Rapport fra tilsyn med helse- og omsorgstjenester til barn i avlastningsbolig ved Mellem Bo og Omsorg 2023

Statsforvalteren gjennomførte tilsyn med Mellem Bo og Omsorg og besøkte i den forbindelse virksomheten fra 07.06.2023 til 09.06.2023. Vi undersøkte om Mellem Bo og Omsorg sørger for at helse- og omsorgstjenester til barn i barne- og avlastningsboliger blir utført i samsvar med aktuelle lovkrav slik at barna får trygge og gode tjenester.

Tilsynet ble gjennomført som del av et landsomfattende tilsyn initiert av Statens helsetilsyn.

Det ble ikke avdekket lovbrudd under tilsynet. Tilsynet er derfor avsluttet.

Statsforvalteren ba om at eventuelle kommentarer/innsigelser til faktagrunnlaget ble formidlet til oss innen 17.07.2023. Vi mottok ingen kommentarer/innsigelser fra Mellem Bo og Omsorg.

1.   Tilsynets tema og omfang

I dette kapittelet beskriver vi hva som ble undersøkt i tilsynet.

Statsforvalteren har undersøkt og vurdert om virksomheten sikrer at barna i Mellem Bo og Omsorg får habilitering/opplæring som samsvarer med deres behov. Tilsynet er del av et landsomfattende tilsyn i 2022 og 2023, og har omfattet undersøkelser av om Mellem Bo og Omsorg:

• har tilstrekkelig informasjon om barnets situasjon og behov
• bruker informasjonen til å identifisere behov for habilitering/opplæring og til å utforme mål og tiltak for barnet
• gjennomfører tiltak for habilitering/opplæring
• evaluerer og korrigerer mål og tiltak for habilitering/opplæring

Tilsynsprosessen har bygget på systemrevisjon som metode. En systemrevisjon har som formål å undersøke om gode og trygge tjenester er resultatet av systematisk styring og ledelse og kontinuerlig forbedringsarbeid. I dette tilsynet har undersøkelsene vært tett knyttet til faglige arbeidsprosesser for habilitering/opplæring. I undersøkelse av krav til styring og ledelse er det derfor aktiviteter tett på de faglige prosessene, som har vært mest aktuelle.

Barna og foreldrenes meninger om og erfaringer med opphold i Mellem Bo og Omsorg har vært er viktig informasjon for å vurdere både kvaliteten på tjenestene og kommunens praksis på om barna får dekket sitt behov for habilitering. Et utvalg foreldre og barn har derfor blitt intervjuet i dette tilsynet.

2.   Aktuelt lovgrunnlag for tilsynet

Statsforvalteren er gitt myndighet til å føre tilsyn med private helsevirksomheter, etter helsetilsynsloven § 4.

Et tilsyn er en kontroll av om virksomheten er i samsvar med lov- og forskriftsbestemmelser. Vi gir derfor her en oversikt over kravene som ble lagt til grunn i tilsynet.

Tilsynsmyndighet

Statsforvalteren er gitt myndighet til å føre tilsyn med kommunale helse- og omsorgstjenester, jf. helse- og omsorgstjenesteloven (hol.) § 12-3 og helsetilsynsloven § 4.

Kommuneloven kapittel 30 setter den rettslige rammen for hvordan statlig tilsyn med kommunene skal gjennomføres, med unntak av kommuneloven § 30-4. Et eventuelt pålegg om retting skjer i henhold til helsetilsynsloven § 8, jf. hol. § 12-3. Statsforvalterens myndighet til å føre tilsyn med privat tjenesteleverandør følger av helsetilsynsloven § 4.

Kommunens ansvar for heldøgns helse- og omsorgstjenester i barne- og avlastningsboliger

Når et barn har opphold i barne- og avlastningsbolig har kommunen innvilget avlastningsopphold eller fulltidsplass i slik institusjon til familier med særlig tyngende omsorgsarbeid, jf. hol. § 3-6 og § 3- 2 første ledd nr. 6 bokstav c. Barne- og avlastningsboliger regnes som omsorgsinstitusjon med heldøgns helse- og omsorgstjenester, jf. forskrift om kommunal helse- og omsorgsinstitusjon § 1 første ledd bokstav a.

