Helsetilsynet

Bakgrunn for tilsynet

Hensikten med tilsynet var å kontrollere kommunens arbeid og etterlevelse av bestemmelsene om kommunal beredskapsplikt og helsemessig- og sosial beredskap.

Tilsynet ble gjennomført med hjemmel i:

  • Lov juni 2010 om kommunal beredskapsplikt, sivilbeskyttelse og Sivilforsvaret (sivilbeskyttelsesloven) § 29 og forskrift av 22. august 2011 om kommunal beredskapsplikt § 10.
  • Lov om statlig tilsyn med helse- og omsorgstjenesten m. (helsetilsynsloven) § 2, 1. ledd, jfr. lov om helsemessig og sosial beredskap (helseberedskapsloven) § 2-1. Det ble ført tilsyn med følgende lovbestemmelser:
    • Helseberedskapsloven 2-2, 1. ledd, jfr. lov om folkehelsearbeid (folkehelseloven) § 28, 2. ledd
    • Forskrift om krav til beredskapsplanlegging og beredskapsarbeid mv. §§ 1 til 9
    • Folkehelseloven § 27 og Smittevernloven § 7-1 og § 7-2

Formålet med tilsynet var å:

  • Fastslå om kommunen har kartlagt hvilke uønskede hendelser som kan inntreffe i kommunen (sivilbeskyttelsesloven § 14)
  • Fastslå om kommunen har utarbeidet en egen beredskapsplan (sivilbeskyttelsesloven § 15)
  • Fastslå om kommunen har tilstrekkelige planer og prosedyrer for utarbeidelse av beredskapsplan for de helse- og omsorgstjenester de er ansvarlige for (helsemessig beredskapslov § 2-2)

Dokumenter

  • Planstrategi 2016 – 2019
  • Kommuneplanens samfunnsdel 2011 – 2021
  • Kommuneplanens arealdel 2004 – 2008
  • Helhetlig risiko- og sårbarhetsanalyse 2014
  • Beredskapsplan/kriseplan 2019
  • Smittevernplan 2018 – 2021
  • Orientering om helse- og omsorgstjenestene i Namsskogan kommune
  • Diverse planer, retningslinjer, analyser og skjema innenfor helsetjenestene

Deltakere

Ikke publisert her

Gjennomføring av tilsynet

Varsel om tilsyn ble sendt i brev av 15.05.2019. Innledningsvis informerte tilsynsleder om bakgrunn og plan for tilsynet, etterfulgt av en kort presentasjon fra kommunen. Det ble deretter gjennomført intervjuer. Intervjuene relatert til helsemessig- og sosial beredskap ble ledet av representanter fra Fylkesmannens helse- og omsorgsavdeling.

Hovedinntrykk

Kommunal beredskap

Mye av det overordnede planverket i Namsskogan kommune har gått ut på dato, men det jobbes med å oppdatere dette nå.

Namsskogan kommune har en helhetlig risiko- og sårbarhetsanalyse fra 2014. For å innfri kravene i § 14 i sivilbeskyttelsesloven skulle denne vært oppdatert i 2018.

ROS-analysen gir en god beskrivelse av hva en ROS-analyse skal være og skal inneholde med lovhenvisninger mv, men kan oppfattes som en ren sjekkliste hvor aktuelle risikoer er listet opp som punkter uten noen videre beskrivelser på tiltak og forebygging.

Kommunen har en oppdatert overordnet beredskapsplan (sist revidert i 2019). Den innfrir kravene i §15.

Innholdet i beredskapsplanen kan gjøres bedre kjent.

Rollene mellom politisk og administrativ ledelse i kriseledelsen bør tydeliggjøres.

Samfunnssikkerhet er nevnt i kommuneplanens samfunnsdel (2011-2021), men finnes ikke i annet overordnet planverk. For at kommunen skal kunne jobbet helhetlig og systematisk bør samfunnssikkerhet og beredskap innarbeides og forankres i forbindelse med revisjon av planstrategi, kommuneplanens areal del og andre overordnede planer i kommunen.

Deler av kommunen ledelse har god kompetanse på CIM og verktøyet er benyttet noe i forbindelse med hendelser og øvelser

Kommunen har et beredskapsråd – møteaktivitet kan systematiseres.

Kommunens kriseledelse øves (Sodd). Men i tillegg kan det med fordel gjennomføres interne øvelser (i kriseledelsen og på enhetsnivå).

Løsninger for dialog mellom Kriseledelsen, Kriseteam og EPS bør etableres.

Helsemessig- og sosial beredskap

Overordnet beredskapsarbeid
Namsskogan kommune har ikke plan for helsemessig og sosial beredskap.

Kommunen har kommuneoverlege som bruker 20 % av sin stilling som medisinskfaglig rådgiver for kommunen.

Kommunen har en oppdatert smittevernplan. Det er viktig at det blir formalisert hvilken lege som har stedfortrederfunksjonen for kommuneoverlegen.

Det vil være hensiktsmessig å involvere kommuneoverlege i arbeidet med overordnet ROS og utarbeidelse av helsemessig og sosial beredskapsplan.

Psykososial beredskap
Kommunen har et velfungerende kriseteam/POSOM som er tverrfaglig sammensatt med ansatte fra bl.a. barnehage, skole, helsetjenesten og helsestasjon. Lege og sykepleier står på varslingsliste. Teamets medlemmer får tilbud om kurs og opplæring, og det avholdes møter jevnlig.

POSOM kan iverksettes av ordfører, rådmann eller andre. Henvendelse går til leder, som vurderer om det er behov for tiltak. POSOM er koplet opp mot kommunens øvrige beredskapsarbeid blant annet ved at leder rapporterer til kommunalsjef før og etter hendelser.

Beredskap i enhet Helse og omsorg
Tjenestene mangler skriftlige rutiner og prosedyrer på en del områder, noe som gjør tjenestene sårbare. Imidlertid har tjenesten god paratkompetanse slik at situasjoner blir håndtert på god måte.

Sykehjemmet har nødaggregat og kan fungere som normalt ved strømbortfall over dager. Tjenestene gjennomfører brannøvelser, men har ikke gjennomført fullskala øvelser på noen år.

Resultater fra tilsynet

Kommunal beredskap

Avvik 1

Kommunen har en helhetlig ROS-analyse fra 2014, men denne innfrir ikke kravene i sivilbeskyttelsesloven § 14.

  • Analysen er ikke oppdatert i takt med revisjon av kommuneplaner (minst hvert 4. år)
  • Analysen omfatter ikke hvordan ulike risiko- og sårbarhetsfaktorer kan påvirke hverandre
  • Analysen omfatter ikke kommunens evne til å opprettholde sin virksomhet når den utsettes for en uønsket hendelse
  • Analysen omfatter ikke behovet for befolkningsvarsling og evakuering
  • Relevante offentlige og private aktører er ikke invitert med i arbeidet med utarbeidelse av risiko- og sårbarhetsanalysen

Avvik 2

Kommunen har ikke utarbeidet langsiktige mål, strategier og prioriteringer og plan for oppfølging av samfunnssikkerhets- og beredskapsarbeidet

Helsemessig og sosial beredskap

Lovbrudd

Kommunen har ikke overordnet plan for helsemessig og sosial beredskap, jf. lov om helsemessig og sosial beredskap § 2-2.