær i kvalifiseringsstønad og introduksjonsstønad skal ikke tas hensyn til ved utmåling av stønad. I intervjuene går det fram at det ulik praksis på om rutinen følges. Vi får informasjon om at rutinen følges, men det gis også informasjon om at rutinen fravikes og det gjøres vurderinger knyttet til at den det gjelder må får områingstid for å stoppe ilagt trekk i inntekt.

I samme saksbehandlingsrutine står det at hjemmeboende barn over 18 år som går i videregående skole skal forsørges med stipend hvis det ikke er særlige forhold. Det bekreftes i intervju at det er hovedregelen at stipendet skal dekke barnets behov for livsopphold. Vi finner ikke individuelle vurderinger i de sakene vi har gått gjennom.

Når hjemmeboende barn over 18 år ikke går i videregående skole skal det foretas en vurdering av deling av boutgifter, jf. rutine. Gjennom samtaler med brukere, i saker og intervju får tilsynet bekreftet at det er tilfeller der foreldre får lavere stønad uten at de har inntekter fra den hjemmeboende voksne til deler av husleien. I disse sakene vil søker i praksis ha en lavere inntekt og stønad enn det Nav- kontoret mener er nødvendig for å forsørge seg og de familiemedlemmer han eller hun har forsørgeransvar for.

Økonomisk stønad i særlige tilfeller
I vedtak der det er gitt avslag på hjelp etter § 18, er ikke stønad vurdert etter § 19. Det er med andre ord ikke gjort en konkret og individuell vurdering slik loven krever. Begrunnelsen fremstår som standardtekst i vedtakene. Det bekreftes i intervjuer at standardteksten benyttes i de fleste sakene, og at det ikke gjøres vurderinger utover dette. Det har nylig vært tema i møte for de som godkjenner vedtak at vurderingene etter § 19 ikke er tilfredsstillende.

I rutine for saksbehandling ved søknad om sosialhjelp er ikke vurdering av stønad etter § 19 nevnt. Det gjelder også sjekklisten i samme rutinesystem. I sjekkliste for vedtaksgodkjenning som ligger i teams er § 19 nevnt, da i sammenheng med om riktig lovhjemmel er benyttet og ikke opp mot å kontrollere om vurderinger av retten til stønad i særlige tilfeller.

Vi har ikke funnet at det er innvilget stønad i særlige tilfeller, jf. § 19. Intervjuer bekrefter at hvis det er innvilget slik stønad er det svært sjeldent.

Konsekvenser etter vilkårsbrudd
Nav- kontoret har som følge av pandemien redusert bruk av vilkår overfor barnefamiliene. Det har også ført til at det er få tilfeller med vilkårsbrudd som det er funnet grunnlag for å fatte vedtak om konsekvenser for stønaden. Kontoret har rutiner for og følger med på om vilkår blir oppfylt. Hvis vilkåret ikke er oppfylt innen den 20. hver måned forsøker veileder å komme i kontakt med bruker for å undersøke hvorfor. I saksgjennomgangen fant vi tre saker hvor det var fattet vedtak om konsekvenser for barnefamilier i første kvartal 2020. I de tre sakene var vedtakene fattet før konsekvensen var iverksatt, veileder hadde varslet bruker skriftlig eller muntlig, og vedtaket innholdet informasjon om klageadgang.

Klagebehandling
Vi får i intervju opplyst at brukere kan få bistand til å klage på vedtak i publikumsmottaket eller av sine veiledere. I dokumentgjennomgangen finner vi klager som er fylt ut av ansatte og undertegnet av bruker. Klagene på vedtak om sosiale tjenester blir gjennomgått av to ansatte hver uke. Gjennomgangen skal blant annet identifisere klager som krever en rask behandling. I klager hvor det påpekes faktiske feil i vedtaket og som det raskt kan fastslås at skal gis medhold, fattes det en beslutning om dette. Brukers veileder blir bedt om å omgjøre vedtaket. Stikkprøver fra de sakene Nav-kontoret har omgjort viser til at behandlingstiden på disse sakene er fra 1 dag til i underkant av fire uker. De resterende klagene som kan kreve en mer omfattende behandling, og i noen tilfeller innhenting av ytterligere opplysninger, blir behandlet av de to ansatte som også har oversikt over behandlingstid og har kontakt med klager. Stikkprøver av klagebehandlingen viste at alle anførsler i klagen ble behandlet og behandlingstiden var vesentlig redusert fra tidlig i 2020. Klagene som ikke var påbegynt var kommet inn kort tid før tilsynet.

