Hopp til hovedinnhold
Tilsynsrapport

Rapport fra tilsyn med barneverntjenesten i Hammerfest og Måsøy 2023

Tidsrom for tilsynsbesøket:

18.04.23 - 19.04.23

Statsforvalteren i Troms og FInnmark

Statsforvalteren gjennomførte tilsyn med Hammerfest og Måsøy barneverntjeneste og besøkte i den forbindelse Hammerfest kommune fra 18.04.2023 til 19.04.2023. Vi undersøkte om barneverntjenesten sørger for at oppfølgingen av barn i fosterhjem blir utført i samsvar med aktuelle lovkrav slik at barna får trygge og gode tjenester.

Tilsynet ble gjennomført som del av et landsomfattende tilsyn initiert av Statens helsetilsyn.

Statsforvalterens konklusjon:

Barneverntjenesten ivaretar barnets rett til medvirkning og innhenter tilstrekkelig informasjon om barnets utvikling og omsorgssituasjon.

Som det går frem av kapittel fire har Statsforvalteren gjennom sitt tilsyn også avdekket brudd på lov- og forskriftskrav som gjelder for barneverntjenesten sitt arbeid med oppfølging av barn i fosterhjem.

Barneverntjenesten sørger ikke for at planleggingen gjøres med utgangspunkt i de behov som fosterbarn og fosterforeldrene har. Omsorgsplaner er ikke i bruk. Ingen av barna har individuell plan eller vurdert behovet for en, og fosterhjemsavtalene gjennomgås ikke årlig. Oppfølgingen som gis er på denne måten ikke helhetlig og tilpasset den enkelte fosterfamilie. Dette kan medføre en risiko for at oppfølgingen av det enkelte barn blir tilfeldig og lite planmessig, slik at barn og fosterforeldre ikke mottar riktig hjelp.

Barneverntjenesten dokumenterer ikke de barnevernfaglige vurderingene som gjøres. Det dokumenteres heller ikke hvordan barnets synspunkter er vektet og vurdert. Manglende dokumentering kan medføre at de barnevernfaglige vurderinger som gjøres ikke blir forsvarlige. Manglende dokumentering utgjør i seg selv en stor fare for svikt ved at det blir vanskelig å sørge for en kontinuitet i oppfølgingsarbeidet.

Hammerfest kommune har ikke en tilpasset internkontroll som er egnet til å kontrollere oppfølgingsarbeidet i fosterhjem og fange opp eventuelle feil som gjøres og å sette inn korrigerende tiltak.

Lovbruddene kan medføre en risiko for at barn som Hammerfest kommune er ansvarlig for, ikke får forsvarlig oppfølging. Statsforvalteren har på bakgrunn av dette konkludert med at Hammerfest kommune ikke sørger for at oppfølgingen av barn i fosterhjem er av god og forsvarlig kvalitet.

Dette er brudd på barnevernsloven § 1-7, 8-3, 12-4, 15-2, forskrift om medvirkning og tillitsperson § 12, forskrift om fosterhjem §§ 6, 7 andre og tredje ledd og kommuneloven § 25- 1.

Utkast til rapport ble sendt kommunen 16.05.08.23. Frist for tilbakemelding på eventuelle kommentarer/ innsigelser til faktagrunnlaget ble satt til 30.05.2023. Merknader fra kommunen er innarbeidet i rapporten.

1.   Tilsynets tema og omfang

I dette kapittelet beskriver vi hva som ble undersøkt i tilsynet.

Statsforvalteren har undersøkt og vurdert om kommunen sikrer at barneverntjenestens arbeid med oppfølging av barn i fosterhjem er forsvarlig. Tilsynet med forsvarlig oppfølging av barn i fosterhjem innebærer en undersøkelse og vurdering av om:

  • Barneverntjenesten tilrettelegger for og gir barnet mulighet til å medvirke i oppfølgingen, og medvirkningen er dokumentert
  • Barneverntjenesten planlegger oppfølgingen av barnet
  • Barneverntjenesten tilegner seg tilstrekkelig informasjon om barnets utvikling, omsorgssituasjon og behov for endringer eller ytterligere tiltak
  • Barneverntjenestens oppfølging av fosterhjemmet er helhetlig og tilpasset den enkelte fosterfamilie
  • Barneverntjenesten besøker fosterhjemmet så ofte som nødvendig for å gi barnet forsvarlig oppfølging
  • Barneverntjenesten gjør en forsvarlig vurdering av barnets utvikling og omsorgssituasjon og konkluderer på om det er behov for endringer eller ytterligere tiltak
  • Barneverntjenesten iverksetter nødvendige beslutninger om behov for endringer eller ytterligere tiltak
  • Kommunen sikrer systematisk og tilpasset internkontroll i oppfølgingsarbeidet Statsforvalterens tilsyn er gjennomført som systemrevisjon. Det innebærer at Statsforvalteren har ført tilsyn med om kommunen utfører, styrer og leder arbeidet slik at de oppfyller aktuelle lov- og forskriftskrav. Statsforvalteren skal ikke overprøve enkeltsaker, men se på om tjenesten systematisk følger opp barn i fosterhjem i tråd med regelverket. Kravene i tilsynet er utformet som overordnede krav knyttet til arbeidsprosesser i barneverntjenesten og gjenspeiler det viktigste som må skje hos tjenesten for at oppfølgingen av barnet skal bli av god og forsvarlig kvalitet.

Det er omsorgskommunens (jf. barnevernsloven § 9-6 første ledd og forskrift om fosterhjem § 1 annet ledd) ansvar for oppfølging og kontroll av hvert enkelt barns situasjon i fosterhjem som har vært gjenstand for dette tilsynet. Tilsynet har omfattet barneverntjenestens oppfølging av barn som bor i kommunale fosterhjem der det er snakk om omsorgsovertakelse og plasseringen har skjedd ved tvang, jf. barnevernsloven § 5-1. Med dette forstås hjem i barnets familie eller nære nettverk eller et fosterhjem som er rekruttert på generelt grunnlag.

Barneverntjenestens ansvar for å følge opp biologiske foreldre har ikke vært en del av dette tilsynet. Barn og fosterforeldres meninger om og erfaringer med barneverntjenestens arbeid med oppfølging, er viktig informasjon for å vurdere både kvaliteten på tjenestene og kommunens praksis når det gjelder brukermedvirkning. Et utvalg fosterforeldre og barn som bor eller nylig har bodd i fosterhjem har derfor blitt intervjuet i dette tilsynet.

2.   Aktuelt lovgrunnlag for tilsynet

Statsforvalteren er gitt myndighet til å føre tilsyn med kommunal barneverntjeneste, etter barnevernsloven § 17-3 første ledd. Et tilsyn er en kontroll av om virksomheten er i samsvar med lov- og forskriftsbestemmelser. Nedenfor gis det en beskrivelse av lovkrav som ble lagt til grunn i tilsynet.

Overordnede rettslige prinsipper

Det sentrale lovgrunnlaget for tilsynet med kommunenes barneverntjenester i 2023 er lov om barnevern (barnevernsloven) av 18. juni 2021 med tilhørende forskrifter.

Det presiseres at lovkravene som gjelder for oppfølging av barn i fosterhjem, i det vesentlige er de samme etter ny og gammel lov.

Sammen med Norges menneskerettslige forpliktelser oppstiller barnevernsloven noen helt grunnleggende prinsipper som er førende for barnevernsområdet generelt og derfor også for barneverntjenestens arbeid med oppfølging av barn i fosterhjem. Også forvaltningsloven (fvl.) inneholder regler som blir førende for dette tilsynet på et grunnleggende og overordnet nivå.

