Statsforvalteren gjennomførte tilsyn med Våler kommune og besøkte i den forbindelse barneverntjenesten fra 14.09.2020 til 15.09.2020. Vi undersøkte om Våler kommune sørger for at barneverntjenestens arbeid med undersøkelser blir utført i samsvar med aktuelle lovkrav slik at brukerne får trygge og gode tjenester.

Tilsynet ble gjennomført som del av et landsomfattende tilsyn initiert av Statens helsetilsyn.

Statsforvalterens konklusjon:

Tilsynet har vist at Våler kommune gjennom sin styring og ledelse ikke sikrer en forsvarlig planlegging og gjennomføring av undersøkelser, herunder:

  • barnets situasjon og behov for hjelp kartlegges ikke grundig nok
  • barnets rett til medvirkning blir ikke tilstrekkelig ivaretatt
  • det gjøres ikke en samlet avsluttende vurdering av alle relevante forhold til slutt i undersøkelsen

Dette er lovbrudd på: bvl. §§ 1-4, 4-3, 1-6 og fvl. § 17. Videre er dette et brudd på bvl. § 2-1 og forskrift om internkontroll § 4

Statsforvalteren sendte utkast til rapport for gjennomlesning den 11.01.2021, med frist for tilbakemelding 02.02.2021. For oppfølging av lovbruddene vises det til kapittel 6 «Oppfølging av lovbrudd».

1. Tilsynets tema og omfang

I dette kapittelet beskriver vi hva som ble undersøkt i tilsynet.

Statsforvalteren har undersøkt og vurdert om kommunen sikrer at barneverntjenestens arbeid med undersøkelser er forsvarlig. Tilsynet med forsvarlig undersøkelsesarbeid innebærer en undersøkelse og vurdering av om barneverntjenesten har

  • forberedt og planlagt undersøkelsen ut fra innholdet i meldingen og eventuelt tidligere undersøkelser/annen kontakt med familien
  • sørget for at undersøkelsens innhold, omfang og fremdrift er i tråd med alvoret i situasjonen for barnet
  • gjort relevante barnevernfaglige og juridiske vurderinger underveis og til slutt i undersøkelsen
  • konkludert undersøkelsen i tråd med de vurderingene som er gjort

Tilsynet har omfattet undersøkelser som gjelder barn som bodde hjemme da barneverntjenesten mottok bekymringsmeldingen. Med dette forstås barn under 18 år som bor i biologisk familie, adoptivfamilie eller er plassert hos andre uten barneverntjenestens medvirkning.

Statsforvalterens tilsyn er gjennomført som systemrevisjon. Det innebærer at statsforvalteren har ført tilsyn med hvordan kommunen styrer og leder arbeidet med om barneverntjenesten oppfyller de aktuelle lovkravene.

Barn og foreldres meninger om og erfaringer med barneverntjenestens arbeid med undersøkelser, er viktig informasjon for tilsynsmyndigheten, både når det gjelder kvaliteten på tjenestene og kommunens praksis når det gjelder brukermedvirkning. Et utvalg foreldre har derfor blitt intervjuet ved dette tilsynet. Statsforvalteren forsøkte å få samtaler med barn også, men lyktes dessverre ikke med dette.

2. Aktuelt lovgrunnlag for tilsynet

Statsforvalteren er gitt myndighet til å føre tilsyn med kommunal barneverntjeneste, etter barnevernloven § 2-3 b.

Et tilsyn er en kontroll av om virksomheten er i samsvar med lov- og forskriftsbestemmelser. Vi gir derfor her en oversikt over kravene som ble lagt til grunn i tilsynet.

Barneverntjenesten har en rett og plikt til å foreta undersøkelse i saken når den vurderer at det er «rimelig grunn til å anta» at det foreligger forhold som kan gi grunnlag for tiltak etter barnevernloven kapittel 4. Formålet med undersøkelsen er å vurdere og konkludere om barnet lever i en omsorgssituasjon som kan gi grunnlag for barneverntiltak.

Kravene til undersøkelsen følger av lovbestemmelser i barnevernloven (bvl.) og forvaltningsloven (fvl.).

Forsvarlighet

Alle tjenester og tiltak etter barnevernloven skal være forsvarlige etter bvl. § 1-4.

Barnevernlovens regel om forsvarlighet har et helhetlig utgangspunkt. Innholdet i kravet må tolkes i sammenheng med de øvrige bestemmelsene i barnevernloven, for eksempel prinsippet om barnets beste. Videre vil både barnevernlovens og forvaltningslovens saksbehandlingsregler gi innhold til kravet om forsvarlig gjennomføring av undersøkelsene.

Kravet om forsvarlighet er rettet mot både tjenester og tiltak, og innebærer også krav til ledelse, organisering og styring. Det er en nær sammenheng mellom kravet til forsvarlighet og kravet om internkontroll for å sikre at oppgavene blir utført i samsvar med krav fastsatt i medhold av lov, jf. bvl. § 2-3 tredje ledd.

Barnets beste

Prinsippet om barnets beste fremgår av Barnekonvensjonen artikkel 3 og Grunnloven § 104. Barnets beste skal være et grunnleggende hensyn ved alle handlinger og avgjørelser som berører barn. I barnevernloven er prinsippet nedfelt i § 4-1, som sier at det skal legges avgjørende vekt på å finne tiltak som er til beste for barnet. Bestemmelsen slår også fast at det i vurderingen skal legges vekt på å gi barnet stabil og god voksenkontakt og kontinuitet i omsorgen. Prinsippet utgjør en selvstendig rettighet for hvert barn, men det skal også vektlegges når andre lovbestemmelser skal fortolkes og virke som en retningslinje for saksbehandlingen i saker som berører barn.

Barnets rett til medvirkning

Barnets rett til å bli hørt er nedfelt i bvl. § 1-6. Bestemmelsen gir barnet en ubetinget og selvstendig rett til å medvirke, men ingen plikt. Retten gjelder i hele beslutningsprosessen og i alle forhold som berører barnet, ikke bare når det skal tas rettslige eller administrative avgjørelser. Retten til medvirkning betyr at beslutningstakerne har en plikt til å gi barnet en mulighet til å medvirke. I en undersøkelse plikter barneverntjenesten å sikre at barnet får oppfylt sin rett til medvirkning.

Prinsippet om barnets beste henger uløselig sammen med barnets rett til medvirkning. Formålet med medvirkning er å få frem barnets synspunkter om egen situasjon for å bidra til at de avgjørelser barnevernet fatter i en undersøkelsesfase er til barnets beste.

Samarbeid med foreldrene

Foreldrene som undersøkelsen omhandler, har selvstendige rettigheter i undersøkelsessaken. Når foreldrene er part i barnevernssaken, vil de ha rett til å uttale seg etter fvl. § 17. Barnevernet skal i utgangspunktet forelegge opplysninger som de mottar under undersøkelsen, for foreldrene for uttalelse. Barneverntjenesten bør også gjøre foreldrene kjent med andre opplysninger som er av vesentlig betydning etter fvl. § 17.

Barnevernet skal utøve sin virksomhet med respekt for og så langt som mulig i samarbeid med barnet og barnets foreldre, jf. bvl. § 1-7.

Nærmere krav til undersøkelsens innhold, omfang og fremgangsmåte

Forvaltningsloven pålegger barneverntjenesten å påse at sakens faktum er klarlagt så langt det er mulig før det treffes vedtak, jf. fvl. § 17. Dette innebærer at relevante sider av saken må komme frem. Barnverntjenesten må vurdere riktigheten av de opplysninger som kommer inn underveis i undersøkelsen. Hvor omfattende undersøkelse barneverntjenesten skal gjøre beror på en konkret vurdering av meldingens innhold og karakter og annen informasjon i saken. Momenter som alvorlighet, kompleksitet og hastegrad har betydning for hvor grundig barneverntjenesten skal undersøke.

