Statsforvalteren gjennomførte tilsyn med tvungen somatisk helsehjelp i kommunale helse- og omsorgstjenester og besøkte i den forbindelse Randaberg fra 26.01.2021 til 29.01.2021. Vi undersøkte om Randaberg kommune sørger for at helsetjenester med tvang til personer uten samtykkekompetanse blir utført i samsvar med aktuelle lovkrav slik at pasientene får trygge og gode tjenester.

Tilsynet ble gjennomført som del av et landsomfattende tilsyn initiert av Statens helsetilsyn.

Statsforvalterens konklusjon:

Når helsepersonell identifiserer behov for helsehjelp hos en pasient som gjør motstand, sikrer ikke kommunen at det blir gjort en helsefaglig vurdering av samtykkekompetansen, og av om helsehjelpen er nødvendig og hvorvidt man risikerer vesentlig helseskade ved å unnlate å gi helsehjelpen. Kommunen sikrer ikke at tillitsskapende tiltak blir systematisk utprøv og at vedtak om tvang blir fattet i tråd med regelverket der frivillighet ikke oppnås.

Dette er lovbrudd på: pasient- og brukerrettighetsloven §§ 2-1a, 2. ledd, 4-3 og 4A-3, og helse- og omsorgstjenesteloven § 3-1, 3. ledd, jf. forskrift om ledelse og kvalitetsforbedring i helse- og omsorgstjenesten §§ 6-9.

Kommunens praksis på dette saksfeltet medfører en risiko for at pasienter som mangler samtykkekompetanse og som motsetter seg helsehjelp, ikke får nødvendig helsehjelp og at helsehjelp blir gitt med tvang uten at dette skjer i henhold til regelverket.

Når det gjelder oppfølgning av påpekte lovbrudd, viser vi til del 6 i rapporten.

1. Tilsynets tema og omfang

I dette kapittelet beskriver vi hva som ble undersøkt i tilsynet.

Det landsomfattende tilsynet med kommunale helse- og omsorgstjenester i 2020-21 er rettet mot kommunens praktisering av tvungen somatisk helsehjelp.

Statsforvalteren har undersøkt om kommunen sikrer at pasienter som mangler samtykkekompetanse får nødvendig helsehjelp og at helsehjelpen så langt det er mulig blir gitt uten bruk av tvang. Undersøkelsene har vært rettet mot kommunens sykehjemstjeneste og hjemmebaserte tjenester og har omhandlet følgende områder:

  1. Pasienters motstand mot helsehjelpen blir fanget opp.
  2. Motstand fra pasienter blir fulgt opp med tillitskapende tiltak.
  3. Pasienters samtykkekompetanse blir vurdert og den som er ansvarlig for helsehjelpen vurderer om helsehjelpen skal gjennomføres med tvang.
  4. Tvungen helsehjelp blir fortløpende evaluert i gjennomføringsperioden.

Statforvalteren har gjennomført tilsynet som systemrevisjon. Det innebærer at Statsforvalteren har undersøkt hvordan kommunen styrer og leder helsetjenestens og helsepersonellets praktisering av tvungen somatisk helsehjelp og om de aktuelle lovkravene oppfylles.

Pasientens meninger og erfaringer med kommunens helsetjeneste er viktig informasjon for tilsynsmyndigheten. Av denne grunn var det tiltenkt at et utvalg pasienter skulle bli intervjuet ved dette tilsynet. På grunn av pandemisituasjonen valgte Statsforvalteren i stedet å gjennomføre telefonsamtaler med pårørende i forkant av tilsynsbesøket. Det ble også gjennomført en samtale med en av kommunens fastleger, for å få informasjon om samarbeid og informasjonsutveksling innenfor undersøkelsesområdene.

2. Aktuelt lovgrunnlag for tilsynet

Statsforvalteren er gitt myndighet til å føre tilsyn med kommunale helse- og omsorgstjenester i helse– og omsorgstjenesteloven § 12-3 og helsetilsynsloven § 4 andre ledd. For dette tilsynet er det undersøkt om kommunen oppfyller krav i:

Pasient- og brukerrettighetsloven (pbrl.) Helse- og omsorgstjenesteloven (hol.) Helsepersonelloven (hpl.)

Forvaltningsloven (fvl.) Forskrift om ledelse og kvalitetsforbedring i helse- og omsorgstjenesten Forskrift om pasientjournal Forskrift om fastlegeordning i kommunene

Kommunens plikt til systematisk ledelse og kvalitetsforbedring

Kommunen har en generell plikt til å planlegge, gjennomføre, evaluere og korrigere virksomheten slik at tjenestens omfang og innhold er i samsvar med lov og forskrift, jf. hol. § 3-1 tredje ledd. Disse styringskravene må ses i sammenheng med internkontrollplikten etter helsetilsynsloven § 5. De må videre ses i sammenheng med ansvaret for å tilby og yte forsvarlige helse- og omsorgtjenester og med plikten til å arbeide systematisk for kvalitetsforbedring og pasient- og brukersikkerhet, jf. hol. §§ 4-1 og 4-2.

Innholdet i styringskravene er nærmere regulert i forskrift om ledelse og kvalitetsforbedring i helse- og omsorgstjenesten. Internkontroll omtales i forskriften som styringssystem. Styringssystemet er summen av de aktiviteter, systemer og prosesser som kommunen tar i bruk for å planlegge, gjennomføre, evaluere og korrigere tjenestene, jf. forskriftens §§ 6-9. Styringssystemet skal være tilpasset kommunens størrelse, egenart, aktiviteter og risikoforhold, og ha det omfang som er nødvendig, jf. forskriftens § 5. Tilsvarende gjelder for hvorvidt kommunen skal dokumentere styringsaktivitetene.

I dette tilsynet har vi hatt fokus på følgende styringskrav:

Kommunen har oversikt over områder innenfor tvungen helsehjelp hvor det er risiko for svikt eller mangel på etterlevelse av myndighetskrav, jf. § 6d
Det inngår i plikten til å planlegge å ha oversikt over områder hvor det er risiko for svikt. Tvungen helsehjelp er et risikoområde som krever skjerpet bevissthet om risikostyring og risikohåndtering. For at kommunen skal ha grunnlag for å velge styringstiltak som reduserer risiko, må kommunen ha oversikt over hvor det er risiko og sårbarhet i egen virksomhet.

