Hopp til hovedinnhold

Statsforvalteren gjennomførte tilsyn med Trondheim kommune og besøkte i den forbindelse Tempe Helse- og velferdssenter, omsorgsboligene, den 14. og 15. september 2021. Vi undersøkte om Trondheim kommune gjennom systematisk styring og ledelse sikrer at alle pasienter som mangler samtykkekompetanse og som motsetter seg helsehjelp, får nødvendig helsehjelp og at helsehjelpen så langt mulig blir gitt uten bruk av tvang. Det var for dette tilsynet satt følgende fokusområder:

  1. At pasienters motstand mot helsehjelpen blir fanget opp
  2. At motstand fra pasienter blir fulgt opp med tillitsskapende tiltak
  3. At pasienters samtykkekompetanse blir vurdert og den som er ansvarlig for helsehjelpen vurderer om helsehjelpen skal gjennomføres med tvang
  4. At tvungen helsehjelp blir fortløpende evaluert i gjennomføringsperioden

Tilsynet ble gjennomført som del av det landsomfattende tilsynet med tvungen somatisk helsehjelp i kommunale helse- og omsorgstjenester, i regi av Statens Helsetilsyn.

Det ble under dette tilsynet ikke avdekket brudd på loven. Begrunnelsen for dette fremgår av rapporten nedenfor.

1. Tilsynets tema og omfang

Det landsomfattende tilsynet med kommunale helse- og omsorgstjenester i 2020 er rettet mot kommunens praktisering av tvungen somatisk helsehjelp.

Statsforvalteren har undersøkt om kommunen sikrer at pasienter som mangler samtykkekompetanse får nødvendig helsehjelp og at helsehjelpen så langt det er mulig blir gitt uten bruk av tvang.

Undersøkelsene har vært rettet mot kommunens omsorgstjeneste og har omhandlet følgende områder:

  1. Pasienters motstand mot helsehjelpen blir fanget opp.
  2. Motstand fra pasienter blir fulgt opp med tillitskapende
  3. Pasienters samtykkekompetanse blir vurdert og den som er ansvarlig for helsehjelpen vurderer om helsehjelpen skal gjennomføres med
  4. Tvungen helsehjelp blir fortløpende evaluert i gjennomføringsperioden.

Statsforvalteren har gjennomført tilsynet som systemrevisjon. Det innebærer at Statsforvalteren har undersøkt hvordan kommunen styrer og leder helsetjenestens og helsepersonellets praktisering av tvungen somatisk helsehjelp og om de aktuelle lovkravene oppfylles.

Pasientens meninger og erfaringer med kommunens helsetjeneste er viktig informasjon for tilsynsmyndigheten. Et utvalg pasienter har derfor blitt intervjuet ved dette tilsynet.

2. Aktuelt lovgrunnlag for tilsynet

Statsforvalteren er gitt myndighet til å føre tilsyn med kommunal helse- og omsorgstjeneste, etter helse- og omsorgstjenesteloven § 12-3 og helsetilsynsloven § 4 annet ledd. For dette tilsynet er det undersøkt om kommunen oppfyller krav i:

Pasient- og brukerrettighetsloven (pbrl.)
Helse- og omsorgstjenesteloven (hol.)
Helsepersonelloven (hpl.)
Forvaltningsloven (fvl.)
Forskrift om ledelse og kvalitetsforbedring i helse- og omsorgstjenesten
Forskrift om pasientjournal
Forskrift om fastlegeordning i kommunene

2.1 Kommunens plikt til systematisk ledelse og kvalitetsforbedring

Kommunen har en generell plikt til å planlegge, gjennomføre, evaluere og korrigere virksomheten slik at tjenestens omfang og innhold er i samsvar med lov og forskrift, jf. hol. § 3-1 tredje ledd. Disse styringskravene må ses i sammenheng med internkontrollplikten etter helsetilsynsloven § 5. De må videre ses i sammenheng med ansvaret for å tilby og yte forsvarlige helse- og omsorgtjenester og med plikten til å arbeide systematisk for kvalitetsforbedring og pasient- og brukersikkerhet, jf. hol. §§ 4-1 og 4-2.