Habiliteringen/opplæringen skal være forsvarlig

Helse- og omsorgstjenester som tilbys eller ytes etter helse- og omsorgstjenesteloven skal være forsvarlige, jf. hol. § 4-1. Forsvarlighetskravet er en rettslig standard, som betyr at innholdet bestemmes av normer utenfor loven. I tolkningen av hva som er forsvarlig inngår blant annet anerkjent fagkunnskap, faglitteratur, faglige retningslinjer og allmenngyldige samfunnsetiske normer. I dette tilsynet bygger det faglige innholdet på følgende normerende produkter fra Helsedirektoratet:

• nasjonal veileder for oppfølging av personer med store og sammensatte behov,
• nasjonal veileder om barn og unge med habiliteringsbehov.
• nasjonal veileder for rehabilitering, habilitering, individuell plan og koordinator
• nasjonal veileder for gode helse- og omsorgstjenester til personer med utviklingshemming

Et fellestrekk for de faglige anbefalingene i disse veilederne er at god praksis er å jobbe tverrfaglig, målrettet og systematisk overfor personer med sammensatte behov.

Krav om individuelt tilpasset habilitering/opplæring

Individuelt tilpassede tjenester bidrar til å oppnå forsvarlige tjenester og til å oppfylle barnets og foreldrenes rett til medvirkning og informasjon etter pasient- og brukerrettighetsloven (pbrl.) kapittel 3.

For habilitering/opplæring er brukerinvolvering, medvirkning og informasjonsutveksling viktig i hele prosessen. Det vil si at barnet/foreldrene får informasjon og kan medvirke både når tjenester skal planlegges, gjennomføres, evalueres og korrigeres.

Tverrfaglig samarbeid og koordinering av tiltak

Tverrfaglig samarbeid skal understøtte forsvarlige tjenester, og er regulert flere steder i helse- og omsorgslovgivningen. Det følger av forsvarlighetskravet i hol. § 4-1 bokstav a at kommunen skal tilrettelegge tjenestene slik at den enkelte pasient eller bruker gis et helhetlig og koordinert helse- og omsorgstjenestetilbud. Bestemmelsen stiller krav til koordinering og samarbeid internt, med andre etater og andre tjenestenivåer og tilsvarer kommunens plikt til å samarbeid og samordning hol. § 3- 4.

Andre bestemmelser som skal understøtte koordinerte tjenester av betydning for dette tilsynet, er hol. § 7-1 om individuell plan og §§ 7-2 og 7-2 a om koordinator og barnekoordinator.

En viktig begrunnelse for krav til samarbeid og koordinering er at det er flere kjente risikofaktorer forbundet med samarbeid og overganger internt og eksternt. I planlegging av tjenester skal det legges vekt på å minimalisere risikofaktorer forbundet med samhandling internt og eksternt, ifølge forskrift om ledelse og kvalitetsforbedring i helse- og omsorgstjenesten § 6 bokstav e.

Krav til styringssystem som sikrer tjenester i henhold til krav fastsatt i lov og forskrift

Kommunen har etter hol. § 3-1 tredje ledd en plikt til å planlegge, gjennomføre, evaluere og korrigere virksomheten, slik at tjenestenes omfang og innhold er i samsvar med krav i lov og forskrift. Denne plikten går også frem av helsetilsynsloven § 5, som pålegger enhver virksomhet som yter helse- og omsorgstjenester å opprette internkontrollsystem. Internkontrollsystemet omtales i forskrift om ledelse og kvalitetsforbedring i helse- og omsorgstjenesten som styringssystem: Begrepet er i stor grad sammenfallende med kravene til internkontroll, men omfatter også krav til systematisk arbeid med kvalitetsforbedring og pasient- og brukersikkerhet, samt oppfyllelse av pasientrettigheter. Hvordan en virksomhet skal oppfylle kravet til et styringssystem må vurderes konkret, jf. forskrift om ledelse og kvalitetsforbedring i helse- og omsorgstjenesten § 5:

• Styringssystemet skal være tilpasset virksomhetens størrelse, egenart, aktiviteter og risikoforhold, og ha det omfang som er nødvendig.
• Hvordan pliktene etterleves, skal dokumenteres i den form og det omfang som er nødvendig ut ifra virksomhetens art, aktiviteter, risikoforhold og størrelse.

Vi legger til grunn at kompleksiteten i tjenestene til barn i en barne- og avlastningsbolig tilsier at de fleste styringstiltakene må være skriftlige.

