Rapport etter tilsyn med Nav-kontoret i Salangen kommune - økonomisk rådgivning 2024/2025

Statsforvalteren i Troms og Finnmark har gjennomført tilsyn med Nav-kontoret i Salangen kommune. Vi undersøkte Nav Salangen-Lavangen-Dyrøy sitt ansvar for tjenesten økonomisk rådgivning til personer i en vanskelig økonomisk situasjon.

Tilsynet er gjennomført som del av et landsomfattende tilsyn iverksatt av Statens helsetilsyn. Tidsrom for tilsynsbesøket: 17.09.2025 til 19.09.2025 med oppsummerende møte 19.09.2025.

I dette tilsynet ble det avdekket lovbrudd både på tilgjengelighet av tjenesten, forsvarlig beslutning og oppstart av tjenesten og forsvarlig oppfølging. Mangelfull styring og ledelse av tjenesten har medført at svikt i tjenesteutøvelsen ikke har blitt avdekket og fulgt opp.

Statsforvalteren sendte 15.10.2025 utkast til rapport til kommunen med kopi til Nav-kontoret der vi varslet om at vi ville pålegge retting av lovbrudd. Vi ba om at eventuelle kommentarer, innsigelser og innspill til rapporten ble sendt oss innen 03.11.2025. Dersom kommunen ved Nav-kontoret allerede hadde iverksatt tiltak for å rette lovbrudd ba vi dem også beskrive dette.

Statsforvalteren mottok 31.10.2025 tilbakemelding på foreløpig rapport. Kommunen påpekte en feil i vår faktafremstilling knyttet til åpningstiden på Nav-kontoret i Dyrøy. Ellers var det ingen ytterligere innsigelser knyttet til faktafremstillingen eller våre vurderinger. I tilbakemeldingen ble det imidlertid redegjort for forbedringsarbeidet som er iverksatt for å lukke lovbruddene.

Lovbruddene har blitt rettet etter at utkast til rapport ble sendt til kommunen. Vi vurderer at de tiltakene kommunen og Nav-kontoret har iverksatt, det vil si styringstiltak for å avdekke og korrigere eventuell svikt i tjenesteutøvelsen, sørger for at tjenesten nå gis i samsvar med aktuelle lovkrav. Vi viser til våre vurderinger under. Tilsynet avsluttes.

1. Tilsynets tema og hvordan vi har gjennomført tilsynet

1.1 Tema

Statsforvalteren har undersøkt og vurdert om tjenesten økonomisk rådgivning til personer i en vanskelig økonomisk situasjon er forsvarlig.

Statsforvalteren har undersøkt om:

• Nav-kontoret gjør tjenesten økonomisk rådgivning tilgjengelig
• Nav-kontoret fatter skriftlig vedtak om tjenesten og starter opp tjenesten til riktig tid
• Nav-kontoret sørger for en forsvarlig oppfølging av tjenesten økonomisk rådgivning

1.2 Hvordan vi har gjennomført tilsynet

Vi har gjennomført tilsynet som en systemrevisjon. Det betyr at vi har ført tilsyn med hvordan kommunen gjennom styring og ledelse oppfyller kravene til forsvarlig økonomisk rådgivning.

Vi har samlet informasjon ved å gå gjennom styringsdokumenter som plandokumenter og rutiner/arbeidsbeskrivelser, og resultatdokumenter som vedtak, journalnotat og annen dokumentasjon som viser hvordan Nav-kontoret har gitt tjenesten til brukerne. Vi har også intervjuet ansatte og ledere.

Brukerens meninger om og erfaringer med tjenestetilbudet i kommunen er viktig informasjon for tilsynsmyndighetene. Statsforvalteren har derfor hatt samtale med et utvalg brukere i dette tilsynet.

2. Aktuelt rettslig grunnlag for tilsynet

Statsforvalteren har myndighet til å føre tilsyn med kommunens oppfyllelse av plikter etter lov om sosiale tjenester i arbeids- og velferdsforvaltningen (sosialtjenesteloven), jf. sosialtjenesteloven § 9. Etter bestemmelsen kan det også føres tilsyn med kommunens internkontroll med plikter etter kapittel 4, jf. lov om kommuner og fylkeskommuner (kommuneloven) § 25-1.

Et tilsyn er en kontroll av om virksomheten er i samsvar med lov- og forskriftsbestemmelser. Nedenfor gis det en beskrivelse av lovkravene som ble lagt til grunn i tilsynet.

Økonomisk rådgivning er en del av tjenesten opplysning, råd og veiledning som er hjemlet i sosialtjenesteloven § 17. I følge § 4 skal tjenesten være forsvarlig. For å kontrollere om tjenesten er forsvarlig har statsforvalteren undersøkt:

Krav til forsvarlig tilgjengelighet til tjenesten

Nav-kontoret gjør tjenesten økonomisk rådgivning tilgjengelig, se sosialtjenesteloven §§ 17, 4, forvaltningsloven § 11 og kommuneloven § 25-1.

