Statsforvaltaren i Rogaland har gjennomført tilsyn med Nav-kontoret i Tysvær kommune. Vi undersøkte ansvaret Nav-kontoret har for tenesta økonomisk rådgjeving til personar i ein vanskeleg økonomisk situasjon.
Tilsynet er gjennomført som del av eit landsomfattande tilsyn initiert av Statens helsetilsyn.
Vi har ikkje avdekt lovbrot i dette tilsynet.
Kommunen har fått førebels rapport med skildringar av faktiske forhold, vurderingar og konklusjon, med moglegheiter til å kome med innvendingar innan 08.05.26.
Kommunen har ikkje hatt innvendingar til rapporten.
1. Tema for tilsynet og korleis vi har gjennomført tilsynet
1.1 Tema
Statsforvaltaren har undersøkt og vurdert om tenesta økonomisk rådgjeving til personar i ein vanskeleg økonomisk situasjon, er forsvarleg.
Statsforvaltaren har undersøkt om:
- Nav-kontoret gjer tenesta økonomisk rådgjeving tilgjengeleg
- Nav-kontoret fattar skriftleg vedtak om tenesta og startar opp tenesta til riktig tid
- Nav-kontoret sørgjer for ei forsvarleg oppfølging av tenesta økonomisk rådgjeving
1.2 Korleis vi har gjennomført tilsynet
Vi har gjennomført tilsynet som ein systemrevisjon. Det inneber at vi har ført tilsyn med korleis kommunen gjennom styring og leiing oppfyller krava til forsvarleg økonomisk rådgjeving.
Vi har samla informasjon ved å gå gjennom styrande dokument som plandokument og rutinar/arbeidsskildringar, og resultatdokument som vedtak, journalnotat og annan dokumentasjon som viser korleis Nav-kontoret har gitt tenesta til brukarane. Vi har òg intervjua tilsette og leiarar.
Brukaren sine meiningar om og erfaringar med tenestetilbodet i kommunen er viktig informasjon for tilsynsstyresmaktene. Statsforvaltaren har derfor hatt samtale med eit utval brukarar i dette tilsynet.
2. Aktuelt rettsleg grunnlag for tilsynet
Statsforvaltaren har myndigheit til å føre tilsyn med om kommunen oppfyller pliktene etter lov om sosiale tjenester i arbeids- og velferdsforvaltninga (sosialtenestelova), jf. sosialtenestelova § 9. Etter føresegna kan det også førast tilsyn med kommunen sin internkontroll med plikter etter kapittel 4, jf. lov om kommuner og fylkeskommuner (kommunelova) § 25-1.
Eit tilsyn er ein kontroll av om verksemda er i samsvar med føresegnene i lover og forskrifter. Nedanfor gjev vi ei skildring av lovkrava som vart lagde til grunn i tilsynet.
Økonomisk rådgjeving er ein del av tenesta opplysning, råd og rettleiing som er heimla i sosialtenestelova § 17. Ifølgje § 4 skal tenesta vere forsvarleg. For å kontrollere om tenesta er forsvarleg, har statsforvaltaren undersøkt:
Krav til forsvarleg tilgang til tenesta
Nav-kontoret gjer tenesta økonomisk rådgjeving tilgjengeleg, sjå sosialtenestelova §§ 17, 4, forvaltningslova § 11 og kommunelova § 25-1.
Kravet inneber at kommunen ved Nav-kontoret
- identifiserer det moglege behovet personar har for økonomisk rådgjeving
- ikkje avviser personar med mogleg behov for økonomisk rådgjeving ved å vise til Økonomi- og gjeldsveiledningstelefonen i Nav eller andre aktørar
- gir personar med mogleg behov for økonomisk rådgjeving tilpassa informasjon ut frå føresetnadene og behova til personen, slik at dei blir i stand til å søkje om tenesta
- skriv ned og dokumenterer munnlege søknader om økonomisk rådgjeving
Krav til forsvarleg avgjerd og oppstart av tenesta
Nav-kontoret fattar skriftleg vedtak om tenesta og startar opp tenesta i riktig tid, sjå sosialtenestelova §§ 17, 4, 41, 42, 43, forvaltningslova §§ 17 og 23 og kommunelova § 25-1.