Innholdet i kravet til styringssystemet er nærmere beskrevet i forskriften §§ 6 til og med 9. I dette tilsynet har vi særlig sett på følgende styringskrav:

Krav til kompetanse

En viktig forutsetning for at habilitering/opplæring skal være forsvarlig, er at ansatte har nødvendig kompetanse sett opp mot barnas behov. Det følger av hol. § 4-1 om forsvarlighet at kommunen skal tilrettelegge med tilstrekkelig fagkompetanse i tjenestene. Dette er nærmere omtalt i forskrift om ledelse og kvalitetsforbedring i helse- og omsorgstjenesten § 6 bokstav f og 7 bokstav b. Der det er iverksatt kompetansetiltak skal virksomheten kontrollere at tiltakene har effekt og korrigere tiltakene om nødvendig, jf. § 8 bokstav c og § 9 bokstav b.

Krav til planer, dokumentasjon og informasjonsflyt for å sikre forsvarlig og omforent praksis

Barne- og avlastningsboligen må ha en plan for hvordan barnet skal få dekket sine behov under oppholdene. En slik plan skal inkludere barnets behov for mål og tiltak for habilitering/opplæring. En slik plan for gjennomføringen omtales i pasientjournalforskriften § 6 første ledd bokstav d som en behandlingsplan. I barne- og avlastningsboliger benyttes som oftest begrepet tiltaksplan. Det er ingen formkrav til en slik plan, men den skal være en del av pasientjournalen.

For å sikre individuell, forsvarlig og omforent praksis må det være beskrevet hvordan tiltak skal gjennomføres (rutiner og prosedyrer), jf. forskrift om ledelse og kvalitetsforbedring i helse- og omsorgstjenesten § 7 bokstav c. Rutiner og prosedyrer som beskriver gjennomføringen bør inngå i selve tiltaksplanen for at planen skal være et hensiktsmessig verktøy for ansatte. Informasjon om bruk av hjelpemidler, der dette er nødvendig må også være beskrevet i tiltaksplanen.

For å sikre informasjonsflyt om endringer i barnets behov skal det være utarbeidet rutiner for hvordan informasjon skal innhentes og utveksles. Rutinene må omfatte samarbeid med foreldre, de ulike arenaene barna oppholder seg og relevante instanser. Det skal videre være rutiner som omhandler hvordan muntlig rapportering og dokumentasjon i barnets journal skal foregå.

Journalføringen skal være i tråd med hpl. § 40 og pasientjournalforskriften §§ 5 til og med 8. Det er i helse- og omsorgstjenesteloven § 5-10 presisert at både kommunen og virksomheten som har avtale med kommunen skal sørge for at journal- og informasjonssystemene er forsvarlige.

3.   Beskrivelse av faktagrunnlaget

Her gjøres det rede for hvordan virksomhetens aktuelle tjenester fungerer, inkludert virksomhetens tiltak for å sørge for at kravene til kvalitet og sikkerhet for tjenestemottakerne blir overholdt.

Mellem Bo og Omsorg er en privat omsorgsvirksomhet som ligger i Dyrøy kommune i tidligere Troms fylke. Virksomheten ble etablert i 2018 og er etablert på Mellem gård der gårdsdriften utgjør en sentral ramme rundt virksomheten.

Mellem Bo og Omsorg tilbyr tjenester på vegne av kommunale helse- og omsorgstjenester og kan ved behov etablere bo og omsorgstilbud for brukere innen ulike områder av helsevesenet. Det tilbys avlastningstilbud på kort og lang sikt. Det foreligger botilbud i egne separate hus/leiligheter og boenheter med flere brukere sammen. Boenhetene omtales som barnebolig og omsorgsbolig.

Omsorgsboligen har egne soverom, fellesarealer og eget kjøkken. Barneboligen har også egne soverom, fellesarealer og kjøkken. Virksomheten har som mål å bygge opp beboerens selvtillit og mestringsfølelse gjennom en meningsfull hverdag. Tjenestene utføres ifølge virksomheten i tråd med kjente miljøterapeutiske prinsipper. Virksomheten driver i tillegg med oppdrag for BUFETAT og har hatt status som INN PÅ Tunet gård siden 2005.