  • Barns rett til omsorg og beskyttelse kan utledes av både Grunnloven (Grl.) 104 og FNs barnekonvensjon (barnekonvensjonen) artikkel 3 og 19. Barns behov for omsorg og beskyttelse er også understreket av Den europeiske menneskerettsdomstol i mange saker, og er anerkjent som et legitimt inngrepsformål ved inngrep i retten til familieliv etter den europeiske menneskerettskonvensjon (EMK) artikkel 8. Hvis myndighetene overtar omsorgen for et barn, påligger det dem likevel en positiv plikt til å sette inn tiltak for å tilrettelegge for gjenforening mellom barn og foreldre så snart det med rimelighet lar seg gjøre jf. Grl. § 102 og EMK art. 8 nr. 2. I barnevernsloven har barns rett til omsorg og rett til familieliv fått en felles bestemmelse i § 1-5.
  • Prinsippet om barnets beste er barnevernområdets mest sentrale Prinsippet fremgår av barnekonvensjonen artikkel 3, Grunnloven § 104 og barnevernsloven § 1-3, og sier at barnets beste skal være et grunnleggende hensyn ved alle handlinger og avgjørelser som berører barn. Barnevernsloven § 1-3 presiserer også at barnevernets tiltak skal være til barnets beste og at hva som er til barnets beste må avgjøres etter en konkret vurdering. Det går også tydelig frem av bestemmelsen at barnets mening er et sentralt moment i vurderingen av barnets beste. Prinsippet om barnets beste utgjør en selvstendig rettighet for hvert barn, men det skal også vektlegges når andre lovbestemmelser skal fortolkes og virke som en retningslinje for saksbehandlingen i saker som berører barn.
  • Barnets rett til medvirkning er et særlig viktig krav som har vært undersøkt i dette Barnets rett til å bli hørt følger av både Grunnloven § 104 og barnekonvensjon art. 12. I barnevernsloven er prinsippet nedfelt i § 1-4 om retten til medvirkning. Bestemmelsen gir barnet en ubetinget og selvstendig rett til å medvirke, men ingen plikt. Retten gjelder i hele beslutningsprosessen og i alle forhold som berører barnet, ikke bare når det skal tas rettslige eller administrative avgjørelser. Barnets synspunkter skal, i samsvar med barnets alder og modenhet, alltid tas med i vurderinger og bidra til at avgjørelser som fattes er til barnets beste. Forskrift om barns medvirkning i barnevernet gjelder for alle deler av barnevernets arbeid og utdyper hvordan barneverntjenesten skal sikre barnets medvirkning. Det følger av forskriftens § 9 at barn kan gis anledning til å ha med seg en person som barnet har særlig tillit til i kontakt med barnevernet. Det står videre at barnet skal informeres om denne muligheten så tidlig som mulig. I § 12 beskrives barneverntjenestens oppgaver i forhold til tillitspersonen og det stilles krav om at tjenesten skal dokumentere om barnet er informert om muligheten til å ha med seg tillitsperson og det skal dokumenteres om barnet ønsker å ha med seg en tillitsperson. Etter ny barnevernslov § 1-4 annet ledd er det også et krav om at barneverntjenesten skal informere barnet om hvordan opplysninger fra barnet kan benyttes og hvem som kan få innsyn i opplysningene. Dette kravet gjaldt ikke etter gammel barnevernlov.
  • Forsvarlighetskravet i barnevernsloven 1-7 innebærer at tjenestene må holde tilfredsstillende kvalitet, ytes i tide og i et tilstrekkelig omfang. Barnevernslovens regel om forsvarlighet har et helhetlig utgangspunkt. Innholdet i kravet må tolkes i sammenheng med de øvrige bestemmelsene i barnevernsloven, der særlig barnevernslovens formålsbestemmelse, prinsippet om barnets beste og barnets rett til å medvirke er viktige tolkningsfaktorer.
  • Dokumentasjon. Barneverntjenesten har plikt til å føre journal for det enkelte barn, barnevernsloven § 12-4. Journalen skal inneholde alle vesentlige faktiske opplysninger og barnevernsfaglige vurderinger som barnevernet bygger sin saksbehandling på og som kan ha betydning for de beslutninger og vedtak som treffes. Barneverntjenesten har en generell plikt til å dokumentere barnets medvirkning i saksbehandlingen jf. forskrift om barns medvirkning i barnevernet. Forvaltningsloven gjelder for barnevernets saksbehandling med de særregler som er fastsatt i barnevernsloven, jf. barnevernsloven § 12-1. Dette innebærer at sentrale forvaltningsrettslige krav som for eksempel begrunnelse av vedtak (jf. fvl. § 25) gjelder for saksbehandlingen. I barnevernsloven § 12-5 er det også inntatt et særskilt krav til begrunnelse av barnevernets vedtak.

Barneverntjenestens plikt til å følge opp barn i fosterhjem

Barnevernstjenestens plikt til å følge opp barn og foreldre etter vedtak om omsorgsovertakelse er regulert i barnevernsloven § 8-3. Barneverntjenesten skal etter § 8-3 følge opp barnet etter at vedtak om omsorgsovertakelse er iverksatt. Barnevernstjenesten skal følge med på hvordan barnet utvikler seg, og om det får forsvarlig omsorg. Barnevernstjenesten må derfor sørge for å ha tilstrekkelig kunnskap om hvordan barnet har det under plasseringen, gjennom blant annet samtaler med barnet og fosterhjemmet hvor barnet bor. Barnevernstjenesten må ha tett kontakt med fosterhjemmet for å kunne følge opp barnet. For å ivareta barnets behov under plasseringen, må også barnevernstjenesten samarbeide med andre instanser og aktører som for eksempel skole og helsemyndigheter.

En del av ansvaret innebærer også arbeidet med gjenforening, samt å legge til rette for samvær med søsken og andre nærstående der hensyn til barnet ikke taler mot det.

Barneverntjenesten skal i oppfølgingen på en systematisk og regelmessig måte vurdere tiltaket og barnets behov. Det handler om å planlegge oppfølgingen, innhente informasjon og følge opp fosterhjemmet, vurdere, konkludere og iverksette beslutninger slik at barnet får den omsorgen og hjelpen det har behov for. Gjennomgående skal barnet medvirke og arbeidsprosessene understøttes av en systematisk internkontroll.

Forskrift om fosterhjem § 7 gir en nærmere utdyping av hva som ligger i barneverntjenestens plikt til kontroll og oppfølging av det enkelte barns situasjon i fosterhjemmet. Barnevernstjenestens oppfølging av fosterhjemmet skal være helhetlig og tilpasset den enkelte fosterfamilie, jf. forskrift om fosterhjem § 7 annet ledd. Oppfølgingsansvaret inkluderer nødvendig råd, veiledning og støtte til fosterforeldrene og gjelder så lenge barnet er i fosterhjemmet. Fosterforeldrenes egne biologiske barn er også en del av fosterfamilien og må inkluderes i barneverntjenestens oppfølging av hvilke behov fosterhjemmet har.

Barneverntjenesten skal besøke fosterhjemmet så ofte som nødvendig, men minst fire ganger i året, jf. fosterhjemsforskriften § 7 tredje ledd. For barn som har vært plassert i fosterhjemmet i mer enn to år, kan barneverntjenesten vedta at antall besøk skal reduseres til minimum to ganger i året.

Den delen av fosterhjemsarbeidet som handler om veiledning, oppfølging og kontroll av det enkelte barns situasjon i fosterhjemmet, er kanskje den delen av fosterhjemsarbeidet som er aller viktigst for å få fosterhjemsplasseringen til å fungere etter sitt formål. Ansvaret for kontroll av barnets situasjon i fosterhjemmet innebærer et ansvar for å foreta en jevnlig kontroll med at barnet får den omsorg det trenger og at fosterhjemsplasseringen for øvrig fungerer etter sitt formål. Det vil hele tiden være barneverntjenesten som har ansvaret for å vurdere hva som er nødvendig og forsvarlig oppfølging av det enkelte barn, om vilkårene for omsorgsovertakelse fortsatt er til stede og om det konkrete fosterhjemmet er et egnet tiltak for barnet. Barneverntjenesten vil også ha et ansvar for å foreta endringer i barnets omsorgssituasjon som viser seg å være nødvendige.