Kravet inneber at kommunen ved Nav-kontoret
- gir brukaren høve til samtale om behovet sitt før det blir gjort vedtak
- fattar skriftlege vedtak om økonomisk rådgjeving
- set frist for oppstart av tenesta i vedtaket, ut frå behovet til brukaren og om saka hastar
- startar tenesta ut frå behovet til brukaren og om saka hastar
Krav til forsvarleg oppfølging
Nav-kontoret sørgjer for ei forsvarleg oppfølging av tenesta økonomisk rådgjeving, sosialtenestelova §§, 17, 4 og 42, kommunelova § 25-1, forvaltningslova §§ 17.
Kravet inneber at kommunen ved Nav-kontoret
- gir brukaren tilbod om samtalar under oppfølginga
- kartlegg det økonomiske forholdet til brukaren, det vil seie inntekter, utgifter, eigedelar og gjeld, og om brukaren har prioritert bort nødvendige utgifter
- kartlegg særskilde utgifter til barn, når brukaren har forsørgjaransvar
- kartlegg om andre forhold i livssituasjonen til brukaren kan påverke val av tiltak i den økonomiske rådgjevinga
- kartlegg i samarbeid med brukaren
- utformar tiltaka i samarbeid med brukaren
- tilbyr økonomisk rådgjeving for ulike typar av økonomiske problem med ulik alvorsgrad
- dokumenterer opplysningar som kjem fram i oppfølginga, slik at opplysningane kan kontrollerast og etterprøvast, og for å sikre kontinuitet i tenesta
Krav til styring og leiing
Kravet til leiing, organisering og styring er viktige element i ansvaret kommunen har for å tilby og yte forsvarlege tenester. God styring og leiing bidreg til at brukarane får oppfylt rettane sine. Det kan derfor vere stor risiko for svikt i tenesteytinga dersom kommunen ikkje har tilstrekkeleg styring med kvaliteten på tenestene. Svikten kan få store konsekvensar for den enkelte brukaren.
I sosialtenestelova § 5 viser ein til at kommunen skal ha internkontroll etter reglane i kommunelova § 25-1. Styringssystemet skal tilpassast storleiken, eigenarten, aktivitetane og risikoforholdet for verksemda, og ha det omfanget som er nødvendig.
Vedtak om å påleggje retting av lovbrot
Ved brot på reglane vi fører tilsyn med, har vi myndigheit til å fatte vedtak om å påleggje retting av lovbrot. Dette står i kommunelova § 30-4 første ledd. Eit pålegg om retting inneber at vi fattar eit vedtak med eit krav om retting av lovbrotet.
For meir utfyllande informasjon, sjå Nav-kontorenes ansvar for tjenesten økonomisk rådgivning til personer i en vanskelig økonomisk situasjon Veileder for landsomfattende tilsyn 2024 og 2025
3. Bakgrunnsinformasjon om kommunen og Nav-kontoret
Her vil det bli gjort greie for korleis verksemda si aktuelle tenesta fungerer, inkludert verksemda sine tiltak for å sørge for at krava til kvalitet og sikkerheit for tenestemottakarane blir haldne.
Generelt om kommunen og Nav-kontoret si organisering av sosialtenesta
Tysvær kommune i Rogaland fylke har i følgje SSB-tall for 2025 11 750 innbyggarar. Kommune er organisert i 6 tenesteområde: Personal og organisasjon, Samfunnsutvikling, Økonomiavdeling, Helse og meistring, Oppvekst og kultur, og Teknisk og næring.
Kommunen har eit eige Nav-kontor lokalisert sentralt i kommunen på kommunehuset i Aksdal. Nav Tysvær er organisert under tenesteområde Teknisk og næring. Nav-leiar sitt i leiargruppa til kommunalsjef for Teknisk og næring og rapporterer til han. Vi får opplyst i intervju med leiinga at kommunalsjef Teknisk og næring har møte med si leiargruppe kvar 14. dag. Nav-leiar er ein del av denne leiar-gruppa. Kommunalsjefen treff Nav-leiar utanom dette berre ved særskilt behov.