Saksbehandlingssystemet gir en oversikt for ledelsen til å følge med på annullerte klager, opprettholdte avgjørelser sendt til Fylkesmannen og klager som ble tatt til følge.Nav-kontoret har første halvår 2020 fått behandlet 51 saker av Fylkesmannen, og behandlingstiden på disse sakene var i snitt 5,4 måneder. I 28 av sakene ble Nav- kontorets vedtak opprettholdt, i 16 av sakene fikk klager helt eller delvis medhold og 7 saker ble opphevet og sendt tilbake for ny behandling. I perioden 01.07.2020 til 01.11.2020 har Fylkesmannen behandlet 9 vedtak og behandlingstiden i bydelen er 3,8 måneder (tallet er justert for en sak). I fire av sakene er bydelens vedtak stadfestet og i fem av sakene har klager fått medhold helt eller delvis.

Vi har gått gjennom de siste vedtakene hvor Fylkesmannen har gitt klager medhold, for å undersøke hvor lang tid det har tatt før Fylkesmannens vedtaket er effektuert. I forkant av tilsynet fikk vi opplysninger fra brukere om at det har tatt lang tid. I de siste 6 vedtakene mener vi at behandlingstiden ikke har vært uforholdsmessig lang, i saker som er omgjort tidlig i 2020 er behandlingstiden vært lengre.

Vi tok også stikkprøver for å se om endring av vedtak har ført til endring av praksis. Vi finner spor av at Nav-kontoret har endret praksis etter omgjorte vedtak med «overskuddsberegning» som tar hensyn til inntekter familiene skulle ha hatt tilgjengelig hvis de disponerte inntektene slik Nav- kontoret gir råd om. I de omgjorte sakene var disse inntektene ikke lengere tilgjengelig for å dekke livsoppholdet inneværende måned. Vi finner også livsoppholdsberegninger som er omgjort av Fylkesmannen hvor familien månedene etter ikke får utmålt stønad i tråd med føringene i Fylkesmannens vedtak. Nav-kontoret har oversikt over avgjørelser fra Fylkesmannen, avgjørelsene tas opp i møter med vedtaksfullmektige og med veileder som har fattet vedtaket. Klagebehandler legger under pandemien beskjed på Teams og opplyser om avgjørelsen. Veilederne oppfordres samtidig til å lese vedtakene.

4. Vurdering av faktagrunnlaget opp mot aktuelt lovgrunnlag

I dette kapittelet vurderer vi fakta i kapittel 3 opp mot lovbestemmelsene i kapittel 2.

Styring og ledelse
Styring og ledelse må innrettes slik at det sikrer forsvarlige tjenester. Nav- kontoret har elementer av internkontrollen på plass. Det fremstår som klart hvor i organisasjonen behov for økonomisk stønad skal kartlegges, hvem som skal innstille til vedtak om økonomisk stønad, hvem som har ansvaret for å kontrollere og fatte vedtakene. Det er også klart hvem som skal følge med på om vilkår er oppfylt og hvem som skal gjøre hva når et vedtak blir påklaget. Det er skrevet ned rutiner for saksbehandlingen. Rutinene ligger på to steder og deler av rutinene har behov for revidering. Det kan medvirke til at praksis i kontoret blir ulik og at det i enkelte tilfeller systematisk gjøres feil i innhenting av opplysninger og i vurderinger av hjelpebehovet.

Kontorets størrelse krever systematisk innhenting av erfaringer fra ansatte og oppsummeringer av feil som veiledere melder til sine ledere. Dette vil sikre at ledelsen vet hvordan rutinene fungerer, hvordan praksis er og om stønaden som innvilges bidrar til å oppfylle formålet med loven. Innhenting av brukers erfaringer med sosiale tjenester og oppsummeringer av erfaringene vil bidra til å sikre formålet med tjenestene og er et krav i internkontrollen. Antallet brukere som Nav- kontoret betjener kreve en rutinemessig innhenting og oppsummering av brukernes erfaringer med tjenesten slik vi vurderer det.

Ledelsen hadde avdekket at behandlingen av klager ikke var tilfredsstillende ved inngangen til 2020, og hadde iverksatt tiltak for å rette dette. Kontroll av hvert 25. vedtak er ikke gjennomført en periode, men kunne ha avdekket mangler i kartleggingen av behov, og at Nav-kontoret i liten grad gjør individuelle vurderinger i utmåling av stønad til barnefamiliene. Ledelsen av Nav-kontoret har imidlertid på tilsynstidspunktet informasjon om at kartleggingen er mangelfull, og at stønad til livsopphold ikke begrunnes ut fra familienes behov for hjelp. Bydelens ledelse er også gjort kjent med dette i møter. Tiltakene som var iverksatt for å endre praksis hadde foreløpig hatt begrenset effekt på kartlegging og vurdering, mens det for behandling av klager så ut til å ha hatt ønsket effekt.