Mellem Bo og Omsorg består av et styre. Daglig leder administrere daglig drift med bistand fra faglig/medisinsk ansvarlig. Koordinator har ansvar for HMS og sikkerhet ved driften. Koordinator og daglig leder fungerer som primærkontakt for alle brukerne. Det er ved tilsynet fem brukere som får tilbud om helgeavlastning fra hver 2. til hver 4. helg. Det er for tiden ingen brukere som har heltidstilbud i barneboligen. Virksomheten har de siste årene endret driften der det ønskes flere brukere på oppdrag fra helse- og omsorgstjenesten fra kommuner i regionen. Virksomheten ønsker også å tilby heltidsplasser i barneboligen.

Daglig leder og koordinator bor og driver gården der omsorgsvirksomheten er etablert. Virksomheten får oppdrag fra flere kommuner i regionen og rapporterer direkte til kommunene etter avtale. Personell ansatt i virksomheten består av en kombinasjon av fast ansatt og innleide konsulenter. Boligen har ansatte med fagprofesjonene helsefagarbeidere/hjelpepleiere, barne- og ungdomsarbeidere og lærer. Faglig ansvarlig gir konsulentbistand og er utdannet sykepleier og vernepleier. De ansatte inngår i medleverturnus der de følger brukeren gjennom hele avlastningshelgen.

Mellem Bo og Omsorg har ingen faste avtaler med habiliteringsavdelingene i spesialisthelsetjenesten. Hoveddelen av informasjonen om barna innhentes fra kommunen og foreldrene. Virksomheten har nylig endret rutiner for innhentning av opplysninger om brukernes medikamentlister slik at informasjonen er oppdatert. Personal fra avlastningsboligen har i perioder hospitert i barnehager for å bli kjent med rutiner og tiltak rundt enkelte brukere. Samarbeid med foreldre/pårørende dokumenteres i journalsystemet Care-it.

Det foreligger en Bedriftshåndbok for Mellem Bo og Omsorg der ulike fokusområder overfor brukere/foresatte og ansatte er nedfelt. Oversikt over oppgaver og ansvarsfordeling i avlastningsboligen er nedfelt i eget skriv. Avlastningsboligen har ingen fast møtestruktur.

Stillings og funksjonsbeskrivelser foreligger for faglærte og ufaglærte miljøterapeuter. Avlastningsboligen har utarbeidet planer for opplæring og veiledning av de ansatteder. Det foreligger egen prosedyre for opplæring internt, opplæringsskjema for alle ansatte og egen opplæringsplan for nyansatte.

Avlastningsboligen har et eget skjema for innhenting av informasjon. Primærkontaktene har ansvar for startsamtale og utarbeidelse av inntaksskjema. I egen prosedyre for primærkontakten går det frem at primærkontaktene har ansvar for kartlegging av avlastningsbehovet og oppdatering av habiliteringsplanene. Primærkontakten har også ansvar for å evaluere habiliteringsplanene og informere om endringer i tiltak i habiliteringsplanene.

Dokumentasjon av tjenesteutøvelse foregår i journalsystemet Care-it som er et web-basert journalsystem. For brukere med sammensatte behov er det utarbeidet en egen brukerperm der tiltaksbeskrivelser er nøye dokumentert.

Mellem Bo og Omsorg har et avvikssystem i Stico Personal. Det er ikke registrert avvik siste to år.

Om avlastningsboligen har tilstrekkelig informasjon om barnets situasjon og behov

I intervju og ved gjennomgang av journaler kommer det frem at Mellem Bo og Omsorg innhenter nødvendig informasjon fra pårørende, barnehager/skoler og helsetjenesten for å få best mulig oversikt over barnets situasjon. Foreldrene er den viktigste informasjonskilden.

Informasjonen som virksomheten får fra kommunene, varierer i mengde og detaljnivå, og virksomheten innhenter i mindre grad informasjon ut fra egne faglige vurderinger. Dette gjelder spesielt medisinsk informasjon. Ved journalgjennomgang er det for enkelte brukere sparsomt med informasjon om brukernes ressurser, ressurser rundt barnet, funksjonsnivå og forventet utvikling.

Det er kjent blant de ansatte hvilke oppgaver primærkontakten har i forbindelse med innhenting av informasjon og kartlegging av barnets situasjon og behov. Barnets interesser og ønsker blir også kartlagt. Det samme gjelder informasjon om måten barnet kommuniserer på.