Innholdet i styringskravene er nærmere regulert i forskrift om ledelse og kvalitetsforbedring i helse­ og omsorgstjenesten. Internkontroll omtales i forskriften som styringssystem. Styringssystemet er summen av de aktiviteter, systemer og prosesser som kommunen tar i bruk for å planlegge, gjennomføre, evaluere og korrigere tjenestene, jf. forskriftens§§ 6-9. Styringssystemet skal være tilpasset kommunens størrelse, egenart, aktiviteter og risikoforhold, og ha det omfang som er nødvendig, jf. forskriftens § 5. Tilsvarende gjelder for hvorvidt kommunen skal dokumentere styringsaktivitetene.

I dette tilsynet har vi hatt fokus på følgende styringskrav:

2.1.1 Kommunen har oversikt over områder innenfor tvungen helsehjelp hvor det er risiko for svikt eller mangel på etterlevelse av myndighetskrav, jf § 6d

Det inngår i plikten til å planlegge å ha oversikt over områder hvor det er risiko for svikt. Tvungen helsehjelp er et risikoområde som krever skjerpet bevissthet om risikostyring og risikohåndtering. For at kommunen skal ha grunnlag for å velge styringstiltak som reduserer risiko, må kommunen ha oversikt over hvor det er risiko og sårbarhet i egen virksomhet.

2.1.2 Kommunen har klar fordeling av ansvar, oppgaver og myndighet jf§§ 6a og 7a

Kommunen skal ha en klar organisering av helsetjenestene og organiseringen skal være kjent for de ansatte. Uklar organisering og fordeling av ansvar og oppgaver mellom ulike tjenester og mellom helsepersonell er en hyppig årsak til svikt i tjenestene. På området tvungen helsehjelp er det ofte flere helsepersonell som yter helsehjelp til samme pasient, men med ulik kompetanse. Det er da helt vesentlig å ha en klar fordeling av ansvar, oppgaver og myndighet for å redusere svikt.

2.1.3 Kommunen sikrer dt helsepersonell har tilstrekkelig kunnskap og kompetanse til å utføre sine oppgaver, jf §§ 6f og 7b

For å kunne organisere helsetjenesten og fordele ansvar og oppgaver, trenger kommunen kunnskap om hvilken kompetanse helsetjenesten har behov for og hvilken kompetanse de ansatte har.

Kommunen har et ansvar for at helsepersonell har nødvendighet kunnskap og kompetanse om tvungen somatisk helsehjelp for å kunne etterleve kravene i pbrl. kapittel 4 A og for å kunne utføre jobben sin på en faglig forsvarlig og god måte. Tiltak for å sikre kompetanse skal være tilpasset den enkeltes ansvar og oppgaver.

2.1.4 Kommunen legger til rette for omforent praksis, samarbeid og informasjonsutveksling, jf§§ 6c og 6d

Tvungen helsehjelp er et område hvor det er behov for samarbeid, rutiner og informasjonsutveksling for å sikre forsvarlig og omforent praksis. Samarbeid og informasjonsutveksling mellom helsepersonell som yter helsehjelp til pasienten, og samarbeid mellom disse og den som er ansvarlig for helsehjelpen, er videre en forutsetning for å sikre forutsigbarhet og kontinuitet i hjelpetilbudet til pasienten. Samarbeid og informasjonsutveksling er videre nødvendig for at helsepersonell har tilstrekkelig med informasjon til å gjøre forsvarlige helsefaglige vurderinger.

