Tilsynsrapport

Rapport fra tilsyn med barneverntjenestens oppfølging av barn i fosterhjem- landsomfattende tilsyn Storfjord kommune 2023

Tidsrom for tilsynsbesøket:

03.10.2023 - 04.10.2023

Statsforvalteren i Troms og FInnmark 20.12.2023

Statsforvalteren gjennomførte tilsyn med Storfjord kommune og besøkte i den forbindelse barneverntjenesten 03.10.2023 og 04.10.2023. Vi undersøkte om barneverntjenesten sørger for at oppfølging av barn i fosterhjem blir utført i samsvar med aktuelle lovkrav slik at barna får trygge og gode tjenester.

Tilsynet ble gjennomført som del av et landsomfattende tilsyn initiert av Statens helsetilsyn.

Statsforvalterens konklusjon:

Barneverntjenesten gir ikke barna informasjon om retten til tillitsperson. Manglende informasjon om retten til tillitsperson kan medføre en risiko for at barnet ikke gir relevante opplysninger.

Fosterhjemsavtalen blir ikke gjennomgått årlig. En konsekvens av dette kan være at tjenesten ikke får tilstrekkelig informasjon om behov for eventuelle endringer, jf. de ulike tema i avtalen. Det kan bidra til utfordringer i samarbeidet med fosterhjemmet.

Barneverntjenesten foretar ikke systematiske barnevernfaglige vurderinger knyttet til barnas omsorgsituasjon og opp mot plasseringens formål. De vurderingene som gjøres dokumenteres i liten grad i barnets journal. Manglende vurderinger på barnets situasjon i fosterhjemmet kan medføre en risiko for at barnet og fosterhjemmet ikke mottar den oppfølgingen de har behov for. Manglende dokumentering gjør det vanskelig å sørge for en kontinuitet i oppfølgingsarbeidet.

Dokumentasjon skal også bidra til å styrke barnets rettsikkerhet.

Kommunen har ikke en tilstrekkelig tilpasset internkontroll som er egnet til å kontrollere oppfølgingsarbeidet i fosterhjem og fange opp eventuelle feil som gjøres. Mangel på kontroll av praksis kan medføre at svikt i tjenesteutøvelsen ikke vil bli fanget opp og korrigert, slik at uheldig praksis kan fortsette. I denne sammenheng vil konsekvensen av mangelfull internkontroll være at oppfølgingsarbeidet ikke blir forsvarlig.

Ovennevnte utgjør brudd på barnevernslovens § 1-4, 3.ledd, jf. forskrift om medvirkning og tillitsperson §§ 7, 9 og 12, barnevernslovens §§ 1-7, 8-3,12-4 og forskrift om fosterhjem § 6, og kommunelovens § 25-1.

Vi har mottatt kommunens kommentarer på faktagrunnlaget og har innarbeidet dette.

1. Tilsynets tema og omfang

I dette kapittelet beskriver vi hva som ble undersøkt i tilsynet.

Statsforvalteren har undersøkt og vurdert om kommunen sikrer at barneverntjenestens arbeid med oppfølging av barn i fosterhjem er forsvarlig. Tilsynet med forsvarlig oppfølging av barn i fosterhjem innebærer en undersøkelse og vurdering av om:

Barneverntjenesten tilrettelegger for og gir barnet mulighet til å medvirke i oppfølgingen, og medvirkningen er dokumentert
Barneverntjenesten planlegger oppfølgingen av barnet
Barneverntjenesten tilegner seg tilstrekkelig informasjon om barnets utvikling, omsorgssituasjon og behov for endringer eller ytterligere tiltak
Barneverntjenestens oppfølging av fosterhjemmet er helhetlig og tilpasset den enkelte fosterfamilie
Barneverntjenesten besøker fosterhjemmet så ofte som nødvendig for å gi barnet forsvarlig oppfølging
Barneverntjenesten gjør en forsvarlig vurdering av barnets utvikling og omsorgssituasjon og konkluderer på om det er behov for endringer eller ytterligere tiltak
Barneverntjenesten iverksetter nødvendige beslutninger om behov for endringer eller ytterligere tiltak
Kommunen sikrer systematisk og tilpasset internkontroll i oppfølgingsarbeidet

Statsforvalterens tilsyn er gjennomført som systemrevisjon. Det innebærer at Statsforvalteren har ført tilsyn med om kommunen utfører, styrer og leder arbeidet slik at de oppfyller aktuelle lov- og forskriftskrav. Statsforvalteren skal ikke overprøve enkeltsaker, men se på om tjenesten systematisk følger opp barn i fosterhjem i tråd med regelverket.

Kravene i tilsynet er utformet som overordnede krav knyttet til arbeidsprosesser i barneverntjenesten og gjenspeiler det viktigste som må skje hos tjenesten for at oppfølgingen av barnet skal bli av god og forsvarlig kvalitet.

Det er omsorgskommunens (jf. barnevernsloven § 9-6 første ledd og forskrift om fosterhjem § 1 annet ledd) ansvar for oppfølging og kontroll av hvert enkelt barns situasjon i fosterhjem som har vært gjenstand for dette tilsynet. Tilsynet har omfattet barneverntjenestens oppfølging av barn som bor i kommunale fosterhjem der det er snakk om omsorgsovertakelse, og plasseringen har skjedd ved tvang, jf. barnevernsloven § 5-1. Med dette forstås hjem i barnets familie eller nære nettverk eller et fosterhjem som er rekruttert på generelt grunnlag. Barneverntjenestens ansvar for å følge opp biologiske foreldre har ikke vært en del av dette tilsynet.

Barn og fosterforeldres meninger om og erfaringer med barneverntjenestens arbeid med oppfølging, er viktig informasjon for å vurdere både kvaliteten på tjenestene og kommunens praksis når det gjelder brukermedvirkning. Et utvalg fosterforeldre og barn som bor eller nylig har bodd i fosterhjem har derfor blitt intervjuet i dette tilsynet.

2. Aktuelt lovgrunnlag for tilsynet

Statsforvalteren er gitt myndighet til å føre tilsyn med kommunal barneverntjeneste etter barnevernsloven § 17-3 første ledd. Et tilsyn er en kontroll av om virksomheten er i samsvar med lov og forskriftsbestemmelser. Nedenfor gis det en beskrivelse av lovkrav som ble lagt til grunn i tilsynet.

Overordnede rettslige prinsipper

Det sentrale lovgrunnlaget for tilsynet med kommunenes barneverntjenester i 2023 er lov om barnevern (barnevernsloven) av 18. juni 2021 med tilhørende forskrifter.

Sammen med Norges menneskerettslige forpliktelser oppstiller barnevernsloven noen helt grunnleggende prinsipper som er førende for barnevernsområdet generelt og derfor også for barneverntjenestens arbeid med oppfølging av barn i fosterhjem. Også forvaltningsloven (fvl.) inneholder regler som blir førende for dette tilsynet på et grunnleggende og overordnet nivå.