Barn som er under barnevernets omsorg, vil ofte ha særlige behov som må imøtekommes gjennom systematisk innsats. Å utarbeide planer er en skriftliggjøring av en systematisk arbeidsform.

Barneverntjenesten har ansvar for å utarbeide ulike planer som for eksempel plan for barnets omsorgssituasjon og oppfølgingen av barnet og foreldrene (barnevernsloven 8-3 fjerde ledd) fosterhjemsavtale (forskrift om fosterhjem § 6), samværsavtaler/samværsplaner (barnevernsloven §§

7-2 og 7-3) og individuell plan for barn som har behov for langvarige og koordinerte tiltak eller tjenester (barnevernsloven § 15-9). Omsorgsplanen skal endres dersom barnets behov tilsier det og dette betyr at planen skal evalueres systematisk og regelmessig. Dette står i barnevernsloven § 8-3 fjerde ledd. Videre skal fosterhjemsavtalen gjennomgås årlig. Dette står i forskrift om fosterhjem § 6 første ledd.

Ved all oppfølging og utarbeidelse av planverk er det viktig at barneverntjenesten involverer og samarbeider både med barn og foreldre, jf. barnevernsloven § 1-4 og § 1-9, på en systematisk måte.

Internkontroll

Det er nær sammenheng mellom styring av tjenesten og at tjenestene er forsvarlige. Kommuneloven § 25-1 jf. barnevernsloven § 15-2 fjerde ledd regulerer de krav som stilles til kommunene når det gjelder internkontroll. Internkontrollen skal være systematisk, og at den må ha et omfang og innhold som er tilpasset barnevernstjenestens størrelse, egenart, aktiviteter og risikoforhold. Det er kommunedirektøren i kommunen som er ansvarlig for internkontrollen.

Bestemmelsens tredje ledd bokstav a til e stiller videre krav til innholdet i internkontrollen. Kommunen skal skaffe seg oversikt over, og følge med på, områder hvor det er fare for svikt i tjenesteenhetene eller at tjenestene ikke følger lov- og forskriftskravene. Hvilke styringsaktiviteter som er nødvendige for å få oversikt vil variere avhengig av blant annet organisering og størrelse på tjenestene.

God internkontroll kan bidra til at oppfølgingen av barn og fosterhjem foregår på en forsvarlig og kvalitativt god måte. Noen sentrale forutsetninger er imidlertid at den er risikobasert, tilstrekkelig formalisert og innbefatter ulike kontroll- og forbedringstiltak.

På barnevernsområdet må kravene til internkontroll ses i sammenheng med såkalte pliktbestemmelser i barnevernsloven som har betydning for hvordan tjenesten skal sikre forsvarlige tjenester. I henhold til barnevernsloven § 15-2 annet ledd skal kommunen sørge for at de ansatte i barneverntjenesten får nødvendig opplæring og veiledning. Ansvaret omfatter innebærer blant at ansatte må følges opp og få nødvendig støtte i arbeidet.

Fig. under gir en forenklet fremstilling av det som i realiteten er komplekse og individuelt tilpassede arbeidsprosesser i barneverntjenestens oppfølgingsarbeid. Den viser de overordnede krav knyttet til arbeidsprosessene. Kravene er rettet inn mot det viktigste som må skje hos tjenesten for at oppfølgingen av barnet skal bli av god og forsvarlig kvalitet.

internkontroll flytskjema Hammerfest og Maasoey

På flytskjemaet:

  • Planlegge oppfølging av barnet 3. leddbvl § 4-15, 3. ledd
  • Iverksette beslutninger knyttet til barnet jf. bvl. § 4-16, 2. setning
  • Barnet medvirker jf. bvl. § 1-6 og Forskrift om medvirkning
  • Informasjonsinnhenting om barnet jf. bvl. § 4-16, Fosterhjem- forskriften § 7
  • Oppfølging av fosterhjem, inkl. besøk Jf. Fosterhjems- forskriften § 7
  • Vurdere og konkludere på barnets situasjon og behov jf. bvl. § 4-16, 2. setning
  • Systematisk internkontroll jf. Kommuneloven § 25-1

3.   Beskrivelse av faktagrunnlaget

Her gjøres det rede for hvordan virksomhetens aktuelle tjenester fungerer, inkludert virksomhetens tiltak for å sørge for at kravene til kvalitet og sikkerhet for tjenestemottakerne blir overholdt.

Hammerfest og Måsøy kommune inngikk et interkommunalt samarbeid med Hammerfest kommune som vertskommune for barneverntjenesten fra 01.06.20.

Hammerfest kommune har om lag 11 317 innbyggere, hvorav 2185 innbyggere er mellom 0-18 år. Måsøy kommune har ca 1119 innbyggere, hvorav 165 innbyggere er mellom 0-18 år.

Tallene fra Bufdirs kommunemonitor viser at andelen av barn som bor utenfor hjemmet i løpet av året i forhold til antall innbyggere i aldersgruppen 0-17 år (2022) er 1,9 %, for Hammerfest kommune, mens snittet for fylket er 1,5 % og landsgjennomsnittet er 1 %. Tall for Måsøy kommune er ikke mulig å hente ut av kommunemonitoren. Hammerfest og Måsøy barneverntjeneste har pr. 01.01.23 ansvar for å følge opp 38 fosterhjem som er geografisk spredt rundt i hele landet.

Halvårsrapportering til Bufdir for 1. og 2. halvår 2022 viser at alle oppfølgingsbesøk i fosterhjem ble gjennomført etter krav i lov og forskrift.

Kommunedirektøren er kommunens øverste administrative ansvarlige. Barneverntjenesten er organisert under sektor for oppvekst og kultur og en del av barn- og ungetjenesten i kommunen som ledes av kommunalsjef. Det kommer frem av rådmannens delegasjonsreglement vedtatt 14.05.20 at kommunalsjef har det overordnede ansvaret. Tjenesteområdet barn og unge er delt inn i ulike virksomheter som barneverntjenesten, Pedagogisk- psykologisk tjeneste, Helsestasjons- og Skolehelsetjeneste og Ungdomstjenesten.

Barneverntjenesten ledes av virksomhetsleder som også er barnevernleder og kommunalsjef er nærmeste leder. Virksomhetsleder har ansvaret for drift, økonomi og personal og det øverste faglige ansvaret, inkludert avgjørelsesmyndighet. Barneverntjenesten har 19 stillinger inkludert virksomhetsleder samt to merkantile stillinger. Oppfølgingen av barn under omsorg er organisert i team med 8 ansatte. 7 av stillingene var besatt på tilsynstidspunktet. Omsorgsteamet ledes av teamleder som også er leders stedfortreder.

Teamleder har ansvar for å følge opp saksbehandlere på omsorgsteamet. Dette innebærer drøftinger og beslutninger i enkeltsaker sammen med saksbehandler, samt delta på fosterhjemsbesøk og samarbeidsmøter i mer kompliserte saker. Omsorgsteamet har team-møter hver 14. dag for drøfting av saker. Utover dette kan saksbehandler eller teamleder ta initiativ til drøfting av saker. Det skrives ikke egne referat fra møtene eller drøftingene, men saksbehandler skal dokumentere vurderinger og beslutninger i journal under overskriften drøft i team.