Kommunen skal ha vurdert hvilke faglige og administrative rutiner, instrukser og avtaler som er nødvendige for å sikre omforent praksis, samarbeid og informasjonsveksling på området tvungen helsehjelp. I dette inngår at kommunen har rutiner for dokumentasjon i pasientenes journal, slik at opplysninger som er av betydning for helsehjelpen er tilgjengelig for de som har tjenstlig behov for det og at opplysningene enkelt kan finnes.

2.1.5 Følge med på at iverksatte tiltak følges i praksis, har effekt og eventuelt korrigeres, jf §§ 6g, 7e og §§ 8 og 9

Kommunen har ansvar for at iverksatte aktiviteter gjennomføres som planlagt og for å følge med på om de er hensiktsmessige og fungerer etter sin hensikt. Kommunens kontroll kan for eksempel skje gjennom intern rapportering, ved å ha oversikt over meldinger om svikt og mulige forbedringsområder fra ansatte, oversikt over klager fra pasienter og pårørende og ved å bruke resultat fra pasientundersøkelser og egne revisjoner.

Kommunen skal ha utpekt hvem som skal være overordnet faglig ansvarlig for tvungen helsehjelp. Den/de som er utpekt til å ha denne funksjonen, skal motta kopi av vedtak om tvungen helsehjelp som er fattet i kommunen, og får gjennom vedtakene viktig informasjon om kommunes praktisering av tvungen helsehjelp. Det forventes at kommunen benytter denne informasjonen i sin kontroll av praksis.

Dersom kommunen gjennom sin kontroll avdekker mangler, skal kommunen iverksette nødvendige forbedringstiltak.

2.2 Kravene som stilles til helse- og omsorgstjenesten

I lovgivningen er det stilt en rekke krav til kommunens helse- og omsorgstjeneste. Kommunen skal gjennom sin styring og ledelse sikre at disse kravene blir oppfylt. Nedenfor er en oversikt over de kravene som er undersøkt:

2.2.1 Nødvendige og forsvarlige helse- og omsorgstjenester

Pasienter har rett til nødvendige helse- og omsorgstjenester fra kommunen, jf, pbrl. § 2-1a andre ledd, og§ 2-1 e. Kommunen har en tilsvarende plikt til å gi slik hjelp etter hol. § 3-1, og aktuelt for dette tilsynet er helsehjelp ved opphold på sykehjem, jf. hol. §§ 3-1 og 3-2 nr. 6 bokstav c og§ 3-2a.

Helsehjelpen som ytes skal være forsvarlig, jf. hol. § 4-1. Kravet om forsvarlighet er en rettslig standard. Dette innebærer at innholdet i kravet bestemmes av hva som til enhver tid er anerkjent fagkunnskap, faglige retningslinjer og allmenngyldige samfunnsetiske normer. Forsvarlighetskravet setter ikke bare krav til den faglige kvaliteten, men også til at tjenestene ytes i tide og har et tilstrekkelig omfang.

Det følger av hol. § 4-1 at kravet om forsvarlighet også omfatter at tjenestetilbudet skal være verdig, helhetlig og koordinert. Dette må ses i sammenheng med kommunens plikt etter hol. § 3-4 første ledd til å legge til rette for samarbeid og samhandling mellom ulike deltjenester innad i kommunen og med andre tjenesteytere.

2.3 Forutsetninger og krav i pasient- og brukerrettighetsloven kapittel 4 A

For at pasient- og brukerrettighetsloven kapittel 4 A skal komme til anvendelse er det enkelte forutsetninger som må være oppfylt. Helsehjelpen må være somatisk, pasienten må være over 16 år, mangle samtykkekompetanse og motsette seg helsehjelpen. Der forutsetningene er oppfylt, er det en rekke vilkår som må være oppfylt før helsehjelpen kan gjennomføres med tvang, og det er stilt særskilte krav til saksbehandlingen.