Kommunen har klar fordeling av ansvar, oppgaver og myndighet jf. §§ 6a og 7a
Kommunen skal ha en klar organisering av helsetjenestene og organiseringen skal være kjent for de ansatte. Uklar organisering og fordeling av ansvar og oppgaver mellom ulike tjenester og mellom helsepersonell er en hyppig årsak til svikt i tjenestene. På området tvungen helsehjelp er det ofte flere helsepersonell som yter helsehjelp til samme pasient, men med ulik kompetanse. Det er da helt vesentlig å ha en klar fordeling av ansvar, oppgaver og myndighet for å redusere svikt.

Kommunen sikrer at helsepersonell har tilstrekkelig kunnskap og kompetanse til å utføre sine oppgaver, jf. §§ 6f og 7b
For å kunne organisere helsetjenesten og fordele ansvar og oppgaver, trenger kommunen kunnskap om hvilken kompetanse helsetjenesten har behov for og hvilken kompetanse de ansatte har. Kommunen har et ansvar for at helsepersonell har nødvendig kunnskap og kompetanse om tvungen somatisk helsehjelp for å kunne etterleve kravene i pbrl. kapittel 4 A og for å kunne utføre jobben sin på en faglig forsvarlig og god måte. Tiltak for å sikre kompetanse skal være tilpasset den enkeltes ansvar og oppgaver.

Kommunen legger til rette for omforent praksis, samarbeid og informasjonsutveksling, jf. §§ 6c og 6d
Tvungen helsehjelp er et område hvor det er behov for samarbeid, rutiner og informasjonsutveksling for å sikre forsvarlig og omforent praksis. Samarbeid og informasjonsutveksling mellom helsepersonell som yter helsehjelp til pasienten, og samarbeid

mellom disse og den som er ansvarlig for helsehjelpen, er videre en forutsetning for å sikre forutsigbarhet og kontinuitet i hjelpetilbudet til pasienten. Samarbeid og informasjonsutveksling er videre nødvendig for at helsepersonell har tilstrekkelig med informasjon til å gjøre forsvarlige helsefaglige vurderinger.

Kommunen skal ha vurdert hvilke faglige og administrative rutiner, instrukser og avtaler som er nødvendige for å sikre omforent praksis, samarbeid og informasjonsveksling på området tvungen helsehjelp. I dette inngår at kommunen har rutiner for dokumentasjon i pasientenes journal, slik at opplysninger som er av betydning for helsehjelpen er tilgjengelig for de som har tjenstlig behov for det og at opplysningene enkelt kan finnes.

Følge med på at iverksatte tiltak følges i praksis, har effekt og eventuelt korrigeres, jf. §§ 6g, 7e og §§ 8 og 9
Kommunen har ansvar for at iverksatte aktiviteter gjennomføres som planlagt og for å følge med på om de er hensiktsmessige og fungerer etter sin hensikt. Kommunens kontroll kan for eksempel skje gjennom intern rapportering, ved å ha oversikt over meldinger om svikt og mulige forbedringsområder fra ansatte, oversikt over klager fra pasienter og pårørende og ved å bruke resultat fra pasientundersøkelser og egne revisjoner.

Kommunen skal ha utpekt hvem som skal være overordnet faglig ansvarlig for tvungen helsehjelp. Den/de som er utpekt til å ha denne funksjonen, skal motta kopi av vedtak om tvungen helsehjelp som er fattet i kommunen, og får gjennom vedtakene viktig informasjon om kommunes praktisering av tvungen helsehjelp. Det forventes at kommunen benytter denne informasjonen i sin kontroll av praksis.

Dersom kommunen gjennom sin kontroll avdekker mangler skal kommunen iverksette nødvendige forbedringstiltak.

Kravene som stilles til helse- og omsorgstjenesten

I lovgivningen er det stilt en rekke krav til kommunens helse- og omsorgstjeneste. Kommunen skal gjennom sin styring og ledelse sikre at disse kravene blir oppfylt. Nedenfor er en oversikt over de kravene som er undersøkt:

Nødvendige og forsvarlige helse- og omsorgstjenester
Pasienter har rett til nødvendige helse- og omsorgstjenester fra kommunen, jf. pbrl. § 2-1a andre ledd, og § 2-1 e. Kommunen har en tilsvarende plikt til å gi slik hjelp etter hol. § 3-1, og aktuelt for dette tilsynet er helsehjelp i hjemmet og opphold på sykehjem, jf. hol. §§ 3-1 og 3-2 nr. 6 bokstav c og § 3-2a.

Helsehjelpen som ytes skal være forsvarlig, jf. hol. § 4-1. Kravet om forsvarlighet er en rettslig standard. Dette innebærer at innholdet i kravet bestemmes av hva som til enhver tid er anerkjent fagkunnskap, faglige retningslinjer og allmenngyldige samfunnsetiske normer. Forsvarlighetskravet setter ikke bare krav til den faglige kvaliteten, men også til at tjenestene ytes i tide og har et tilstrekkelig omfang.

Det følger av hol. § 4-1 at kravet om forsvarlighet også omfatter at tjenestetilbudet skal være verdig, helhetlig og koordinert. Dette må ses i sammenheng med kommunens plikt etter hol. § 3-4 første ledd til å legge til rette for samarbeid og samhandling mellom ulike deltjenester innad i kommunen og med andre tjenesteytere. Fastlegene vil ofte være ansvarlig for, eller involvert i, prosesser om tvungen helsehjelp. I forskrift om fastlegeordningen i kommunene § 8 er det presisert at kommunens samarbeidsplikt i hol. § 3-4 også omfatter å legge til rette for samarbeid med fastlegen, og et slikt samarbeid må nødvendigvis omfatte situasjoner der fastlegen er ansvarlig for helsehjelp som kommunens helse- og omsorgstjeneste skal gjennomføre.

Forutsetninger og krav i pasient- og brukerrettighetsloven kapittel 4 A

For at pasient- og brukerrettighetsloven kapittel 4 A skal komme til anvendelse er det enkelte forutsetninger som må være oppfylt. Helsehjelpen må være somatisk, pasienten må være over 16 år, mangle samtykkekompetanse og motsette seg helsehjelpen. Der forutsetningene er oppfylt, er det en rekke vilkår som må være oppfylt før helsehjelpen kan gjennomføres med tvang, og det er stilt særskilte krav til saksbehandlingen.

Samtykkevurderinger
Hovedregelen er at pasienten skal samtykke til helsehjelpen, jf. pbrl. § 4-1. Der det er usikkert om pasienten forstår konsekvensene av å nekte helsehjelpen, skal den som har det faglige ansvaret for helsehjelpen vurdere om pasienten mangler samtykkekompetanse etter pbrl. § 4-3. Dette vil ofte være den samme som skal gjøre de helsefaglige vurderingene etter pbrl. kapittel 4 A. Fordi avgjørelser om manglende samtykkekompetanse er en premiss for å benytte tvungen helsehjelp, er det helt vesentlig at pasientens samtykkekompetanse vurderes på en forsvarlig måte.

