Rapport – tilsyn med kommunal beredskapsplikt og helseberedskap Overhalla kommune 21.05 2024

Tidspunkt for tilsynet: 21.05.2024
Tilsynssted: Overhalla kommune
Kontaktperson i kommunen: Beredskapskontakt Hanne Marthe Breivik
Statsforvalterens tilsynsgruppe: Tilsynsleder Tore Brønstad, samfunnssikkerhet og beredskap Fagdirektør Marit Dypdal Kverkild, helse- og omsorg
Juridisk seniorrådgiver: Guro M. B. Knipenberg, helse- og omsorg
Tilsynsrapporten er godkjent av: Fylkesberedskapssjef Dag Otto Skar, samfunnssikkerhet og beredskap og Fagdirektør Marit Dypdal Kverkild, helse- og omsorg
Foreløpig rapport sendt: 07.06.2024
Endelig rapport sendt: 04.10.2024
Kommunens frist for oppfølgingsplan: 15.11.2024

1. Sammendrag

Tilsynet er gjennomført med hjemmel i lov om kommunal beredskapsplikt, sivile beskyttelsestiltak og Sivilforsvaret (sivilbeskyttelsesloven) §29, forskrift om kommunal beredskapsplikt §10 og lov om statlig tilsyn med helse- og omsorgstjenesten m.m. (helsetilsynsloven) §2. Målet med tilsynet var å undersøke om kommunens arbeid med kommunal beredskap og helseberedskap er i samsvar med kravene til kommunal beredskapsplikt og kommunal helseberedskap. Statsforvalterens hovedinntrykk av kommunens arbeid med samfunnssikkerhet og beredskap og helseberedskap, samt resultater fra tilsynet, er beskrevet under kapitel 4 i rapporten.

Det ble avdekket 3 avvik under tilsyn med kommunal beredskapsplikt og helseberedskap i Overhalla kommune.

2. Bakgrunn/Formål

Helseberedskap og kommunal beredskapsplikt er basert på de samme prinsippene og har et felles mål om beskyttelse av befolkningen. Kommunene har ansvar for å utvikle trygge og robuste lokalsamfunn, og opprettholde nødvendige tjenester også når lokalsamfunnet rammes av uønskede hendelser som utfordrer kommunen, enten de forekommer i fredstid, ved sikkerhetspolitiske kriser eller i væpnet konflikt. Tilsynet ble gjennomført med hjemmel i Sivilbeskyttelsesloven §29, forskrift om kommunal beredskapsplikt §10 og Helsetilsynsloven §2. I tillegg finnes tilsynshjemler i ulike særlover på helseberedskapsområdet. Tilsynet skal følge bestemmelsene i kapittel 10 A i Kommuneloven. Målet med tilsynet var å undersøke om kommunens arbeid med kommunal beredskap og helseberedskap er i samsvar med kravene i sivilbeskyttelsesloven §§14 og 15, forskrift om kommunal beredskapsplikt, helseberedskapsloven, forskrift om krav til beredskapsplanlegging, helse- og omsorgstjenesteloven, smittevernloven, folkehelseloven, forskrift om miljørettet helsevern og forskrift om ledelse og kvalitetsforbedring i helse- og omsorgstjenesten. Statsforvalteren ville undersøke om kommunen, i tråd med kravene i lov og forskrift, hadde: ·         En beredskapsplanlegging som bygger på risiko- og sårbarhetsanalyser av uønskede hendelser som kan inntreffe i egen kommune ·         En forberedt kriseorganisasjon for håndtering av uønskede hendelser, herunder; o   en forberedt kriseledelse o   en kriseorganisasjon som kjenner egne beredskapsplaner o   om kommunen har sikker informasjonsstyring og plan for krisekommunikasjon o   om alle som har en rolle i beredskapen har fått opplæring o   om beredskapen er øvet, evaluert og oppdatert

3. Rammer for tilsynet

Tilsynet er gjennomført etter prinsippene for systemrettet tilsyn. Skriftlig revisjonsvarsel ble sendt 19.12.2023. Tilsynet ble gjennomført iht. plan, med åpningsmøte, intervju med relevante personer i kommunen samt sluttmøte. Foreløpig oppsummering og avvik ble presentert i sluttmøtet. Denne rapporten omhandler evt. avvik og andre inntrykk som er avdekket under revisjonen. Avvik er manglende etterleving av krav i lov og forskrifter som kommunen har plikt til å etterleve innenfor kommunal beredskapsplikt og kommunal helseberedskap. Vi gjør oppmerksom på at Statsforvalteren kun undersøker om kommunens arbeid med kommunal beredskap og kommunal helseberedskap er i tråd med lov og forskrift. Tilsynet gir derfor ikke en fullstendig vurdering av kommunens arbeid med dette.