Nav Tysvær har ca. 29 tilsette som utgjer 26,5 årsverk. Kontoret er organisert i 4 team; Jobb og veiledning, Arbeid og aktivitet, Sosialtjenesten og Flyktning tjenesten. Kvart team har ein teamkoordinator eller fagleiar som leiar teamet. Dei fire teama dekkjer til saman alle tenestene Nav skal tilby innbyggarane frå stat og kommune, samt tenester til flyktningar som blir plassert i kommunen. Tenesta økonomisk råd og rettleiing er organisert inn under teamet som heiter Sosialetjenesten. Kontoret har ein gjeldsrådgjevar som tilhøyrar dette teamet.
Kommunen og Nav Tysvær brukar eit avvikssystemet som heiter Compilo. Det er her dei tilsette ved Nav Tysvær skal melde faglege avvik. Avviksystemet er kjend for dei tilsette, men det er ikkje blitt meldt faglege avvik på området økonomisk rådgjeving. Dei tilsette skal bruke kommunen sine prosedyrar for registrering og handtering av avvik. Avvik blir det løyst på lågast mogleg nivå og avvika går til Nav-leiar.
Ansvaret for tenesta økonomisk rådgjeving ligg i følgje delegeringsreglementet til Tysvær kommune til Nav-leiar. Det faglege ansvaret er likevel i praksis delegert til fagleiar for dei sosiale tenestene og gjeldsrådgivar. Dette kjem ikkje fram av det skriftlege delegeringsreglementet til kommunen. Fagleiar har eit hovudansvar for å kvalitetssikre vedtak etter sosialtenestelova. Han følgjer på denne måten med på at det blir fatta vedtak etter § 17 og at tenesta blir gitt på nivå 1-3. Han rapporterer til Nav-leiar etter behov både i møter og i treffpunkt utanom.
I samanheng med tilsynet har kontoret utarbeida ein risiko- og sårbarheit analyse. Det er her konkludert med at tenesta er levert på eit forsvarleg nivå, med tydeleg nivåinndeling av sakar og tilgjengeleg kompetanse på nivå 1 og 2. Samtidig er det avdekka at det er ein risiko og sårbarheit knytt til handtering av dei meir komplekse gjeldssakane på nivå 3. Dette er fordi det berre er ein tilsett som i hovudsak handterer desse. Ved fravær og kapasitetsutfordringar kan dette gjere at det blir ventetid for å få oppfølging og ein auking i risikoen for at brukarar ikkje får bistand til rett tid, blant dette ein vurdering av om brukar skal få bistand til å søkje gjeldsordning hos Namsfogden. Analysen viser kapasitetsutfordringar ved stor pågang, samt variasjon i kompetanse og praksis hos dei tilsette. Kontoret vurderer at risikoen kan reduserast ved målretta tiltak i form av å auke kompetansen hos dei tilsette, tydelege rutinar for nivå 3-saker, god dokumentasjon og planlagt bruk av ekstern bistand frå Nasjonalt kompetansesenter for gjeldsrådgjeving ved behov.
Kontoret har ein fast møtestruktur kor dei har eit felles kontormøter kvar 14. dag på torsdagar, statusmøter kvar måndag, fagmøte på det enkelte team og leiarmøte kvar veke på måndagar. Det er også andre møter på kontoret som f. eks formidlingsmøte, ungdomsmøte og koordineringsmøter. Kontoret har også ulike fagdagar som dei brukar til fagleg påfyll, oppdatering av blant anna rutinar, prosedyrar, vedtaksmal og kartleggingsskjema. § 17 har vært eit tema på møta, men det har vore i form av gjennomgang av kontorets rutine for § 17 og i forbindelse med diskusjon av enkeltsaker på fagmøtet.
Dei tilsette som arbeidar med dei sosiale tenestene i Nav Tysvær skal bruke systemet Velferd. Her skjer all behandling av sakar og journalføring.
Nav Tysvær har ein eigen rutine for økonomisk råd og rettleiing med nivåinndeling. Nivå 0 dreier seg om å avdekkje behov for økonomisk rådgjeving, nivå 1 om førebygging/betalingsvanskar, nivå 2 om midlertidige betalingsproblem og nivå 3 om varig betalingsudyktigheit. Der sakene er meir komplekse økonomisk og juridisk vil dette som regel krevje bistand frå spesialist/gjeldsrådgjevar ved kontoret på nivå 3. I rutinen står det informasjon om kva dei ulike nivå inneheld, kven som har ansvar, når det er aktuelt, kva verktøy rettleier kan bruke, samt korleis ein sender saka videre til eit høgare nivå. Rutinen har også ei utgreiing av ulike ord som er knyta til økonomisk rådgjeving, ein sjekkliste for kartlegging på nivå 0 og ein prosedyre for kva rettleiar skal gjere og må huske på for nivå 1-3. Dei tilsette er godt kjend med rutinen.