Kravet innebærer at kommunen ved Nav-kontoret

• identifiserer personers mulige behov for økonomisk rådgivning
• ikke avviser personer med mulig behov for økonomisk rådgivning ved å henvise til Økonomi- og gjeldsrådgivningstelefonen i Nav eller andre aktører
• gir personer med mulig behov for økonomisk rådgivning tilpasset informasjon ut fra personens forutsetninger og behov, slik at de blir i stand til å søke om tjenesten
• nedtegner og dokumenterer muntlige søknader om økonomisk rådgivning

Krav til forsvarlig beslutning og oppstart av tjenesten

Nav-kontoret fatter skriftlig vedtak om tjenesten og starter opp tjenesten i riktig tid, se sosialtjenesteloven §§ 17, 4, 41, 42, 43 forvaltningsloven §§ 17 og 23, og kommuneloven § 25-1.

Kravet innebærer at kommunen ved Nav-kontoret

• gir brukeren mulighet til samtale om sitt behov før det fattes vedtak
• fatter skriftlige vedtak om økonomisk rådgivning
• setter frist for oppstart av tjenesten i vedtaket, ut fra brukerens behov og om saken haster
• starter tjenesten ut fra brukerens behov og om saken haster

Krav til forsvarlig oppfølging

Nav-kontoret sørger for en forsvarlig oppfølging av tjenesten økonomisk rådgivning, se sosialtjenesteloven §§, 17, 4 og 42, forvaltningsloven § 17 og kommuneloven § 25-1.

Kravet innebærer at kommunen ved Nav-kontoret

• gir brukeren tilbud om samtaler under oppfølgingen
• kartlegger brukerens økonomiske forhold, det vil si inntekter, utgifter, eiendeler/ og gjeld, og om brukeren har prioritert bort nødvendige utgifter
• kartlegger særskilte utgifter til barn, når brukeren har forsørgeransvar
• kartlegger om andre forhold i brukerens livssituasjon kan påvirke valg av tiltak i den økonomiske rådgivningen
• kartlegger i samarbeid med brukeren
• utformer tiltakene i samarbeid med brukeren
• tilbyr økonomisk rådgivning for ulike typer av økonomiske problemer med ulik alvorlighetsgrad
• dokumenterer opplysninger som kommer fram i oppfølgingen, slik at opplysningene kan kontrolleres og etterprøves, og for å sikre kontinuitet i tjenesten

Krav til styring og ledelse

Krav til ledelse, organisering og styring er viktige elementer i kommunens ansvar for å tilby og yte forsvarlige tjenester. God styring og ledelse bidrar til at brukerne får oppfylt sine rettigheter. Det kan derfor være stor risiko for svikt i tjenesteytingen hvis kommunen ikke har tilstrekkelig styring med kvaliteten på tjenestene. Svikten kan få store konsekvenser for den enkelte bruker.

I sosialtjenesteloven § 5 vises det til at kommunen skal ha internkontroll etter reglene i kommuneloven § 25-1. Styringssystemet skal tilpasses virksomhetens størrelse, egenart, aktiviteter og risikoforhold, og ha det omfang som er nødvendig.

Vedtak om å pålegge retting av lovbrudd

Ved brudd på bestemmelsene vi fører tilsyn med, har vi myndighet til å fatte vedtak om å pålegge retting av lovbrudd. Dette står i kommuneloven § 30-4 første ledd. Et pålegg om retting innebærer at vi fatter et vedtak med et krav om retting av lovbruddet.

For mer utfyllende informasjon, se Internserien 2, 2024 (kun tilgjengelig på intranett).

3. Bakgrunnsinformasjon om kommunen og Nav-kontoret

Salangen kommune
Salangen kommune ligger i Troms fylke. Kommunen grenser i nord til Dyrøy, i nordøst til Sørreisa, i øst til Bardu, i sør til Lavangen og i Astafjorden i vest til Ibestad. Sjøvegan er administrasjonssenter i kommunen. I andre kvartal 2025 hadde Salangen kommune 2 094 innbyggere.

Vertskommunesamarbeid
Salangen kommune har inngått vertskommunesamarbeid med nabokommunene Lavangen og Dyrøy. Salangen er vertskommune for tjenestene kommunene har ansvaret for etter sosialtjenesteloven, og som gis av Nav-kontoret på Sjøvegan. Lavangen og Dyrøy er samarbeidskommuner, jf. kommuneloven kapittel 20. I andre kvartal 2025 hadde Lavangen kommune 987 innbyggere og Dyrøy kommune 1 075 innbyggere. De tre kommunene gjennomfører partnerskapsmøter to ganger årlig.

Kommunens organisering
Kommunedirektøren er kommunens øverste administrative leder. Kommuneledelsen består ellers av en ledergruppe på fire. Kommunedirektøren er Nav-leders nærmeste leder. Den 01.10.2025 fratrådte nåværende Nav-leder sin stilling. Nav-leder for Nav Senja-Sørreisa er konstituert som ny midlertidig Nav-leder for Nav Salangen-Lavangen-Dyrøy.