2.3.1 Samtykkevurderinger

Hovedregelen er at pasienten skal samtykke til helsehjelpen, jf. pbrl. § 4-1. Der det er usikkert om pasienten forstår konsekvensene av å nekte helsehjelpen, skal den som har det faglige ansvaret for helsehjelpen vurdere om pasienten mangler samtykkekompetanse etter pbrl. § 4-3. Dette vil ofte være den samme som skal gjøre de helsefaglige vurderingene etter pbrl. kapittel 4 A. Fordi avgjørelser om manglende samtykkekompetanse er en premiss for å benytte tvungen helsehjelp, er det helt vesentlig at pasientens samtykkekompetanse vurderes på en forsvarlig måte.

2.3.2 Motstand mot helsehjelp

Pasienter kan vise motstand mot helsehjelp på ulike måter. Helsehjelp som gjennomføres selv om pasienten motsetter seg den, er å anse som tvungen helsehjelp. Dersom pasienten mangler samtykkekompetanse, men ikke motsetter seg helsehjelpen, gir pbrl. § 4-6 helsepersonell hjemmel til å ta avgjørelser om helsehjelpen.

2.3.3 Tillitskapende tiltak

Tillitskapende tiltak er tiltak som blir satt i verk for å få pasienten til frivillig åta imot helsehjelpen. Det er et vilkår om at tillitskapende tiltak er forsøkt før helsehjelpen gjennomføres med tvang, med mindre det er åpenbart formålsløst å prøve slike tiltak, jf. pbrl. § 4A-3 første ledd.

2.3.4 Helsefaglige vurderinger

Ansvarlig for helsehjelpen skal gjøre helsefaglige vurderinger av om vilkårene i § 4A-3 andre og tredje ledd er oppfylt. Disse vurderingene omfatter om helsehjelpen er nødvendig, noe som innebærer at det omhandler helsehjelp som pasienten har rett på helsehjelpen etter pbrl. § 2-1 a andre ledd og om unnlatelse av å gi helsehjelpen kan føre til vesentlig helseskade. Videre skal vurderingene omfatte om det planlagte tvangstiltaket står i forhold til behovet for helsehjelpen og at tvungen helsehjelp etter en helhetlig vurdering fremstår som den klart beste løsningen for pasienten.

Dersom tiltaket er å anse som et alvorlig inngrep for pasienten, som for eksempel tiltak som innebærer inngrep i kroppen, bruk av reseptbelagte legemidler, tvungen innleggelse og tilbakehold på sykehjem, skal ansvarlig for helsehjelpen samrå seg med annet kvalifisert personell, jf. § 4A-5 andre ledd. Så langt det er mulig skal helsepersonell innhente informasjon fra pasientens nærmeste pårørende om hva pasienten ville ha ønsket, før avgjørelsen om tvungen helsehjelp blir tatt, jf. § 4A- 5 fjerde ledd.

2.3.5 Evaluering av tvungen helsehjelp

Tvungen helsehjelp skal etter§ 4A-4 fjerde ledd evalueres fortløpende og avbrytes straks vilkårene ikke lenger er oppfylt. Det skal i evalueringen legges vekt på om helsehjelpen viser seg å ha ønsket virkning, eller ha uforutsette negative virkninger.

2.3.6 Dokumentasjon

Helsepersonell skal føre journal i henhold til de krav som stilles til journalens innhold, jf. hpl. § 39. Formålet med kravet om å føre pasientjournal er blant annet å sikre forsvarlig oppfølging av pasienten og ivareta pasientsikkerheten. Opplysninger knyttet til temaene i dette tilsynet er å anse som relevante og nødvendige opplysninger om pasienten og helsehjelpen. Slike opplysninger skal etter hpl. § 40 og pasientjournalforskriften §§ 4-8 dokumenteres i pasientens journal.

3. Beskrivelse av faktagrunnlaget

Her gjøres det rede for hvordan virksomhetens aktuelle tjenester fungerer, inkludert virksomhetens tiltak for å sørge for at kravene til kvalitet og sikkerhet for tjenestemottakerne blir overholdt.