4. Hovedinntrykk

4.1   Kommunal beredskapsplikt

Hovedfunn

Overhalla kommune er en relativt liten kommune som har god oversikt over risiko- og sårbarheter i kommunen. Kommunen har erfarne medarbeidere som kan håndtere uforutsette hendelser på en god måte.

Planstrategi 2024-2027 er nå ute på høring. Helhetlig ROS er ikke lagt til grunn for dette arbeidet. Kommuneplanens samfunnsdel er fra 2021 og gjelder til 2032. Her er samfunnssikkerhet og beredskap et sentralt tema under omstillingsstrategi 5 hvor både klimarisiko, klimatilpasning, naturhendelser, ulykker og digital sårbarhet er beskrevet. Kommuneplanens arealdel er nå under revisjon. Det er viktig at helhetlig risiko- og sårbarhetsanalyse legges til grunn for dette arbeidet.

Kommunen har en helhetlig risiko- og sårbarhetsanalyse fra 2019. Denne innfrir ikke kravene i sivilbeskyttelsesloven §14 og forskrift om kommunal beredskapsplikt §2 og 6.

Kommune har en overordnet beredskapsplan sist revidert i 2022. Denne har noen mangler ihht. Lov om kommunal beredskapsplikt §15 og Forskrift om kommunal beredskapsplikt §4.

Beredskapsplanen er heller ikke revidert iht. forskrift om kommunal beredskapsplikt §6.

Overhalla kommune deltar årlig på øvelse SODD i regi av Statsforvalteren. Kommunen øver sjelden sin beredskapsorganisasjon ut over dette.

Kommunen har befolkningsvarsling gjennom varsling24. Denne er benyttet i flere anledninger under pandemien og ved andre hendelser.

Kriseledelsen i Overhalla kommune disponerer satellittelefoner, men har ikke nødnett.

Med unntak av kommunedirektør og ordfører er ikke rollene til medlemmene av kriseledelsen beskrevet. Det er heller ikke oppsatt stedfortredere for alle medlemmer i kommunens kriseledelse.

Overhalla kommune har tatt i bruk krisehåndteringsverktøyet RAYVN på overordnet nivå og har benyttet dette under øvelser og ved mindre hendelser. Kommunen benytter ikke RAYVN ute i organisasjonen.

Overhalla kommune har et kommunalt beredskapsråd. Dette er liten aktivitet i beredskapsrådet og det er heller ikke tydeliggjort hva det kommunale beredskapsrådet skal benyttes til.

Iht. overordnet beredskapsplan skal rådet oppnevnes av kommunestyret og ha møte en gang hvert 4. år.

Hovedkonklusjon samfunnssikkerhet og beredskap

Sivilbeskyttelsesloven §14: Helhetlig risiko- og sårbarhetsanalyse

Overhalla kommunen har en helhetlig risiko- og sårbarhetsanalyse fra 2019. Denne innfrir ikke kravene i Sivilbeskyttelsesloven §14 og Forskrift om kommunal beredskapsplikt §2 og 6.

Sivilbeskyttelsesloven §15: Overordnet beredskapsplan

Overhalla kommune har en overordnet beredskapsplan sist revidert i 2022. Denne innfrir ikke kravene i Sivilbeskyttelsesloven §15 og Forskrift om kommunal beredskapsplikt § 6.

4.2 Helseberedskap

I kommunen er det et legekontor med 3 legehjemler, hvor det per tiden er utlyst ytterligere 2 kommunale fastlegehjemler.

Kommunen har helsestasjon, helsestasjon for ungdom, jordmortjeneste og flyktningehelsetjeneste.

Kommunen har et sykehjem med 35 plasser og til sammen 47 heldøgns plasser, inkludert institusjon. Institusjonen har tilsynslege i 50 % stilling. Kommunen har også 4 bygg med omsorgsboliger.

Legevakt er Namsos legevakt, 25 km unna.

Kommuneoverlegens funksjon

Kommunen skal ha kommuneoverlege, med blant annet myndighet til hastekompetanse på kommunens vegne i saker om miljørettet helsevern, smittevern og helsemessig beredskap, jf. folkehelselovens §27. Kommuneoverlegen er medisinskfaglig rådgiver for helse-, pleie og omsorgstjenesten, også i krisesituasjoner.

Kommuneoverlegen i Overhalla er en samlet ressurs på 80 % stilling, som gjelder for Overhalla, Namsos, Flatanger og Osen. Kommuneoverlegen er nytilsatt fra 01.05.24.

Kommuneoverlegen har smittevernansvar og er fast medlem i kriseledelsen. Kommuneoverlegen er organisatorisk plassert i helse- og velferd i Namsos.