Intern organisering i Nav-kontoret
Nav Salangen-Lavangen-Dyrøy har hovedkontor på Sjøvegan i Salangen kommune. Kontoret på Sjøvegan har åpent for avtaler daglig mellom kl. 08:00 og 15:30. Publikumsmottaket er åpent for drop-in hver torsdag mellom kl. 12:00 og 14:00. De andre dagene er kontoret i utgangspunktet kun åpent for de med timeavtaler. Nav-kontoret besvarer imidlertid henvendelser fra brukere som møter opp på kontoret med behov for hjelp også de dagene publikumsmottaket ikke holder åpent. Kontoret på Brøstadbotn i Dyrøy kommune holder åpent for drop-in annenhver onsdag i partallsuker mellom kl. 09:00 og 11:00. Det gjøres planlagte individuelle avtaler i lokale møterom i alle tre kommunene ved behov. Nav deltar også i tverrfaglig samarbeid ute i kommunene.

Nav-kontoret er organisert i to team: Et ungteam som har ansvar for oppfølging av unge opp til 30 år, og et voksenteam som har ansvar for brukere over 30 år. De ansatte jobber som generalister noe som innebærer at hver enkelt veileder følger opp brukerne helhetlig på tvers av kommunalt og statlige oppdrag.

Kontoret har fagmøter for sosiale tjenester ukentlig. Her melder den enkelte veileder inn tema og saker som hen ønsker å diskutere. Forhold knyttet til økonomisk rådgivning kan meldes inn til dette møtet ved behov. Nav-leder deltar som regel på møtene.

Kontoret benytter saksbehandlingssystemet Velferd. De har to-trinnsgodkjenning av alle vedtak. Den siste tiden har de lagt om godkjenningsflyten slik at det er to faste veiledere som har ansvaret for å godkjenne vedtak i kontoret.

Kontoret har et samarbeid med flyktningetjenesten i alle tre kommunene.

Avtale med Kompetansesentret for gjeldsrådgivning i Nord-Trøndelag
Nav Salangen-Lavangen-Dyrøy har i likhet med flere andre kommuner inngått en avtale med Kompetansesenteret for gjeldsrådgivning i Nord-Trøndelag. Kompetansesentret ligger i Steinkjer kommune og tilhører Nav Inn-Trøndelag. Nav Salangen-Lavangen-Dyrøy er ansvarlig for å kartlegge brukers økonomiske situasjon, gi økonomisk råd og veiledning på de lavere tiltaksnivåene samt treffe strakstiltak for å forhindre at saker eskalerer. Det er også Nav-kontoret sitt ansvar å fatte vedtak på tjenesten økonomisk rådgivning, påse at tjenesten leveres i henhold til avtalen og følge opp saken etter at den returneres fra Kompetansesenteret. Det faller utenfor dette tilsynets rammer å vurdere Kompetansesenterets virksomhet. Statsforvalteren i Trøndelag har gjennomført tilsyn med Steinkjer kommune og Kompetansesentret i september 2024. Rapporten fra dette tilsynet ligger tilgjengelig på Helsetilsynets nettsider. For mer informasjon om hvordan funnene fra dette tilsynet er fulgt opp, kan man ta kontakt med Statsforvalteren i Trøndelag.

Avvikssystem
Nav-kontoret benytter avvikssystemet Compilo. Kontoret har en skriftlig rutine for melding av avvik som alle er kjent med og har tatt i bruk. I intervju med både leder og ansatte i kontoret får vi informasjon om at faglige avvik ikke meldes i Compilo, men meldes direkte til Nav-leder som håndterer disse og informerer kommunalsjefen ved behov.

4. Faktagrunnlag, vurdering opp mot rettslig grunnlag og delkonklusjon

Tilsynsmyndigheten redegjør videre for de funn som ble avdekket gjennom dokumentgjennomgang, intervju med ansatte, ledere og brukere. Vi sendte ut invitasjon til brukerintervju i 14 av sakene. Vi gjennomførte ni intervju i forkant av tilsynsbesøket.

Vi har fått tilsendt ti vedtak hjemlet i sosialtjenestelovens § 17. I tillegg fikk vi oversendt 15 vedtak om økonomisk stønad etter sosialtjenesteloven § 18. Vi ba om at utvalget av brukersøker gjenspeiler mangfoldet i befolkningen, og at det om mulig skulle inkludere bl.a. barnefamilier, brukere under 30 år og saker som gjelder hjelp i en nødssituasjon. I saksmappegjennomgang under selve tilsynsbesøket så vi nærmere på flere av disse sakene. Vi så også på enkelte saker som ikke var sendt til oss før tilsynsbesøket. Dette var hovedsakelig saker der det nylig var fattet vedtak om tjenesten. Temaene tilgjengeligheten til tjenesten, beslutning og oppstart av tjenesten og oppfølgning av tjenesten vil bli tatt opp i nevnte rekkefølge. Under disse underpunktene er det foretatt en delkonklusjon av om praksisen ved kontoret ligger innenfor lovens forsvarlighetskrav.