3.1 Beskrivelse av virksomheten

Trondheim kommune har per 1. januar 2021 207 595 innbyggere, ifølge tall fra Statistisk Sentralbyrå. Kommunen er organisert i en tre-nivåmodell, hvor kommunedirektør-nivået er fordelt på til sammen 8 kommunedirektører. Det er til sammen tre kommunalsjefer som er underlagt helse- og velferdsdirektør. Det er kommunalsjef for henholdsvis helse, kvalifisering, arbeid og velferd, og helse- og velferdssentre.

Det er til sammen 23 helse- og velferdssentre i Trondheim kommune. Tempe Helse- og velferdssenter er inndelt i sykehjem, omsorgsboliger og botiltak. Tempe omsorgsboliger gir tjenester til totalt 44 brukere, fordelt på til sammen 41 leiligheter. Det er til sammen 9 beboere som har vedtak om heldøgns omsorg (HDO).

3.2 Systematisk styring og ansvarsplassering

Enhetsleder er øverste ansvarlige ved enheten, som er underlagt til sammen tre avdelingsledere. Enhetsleder har overordnet økonomi-, fag-, personal- og administrativt ansvar, underlagt kommunalsjef for helse- og velferdssenter. Hver avdelingsleder har for sine avdelinger delegert de samme ansvarsområdene som enhetsleder.

Det avholdes brukermøter hver torsdag, der ulike problemstillinger drøftes - blant annet så kan enkeltsaker der det kan være behov for bruk av tvang tas opp.

Samarbeidet mellom fastlegene til hver enkelt beboer og ansatte/sykepleierne i omsorgsboligene foregår via e-link eller ved hjemmebesøk av lege. Flere pasienter har direkte kontakt og samarbeid med sin fastlege, uten at det går via ansatte ved omsorgsboligene. Fastlegene har det overordnede medisinske ansvaret, herunder ordinasjon av medisiner, vurdering og henvisning for behandling på enhet eller hos andre, samt avgjør innleggelser som er planlagt eller er nødvendig i deres normalarbeidstid. På kveldstid og helg er det legevakt som tilkalles ved behov for legetjenester. Det er primært sykepleier eller avdelingsleder som har kontakt opp mot legene.

3.3 Opplæring og kompetanse

Sist internundervisning ved Tempe HVS ble gjennomført i oktober 2019, hvor pasient- og brukerrettighetsloven kapittel 4 Avar tema. Ut over dette gjennomføres det internundervisning hver uke, med ulike tema. For nytilsatte er det utarbeidet et eget skjema for opplæring, der tvang inngår. Nytilsatte skal ha 2 til 3 opplæringsvakter.

3.4 Tema 1: Identifisering av motstand

Tilsynet har gjennomgått til sammen 21 pasientjournaler, hvorav 9 av brukerne hadde vedtak om HDO.

Tilsynet fant 4 brukere som har gjentagende motstand beskrevet i pasientjournal:

  1. Mann med utfartstrang, pakker kofferten og ønsker å dra, dokumentert 2 episoder med utfordrende adferd, pårørende må hente Samme bruker ønsker ikke å dusje, å bytte klær, eller å pusse tenner.
  2. Kvinne med utfartstrang, urolig på natt og sier hun «skal hjem» (dokumentert 4 ganger siste 3 måneder), har vedtak om GPS og nylig fått montert døralarm. Roter stadig bort sin GPS (dokumentert 7 ganger siste 2 måneder).
  3. Kvinne født i 1957 - motstand i forbindelse med leggesituasjoner, mye angst, kramper. Usikkert hva som er motstand og hva som er reelle anfall.
  4. Kvinne med diagnose lettere psykisk utviklingshemming - motstand mot pleie og omsorgstiltak.

Tilsynet har også funnet eksempler på motstandssituasjoner som er beskrevet i pasientjournal, enten i journalområde «111» eller «112» i Gerica.