Barns rett til omsorg og beskyttelse kan utledes av både Grunnloven (Grl.) 104 og FNs barnekonvensjon (barnekonvensjonen) artikkel 3 og 19. Barns behov for omsorg og beskyttelse er også understreket av Den europeiske menneskerettsdomstol i mange saker, og er anerkjent som et legitimt inngrepsformål ved inngrep i retten til familieliv etter den europeiske menneskerettskonvensjon (EMK) artikkel 8. Hvis myndighetene overtar omsorgen for et barn, påligger det dem likevel en positiv plikt til å sette inn tiltak for å tilrettelegge for gjenforening mellom barn og foreldre så snart det med rimelighet lar seg gjøre, jf. Grl. § 102 og EMK art. 8 nr. 2. I barnevernsloven har barns rett til omsorg og rett til familieliv fått en felles bestemmelse i § 1-5.
Prinsippet om barnets beste er barnevernområdets mest sentrale Prinsippet fremgår av barnekonvensjonen artikkel 3, Grunnloven § 104 og barnevernsloven § 1-3, og sier at barnets beste skal være et grunnleggende hensyn ved alle handlinger og avgjørelser som berører barn. Barnevernsloven § 1-3 presiserer også at barnevernets tiltak skal være til barnets beste og at hva som er til barnets beste må avgjøres etter en konkret vurdering. Det går også tydelig frem av bestemmelsen at barnets mening er et sentralt moment i vurderingen av barnets beste. Prinsippet om barnets beste utgjør en selvstendig rettighet for hvert barn, men det skal også vektlegges når andre lovbestemmelser skal fortolkes og virke som en retningslinje for saksbehandlingen i saker som berører barn.
Barnets rett til medvirkning er et særlig viktig krav som har vært undersøkt i dette Barnets rett til å bli hørt følger av både Grunnloven § 104 og barnekonvensjonen art. 12. I barnevernsloven er prinsippet nedfelt i § 1-4 om retten til medvirkning. Bestemmelsen gir barnet en ubetinget og selvstendig rett til å medvirke, men ingen plikt. Retten gjelder i hele beslutningsprosessen og i alle forhold som berører barnet, ikke bare når det skal tas rettslige eller administrative avgjørelser. Barnets synspunkter skal i samsvar med barnets alder og modenhet, alltid tas med i vurderinger og bidra til at avgjørelser som fattes er til barnets beste. Av barnevernsloven § 1-4 3. ledd følger det at barn kan i møte med barnevernet gis anledning til å ha med seg en person som barnet har særlig tillit til. Forskrift om barns medvirkning i barnevernet gjelder for alle deler av barnevernets arbeid og utdyper hvordan barneverntjenesten skal sikre barnets medvirkning. Det følger av forskriftens § 9 at barn kan gis anledning til å ha med seg en person som barnet har særlig tillit til i kontakt med barnevernet. Det står videre at barnet skal informeres om denne muligheten så tidlig som mulig. I § 12 beskrives barneverntjenestens oppgaver i forhold til tillitspersonen og det stilles krav om at tjenesten skal dokumentere om barnet er informert om muligheten til å ha med seg tillitsperson og det skal dokumenteres om barnet ønsker å ha med seg en tillitsperson. Etter ny barnevernslov § 1-4 annet ledd er det også et krav om at barneverntjenesten skal informere barnet om hvordan opplysninger fra barnet kan benyttes og hvem som kan få innsyn i opplysningene. Dette kravet gjaldt ikke etter gammel barnevernlov.
Forsvarlighetskravet i barnevernsloven § 1-7 innebærer at tjenestene må holde tilfredsstillende kvalitet, ytes i tide og i et tilstrekkelig omfang. Barnevernslovens regel om forsvarlighet har et helhetlig Innholdet i kravet må tolkes i sammenheng med de øvrige bestemmelsene i barnevernsloven, der særlig barnevernslovens formålsbestemmelse, prinsippet om barnets beste og barnets rett til å medvirke er viktige tolkningsfaktorer.
Dokumentasjon. Barneverntjenesten har plikt til å føre journal for det enkelte barn, barnevernsloven § 12-4. Journalen skal inneholde alle vesentlige faktiske opplysninger og barnevernfaglige vurderinger som barnevernet bygger sin saksbehandling på og som kan ha betydning for de beslutninger og vedtak som treffes. Barneverntjenesten har en generell plikt til å dokumentere barnets medvirkning i saksbehandlingen, jf. forskrift om barns medvirkning i barnevernet. Forvaltningsloven gjelder for barnevernets saksbehandling med de særregler som er fastsatt i barnevernsloven, jf. barnevernsloven § 12-1. Dette innebærer at sentrale forvaltningsrettslige krav som for eksempel begrunnelse av vedtak (jf. fvl. § 25) gjelder for saksbehandlingen. I barnevernsloven § 12-5 er det også inntatt et særskilt krav til begrunnelse av barnevernets vedtak.

Barneverntjenestens plikt til å følge opp barn i fosterhjem

Barnevernstjenestens plikt til å følge opp barn og foreldre etter vedtak om omsorgsovertakelse er regulert i barnevernsloven § 8-3. Barneverntjenesten skal etter § 8-3 følge opp barnet etter at vedtak om omsorgsovertakelse er iverksatt. Barnevernstjenesten skal følge med på hvordan barnet utvikler seg, og om det får forsvarlig omsorg. Barnevernstjenesten må derfor sørge for å ha tilstrekkelig kunnskap om hvordan barnet har det under plasseringen, gjennom blant annet samtaler med barnet og fosterhjemmet hvor barnet bor. Barnevernstjenesten må ha tett kontakt med fosterhjemmet for å kunne følge opp barnet. For å ivareta barnets behov under plasseringen, må også barnevernstjenesten samarbeide med andre instanser og aktører som for eksempel skole og helsemyndigheter.

En del av ansvaret innebærer også arbeidet med gjenforening, samt å legge til rette for samvær med søsken og andre nærstående der hensyn til barnet ikke taler mot det.

Barneverntjenesten skal i oppfølgingen på en systematisk og regelmessig måte vurdere tiltaket og barnets behov. Det handler om å planlegge oppfølgingen, innhente informasjon og følge opp fosterhjemmet, vurdere, konkludere og iverksette beslutninger slik at barnet får den omsorgen og hjelpen det har behov for. Gjennomgående skal barnet medvirke og arbeidsprosessene understøttes av en systematisk internkontroll.

Forskrift om fosterhjem § 7 gir en nærmere utdyping av hva som ligger i barneverntjenestens plikt til kontroll og oppfølging av det enkelte barns situasjon i fosterhjemmet.

Barnevernstjenestens oppfølging av fosterhjemmet skal være helhetlig og tilpasset den enkelte fosterfamilie, jf. forskrift om fosterhjem § 7 annet ledd. Oppfølgingsansvaret inkluderer nødvendig råd, veiledning og støtte til fosterforeldrene og gjelder så lenge barnet er i fosterhjemmet.