4.1 Forsvarlig tilgjengelig tjeneste

4.1.1 Faktagrunnlag (beskrivelse av praksis og styring og ledelse)

På kommunens nettside finnes et informasjonsskriv om tjenesten økonomisk rådgivning og gjeldsrådgivning. Skrivet inneholder generell informasjon om hvilken type hjelp som tilbys på Nav-kontoret, samt kontaktinformasjon og et søknadsskjema dersom innbyggere ønsker å søke om tjenesten. På nettsiden ligger det også en «selvhjelpspakke» der det er beskrevet en rekke tiltak som kan være nyttig for dem som har eller er i ferd med å miste kontrollen over egen økonomi.

I intervju med de ansatte på Nav-kontoret kommer det frem at brukere får tilbud om samtaler ved behov. Dette bekreftes også i brukerintervjuene. De ansatte sier at de er oppmerksomme på sårbare overganger i brukeres liv, for eksempel dersom en bruker går ned i inntekt ved overgang fra en ytelse til en annen. De ansatte sier også at de tilpasser informasjon om tjenesten til den enkelte slik at de blir i stand til å søke om den. Det benyttes tolk ved behov og de har et eget ungteam som jobber spesielt med den yngre aldersgruppen.

I intervju med de ansatte kommer det frem at personer som oppsøker Nav Salangen-Lavangen-Dyrøy med behov for økonomisk rådgivning ikke blir avvist eller henvist til andre aktører, som gjeldsrådgivningstelefonen i Nav. I den grad det henvises til denne tjenesten er det som et supplement til tjenesten som gis av Nav-kontoret. De ansatte vet å henvise brukere med komplekse gjeldssaker til Kompetansesenteret. Eventuelle muntlige søknader registreres i fagsystemet og behandles som en ordinær søknad. Vi så eksempler på saker hvor brukere hadde søkt muntlig om tjenester etter sosialtjenesteloven. Kontoret har en skriftlig rutine på mottak av muntlige søknader og det kom frem i intervju at de ansatte er kjent med denne.

I intervju fremkommer det at de ansatte ikke har en felles forståelse for hva tjenenesten økonomisk råd og veiledning innebærer og når informasjon om tjenesten skal gis. Noen ansatte knytter tjenesten utelukkende til gjeldsrådgivning, mens andre gir uttrykk for at tjenesten omfatter langt mer enn dette. De ansatte bekrefter at de kjenner til sosialtjenesteloven § 17 og at de er kjent med veilederen «Hvordan fatte vedtak på opplysning, råd og veiledning?». Innholdet i veilederen anses imidlertid ikke kjent for alle. Det har ikke vært en rutine i kontoret for når informasjon om tjenesten skal gis og på hvilken måte. Det har heller ikke vært systematisk opplæring på området i kontoret, hverken i faggruppen eller ved opplæring av nyansatte.

I intervju av både ansatte, ledere og brukere kommer det fram at det er brukere som burde hatt tjenesten som ikke har den. Enkelte av brukerne vi intervjuet ga uttrykk for at de hverken har fått informasjon eller tilbud om tjenesten. Dette gjelder også brukere som har daglig omsorg for barn. Det er lite eller ingen informasjon om tjenesten i vedtak som omhandler økonomisk sosialhjelp etter sosialtjenesteloven §§ 18 og 19. I brukerintervju kommer det frem at brukerne i stor grad selv har funnet informasjon om tjenesten.

Nav-kontoret har to-trinnsgodkjenning av alle vedtak etter §§ 18 og 19, men i godkjenningssløyfen er det kun spørsmål om det gis opplysning, råd og veiledning etter § 17. Det kontrolleres ikke om det er forhold ved den enkelte brukers situasjon som innebærer at hen kunne hatt behov for tjenesten. Dette betyr at det ved godkjenning av vedtak etter §§ 18 og 19 i liten grad avdekkes om brukere burde hatt tjenesten og om det er gitt informasjon og tilbud om tjenesten.

Etter at statsforvalteren varslet tilsyn, har Nav-kontoret identifisert utfordringer og svakheter i egen praksis og startet et forbedringsarbeid. Kontoret har den siste tida jobbet med skriftliggjøring av rutiner og internkontroll for å sikre at det blir en felles og lik forståelse av tjenesten. Det er også bestemt at det er to faste ansatte i kontoret som skal ha ansvar for å godkjenne vedtak etter sosialtjenesteloven. Ledelsen er i gang med å ta aktivt grep for å bli mer involvert i sakene.

4.1.2 Vurdering av faktagrunnlaget opp mot aktuelt rettslig grunnlag

Det er kommunen som har det overordnede ansvaret for at tjenestene er forsvarlige, men Nav-kontoret har ansvaret for å gi tjenester til brukerne. Personer med behov for økonomisk rådgivning er ofte i en vanskelig livssituasjon. Det er derfor viktig at tjenesten er tilgjengelig slik at brukerne får den hjelpen de trenger og har krav på. Nav-kontoret må kunne avdekke mulige behov for økonomisk rådgivning ved å identifisere hvem som har eller står i fare for å få økonomiske problemer. Nav-kontoret skal gi tilpasset informasjon om tjenesten. Økonomisk rådgivning er et lavterskeltilbud og det er avgjørende at tjenesten blir gitt til riktig tid.