Alle tilsette ved kontoret skal gi økonomisk rådgjeving på nivå 0 som inneberer å avdekke og identifisere behov for tenesta, samt gi generell rådgjeving om økonomi. Det er sosialtenesta ved kontoret som gir tenesta frå Nivå 1-3.
4. Faktagrunnlag, vurdering opp mot rettsleg grunnlag og delkonklusjon
I dette avsnittet vil funn frå kjelder vi har gjennomgått bli presentert og sett opp mot lovkrav og styring av tenesta. Tema tilgjengelege teneste, forsvarleg avgjerd og oppstart av tenesta samt oppfølging vil bli tatt opp i nemnd rekkefølge. Under disse underpunkta er det ein delkonklusjon av om praksisen ved kontoret er forsvarleg.
4.1 Forsvarleg tilgjengeleg teneste
4.1.1 Faktagrunnlag
Nav Tysvær identifiserer behov for tenesta økonomisk rådgiving blant anna i sakar som gjeld økonomisk stønad, og særleg i sakar der det blir søkt om hjelp i ein naudsituasjon eller sakar som gjeld husleierestanse- og straumrestanse.
Kontoret har drop-in-timer i mottak to gonger per veke på tysdagar og torsdagar frå kl. 12-14. Dette er eit lågterskeltilbod der alle som ønskjer samtale får moglegheit til det. Gjennom ordninga blir økonomisk rådgjeving ei sentral teneste, med eit tydeleg forebyggande føremål. Målet er å identifisere og handtere økonomiske utfordringar tidleg, slik at problema ikkje utviklar seg eller får alvorlege konsekvensar for brukarane. Tilgjengelegheit gjer tenesta eigna for eit bredt spekter av personar, både dei som oppleve akutte betalingsvanskar og dei som står i fare for å miste kontroll over privatøkonomien. I mottak får dei generelle råd om økonomi og får avtale med ein rettleier som arbeider med dei sosiale tenestene etter behov.
I brukarsakene som blei gjennomgått i tilsynet såg vi at det gjennomgåande blei gitt informasjon om tenesta økonomisk rådgjeving i sakar som gjeld økonomisk stønad, samt at journalnotat viser at behov for tenesta er identifisert slik at brukar blir i stand til å søkje om tenesta.
Dei tilsette opplyser at dei gir informasjon om teneste blant anna i mottak, på telefon og i møte med brukarar der dei finn det aktuelt. Særleg fokus har dei på å informere om tenesta i overgangssituasjonar med reduksjon i inntekt som til eksempel når brukar går frå sjukepengar til arbeidsavklaringspengar. Brukarane som tilhøyrar Nav Tysvær kan elles finne informasjon om tenesta på kommunen si heimeside som er lenka opp til Nav.no. Dei finn også informasjon om tenesta i mottaksområdet og i vedtak om sosialhjelp.
Gjennomgang av brukarsaker og intervju av brukarar og tilsette, tydar ikkje på at nokon brukarar blir avviste ved å vise til Økonomi- og gjeldsveiledingstelefonen i Nav eller andre aktørar. Alle som tar kontakt får hjelp frå dei tilsette og det blir vist til andre teneste berre som ein hjelp i påvente av ein samtale med gjeldsrådgivar eller som ei ekstra teneste.
Kjeldene viser at innbyggarane som er i kontakt med Nav får tilpassa informasjon ut frå sine personlege forutsetningar og behov, slik at dei blir i stand til å søkje om tenesta. Vi såg ikkje at søknadsskjema har blitt skanna direkte inn i saksbehandlingssystemet Velferd, men vi såg fleire søknader som var nedteikna i form av journalnotat.
Brukarane vi hadde samtale med opplevde at tenesta var tilgjengeleg og at dei fekk tilpassa informasjon om at dei kan søkje om tenesta.