Forslag til kompetanseplan inneholder opplæring om sosialtjenesteloven høsten 2020. Planen er ikke gjennomført. Det er lagt til rette for diskusjon av aktuelle saker og problemstillinger i digitale møter og med teamledere.
Internkontrollen skal tilpasses virksomhetens størrelse, egenart, aktiviteter og risikoforhold og ha det omfang som er nødvendig. Det er vår vurdering at Nav Stovner med antall brukere av sosialtjenesten, risikoforhold, antall ansatte og organisering krever at internkontrollen beskrives, at oppsummeringer over erfaringer og kontroller samt endringer av rutiner gjøres skriftlig og at Nav- kontorets ledelse jevnlig kontrollere at iverksatte forbedringstiltak har ønsket effekt og rapportere dette videre til bydelsledelsen.
Det er vår vurdering at manglene i internkontrollen sammenholdt med funn i saksgjennomgangen, fører til at samlet risiko for at økonomisk stønad til barnefamilier blir uforsvarlig er for høy. Vi vil nedenfor gå mer konkret inn i kartlegging av behov for økonomisk stønad og vurdering av hjelpebehovet.

Kartlegging av behov for økonomisk stønad
Det er vår vurdering at kartleggingen som gjøres på tilsynstidspunktet ikke fanger opp behovet for økonomisk stønad for hele familien, og er ikke grundig nok til å sikre individuelle vurderinger av behovet for økonomisk stønad til livsopphold og i særlige tilfeller. Nav- kontoret mangler for eksempel opplysninger om familiens bolig er egnet for familien, om det enkelte barn har særlige behov, om barnet deltar eller ønsker å delta på fritidsaktiviteter og om det i så fall er behov for stønad for å dekke kontingent, om det er behov for innbo i hjemmet, eller om noen av barna har behov for stønad for å kunne delta med venner eller i skoleaktiviteter. Det fremkommer heller ikke i sakene om det er undersøkt om barnefamiliene har spesielle behov under pandemien.

Vurdering av økonomisk stønad til livsopphold
Det er for stor risiko for at det ikke gis økonomisk stønad som er individuelt tilpasset. Rutiner og praksis har ført til at det ytes stønad til livsopphold som ikke er konkret vurdert for den enkelte familie. Mangler i kartleggingen kan føre til at behov ikke blir avdekket. I tillegg har rutine for saksbehandling punkter som kan føre til at den individuelle vurderingen ikke gjøres. Som eksempel står det om unge i videregåendeskole at maksimalt grunnstipend er høyere enn barnetillegg, og det skal vurderes særskilt hvorvidt det skal ytes barnetillegg til elever som motter grunnstipend. Et annet eksempel som kan føre til at det ikke gjøres individuelle vurderinger er trekk i introduksjon- eller kvalifiseringsstønad, hvor det står i rutinen at trekk på grunn av ulegitimert fravær skal ikke godkjennes. I begge tilfeller skal det gjøres en konkret og individuelle vurdering av behovet. Når rutinen følges kan det føre til at stønaden som innvilges ikke er forsvarlig. Slik vi har forstått det kan også saksbehandlingssystemet bidra til at det kun gis barnetillegg for tre barn, siden veileder må overstyre beregningen av livsopphold for at det skal legge til barnetillegg for alle barna hvis det er flere enn tre barn i familien. I sjekklisten for kontroll av tilleggsvedtak som ligger i teams står det: «Vær særlig obs på vurdering av livsoppholdsnormen i barnefamilier eller avvik fra normene. Det skal være tydelig hvordan grunnlag for økt stønad er vurdert.» En slik formulering kan føre til at vedtak hvor normene er lagt til grunn vil bli godkjent uten at grunnlaget for stønaden er vurdert. I sjekklisten for livsopphold og/eller husleie står det følgende om vurderingen: «Vurderingen skal være tilpasset og gjenspeile de faktiske forhold i vedtaket og de lovhjemler vedtaket bygger på. Vær særlig obs på vurdering av livsoppholdsnormen i barnefamilier eller avvik fra normene». Denne formuleringen, sammenholdt med sjekklisten for tilleggsvedtak og uttalelser om praksis, gjør at vi vurderer at rutiner for saksbehandlingen og kontroll av vedtak systematisk vil bidra til at økonomisk stønad til livsopphold ikke blir individuelt tilpasset og at risikoen blir for stor for at stønad som innvilges blir uforsvarlig.