Gjennom intervju med de ansatte oppfatter vi at økonomi er et viktig og gjennomgående tema i samtalene med brukere. Det fremkommer samtidig at det er varierende kompetanse på fagområdet blant de ansatte. Det er ulik praksis mellom veilederne for hvor mye økonomisk rådgivning den enkelte veilederen gir, og når en bruker skal henvises videre til Kompetansesenteret for gjeldsrådgivning. Ved både mappegjennomgang, intervju av ledere og ansatte oppfatter vi at det er brukere som er i behov av tjenesten som ikke får nødvendig informasjon slik at de kan ta stilling til om de ønsker å søke om den. Manglende felles forståelse av hva tjenesten økonomisk rådgivning innebærer, hvordan behov hos den enkelte skal avdekkes og den enkeltes veileders ansvar for tjenesten, gjør at det blir ulik praksis i kontoret og opp til den enkelte veileder hvorvidt det gis informasjon og tilbud om tjenesten.

I kommunens tilbakemelding til foreløpig rapport har kommunen redegjort for forbedringsarbeidet som er iverksatt etter tilsynsbesøket. Kommunen skriver at veilederen «Hvordan fatte vedtak på opplysning, råd og veiledning?» i sin helhet er gjennomgått av alle medarbeiderne. Denne er også lagt inn i kontorets opplæringsplan og det sikres at alle ansatte får nødvendig opplæring og er kjent med de ulike tiltaksnivåene for økonomisk rådgivning. Vedtaksmalene på kontoret er endret og det gis nå informasjon om § 17 i vedtak om økonomisk sosialhjelp. Utover dette har kontoret oppdatert rutiner for saksbehandling og ledelsen har tatt grep for å bli mer involvert i det faglige arbeidet ved kontoret.

4.1.3 Delkonklusjon

Lovbruddet som ble avdekket under tilsynet er rettet opp.

4.2 Forsvarlig beslutning og oppstart av tjenesten

4.2.1 Faktagrunnlag (beskrivelse av praksis og styring og ledelse)

I perioden fra 01.01.2024 og frem til tilsynslaget besøkte Nav-kontoret i september 2025 var det fattet totalt 25 vedtak etter sosialtjenesteloven § 17. Nav-kontoret har, etter at Statsforvalteren, varslet tilsyn igangsatt et forbedringsarbeid. Av de 25 vedtakene som er fattet etter sosialtjenesteloven § 17, er ni vedtak fattet etter 01.08.2025. Med unntak av et par saker de siste månedene før besøket, så vi at Nav-kontoret ikke fattet vedtak i saker der økonomisk rådgivning gis på de laveste tiltaksnivåene, f.eks. når de bistår brukere med å sette opp budsjett, gir råd om å redusere skattetrekk og påleggstrekk eller bistår bruker med ulike former for betalingsutsettelser. Det ble imidlertid bekreftet i intervju med brukerne og de ansatte at Nav-kontoret gjennomfører samtaler med brukerne og gir økonomisk rådgivning også på de lavere tiltaksnivåene.

Det har inntil nylig vært praksis i kontoret at vedtak etter sosialtjenesteloven § 17 først blir fattet i saker som er så komplekse at de skal følges opp av Kompetansesenteret. Ved oversendelse registrerer saksbehandler saken inn i et felles Excel-skjema. I vedtakene var det ikke opplysninger om startdato, men det var en beskrivelse av behovet og en begrunnelse for innvilgelse. Det var ikke noen nærmere begrunnelse som viste vurderinger av hastegrad knyttet til brukernes behov, men vi så gjennomgående at tjenesten startet opp raskt etter at vedtaket var fattet. I vedtak av nyere dato var det satt inn en oppstartsdato for tjenesten. Det var ingen nærmere begrunnelse av hastegrad for tjenesten. I samtale med de ansatte kommer det frem at de har en omforent praksis for hvilke saker som kan haste, f.eks. hvis bruker har mottatt begjæring om fravikelse fra boligen sin eller fått varsel om stenging av strøm. Det bekreftes også i intervju med brukerne som har mottatt tjenesten at de har opplevd å få tidsnok hjelp. I intervju med de ansatte kommer det også frem at det er kort ventetid for å få tjenesten. Dette samsvarer med opplysningene vi har sett i gjennomgåtte saksmapper.

I saker der bruker hadde fått vedtak, men ikke møtt opp til timeavtale eller tjenesten ble stanset på grunn av manglende medvirkning eller deltakelse fra bruker, blir det ikke fattet stansvedtak. I saker der tjenesten avsluttes naturlig fordi tjenesten er gitt, blir det verken skrevet avslutningsnotat i saken eller sendt et avslutningsbrev til brukeren. I en sak så vi at det var stilt vilkår etter sosialtjenesteloven § 20 ved tildeling av tjenesten økonomisk råd og veiledning. I en annen sak så vi at frivillig forvaltning var innvilget i vedtak med hjemmel i § 17.