Fosterforeldrenes egne biologiske barn er også en del av fosterfamilien og må inkluderes i barneverntjenestens oppfølging av hvilke behov fosterhjemmet har.

Barneverntjenesten skal besøke fosterhjemmet så ofte som nødvendig, men minst fire ganger i året, jf. fosterhjemsforskriften § 7 tredje ledd. For barn som har vært plassert i fosterhjemmet i mer enn to år, kan barneverntjenesten vedta at antall besøk skal reduseres til minimum to ganger i året.

Den delen av fosterhjemsarbeidet som handler om veiledning, oppfølging og kontroll av det enkelte barns situasjon i fosterhjemmet, er kanskje den delen av fosterhjemsarbeidet som er aller viktigst for å få fosterhjemsplasseringen til å fungere etter sitt formål. Ansvaret for kontroll av barnets situasjon i fosterhjemmet innebærer et ansvar for å foreta en jevnlig kontroll med at barnet får den omsorg det trenger og at fosterhjemsplasseringen for øvrig fungerer etter sitt formål. Det vil hele tiden være barneverntjenesten som har ansvaret for å vurdere hva som er nødvendig og forsvarlig oppfølging av det enkelte barn, om vilkårene for omsorgsovertakelse fortsatt er til stede og om det konkrete fosterhjemmet er et egnet tiltak for barnet. Barneverntjenesten vil også ha et ansvar for å foreta endringer i barnets omsorgssituasjon som viser seg å være nødvendige.

Barn som er under barnevernets omsorg, vil ofte ha særlige behov som må imøtekommes gjennom systematisk innsats. Å utarbeide planer er en skriftliggjøring av en systematisk arbeidsform.

Barneverntjenesten har ansvar for å utarbeide ulike planer. Dette som plan for barnets omsorgssituasjon, (barnevernsloven 8-3 fjerde ledd), samværsavtaler/samværsplaner (barnevernsloven §§ 7-2 og 7-3) og fosterhjemsavtale (forskrift om fosterhjem § 6). Barn som har behov for langvarige og koordinerte tiltak eller tjenester har rett til å få utarbeidet individuell plan, (barnevernlovens § 15-9) og barneverntjenesten skal samarbeide med offentlige instanser om en slik plan.

Plan for barnets omsorgssituasjon skal endres dersom barnets behov tilsier det og dette betyr at planen skal evalueres systematisk og regelmessig. Dette står i barnevernloven § 8-3 fjerde ledd. Videre skal fosterhjemsavtalen gjennomgås årlig. Dette står i forskrift om fosterhjem § 6 første ledd.

Barn som er under barnevernets omsorg, vil ofte ha særlige behov som må imøtekommes gjennom systematisk innsats. Å utarbeide planer er en skriftliggjøring av en systematisk arbeidsform.

Barneverntjenesten har ansvar for å utarbeide ulike planer som for eksempel plan for barnets omsorgssituasjon og oppfølgingen av barnet og foreldrene (barnevernsloven 8-3 fjerde ledd) fosterhjemsavtale samværsavtaler/samværsplaner (barnevernsloven §§ 7-2 og 7-3) og individuell plan for barn som har behov for langvarige og koordinerte tiltak eller tjenester (barnevernsloven § 15-9). Omsorgsplanen skal endres dersom barnets behov tilsier det og dette betyr at planen skal evalueres systematisk og regelmessig. Dette står i barnevernsloven § 8-3 fjerde ledd. Videre skal fosterhjemsavtalen gjennomgås årlig. Dette står i forskrift om fosterhjem § 6 første ledd.

Ved all oppfølging og utarbeidelse av planverk er det viktig at barneverntjenesten involverer og samarbeider både med barn og foreldre, jf. barnevernsloven § 1-4 og § 1-9 på en systematisk måte.

Internkontroll

Det er nær sammenheng mellom styring av tjenesten og at tjenestene er forsvarlige.

Kommuneloven § 25-1 jf. barnevernsloven § 15-2 fjerde ledd regulerer de krav som stilles til kommunene når det gjelder internkontroll. Internkontrollen skal være systematisk, og den må ha et omfang og innhold som er tilpasset barnevernstjenestens størrelse, egenart, aktiviteter og risikoforhold. Det er kommunedirektøren i kommunen som er ansvarlig for internkontrollen.

Bestemmelsens tredje ledd bokstav a til e stiller videre krav til innholdet i internkontrollen. Kommunen skal skaffe seg oversikt over, og følge med på, områder hvor det er fare for svikt i tjenesteenhetene eller at tjenestene ikke følger lov- og forskriftskravene. Hvilke styringsaktiviteter som er nødvendige for å få oversikt vil variere avhengig av blant annet organisering og størrelse på tjenestene.

God internkontroll kan bidra til at oppfølgingen av barn og fosterhjem foregår på en forsvarlig og kvalitativt god måte. Noen sentrale forutsetninger er imidlertid at den er risikobasert, tilstrekkelig formalisert og innbefatter ulike kontroll- og forbedringstiltak.

På barnevernsområdet må kravene til internkontroll ses i sammenheng med såkalte pliktbestemmelser i barnevernsloven som har betydning for hvordan tjenesten skal sikre forsvarlige tjenester. I henhold til barnevernsloven § 15-2 annet ledd skal kommunen sørge for at de ansatte i barneverntjenesten får nødvendig opplæring og veiledning. Ansvaret innebærer blant at ansatte må følges opp og få nødvendig støtte i arbeidet.

Figuren under gir en forenklet fremstilling av det som i realiteten er komplekse og individuelt tilpassede arbeidsprosesser i barneverntjenestens oppfølgingsarbeid. Den viser de overordnede krav knyttet til arbeidsprosessene. Kravene er rettet inn mot det viktigste som må skje hos tjenesten for at oppfølgingen av barnet skal bli av god og forsvarlig kvalitet.

arbeidsprosesser i barneverntjenestens oppfølgingsarbeid

På flytskjemaet:

Planlegge oppfølging av barnet 3. leddbvl § 4-15, 3. ledd
Iverksette beslutninger knyttet til barnet jf. bvl. § 4-16, 2. setning
Barnet medvirker jf. bvl. § 1-6 og Forskrift om medvirkning
Informasjonsinnhenting om barnet jf. bvl. § 4-16, Fosterhjem- forskriften § 7
Oppfølging av fosterhjem, inkl. besøk Jf. Fosterhjems- forskriften § 7
Vurdere og konkludere på barnets situasjon og behov jf. bvl. § 4-16, 2. setning
Systematisk internkontroll jf. Kommuneloven § 25-1

3. Beskrivelse av faktagrunnlaget

Her gjøres det rede for hvordan virksomhetens aktuelle tjenester fungerer, inkludert virksomhetens tiltak for å sørge for at kravene til kvalitet og sikkerhet for tjenestemottakerne blir overholdt.