Barnevernloven § 4-3 andre ledd slår fast at undersøkelsen skal gjennomføres slik at den minst mulig skader noen som den berører, og den skal ikke gjøres mer omfattende enn formålet tilsier. Foreldrene eller den barnet bor hos, kan ikke motsette seg at en undersøkelse blir gjennomført ved besøk i hjemmet, jf. bvl. § 4-3 tredje ledd, og barneverntjenesten kan også engasjere sakkyndige, jf. bvl. § 4-3 fjerde ledd.

Etter bvl. § 6-4 femte ledd skal barneverntjenesten innhente opplysninger i samarbeid med foreldrene. Innhenting av taushetsbelagte opplysninger fra andre forvaltningsorganer og helsepersonell omfattes av taushetsplikten. Dette innebærer at barneverntjenesten må ha gyldig samtykke fra foreldrene for å innhente opplysningene, jf. fvl. § 13 a nr. 1 eller en lovhjemmel som gir adgang til å unnta fra taushetsplikten. Barneverntjenester har hjemmel til å pålegge offentlige myndigheter m.fl. pålegg om å gi taushetsbelagte opplysninger i de situasjonene som er beskrevet i bvl. § 6-4.

I følge bvl. § 6-9 skal undersøkelser gjennomføres snarest og senest innen tre måneder, eventuelt seks måneder i særlige tilfeller.

Dokumentasjon

Det hører til god forvaltningsskikk å sørge for tilstrekkelig og etterrettelig dokumentasjon, slik at man kan gjøre rede for hva som er gjort i saken og begrunnelsen for dette. Dokumentasjonsplikten er også en følge av forsvarlighetskravet og plikten til internkontroll.

Både avgjørelser om å innvilge hjelpetiltak og henleggelse av en sak etter undersøkelse regnes som enkeltvedtak etter forvaltningsloven, jf. bvl. § 6-1 andre ledd og § 4-3 sjette ledd. Dette innebærer at vedtaket skal begrunnes etter reglene i forvaltningsloven §§ 24 og 25. I tillegg skal det etter bvl. § 6- 3a fremgå av vedtaket hva som er barnets synspunkt, og hvilken vekt barnets mening er tillagt.

Hvordan barnets beste er vurdert skal også fremgå av vedtaket.

Kravene til styring og ledelse

Kravet til ledelse, organisering og styring er et viktig element i kommunens ansvar for å tilby og yte forsvarlige tjenester. Barnevernloven fastslår at: «kommunen skal ha internkontroll for å sikre at den utfører oppgavene sine i samsvar med krav fastsatt i lov og forskrift. Kommunen må også kunne redegjøre for hvordan den oppfyller kravet til internkontroll.» Dette følger av bvl. § 2-1 andre ledd og er utypet i forskrift om internkontroll for kommunens oppgaver etter lov om barneverntjenester. I forskriften er kravene til interkontrollens innhold og omfang utdypet i §§ 3 til 5.

I bvl. § 2-1 syvende ledd fremgår det også at kommunen skal sørge for at ansatte som gjennomfører undersøkelser i barneverntjenesten har tilstrekkelig kompetanse til å utføre arbeidet på en forsvarlig måte. Kommunen har ansvaret for å gi nødvendig opplæring ved behov.

3. Beskrivelse av faktagrunnlaget

Her gjøres det rede for hvordan virksomhetens aktuelle tjenester fungerer, inkludert virksomhetens tiltak for å sørge for at kravene til kvalitet og sikkerhet for tjenestemottakerne blir overholdt.

3.1 Om virksomheten

3.1.1 Kommunens organisering

Våler kommune har per 2. kvartal 2020, 5771 innbyggere, hvorav 1376 er barn i alderen 0-17 år, jf. Statistisk sentralbyrå, SSB.

Kommunen fikk ny kommunedirektør i august 2020. Kommunen er delt inn i tre avdelinger, der hver avdeling ledes av en kommunalsjef. Avdeling for oppvekst og kultur består av barneverntjenesten, barnehage, skole, PPT og kultur. Kommunalsjef for denne avdelingen tiltrådte i mai 2020. Det ble i intervjuene med kommunedirektør og kommunalsjef for oppvekst og kultur opplyst at det arbeides med å etablere et nytt organisasjonskart og ny styringsstruktur for hele kommunen/organisasjonen.

3.1.2 Barneverntjenestens organisering

Barneverntjenesten ledes av fagleder. På tilsynstidspunktet var det kommunalsjef som hadde personalansvar for ansatte i barneverntjenesten. Fra høsten fra 2020 har en av de ansatte i tjenesten fått rollen som stedfortreder for fagleder, tidligere har dette ligget til kommunalsjef.

Det ble opplyst i intervju med kommunedirektør at kommunen har hatt utfordringer de siste årene fordi befolkningen har økt uten at dimensjoneringen av kommunens tjenestetilbud har fulgt denne utviklingen. Det ble opplyst at barneverntjenesten har opplevd en kraftig økning i antall saker, herunder akuttsaker. På tilsynstidspunktet hadde 7 akuttsaker som kan føre til omsorgovertakelser.

Av kommunemonitoren på Bufdir sin hjemmeside fremgår det at Våler kommune hadde 4,4 stillinger i barneverntjenesten per 1000 barn fra 0-17 år, mot 5,1 som var fylkessnittet i 2019. Videre fremkommer det at det var 29 barn med undersøkelser eller tiltak per årsverk i barneverntjenesten, der snittet for fylket lå på 19 barn per årsverk. Kommunalsjefen opplyste om at barneverntjenesten på tilsynstidspunktet har 5,9 stillinger.

Det er i hovedsak tre ansatte som jobber med undersøkelser, i tillegg jobber fagleder aktivt med undersøkelser selv. Det ble opplyst at kontoret siden i fjor høst har hatt utfordringer med å overholde undersøkelsesfristen på bakgrunn av økning i antall saker. Det er derfor utlyst en midlertidig stilling nå.

3.1.3 Rapporteringssystem og møtestruktur

Som følge av tjenestens utfordringer med stort arbeidspress og flere krevende saker oppgir kommunalsjefen å nærmest hatt daglig kontakt med de ansatte i barneverntjenesten siden hun tiltrådte stillingen. Kommunedirektør og kommunalsjef oppga at det ikke forelå noe strukturert rapporteringssystem på tilsynstidspunktet, men at det jobbes med å få dette på plass.

Kommunedirektøren har ukentlige møter med kommunalsjefene og månedlige utvidede ledermøter med alle virksomhetslederne, og får igjennom disse informasjon om situasjonen i barneverntjenesten. Kommunalsjef for oppvekst og kultur har ukentlige møter med sine ledere. I disse møtene er tema for møtet status hos barneverntjenesten, herunder aktivitetsnivå, utfordringer og andre spørsmål om driften.

Kommunalsjefen deltar også på barneverntjenestens kontormøter på mandager der fagleder og saksbehandlerne er til stede. Kommunalsjefen forsøker i disse møtene å skaffe seg oversikt over saksomfanget i barneverntjenesten og andre praktiske forhold. I tillegg til kontormøtene har barneverntjenesten egne fagmøter hver torsdag der fagleder og alle saksbehandlere deltar.

Formålet med fagmøtene er gjennomgang av bekymringsmeldinger, faglig drøfting av undersøkelser og evaluering av tiltak.