Nav-kontoret har på tidspunktet for tilsynsbesøket selv identifisert mangler med det formelle i vedtakene og satt i gang et forbedringsarbeid.

4.2.2 Vurdering av faktagrunnlaget opp mot aktuelt rettslig grunnlag

Nav Salangen-Lavangen-Dyrøy fatter ikke vedtak i alle saker hvor det gis økonomisk råd og veiledning etter sosialtjenesteloven § 17. Et vedtak om råd og veiledning etter sosialtjenesteloven § 17 skal sikre en skriftlig tilbakemelding til brukeren. I vedtaket skal det fremgå hva som ligger til grunn for avgjørelsen og det skal gjøre bruker i stand til å forstå utfallet i saken og dermed fremme tillit til at avgjørelsen er korrekt. Begrunnelsen kan også gi holdepunkter for mangelfulle vurderinger og derved motivere en part til å få sin sak overprøvd gjennom klage. Når det ikke fattes vedtak, ved oppstart av tjenesten og ved avslutning av tjenesten når bruker ikke medvirker eller møter opp til avtalt tidspunkt, svekkes rettsikkerheten til brukeren. At en avgjørelse regnes som et enkeltvedtak får betydning for hele prosessen - fra å gi informasjon om tjenesten til at behovet kartlegges og utredes, til vedtakets innhold og form, og mulighet til å klage. Et enkeltvedtak stiller krav til Nav-kontorets saksbehandling og til brukerens rett til å ivareta egne interesser. Dette bygger på rettssikkerhetsprinsipper som skal hindre vilkårlighet og sikre etterprøvbare beslutninger.

Vi vurderer også at det er enkelte formelle feil i Nav-kontorets behandling av disse sakene. Det er ikke anledning til å stille vilkår etter sosialtjenesteloven § 20 i vedtak fattet etter § 17. Det er heller ikke korrekt at avtaler om frivillig forvaltning inngås i vedtaksform med hjemmel i § 17. Vi bemerker at frivillig forvaltning er en avtale mellom bruker og Nav-kontoret om at brukers penger helt eller delvis disponeres til dekning av livsoppholdsutgifter og andre forpliktelser som følger av avtalen. Oppfølging i forbindelse med frivillig forvaltning følger av selve avtalen.

I sakene der det er fattet vedtak i forbindelse med oversendelse av saken til Kompetansesenteret, ser vi at det er mangler knyttet til oppstartsdato og vurdering av hastegrad. Selv om dette ikke er vurdert i vedtakene, ser vi at Nav-kontoret starter tjenesten raskt, ofte umiddelbart, og at det er fokus på saker som kan haste. Vi kan derfor ikke se at dette har ført til svikt i tjenesten. I intervju med brukerne fremkommer det at Nav-kontoret har startet opp tjenesten raskt nok.

Nav Salangen-Lavangen-Dyrøy hadde på tidspunktet for tilsynsbesøket ikke en styring og ledelse av tjenesten som fanget opp at praksisen på dette området ikke er tråd med regelverket. Nav-kontoret har ingen rutine eller praksis som sikrer at frister for oppstart av tjenesten overholdes, for eksempel en oversikt over oppstartsdatoer for alle vedtak om økonomisk rådgivning og ventetid på tjenesten. Det er opp til den enkelte veileder ved Nav-kontoret å følge med på at brukerne i egen portefølje får tjenesten innen rimelig tid, at frister overholdes og at tjenesten gis ut ifra brukers behov. Nav-kontoret har ikke internkontrollrutiner som vil fange opp fristbrudd eller andre uregelmessigheter i tjenesteutøvelsen. Dette gir risiko for at brukerne ikke får tjenesten raskt nok og at feil praksis ikke blir avdekket og korrigert.

I kommunens tilbakemelding til foreløpig rapport skriver kommunen at det er utarbeidet en ny mal til vedtak etter § 17. Dette sikrer at oppstartsdato og hastegrad alltid vurderes. Vi har sett eksempler på vedtak fattet etter ny mal. Videre er rutinen for saker som er oversendt til Kompetansesenteret endret slik at brukerne alltid blir kalt inn til en samtale for å gjennomgå konklusjonen i saken og avklare behov for videre oppfølging. Ny rutine skal også sikre at alle veiledere jobber likt i forhold til registering av saker som er oversendt til Kompetansesenteret. Videre har det vært en gjennomgang av § 20 slik at de ansatte har lik forståelse for når det kan settes vilkår og ikke, samt at avtale om frivillig forvaltning ikke skal fattes i vedtak etter § 17. Utover dette er det utarbeidet en mal for stansvedtak som skal benyttes i saker der tjenesten avsluttes på grunn av manglende medvirkning, og en brevmal som benyttes når tjenesten avsluttes naturlig.

4.2.3 Delkonklusjon

Lovbruddet som ble avdekket under tilsynet er rettet opp.