Pårørende deltar i startsamtale der en får oversikt over barnets grunnleggende behov. Daglig leder og koordinator ved virksomheten fungerer som primærkontakter og er ansvarlige for å innhente informasjon om barnet. Primærkontaktene vurderer videre barnets behov og funksjonsnivå i løpet av den første avlastningshelgen. Foreldre følger i enkelte tilfeller barna gjennom den første avlastningshelgen.

Om avlastningsboligen bruker informasjonen til å identifisere behov for habilitering/opplæring og utformer mål og tiltak for barnet

Virksomheten har ikke egne rutine for å utarbeide skriftlig tiltaksplan/habiliteringsplan. Hos enkelte brukere med sammensatte behov, har virksomheten videreført tiltaksplaner fra skole/barnehage og fysioterapeut som er tilpasset brukerens spesifikke behov. Virksomheten har i tillegg utarbeidet tiltaksplaner der virksomheten tar i bruk ridning og andre aktiviteter som gårdsdriften legger til rette for. Dette er tiltak som fremmer fysisk aktivitet, sansestimulering og sosial trening. Alle tiltakene er ikke nedskrevet i journalsystemet, Care-it. Ved intervju kommer det likevel frem at mål og tiltak for den enkelte bruker er kjent for den ansatte som arbeider med brukeren.

Det er lite fokus på vurderinger av barnets ressurser i habiliteringsplanene. Det mangler også detaljerte planer for hvordan tiltakene skal utføres for enkelte av brukerne. Det går ikke klart frem hvem ved intervju hvem som har ansvaret for å utforme/videreføre tiltaksplanene/habiliteringsplanene.

Om avlastningsboligen gjennomfører tiltak for habilitering/opplæring

Virksomheten gjennomfører tiltak i tråd med tiltaksbeskrivelsen der tiltaksbeskrivelse foreligger. Hos enkelte brukere foreligger det ikke skriftlige tiltaksbeskrivelser. Ved intervju kommer det frem at et begrenset antall ansatte og medleverturnus, der en ansatt har ansvar for brukeren gjennom avlastningshelgen, er med på å sikre at tiltakene gjennomføres ensartet. Ved gjennomgang av journalnotater er det hos enkelte brukere vanskelig å få oversikt over hvordan tiltakene blir gjennomført. Vikarer og nyansatt får opplæring av primærkontaktene før de får ansvar for nye brukere, og det legges også til rette for overlapping av personale.

Om avlastningsboligen evaluerer og korrigerer mål og tiltak for habilitering/opplæring

Evalueringer foreligger i kvartalsrapporter hos brukere med sammensatte behov, og ansatte kommer med innspill til kvartalsrapporten. Enkelte kommuner ønsker tilbakemelding etter hvert avlastningsopphold. I intervjuer med ansatte og ledere går det frem at virksomheten foretar en kontinuerlig evaluering av tiltak og korrigerer tiltakene underveis. Det går ikke klart frem av journal eller annen dokumentasjon at effekten av tiltak blir systematisk evaluert.

4.   Vurdering av faktagrunnlaget opp mot aktuelt lovgrunnlag

I dette kapittelet vurderer vi fakta i kapittel 3 opp mot lovbestemmelsene i kapittel 2. Habilitering er definert som tidsavgrensede, planlagte prosesser med klare mål og virkemidler, hvor flere aktører samarbeider om å gi nødvendig bistand til brukerens egen innsats for å oppnå best mulig funksjons- og mestringsevne, selvstendighet og deltakelse sosialt og i samfunnet.

Et fellestrekk for de faglige anbefalingene i ulike nasjonale veiledere som omfatter barn med funksjonsnedsettelser er at god praksis innebærer å jobbe tverrfaglig, målrettet og systematisk overfor personer med sammensatte behov.

Om Mellem Bo og Omsorg har tilstrekkelig informasjon om barnets situasjon og behov

Kravet om å ha tilstrekkelig informasjon om barnets situasjon og behov er en del av plikten til å planlegge tjenester basert på faglige vurderinger. Relevante opplysninger er nødvendig for at

avlastningsboligen skal kunne identifisere barnets behov for habilitering/opplæring. Statsforvalteren finner at Mellem Bo og Omsorg oppfyller lovkravene ved innhenting av informasjon om barnet og ved kartlegging av barnets behov for habilitering og opplæring. Selv om Statsforvalteren peker på områder der det er rom for forbedring, må krave til informasjonsinnhenting sees i sammenheng med det omfanget av habilitering som gis og den informasjonen som gis av kommunen i forbindelse med kjøp av tjenestene.