Da fagleder ikke var tilgjengelig under tilsynet, har det vært vanskelig å få tak i hvilke sjekkpunkter fagleder har når saker blir drøftet på fagmøtene. Fungerende fagleder hadde kun fungert i noen uker da Statsforvalteren i Oslo og Viken kom på tilsynsbesøk, og oppga å ikke ha oversikt over fagleders sjekkpunkter foruten kontroll av vedtak. Vi fant et system for at sakene blir kontrollert, men lite om innholdet i kontrollen. Dette fremgikk heller ikke av styringsdokumentasjonen.

Statsforvalteren oppfattet av intervjuene at det ikke var klart for ansatte om det var noen systematikk i hva fagleder pleide å etterspørre i saksdrøftinger, slik som om barnets rett til undersøkelse var oppfylt, om

3.1.4 Opplæring og kompetanseutvikling

Statsforvalteren har ikke mottatt noen kompetanseplan for tjenesten. I noen av stillingsbeskrivelsene er den ansattes opplæringsbehov og ønsker om videreutdanning beskrevet, men disse ser ut til å være utdaterte. I intervjuene ble det fortalt at det gis mulighet for å delta på eksterne kurs som er relevante hvis saksbehandler ønsker dette.

Statsforvalteren har ikke blitt forelagt noen opplæringsplan eller rutine for nyansatte. Det ble opplyst i intervjuene at fagleder selv gir opplæring og veiledning til nyansatte gjennom egne oppfølgingsmøter med disse.

Det opplyses at tjenesten gjennomfører interne fagdager, men på bakgrunn av sprikende beskrivelser blant ansatte er det uklart for oss hvor ofte dette gjennomføres. Vi kunne heller ikke finne årshjul eller tilsvarende planverk for fagutvikling i styringsdokumentasjonen.

Barneverntjenesten inngår i læringsnettverk sammen med andre nærliggende kommuner, som er et av tiltakene i den nasjonale kompetansestrategien «Mer kunnskap – bedre barnevern».

3.1.5 Rutiner

Barneverntjenestens rutiner og retningslinjer er i hovedsak tilgjengelig for ansatte i elektronisk format. De ansatte fortalte at de som jobber med undersøkelser har en laminert kopi av en av rutinene for arbeid med undersøkelser (rutine 2.1.7) fysisk tilgjengelig på pulten, samt en mal for barnesamtaler.

De ansatte ga varierende svar på hvordan kontoret arbeider med oppdatering av rutiner. Noen mente at dette ble gjort på fagdager og andre nevnte at det skjer i fagmøtene. Rutinene er ikke daterte, og det foreligger heller ikke noen endringslogg.

3.1.6 Avvikssystem

Statsforvalteren fikk ikke oversendt kopi av avviksmeldinger slik vi ba om i vårt varsel om tilsyn. I forkant av tilsynsbesøket informerte kommunalsjefen om at det på tidspunktet vi åpnet tilsyn ikke fantes noe avvikssystem, men at det for tiden arbeides med å innføre dette. Kommunalsjefen opplyste i intervjuet at de hadde fått på plass et avvikssystem for HMS-relaterte avvik. Vi ble fortalt at det ble meldt et avvik om en trusselepisode i august, og at det i den forbindelse ble iverksatt sikkerhetstiltak. Ifølge kommunalsjef ble det på tilsynstidspunktet jobbet med å avklare hva slags type avvik som skal kunne meldes i avvikssystemet.

Av intervjuene kom det frem det at de ansatte ikke vet hvordan avvik meldes i tjenesten. En ansatt oppgir at hen har lagt inn et avvik på journalnotat i en sak og rapportert videre til ledelsen. Dette ble fulgt opp videre på tilfredsstillende måte. Det fremgikk videre av intervjuene at barneverntjenesten ikke har noen kultur for å melde faglige avvik.

3.1.7 Risikovurderinger

Ingen av dem som ble intervjuet var kjent med at det var foretatt noen konkret risiko- eller sårbarhetsanalyse knyttet til internkontroll på undersøkelsesområdet. I styringsdokumentasjonen fremgår det en generell og overordnet identifisering av sårbare områder for tjenesten datert 2011.

3.1.8 Brukerundersøkelser

Det fremgår av styringsdokumentasjonen at brukerundersøkelser skal gjennomføres en gang per år med mål om å benytte resultatene av denne til tjenestens forbedringsarbeid. En ansatt opplyste at det tidligere har vært gjennomført en brukerundersøkelse på fosterhjemsområdet. De som ble intervjuet kjente ellers ikke til at det har vært gjennomført brukerundersøkelser med mål om forbedringsarbeid i tjenesten.

Ut fra styringsdokumentene statsforvalteren har mottatt går det frem det at det var planlagt å gjennomføre en brukerundersøkelse i perioden 01.09.2020 – 01.11.2020 av brukernes opplevelse av tjenesten i undersøkelsesfasen. På tilsynstidspunktet var imidlertid brukerundersøkelsen ikke kommet i gang, og ansatte kjente ikke til at dette skulle gjennomføres.

3.2 Planlegging og gjennomføring av undersøkelser

3.2.1 Forberedelse og planlegging

Relevante rutiner for oppstartfasen av undersøkelsen finnes i flere overlappende rutinebeskrivelser. Statsforvalteren kan i liten grad finne at rutinene beskriver hvordan undersøkelsesarbeidet skal planlegges, ut over at det skal fremgå av skjema for meldingsgjennomgang (heretter kalt gjennomgangsdokumentet) hvilke hypoteser som utarbeides, samt at det skal lages en undesøkelsesplan som skal oversendes foreldrene. Rutinene angir noe om retning for foreldresamtaler og samtaler med barna, hjemmebesøk og informasjonsinnhenting. Det oppgis at undersøkelsesplanen kan endres i samarbeid med foreldre og barn. Det beskrives i rutinene at

hypotesene i meldingsgjennomgangen skal munne ut i en plan for undersøkelsen. Videre skal planen være konkret og angi hva som skal gjøres når, for så å sendes til partene. Av intervjuene fremkom det at meldingsgjennomgangen i hovedsak gjennomføres på de ukentlige fagmøtene, med mindre meldingen krever akutt intervensjon. Det ble opplyst om at gjennomgangsskjemaet som oftest fylles ut i møtet, i tråd med rutinene. Statsforvalteren finner ved gjennomgang av saksdokumentene at innholdet i meldingsgjennomgangen ofte er mangelfullt dokumentert, slik som hvilken barnevernfaglig vurdering som ligger til grunn for opprettelsen av undersøkelsen, hypoteser og eventuell utpeking av områder det vurderes sentralt å kartlegge.

I saksgjennomgangen finner statsforvalteren at undersøkelsesplanen er en del av gjennomgangsdokumentet. 14 av 20 saker har likelydende undersøkelsesplaner, begrenset til angivelse av fire standardaktiviteter (samtale med foreldrene, samtale med barnet, hjemmebesøk og innhenting av informasjon fra andre instanser). Disse gjengis i innkallingsbrevet til foreldrene til førstegangssamtalen, der det oppgis at planen vil gjennomgås i møtet. Vi finner et par eksempler på at aktivitetene tidfestes i planen, men i hovedsak fremstår det som en opplisting av standardaktivitetene. Det fremkommer i svært liten grad hva som skal undersøkes. Gjennom intervjuene fikk statsforvalteren informasjon om at det varierte hvor mye arbeid som ble lagt i planlegging og forberedelse etter dette.

Vi finner rutinebeskrivelser for førstegangssamtalen med foreldrene i to forskjellige rutiner, med ulik vinkling. Det foreligger et informasjonsskriv til partene ved oppstart av undersøkelse, som ansatte forteller at sendes ut til foreldrene sammen med innkalling til førstegangssamtalen.