Kommunens organisering

Storfjord kommune er en kommune i Troms- og Finnmark fylke. Ifølge kommunens årsmelding for 2022 hadde kommunen et folketall på 1.836 ved inngangen av 2022.

Kommunens organisasjonskart viser at kommunedirektøren er øverst administrativ ansvarlig, og har 3 kommunalsjefer under seg med ansvar for oppvekst- og kulturetaten, miljø, plan og driftsetaten og helse- og omsorgsetaten.

Barneverntjenesten er organisert under helse- og omsorgsetaten. Ansvaret for barneverntjenesten er delt mellom kommunalsjef som har ansvaret for økonomi og personal, og barnevernleder som har det faglige ansvaret, inkludert avgjørelsesmyndighet. Barneverntjenesten har 3 fagstillinger som pr. tiden besittes av 4 personer og 20 % merkantil stilling. Barnevernleder arbeider for tiden i 50 % stilling, og er på jobb 2,5 dag pr. uke. En barnevernsmedarbeider ivaretar stedfortrederfunksjonen ved barnevernleders fravær på området akutte henvendelser. Resterende lederoppgaver utføres de dager leder er på arbeid. Tjenesten har over tid hatt flere utskiftninger, vakanser og sykefravær i fagstillingene. I årsrapporten er det vist til at målsetting for 2023 er å få stabilitet og kontinuitet i tjenesten og at tjenesten er sårbar ved sykefravær.

Det er fra 01.08.23 gjort endringer i barnevernleder sin funksjon ved at hun ikke skal ha ansvar for saksbehandling i enkelt-saker, slik at hun får tid og kapasitet til å utøve ledelse.

Barneverntjenesten sin oppfølging av fosterhjem

Statsforvalteren har gjennomgått 5 saksmapper på barn som bor /eller har bodd i fosterhjem. Saksdokumentasjonen strekker seg to år tilbake i tid.

Barns medvirkning

Barneverntjenesten har «rutiner for samtaler med barn når barneverntjenesten er på fosterhjemsoppfølging». I denne rutinen er det det blant annet vist til at barn skal få mulighet til å bli hørt/uttale seg, barnet skal få tilbud om å snakke alene med kontaktperson, samtalen skal bære preg av åpne spørsmål og det er også vist til spørsmål som kan være relevante.

Barneverntjenesten beskrev i intervju at de legger til rette for barnas medvirkning. Det snakkes med barn under fosterhjemsbesøkene. Kontaktpersoner beskrev at vanlig praksis var at de under fosterhjemsbesøk snakket med fosterforeldrene først, og at det deretter ble lagt opp til samtale med barnet. Barna får tilbud om samtale alene med kontaktperson og det kan gis forslag om å gå på rommet for å snakke eller gå ut en tur. I noen saker samtales det også med barn på telefon og teams. Det ble beskrevet at barns synspunkter vektes og vurderes, men at det var variasjon om dette ble dokumentert i barnets journal.

Gjennom saksgjennomgangen så vi at barna blir snakket med under fosterhjemsbesøk og vi så at barna spørres om de ønsker samtale alene med kontaktperson. Barna får ofte dette spørsmålet når de sitter sammen med sine fosterforeldre. I de fleste sakene i vårt saksutvalg så foregår samtalene med barnet sammen med fosterforeldrene. Det ble samtalt med barnet om ulike forhold rundt barnet og samvær var et tema som det ofte ble etterspurt barnets synspunkter på. Tidspunktene for samtalene fremstod å være tilrettelagt etter barnas skoletid. Vi har sett eksempel på at barn blir hentet på skolen av barneverntjenesten og at samtalen foregikk i bilen på vei til fosterhjemmet.

Ved saksgjennomgangen har vi i liten grad sett vurderinger av barnets synspunkter. Det var dermed vanskelig å se hvordan barnets mening var vektet og vurdert. Vi så likevel i saker at det som ble besluttet samsvarte med barnas synspunkter.

Barn og fosterforeldre bekreftet at barna snakkes med og barn får tilbud om alenesamtaler med sin kontaktperson.

Gjennom intervju kom det frem at tjenesten ikke har rutine eller praksis for å informere barn om retten til tillitsperson. Vi har ikke funnet dokumentasjon på at det er gitt slik informasjon i de 5 sakene vi har gjennomgått. Tillitsperson er heller ikke beskrevet i rutinen som omhandler fosterhjemsoppfølging.

I intervju ble det opplyst at barn får informasjon om sine partsrettigheter. Vi har ikke sett dokumentasjon på dette i saksgjennomgangen. Det var imidlertid bare 1 sak hvor det var aktuelt at barn skulle informeres om sine partsrettigheter. Det gis ikke alltid informasjon til barna om hvem som kan ha rett til innsyn. I saksutvalget så vi en sak som bekreftet at barnet var informert om dette.

Barneverntjenestens planlegging av oppfølging

Barneverntjenesten har «Rutiner for fosterhjemsoppfølging». Rutinen inneholder ulike sjekkpunkter og det skal fylles ut i dette skjemaet etter hvert fosterhjemsbesøk. Det er ulike punkter som samtale med barn og fosterforeldre, samtale med barnet alene, behov for veiledning, samværsplan, fosterhjemsavtale/omsorgsplan, hvor det står at denne skal gjennomgås minimum 1 gang pr år på et av de fire oppfølgingsbesøkene. Dette skjemaet settes i egen perm.

I intervju ble det opplyst at oppfølgingen planlegges for 4 eller 2 besøk i året. Det er variasjon om det lages en skriftlig plan for oppfølgingsbesøkene. Ved fosterhjembesøk kan det avtales tidspunkt for neste besøk. I saksgjennomgangen har vi sett at det i noen saker har vært laget en plan for hele året for oppfølgingsbesøk.

Vi har i liten grad sett dokumenterte vurderinger av barnas behov i planleggingen, foruten det som står i omsorgsplanen. De ansatte beskrev imidlertid at denne planen ikke ble brukt aktivt i oppfølgingsarbeidet, men at de var kjent med denne planen. Ikke alle ansatte var kjent med om og når omsorgsplanen skulle oppdateres. De ansatte beskrev at de var kjent med at fosterhjemsavtalen skulle gjennomgås en gang i året, men at dette ikke ble gjort. I noen saker ble fosterforeldre spurt om de ønsker å gå gjennom avtalen og hvis de ikke ønsket det, ble det ikke gjort. Det ble beskrevet at det lages samværsplan ut fra vedtak, og barn og foreldre inkluderes i denne planleggingen.

I saksutvalget så vi at det forelå fosterhjemsavtale i sakene, men vi har ikke sett dokumentasjon på at fosterhjemsavtalen er gjennomgått. Alle barna hadde omsorgsplan. Vi har ikke sett at omsorgsplanen brukes som et verktøy i oppfølgingen, og for 1 barn var ikke planen revidert etter endrede forutsetninger. 4 av 5 barn hadde samværsplan.

