Helsetilsynet

Bakgrunn for tilsynet

Hensikten med tilsynet var å kontrollere kommunens arbeid og etterlevelse av bestemmelsene om kommunal beredskapsplikt og helsemessig- og sosial beredskap.

Tilsynet ble gjennomført med hjemmel i:

  • Lov 26. juni 2010 om kommunal beredskapsplikt, sivilbeskyttelse og Sivilforsvaret (sivilbeskyttelsesloven) § 29 og forskrift av 22. august 2011 om kommunal beredskapsplikt § 10.
  • Lov om statlig tilsyn med helse- og omsorgstjenesten m.m. (helsetilsynsloven) § 2, 1. ledd, jfr. lov om helsemessig og sosial beredskap (helseberedskapsloven) § 2-1. Det ble ført tilsyn med følgende lovbestemmelser:
    • Helseberedskapsloven § 2-2, 1. ledd, jfr. lov om folkehelsearbeid (folkehelseloven) § 28, 2. ledd
    • Forskrift om krav til beredskapsplanlegging og beredskapsarbeid mv. §§ 1 til 9
    • Folkehelseloven § 27 og Smittevernloven § 7-1 og § 7-2

Formålet med tilsynet var å:

  • Fastslå om kommunen har kartlagt hvilke uønskede hendelser som kan inntreffe i kommunen (sivilbeskyttelsesloven § 14)
  • Fastslå om kommunen har utarbeidet en egen beredskapsplan (sivilbeskyttelsesloven § 15)
  • Fastslå om kommunen har tilstrekkelige planer og prosedyrer for utarbeidelse av beredskapsplan for de helse- og omsorgstjenester de er ansvarlige for (helsemessig beredskapslov § 2-2)

Dokumenter

  • Overordnet ROS Frøya kommune
  • Kommunal beredskapsplan 01.02.2019
  • Planstrategi Frøya kommune, med politisk vedtak
  • Kommuneplanens samfunnsdel
  • Kommuneplanens arealdel 2018-2030 (høring)
  • KPA ROS-analyse
  • Smittevernplan
  • Plan for helse- og sosialberedskap Frøya revisjon 2019
  • Handlingsplan Psykososialt kriseteam 2019
  • Plan for distribuering av jodtabletter i Frøya kommune
  • Politisk vedtak helhetlig omsorgsplan
  • Tilkallingsliste kriseteam
  • Beredskapsplan BAM, brann og andre alvorlige hendelser
  • Beredskapsplan familie og helse
  • Beredskapsplan PLO

Deltakere

Ikke publisert her

Gjennomføring av tilsynet

Varsel om tilsyn ble sendt i brev av 31.01.2019. Tilsynsdato ble endret jfr epost av 05.02.2019. Innledningsvis informerte tilsynsleder om bakgrunn og plan for tilsynet. Det ble deretter gjennomført intervjuer. Intervjuene relatert til helsemessig- og sosial beredskap ble ledet av representanter fra Fylkesmannens helse- og omsorgsavdeling.

Hovedinntrykk

Kommunal beredskap
Arbeidet med samfunnssikkerhet og beredskap synes godt forankret i ledelsen og organisasjonen for øvrig. Samfunnssikkerhet og beredskap er tatt inn i kommunens overordna planer på en god måte. 

Kommunen har en helhetlig ROS-analyse fra 2015 som gir en god oversikt over risiko og sårbarheter i kommunen. Analysen er utarbeidet sammen med Hitra kommune. For å innfri kravene i § 14 i sivilbeskyttelseloven må ROS-analysen oppdateres ila 2019. Kommunen opplyser at analysen skal revideres ifm nytt kommunestyre. 

Kommunen har en oppdatert overordnet beredskapsplan. Planen beskriver roller og ansvar i kriseledelsen, og det synes å være stort engasjement for beredskapsarbeidet blant de involverte. Kommunens kriseledelse øver årlig og ansvarlige for krisestøtteverktøyet CIM øves hver måned. 