Det fremgår av rutinen for meldingsgjennomgang at opplysninger man eventuelt har om saken fra før skal gjennomgås. I gjennomgangsdokumentet finner vi at det kort refereres til dersom barneverntjenesten har tidligere kjennskap til familien. Det fremkommer ikke vurderinger av hvilken relevans tidligere informasjon skal ha for den nye undersøkelsen. Ansatte oppgir i intervjuer at de er et lite kontor som har oversikt over tidligere saker. Det beskrives at de derfor sjeldent har behov for å lese seg opp på tidligere sakshistorikk når de planlegger en ny undersøkelse.

Gjennomgangsdokumentet har også et eget vurderingspunkt for alvorlighetsgrad og behov for rask intervenering. Ifølge rutinen for undersøkelse ved bekymring for vold/overgrep mot barn skal barneverntjenesten gjennomføre disse undersøkelsene på vanlig måte, bortsett fra når det besluttes at saken skal meldes til politiet. I disse sakene skal saksbehandler avvente kontakt med familien og barnet til etter politiets avhør, med mindre det foreligger forhold som tilsier at barneverntjenesten må intervenere akutt. De ansatte forteller at det foretas vurderinger av om det er behov for rask iverksettelse av undersøkelsen eller behov for å iverksette akutte tiltak. Det benyttes en tilpasset variant av «Klemetsrudmodellen» i akutte voldssaker.

Vi finner i utvalget en sak der bekymringsmeldingen raskt har resultert i en akuttplassering. Det forekommer i noen av sakene at barneverntjenesten har vurdert at bekymringsmeldingen har høy alvorlighetsgrad og det er videre foretatt en vurdering av at undersøkelsen skal iverksettes raskt. Vi finner likevel noe variasjon i praksis, men i flertallet av sakene fremgår det at barneverntjenesten iverksetter undersøkelsene innen rimelig tid.

De ansatte fortalte at det alltid vurderes om informasjonen barneverntjenesten har om barnet og familien gir grunn til bekymring for de øvrige barna i familien. Barneverntjenesten åpner undersøkelse på søsken, dersom det kommer frem slik informasjon. Statsforvalterens funn i saksdokumentasjonen bekrefter dette.

Statsforvalteren finner at kontroll med forberedelsesfasen i hovedsak skjer ved meldingsgjennomgangen i fagmøtet der fagleder deltar.

3.2.2 Gjennomføring

Rutinene beskriver at det skal innhentes opplysninger fra andre instanser, det skal gjennomføres samtale med barnet, foreldrene, hjemmebesøk/observasjon og det skal fattes vedtak. Det er ikke nevnt andre aktuelle undersøkelsesaktiviteter ut over disse. Rutinene inneholder noen utfyllende beskrivelser om hva førstegangssamtalen med foreldrene skal inneholde, blant annet skal innholdet i meldingen drøftes, foreldrene skal bli orientert om hvilke metoder som skal benyttes for å undersøke meldingen og det skal forelegges en plan for undersøkelsen. Barneverntjenesten skal innhente samtykkeerklæring for innhenting av informasjon fra aktuelle instanser.

Ansatte opplyste om at det i førstegangssamtalen med foreldrene avtales dato for hjemmebesøk og dato for samtale med barnet. Videre beskrev de ansatte at det innhentes samtykke fra foreldrene til å innhente informasjon om barnet fra aktuelle instanser. De oppga at det anslagsvis siste år/halvår er det innført en rutine om at det mot slutten av undersøkelsen skal gjennomføres et tilbakemeldingsmøte med foreldrene, der barneverntjenesten legger frem sin vurdering av barnets/familiens behov for tiltak og drøfter dette med foreldrene i møtet. I de fleste sakene statsforvalteren har gjennomgått finner vi at barneverntjenesten har gjennomført to samtaler med foreldrene (førstegangssamtalen og hjemmebesøk), og at det foreligger skriftlige samtykker til innhenting av informasjon. Ordningen med tilbakemeldingsmøter med foreldrene har vi ikke sett i sakene, med to unntak der dette delvis er gjennomført per telefon.

Samtale med barnet

Det er utarbeidet en egen utfyllende mal for samtale med barnet. Det følger av malen at det skal etableres kontakt med barnet ved hjemmebesøk, og at det skal gis informasjon til barnet om hvorfor barneverntjenesten ønsker å snakke med barnet. Når barneverntjenesten avtaler samtale med barnet, skal barnet informeres om muligheten for å ha med seg en trygghetsperson i samtalen. Det skal legges til rette for at barnet kan velge hvor samtalen skal gjennomføres.

De ansatte forteller at de følger malen for samtaler med barn. Videre fremkommer det at det avtales med de eldre barna om samtalen skal gjennomføres med dem alene, på skolen eller hjemme sammen med foreldrene. De eldre barna får også tilbud om å ha med en tillitsperson/trygghetsperson, ifølge intervjuene. Det avtales med foreldrene hvor samtaler med de yngre barna skal gjennomføres. Det fremgår samtidig av intervjuene at det i de fleste undersøkelsene gjennomføres kun en samtale med barnet i kombinasjon med hjemmebesøk. Dette understøttes av funnene i saksdokumentasjonen. Statsforvalteren finner det i liten grad dokumentert at malen følges i praksis. Ansatte ga uttrykk for at barneverntjenesten nok bør ha flere samtaler med barnet for å bli bedre kjent med det i undersøkelsesfasen.

I noen saker er det dokumentert at barneverntjenesten har gitt barnet tilpasset informasjon. Det fremgår ikke om samtalene er gjennomført med foreldrene til stede eller i umiddelbar nærhet på hjemmebesøket, med et par unntak. Vi har ikke sett at det foreligger vurderinger av om det er behov for å gjennomføre samtaler med barnet utenfor hjemmet eller i enerom, for å sikre barnet nødvendig trygghet til å uttale seg. I 17 av de 20 sakene har barneverntjenesten dokumentert kun en samtale med barnet, og denne finner sted i kombinasjon med hjemmebesøket.

Øvrig arbeid med undersøkelsene

I 15 av 20 saker finner Fylkesmannen at barneverntjenesten ikke har kartlagt alle relevante forhold i barnets omsorgssituasjon. I noen saker dreier dette seg om at barneverntjenesten ikke i tilstrekkelig grad har tematisert alle relevante forhold med foreldrene eller barnet, eller at den ikke har satt inn undersøkelsesaktiviteter i et tilstrekkelig omfang for å opplyse barnets omsorgssituasjon og behov for hjelp. For eksempel foreligger det i noen saker bekymring for rus uten at barneverntjenesten har tematisert dette i tilstrekkelig grad i samtaler med foreldrene eller barnet, eller uten at barneverntjenesten har iverksatt eller vurdert å iverksette aktiviteter som eksempelvis rustesting eller uanmeldte hjemmebesøk for å avklare forholdene. I andre saker dreier det seg om at barneverntjenesten ikke har sørget for å få saken tilstrekkelig opplyst gjennom barnets medvirkning. Barneverntjenesten har for eksempel bare truffet barnet en gang i løpet av undersøkelsen, og i samtalen ikke fått tak i hva som er barnets synspunkter om sin egen situasjon og behov for hjelp. I undersøkelser som gjelder yngre barn som ennå ikke er i stand til å uttale seg, er det gjennomført ett hjemmebesøk der observasjoner av samspill er nedtegnet. Vi finner derimot ikke spor av planlagte eller strukturerte observasjoner.