Det er beskrevet at primærkontakt har et særlig ansvar for å følge opp ved behov for tvang - melder videre til sykepleier og/eller avdelingsleder som kontakter fastlege.

3.5 Tema 2: Om motstand blir fulgt opp med tillitskapende tiltak

De pasientene som tilsynet snakket med, var for det meste svært godt fornøyd med tjenestetilbudet.

Det beskrives at det er rutine for å utarbeide tiltaksplan for brukere som har vist motstand, hvor formålet er å komme i mål med å gi helsehjelp på frivillig basis. Det beskrives et stort fokus på at helsehjelp skal gjennomføres på pasientens premisser og at det i høy grad tilstrebes å ikke benytte tvang.

Det beskrives et stort fokus på respekt for brukerne og at de mottar tjenester i eget hjem. Det gjenfinnes i liten grad dokumentasjon på tillitskapende tiltak, i journal «155» i Gerica, i de journalene som tilsynet har gjennomgått.

Det beskrives at det er liten tid til å lese journal under vakta. Midtrapport og brukermøter er arena hvor erfaringer med blant annet tillitskapende tiltak deles. Midtrapport skjer muntlig. Det lages skriftlige referater etter brukermøter. Strategier for tillitskapende tiltak for den enkelte bruker er i liten grad systematisert.

3.6 Tema 3: Om samtykkekompetanse blir vurdert og om gjennomføring av helsehjelp med tvang blir vurdert

Det beskrives at brukerne ved omsorgsboligene i all hovedsak har sin samtykkekompetanse i behold Tilsynet har funnet 1 samtykkekompetansevurdering i de totalt 21 journalene som tilsynet har sett på.

Samtykkekompetanse er ikke vurdert for alle brukere som har vist gjentagende motstand.

Tilsynet finner eksempler på samtykkekompetansevurderinger knyttet til deltakelse i forskningsprosjekt. Det beskrives at primærkontakt til bruker har et særlig ansvar for å følge opp at samtykkekompetanse blir vurdert. Sykepleier og/eller avdelingsleder og fastlege kobles på og bistår med vurderingen.

3.7 Tema 4: Om tvungen helsehjelp blir fortløpende evaluert

Det ble fattet et vedtak om innleggelse i sykehjem fra HDO i juni 2021. Det foreligger ingen tvangsvedtak ved omsorgsboligene per dagens dato.

Avvik meldes i kvaliteket. Enhetsleder mottar alle avvik, og lukker dem. Følges opp av avdelingsleder.

4. Vurdering av faktagrunnlaget opp mot aktuelt lovgrunnlag

Helsetjenesten skal gjennom kravet til internkontroll sikre etterlevelse av bestemmelsene i pasient­ og brukerrettighetsloven kapittel 4A.

Statsforvalterens gjennomgang av et utvalg pasientjournaler viste flere tilfeller som kunne tyde på at pasienter hadde vist tegn til motstand. En pasient hadde forlatt omsorgsboligen sin ved flere anledninger, og hadde ikke alltid kledd seg adekvat, og hadde ved noen anledninger måtte bli hentet av pårørende. En annen pasient med utfartstrang hadde vedtak om GPS, men roter stadig bort denne. Det var også eksempler i pasientjournalene som viste motstand mot leggesituasjoner, motstand mot pleie- og omsorgstiltak. Statsforvalteren fant det ikke dokumentert i journal hvorvidt de aktuelle situasjonene ble oppfattet som motstandssituasjon, og heller ikke om det var aktuelt å vurdere tvangsvedtak i de aktuelle sakene. Slike situasjoner vil etter Statsforvalterens vurdering utløse en plikt til å vurdere om det er grunnlag for å fatte vedtak etter pasient- og brukerrettighetsloven kapittel 4 A.