Motstand mot helsehjelp
Pasienter kan vise motstand mot helsehjelp på ulike måter. Helsehjelp som gjennomføres selv om pasienten motsetter seg den, er å anse som tvungen helsehjelp. Dersom pasienten mangler samtykkekompetanse, men ikke motsetter seg helsehjelpen, gir pbrl. § 4-6 helsepersonell hjemmel til å ta avgjørelser om helsehjelpen.

Tillitskapende tiltak
Tillitskapende tiltak er tiltak som blir satt i verk for å få pasienten til frivillig å ta imot helsehjelpen. Det er et vilkår om at tillitskapende tiltak er forsøkt før helsehjelpen gjennomføres med tvang, med mindre det er åpenbart formålsløst å prøve slike tiltak, jf. pbrl. § 4A-3 første ledd.

Helsefaglige vurderinger
Ansvarlig for helsehjelpen skal gjøre helsefaglige vurderinger av om vilkårene i § 4A-3 andre og tredje ledd er oppfylt. Disse vurderingene omfatter om helsehjelpen er nødvendig, noe som innebærer at det omhandler helsehjelp som pasienten har rett på helsehjelpen etter pbrl. § 2-1 a andre ledd og om unnlatelse av å gi helsehjelpen kan føre til vesentlig helseskade. Videre skal vurderingene omfatte om det planlagte tvangstiltaket står i forhold til behovet for helsehjelpen og at tvungen helsehjelp etter en helhetlig vurdering fremstår som den klart beste løsningen for pasienten.

Dersom tiltaket er å anse som et alvorlig inngrep for pasienten, som for eksempel tiltak som innebærer inngrep i kroppen, bruk av reseptbelagte legemidler, tvungen innleggelse og tilbakehold på sykehjem, skal ansvarlig for helsehjelpen samrå seg med annet kvalifisert personell, jf. § 4A-5 andre ledd. Så langt det er mulig skal helsepersonell innhente informasjon fra pasientens nærmeste pårørende om hva pasienten ville ha ønsket, før avgjørelsen om tvungen helsehjelp blir tatt, jf. § 4A- 5 fjerde ledd.

Evaluering av tvungen helsehjelp
Tvungen helsehjelp skal etter § 4A-4 fjerde ledd evalueres fortløpende og avbrytes straks vilkårene ikke lenger er oppfylt. Det skal i evalueringen legges vekt på om helsehjelpen viser seg å ha ønsket virkning, eller ha uforutsette negative virkninger.

Dokumentasjon
Helsepersonell skal føre journal i henhold til de krav som stilles til journalens innhold, jf. hpl. § 39. Formålet med kravet om å føre pasientjournal er blant annet å sikre forsvarlig oppfølging av pasienten og ivareta pasientsikkerheten. Opplysninger knyttet til temaene i dette tilsynet er å anse som relevante og nødvendige opplysninger om pasienten og helsehjelpen. Slike opplysninger skal etter hpl. § 40 og pasientjournalforskriften §§ 4–8 dokumenteres i pasientens journal.

3.  Beskrivelse av faktagrunnlaget

Her gjøres det rede for hvordan virksomhetens aktuelle tjenester fungerer, inkludert virksomhetens tiltak for å sørge for at kravene til kvalitet og sikkerhet for tjenestemottakerne blir overholdt.

Randaberg kommune er en mellomstor kommune med om lag 11 000 innbyggere. Kommunen har to sykehjem, Randaberg sykehjem og Vistestølen sykehjem, med henholdsvis 27 og 21 plasser. Randaberg sykehjem gir helsehjelp i form av korttidsopphold, avlastningsopphold og langtidsopphold i institusjon. Sykehjemmet har også en KAD-seng. Vistestølen har langtidsplasser til personer med demenssykdom. Kommunen har videre et bofellesskap med 24 leiligheter, Vardheim, som er døgnbemannet av fast personal. Sykehjemmene skal om kort tid samlokaliseres og flytte inn i det nybygde Randaberg helsehus. Det nye sykehjemmet ligger i umiddelbar nærhet til Vardheim bofellesskap. Randaberg kommune har ansatt en sykehjemslege i 100 % stilling. Hjemmetjenesten i Randaberg gav i 2020 tjenester til om lag 200 personer. Kommunen har 11 privatpraktiserende fastleger.

Randaberg kommune er organisert slik at det er kommunalsjef for Helse og velferd som har ansvaret for helse- og omsorgstjenestene i kommunen. Kommunalsjefen har to fagutviklere i sin stab. Kommunalsjefens ansvarsområde er delt opp i seks driftsområder; Tjeneste- og koordineringskontoret, Helsestasjon barn og unge, Heldøgn, Hjemmetjeneste, Psykisk helse- og rustjenester og Bolig og avlastningstjeneste. Hver av disse blir ledet av en virksomhetsleder. Virksomhetsleder for Heldøgn har ansvar for sykehjemmene og bofelleskapet, samt hun er nærmeste leder for sykehjemslegen, mens virksomhetsleder for Hjemmetjeneste har ansvar for hjemmetjenestene, fysio- og ergoterapitjenesten, dagsenter og for kjøkkenet. Neste ledernivå har tittel avdelingsleder, og i Heldøgn er det tre av dem. En for hvert sykehjem og en for bofelleskapet. Avdelingsleder for Vardheim bofellesskap har også ansvar for natt-tjenesten i Randaberg. I Hjemmetjenesten er det en avdelingsleder for hjemmesykepleien, som også har ansvar for 2 dagsenter. Videre er det en avdelingsleder for fysio – og ergoterapitjenesten og en for kjøkkenet. På hvert sykehjem og på bofellesskapet er det en fagkoordinator. I hjemmetjenesten er det en fagkoordinator og en demenskoordinator. 

Randaberg kommune har et tjeneste- og koordineringskontor (TKK), som blir ledet av en virksomhetsleder. TKK tar imot alle søknader og henvendelser i første omgang. Kartlegging og fornying av tjenestevedtak skjer i tett samarbeid med den utøvende tjenesten, men det er TKK som har vedtaksmyndigheten.