Det forekommer i noen saker at barneverntjenesten heller ikke har forsøkt å innhente barnets synspunkter. For eksempel ser vi i noen av undersøkelsene om vold i hjemmet, at barneverntjenesten i tråd med sin egen voldsrutine har avventet politiets tilrettelagte avhør av barnet. I samtalen barneverntjenesten har gjennomført med barnet etterpå, har den unnlatt å snakke med barnet om mulig vold i hjemmet og behovet for beskyttelse og hjelp fra barneverntjenesten. Barneverntjenesten har i stedet lent seg på politiets etterforskning og bevisvurdering.

Under intervjuene ble det opplyst at det er saksbehandler som har ansvar for å ta med sakene til drøfting i fagmøtene. Ifølge de ansatte fører fagleder også kontroll med at alle undersøkelser skal ha vært gjennomgått på fagmøte en eller to ganger før undersøkelsen konkluderes. Det følger av kontrollskjema for melding og undersøkelser, at saksbehandler skal krysse av dato for når saken ble fremlagt på fagmøte. De ansatte beskrev at de utover fagmøtene også har mulighet for å drøfte undersøkelser på andre måter. Kontoret har en policy om åpen dør og de ansatte kan på eget initiativ drøfte saken med kollega eller leder. De ansatte oppga i intervjuene at de opplever at fagleder er godt oppdatert på deres arbeid med sakene.

Det fremkommer av saksdokumentasjonen at de i hovedsak gjennomfører undersøkelsene innen fristen på tre måneder.

Saksbehandler skal levere kontrollskjema for undersøkelser etter endt undersøkelse. Skjemaet inneholder kontrollpunkter for blant annet gjennomgang av melding, utarbeidelse av undersøkelsesplan, tilbakemelding til melder.

3.2.3 Vurderinger og konklusjon i undersøkelsen

Formålet med midtveisevalueringen å gjøre en vurdering av om undersøkelsen er i god fremdrift, eller om det er behov for å justere undersøkelsen. Rutinene angir at temaet i midtveisevalueringen skal være barnets materielle og sosiale situasjon, samt foreldrenes evne til å ivareta dette og barnets emosjonelle utvikling. Rutinen for sluttevalueringen er den samme som for midtveisevalueringen, men i tillegg er formålet med sluttevalueringen at barneverntjenesten skal komme frem til en konklusjon på undersøkelsen.

I intervjuene med de ansatte fremkom det at dato for midtveis- og sluttevaluering av undersøkelsen blir bestemt i meldingsgjennomgangen. De ansatte var samstemte om at barneverntjenesten gjennomfører midtveisevalueringer og sluttevalueringer, og at dette føres inn i undersøkelsesrapporten. De beskrev videre at det er viktig i den avsluttende vurderingen å vekte de opplysningene som har kommet frem i undersøkelsen, herunder foreldrenes og barnets ønsker og behov. Det var også viktig at konklusjonen står i samsvar med de opplysningene som kommer frem i undersøkelsen.

Av intervjuene og saksgjennomgangen fremkommer det at undersøkelsesrapporten er innlemmet i vedtaket og dermed slått sammen til et dokument. I de undersøkelsene vi har sett at det er gjort midtveisevalueringer er det som oftest bare konklusjonen av evalueringen som er dokumentert, og sjeldent vurderingene som ligger til grunn for konklusjonen. Vi har i liten grad sett eksempler på at undersøkelser har blitt justert underveis, at undersøkelsesplaner har blitt endret til å omfatte andre aktiviteter enn de som opprinnelig var planlagt, eller at planlagte aktiviteter økes i omfang som følge av nye opplysninger som har kommet frem i undersøkelsen. Statsforvalteren finner i sin gjennomgang av sakene at barneverntjenesten kun unntaksvis har dokumentert løpende barnevernfaglige vurderinger.

I saksdokumentasjonen finner vi at det i åtte av de 20 sakene ikke er foretatt en samlet avsluttende vurdering av alle relevante opplysninger om barnets omsorgssituasjon. Vi finner også mangler i åtte av 20 saker når det kommet til vurderinger av alle forhold som er kommet frem i undersøkelsen.

Samlet sett utgjør dette mangler i 14 av 20 saker. For eksempel har vi sett at undersøkelser som har blitt iverksatt på bakgrunn av bekymring for rus og vold i familien i hovedsak er fokusert på bekymringen knyttet til rus.

Statsforvalteren finner at sluttevalueringen av undersøkelsene gjøres i fagmøtene. Samtidig ser vi at barnets perspektiv og hvordan barneverntjenesten har vektet barnets synspunkter ofte uteblir i barneverntjenestens skriftlige vurderinger. Vi har også i liten grad funnet vurderinger av barnets beste i den avsluttende vurderingen.

Statsforvalteren forstår at midtveisevalueringen skal fungere som kontrolltiltak for at saksbehandler foretar vurderinger underveis i undersøkelsen, og at det gjøres nødvendige justeringer av undersøkelsesaktiviteter som følge av dette. Statsforvalteren oppfatter at sluttevalueringen i fagmøtene er ment å sikre at det foretas en samlet avsluttende vurdering av alle relevante forhold. Fagleder kontrollerer også at dette gjøres gjennom godkjenning av vedtakene med tilhørende undersøkelsesrapport.

Statsforvalteren finner at det er utarbeidet en konklusjon som står i forhold til utfordringene som er beskrevet, i fire av de 20 sakene. I de øvrige sakene finner vi mangler i kartlegging eller vurderinger som gjør at vi ikke klart kan fastslå at konklusjonen er i tråd med foreliggende beskrivelser av utfordringsbildet.

3.2.4 Statsforvalterens samtaler med barn og foreldre i forbindelse med tilsynet

Statsforvalteren hadde som mål å gjennomføre samtaler med fem barn og fem foreldre (-par) som har hatt undersøkelse fra Våler barneverntjeneste det siste året. Barneverntjenesten sendte oss en liste over åtte familier vi kunne ta kontakt med. Av familiene oppført på listen var flere av barna relativt små barn og vi lyktes dessverre ikke å få samtaler med noen barn. Statsforvalteren fikk bare mulighet til å intervjue foreldre fra tre ulike familier.

Fra samtalene med foreldrene kom det frem varierende oppfatninger av hvordan samarbeidet med barneverntjenesten hadde vært i undersøkelsen. Alle opplevde imidlertid at de fikk tilstrekkelig informasjon om bekymringsmeldingens innhold og hvorfor det ble åpnet undersøkelse. De opplevde også i hovedsak at de ble informert om hva som skulle skje i undersøkelsen og hva slags rettigheter de hadde som parter i denne. Foreldrene ble opplyst om hva slags informasjon barneverntjenesten hadde behov for å få fra andre instanser og signerte en samtykkeerklæring. Standard undersøkelsesaktiviteter nevnt i barneverntjenestens rutiner for undersøkelser ble gjennomført i alle familiene. Foreldrene opplevde at de fikk tilstrekkelig informasjon fra barneverntjenesten om resultatet av undersøkelsen. Den ene familien opplevde imidlertid at tok for lang tid og at de måtte purre på barneverntjenesten for å få innsyn i alle møtereferater.

4. Vurdering av faktagrunnlaget opp mot aktuelt lovgrunnlag

I dette kapittelet vurderer vi fakta i kapittel 3 opp mot lovbestemmelsene i kapittel 2.

4.1 Om virksomheten

Det stilles krav til at kommunen gjennomfører systematiske tiltak for å sikre at barneverntjenestens aktiviteter planlegges, organiseres, utføres og vedlikeholdes i samsvar med lovkravene i barnevernloven, jf. bvl. § 2-1 andre ledd samt utdyping i forskrift om internkontroll for kommunens oppgaver etter lov om barneverntjenester.