4.1.2 Vurdering av faktagrunnlag opp mot aktuelt rettsleg grunnlag
Personar med behov for økonomisk rådgiving er ofte i ein vanskelege livssituasjon. Det er derfor viktig at tenesta er tilgjengeleg, slik at dei får dekka sitt individuelle behov til riktig tid. Økonomisk rådgjeving er eit lågterskeltilbod, og hensikta med tenesta er blant anna å førebyggje økonomiske problem. For å førebyggje at problem oppstår eller at dei får store konsekvensar for brukaren, skal Nav avdekkje behov for rådgiving så tidleg som mogleg.
Vi vurderer at tenesta økonomisk rådgjeving ved Nav Tysvær er tilgjengeleg i mange ulike kanalar. Dette er underbygga av at tenesta er kjend blant de tilsette og at dei er medvitne si rolle om å gi informasjon om tenesta når dei er i kontakt med brukarene og dette gjer dei i stor grad. Kontoret avviser ikkje brukarar med behov for rådgiving ved å vise dei vidare til andre, som Nav sin økonomi- og gjeldsveiledningstelefonen. Intervju med dei tilsette viser at tenesta raskt blir satt inn i saker som hastar, og at brukarane får tilpasse informasjon ut frå sitt behov slik at dei blir i stand til å søkje om tenesta.
4.1.3 Delkonklusjon
Praksis og rutinane på kontoret gjer at dei tilsette avdekker behov og gir informasjon om tenesta i tilstrekkeleg grad. Vi konkluderer derfor med at tilgjengelegheita er forsvarleg.
4.2 Forsvarleg avgjerd og oppstart av tenesta
4.2.1 Faktagrunnlag
Det kjem fram av både intervju med brukarar og tilsette, samt gjennomgang av brukarmapper at brukarane blir gitt moglegheit for samtale om sitt behov før det eventuelt blir fatta vedtak om tenesta økonomisk rådgjeving etter sosialtenestelova § 17.
Gjennomgang av brukarmappene viser at det gjennomgåande blir fatta vedtak på tenesta. Ved intervju av dei tilsette kom det fram at dei fattar vedtak på tenesta, men at dei i nokre tilfelle er usikre på om dei er på nivå 0 eller 1. Fagleiar kvalitetssikrar og godkjenner alle vedtak etter §§ 17 og 18 i sosialtenestelova, med unntak av ved fråvær. Leiinga har på denne måten kontroll på at det blir fatta vedtak på tenesta.
Vedtaka viser at det blir satt ein frist for oppstart av tenesta og at den er satt ut frå brukaren sitt behov og om saka hastar.
Brukarane si oppleving av tenesta er delt. Nokre brukare opplevde at dei fekk rask hjelp, mens eit fåtal opplevde at dei måtte vente på hjelp frå gjeldsrådgivar. Dette kjem også fram ved gjennomgang av brukarsakene. Vi fekk opplyst under intervju at i periodar med høgt trykk på tenesta eller sjukefråvær, blir hjelpa gitt av rettleier på dei sosiale tenestene frem til gjeldsrådgivar kan ta saka. Det kjem av at kontoret stundom har hatt kapasitetsutfordringar. Leiinga har satt i verk tiltak i form av at tenester no blir kjøpt av Kompetansesenteret for gjeldsrådgivning i Nord-Trøndelag, og at kompetansen hos dei tilsette på team for de sosiale tenestene skal aukast for å redusere risikoen for svikt i tenesta.
På intervju opplyser dei tilsette og leiinga at dei gjer ein vurdering av om saka hastar og at det ikkje er ventetid på tenesta no utover få veker. Tenesta startar derfor raskt dersom det hastar med hjelp.
4.2.2 Vurdering av faktagrunnlaget opp mot aktuelt rettsleg grunnlag
Vi vurderer at det er ein eins praksis på kontoret for å snakke med brukaren før det blir fatta vedtak, slik at graden av alvor og om den hastar, kan bli avklart tidleg.
Det er også ein fast praksis på at det blir fatta skriftlege vedtak på tenesta etter § 17 i sosialtenestelova. Dette kjem fram av den skriftlege rutinen når og kven som skal gjere dette. Leiinga følger med på at dette blir gjort gjennom godkjenning av vedtak og deltaking i møter.