Ledelsens styring
Før tilsynet fikk Statsforvalteren tilsendt styrende dokumentasjon fra virksomheten, samt 30 pasientjournaler, hvorav 10 var fra pasienter innlagt i Randaberg sykehjem, 10 fra Vistestølen sykehjem, og 10 var fra pasienter som mottar tjenester fra hjemmetjenesten. To av vedtakene fra Randaberg sykehjem gjaldt pasienter på korttidsopphold. I 2020 fikk Statsforvalteren tilsendt ett vedtak etter pasient- og brukerrettighetsloven kapittel 4A fra Randaberg kommune. Under tilsynsbesøket intervjuet vi kommunalsjef, virksomhetslederne for Heldøgn (HDTJ), Hjemmetjeneste (HJTJ) og TKK, samt ledere og ansatte i hjemmetjenesten og på Randaberg sykehjem.

Statsforvalteren har fått tilsendt funksjonsbeskrivelser for alle funksjonene, bortsett fra for fagkoordinator i hjemmetjenesten. I intervju ble det opplyst at det finnes en funksjonsbeskrivelse også for denne stillingen, men at denne ikke var oppdatert. Virksomhetslederne og avdelingslederne vi intervjuet var kjent med sitt ansvarsområde i henhold til funksjonsbeskrivelsene. Av funksjonsbeskrivelsen til fagkoordinator i HJTJ framgår det at det er tiltenkt at det skal ligge et fagansvar til denne stillingen. I intervju kom det fram at fagkoordinatorene, både i hjemmetjenesten og på Randaberg sykehjem, i praksis stort sett arbeider med drift.

Kommunalsjef for Helse og velferd har faste møter med virksomhetslederne hver fjortende dag. Det er fast agenda for disse møtene; ett møte for økonomi og ett møte for fag. Kommunalsjef har faste ukentlige møter med fagutviklerne. Kommunalsjef, fagutviklere, samt virksomhetsledere for Hjemmetjenesten og TKK sitter samlokalisert. Det pågår arbeid for at også virksomhetsleder for Heldøgnstjeneste skal få kontorplass samme sted. Intervjuene viser at det er tett dialog i ledergruppa. Virksomhetslederne har faste møter med sine avdelingsledere og fagkoordinatorer. 

På kapittel 4A-omådet er det utpekt en overordnet faglig ansvarlig. Dette følger også av rutine Overordnet faglig ansvarlig kap. 4A, som ble opprettet i mars -20. Ansvaret er lagt til den ene av de to fagutviklerne i kommunalsjefens stab. Dette er kjent for de fleste vi intervjuet. Det framgår av rutinen at formålet er at kommunen til enhver tid skal ha oversikt over de 4A-vedtak kommunen har fattet.

Ansvar- og oppgavefordeling ellers for kapittel 4A-feltet er noe uklar. I rutine Opplæring ansatte PBRL kap. 4A heter det at funksjonsbeskrivelsene viser hvilket ansvar den enkelte har knyttet til tvungen helsehjelp. I funksjonsbeskrivelsene er det bare i beskrivelsen for vernepleier at ansvar for tvangsvedtak knyttet til kap. 4A er eksplisitt nevnt. Det er utarbeidet flere rutiner som omhandler kap. 4A, men det kommer ikke tydelig fram i noen av disse hvem som har ansvar for de ulike «delprosessene» i kap. 4A. Tilsynet har fått tilsendt en sjekkliste for tvang hentet fra Veilederen.no, men heller ikke denne sier noe om ansvarsplassering. Intervjuene avdekker at det ikke er klart for personalet hva som er den enkeltes ansvarsområde innenfor kap. 4A.

Det følger av rutine Tvang etter pasientrettighetsloven kap. 4A at alle avdelinger skal ha en ressursperson som kjenner godt til dette regelverket og dette skal være kjent for alle som jobber i avdelingen. I rutine Opplæring ansatte PBRL 4A er fagkoordinatorene og demenskoordinator utpekt til å være ressurspersoner for 4A. Dette er ikke kjent.

Når det gjelder kunnskap og kompetanse, så er det slik i Randaberg kommune at det blir gitt opplæringsvakter både i HJTJ og HDTJ og det blir delt ut nyansatte-hefte ved oppstart av nye medarbeidere. Alle har fått opplæring i fagsystemet Gerica, kvalitetssystemet Compilo og føring av avvik. Tilsynet har fått opplyst at mange ansatte har tatt Demensomsorgens ABC. Avdelingene i Helse og velferd (HEV) har årlig fagdag og det arrangeres faglunsjer. Det framgår ikke av dokumentasjon eller i intervju hvor regelmessig disse blir gjennomført og hvilke tema som har vært tatt opp. HEV har kurs for sommervikarer med fast agenda. Fagutvikler er tilgjengelig for tjenestene og har undervisning ved behov. Av funksjonsbeskrivelsene til avdelingsledere og fagkoordinatorer følger det at de har ansvar for å melde behov for kompetanse, men intervjuene avdekker at de ikke er dette ansvaret bevisst og at arbeidsdagene deres i stor grad går med til praktiske daglige driftsoppgaver.

HEV har et omfattende e-læringsprogram. Alle tilsynet har snakket med kjenner til Veilederen.no, og at de her kan finne mange e-læringskurs inkludert det som gjelder kap. 4A. Det er utarbeidet en rutine Opplæring i kap. 4A der det er opplistet hvilke kurs i Veilederen.no knyttet til temaet som skal gjennomføres. Det er imidlertid uklart for de ansatte om kursene er obligatoriske. Intervjuene avdekker at kunnskapsnivået om kap. 4A er mangelfullt i alle ledd. Dette har ikke ledere/fagutvikler fanget opp.

Det som likevel kommer fram i intervjuene med de ansatte er at terskelen for å bruke tvang er høy. Informantene har gitt til kjenne en holdning om at en tvang er noe som skal unngås, men det erkjennes at det av og til må brukes.

Kommunen har utarbeidet flere rutiner og retningslinjer som omhandler tvungen helsehjelp, samtykkekompetanse og dokumentasjon, blant annet rutine for overordnet faglig ansvarlig for kap. 4A, for opplæring av ansatte i kap. 4A og en rutine for nødrett og nødverge. HEV har dessuten en grundig rutine for vurdering av samtykkekompetanse. Imidlertid er det ikke utarbeidet en rutine som omhandler prosessen for tvungen somatisk helsehjelp. Intervjuene viser at de ansatte er klar over hvor de kan finne rutinene. Det er praksis for å varsle de ansatte om nye rutiner eller endringer, og ledere har i kvalitetssystemet mulighet for å lage leselister for å følge med på om de ansatte gjør seg kjent med nye dokument. Det er også vanlig at dette blir gjennomgått på personalmøter.