I saksutvalget var det ikke barn med behov for individuell plan. Flere ansatte beskrev å ha overordnet kunnskap om reglene for individuell plan.

I intervju ble det opplyst at barn fikk informasjon i god tid før fylte 18 år om ettervern og deres rettigheter. I saksutvalget har vi sett at ettervern ble tatt opp med barn da de var rundt 17 år, og at det er gitt tilbud om ettervern. Det er ikke dokumentert i alle sakene hvilken informasjon barn har fått om deres rettigheter til ettervern.

Barneverntjenestens innhenting av informasjon

I intervju ble det opplyst at det innhentes informasjon om barnets utvikling gjennom samtaler og kontakt med fosterbarn og fosterforeldre. Foreldre er også informanter. Det ble opplyst at den enkelte kontaktperson gjør vurdering av om behov for direkte kontakt med skole eller andre samarbeidsinstanser.

Ved saksgjennomgangen så vi at det forelå referater fra oppfølgingsbesøk hvor fosterbarn og fosterforeldrene var til stede. I flere av referatene var det vanskelig å lese hva som var gitt av informasjon fra barnet. Referatene var i stor grad tematiske og tema som gikk igjen var beskrivelse av barnets situasjon knyttet til skole, fritid, i fosterhjemmet og samvær. I en sak så vi at barnet ikke var hjemme under flere fosterhjemsbesøk, og det var ikke grunngitt hvorfor barnet ikke var til stede, utover at barnet var på skolen.

I en sak kom det frem opplysninger om at barn hadde opplyst til kontaktperson at hen ikke hadde det bra på skolen. Vi så ikke at det i denne saken eller andre saker var dokumentert vurderinger av om det var behov for direkte kontakt med skolen.

Alle barna har tilsynsperson og vi ser at tilsynsrapportene blir registrert inn i barnets journal. Det ble beskrevet i intervju at tilsynsrapportene blir lest og fulgt opp ved behov. I saksgjennomgangen kom det frem at det var gjennomført tilsyn pr. telefon i 1 sak. Her var det gjennomført 3 tilsyn på rad på telefon og det var kun snakket med fosterbarnet. Dette fosterhjemmet lå i annen kommune som hadde ansvaret for å føre tilsyn. I en annen sak viste tilsynsperson til at det var forhold rundt barnet som barneverntjenesten ble anbefalt å følge opp. Vi så ikke dokumentasjon på hvordan dette var fulgt opp.

Fosterbarn og fosterforelder bekreftet at barneverntjenesten etterspurte barnets utvikling og fungering.

Barneverntjenestens oppfølging av fosterhjem

Det ble opplyst i intervju at barneverntjenesten gjennomfører 4 eller 2 oppfølgingsbesøk i året. Det gjennomføres flere besøk dersom det er behov i den enkelte sak. Det ble beskrevet at i dialog med fosterfamilien avklares eventuelle behov hos barnet eller fosterforeldrene. Barneverntjenesten får gjennom samtaler oversikt /kartlegger situasjonen i fosterhjemmet og fosterforeldre blir spurt om eventuelle utfordringer. Det avklares med fosterforeldre at de må ta kontakt med barneverntjenesten ved behov ut over de avtalte besøkene.

I saksutvalget er det saker hvor det er fattet beslutning om reduksjon av fosterhjemsbesøk. I en sak kom det frem et ønske fra barnet om lavere frekvens på besøk. Her ser vi at barneverntjenesten vurderte og nedtegnet sine vurderinger, som er god praksis, men opprettholdt at behovet var 4 besøk.

Det ble beskrevet at tjenesten har hatt stabile fosterhjem over tid og at tjenesten ikke har sett /vurdert behov for tiltak i fosterhjemmene. Ut fra tjenestens rutine skal fosterforeldres behov for veiledning tematiseres. I referater har vi sett at det spørres om eventuelle utfordringer i fosterhjemmet og vi har sett at det noen ganger blir spurt om veiledningsbehov, men dette gjøres ikke systematisk og i alle saker. Vi har i en sak sett vurderinger om behov for veiledning i et fosterhjem. I en sak var det opplysninger om at samværsordningen tidvis ikke ble gjennomført i henhold til oppsatt plan. Det fremkom ikke av dokumentasjon hvordan dette ble fulgt opp og vurdert.

I flere saker har vi sett at tjenesten hadde sendt ut e-post med tilbud om kurs og gruppeveiledning til fosterforeldre. Vi så ikke dokumentasjon på at det forelå vurdering i forkant om et veiledningsbehov og vi så heller ikke hvordan dette tilbudet ble fulgt opp. I tilbakemelding fra tjenesten på utkast til rapport er det opplyst at gruppeveiledning er ment som et tilbud, så lenge man ikke ser at det er et behov for veiledning i hjemmet.

I intervju kom det frem at tjenesten ikke har strukturerer for oppfølging av biologiske barn i fosterhjemmet. Under vårt tilsyn ble det opplyst at fosterhjemmene i saksutvalget ikke har hjemmeboende biologiske barn.

De fosterforeldre vi snakket med var i hovedsak fornøyd med oppfølgingen de fikk, og at de oppga at de fikk svar på sine henvendelser innenfor rimelig tid. Flere nevnte at det har vært flere bytter av kontaktpersoner som har blitt opplevd som strevsomt for barna. I saksutvalget var det flere saker hvor vi så at det hadde vært bytter av kontaktperson. I en sak så vi at barnet hadde møtt 5 ulike kontaktpersoner under fosterhjemsbesøk fra slutten av 2021 til 1. kvartal 2023.

Barneverntjenestens vurderinger

I intervju ble det beskrevet at det gjøres vurderinger i ukentlige saksbehandlermøte og også i dialog med barnevernleder. Det ble opplyst at vurderinger ofte gjøres i etterkant av fosterhjemsbesøk. Det er opp til den enkelte kontaktperson å be om drøfting og vurdering av sine saker, og det er ingen systematikk på at alle saker skal vurderes. Det ble opplyst at det varierer om vurderinger blir dokumenter. Noe blir dokumentert i «saksbehandlerboka» og noe i barnets journal. Flere av de vi intervjuet sa at de har et forbedringsområde på å skriftlig gjøre sine vurderinger. I kommunens egenrapportering er det også vist til utfordringer knyttet til skriftliggjøring av vurderinger.

Vi ba om å få kopi av referater fra saksbehandlerboka, for en periode på ca. 6. uker i mars/april og for hele august måned. Dette for å se på hvilke vurderinger som blir nedtegnet. Tjenesten har tatt en gjennomgang og har opplyst at det ikke står noen barnevernfaglig vurdering etter oppfølgingsbesøkene i disse tidsrommene. Det er vist til at dette mulig omhandler at det er fosterhjem som vurderes å "ha lite utfordringer". I tilbakemelding på utkast til rapport er det vist til at det kommer frem av saksbehandlerboka at det er tematisert rundt oppfølging av fosterhjem i juni og september.