Oppfølging av barn i fosterhjem

Barnets medvirkning

Det kom frem i intervju at barneverntjenesten snakker med barna på oppfølgingsbesøk og/eller på kontoret. I oversendt tilleggsinformasjon mottatt her 03.05.23 er det opplyst at barneverntjenesten legger til rette for at barna som ønsker det, kan få samtale med saksbehandler på kontoret istedenfor ved oppfølgingsbesøk. De ansatte fortalte at de legger til rette for medvirkning ved at de forsøker å tilpasse samtalen etter barnets behov og at barna får tilbud om å snakke med saksbehandler alene.

I intervju ble det gitt eksempler på at saksbehandler forsøker å tilrettelegge for å snakke med barnet gjennom aktiviteter som fotball og spill. Det ble opplyst at barna blir forberedt på at saksbehandler kommer på besøk og får informasjon om at saksbehandler skal sjekke ut hvordan barnet har det i fosterhjemmet.

I alle sakene ble barna snakket med. Ved saksgjennomgangen fant vi dokumentert i seks saker hvordan barneverntjenenesten legger til rette for samtale med barnet, mens det var lite eller bare delvis dokumentert i tre av sakene. I de sakene det kun var delvis dokumentert kunne vi ikke alltid lese ut av referat om barnet hadde fått tilbud om samtale alene og hvem som var til stede på samtalen.

Tjenesten har mal for referat fra oppfølgingsbesøk der samtale med barnet er et eget punkt. Malen har en hjelpetekst for hva det skal snakkes om, der blant annet tilbud om tillitsperson er nevnt.

Saksgjennomgangen viste at malen brukes, men at hjelpeteksten i varierende grad ble besvart. Videre så vi at i fem av sakene var relevante tema for det konkrete barnet ikke berørt i samtaler. Saksgjennomgangen viste at samvær ofte var tema i samtalene ved oppfølgingsbesøk og i noen av sakene var det avtalt egne kontorbesøk for å samtale om samvær. I en sak så vi at informasjon og spørsmål om tillitsperson hadde vært tema med barnet. I de syv andre sakene der tematikken var aktuell var det ikke mulig å se av referatet om barnet hadde fått informasjon og tilbud om tillitsperson. Det kom frem av intervju at noen av de ansatte informerer om retten til tillitsperson, men at dette ikke alltid ble dokumentert.

Ved saksgjennomgangen fant vi i liten grad vurderinger av barnets synspunkter. Det var dermed vanskelig å se hvordan barnets mening var vektet og vurdert. Vi så likevel i flere saker at i oppfølging og tilrettelegging av samvær ble barnas synspunkter noen ganger hensyntatt.

Barneverntjenesten har en rutine for fosterhjemsarbeid der barnets medvirkning er et eget punkt. Det kom frem av intervju at endringer i rutinen ble tatt opp på teammøter, men at ikke alle ansatte hadde lest rutinen.

Barna vi snakket med opplyste at de syntes i all hovedsak det var helt greit å snakke med saksbehandler. Under oppfølgingsbesøk fikk de spørsmål som var relevante, som for eksempel hvordan samvær fungerer.

Barneverntjenestens planlegging av oppfølging av barnet og fosterhjemmet

I rutiner for fosterhjemsarbeid beskrives det hvordan oppfølging av barnet og fosterhjemmet skal foregå. Rutinen var oppdatert 01.01.23, men nye rutiner var under utarbeidelse. I gjeldende rutine er det presisert at det i perioder kan være behov for oppfølgingsbesøk ut over forskriftens minstekrav.

Det kom frem av intervju at de ansatte planlegger oppfølgingen av fosterhjemsbesøkene for kommende år ved årsskiftet. Noen av de ansatte lager årshjul for oppfølgingsbesøkene uten at dette nødvendigvis ble dokumentert på barnets mappe. Det ble videre opplyst at saksbehandlerne tilpasser seg familien ved planlegging av tidspunktene for besøk. Av saksgjennomgangen så vi årsplanlegging i to av sakene. I intervju av barn og fosterforeldre kom det frem at datosetting for besøk var forutsigbart for dem, og noen hadde mottatt plan for kommende besøk. De som ikke hadde mottatt slik årsplan virket også tilfreds.

Det var utarbeidet omsorgsplan i alle saker, men ingen av planene var oppdatert i henhold til dagens situasjon. Det går frem av rutinen at; «Barnets plan skal være et aktivt dokument, hvor situasjonen nå og fremover planlegges og evalueres». I intervju med ansatte ble det opplyst at omsorgsplanen ikke brukes aktivt. I saksgjennomgangen så vi at i omsorgsplanene gjerne manglet oppdatert informasjon om barnets spesielle behov, skoletilbud, oppfølging av foreldre og barnets relasjon til foreldre etc. I tillegg så vi eksempler på at planer skal evalueres ti år frem i tid.

Det forelå fosterhjemsavtaler i åtte av ni saker. Ved saksgjennomgang kunne vi ikke se at fosterhjemsavtalen var gjennomgått de siste to årene. Det kom frem i intervju at fosterhjemsavtalen ikke gjennomgås årlig.

Det var samværsplaner i alle sakene. I en sak forelå det ikke samværsplan med en av foreldrene og det var overlatt til fosterforeldrene å styre samværet. Av saksgjennomgangen så vi at samværet i denne saken ble brukt som avlastning for fosterforeldrene. Det kom frem i intervju at samværsplanene er i aktivt bruk, og saksgjennomgangen viste at samvær var tema ved oppfølgingsbesøkene.

Ingen av barna hadde individuell plan. I fire saker var det beskrevet problematikk som kunne tilsi at det burde ha vært gjort en vurdering av om det er behov for individuell plan. Det ble opplyst i intervju at arbeide med individuell plan ikke er planmessig fra barneverntjenesten sin side.

I syv saker var det beskrevet til dels omfattende omsorgsbehov og utfordringer i fosterhjemmet. Dette gjaldt barn med ulike diagnoser, barn med til dels alvorlig atferds uttrykk, skole utfordringer og fosterforeldre som hadde gitt uttrykk for at de var sliten pga. omsorgsoppgaver.

Barneverntjenestens innhenting av informasjon om barnets utvikling og omsorgssituasjon

Det kom frem i intervju at barneverntjenesten regelmessig innhenter informasjon fra barnet selv, fosterforeldre, tilsynsførerrapporter, besøkshjem og i samarbeidsmøter. I enkelte tilfeller blir det vurdert om det skal innhentes ytterligere informasjon fra relevante instanser. Ifølge intervju foregår slike vurderinger i team eller i eget møte med teamleder. Videre at samtaler med fosterforeldre foregår ved fosterhjemsbesøk, teams møter, samarbeidsmøter, kontormøter og telefon, mens samtalene med barna skjer ved fosterhjemsbesøk eller ved kontorsamtaler.

Ved saksgjennomgang så vi at barneverntjenesten har mye informasjon om barnet og dets omsorgssituasjon. Det forelå blant annet referat fra oppfølgingsbesøk, referat fra samtaler, tilsynsførerrapporter, rapporter fra besøkshjem, referater fra samarbeidsmøter og utredninger fra BUP og PPT. Det var etablert fast ansvarsgruppe / samarbeidsmøter i syv av sakene.

Ved saksgjennomgangen så vi at alle barn har tilsynsfører og at tilsynsførerrapportene lå i barnets mappe. I tre saker kom det frem bekymringsfulle opplysninger i tilsynsrapport som det ikke var dokumentert ble fulgt opp med innhenting av mer informasjon. I ytterligere to saker var det også beskrevet bekymringer i referat fra oppfølgingsbesøk og referat fra samarbeidsmøter uten at dette ble fulgt opp med innhenting av mer informasjon. Eksempler på bekymringsfull informasjon var skoleutfordringer, omsorgsbelastninger og vanskeligheter i relasjonene i fosterhjemmet.