Både på sykehjemmet og i hjemmetjenesten har regelmessige personalmøter og sykepleiemøter, og i hjemmetjenesten også helsefagarbeidermøter. Det blir skrevet referat fra møtene og disse blir gjort tilgjengelig for de ansatte. De med større stillingsprosent enn 50 % har personalmøtene lagt i turnus. Personal som har mindre stillingsprosent kan delta på møtene, men uten at dette blir kompensert. Det er fast struktur for løpende rapportering både i hjemmetjeneste og på sykehjemmet. I intervju kommer det fram at rapporten benyttes til diskusjon av faglige problemstillinger, og at det er mye uformell, muntlig kollegial erfaringsutveksling. Alle ansatte har tilgang til å skrive i journal og alle fører journal. Virksomhetsleder og avdelingsleder i HJTJ gir i intervju uttrykk for at underbemanning i tjenesten går ut over journalføringen.

Randaberg kommune har SU-møter hvor kommunalsjef, kommuneoverlege og fastleger deltar. Det er imidlertid ingen faste samarbeidsmøter mellom fastlegene og hjemmetjenesten. Den løpende dialogen skjer i e-meldinger. Det hende at fastlegene deltar på hjemmebesøk sammen med hjemmetjenesten. Sykehjemslegen er fast ansatt i 100% stilling. Av intervjuene framgår det at ledere og personal opplever han svært tilgjengelig og at han har tett oppfølging av den enkelte pasient.

Når det gjelder oversikt over områder hvor det er risiko for svikt, så er det slik at Randaberg kommune i 2020 fikk et privat firma, Rune Devold AS, til å gjennomføre en drifts- og ressursanalyse, som et ledd i kommunens evaluering av pleie- og omsorgstjenestene. Det er ikke gjennomført ROS-analyse eller andre vurderinger av risiko for temaet tvungen somatisk helsehjelp og kommunen har ikke oversikt over områder innenfor tvungen helsehjelp hvor det er svikt eller mangel på etterlevelse av lov eller forskriftskrav.

Når det gjelder kontroll og korrigering, så har Randaberg kommunen rutine for å gjennomføre brukerundersøkelser. Videre er det utarbeidet en rutine for godkjenning av rutiner i HEV, for å sikre at rutiner blir godkjent i Compilo på rett nivå i organisasjonen. Hver virksomhet i HEV har en kvalitetsgruppe og det er et overordnet kvalitetsutvalg i HEV. Disse møtes kvartalsvis og fast agenda er gjennomgang av avvik, klagesaker, orientering om nytt regelverk, sikring av at rutiner er i henhold til regelverk og å legge føringer for forbedringsarbeid. Bolig og avlastningstjenesten har utarbeidet en rutine for internkontroll og sjekklister for internkontroll både i forhold til brukermedvirkning og for det organisatoriske. Tilsvarende sjekklister er under utarbeiding i HDTJ og i HJTJ er de utarbeidet, men ikke implementert. Systematisk oppfølging og opplæring i kap. 4A er et punkt på sjekklisten. Kommunen har etablert et avvikssystem, som er kjent for alle og de ansatte melder avvik. Det er utarbeidet er rutine for behandling av alvorlige kvalitetsavvik og i denne blir det gitt en definisjon av hva et avvik er og hva som er kriteriene for at noe skal defineres som et alvorlig avvik. Ledelsen har fokus på å benytte avvik i kvalitetsarbeid og avvik blir jevnlig tatt opp i personalmøter. Imidlertid avdekker intervjuene at det er uklart for de ansatte på flere nivå om bruk av uhjemlet tvang er å anse som et avvik. Tilsynet ba om å få tilsendt liste over avvik knyttet til tilsynstemaet for det siste året, men fikk tilbakemeldt at slike avvik ikke er identifisert. Videre har kommunen etablert en rutine for stikkprøver i journal. Avdelingsledere har ansvar for dette og gjennomfører stikkprøver. Ledelsen har ikke fulgt med på om opplæringstiltakene knyttet til kap. 4A har effekt ved at de gjenspeiles i praksis.

Motstand
Det kommer fram i intervjuene at de ansatte har stort fokus på å unngå bruk av tvang. Imidlertid hersker det usikkerhet om hva som ligger i begrepet tvang og hvor grensene går. Videre kommer det fram at de ansatte er kjent med utgangspunktet om frivillighet for å kunne gi helsehjelp og de fanger opp motstand. Oversendt pasientjournaler viser at motstand blir journalført. Gjennomgang av journaler viser imidlertid tilfeller der pasienter yter motstand og forsøket på å gi helsehjelp blir avsluttet, uten at det blir vurdert om pasienten mangler samtykkekompetanse og om motstanden kan respekteres. Det blir ikke gjort en vurdering av om helsehjelpen er nødvendig og hva som risikeres ved ikke å gi helsehjelpen.

Tillitskapende tiltak
Det framkommer i intervju at personalet driver mye motiveringsarbeid overfor pasientene. De ansatte informerer, motiverer, bruker tid, personalbytte og benytter informasjon fra pårørende, for å oppnå frivillighet. Noen av informantene opplyser i intervju at det i enkelte pleieplaner er nedtegnet tips til hvilke tiltak som er hensiktsmessige å bruke på den aktuelle pasienten. Imidlertid er ikke tiltakene som forsøkes systematiske og planlagte, og de beskrives og dokumenteres ikke i pasientjournal. Tiltak blir ofte diskutert, men mye av evalueringen foregår bare muntlig. Det framgår ikke av pasientjournalene at tiltakene systematisk blir evaluert og korrigert. I enkelte journaler ser vi at motstand blir dokumentert og det fremkommer at mye motiveringsarbeid blir gjort, men det er ikke tydelig i journalene hva som blir gjort for «å komme i mål».

Samtykkekompetanse
Kommunen har utarbeidet skriftlige rutiner som omhandler samtykkekompetanse. Av rutinen fremgår det at det er personal med høyskoleutdannelse som skal gjøre samtykkekompetanse- vurderinger. Det framgår av intervjuene at personalet er kjent med begrepet samtykkekompetanse, men at de er usikre på hva en slik vurdering innbefatter. Intervjuene avdekker at det råder en oppfatning av at det en lege som må gjøre vurderingene. Videre viser intervjuene at det er høy terskel for å vurdere noen til å mangle samtykkekompetanse. Det er få spor av samtykkekompetansevurderinger i journalene.

Flere ansatte på sykehjemmet gir i intervjuene uttrykk for at de mener at alle pasientene som et utgangspunkt har samtykkekompetanse og at all helsehjelp er frivillig. Dette til tross for at gjennomgangen av oversendte journaler viser at nær sagt alle pasientene på sykehjemmet har en fremskredet demensdiagnose.