Om Mellem Bo og Omsorg bruker informasjonen til å identifisere behov for habilitering/opplæring og til å utforme mål og tiltak for barnet

Barn med opphold i barne- og avlastningsboliger har behov for en rekke tiltak, herunder tiltak for habilitering/opplæring. I den faglige prosessen med å innhente opplysninger om barnets situasjon inngår det å identifisere barnets behov for å utvikle og opprettholde funksjons- og mestringsevne. Dette omfatter å fange opp allerede fastsatte mål og iverksatte tiltak, avdekke behov for nye tiltak, inkludert tiltak som skal gjelde spesielt under oppholdet i barne- og avlastningsboligen. Resultatet av den faglige vurderingen skal dokumenteres i barnets journal og inngå i en plan for barnets opphold i barne- og avlastningsboligen.

Mellem Bo og Omsorg viderefører tiltakene til brukere med sammensatte behov der tiltaksplanene inneholder detaljerte opplysninger om hvilke rutiner og prosedyrer som gjelder for gjennomføring av de ulike tiltakene. For enkelte brukere er ikke tiltakene skriftliggjort, men intervju av personale viser at det foreligger tiltak tilpasset brukernes behov.

Om habilitering/opplæring gjennomføres slik at det dekker barnets behov

Mellem Bo og Omsorg gjennomfører tiltaksplaner for brukere med sammensatte behov. Brukere uten skriftliggjorte tiltaksplaner får ifølge intervju med ansatte gjennomført tiltak initiert av virksomheten som er rettet mot sosialisering, sansestimulering og utendørsferdigheter. Dette dokumenteres også i brukernes journal. Medleverturnus og faste ansatte veier opp for manglende skriftlige rutiner slik at tiltakene blir gjennomført ensartet. Statsforvalteren vil understreke at en slik personavhengig drift vil være sårbar ved at kompetanse, erfaring og kunnskap om barnet kan forsvinne dersom ansatte slutter eller er fraværende.

Evaluerer og korrigerer mål og tiltak for habilitering/opplæring

Der planleggingen og gjennomføringen er i henhold til god praksis, kan konsekvensene av å ikke følge med på praksis og om det er endringer hos barnet, medføre at tjenestene ikke lenger er i samsvar med barnets behov. For habilitering/opplæring kan konsekvensene bli at tiltak gjennomføres uten at det gir bedring i funksjonsnivå, eller at det fører til negativ utvikling for barnet.

Evalueringen av habiliteringsplanen med tiltak blir evaluert ved kvartalsrapporter eller etter avtaler med kommunene. Det foreligger ikke kvartalsrapporter for alle brukere. Dersom det er ikke satt i system hvordan barnets mål og tiltak for habilitering/opplæring skal følges med på og evalueres, vil det medføre en risiko for at mål og tiltak ikke lenger er i samsvar med barnets behov. Det fremgår imidlertid av intervju med ansatte at evaluering og korrigering gjøres i praksis.

Avsluttende kommentarer

Tiltakene som gjennomføres under habiliteringsoppholdene må sees i lys av hvor mye tid barna tilbringer i avlastningsboligen. Under tilsynsbesøket ble journalene til fem barn gjennomgått med et avlastningstilbud fra hver 2. til hver 4. helg. Statsforvalteren har ut fra en totalvurdering kommet til at avlastningsoppholdene er forsvarlige ut ifra tiltakenes faglige karakter og barnets situasjon.

Statsforvalteren vurderer videre at styringssystemet er tilpasset virksomhetens størrelse, egenart, aktiviteter og risikoforhold, og har det omfang som er nødvendig. Det samme gjelder dokumentasjon av styringspliktene.

5.   Statsforvalterens konklusjon

Her presenterer vi konklusjonen av vår undersøkelse, basert på vurderingene i kapittel 4.

Det ble ikke avdekket lovbrudd under tilsynet. Tilsynet er derfor avsluttet.

Med hilsen

Lena Nordås (e.f)
fungerende helse- og sosialdirektør

Harald Thomassen
fungerende fylkeslege/revisjonsleder

Alle tilsynsrapporter fra dette landsomfattende tilsynet

2022–2023 Barne- og avlastningsboliger habilitering/opplæring i samsvar med barnas behov

Søk etter tilsynsrapporter

Søk