I to saker ble referat fra oppfølgingsbesøk i 2022 skrevet inn i fagsystemet i slutten av april 2023. Statsforvalter fikk ettersendt referatene da vi på oppsummeringsmøtet 19. april 2023 påpekte at det ikke var dokumentert besøk i disse sakene. Det går frem av dokumentliste i de samme sakene at referat fra oppfølgingsbesøk i 2021 ble ført inn i fagsystemet i 2023.

Mal for oppfølgingsbesøk ble benyttet ved oppfølgingsbesøk i fosterhjem og i noen tilfeller også ved oppfølgingssamtale som foregikk på teams, telefon eller kontoret. Malen legger opp til at det skal samtales med både barn og fosterforeldre. Tematikken i oppfølgingsbesøk er med hoved- overskriften; barnets situasjon i skole/barnehage, helse, fritid, situasjonen i fosterhjemmet, samvær, samarbeid med andre, økonomi. Ved saksgjennomgangen så vi at hjelpeteksten i varierende grad ble svart ut. Barna og fosterforeldrene bekreftet i intervju at ved oppfølgingsbesøk så ble overnevnt tematikk nevnt. En av fosterforeldrene sa at dersom temaet ikke ble berørt var det fordi at dette var kjent og at de da kunne snakke om andre ting.

Barneverntjenesten sin oppfølging av fosterhjemmet

Det går frem av rutinene at barneverntjenesten har ansvar for å følge opp både barnet, foreldrene og fosterforeldrene. Metoder for oppfølging kan være fosterhjemsbesøk, kontorsamtale, telefonkontakt og samarbeidsmøter. Det er videre presisert at det i perioder kan være behov for flere besøk enn antall minimumsbesøk. Ved reduksjon av antall besøk i fosterhjem skal fosterforeldrene være enig i reduksjonen.

Det kom frem i intervju at ved reduksjon av fosterhjemsbesøk så gjør saksbehandler en konkret vurdering og spørsmålet drøftes med fosterhjemmet. Vurderingen drøftes videre med leder, som tar endelig beslutning. I intervjuene ble det også sagt at fosterhjemmet besøkes så ofte som det vurderes nødvendig, uavhengig om antall fosterhjemsbesøk er redusert eller ikke. Det er ikke dokumentert i hver enkelt sak at behovet for antall fosterhjemsbesøk er vurdert. Vi har sett i en sak at det var gjennomført et ekstra besøk (til sammen tre besøk) der antall besøk var redusert fra fire til to. I aktuell sak var det for eksempel ikke vurdert om beslutningen skulle endres fra to til fire besøk til tross for at det var beskrevet omfattende problematikk.

Barneverntjenesten har redusert antall besøk i seks av ni saker. I fem av sakene ble antall besøk redusert høsten 2021. Beslutningene om reduksjon var ikke drøftet i forkant med fosterforeldrene og reduksjonen ble gjort som en styring av ressurser. Noen av fosterforeldrene vi intervjuet var usikker på om antall fosterhjemsbesøk var redusert og eventuell begrunnelse for dette.

Fosterforeldrene sa at de hadde fått en forsikring fra saksbehandler om at de ville få så mange besøk av saksbehandler som nødvendig.

I tre saker viser saksgjennomgangen at det var registrert i saksbehandlersystemet at det er gjennomført antall lovpålagte oppfølgingsbesøk i 2022. Vår saksgjennomgang viser imidlertid at det i disse sakene er gjennomført kontorbesøk eller teamsmøte/telefonsamtale med fosterforeldre, som er registrert som et oppfølgingsbesøk. I en av disse sakene ser vi også at ett oppfølgingsbesøk i 2021 og ett i 2022 er gjennomført på cafè.

Malen for oppfølgingsbesøk inneholder punkt om samtale og vurdering av forhold til biologiske barn som bor i fosterhjem. Ved saksgjennomgang så vi eksempler på at dette ble fulgt opp i samtaler med barna og mellom fosterforeldre og barneverntjenesten.

Forsterkningstiltak, som frikjøp og avlastning i form av besøkshjem, avtales med fosterforeldre. Det ble opplyst i intervju at når det er besluttet tiltak, så sender saksbehandler en epost til merkantil som følger dette opp. Av saksgjennomgangen var det ikke alltid mulig å se hva som var avtalt av forsterkningstiltak. I noen saker kunne vi se at det var avtalt på telefon, for eksempel hvilken andel frikjøp som fosterforeldrene skulle ha. I en sak fant vi en tilleggsavtale mellom barneverntjenesten og fosterforeldre om frikjøp.

Fosterforeldrene vi intervjuet var fornøyd med oppfølgingen de fikk og opplevde at barneverntjenesten var lett tilgjengelig. Av de som hadde opplevd saksbehandlerbytte var det litt variabelt om de opplevde forskjell i saksbehandlingen, men flertallet var fornøyd. I tillegg opplyste de at tjenesten var flinke på å tilby kurs.

Barneverntjenestens vurderinger og iverksetting av nødvendige beslutninger

I mal for referat for oppfølgingsbesøk er det lagt opp til at det skal gjøres vurderinger etter hvert punkt. Det er ingen hjelpetekst som viser hvilke momenter vurderingen skal ha.

Saksgjennomgangen viste at referatmalen fra oppfølgingsbesøk brukes i varierende grad.

Noen av referatene er mangelfulle og i de tilfellene det er vurderinger i referatene fremstår de mer som beskrivelser av fakta enn som vurderinger. Vi har likevel sett eksempler i referat på type vurderinger: Har det fint rundt seg, ting ser ut til å fungere godt, barneverntjenesten vurderer at fosterforeldrene har med barnets beste i det meste de foretar seg.

Vi har også i flere saker sett eksempler på at det er gjort vurderinger av samvær, både i egne notater og i referat fra oppfølgingsbesøk.

Ved saksgjennomgangen fant vi ikke vurderinger av om oppfølgingen og samarbeidet med andre er tilstrekkelig, om fosterforeldrene har tilstrekkelig støtte og veiledning, eller om det er spesielle forhold rundt den enkelte plassering som krever særskilt oppfølging. Vi så spor av at vurderinger var gjort, gjennom at det blir iverksatt tiltak som veiledning, frikjøp eller besøkshjem.

Det kom frem av intervju at det gjøres faglige vurderinger i enkeltsaker i teamdrøftinger og ved drøftinger med teamleder eller leder. Disse drøftingene skal nedtegnes i journal under overskrift drøftet i team. Det ble opplyst at vurderingene ikke alltid ble nedtegnet i journal. Ved saksgjennomgangen fant vi i to saker at drøftinger var dokumentert. Vi fant likevel ikke at vurderingen var nedtegnet eller fulgt opp.

Det ble opplyst i intervju at tiltak iverksettes straks det er besluttet. Ved saksgjennomgang så vi ingen eksempler på at det var besluttet tiltak som ikke var iverksatt. Vi så imidlertid at det manglet vurderinger om hvorvidt tiltak burde ha blitt iverksatt i tre saker.

Det opplyses i intervju at tiltak som iverksettes blir evaluert på oppfølgingsbesøk. Ved saksgjennomgangen kunne vi ikke se at det var dokumentert hva som var hensikten med tiltakene og om tiltakene var evaluert.

Internkontroll

Det går frem av intervju at kommunalsjef har faste møter med virksomhetsledere i avdeling oppvekst og kultur og at kommunedirektør deltar på noen av disse møtene. Virksomhetsleder, kommunalsjef og kommunedirektør i Hammerfest har også jevnlige møter med kommunedirektør i Måsøy for informasjon til Måsøy kommune.

Virksomhetsleder/barnevernleder rapporterer månedlig skriftlig til kommuneledelsen med en statusoppdatering. Det rapporteres på nøkkeltall, bemanning, saksmengde og pågående arbeid. Kommuneledelsen orienteres også om rapporteringer som sendes til Statsforvalter og Bufdir. Det går frem av intervju at kommuneledelsen vurderer at dialogen er tilstrekkelig for å ivareta sine oppgaver.