Helsefaglige vurderinger og fatting av vedtak
Randaberg kommunen har ikke utarbeidet en rutine som tydeliggjør hvem som har ansvar for å vurdere om vilkårene for tvungen helsehjelp er oppfylt, samt fatte vedtak etter kapittel 4A.

Det er heller ingen rutine som beskriver vilkårene for å gi tvungen somatisk helsehjelp. I intervjuene fremgår det at det råder en oppfatning av at det er lege og fagkoordinator som skal gjøre en slik vurdering. De ansvarlige for å gjøre vurderinger av om helsehjelpen skal gjennomføres med tvang og for å fatte vedtak, er ikke kjent med vilkårene for å bruke tvang.

Fortløpende evaluering av tvungen somatisk helsehjelp i gjennomføringsperioden
Kommunen har ingen gjeldende vedtak per i dag.

4.  Vurdering av faktagrunnlaget opp mot aktuelt lovgrunnlag

I dette kapittelet vurderer vi fakta i kapittel 3 opp mot lovbestemmelsene i kapittel 2.

Statsforvalteren vurderer at Randaberg kommune har en klar organisering og at strukturer er på plass. Imidlertid er ikke ansvaret og oppgaver innenfor tvungen somatisk helsehjelp tydelig plassert. Ansvars- og oppgavefordelingen kommer ikke fram i kommunens rutiner og intervjuene avdekker at dette heller ikke er klart for de ansatte. Resultatet av at personalet er usikre på sitt ansvar, kan innebære en risiko for at nødvendige oppgaver ikke blir gjennomført eller løst. Ansvar kan bli pulverisert og medarbeiderne som ikke er trygge på sitt ansvarsområde vil fort kunne peke på fagkoordinator, leder eller lege, for oppgaver de i utgangspunktet kan eller skal ta ansvar for. 

Kommunen har en rekke opplæringstiltak for nyansatte og tiltak for å heve kompetansen til personalet. Imidlertid avdekker intervjuene at det er mangelfulle og begrensende kunnskaper om kapittel 4A i organisasjonen. Statsforvalteren vurderer at dette utgjør en risiko for at reglene om tvungen somatisk helsehjelp i pasient- og brukerrettighetsloven kap. 4A ikke blir etterlevd. Her er det flere fallgruver; Den først er at det er risiko for bruk av «dårlig» tvang. Dette er tvang som blir brukt fordi man er ubevisst, eller har et paternalistisk tankesett om at «vi vet best», det kan være av ressurshensyn, eller det kan være tilfelle der tvangen ikke står i forhold til behovet eller ikke er til det beste for pasienten. Denne formen for tvang er ulovlig og skal ikke brukes. Den neste fallgruven er tvang som kan ha gode grunner for seg, men der regelverket ikke er fulgt; det kan være at samtykkekompetansen, nødvendigheten eller vilkårene ellers ikke er vurdert. Dette handler om forhold som er viktige for å ivareta rettssikkerheten til den enkelte pasient. En tredje fallgruve er at terskelen for å gi helsehjelp med tvang blir for høy. Der tankesettet er at tvang er noe som ikke skal benyttes og at dette er tilnærmet ulovlig, risikerer man at en ikke får gitt helsehjelp som er nødvendig for å hindre vesentlig helseskade. Da oppfyller vi ikke pasientenes rettigheter – retten til å bli utsatt for tvang, dersom pasienten ikke lenger selv er i stand til å vurdere konsekvensene av å takke nei.

Statsforvalteren vurderer at Randaberg kommune i situasjoner der pasienter viser motstand mot helsehjelpen, ikke alltid gjør en forsvarlig helsefaglig vurdering av om motstand skal respekteres eller om helsehjelpen er nødvendig. Denne vurderingen bygger på funn i journaler og informasjon som kom fram under intervjuene.

Kommunen har utarbeidet en grundig rutine for vurdering av samtykkekompetanse. I intervjuene ble det avdekket at det likevel ikke er tydelig for de ansatte hva en samtykkekompetansevurdering innbefatter og at det er en høy terskel for å vurdere noen til å mangle samtykkekompetanse. Det er få spor av samtykkekompetansevurderinger i de gjennomgåtte journalene. Tilsynet oppfatter det slik at utgangspunktet om frivillighet blir forstått dit hen at pasientene kan velge selv og at tvang ikke kan benyttes, og at dette henger sammen med en forståelse av at alle pasientene i utgangspunktet er samtykkekompetente. Statsforvalteren vurderer at koplingen som her er gjort kan føre til feilvurderinger. For på et sykehjem der alle pasientene er veldig syke og de fleste har en fremskredet demens, så vil situasjonen ofte være at mange mangler samtykkekompetanse i forhold til egen helse. Samtykkekompetanse handler om evne til å forstå, anerkjenne og resonnere med informasjon, og på bakgrunn av dette å kunne ta og uttrykke et valg. Og mange demente mangler evne til dette, sykdommen innebærer jo nettopp en progredierende tilstand der kognitive evner svekkes mer og mer. Dette må ikke blandes sammen med utgangspunktet om frivillighet. Utgangspunktet om at helsehjelp er frivillig gjelder uavhengig av om en pasient er samtykkekompetent eller ikke. Man skal alltid prøve å oppnå frivillighet, men der man ikke oppnår dette, selv etter å ha prøvd ut tillitskapende tiltak, så må noen andre ta valget, beslutte, bestemme at her må det benyttes tvang, dersom pasienten ikke er i stand til å vurdere dette selv. Så må vilkårene som loven stiller selvfølgelig være oppfylt for at tvang skal kunne benyttes – det er her tale om de tilfellene der motstand ikke kan respekteres fordi helsehjelp er nødvendig for å hindre vesentlig helseskade. Videre skal tiltaket være forholdsmessig og det skal fremstå som den klart beste løsningen for pasienten. 

 De ansatte i sykehjem og hjemmetjenesten gjennomfører mye godt motiveringsarbeid. Imidlertid er det slik at tillitskapende tiltak, slik dette begrepet er å forstå i kapittel 4A, er noe mer enn ordinært motiveringsarbeid som helsepersonell som av refleks ofte møter motstand hos pasienter med. Tillitskapende arbeid i 4A-sammenheng er når motstanden fortsetter til tross for motiveringsarbeid og det iverksettes planlagte tiltak som blir fulgt opp på en systematisk måte. Tanken er da at alle som skal yte den aktuelle helsehjelpen får informasjon og nødvendig opplæring i hva tiltaket går ut på, hvordan det skal gjennomføres og hva som skal observeres og rapporteres. Randaberg kommune prøver ikke ut tillitsskapande tiltak på en systematisk og planlagt måte, tiltak blir ikke dokumentert og ansvaret er uklart. Videre er ikke vilkårene for å kunne benytte tvang som følger av loven kjent for de som er ansvarlige for å gjøre vurderinger og fatte vedtak.