Kommunen har ikke et beredskapsråd, men benytter politirådet som forum for diskusjon med relevante parter.

Helsemessig og sosial beredskap

Kommunelegen sin rolle
Kommunen har kommuneoverlege i 50% stilling. Stillingen ligger under strategi og utvikling i kommunens organisasjonskart. Kommuneoverlegen fungerer som medisinskfaglig rådgiver og er medlem i kommunens kriseledelse. Kommuneoverlegen er også leder for kommunens kriseteam.  

Kommuneoverlegen har en viktig rolle i forhold til kommunens overordnede plan for helsemessig og sosial beredskap. Kommunen skal utarbeide en ny risiko- og sårbarhetsanalyse, og kommuneoverlegen er tenkt en viktig rolle i dette arbeidet.  

Kommunen har ikke et team for miljørettet helsevern. Dette er et ønske fra kommuneoverlegen.  

Smittevern er en viktig jobb for kommuneoverlegen. Kommuneoverlegen har ansvaret for smittevern på sykehjemmet sammen med fagutviklingssykepleier. Kommuneoverlegen bruker også mye tid på å jobbe med folkehelsearbeid.

Kriseteam
Kommunen har et velfungerende kriseteam der kommuneoverlegen har lederansvaret. Kriseteamet har det siste året jobbet med å få skriftlige rutiner for arbeidet. Kompetanse i teamet er sentralt og det jobbes med å arrangere fagdager for kriseteamets medlemmer. I tillegg til felles fagdager, er teamet opptatt av at hvert enkelt medlem skal få individuell kompetanseheving. Kriseteamet jobber godt. Det siste året har teamet rykket ut på 11-12 hendelser. Det legges stor vekt på debreefing etter hver hendelse. I tillegg til hendelser, samles teamet jevnlig til møter. Kriseteamet samarbeider med kriseteamene i nabokommunene.  

Kriseteamet har ikke deltatt på kommunens beredskapsøvelser. Neste beredskapsøvelse i kommunen skal omhandle pandemi. Da skal kriseteamet delta.

Helsetjenesten, Pleie- og omsorgstjenesten
Pleie- og omsorg har vært delaktig i utarbeidelse av plan for helsemessig og sosial beredskap. Sykehjemmet har jevnlige brannøvelser. Det er utarbeidet skriftlige rutiner for pasienter som forsvinner fra sykehjemmet. Sykehjemmet har eget nødaggregat, og det er et eget rom på sykehjemmet med nødstrøms-kontakter. Nødaggregatet testes med jevne mellomrom og ved varsling om uvær. Sykehjemmet har en prioriteringsliste for kontakt med hjemmeboende pasienter for eventuell overføring av pasienter til sykehjemmet ved uvær.

Kommunen har kjøpt inn «hvite biler» til pasienttransport. Disse bilene er stasjonert på øyene utenfor Frøya, og frakter pasientene til legebåt eller helikopter. 

Kommunen har ikke utarbeidet skriftlige planer for helsehjelp dersom veier blir blokkert ved f.eks uvær. Praksis er at ledere og ansatte i pleie- og omsorgstjenesten kontakter brannvesenet når det oppstår behov for hjelp til å komme seg ut til pasienter eller for å frakte pasienter til sykehjem eller sykehus. 

Pleie- og omsorgstjenesten har individuelle opplæringsplaner som ivaretar det enkelte helsepersonells behov for kompetanseheving.  

Kommunen har ikke medisinlager.  

Ved neste gjennomgang av risiko- og sårbarhetsanalyse er planen at ansatte i pleie- og omsorgssektoren skal delta i dette arbeidet.

Resultater fra tilsynet

Kommunal beredskap

  • Ingen avvik eller merknader

Helsemessig og sosial beredskap

  • Ingen lovbrudd eller merknader