I saksgjennomgangen har vi sett lite vurderinger i barnets journal. Vi har sett enkeltvis vurderinger i noen referat etter fosterhjemsbesøk. Vurderingene har for eksempel omhandlet hvordan barnet fremstod der og da, og de har også omhandlet vurdering av behov i fosterhjemmet. Vi har ikke sett type helhetlige vurderinger som har omhandlet om barnet får forsvarlig omsorg og oppfølging i fosterhjemmet.

Iverksetting av nødvendige beslutninger

I intervju ble det opplyst at det iverksettes nødvendige beslutninger ved behov. I saksgjennomgangen har vi sett eksempler på at beslutninger blir iverksatt som f.eks. økonomisk støtte til konfirmasjon. Det er som nevnt lite oppfølgingstiltak i dette saksutvalget.

Kommunen sikrer systematisk og tilpasset internkontroll i oppfølgingsarbeidet

Kommunen har i sin egenrapportering beskrevet at kommunens øverste ledelse regelmessig blir informert om tilstand og risiko i barneverntjenesten. Informasjon går fra barnevernleder til kommunalsjef og til kommunedirektør. Det er beskrevet god dialog begge veier. I intervju ble det beskrevet at det er strukturer for ledermøter mellom kommunedirektør og ledergruppe.

Kommunedirektør blir orientert om barneverntjenestens rapporteringer på nøkkeltall.

Barneverntjenesten har månedlig personal og fagmøte som ledes av kommunalsjef. I intervju ble det opplyst at det er løpende kontakt mellom barnevernleder og kommunalsjef ved behov.

Internt i barneverntjenesten avholdes det ukentlige saksbehandlermøter. Her kan det meldes inn saker til drøftinger og vurderinger. Det er opp til den enkelte å melde opp sak til drøfting. Det ble også opplyst at den enkelte saksbehandler individuelt drøfter saker med barnevernleder ved behov. I tilbakemelding på utkast til rapport er det vist til at saker meldes opp til saksbehandlermøtet så fremst det har vært aktivitet i saken.

Når det gjelder tema for tilsynet har barneverntjenesten flere prosedyrer/rutiner som skal sikre oppfølging av barn som bor i fosterhjem: Rutine ved fosterhjemsoppfølging, hvor det kommer frem en form for sjekkliste for hva skal gjøres under fosterhjemsbesøk. Fosterhjemsoppfølging ÅR, hvor det skal føres inn dato for besøk og om referat er skrevet og sendt til fosterhjemmet. Rutiner for samtaler med barn, og Mottatte tilsynsrapporter fra tilsynsfører i fosterhjem, som er et skjema for å registrere innkomne rapporter og behov for oppfølging.

Det ble opplyst i intervju at rutinene ikke følges av alle, som for eksempel at ikke alle bruker skjema for å føre inn dato for fosterhjemsoppfølging. Ikke alle ansatte vet om det er en kontroll av deres oppfølgingsarbeid. Ledelsen beskrev i intervju at de ikke kontrollerer om rutinene følges.

I egenrapporteringen er det vist til at rutinene legger opp til en omforent praksis. Det har vært utfordringer rundt bruk av rutinepermen knyttet til ustabilitet i personalgruppa. Det er beskrevet at kommunen har vurdert hvor det er fare for svikt og har iverksatt tiltak som økt antall oppfølgings- besøk i enkelt sak. Kommunens oppfølgingsarbeid skal evalueres i saksbehandlermøter. Det er også vist til at barnevernleder, ved å ikke ha egne saker, har fått økt kapasitet til å jobbe med oppfølging og forbedringsarbeid.

Det kom frem i intervju at leder i møter etterspør status i sakene og om den enkelte er ajour med saksbehandlingen. Leder beskrev at det ikke gjøres en systematisk kontroll av at oppgavene som ligger til oppfølgingsarbeidet blir utført, eller på kvaliteten på utførelsen.

Kommunen benytter Compilo som avvikssystem. Ansatte er kjent med avvikssystemet. Det er ikke meldt avvik på temaet for tilsynet. Ansatte har meldt andre type avvik, eksempelvis utfordringer med fagprogrammet.

I intervju ble det opplyst at det pågår et arbeid for evaluering av interkontrollen i kommunen som helhet. Det ønskes å sikre at svikt knyttet til fagoppgaver skal fanges opp/meldes for raskt å kunne rette opp i avvik og iverksette rett tiltak til rett tid. I årsrapporten er det vist til at målsetting for 2023 er at avviks- og kvalitetssystemet Compilo er et aktivt verktøy blant alle ansatte.

4. Vurdering av faktagrunnlaget opp mot aktuelt lovgrunnlag

I dette kapittelet vurderer vi fakta i kapittel 3 opp mot lovbestemmelsene i kapittel 2.

Barns medvirkning

Vi vurderer at barneverntjenesten tilrettelegger for og gir barnet mulighet til å medvirke i oppfølgingen. Barn får mulighet til samtale med kontaktperson alene og barnets synpunkter på ulike forhold innhentes. Vi ser imidlertid at barneverntjenesten sjelden dokumenterer hvordan den har vektet og vurdert synspunktene til barnet og dette vurderes å være brudd på journalplikten, jf. § 12-4 i barnevernsloven.

De fleste samtalene med barna har vært sammen med fosterforeldre, noe som kan være naturlig ut fra det saksutvalget vi har sett i. En stor andel av barna har hatt stabile fosterhjem over tid, og har kanskje ikke behov for samtale med barneverntjenesten alene. Imidlertid kan det antas at det er vanskelig for barn å si at de ønsker samtale med barneverntjenesten alene, når de sitter sammen med fosterforeldre. Vi anbefaler derfor at barneverntjenesten ser nærmere på om de bør planlegge og tilrettelegge fosterhjemsbesøk på en slik måte at de i større grad sikrer barns mulighet for å snakke med barneverntjenesten alene.

Barneverntjenesten gir ikke systematisk informasjon til barnet om retten til tillitsperson. Dette er et brudd på barnevernslovens § 1-4, jf. forskrift om medvirkning og tillitsperson §§ 7, 9 og 12.

Målsetting med tillitsperson skal være å gi barnet trygghet slik at han eller hun lettere kan gi utrykk for sine synspunkter i egen barnevernssak. I perioder med ustabilitet i tjenesten, kan tillitsperson være med å sikre stabilitet og bidra til at barn får gitt uttrykk for sine synpunkter. Vi vil også minne om at barneverntjenesten skal dokumentere om barnet er informert om muligheten til å ha med tillitsperson og det skal dokumenteres om barnet ønsker å ha med seg en tillitsperson.

Barneverntjenesten har videre et forbedringspotensial når det gjelder å dokumentere at barn har fått informasjon om partsrettigheter, og at barn får informasjon om hva opplysninger barnet gir vil bli brukt til og hvem som kan få innsyn i disse.