Reglene om tvungen somatisk helsehjelp ble innført 01.01.2009, og hensikten var å få regulert et felt der det hadde rådet mye usikkerhet om hva som var lov og ikke lov. Et av siktemålene med reglene var å øke respekten for individet og den enkeltes selvbestemmelsesrett og autonomi, ved å få bort den unødvendige tvangen. Tanken var at rettssikkerheten ville bli bedre ved å regulere dette feltet. Ved å sette vilkår for tvangsbruken ville lovgiver tvinge fram prosesser hos tjenesteytere med å tenke alternative løsninger, det betyr at det skulle bli arbeidet aktivt og bevisst for å nå fram med den helsehjelpen man ville gi, uten å bruke tvang. På den andre siden ble reglene også gitt for å gjøre det lovlig å benytte tvang for å få gitt nødvendig helsehjelp, til pasienter som på grunn av sin sykdom eller helsetilstand ikke lenger er i stand til å vurdere konsekvensene av å takke nei og der motstanden ikke kan bli tatt til inntekt for at pasienten ønsker denne konsekvensen. Reglene gir rammer og faste kjøreregler for hvordan dette skal skje. Dette øker rettssikkerheten for pasienten, men er og med på å gjøre det tryggere og bedre for de som skal gi hjelp.

Statsforvalteren mener at det er svært viktig og helt sentralt at regelverket er kjent og etterlevd for at det skal virke etter sin hensikt. Da er det ikke sikkert at det er tilstrekkelig med e-læring og sporadisk undervisning. For å få dette til må reglene om tvungen helsehjelp bli arbeidet med, øvd på, benyttet og vedlikeholdt. Det er særlig viktig at lederne kan reglene godt, slik at de kan trygge sine medarbeidere i de situasjonene de står i. Problemstillingene som kommer opp kan være krevende, med vanskelige avveininger og vurderinger, men regelverket gir rammer og retningslinjer for de aktuelle faglige og etiske diskusjonene og for avgjørelsene som må bli tatt. På denne måten kan man ivareta begge hensynene i regelverket – både å forebygge og avgrense bruken av tvang, samtidig som man får gitt nødvendig helsehjelp for å unngå vesentlig helseskade. Da vil dette skje i kontrollerte former, åpent, etterrettelig og trygt for både pasienter og tjenesteytere.

Kommunen har plikt til å planlegge, gjennomføre, evaluere og korrigere virksomheten slik at tjenestenes omfang og innhold er i samsvar med lov og forskrift. Randaberg kommune har etablert et avvikssystem som er kjent for og benyttes av de ansatte, og ledelsen er opptatt av å bruke avvik i kvalitetsarbeid. Når det i intervju blir avdekket at det råder usikkerhet rundt om uhjemlet tvang er å anse som et avvik og tilsynet får tilbakemelding om at slike avvik ikke er meldt det siste året, stiller vi oss spørrende til om kommunen får utnyttet avvikssystemet sitt tilfredsstillende i forhold til tvungen somatisk helsehjelp. For hvordan kan ledelsen bruke avvikssystemet til å følge med på om det og i hvilket omfang det benyttes tvang uten hjemmel, dersom slike avvik ikke blir meldt? Avvik på dette saksfeltet vil gi verdifull informasjon om og gi anledning til å følge opp om det blir gitt helsehjelp med tvang, om kravet til å forebygge tvang er forstått og om det fattes vedtak ved behov.

5.  Statsforvalterens konklusjon

Her presenterer vi konklusjonen av vår undersøkelse, basert på vurderingene i kapittel 4.

Konklusjon:

Når helsepersonell identifiserer behov for helsehjelp hos en pasient som gjør motstand, sikrer ikke kommunen at det blir gjort en helsefaglig vurdering av samtykkekompetansen, og av om helsehjelpen er nødvendig og hvorvidt man risikerer vesentlig helseskade ved å unnlate å gi helsehjelpen. Kommunen sikrer ikke at tillitsskapende tiltak blir systematisk utprøv og at vedtak om tvang blir fattet i tråd med regelverket der frivillighet ikke oppnås.

Dette er lovbrudd på: pasient- og brukerrettighetsloven §§ 2-1a, 2. ledd, 4-3 og 4A-3, og helse- og omsorgstjenesteloven § 3-1, 3. ledd, jf. forskrift om ledelse og kvalitetsforbedring i helse- og omsorgstjenesten §§ 6-9.

Kommunens praksis på dette saksfeltet medfører en risiko for at pasienter som mangler samtykkekompetanse og som motsetter seg helsehjelp, ikke får nødvendig helsehjelp og at helsehjelp blir gitt med tvang uten at dette skjer i henhold til regelverket.

6. Oppfølging av påpekt lovbrudd

Statsforvalteren ber Randaberg kommune om å sikre at det blir gjort en forsvarlig vurdering av samtykkekompetansen og helsehjelpens nødvendighet, der helsepersonell identifiserer behov for helsehjelp hos en pasient som yter motstand. Videre at systematiske tillitsskapende tiltak blir prøvd og at vedtak blir fattet i tråd med regelverket, der frivillighet ikke oppnås.

Påpekte lovbrudd er ikke fanget opp gjennom kommunens ordinære styringstiltak. Kommunen må derfor iverksette nødvendige tiltak for å ha kontroll med at tvungen somatisk helsehjelp blir gitt innenfor gjeldende regelverk, og at eventuelle svikt kan oppdages og rettes.

For å vurdere om tjenesten er tilfredsstillende endret, ber vi om at dere om 6 måneder oversender:

  • en oversikt over pasienter i hjemmetjenesten og sykehjemmet som har fått vurdert samtykkekompetansen
  • en oversikt over pasienter hvor det i journal er registrert motstand mot helsehjelp
  • kopi av alle journaler for pasienter hvor det er fattet vedtak om tvungen somatisk helsehjelp, og fire journaler fra hjemmetjenesten og seks journaler fra sykehjemmet, hvor motstand er registrert og/eller samtykkekompetanse er vurdert, uten at det er fattet vedtak

Vi ber også om at dere innen en måned utarbeider og oversender en plan for:

  • hvilke tiltak som er gjennomført eller skal gjennomføres, tidsfrister for iverksetting og hvem som har ansvaret
  • hvordan ledelsen vil følge med på og følge opp at planlagte tiltak iverksettes og fungerer slik at praksis blir varig endret

Statsforvalteren er innforstått med at den pågående korona-situasjonen kan innebære et stort påtrykk for kommunens helsetjeneste. Vi er derfor åpne for innspill med tanke på tidsfrister og på hvordan dere ser for dere at dere kan jobbe med saksfeltet framover. Imidlertid handler dette om bruk av tvang og det å kunne gi nødvendig helsehjelp, slik at dette er forhold som kommunen må følge opp.