4.3 Forsvarlig oppfølging

4.3.1 Faktagrunnlag (beskrivelse av praksis og styring og ledelse)

I intervju med ansatte kom det frem at de har løpende oppfølging av brukere som får tjenesten. Alle brukere får tilbud om en oppstartsamtale, og deretter tilbud om samtaler ved behov. Brukernes situasjon blir også kartlagt fortløpende ifølge de ansatte. Kartleggingen skjer i samarbeid med brukerne, og alle ansatte var opptatt av at brukerne medvirket til hvilke tiltak som skulle gjennomføres. De ansatte opplyste at de kartlegger særskilte utgifter til barn og andre forhold i brukerens livssituasjon som kan påvirke valg av tiltak i den økonomiske rådgivningen, for eksempel sykdom, psykisk helse, rusmiddelbruk og spillavhengighet. Alle ansatte informerte om at brukerne får hjelp ut fra ulike typer av økonomiske problemer med ulik alvorlighetsgrad.

I mappegjennomgangen så vi at man kartlegger brukers situasjon. I noen saker så vi kartlegging av barn, men det fremstår ikke som at kontoret kartlegger systematisk. Mappegjennomgangen viste også manglende systematisk journalføring i oppfølgingsarbeidet. Vi oppfattet at kontoret ikke hadde en felles praksis og rutine for oppfølgingsarbeidet. Det ble bekreftet i intervju både med ledere og ansatte at det er mangler ved journalføringen. Derimot ble det oppgitt at veilederne visste mer om brukernes situasjon enn det som kom fram av journalene. Ansatte formidlet gjennom intervju at de var usikre på hva ledelsen følger med på av oppfølgingsarbeidet som gjøres.

Nav-kontoret førte en liste over saker som ble oversendt til Kompetansesenteret i et Excel-skjema. Det var imidlertid ingen felles rutine for hva som skulle journalføres i forbindelse med oversendelse av saken til Kompetansesenteret. Noen veiledere journalførte i brukers journal at saken var oversendt til Kompetansesenteret ved oversendelse av saken. Andre veiledere fortalte at de registrerte inn saken når den kom tilbake fra Kompetansesenteret. Vi så også at det ikke var systematisk oppfølging av brukerne etter at Kompetansesenteret var ferdig med saken. Det var ikke praksis for å kontakte bruker og avtale veien videre. I disse tilfellene var det opp til bruker selv å kontakte Nav-kontoret for videre oppfølging. I intervju med noen av brukerne kom det frem at de savnet videre oppfølging av saken sin etter at den kom tilbake fra Kompetansesenteret.

Også på dette punktet har Nav-kontoret, etter at vi varslet tilsyn, identifisert utfordringer og startet et utviklingsarbeid. I intervju med ledelsen kom det frem at de har økt fokus på å skrive journalnotat og dokumentere det arbeidet som gjøres. Videre har de bestemt at brukere alltid skal kontaktes når saken returneres fra Kompetansesenteret for å avklare behov for videre oppfølging.

4.3.2 Vurdering av faktagrunnlaget opp mot aktuelt rettslig grunnlag

Gjennomgang av brukermapper viste lite systematisk journalføring. Både ledelse og ansatte erkjente at de var for dårlige til å sikre at nødvendig informasjon om brukerne og tjenesten som ble gitt ble nedtegnet i fagsystemet. Manglende dokumentasjon gir risiko for at brukernes situasjon ikke blir tilstrekkelig kartlagt og at de ikke får den oppfølgingen de trenger. Dette gjelder også brukere med forsørgeransvar. Manglende dokumentasjon gir høy risiko for at tjenesten ikke er forsvarlig. Opplysningene kan heller ikke kontrolleres og etterprøves. Det er dermed en risiko for at brukerne ikke sikres kontinuitet i tjenesten. Manglende oppfølging etter at saken returneres fra Kompetansesenteret gjør også at noen brukere ikke har fått den oppfølgingen de har krav på. Dette gir en risiko for at brukernes vanskelige økonomiske situasjon vedvarer.

Vi vurderer at det er mangler knyttet til styring og ledelse i oppfølgingsarbeidet. Selv om det var enighet ved kontoret om at journalføringen var mangelfull, var det ingen rutiner for hvordan skriftliggjøring i saksbehandlingen og brukeroppfølgningen skulle etterprøves av ledelsen. Det er ingen styringsverktøy som sikrer en felles praksis for tjenesten økonomisk råd og veiledning. Det er derfor svakheter i systemet som kan gi ulik praksis og risiko for at feil i utøvelsen av tjenesten ikke avdekkes. Når oppfølgingen som gis ikke alltid nedtegnes, svekker dette både rettsikkerheten til brukeren og brukermedvirkningen.