Statsforvalteren ser imidlertid at det ved Tempe HVS er etablert en rekke rutiner for å redusere risiko for lovbrudd. Det er blant utarbeidet en plan for internundervisning ved enheten, der tvang og regelverket blant kan inngå som tema. Etter Statsforvalterens vurdering er internundervisning et ledelsesgrep for å redusere risiko for lovbrudd.

En annen faktor som er viktig for å redusere risiko for lovbrudd er en tydelig avklaring av ansvarsforhold. Ved Tempe HVS er ansvaret for at pasientens samtykkekompetanse blir vurdert, og behov for vedtak blir vurdert, plassert hos sykepleier på vakt og avdelingsleder. Det var ved journalgjennomgangen, i de nevnte eksemplene over, noe uklart hvem som har beslutningsmyndighet for helsehjelp til pasienter som mangler samtykkekompetanse. Det var blant annet et par eksempler på at det var lagt opp til at pårørende skulle beslutte på pasientens vegne.

Refleksjon blant de ansatte i det daglige er en ytterligere faktor som kan redusere risiko for lovbrudd. Det er ved Tempe HVS avsatt tid hver uke til brukermøter. Dette er en faktor som bidrar til at de ansatte får gode rammer for å kunne drøfte problemstillinger som har oppstått hos enkeltpasienter.

Det ligger en risiko for lovbrudd i de nevnte eksempler fra journal, når hjemmelsgrunnlaget ikke gjenfinnes dokumentert. Når man skal vurdere om virksomheten har brutt loven eller ikke på virksomhetsnivå, vil det imidlertid ikke være slik at et hvert awik på det området det føres tilsyn med medfører lovbrudd. Men jo færre grep virksomheten har tatt for å eliminere risiko, jo mer trekker dette i retning av lovbrudd. For Tempe HVS sitt vedkommende er det Statsforvalterens vurdering at det er gjort flere ledelsesgrep for å eliminere risikoen for lovbrudd ved organiseringen av virksomheten, på en slik måte at det ikke finnes holdepunkter for å konkludere med lovbrudd på virksomhetsnivå på bakgrunn av de avdekte enkeltepisoder.

Likevel er det slik at Statsforvalteren ønsker å peke på elementer i styringssystemet ved Tempe HVS per i dag, som kan innebære en risiko for lovbrudd på sikt

Tilsynet finner lite spor av et systematisk arbeid med regelverket om tvang etter pasrl. kap. 4 A.

Enheten har selv vurdert i egenvurderingstilsynet behov for mer kunnskap om temaet i egenmeldingstilsynet som ble gjennomført for ett år siden. Ansatte tilsynet har snakket med har også etterlyst opplæring om temaet.

Tilsynet finner mangelfull dokumentasjon av tillitskapende tiltak i journal, samt manglende vurderinger av samtykkekompetanse der man møter motstand mot helsehjelpen. Dette kan innebære fare for helsehjelpen ikke blir forsvarlig ved at det ikke fattes vedtak om tvang når det er behov for det.

5. Statsforvalterens konklusjon

Statsforvalteren i Trøndelag finner ikke holdepunkter for brudd på pasient- og brukerrettighetsloven kapittel 4 A ved omsorgsboligene ved Tempe Helse- og velferdssenter.

Endelig rapport oversendes Statens helsetilsyn for publisering på www.helsetilsynet.no.

Med hilsen

Jan Vaage (e.f.)
fylkeslege
Helse- og omsorgsavdelingen

Cecilie Rønning
juridisk seniorrådgiver/revisjonsleder
Helse- og omsorgsavdelingen

Dokumentet er elektronisk godkjent

Vedlegg:

1 Gjennomføring av tilsynet

Kopi uten vedlegg til:

Statens helsetilsyn Postboks 231 Skøyen 0213 OSLO

Alle tilsynsrapporter fra dette landsomfattende tilsynet

2020–2021 Tvungen somatisk helsehjelp i kommunale helse- og omsorgstjenester

Søk