Med hilsen

Janne Dahle-Melhus
avd.dir/fylkeslege

Astrid Aadland
seniorrådgiver/jurist

 

Dokumentet er elektronisk godkjent

Vedlegg: Gjennomføring av tilsynet

I dette vedlegget omtaler vi hvordan tilsynet ble gjennomført, og hvem som deltok.

Varsel om tilsynet ble først sendt 07.02.2020, med plan om gjennomføring 04.-07.05.2020. På grunn av pandemien ble tilsynet utsatt. Nytt varsel ble sendt 16.11.2020.

Tilsynsbesøket ble gjennomført i Randaberg kommune, og innledet med et kort informasjonsmøte på Teams 26.01.2021. Oppsummerende møte med gjennomgang av funn ble avholdt på Teams 29.01.2021.

En del dokumenter var tilsendt og gjennomgått på forhånd av tilsynsbesøket. Følgende dokumenter ble gjennomgått og vurdert som relevante for tilsynet:

  • notat i forbindelse med oversendelse av dokumenter
  • organisasjonskart
  • informasjon om organisasjonsendringer i Helse og Velferd
  • oversikt over ansatte i HDTJ, HJTJ og BOAT
  • bemanningsplaner og grunnturnuser
  • funksjonsbeskrivelser for fagutvikler, virksomhetsledere, avdelingsledere, fagkoordinatorer, sykehjemslege, demenskoordinator, vernepleiere, sykepleiere, helsefagarbeidere og pleiemedarbeidere
  • Plan for helse- og omsorgstjenestene – Aktiv Omsorg 2030
  • Devold-rapport 2020, samt politisk sak i forbindelse med rapporten
  • ROS-analyse for mangel på sykehjemsplasser
  • informasjon om bemanningssituasjonen i HDTJ og om kapasitet i hjemmesykepleien
  • Rutine for brukerundersøkelser i HEV
  • informasjon om brukerundersøkelser i 2020
  • informasjon om kvalitets- og avvikssystemet i kommunen
  • Rutine for godkjenning av rutiner i HEV
  • Rutine for kvalitetsgrupper i virksomhetene og kvalitetsutvalg i HEV
  • oversikt over møtestruktur i HDTJ og HJTJ
  • Rutine og sjekklister for internkontroll i BOAT
  • sjekklister for internkontroll i HJTJ
  • Rutine for behandling av alvorlige kvalitetsavvik
  • Rutine for hvordan lage avviksrapporter i HEV
  • mal for avviksrapportering
  • Rutine Ansvar og myndighet i Gerica
  • Rutine for stikkprøver i journal
  • informasjon om oppdatering av tiltaksplaner i Gerica
  • Rutine Overordnet faglig ansvarlig kap. 4A
  • Rutine Tvang etter pasrl. Kap. 4A
  • Rutine Vurdering av samtykkekompetanse knyttet tukk ap. 4A
  • Rutine for nødrett/nødverge i sykehjem og bolig med heldøgnsomsorg
  • sjekkliste – tvang
  • tillitskapende tiltak – tekstbank i tiltaksplaner i Gerica
  • Rutine for opplæring i GErica
  • Rutine for opplæring av ansatte i kap. 4A
  • informasjon om personesentrert omsorg og status
  • oversikt over deltaksere på VIPS-kurs
  • Informasjon om VAR Healthcare
  • oversikt over e-læringskurs i HEV
  • kompetanseopplæringsplaner i BOAT, HJTJ og HDTJ
  • kartleggingsskjema
  • årsmeldinger

Det ble valgt 30 journaler etter følgende kriterier:

  • kopi av alle vedtak i hele virksomheten (sykehjem og hjemmebaserte tjenester) siste året gjort etter kapittel 4A i pasient- og brukerrettighetsloven, samt kopi av journal for siste år for de pasientene disse vedtakene omhandler
  • kopi av journal, inkludert pleieplaner, prosedyrer, møtereferat og annen relevant dokumentasjon vedrørende den enkelte pasient, for siste halve år for 10 pasienter som mangler samtykkekompetanse innlagt ved Randaberg sykehjem, herunder 3 siste pasienter innlagt på korttidsavdeling
  • kopi av journal, inkludert pleieplaner, prosedyrer, møtereferat og annen relevant dokumentasjon vedrørende den enkelte pasient, for siste halve år for 10 pasienter som mangler samtykkekompetanse innlagt ved Vistestølen sykehjem
  • kopi av journal, inkludert pleieplaner, prosedyrer, møtereferat og annen relevant dokumentasjon vedrørende den enkelte pasient, for siste halve år for 10 pasienter som mangler samtykkekompetanse som mottar helsetjenester fra kommunens hjemmebaserte tjenester

I tabellen under gir vi en oversikt over hvem som ble intervjuet, og hvem som deltok på oppsummerende møte ved tilsynsbesøket. Intervjuene ble gjennomført ved fysisk oppmøte, foruten to som ble gjennomført per telefon.

Ikke publisert her

Pårørende til fem pasienter ble intervjuet per telefon i forbindelse med tilsynet. To av disse var pårørende til pasienter som mottar hjemmetjenester, en var pårørende til tjenestemottaker som bor i bofelleskap for personer med utviklingshemming, en var pårørende til pasient på Randaberg sykehjem og en var pårørende til pasient på Vistestølen sykehjem. Tilsynet hadde også en telefonsamtale med en av kommunens fastleger i forkant av tilsynsbesøket.

Disse deltok fra tilsynsmyndigheten:

  • fylkeslege, Marit Sjøgren Andersen, Statsforvalteren i Rogaland – revisor
  • rådgiver/sykepleier, Line Hageland, Statsforvalteren i Rogaland – revisor
  • seniorrådgiver/jurist, Astrid Aadland, Statsforvalteren i Rogaland – revisjonsleder
  • rådgiver/sykepleier Anette Kommedal, Statsforvalteren i Rogaland - observatør

Alle tilsynsrapporter fra dette landsomfattende tilsynet

2020 Tvungen somatisk helsehjelp i kommunale helse- og omsorgstjenester

Søk