Hopp til hovedinnhold
Tilsynsrapport

Rapport og pålegg om retting av lovbrudd - tilsyn etter sosialtjenesteloven - økonomisk rådgivning i Nav - Trondheim kommune 2025

Statsforvalteren i Trøndelag

Oppfølging av tilsynet

Ved dette tilsynet ble det avdekt lovbrudd/avvik. Kontakt etaten som har utført tilsynet for status på lovbruddet/avviket.

Statsforvalteren​ i Trøndelag har gjennomført et tilsyn med Trondheim kommune ved Nav Falkenborg. Vi har undersøkt om Nav-kontoret gir forsvarlig økonomisk rådgivning til personer i en vanskelig økonomisk situasjon.

Vi har funnet lovbrudd i dette tilsynet. I den foreløpige rapporten vår fra 18.06.2025, varslet vi derfor at vi ville pålegge kommunen å rette forholdene. Kommunen fikk samtidig en oppfordring til å komme med innsigelser eller kommentarer til den foreløpige rapporten vår.

Kommunens tilbakemeldinger

Kommunen sendte en tilbakemelding 02.07.2025. Vi gjengir hovedinnholdet i tilbakemeldingen i kapittel 4.1 i denne rapporten. I hovedtrekk forstår vi kommunen slik at den delvis er uenig i lovforståelsen vår, og delvis oppfatter lovbruddene som mindre alvorlige, og at retting av forholdene ikke bidrar til å hjelpe rådsøkere.

Vi har utdypet lovforståelsen vår i kapittel 4. Vi har skrevet inn vurderingene våre av kommunens tilbakemeldinger i tekstbokser under de relevante delkapitlene, for å gjøre de enklest mulig å finne for kommunen.

Vi har også utdypet konsekvensene som vi mener kommunens praksis har for rådsøkere, i kapittel 5.2 og 5.3.

Vi har vedtatt å pålegge retting. Vedtaket om pålegg står i kapittel 6 i denne rapporten.

Støtte til arbeidet med retting

Vi legger ved et skjema for egenkontroll, som Statens helsetilsyn har laget til dette tilsynet. Dere velger selv om dere vil bruke skjemaet i arbeidet med å oppfylle pålegget om retting, og/eller som et verktøy i styringen og ledelsen av tjenesten økonomisk rådgivning generelt.

Hvis kommunen ønsker dialogmøter eller annen oppfølging fra oss underveis, ber vi om at dere tar kontakt med oss.

Med hilsen

Tone Flaten (e.f.)
underdirektør
Oppvekst- og velferdsavdelingen

Daniel Bergamelli
juridisk seniorrådgiver
Oppvekst- og velferdsavdelingen

1. Tilsynets tema og hvordan vi har gjennomført tilsynet

1.1 Tema

Vi har undersøkt og vurdert om tjenesten økonomisk rådgivning til personer i en vanskelig økonomisk situasjon, er forsvarlig. Mer konkret har vi undersøkt om

  • Nav-kontoret gjør tjenesten økonomisk rådgivning tilgjengelig
  • Nav-kontoret fatter skriftlig vedtak om tjenesten, og starter opp tjenesten til riktig tid
  • Nav-kontoret sørger for en forsvarlig oppfølging av tjenesten økonomisk rådgivning

1.2 Hvordan vi har gjennomført tilsynet

Tilsynet er en del av et landsomfattende tilsyn, som er initiert av Statens helsetilsyn.

Vi har gjennomført tilsynet som en systemrevisjon. Det betyr at vi har ført tilsyn med hvordan kommunen, gjennom styring og ledelse, oppfyller kravene til forsvarlig økonomisk rådgivning.

Vi har samlet informasjon ved å

  • gå gjennom styringsdokumenter, som plandokumenter og rutiner/arbeidsbeskrivelser
  • gå gjennom resultatdokumenter, som vedtak, journalnoter og annen dokumentasjon som viser hvordan Nav-kontoret har gitt tjenesten til rådsøkerne
  • intervjue ansatte og ledere

Rådsøkerne sine meninger om, og erfaringer med, tjenestetilbudet i kommunen, er viktig informasjon for tilsynsmyndighetene. Vi har derfor snakket med et utvalg rådsøkere i dette tilsynet.

2. Aktuelt rettslig grunnlag for tilsynet

Vi har myndighet til å føre tilsyn med kommunens oppfyllelse av plikter etter lov om sosiale tjenester i arbeids- og velferdsforvaltningen (sosialtjenesteloven), se sosialtjenesteloven § 9. Vi kan også føre tilsyn med kommunens internkontroll med plikter etter sosialtjenesteloven kapittel 4, se lov om kommuner og fylkeskommuner (kommuneloven) § 25-1.

Et tilsyn er en kontroll av om virksomheten er i samsvar med lov- og forskriftsbestemmelser. Nedenfor beskriver vi lovkravene vi har lagt til grunn i tilsynet.

Økonomisk rådgivning er en del av tjenesten opplysning, råd og veiledning, som er hjemlet i sosialtjenesteloven § 17. Ifølge sosialtjenesteloven § 4 skal tjenesten være forsvarlig. For å kontrollere om tjenesten er forsvarlig, har vi undersøkt punktene nedenfor.