I kommunens tilbakemelding til foreløpig rapport skriver kommunen at det gjennomføres samtaler, foretas kartlegging og legges til rette for samarbeid med brukerne. Det er innført nye internkontrollrutiner som skal sikre at kontoret har en felles praksis. Det er iverksatt månedlig internkontroll der ledelsen ved kontoret kontrollerer saker, herunder om det i saker om økonomisk sosialhjelp er avdekket behov for økonomisk råd og veiledning. Internkontrollen omfatter også en kontroll av at frister overholdes og at det skrives referat fra samtaler med brukerne. Vi har fått oversendt Nav-kontorets internkontrollskjema og siste utførte internkontroll som viser en systematisk gjennomgang av sakene.

4.3.3 Delkonklusjon

Lovbruddet som ble avdekket under tilsynet er rettet opp.

5. Statsforvalterens konklusjon

Her presenterer vi konklusjonen av vår undersøkelse, basert på vurderingene i kapittel 4 og tilbakemeldingene fra kommunen ved Nav-kontoret for de tiltak som er iverksatt for å lukke lovbrudd.

I dette tilsynet ble lovbrudd rettet etter at utkast til rapport ble sendt ut. Gjennom forbedringsarbeidet har kommunen iverksatt tiltak for å sikre at tjenesten gis i tråd med gjeldende lovverk. Kommunen og Nav-kontoret har fått på plass styringstiltak som gjør det mulig for ledelsen å følge opp tiltakene samt avdekke og korrigere svikt i tjenesteutøvelsen. Tilsynet er med dette avsluttet.

Endelig rapport oversendes Statens helsetilsyn for publisering på www.helsetilsynet.no.

Med hilsen

Anne Grethe Olsen (e.f.)
fylkeslege / helse- og sosialdirektør

Alexander Bergli Verdich
Revisjonsleder/jurist

Gunn-Annie Kileng
Revisor/sosionom

Kathrine Sørensen
Revisor/jurist

 

Dokumentet er elektronisk godkjent

Kopi til: NAV Salangen-Lavangen-Dyrøy Postboks 86 9355 SJØVEGAN

Vedlegg: Gjennomføring av tilsynet

I dette vedlegget omtaler vi hvordan tilsynet ble gjennomført, og hvem som deltok. Varsel om tilsynet ble sendt 04.06.2025.

Forberedende møte med virksomheten ble gjennomført 21.08.2025.

Det ble gjennomført ni telefonintervjuer med brukere som har mottatt sosiale tjenester.

Tilsynsbesøket ble gjennomført ved Nav Salangen-Lavangen-Dyrøy mellom 17.09.2025 og 19.09.2025. Oppsummerende møte med gjennomgang av funn ble avholdt på Nav-kontoret 19.09.2025.

En del dokumenter var tilsendt og gjennomgått på forhånd, mens andre dokumenter ble mottatt og gjennomgått i løpet av tilsynsbesøket. Følgende dokumenter ble gjennomgått og vurdert som relevante for tilsynet:

• Skjema for egenrapportering
• Organisasjonskart
• Oversikt over ansatte
• Delegasjonsreglement Salangen kommune
• Årsmelding 2024 NAV Salangen-Lavangen-Dyrøy
• Oversikt over fagsystemer ved NAV Salangen-Lavangen-Dyrøy
• Oversikt over møtestruktur på sosiale tjenester
• Risikovurdering av sosialfaglige saker
• Handlingsplan 2025 for Nav Salangen-Lavangen-Dyrøy
• Rutiner for mottak av søknad om økonomisk sosialhjelp
• Sjekkliste ved søknad og vedtaksgodkjenning
• Rutine for kartlegging av barn - sosiale saker
• Samtaleverktøy - kartlegging av barns behov
• Rutiner for økonomisk råd og veiledning § 17
• Rutiner for overføring av saker mellom NAV-kontoret og Kompetansesenteret
• Rutine for internkontroll
• Rutine ved avvik på kommunale tjenester

Vi fikk oversendt 25 saker som ble gjennomgått før tilsynsbesøket. Sakene ble valgt etter følgende kriterier:

• Brukere som har fått kun økonomisk rådgivning etter sosialtjenestelovens § 17
• Brukere som har fått kun økonomisk stønad etter sosialtjenestelovens §§ 18 og 19
• Brukere som har fått tjenester både etter sosialtjenestelovens §§ 17, 18 og 19
• Brukere som har fått bistand med husleierestanse og eller strømrestanse.
• Brukere som har fått hjelp i en akutt situasjon (nødhjelp)

I tabellen under gir vi en oversikt over hvem som ble intervjuet, og hvem som deltok på oppsummerende møte ved tilsynsbesøket.

Ikke publisert her.

Syv ansatte ble intervjuet i forbindelse med tilsynet.

Disse deltok fra tilsynsmyndigheten:

• Alexander Bergli Verdich, Statsforvalteren i Troms og Finnmark, revisjonsleder
• Gunn-Annie Kileng, Statsforvalteren i Troms og Finnmark, revisor
• Kathrine Sørensen, Statsforvalteren i Troms og Finnmark, revisor

Alle tilsynsrapporter fra dette landsomfattende tilsynet

2024-2025 Nav – økonomisk rådgivning til personer i en vanskelig livssituasjon

Søk etter tilsynsrapporter

Søk