4.1.1 Rapporteringssystem og møtestruktur

Det ble beskrevet at kommuneledelsen har en møtestruktur, men at denne ikke sikrer en tilstrekkelig systematikk i informasjonen som tilflyter kommuneledelsen. Statsforvalteren merker seg at kommunedirektør og kommunalsjef oppgir at det jobbes med å få på plass et strukturert rapporteringssystem. Samtidig vurderer vi at det til tross for relativt hyppige møtepunkter og uformelle linjer ikke sikres at kommuneledelsen har en systematisk oversikt over situasjonen i barneverntjenesten, slik det ble presentert på tilsynstidspunktet.

4.1.2 Opplæring og kompetanseutvikling

På bakgrunn av manglende planverk, vurderer statsforvalteren at barneverntjenesten har et forbedringspunkt når det kommer til systematisk kompetanseutvikling og ivaretakelse av kravet i internkontrollforskriftens § 4c. Det kan være hensiktsmessig å sikre en helhetlig vurdering av hvilken kompetanse barneverntjenesten har per i dag, hva som er behovet fremover i tid, og på bakgrunn av dette utarbeide en kompetanseplan for tjenesten som sikrer en systematisk tilnærming.

4.1.3 Rutiner

Rutinene statsforvalteren er blitt forelagt vurderes på generelt grunnlag å være krevende å manøvrere i, med tanke på manglende struktur, valg av sjanger og brukervennlighet i formuleringene. Vi vurderer at det foreligger et klart forbedringspotensial hva angår klarspråk, bruk av lovhjemmel og endringslogg. Det bør også være klart for alle ansatte når endringer i rutiner finner sted.

4.1.4 Avvikssystem

Kommunen oppgir å ikke ha noe formelt avvikssystem for faglige avvik. Vi har merket oss ansattes beskrivelser av at det ikke er kultur for å melde faglige avvik, og vi har heller ikke gjennom intervjuer eller styringsdokumentasjon funnet holdepunkter for at dette skjer systematisk. Statsforvalteren legger derfor til grunn at kommunen ikke har systemer for å rapportere om praksis som ikke er i tråd med lov og forskrift, eventuelt brudd på rutinene. Dette kunne gitt tjenesten mulighet til å eventuelt oppdage gjentagende feil og iverksette korrigerende tiltak for å sikre forsvarlig praksis fremover. Vi merket oss imidlertid at et slikt system var planlagt innført.

4.1.5 Risikovurderinger

Når det er ukjent for de ansatte i barneverntjenesten, og det kun foreligger en generell risiko- og sårbarhetsanalyse fra 2011, legger statsforvalteren til grunn at dette ikke er gjennomført med den systematikk som internkontrollforskriften med tilhørende veileder forutsetter. Dette kunne gitt kommunen anledning til å fange opp risikoområder, iverksette tiltak og redusere muligheten for at tjenester kan bli tilfeldige og personavhengige.

4.2 Planlegging og gjennomføring av undersøkelser

Barneverntjenestens oppgave er å sikre at barn og unge får nødvendig hjelp, omsorg og beskyttelse til rett tid. En forutsetning for at barneverntjenesten kan fange opp hjelpebehov og iverksette riktig hjelp og beskyttelse, er at barn og unges omsorgssituasjon blir grundig nok undersøkt til rett tid.

Forsvarlighetskravet i § 1-4 gjelder i alle faser av en barnevernssak, og stiller krav til at tiltak og tjenester må holde tilfredsstillende kvalitet, ytes i tide og i et tilstrekkelig omfang.

4.2.1 Forberedelse og planlegging

Rutinene vi ble forelagt for forberedelse og planlegging av undersøkelsesarbeidet fremstår etter vår vurdering som til dels overlappende og ikke tilstrekkelig dekkende totalt sett. Ansatte beskriver i intervjuene at de har grundige meldingsgjennomganger. Statsforvalteren finner at dette ikke gjenspeiles i dokumentasjonen i saksgjennomgangen, og vurderer at dette samlet sett gir en betydelig svikt i videre planlegging og innretting av undersøkelsesarbeidet.

Det er ikke et eksplisitt lovkrav om en undersøkelsesplan, men det vil i de fleste tilfeller være hensiktsmessig å utarbeide en oversikt over hvordan undersøkelsen skal gjennomføres. Det stilles samtidig krav til at barneverntjenestens arbeid skal være systematisk og planmessig, jf. bvl. § 1-4. Vi finner et punkt i gjennomgangsskjemaet som kalles undersøkelsesplan, i de fleste sakene begrenset til opplisting av fire standardaktiviteter uten tidfesting. I de undersøkelsene der disse fire

aktivitetene er tilstrekkelig, kunne det likevel være formålstjenlig å tidfeste aktivitetene i planen slik at det finnes en samlet oversikt over planlagt fremdrift. Etter vår vurdering har barneverntjenesten informasjon på meldingstidspunktet i de fleste sakene, som skulle tilsi at undersøkelsene burde inneholde flere aktiviteter. Dette gjelder spesielt når det kommer til å oppfylle barns rett til medvirkning i egen sak, der vi ser at barneverntjenesten som oftest kun snakker med barnet på hjemmebesøket. Det er etter statsforvalterens vurdering kun unntaksvis at det vil være tilstrekkelig å snakke med barnet kun en gang i løpet av en undersøkelse. Videre ser vi i et flertall av sakene at de få planlagte aktivitetene ikke gir rom for forsvarlig eller tilstrekkelig kartlegging.

Vi vurderer at barneverntjenesten i hovedsak iverksetter undersøkelser med den hastighet som saken krever, og at det settes inn akutte tiltak når dette er nødvendig. Dette sikres ved at alvorlighetsgraden av bekymringsmeldingen og behovet for akutt eller snarlig iverksettelse av undersøkelse, vurderes i forbindelse med meldingsavklaringen og fylles ut i gjennomgangsdokumentet. Vi ser også av saksdokumentasjonen at barneverntjenesten i hovedsak overholder kravet om at undersøkelser skal gjennomføres snarest og innen frist. Ut fra saksdokumentasjonen og intervjuene med de ansatte legger vi til grunn at barneverntjenesten har rutiner og praksis som sørger for at det foretas vurderinger om søsken skal inkluderes i undersøkelsen.

Statsforvalteren vurderer at barneverntjenesten har et sårbart system for å sikre at ny og tidligere informasjon de har om barnet og familien vurderes når undersøkelsen planlegges.

Barneverntjenestens praksis med å ikke lese seg opp på sakshistorikken, men i stedet basere seg på den informasjonen de ansatte husker om familien, innebærer høy risiko for at viktige og relevante detaljer fra sakshistorikken utelates og følgelig ikke tas med i planleggingen av undersøkelsen. At vurderinger av tidligere informasjon om familien og dens betydning for den nye undersøkelsen heller ikke nedtegnes i gjennomgangsdokumentet, vurderer vi at også innebærer en økt risiko for at undersøkelsen blir mangelfull.

4.2.2 Gjennomføring

Foruten rutinebeskrivelsene knyttet til førstegangssamtalen, vurderer vi at rutinene for gjennomføring av undersøkelsen fremstår som mangelfulle. Vi savner beskrivelser av ulike undersøkelsesaktiviteter, at det vises til flere undersøkelsesaktiviteter og ikke minst at det bør fremgå tydelig at det ofte vil være behov for flere samtaler/aktiviteter med både foreldre og barn. Statsforvalteren vurderer med dette at foreliggende rutiner ikke gir saksbehandler tilstrekkelig prosedyrestøtte for hvordan undersøkelsen bør gjennomføres, for å sikre at saken blir tilstrekkelig opplyst.