Vurdering av økonomisk stønad i særlige tilfeller
Vi er av samme oppfatning som Nav-kontoret om at vurderingene av stønad med hjemmel i § 19 mangler når det kun vises til standardtekst ved avslag på stønad. Vår vurdering bygger på funn i gjennomgåtte saker og opplysninger i intervju. Nav- kontoret må påse at det innhentes opplysninger for å kunne vurderer stønad med hjemmel i § 19 og sikre at stønad vurderes etter § 19.

Konsekvens etter vilkårsbrudd
Vi har ikke funnet grunnlag for å konkludere med at Nav-kontoret ikke følger loven når det gjelder håndteringen av konsekvenser etter vilkårsbrudd. Vi har i liten grad fått undersøkt praksis fordi det i perioden tilsynet har innhentet opplysninger fra, i mindre grad var satt vilkår for barnefamilier og vurdert reduksjon av stønad som følge av vilkårsbrudd som følge av pandemien. Det vi har sett er at Nav-kontoret har rutine for og innarbeidet praksis med å kontakte bruker på flere måter og flere ganger i forkant av eventuelt vedtak om konsekvenser for vilkårsbrudd. Videre ser vi i de sakene det er redusert stønad, er fattet vedtak i forkant av reduksjonen. Ved å gå gjennom vedtak som er mer enn 6 måneder gamle har vi funnet to vedtak hvor vurderingen var at livsoppholdsbeløpet kunne reduseres til 2/3 av opprinnelig innvilget stønad. Vi vil derfor på bakgrunn av disse to vedtakene anbefale at ledelsen følger med på at reduksjon av stønad begrunnes og ikke settes sjablonmessig til en bestemt andel av livsoppholdet.

Klagebehandling
Vi har ikke funnet grunnlag for å påpeke lovbrudd i klagesaksbehandlingen eller håndtering av vilkårsbrudd.

5. Fylkesmannens konklusjon

Her presenterer vi konklusjonen av vår undersøkelse, basert på vurderingene i kapittel 4.

Fylkesmannens konklusjon:

  • Bydel Stovner innhenter ikke alle nødvendige opplysninger før søknader om økonomisk stønad fra barnefamilier behandles. Familiene får derfor ikke vurdert sin faktiske situasjon.
    Utmålt stønadsnivå bygger ikke på den faktiske situasjonen, og det gjøres ikke individuelle vurderinger av familiens behov for livsopphold. Det fører til at utmålt stønad ikke alltid er forsvarlig.

    Dette er lovbrudd på: Sosialtjenesteloven §§ 4, 18, 19, 42 og 43, forvaltningsloven §§17, 24 og 25 og forskrift om internkontroll for kommunen i arbeids- og velferdsforvaltningen § 4, jf. sosialtjenesteloven § 5.

  • Vi har ikke funnet grunnlag for å påpeke lovbrudd i klagesaksbehandlingen eller håndtering av vilkårsbrudd på tilsynstidspunktet.

Bydelens styringstiltak sikret ikke at familienes behov ble kartlagt tilstrekkelig og at utmålingen av stønad ble forsvarlig. Rutiner og kontroller ved godkjenning av vedtak har ikke ført til at utmåling av stønad er konkret og individuelt begrunnet. Bydelen hadde til dels avdekket feil i praksis og var i ferd med å iverksette tiltak. Iverksatte tiltak rettet mot behandlingen av klager hadde på tilsynstidspunktet gitt en endret praksis. Et av resultatene var at behandlingstiden på klager var vesentlig redusert fra januar til oktober.

6. Oppfølging av påpekte lovbrudd

Fylkesmannen ber bydel Stovner om å gjøre en vurdering av hvilke forhold som har påvirket og bidratt til lovbruddet for deretter utarbeide en plan med tiltak for å rette.
Planen bør beskrive:
- Hvilke tiltak som settes i verk for å rette lovbruddene
- Hvordan ledelsen vil følge med på, og kontrollere, at tiltakene er iverksatt
- Hvordan ledelsen vil gjennomgå om tiltakene har virket som planlagt etter at de har fått virket en stund
- Virksomhetens egne frister for å sikre fremdrift

Vi ber bydelen om å sende planen innen 15.01.2021. Når vi har mottatt planen, vil vi ta stilling til om den er tilstrekkelig for å anse lovbruddene for rettet, og om tilsynet kan avsluttes.Endelig rapport oversendes Statens helsetilsyn for publisering på www.helsetilsynet.no.