Barneverntjenestens planlegging av oppfølging

Vi vurderer at barneverntjenesten har en viss form for planlegging av sin oppfølging av barn i fosterhjem ved at det planlegges oppfølgingsbesøk og kontakt med fosterfamilien, samt at det foreligger samværsplaner i de fleste sakene. Planlegging skal legge grunnlaget for et systematisk arbeid gjennom å peke på behov og angi hvordan behovene skal følges opp. Vi vurderer at barneverntjenesten ikke har den systematikken i sin planlegging. Omsorgsplan eller fosterhjems- avtalen brukes heller ikke som et verktøy for å avklare behovene. Dette medfører en risiko for at oppfølgingen av det enkelte barn blir tilfeldig og lite planmessig. Vi vurderer at barneverntjenesten har et forbedringspotensial i å planlegge sin oppfølging ut fra en vurdering av barnet og/eller fosterhjemmet sitt behov. Vi ser også behov for oppdatering av planer for barnets omsorgssituasjon knyttet opp mot § 8-3 i barnevernsloven.

Fosterhjemsavtaler gjennomgås ikke årlig. Det er et brudd på forskrift om fosterhjem § 6 første ledd. Manglende planlegging og dokumentering av planene gjør det vanskelig for andre enn saksbehandler å sette seg inn i saken. Dette gjør det sårbart ved f.eks. sykefravær.

Barneverntjenestens innhenting av informasjon

Statsforvalteren vurderer på bakgrunn av gjennomgåtte mapper at barneverntjenesten er oppdatert om relevante områder i barnets liv, og at det er innhentet tilstrekkelig med informasjon fra barn og fosterforeldre. Slik det fremkom under intervju er det opp til den enkelte kontaktperson å vurdere behovet for å ha dialog med skole eller andre samarbeidsaktører for å få informasjon om barnet og dets behov. For å få et helhetlig bilde av barnets utvikling og behov, vurderer vi det som viktig å få informasjon fra ulike kilder, og ikke bare basere seg på informasjon fra fosterforeldre når det gjelder barnets skolesituasjon. Vi anbefaler tjenesten å ha en systematikk for å vurdere behovet for kontakt med skole/andre samarbeidspartnere og at denne vurderingen dokumenteres. Barneverntjenesten har et forbedringspotensial i å skrive referat slik at det er tydelig hva som er gitt av informasjon fra barnet.

Barneverntjenesten har ikke fulgt opp at tilsyn utført av annen kommune over en periode ble utøvd pr. telefon. Dette er imidlertid avdekket i 1 sak og vi vurderer derfor ikke at dette er en systematisk svikt. Vi har også sett eksempel på at tilsynsperson ba barneverntjenesten om å følge opp tema som var fremkommet i dialog med barnet. Vi så ikke dokumentert om og hvordan dette var fulgt opp. Vi vurderer at barneverntjenesten har et forbedringspotensial knyttet til sitt oppfølgingsansvar, herunder følge opp tema fra tilsynsrapporten og å melde fra til aktuell kommune når det oppdages mangler.

Barneverntjenestens oppfølging av fosterhjem, vurderinger og iverksetting av nødvendige beslutninger

Vi vurderer at barneverntjenesten i de fleste sakene tilrettelegger for oppfølgingen ut fra barnets og fosterhjemmenes behov. Vi så at oppfølgingsbesøkene ble brukt til å innhente informasjon om situasjon og behov i fosterhjemmet, og vi så at det ble brukt tid på å følge opp samvær i tråd med barnets behov og ønsker. Etter vår vurdering var innholdet i oppfølgingen relevant og aktuelt og sett i sammenheng med situasjonen i fosterhjemmet. Dette samsvarer også med tilbakemelding fra fosterforeldre. Vi vurderer imidlertid at mangel på skriftlige vurderinger etter oppfølgingsbesøk medfører at oppfølgingen ikke er helhetlig og tilpasset den enkelte familie. Vi vurderer at dette utgjør et brudd på barnevernslovens § 8-3. Mangel på skriftlige vurderinger etter oppfølgingsbesøk bidrar til en risiko for at behov i fosterhjemmet ikke følges opp, også særlig sett i sammenheng med bytte av saksbehandlere.

Vi ser også behov for at tjenesten i sin oppfølging sikrer at eventuelle behov hos fosterforeldre blir tematisert i alle saker og at det dokumenteres i referat fra oppfølgingsbesøk. Vi anbefaler barneverntjenesten å utarbeide en struktur/rutine for å inkludere fosterhjemmenes biologiske barn der det er aktuelt.

Vi vurderer at tjenesten iverksetter beslutninger som tas i saken.

Tjenesten har strukturer for drøftinger og det er vist til at noen drøftinger blir dokumentert i saksbehandlerboka. Vår vurdering er at så lenge tjenesten ikke fortløpende dokumenterer sine vurderinger så kan det ikke sies at det er en tilstrekkelig systematikk på vurderinger av barnets utvikling og omsorgsituasjon, og om de får den omsorg de trenger i fosterhjemmet. Vi kan ikke se av dokumentasjon at barneverntjenesten har stoppunkter der den ser på og vurderer barnets helhetlige situasjon og behov. Vi har sett at det gjøres enkeltvise vurderinger. For å kunne gjøre forsvarlige vurderinger må barneverntjenesten fortløpende dokumentere og regelmessig sammenholde informasjonen de har om barnets utvikling, situasjon og behov. Dersom de vurderingene som gjøres fortløpende ikke dokumenteres blir det vanskelig å foreta systematiske, helhetlige og forsvarlige barnevernfaglige vurderinger. Det er heller ikke en systematikk på at alle saker drøftes og vurderes, da det er opp til den enkelte kontaktperson å melde inn saker for drøfting. Overnevnte utgjør et brudd på barnevernsloven §§ 1-7 og 8-3.

Vi vurderer at barneverntjenestens i liten grad dokumenterer sine vurderinger. Dette bekreftes av mappegjennomgangen og intervju. Saksgjennomgangen har vist at noen vurderinger dokumenteres, men at dette ikke gjøres systematisk. Det er ikke en forsvarlig saksbehandling å dokumentere i saksbehandlerboka. Manglende dokumenterte vurderinger i barnets journal gjør det vanskelig å etterprøve barneverntjenestens vurderinger. Videre kan manglende dokumentasjon i saken gjøre det utfordrende å vurdere den helhetlige oppfølgingen av barnet, eksempelvis ved saksbehandlerskifte eller sykefravær. For det enkelte barn vil det medføre en risiko for at barnet ikke får den omsorgen han eller hun trenger. Barneverntjenestens mangelfulle dokumentering av vurderinger utgjør et brudd på barnevernslovens §§ 1-7 og 12-4.