På bakgrunn av rutinebeskrivelser om informasjon til parter i saken, intervju med ansatte og samtaler med foreldre, vurderer statsforvalteren at barneverntjenesten gir foreldrene tilstrekkelig og tilpasset informasjon om saken i oppstarten.

Samtaler med barnet

Det foreligger etter vår vurdering motstridende beskrivelser av hvordan kontaktetableringen med barnet finner sted. Statsforvalteren legger til grunn at det beskrives ønskelig praksis i tråd med malen, men at det i en hektisk hverdag blir slik at dette avtales via foreldrene på førstegangssamtalen.

Vi har valgt å vektlegge ansattes beskrivelser i intervjuene at de gir barnet tilpasset informasjon. Basert på det som er dokumentert fra samtalene med barn, vurderer statsforvalteren at barneverntjenesten ikke får kartlagt barnets opplevelse av situasjonen tilstrekkelig, ei heller utforsket mulige løsninger sammen med barnet. Sett hen til at barneverntjenesten i flertallet av de gjennomgåtte sakene kun har en samtale med barnet, kan vi ikke finne at barneverntjenesten gir barnet tilstrekkelig informasjon, eller tilstrekkelig mulighet til å medvirke. Fra et barnevernfaglig ståsted vurderer vi at kommunen stiller urealistiske forventninger til hva som kan komme ut av ett kontaktpunkt med barnet. Etter vår vurdering trenger barn mer tid for å bli kjent og bli trygg, før det vil være mulig å ha samtaler om annet enn temaer som hører til i kontaktetableringsfasen. Videre vurderer vi at det er lite realistisk at barn forteller om vanskelige hjemmeforhold med foreldrene til stede. Samlet sett vurderer statsforvalteren at barneverntjenesten ikke oppfyller barnets rett til medvirkning. Dette er et brudd på bvl. §§ 1-6 og 6-3 første ledd, jf. 1-4.

Statsforvalteren ser imidlertid positivt på at de ansatte selv ser at de bør ha flere samtaler med barna, da vi vurderer at dette er helt sentralt for å være i stand til å yte forsvarlige tjenester.

Øvrig arbeid med undersøkelsene

Som nevnt finner statsforvalteren i 15 av 20 saker at barneverntjenesten ikke har kartlagt alle relevante forhold i barnets omsorgssituasjon. For eksempel har den ikke utforsket alle relevante forhold med foreldrene, ikke innhentet barnets synspunkter, eller gjennomført systematiske samspillsobservasjoner. Slik vi ser det burde barneverntjenesten i flere av sakene ha vurdert å gjennomføre flere samtaler med foreldrene, barnet eller gjennomført flere hjembesøk for å opplyse saken. I andre saker savner vi vurderinger av om det burde vært gjennomført andre undersøkelsesaktiviteter, som for eksempel rustesting eller uanmeldte hjemmebesøk for å avklare forholdene.

Statsforvalteren finner grunn til å påpeke at barneverntjenestens rutine for arbeid med undersøkelser om vold/overgrep der det iverksettes politietterforskning om vold i hjemmet (rutine 2.1.12), er utdatert. Vi anbefaler at denne oppdateres i tråd med gjeldende retningslinjer fra Bufdir. Barneverntjenesten skal snakke med barn om hva bekymringen gjelder og kartlegge barnets behov, tilpasset barnets alder og modenhet. Barneverntjenesten må sørge for å kartlegge tilstrekkelig i voldssaker, slik at barnevernfaglige vurderinger kan foretas på selvstendig grunnlag. Det er ikke tilstrekkelig å lene seg på politiets etterforskning. Det er barneverntjenestens som skal påse at barn som lever under forhold som kan skade deres helse og utvikling, skal få nødvendig hjelp, omsorg og beskyttelse til rett tid, jf. bvl. § 1-1.

Formålet med midtveisevalueringen er i hovedsak å avklare om det er behov for å justere undersøkelsen. Funnene i saksdokumentasjonen viser imidlertid at midtveisevalueringen ikke fungerer godt nok som kontrolltiltak for om undersøkelsene gjennomføres med tilstrekkelige og hensiktsmessige undersøkelsesaktiviteter. Det er mulig at det drøftes i andre ad hoc-drøftinger, men dette finner vi ikke dokumentert.

Statsforvalteren vurderer på bakgrunn av mangler i rutiner, praksis og kontroll med planleggings- og gjennomføringsfasen som vist over, at barneverntjenesten ikke har tilstrekkelige systemer for å sikre grundig nok kartlegging i planleggingen og gjennomføringen av undersøkelsen. Dette bidrar etter vår vurdering til for stor fare for svikt når det kommer til å sørge for at saken er tilstrekkelig opplyst. Dette er et brudd på bvl. §§ 4-3, jf. 1-4 og fvl. § 17.

4.3 Vurderinger og konklusjon i undersøkelsen

Vi vurderer at rutinene er mangelfulle også når det kommer til hvilke vurderinger barneverntjenesten skal foreta av opplysninger som kommer frem i undersøkelsen, samt den avsluttende vurderingen. Det er på bakgrunn av disse vurderingene at barneverntjenesten skal avgjøre hva de ser som barnets behov og hvilke tiltak som vil være til barnets beste.

Det er etter statsforvalterens vurdering ikke tilstrekkelig å konsentrere barneverntjenestens vurderinger til midtveis- og sluttevaluering, slik det fremgår av rutinene og ansattes beskrivelser. Når det kun unntaksvis finnes løpende barnevernfaglige vurderinger dokumentert, svekker dette foreldre og barns rettssikkerhet da det blir vanskelig å etterprøve barneverntjenestens arbeid.

Løpende barnevernfaglige vurderinger er også nødvendig for å sikre at justeringer foretas underveis.

Basert på gjennomgangen av de 20 undersøkelsessakene, er statsforvalteren av den oppfatning av at vurderinger av barnets behov for tiltak, og vurderinger av barnets synspunkter om dette, ikke kommer tydelig frem eller utelates i mange av vedtakene vi har gjennomgått. De samme manglene ser vi også når det kommer til barneverntjenestens vurdering av hva som er til barnets beste. Vi ønsker samtidig å påpeke at vi har funnet det vi anser som gode og omfattende sluttvurderinger i enkelte av sakene.

Statsforvalteren har sett at barneverntjenesten i de fleste saker snakker med barnet og dokumenterer hva barnet sier, men at dette fremstår etter vår vurdering ofte å være temaer knyttet til kontaktetableringsfasen, eksempelvis barnets fritidsinteresser. Som tidligere nevnt finner vi i flere saker at barneverntjenesten ikke har dokumentert hva barnet uttaler om sin egen situasjon og behov for hjelp. En konsekvens av dette er at det blir vanskelig for barneverntjenesten å oppfylle lovkravet om å vekte barnets uttalelser om sin egen situasjon og behov for hjelp i sin samlede avsluttende vurdering. Statsforvalteren vurderer at verken rutinene eller barneverntjenestens mal for barnesamtalen ivaretar momenter knyttet til vekting og at barneverntjenesten heller ikke har kontrolltiltak som sikrer at dette dokumenteres i sakene.

Når det kommer til våre vurderinger av barneverntjenestens konklusjoner i undersøkelsessakene, har dette vært svært utfordrende å ta stilling til. Vi har bare kunnet finne at konklusjonene står i forhold til utfordringene som er beskrevet i fire av 20 saker. Det er mulig at konklusjonen kan være forsvarlig i flere av sakene, men den følger ikke logisk av hva som er dokumentert av saken ellers. Vi finner eksempler på at tiltak det er konkludert med etter vår vurdering ikke er tilstrekkelig omfattende, eller at vesentlige behov ikke er dekket i valg av tiltak. Våre usikkerhetsmomenter kan knyttes til den mangelfulle kartleggingen og øvrige mangler i dokumentasjonen.