Omsorgsteamet har faste møter hver 14. dag. Møtene er obligatorisk og ledes av teamleder. På møtene drøftes saker og andre felles problemstillinger. Endringer i rutiner og maler tas opp på disse møtene. Rutinene har også vært gjennomgått på personalmøter og fagmøtesamlinger. Det kom frem av intervju at individuell veiledning foregår ved at saksbehandler kontakter teamleder eller virksomhetsleder. I tillegg til dette er det faste ukentlige møter i barneverntjenesten der ulike problemstillinger kan løftes og saker drøftes anonymt. Teamleder og leder er inne og leser i enkeltsaker i forkant av at saksbehandler har meldt saken inn til drøfting. Det følges ikke med på spesielt om sjekklister og referatmal brukes generelt. Teamleder følger opp saksbehandler med individuelle samtaler, og behovet for dette vurderes etter kompetanse og erfaring hos den enkelte.

Av styringsdokumentasjonen går det frem at virksomhetsleder foretar stikkprøver i enkeltsaker. Det er søkelys på kvalitet og kvantitet i oppfølgingen, og oppfølging av problemstillinger som er tatt opp av saksbehandler. Det kom frem i intervju at virksomhetsleder foretar stikkprøvene i enkeltsaker med bakgrunn i nøkkeltall i Familia. Dersom leder registrer avvik, for eksempel at en sak er i ferd med å gå til fristbrudd, går hun inn og ser på hva som er mangler i saken. Leder sender så ut e-post til den saksbehandler det gjelder med beskjed om å rette opp. Det ble opplyst at rutinen er slik at dersom saksbehandler ikke følger opp beskjed fra leder, skal teamleder melde det som avvik i kommunens avvikssystem. Ifølge leder har det ikke vært meldt avvik i avvikssystemet.

Leder var kjent med at beslutninger og vurderinger ikke alltid var nedtegnet i Familia.

Kommunen har avvikssystemet QM+. I dette systemet ligger også rutinene for oppfølging av barn i fosterhjem. Det ble opplyst i intervju at ansatte nylig har hatt en opplæring i avvikssystemet. Leder kan gjennom systemet se hvem som bruker systemet og hvem som har sett på rutinene.

I løpet av tilsynet har leder fanget opp at mal for oppfølgingsbesøk brukes også i tilfeller der oppfølgingsbesøk blir erstattet med kontorsamtale/telefonsamtale/teamsmøte, noe som medfører at det blir feil i registrering for antall fosterhjemsbesøk.

4.   Vurdering av faktagrunnlaget opp mot aktuelt lovgrunnlag

I dette kapittelet vurderer vi fakta i kapittel 3 opp mot lovbestemmelsene i kapittel 2.

Barns medvirkning

Barneverntjenesten har ansvar for å tilrettelegge for at barnet får uttale seg fritt om forhold som har betydning for dem. Dette innebærer også at barneverntjenesten må ta opp relevante tema med barnet, for å forhindre at barneverntjenesten fatter beslutninger på feil grunnlag. Medvirkning er ikke bare en rettighet barna har, men også en vesentlig faktor for å få frem barnets perspektiv og synspunkter, slik at det blir mulig å gjøre en barnets beste vurdering.

Vi vurderer at barneverntjenesten legger til rette for medvirkning ved å legge vekt på relasjonsbygging og å trygge barnet i samtaler. Herunder at barnet får være med å legge premisser for om samtaler skal gjennomføres på kontoret eller ved oppfølgingsbesøk.

På den ene siden ser vi at barneverntjenesten ivaretar barnets medvirkning ved at de snakker med barna om mange viktige områder og særlig samvær der de ofte får direkte spørsmål som hva de synes. Vi ser imidlertid at barneverntjenesten ikke alltid dokumenterer hvordan den har vektet og vurdert synspunktene. På den andre siden er barnets medvirkning svekket når barneverntjenesten ikke tar opp særskilte problemstillinger som gjelder for det enkelte barn. Barnevernstjenesten gir heller ikke systematisk informasjon til barnet om retten til tillitsperson. Dersom slik informasjon blir gitt, dokumenteres det ikke i barnets journal at det er gjort og hvilke ønsker barnet hadde. Dette er brudd på barnevernsloven § 1-4 3. ledd, jf. forskrift om medvirkning og tillitsperson § 12.

Vi er likevel kommet til at retten til medvirkning ellers ivaretas, og vurderer at barneverntjenesten har et forbedringspunkt når det gjelder å bringe opp viktige temaer i samtalen med barnet slik at tjenesten på den måten kan bidra til å styrke barnets medvirkning ytterligere.

Barneverntjenestens planlegging av oppfølgingen

Barn som er plassert i fosterhjem har ofte behov som må håndteres gjennom systematisk innsats. Å utarbeide planer er en skriftliggjøring av en systematisk innsats. Det sentrale i planarbeid er at det skal legge grunnlaget for et systematisk arbeid gjennom å peke på behov og angi hvordan behovene skal følges opp. Planer i seg selv har liten verdi hvis den ikke følges opp fortløpende og endres i tråd med barnets situasjon og behov.

Barneverntjenesten planlegger oppfølgingen ved at det på starten av året settes dato for lovpålagte oppfølgingsbesøk i sakene. Tjenesten utarbeider samværsplaner og bruker planene i oppfølgingen.

Omsorgsplanene er ikke oppdaterte og i bruk og tilsier at tjenesten ikke har foretatt en systematisk innsats i planleggingen av oppfølgingen. I saker hvor det kunne være aktuelt å utarbeide en individuell plan, eller å vurdere dette, var dette ikke gjort. Manglende utarbeidelse av en slik plan svekker muligheten til et individuelt tilpasset og helhetlig tjenestetilbud for barnet. I fire av syv saker der barna hadde omfattende omsorgsbehov var det ikke mulig å se hvordan oppfølgingen var planlagt med utgangspunkt i barnets behov.

Det var fosterhjemsavtaler i åtte av ni saker, men ingen av disse var gjennomgått med fosterforeldre de siste to årene. Dette er brudd på forskrift om fosterhjem § 6 første ledd.

Manglende oppdatering av planer og jevnlig gjennomgang av fosterhjemsavtaler kan gjøre det vanskelig for andre enn saksbehandler å sette seg inn i saken. Dette gir en økt risiko for at viktig informasjon om barnet ikke blir fulgt opp, f.eks. ved sykefravær. Involvering av fosterforeldrene og i noen tilfeller også barna i planarbeidet, vil kunne styrke samarbeidet mellom partene og gi en god felles forståelse for oppdraget.

Samlet sett så vurderer vi at barneverntjenesten ikke sørger for at planleggingen gjøres med utgangspunkt i de behov som fosterbarn og fosterforeldrene har. Omsorgsplaner er ikke i bruk. Ingen av barna har individuell plan eller fått vurdert behovet, og fosterhjemsavtalene gjennomgås ikke årlig. Oppfølgingen som gis er på denne måten ikke helhetlig og tilpasset den enkelte fosterfamilie. Dette medfører en risiko for at oppfølgingen av det enkelte barn blir tilfeldig og lite planmessig, slik at barn og fosterforeldre ikke mottar riktig hjelp. Dette er brudd på barnevernsloven § 8-3.

Barneverntjenestens innhenting av informasjon om barnets utvikling og omsorgssituasjon

En forutsetning for at barneverntjenesten skal kunne gi barnet forsvarlig oppfølging er å ha nok informasjon om barnets utvikling og omsorgssituasjon. Fosterforeldre, barnet og tilsynsfører gir barneverntjenesten viktig og oppdatert informasjon i saken. I saker der det er etablert ansvarsgruppe / samarbeidsmøter gir samarbeidsinstansene også viktig informasjon.