I vedtaka såg vi at det er det oppgitt dato for oppstart, og tenesta blir gitt raskt dersom det hastar med hjelp. I dei fleste tilfelle er ventetida berre på få veker og tenesta startar ut frå brukar sitt behov og om saka hastar.
4.2.3 Delkonklusjon
Vi konkluderer med at avgjerd og oppstart av tenesta er forsvarleg og i tråd med lovkrava.
4.3 Forsvarleg oppfølging
4.3.1 Faktagrunnlag
I brukarmapper og gjennom intervju kjem det fram at brukaren får tilbod om samtaler i starten og undervegs i oppfølginga.
Verksemda har ulike kartleggingsskjema som ligg på Teams, deriblant eit kartleggingsskjema for økonomisk rådgjeving. Av skjemaet kjem det frem at forhold som blant anna familiesituasjon, forhold rundt bustad, utgifter, inntekt, formue og gjeld bør bli kartlagt. I intervju med dei tilsette kjem det fram at skjema for kartlegging blir brukt i ulik grad fordi dei veit kva dei skal kartlegge sjølv om dei ikkje brukar skjemaet. Dei tilsette seier at dei vurderer individuelt kor mykje det er behov for å kartlegge av andre forhold rund brukar sin livssituasjon. Under intervju og gjennomgang av sakar kjem det fram at kartlegginga skjer i samarbeid med brukaren og at dei vel tiltak saman med brukaren ut frå behov og typar av økonomiske problem med ulik grad av alvor.
Vi får opplyst i intervju at opplysningane blir journalført i velferd i form av notat eller skjema. Dette viste også gjennomgang av brukarsaker. Kartleggingsskjema blir for eksempel fylt ut og skanna inn i brukarsakene. Vi får også opplyst at informasjonen også kan bli skrive inn i vedtak. Dette viser også gjennomgang av sakane.
Brukarane er delte når det kjem til om dei er tilfreds med oppfølginga dei har fått. Nokre er veldig nøgde, mens andre meiner dei ikkje har fått god nok oppfølging eller at dei har fått hjelp for seint.
4.3.2 Vurdering av faktagrunnlaget opp mot aktuelt rettsleg grunnlag
Dei ulke kjeldene visar at det er ein fast praksis på kontoret for å ha samtaler med brukarar, både i oppstart av tenesta og undervegs i oppfølginga.
Intervju og gjennomgang av brukarsaker viser at kartlegging og utforming av tiltak blir gjort i samarbeid med brukar og at det blir kartlagt ulike forhald rundt brukaren som forsørgeransvar, utgifter til barn, helsesituasjon, inntekter, utgifter, gjeld m. m. Det kjem også fram at kontoret tilbyr tenester på ulike nivå og at dette blir vurdert ut frå brukar sin situasjon og grad av alvor av gjeldsproblematikk.
Vi vurderer at oppfølginga blir dokumentert i tilstrekkeleg grad i form av journalnotatar i Velferd, men at det er ulik kvalitet på journalføringa og at det er rom for forbetring.
4.3.3 Delkonklusjon
Vi konkluderer med at Nav Tysvær gir brukarane tilstrekkeleg og forsvarleg oppfølging.
4.4 Samla vurdering
Statsforvaltaren vurderer at målkrava i de tre arbeidsprosessane er oppfylt. Vi vurderer derfor at det ikkje er funnet lovbrot under tilsynet og at tenesta er forsvarleg.
5. Konklusjon frå statsforvaltaren
Her presenterer vi konklusjonen av undersøkinga vår, basert på vurderingane i kapittel 4.
Det blei ikkje funne lovbrot under tilsynet. Tilsynet er derfor avslutta.
Med hilsen
Marit Bergeland (e.f.)
ass. direktør
Åse Elisabeth Berner Gjertsen
seniorrådgiver
Dokumentet er elektronisk godkjent
Vedlegg
1 Vedlegg til tilsynsrapport
Kopi til:
Nav Tysvær Postboks 53 5575 AKSDAL
Statens helsetilsyn Postboks 231 Skøyen 0213 OSLO
Alle tilsynsrapportar frå dette landsomfattande tilsynet
2024-2025 Nav – økonomisk rådgivning til personer i en vanskelig livssituasjon
Søk etter tilsynsrapporter