Plan for helsemessig og sosial beredskap

Kommunens plan for helsemessig og sosial beredskap er vedtatt i kommunestyret 17.12.19. og gjeldende for perioden 2020 – 2024.

Scenario ved atomulykke fremgår av planen, men det er ikke plan for tiltak ved CBRNE-hendelser, dette bør omtales i planen med henvisninger til nødetatenes roller og ansvar, samt nasjonale faglige retningslinjer for håndtering av CBRNE-hendelser, jf. § 28 folkehelseloven etter helseberedskapsloven, og folkehelseloven kapittel 3 om miljørettet helsevern.

Smittevern

Smittevernplan

Ansvaret for smittevernplan ligger til kommunen jf. smittevernloven § 7-1. Kommuneoverlege har smittevernansvaret, jf. smittevernloven § 7-2.

Kommunens smittevernplan er sist revidert i august 2012, og er ikke oppdatert med tanke på kontaktlister og lovverk. Planen er utarbeidet med Osen og Flatanger kommune som en del av tidligere Midtre Namdal samkommune. Planen er utarbeidet av tidligere kommuneoverlege i Midtre Namdal, det foreligger opplysninger om stedfortredende lege, men det fremgår ikke kontaktinformasjon om hvem dette er.

Eksisterende plan har tiltak knyttet til beredskap og større utbrudd. Flyktningetjenesten

Kommunen har tilrettelagt for helseundersøkelse av flyktninger i samsvar med smittevernloven med bla. sykepleier og lege i helseteam. Helsekoordinator har ansvar for helse og kartlegging av flyktninger, i ei tverrfaglig gruppe sammen med flyktningetjenesten.

Infeksjonskontrollprogram

Kommunale sykehjem plikter å ha et infeksjonskontrollprogram, jf. forskrift om smittevern i helse- og omsorgstjenesten § 2-2, jf. forskrift om kommunal helse- og omsorgsinstitusjon §§ 1 d og e.

Enhetsleder for sykeheimen har overordnet ansvar for at infeksjonskontrollprogrammet finnes og er oppdatert. Smittevernlegen har et faglig ansvar for at tjenesten drives etter kravene i smittevernloven, herunder at innholdet i infeksjonskontrollprogrammet er utfyllende, relevant og i tråd med god praksis og det er smittevernlegen som gjennomfører smittevernfaglig godkjenning av infeksjonskontrollprogrammet.

Psykososialt kriseteam (POSOM)

Helse- og omsorgstjenesteloven § 3-2, 1.ledd pkt. 3 d hjemler kommunens plikt til å tilby hjelp ved ulykker og andre akutte situasjoner, herunder psykosisal beredskap og oppfølging.

Kommunen har et psykososialt kriseteam. Kommunens psykososiale kriseteam består av 10 medlemmer som har tverrfaglig kompetanse med opplæring i å hjelpe mennesker som er i krisesituasjoner. Leder for kriseteamet er kommunalsjef helse.

Plan for kriseteam er senest oppdatert i 2023. Denne inneholder bla hvilke saker kriseteamet skal håndtere, hvordan de aktiveres og hvordan de skal rapportere.

Kriseteamet har ikke vaktberedskap, men kan tilkalles dersom legevakt eller politi vurderer det som nødvendig. Teamet har 4-6 hendelser per år. Hendelsene håndteres etter gjeldende plan for kriseteamet og de tilstreber å være to ved hendelser som aktiverer teamet.

Av plan fremgår det at leder kan ta kontakt med nabokommuner for samarbeid ved behov for bistand. Særlig aktuelt hvis en krise rammer innbyggere i flere kommuner samtidig, eller hvis en kommune rammes av en svært alvorlig hendelse med mange involverte. Kommunen har ikke et interkommunalt samarbeid for å øke robusthet, knyttet til habilitet og sårbarhet.

Kriseteamet møtes minimum en gang per år for evaluering av årets hendelser. Ut over dette møtes de ved aktuelle hendelser. Det er sikret kompetansehevende tiltak i teamet, både ved intern og

ekstern oppæring, blant annet opplæringstilbud hos RVTS. Leder og nestleder har vært involvert i beredskapsøvelser.

I kommunens overordnede beredskapsplan fremgår det at en av oppgavene til kriseteamet er å opprette og drifte EPS.

Kommunen har inngått en samarbeidsavtale om omsorgsberedskap med både Røde kors og sanitetsforeningene i kommunen.

Evakuerte og pårørende senter (EPS)

Ansvaret for å opprette og drifte EPS ligger hos hendelseskommunen. Etableringen iverksettes etter henvendelse fra politiet og drift gjennomføres i samarbeid med politiet.