Det er stor risiko for at viktig informasjon ikke blir tilgjengelig, og ikke blir fulgt opp når det kan gå svært lang tid før referat fra oppfølgingsbesøk dokumenteres i fagsystemet, slik vi så i to av ni saker. Dette vil særlig gjøre seg gjeldene ved sykefravær eller saksbehandlerbytte og er et forbedrings- område for tjenesten.

Samlet sett mener vi tjenesten innhenter god og viktig informasjon om barnets utvikling, og at samarbeidsmøter/ansvarsgruppemøter er en viktig arena for informasjonsinnhenting. Dette selv om vi også har sett at tjenesten har fått opplysninger i saker som ikke er fulgt opp med vurderinger eller innhenting av ytterligere informasjon.

Det kan være hensiktsmessig for tjenesten å vurdere om det er behov for å se nærmere på om og hvordan informasjon fra andre skal innhentes i saker der det ikke er etablert faste samarbeidsmøter. Dette for å sikre at barneverntjenesten får tilstrekkelig informasjon.

Barneverntjenestens oppfølging av fosterhjemmet

Kravet om tilpasset oppfølging innebærer at barneverntjenesten må skreddersy oppfølgingen og ulike tiltak slik at barnets individuelle behov blir ivaretatt. Videre må fosterforeldrene få støtte på områdene de trenger for å kunne gi barnet god omsorg og for å klare å stå i oppdraget de har tatt på seg.

Det er positivt at tjenesten er tilgjengelig for fosterforeldrene og barna, og at de er på tilbudssiden når det gjelder å tilby kurs og veiledning.

Oppfølgingen av barn og fosterforeldre er likevel mangelfull på flere områder. Det gjøres ikke konkrete og individuelle vurderinger av hvor mange oppfølgingsbesøk som er nødvendig i den enkelte sak eller hvordan oppfølgingen ellers skal tilpasses. Dette selv om det i flere av sakene kom frem opplysninger som tilsa omfattende behov hos barnet.

I en av sakene ble det gjennomført ett fosterhjemsbesøk mer enn lovkravet, men det manglet i stor grad nye vurderinger av antall besøk der disse var redusert. Dette blir særlig uheldig på bakgrunn av barnas store omsorgsbehov og belastningen fosterhjemmet stod ovenfor, selv om det i flere av sakene var etablert ansvarsgruppe/samarbeidsmøter. Fosterhjemsbesøk gir mulighet til å se samspillet i familien, observere barnet i sitt hjemmemiljø og fosterforeldre kan ta opp forhold som ikke er egnet i for eksempel et samarbeidsmøte.

Mangel på dokumentasjon i sakene gjør at oppfølgingen ikke fremstår som helhetlig og tilpasset. I saker der det var iverksatt tiltak var det ikke dokumentert hensikten med tiltakene og det var heller ingen evaluering av om tiltakene har virket etter sin hensikt.

Barneverntjenestens oppfølging er etter vår vurdering ikke helhetlig og tilpasset den enkelte fosterfamilie. Dette er et brudd på barnevernsloven § 1-7 om forsvarlighet og forskrift om fosterhjem § 7 annet ledd.

Lovkravet om to eller fire oppfølgingsbesøk pr. år er ikke nådd i 3 av sakene i 2022, selv om oppfølgingsbesøkene er erstattet med teamsmøter /telefonsamtaler eller kontorsamtaler. Dette er brudd på forskrift om fosterhjem § 7 tredje ledd.

Når oppfølgingen av fosterhjemmet ikke er helhetlig og tilpasset den enkelte fosterfamilie er det en risiko for at det enkelte barn ikke mottar den oppfølgingen det har behov for og at ikke alle behov blir fanget opp på et tidlig nok stadium. Dette kan også medføre en risiko for brudd i fosterhjemmet ved at fosterforeldrene ikke får den oppfølgingen de har behov for.

Barneverntjenestens vurderinger og iverksetting av nødvendige beslutninger

For å kunne gjøre forsvarlige vurderinger må barneverntjenesten fortløpende dokumentere og regelmessig sammenholde informasjonen de har om barnets utvikling, situasjon og behov. Dersom vurderingene ikke dokumenteres, blir det vanskelig å foreta forsvarlige barnevernfaglige vurderinger.

Både mappegjennomgang og intervju bekrefter at barneverntjenesten ikke dokumenterer alle vurderingene som gjøres fortløpende i saken eller etter saksdrøftinger.

Barneverntjenesten gjør vurderinger, men vi ser det ikke dokumentert sakene. Vurderingene av om barnet får den omsorgen og den hjelpen den trenger og om fosterhjemsplasseringen fungerer etter sitt formål er ikke forsvarlige all den tid vurderingene ikke er dokumentert. Dette er et brudd på barnevernsloven § 12-4.

Manglende dokumenterte vurderinger gjør oppfølgingen personavhengig og sikrer ikke en systematisk oppfølging. Videre vil det innebære en risiko for svikt ved at det kan være uklart hvem som har ansvaret for hva og hvilke vurderinger som ligger til grunn for de ulike beslutninger som er tatt. Risikoen for svikt vil særlig gjøre seg gjeldende ved sykefravær eller saksbehandlerbytte. At barneverntjenesten ikke dokumenterer i tråd med lovens dokumentasjonskrav, taler for at saksbehandlingen ikke anses å være forsvarlig. Dette er brudd på kravet til forsvarlig saksbehandling, jf. barnevernsloven § 1-7.

Vi vurderer at barneverntjenesten iverksetter tiltakene de har besluttet, selv om vi i en sak har sett at de ikke har fulgt opp egen beslutning om å foreta en risikovurdering. Vi vil imidlertid påpeke at når barneverntjenesten ikke dokumenterer evaluering av tiltak, så blir det vanskelig å vurdere om tiltaket skaper endring for barnet og om det er behov for nye tiltak.

Internkontroll

Det er nær sammenheng mellom styring av tjenesten og at tjenestene er forsvarlige. God internkontroll skal sikre at brukerne får oppfylt sine rettigheter og at de er i samsvar med de kravene som loven oppstiller. Det skal ikke være overlatt til tilfeldigheter eller enkeltpersoner at virksomheten drives forsvarlig.

Det skal være planlagt og kjent for de ansatte hva som ligger i oppfølgingsarbeidet. Barneverntjenestens oppfølgingsarbeid overfor barn i fosterhjem er kompleks og består av kompliserte arbeidsprosesser. Svikt i prosessene kan gi alvorlige konsekvenser for barn og det vises her til vurderingene vi har gjort når det gjelder fare for svikt under hvert punkt.

Vår vurdering er at tjenesten har strukturer som sikrer at saksbehandler får veiledning og mulighet til å drøfte saker med teamet, teamleder og leder ved behov. Vi vurderer også at alle ansatte har kjennskap til rutinen for fosterhjemsarbeid. Selve rutinen og endringer av den er gjennomgått i felleskap og rutinen er ellers tilgjengelig for alle i QM+. Vi vurderer imidlertid at rutinen ikke er i aktiv bruk av de ansatte i tjenesten. Dersom rutinen hadde vært i aktiv bruk, så kunne oppfølgingen vært forsvarlig og i tråd med gjeldene regelverk.

Vi har avdekket svikt i tjenestetilbudet ved dette tilsynet, og noe av dette har også vært fanget opp av ledelsen, men ikke fulgt opp tilstrekkelig for å bringe forholdet i orden eller forhindre ny svikt. Vi vurderer også at ledelsens kontroll av nøkkeltall alene ikke er tilstrekkelig kontroll for å følge med på om barn i fosterhjem får forsvarlig oppfølging.