Mangelfull kartlegging av alle relevante forhold fører til at barneverntjenesten ikke gjør en samlet avsluttende vurdering av alle relevante forhold som har kommet frem i undersøkelsen.

Statsforvalteren vurderer også at barneverntjenesten ikke har tilstrekkelig kontroll med at vurderingene kvalitetssikres. Samlet sett er det vår vurdering at nevnte mangler ved >barneverntjenestens vurderinger innebærer for stor risiko for at barneverntjenestens konklusjon av undersøkelsen blir ulogisk og ikke i samsvar med barnets hjelpebehov. Dette er et brudd på bvl. § 4- 3, jf. § 1-4.

5. Statsforvalterens konklusjon

Her presenterer vi konklusjonen av vår undersøkelse, basert på vurderingene i kapittel 4.

Statsforvalterens konklusjon:

Tilsynet har vist at Våler kommune gjennom sin styring og ledelse ikke sikrer en forsvarlig planlegging og gjennomføring av undersøkelser, herunder:

  • barnets situasjon og behov for hjelp kartlegges ikke grundig nok
  • barnets rett til medvirkning blir ikke tilstrekkelig ivaretatt
  • det gjøres ikke en samlet avsluttende vurdering av alle relevante forhold til slutt i undersøkelsen

Dette er brudd på: bvl. §§ 1-4, 4-3, 1-6 og fvl. § 17. Videre er dette et brudd på bvl. § 2-1 og forskrift om internkontroll § 4

6. Oppfølging av påpekte lovbrudd

Statsforvalteren ber Våler kommune om å vurdere hvilke forhold som har påvirket og bidratt til lovbruddene. Kommunen må iverksette nødvendige tiltak slik at barneverntjenestens arbeid med undersøkelser er forsvarlig, og at eventuell svikt kan oppdages og rettes.

Statsforvalteren ber Våler kommune utarbeide en plan for hvordan lovbruddene vil bli rettet. Planen skal som minimum inneholde følgende elementer:

  • Tiltak som skal settes i verk, samt oversikt over tiltak som allerede er iverksatt, for å rette lovbrudd
  • Tidspunkt og ansvar for gjennomføring av tiltakene
  • Hvordan ledelsen vil følge med på å kontrollere at tiltakene blir iverksatt
  • Hvordan ledelsen vil gjennomgå om tiltakene fører til forventet endring
  • Når kommunen vil forvente at lovbruddene skal være rettet og hvilke frister som blir satt for å sikre fremdrift

Planen må forankres i overordnet ledelse i kommunen.

Vi ber om at planen sendes oss innen 30.04.2021. På bakgrunn av innsendt plan vil Statsforvalteren vurdere hvordan vi skal følge opp tilsynet videre. I forbindelse med oppfølging av tilsynet kan det på et senere tidspunkt være aktuelt med et møte med kommunens ledelse. Vi vil komme tilbake til dette etter at vi har mottatt kommunens plan.

Med hilsen

Bente Rygg Atle Grønstøl (e.f.)
avdelingsdirektør
seksjonssjef

Nina Hotvedt Sinding-Larsen
revisjonsleder

 

Dokumentet er elektronisk godkjent

Vedlegg: Gjennomføring av tilsynet

I dette vedlegget omtaler vi hvordan tilsynet ble gjennomført, og hvem som deltok.

Varsel om tilsynet ble sendt 03.07.2020. Tilsynsbesøket fant sted på Herredshuset i Våler kommune, og innledet med et kort informasjonsmøte 14.09.2020. Oppsummerende møte med gjennomgang av funn ble avholdt 18.09.2020.

En del dokumenter var tilsendt og gjennomgått på forhånd, mens andre dokumenter ble mottatt og gjennomgått i løpet av tilsynsbesøket. Følgende dokumenter ble gjennomgått og vurdert som relevante for tilsynet:

1.1.1 Huskeliste ved mottak av meldinger
1.1.2 Rutine for behandling av meldingen
1.1.3 Rutiner for behandling av en søknad
1.1.4 Rutine ved henleggelse av melding uten undersøkelse
1.2.3 Kontrollskjema
1.3.1 Meldingens kvalitet og innhold
- Rutine for å hente ut digitale bekymringsmeldinger

2.Undersøkelse
2.1.1 Informasjon til foreldre, et eksempel
2.1.2 Innhenting av informasjon fra andre som kjenner barnet eller familien, et eksempel
2.1.3 Rapport fra undersøkelsen, hva skal den inneholde og hvordan skal den se ut
2.1.4 Rapport for fylkesnemnda for sosiale saker, hva skal den inneholde hvordan skal den se ut
2.1.5 Rutine ved henlegging av undersøkelse uten tiltak
2.1.6 Rutine ved forlengelse av undersøkelse
2.1.7 Rutine ved arbeid med undersøkelse
2.1.8 Rutine for gjenopptakelse av undersøkelsessak
2.1.9 Rutine for u sak, melding og tiltaksmøte
2.1.10 Rollefordeling saksbehandler sak
2.1.11 Rutine/prosedyre ved midtveisevaluering og avslutning av u sak
2.1.12 Fremgangsmåte ved undersøkelse om vold eller overgrep mot barn fra familien eller annen i nær relasjon til barnet

4.1.2 Rutiner ved akuttplassering, jfr Lov om 4.6. annet ledd, 4.25.
4.1.3 Rutiner og huskeliste før barnet plasseres ut av hjemmet

6. Barneverntjenestens organisatoriske plassering og kompetanse / internkontroll.
Lokale rutiner.
6.1.1 Prinsipper og rutiner knyttet til kompetanse (hvem kan og skal gjøre hva) internt i barneverntjenesten
6.1.2 Rutiner for behandling av dokumenter i barneverntjenesten
6.3.1 Skriftlig beskrivelse av hvordan barneverntjenesten imøtekommer kravet om internkontroll

8.2.4 Stillingsbeskrivelse
8.2.5 Stillingsbeskrivelse 2
8.2.6 Stillingsbeskrivelse 3
8.2.7 Stillingsbeskrivelse 4
8.3 Faglige og praktiske betraktninger.

Mal personalutvikling
9. Barneverntjenestens målsetning.
Mål virksomhetsplan
10. flytskjema for behandling av saker – barneverntjenesten i Våler
11 Felles rutine for arbeid med utsatte barn og unge i Våler kommune
12 Handlingsprogram 2020-2023
13 Årsrapport 2019

Det ble valgt 20 mapper etter følgende kriterier:
– De sist avsluttede undersøkelsene forut for varselet, regnet fra 03.07.2020.

I tabellen under gir vi en oversikt over hvem som ble intervjuet, og hvem som deltok på oppsummerende møte ved tilsynsbesøket.

Ikke publisert her

4 brukere ble intervjuet i forbindelse med tilsynet.

Disse deltok fra tilsynsmyndigheten:

  • rådgiver, Helene Solberg Hvaal, Fylkesmannen i Oslo og Viken, observatør
  • seniorrådgiver, Jonas Frislid Jarfonn, Fylkesmannen i Oslo og Viken, revisor
  • seniorrådgiver, Marianne Haugsrud, Fylkesmannen i Oslo og Viken, revisor
  • seniorrådgiver, Nina Hotvedt Sinding-Larsen, Fylkesmannen i Oslo og Viken, revisjonsleder

Mottakerliste:
Våler kommune Herredshuset, Kjosveien 1 1592 VÅLER I VIKEN
Statens helsetilsyn Postboks 231 Skøyen 0213 OSLO