Kommunen har ikke en plan for opprettelse av evakuerte og pårørendesenter, men i kommunens overordnede beredskapsplan fremgår det at en av oppgavene til kriseteamet er å opprette og drifte EPS.

Brann

Kommunen har brannordning i samarbeid mellom Overhalla, Høylandet og Grong. Vertskommune for samarbeidet er Grong. Det foreligger en brannplan, hvor det skal være beskrevet evakueringsplaner.

Sykehjemmet har årlige brannøvelser med brann og redning, samt brannopplæring med VR-briller. Det er egne brannceller på helsehuset. Hvis hele helsehuset må evakueres, skal det evakueres til Gimle samfunnshus.

Strømbortfall

Kommunen har en helhetlig vurdering ved langvarig strømbrudd (3-5 dager), dette er nedfalt i kommunens beredskapsplan for langvarig strømbrudd, 2023 – 2026.

Det er nødstrømsaggregat ved Overhalla helsesenter, samt flere små aggregater i kommunen. Kommunens ledelse har tilgang til satellitt- telefoner. Kommunen/hjemmetjenesten har ikke fossilt drevne biler, de har bare el- biler tilgjengelig i hjemmetjenesten, men det er planlagt for aggregat som har tilstrekkelig kapasitet til å håndtere dette.

Kommunen har 80 personer med trygghetsalarmer. Trygghetsalarmene fungerer ikke mer enn 4-6 timer på batteri hvis det blir et strømbrudd. Kommunen har egne lister over brukere med trygghetsalarm som oppdateres ukentlig.

Vannbortfall

Vurdert som et av de største risikoområdene i kommunen.

5. Resultater fra tilsynet

5.1   Hovedkonklusjon samfunnssikkerhet og beredskap

Avvik 1

Overhalla kommune har en helhetlig risiko- og sårbarhetsanalyse, men denne har flere mangler, og er ikke oppdatert iht. Lov om kommunal beredskapsplikt §14 og forskrift om kommunal beredskapsplikt §6:

• Kommunen må vurdere risiko- og sårbarheter utenfor kommunens geografiske område som kan ha betydning for kommunen, Forskrift om kommunal beredskapsplikt §2, 3. ledd b).
• Kommunen må vurdere behovet for befolkningsvarsling i sin helhetlige risiko- og sårbarhetsanalyse jfr. Forskrift om kommunal beredskapsplikt §2, 3. ledd f).
• forskrift om kommunal beredskapsplikt §6 må Overhalla kommune revidere sin helhetlige risiko- og sårbarhetsanalyse fra 2019.

Avvik 2

Overhalla kommune har en overordnet beredskapsplan sist revidert i 2022, men denne har mangler iht. forskrift om kommunal beredskapsplikt:

• Roller til medlemmer av kriseledelsen ut over ordfører og kommunedirektør må
• Plan for befolkningsvarsling må beskrives forskrift om kommunal beredskapsplikt §4, 2. ledd, d)

• Overordnet beredskapsplan fra 2022 må revideres forskrift om kommunal beredskapsplikt §6, 2. ledd, 1. punktum (minimum en gang pr. år)
• forskrift om kommunal beredskapsplikt §6, 2. ledd 2. punktum skal det fremgå hvem som er ansvarlig for oppdatering av overordnet beredskapsplan

5.2 Hovedkonklusjon helseberedskap

Avvik

Overhalla kommune må reviderer sin smittevernplan, jf. smittevernloven §§ 7-1, jf. 7-2.

Grunnlagsdokumenter

Grunnlagsdokumenter

Plan/dokument	Gyldig fra	Gyldig til
Kommunal planstrategi 2020 – 2023	2020	2023
Kommunal planstrategi 2024 – 2027 (ute på høring)	2024	2027
Kommuneplanens samfunnsdel 2021 – 2032	2021	2032
Kommuneplanens arealdel 2007 – 2019	2007	2019
Helhetlig risiko- og sårbarhetsanalyse	2019	2023
Helhetlig ROS – felles aggregert risikobilde – alle tema (fra cim)	2019	2023
Kommunal beredskapsplan	2022
Beredskapsplan for langvarig strømbrudd	2023	2026
Plan for helsemessig og sosial beredskap	2020	2024
Smittevernplan	2012
Pandemiplan	2020
Plan for kriseteam	2023	2028
Infeksjonskontrollprogram Overhalla sykeheim	2020	2024

7. Deltakere

Ikke publisert her.

Steinkjer, 04. oktober 2024

Dag Otto Skar
Seniorrådgiver/tilsynsleder
Kommunal- og justisavdelingen

Marit Dypdal Kverkild
Fagdirektør helse- og samfunn
Helse- og omsorgsavdelingen