Tjenesten har ikke et tilstrekkelig system for å sikre at egen praksis kontrolleres. Dette medfører risiko for at feil som gjøres, ikke blir oppdaget eller hvis de blir oppdaget, blir de ikke rettet opp. Dette kan medføre at barn i fosterhjem ikke får den oppfølgingen de har krav på.

Statsforvalteren vurderer at kommunen ikke har en systematisk og tilpasset internkontroll i oppfølgingsarbeidet. Dette er brudd på kommuneloven § 25-1, jf. barnevernsloven § 15-2 fjerde ledd.

5.   Statsforvalterens konklusjon

Her presenterer vi konklusjonen av vår undersøkelse, basert på vurderingene i kapittel 4.

Barneverntjenesten ivaretar barnets rett til medvirkning og innhenter tilstrekkelig informasjon om barnets utvikling og omsorgssituasjon.

Som det går frem av kapittel fire har Statsforvalteren gjennom sitt tilsyn også avdekket brudd på lov- og forskriftskrav som gjelder for barneverntjenesten sitt arbeid med oppfølging av barn i fosterhjem.

Barneverntjenesten sørger ikke for at planleggingen gjøres med utgangspunkt i de behov som fosterbarn og fosterforeldrene har. Omsorgsplaner er ikke i bruk. Ingen av barna har individuell plan eller vurdert behovet for en, og fosterhjemsavtalene gjennomgås ikke årlig. Oppfølgingen som gis er på denne måten ikke helhetlig og tilpasset den enkelte fosterfamilie. Dette kan medføre en risiko for at oppfølgingen av det enkelte barn blir tilfeldig og lite planmessig, slik at barn og fosterforeldre ikke mottar riktig hjelp.

Barneverntjenesten dokumenterer ikke de barnevernfaglige vurderingene som gjøres. Det dokumenteres heller ikke hvordan barnets synspunkter er vektet og vurdert. Manglende dokumentering kan medføre at de barnevernfaglige vurderinger som gjøres ikke blir forsvarlige. Manglende dokumentering utgjør i seg selv en stor fare for svikt ved at det blir vanskelig å sørge for en kontinuitet i oppfølgingsarbeidet.

Hammerfest kommune har ikke en tilpasset internkontroll som er egnet til å kontrollere oppfølgingsarbeidet i fosterhjem og fange opp eventuelle feil som gjøres og å sette inn korrigerende tiltak.

Lovbruddene kan medføre en risiko for at barn som Hammerfest kommune er ansvarlig for, ikke får forsvarlig oppfølging. Statsforvalteren har på bakgrunn av dette konkludert med at Hammerfest kommune ikke sørger for at oppfølgingen av barn i fosterhjem er av god og forsvarlig kvalitet.

Dette er brudd på barnevernsloven § 1-7, 8-3, 12-4, 15-2, forskrift om medvirkning og tillitsperson § 12, forskrift om fosterhjem §§ 6, 7 andre og tredje ledd og kommuneloven § 25- 1.

6.   Oppfølging av lovbrudd

I dette kapittelet redegjør vi for hva Statsforvalteren forventer at kommunen skal gjøre for å rette påpekte lovbrudd.

Vi ber kommunen utarbeide en plan med nødvendige tiltak for å rette lovbruddet, og sende den til Statsforvalteren innen 01.08.23. Hvis ønskelig så gjennomfører vi gjerne et dialogmøte med kommunen for å drøfte forventninger og innhold i plan for retting av lovbrudd, før planen er endelig.

Planen bør inneholde følgende:

  • Konkrete målformuleringer for hva som skal forbedres
  • Tiltak som skal gjennomføres for å skape forbedring
  • Frister for iverksetting og evaluering av om tiltakene har virket som planlagt
  • Beskrivelse av hvordan ledelsen vil følge med på, og kontrollere at tiltakene blir iverksatt og gjennomført
  • Beskrivelse av hvordan ledelsen vil følge med på, og kontrollere at tiltakene har virket som planlagt

Etter at planen er mottatt, vil Statsforvalteren ta kontakt med kommunen for å avtale tidspunkt for dialogmøte. Det er kommunens plan som vil være tema på møtet, i tillegg til at det planlegges for videre dialog. Antall dialogmøter vil avhenge av omfang og alvorlighet av lovbrudd.

For å undersøke om tiltakene har ført til forsvarlig praksis, vil kommunen bli bedt om å utføre en egenkontroll. I egenkontrollen skal kommunen gjennomgå saker ved å fylle ut et skjema med spørsmål. Tidspunkt for gjennomføring av egenkontroll avtales i dialogmøte.

Statsforvalteren kan i tillegg utføre en stikkprøvekontroll dersom det er nødvendig.

Med hilsen

Hilde Bremnes (e.f.)
oppvekst- og barneverndirektør

Janne Petrine Pedersen
seniorrådgiver oppvekst og barnevern

Vedlegg: Gjennomføring av tilsynet

I dette vedlegget omtaler vi hvordan tilsynet ble gjennomført, og hvem som deltok. Varsel om tilsynet ble sendt 19.01.2023.

Informasjonsmøte 07.02.2023. Oppsummerende møte med gjennomgang av funn ble avholdt 19.05.2023.

En del dokumenter var tilsendt og gjennomgått på forhånd, mens andre dokumenter ble mottatt og gjennomgått i løpet av tilsynsbesøket. Følgende dokumenter ble gjennomgått og vurdert som relevante for tilsynet:

  • Egenerklæringsskjema
  • Egenrapportering
  • Rådmannens delegeringsreglement m/organisasjonskart vedtatt05.22
  • Organisasjonskart
  • Ansatte liste
  • Tilstandsrapport 2021
  • Tilstandsrapport del 2 for 202: Måsøy
  • Rutiner for fosterhjemsarbeid
  • Notat om fagutvikling
  • Veiledningsrutiner 2020-2023
  • Notat omsorgssaker gjeldene fra 01.23 – 15.02.24
  • Stillingsbeskrivelser barnevernkonsulent
  • Diverse eposter til kommuneledelse angående situasjonen i tjenesten
  • Diverse eposter til ansatte i forbindelse med internkontroll
  • Presentasjon – interkommunalt samarbeid med Måsøy
  • Tilstandsrapport/kvalitetsmelding barneverntjenesten Hammerfest og Måsøy kommune
  • Samarbeidsavtale mellom barneverntjenesten i Hammerfest/Måsøy og Hammerfest familievernkontor
  • Verstskommuneavtale
  • Årsmelding 2021- Hammerfest kommune
  • Virksomhetsplan 2023
  • Retningslinjer for registering og håndtering av uønskede hendelser/avvik
  • Rutinger for behandling av klagesaker
  • 9 saksmapper – dokumenter fra perioden februar 2021- 2023 – med
  • Tilleggsinformasjon i forbindelse med dokumentasjon i saksmapper mottatt 5.23

Det ble valgt 9 mapper etter følgende kriterier:

  • Barn i kommunalt fosterhjem som har hatt oppfølging de siste to årene

I tabellen under gir vi en oversikt over hvem som ble intervjuet, og hvem som deltok på oppsummerende møte ved tilsynsbesøket.

Fosterbarn og fosterforeldre ble intervjuet i forbindelse med tilsynet.

Disse deltok fra tilsynsmyndigheten:

  • Seniorrådgiver , Janne Pedersen, Statsforvalteren i Troms og Finnmark, revisjonsleder
  • seniorrådgiver, Tori Greni, Statsforvalteren i Troms og Finnmark, revisor
  • rådgiver, Julie Løken, Statsforvalteren i Troms og Finnmark, revisor
  • rådgiver, Helene Eggan, Statens Helsetilsyn, observatør

Alle tilsynsrapportar frå dette landsomfattanede tilsynet

2022–23 Barneverntjenestens ansvar for oppfølging av barn plassert i fosterhjem

Søk etter tilsynsrapporter

Søk