Med hilsen

Bente Rygg
avdelingsdirektør

Nina Westby Evensen
revisjonsleder

 

Dokumentet er elektronisk godkjent

Vedlegg:
1 Gjennomføring av tilsynet

Kopi til:
NAV Stovner Karl Fossums vei 30 0985 OSLO

Vedlegg: Gjennomføring av tilsynet

I dette vedlegget omtaler vi hvordan tilsynet ble gjennomført, og hvem som deltok.

Varsel om tilsynet ble sendt 12.08.2020.

Tilsynsbesøket ble gjennomført ved Nav Stovner den 26.10.2020 med dokumentgjennomgang. Møter og intervjuer ble gjort digitalt. Vi innledet med et kort informasjonsmøte 27.10.2020. Oppsummerende møte med gjennomgang av funn ble avholdt 02.11.2020.

En del dokumenter var tilsendt og gjennomgått på forhånd, mens andre dokumenter ble mottatt og gjennomgått i løpet av tilsynsbesøket. Følgende dokumenter ble gjennomgått og vurdert som relevante for tilsynet:

  • Organisasjonskart
  • Delegasjoner/ fullmakter til å fatte vedtak om økonomisk stønad
  • Rutiner for: klagesaksbehandling, ansvarsfordeling ved godkjenning av vedtak, saksbehandling ved søknad om sosialhjelp, nysøkervakt i sosialtjenesten, journal mottakssamtale, håndtering av husleierestanser, digitalsøknad, innkommende saker fra andre Nav-kontor, høytidsbidrag, søknader om dekning av utgifter til lege og medisiner, strømvedtak, beregning av engangsstønad, serviceklage, stikkprøvekontroll, påminnelse om kartlegging av barn og huskeliste for kartlegging av barnefamilier, informasjonsmail om beregning av netto inntekt, månedlig kontroll av hendelseslogg og beskrivelse av hendelseslogg, sjekkliste for vedtakskontroll, seks sjekklister for godkjenning av vedtak, veileder for råd og veiledning, skjema for henvendelser nye brukere i PM, Skjema mottaksjournal
  • Mandat til fagmøte
  • Referat fra vedtaksfullmektigmøtet 02.12.2019 og referat fra ressursgruppa VINR 17.08.20
  • Oversikt over intern møtestruktur
  • Eksempel på opplæringsplan for en nyansatt
  • Forslag til kompetanseplan 2020 med en forelesning
  • Avviksrapport inneholdende HMS avvik og feil på saksbehandlingssystemet
  • Oversikt over controller oppgaver
  • Info- skriv nr.3 om Covid-19
  • Brukerundersøkelse fra 2017
  • Samarbeidsavtale mellom Nav sosial og barneverntjenesten
  • Mandat brukerutvalg – oversikt brukerutvalg Oslo Nord
  • Strategi og virksomhetsplan for 2020
  • Bydelens årsberetning for 2019
  • Oversikt over veiledere og ledere som jobber med søknader om sosialhjelp og klagesaker

Det ble valgt 24 saker etter følgende kriterier:

  • Liste over brukere med forsørgeransvar som har søkt økonomisk stønad fra mars til medio august 2020. Vi valgte ut 11 brukere fra listen og gikk gjennom journal, flere vedtak med søknad og dokumentasjon per bruker.
  • Gjennomgang av 6 saker der Fylkesmannen hadde omgjort Nav-kontoret beslutning etter klage og undersøkte hvor lang tid kontoret hadde brukt før vedtaket var effektuert
  • Gjennomgang av 4 klager der Nav-kontoret hadde gitt medhold i klagen og behandlingstiden på disse
  • Det var få konsekvensvedtak som følge av vilkårsbrudd etter mars 2020, vi gikk derfor lengre tilbake og undersøkte tre saker fra 2020.

I tabellen under gir vi en oversikt over hvem som ble intervjuet, og hvem som deltok på oppsummerende møte ved tilsynsbesøket.

Ikke publisert her

7 brukere ble intervjuet i forbindelse med tilsynet og vi innhentet informasjon fra barneverntjenesten i bydelen.

Disse deltok fra tilsynsmyndigheten:

  • rådgiver, Junaid Sarwar Butt, Fylkesmannen i Oslo og Viken, revisor
  • seniorrådgiver, Tina Jeanette Solberg, Fylkesmannen i Oslo og Viken, revisor
  • seniorrådgiver, Cecilie Gjerløv Engan, Fylkesmannen i Oslo og Viken, revisor
  • seniorrådgiver, Nina Westby Evensen, Fylkesmannen i Oslo og Viken, revisjonsleder