Kommunen sikrer systematisk og tilpasset internkontroll i oppfølgingsarbeidet

Det er nær sammenheng mellom styring av tjenesten og at tjenestene er forsvarlige. God internkontroll skal sikre at brukerne får oppfylt sine rettigheter og at de er i samsvar med de kravene som loven oppstiller. Det skal ikke være overlatt til tilfeldigheter eller enkeltpersoner at virksomheten drives forsvarlig.

Det skal være planlagt og kjent for de ansatte hva som ligger i oppfølgingsarbeidet. Barneverntjenestens oppfølgingsarbeid overfor barn i fosterhjem er kompleks og består av kompliserte arbeidsprosesser. Svikt i prosessene kan gi alvorlige konsekvenser for barn og det vises her til vurderingene vi har gjort når det gjelder fare for svikt.

Vi har avdekket svikt i barneverntjenestens oppfølgingsarbeid ved dette tilsynet, og noe av dette har vært fanget opp av ledelsen. På tidspunktet for tilsynet hadde ledelsen iverksatt tiltak ved at barnevernleder skulle ha bedre mulighet og kapasitet for sitt oppfølgingsarbeid og internkontroll, men tiltaket hadde ikke fått tilstrekkelig tid til å virke. Kommunen har også påstartet et arbeid med å endre sin praksis slik at faglige avvik meldes i kommunens avvikssystem Compilo. Dette er et treffende og positivt tiltak etter vår vurdering.

Vi vurderer imidlertid at tjenesten ikke har et tilstrekkelig system for å sikre at egen praksis kontrolleres. Dette medfører risiko for at feil som gjøres, ikke blir oppdaget eller hvis de blir oppdaget, blir de ikke rettet opp. Dette vurderes å være et brudd på kommunelovens § 25-1.

5. Statsforvalterens konklusjon

Her presenterer vi konklusjonen av vår undersøkelse, basert på vurderingene i kapittel 4.

Som det går frem av kapittel fire har Statsforvalteren gjennom sitt tilsyn avdekket brudd på lov og forskriftskrav som gjelder for barneverntjenesten sitt arbeid med oppfølging av barn i fosterhjem.

Barneverntjenesten gir ikke barna informasjon om retten til tillitsperson. Manglende informasjon om retten til tillitsperson kan medføre en risiko for at barnet ikke formidler seg om relevante opplysninger.

Oppfølgingen som gis er ikke helhetlig og tilpasset. Barneverntjenesten foretar ikke systematiske barnevernfaglige vurderinger knyttet til barnas omsorgsituasjon og opp mot plasseringens formål. De vurderingene som gjøres dokumenteres i liten grad i barnets journal. Manglende vurderinger på barnets situasjon i fosterhjemmet kan medføre en risiko for at barnet og fosterhjemmet ikke mottar den oppfølgingen de har behov for. Manglende dokumentering gjør det vanskelig å sørge for kontinuitet i oppfølgingsarbeidet. Dokumentasjon skal også bidra til å styrke barnets rettsikkerhet.

Kommunen har ikke en tilstrekkelig tilpasset internkontroll som er egnet til å kontrollere oppfølgingsarbeidet i fosterhjem og fange opp eventuelle feil som gjøres. Mangel på kontroll av praksis, kan medføre at svikt i tjenesteutøvelsen ikke vil bli fanget opp og korrigert, slik at uheldig praksis kan fortsette. I denne sammenheng vil konsekvensen av mangelfull internkontroll være at oppfølgingsarbeidet ikke blir forsvarlig.

6. Oppfølging av lovbrudd

I dette kapittelet redegjør vi for hva Statsforvalteren forventer at kommunen skal gjøre for å rette påpekte lovbrudd.

Vi ber kommunen utarbeide en plan med nødvendige tiltak for å rette lovbruddet, og sende den til Statsforvalteren innen 23.01.2024.

Planen bør inneholde følgende:

Konkrete målformuleringer for hva som skal forbedres
Tiltak som skal gjennomføres for å skape forbedring
Frister for iverksetting og evaluering av om tiltakene har virket som planlagt
Beskrivelse av hvordan ledelsen vil følge med på, og kontrollere at tiltakene blir iverksatt og gjennomført
Beskrivelse av hvordan ledelsen vil følge med på, og kontrollere at tiltakene har virket som

Kort tid etter at planen er mottatt, vil Statsforvalteren ta kontakt med kommunen for å avtale tidspunkt for dialogmøte. Det er kommunens plan som vil være tema på møtet, i tillegg til at det planlegges for videre dialog. Antall dialogmøter vil avhenge av omfang og alvorlighet av lovbrudd.

For å undersøke om tiltakene har ført til forsvarlig praksis, vil kommunen bli bedt om å utføre en egenkontroll. I egenkontrollen skal kommunen gjennomgå saker ved å fylle ut et skjema med spørsmål. Tidspunkt for gjennomføring av egenkontroll avtales i dialogmøte.

Statsforvalteren kan i tillegg utføre en stikkprøvekontroll dersom det er nødvendig.

Med hilsen

(e.f.) Grethe Siri Kalstad
seniorrådgiver oppvekst og barnevern

Vedlegg: Gjennomføring av tilsynet

I dette vedlegget omtaler vi hvordan tilsynet ble gjennomført, og hvem som deltok. Varsel om tilsynet ble sendt 20.06.2023.

Forberedende møte med virksomheten ble gjennomført 22.08.2023.

Tilsynsbesøket ble gjennomført ved barneverntjenesten i Storfjord kommune, og startet med intervju av de aktuelle personer for tjenesten på de ulike administrative nivå, den 03.10.23.

Oppsummerende møte med gjennomgang av funn ble avholdt 04.10.2023.

Dokumenter var tilsendt og gjennomgått på forhånd. Følgende dokumenter ble gjennomgått og vurdert som relevante for tilsynet:

Skjema for egenrapportering
Brev om egenrapportering og dokumentasjon
Organisasjonskart per januar 2022- Storfjord kommune
Årsmelding 2022
Tilstandsrapportering for barnverntjenesten 2021
Ulike rutiner knyttet til oppfølging av barn i fosterhjem
Ulike rutiner knyttet til internkontroll
Delegasjonsoversikt- ansvar og myndighet

Det ble valgt 5 mapper etter følgende kriterier:

Barn i kommunale fosterhjem som har harr oppfølging de to siste årene

I tabellen under gir vi en oversikt over hvem som ble intervjuet, og hvem som deltok på oppsummerende møte ved tilsynsbesøket.

Ikke publisert her

Fosterbarn og fosterforeldre ble intervjuet i forbindelse med tilsynet.

Disse deltok fra tilsynsmyndigheten:

seniorrådgiver, Eva Angell, Statsforvalteren i Troms og Finnmark, revisor
seniorrådgiver, Grethe Siri Kalstad, Statsforvalteren i Troms og Finnmark, revisjonsleder

Alle tilsynsrapportar frå dette landsomfattanede tilsynet

2022–23 Barneverntjenestens ansvar for oppfølging av barn plassert i fosterhjem

Søk etter tilsynsrapporter

Søk