2.1 Krav til forsvarlig tilgjengelighet til tjenesten

Nav-kontoret gjør tjenesten økonomisk rådgivning tilgjengelig.

Kravet betyr at kommunen, ved Nav-kontoret,

  1. identifiserer personer som kan ha behov for økonomisk rådgivning
  2. ikke avviser personer som kan ha behov for økonomisk rådgivning ved å henvise til Økonomi- og gjeldsveiledningstelefonen i Nav eller andre aktører
  3. gir personer som kan ha behov for økonomisk rådgivning, tilpasset informasjon ut fra personens forutsetninger og behov, slik at de blir i stand til å søke om tjenesten
  4. nedtegner og dokumenterer muntlige søknader om økonomisk rådgivning

Relevante hjemler er sosialtjenesteloven §§ 17 og 4, forvaltningsloven § 11 og kommuneloven § 25-1.

2.2 Krav til forsvarlig beslutning og oppstart av tjenesten 

Nav-kontoret fatter skriftlig vedtak om tjenesten og starter opp tjenesten i riktig tid.

Kravet betyr at kommunen, ved Nav-kontoret,

  1. gir rådsøkeren mulighet til samtale om sitt behov før det fattes vedtak
  2. fatter skriftlige vedtak om økonomisk rådgivning
  3. setter frist for oppstart av tjenesten i vedtaket, ut fra rådsøkeren sitt behov og om saken haster
  4. starter tjenesten ut fra rådsøkeren sitt behov og om saken haster

Relevante hjemler er sosialtjenesteloven §§ 17, 4, 41, 42 og 43, forvaltningsloven §§ 17 og 23, og kommuneloven § 25-1.

2.3 Krav til forsvarlig oppfølging 

Nav-kontoret sørger for en forsvarlig oppfølging av tjenesten økonomisk rådgivning.

Kravet betyr at kommunen, ved Nav-kontoret,

  1. gir rådsøkeren tilbud om samtaler under oppfølgingen
  2. kartlegger rådsøkeren sine økonomiske forhold, det vil si inntekter, utgifter, formue og gjeld, og om rådsøkeren har prioritert bort nødvendige utgifter 
  3. kartlegger særskilte utgifter til barn, når rådsøkeren har forsørgeransvar
  4. kartlegger om andre forhold i rådsøkeren sin livssituasjon kan påvirke valg av tiltak i den økonomiske rådgivningen
  5. kartlegger i samarbeid med rådsøkeren
  6. utformer tiltakene i samarbeid med rådsøkeren
  7. tilbyr økonomisk rådgivning for ulike typer av økonomiske problemer med ulik alvorlighetsgrad
  8. dokumenterer opplysninger som kommer fram i oppfølgingen, slik at opplysningene kan kontrolleres og etterprøves, og for å sikre kontinuitet i tjenesten 

Relevante hjemler er sosialtjenesteloven §§ 17, 4 og 42 og kommuneloven § 25-1.

2.4 Krav til styring og ledelse

Krav til ledelse, organisering og styring er viktige elementer i kommunen sitt ansvar for å tilby og gi forsvarlige tjenester. God styring og ledelse bidrar til at rådsøkerne får oppfylt rettighetene sine. Det kan derfor være en stor risiko for svikt i tjenesteytingen, hvis kommunen ikke har tilstrekkelig styring med kvaliteten på tjenestene. Svikten kan få store konsekvenser for den enkelte rådsøkeren.

Sosialtjenesteloven § 5 viser til at kommunen skal ha en internkontroll etter reglene i kommuneloven § 25-1. Styringssystemet skal tilpasses virksomhetens størrelse, egenart, aktiviteter og risikoforhold, og ha det omfanget som er nødvendig.

2.5 Vedtak om å pålegge retting av lovbrudd                                                                               

Ved brudd på bestemmelsene som vi fører tilsyn med, har vi myndighet til å fatte vedtak om å pålegge retting av lovbrudd. Det følger av kommuneloven § 30-4 første ledd.

2.6 Veilederen til tilsynet

For mer utfyllende informasjon, se Veileder for landsomfattende tilsyn 2024-25 Nav-kontorenes ansvar for tjenesten økonomisk rådgivning til personer i en vanskelig økonomisk situasjon.

3. Bakgrunnsinformasjon om kommunen og Nav-kontoret

3.1 Fakta om kommunen og Nav-kontoret

Trondheim kommune er en stor trøndersk kommune, med 216 518 innbyggere (per 4. kvartal 2024). Kommunen er styrt etter en parlamentarisk modell, og er organisert i et bystyre og et byråd. Byrådet består av åtte avdelinger, med hver sin byrådsleder (politisk ledelse) og kommunaldirektør (administrativ ledelse):

  • Byrådsleders avdeling
  • Byrådsavdeling for sosiale tjenester
  • Byrådsavdeling for finans
  • Byrådsavdeling for helse og omsorg
  • Byrådsavdeling for oppvekst og utdanning
  • Byrådsavdeling for kultur, idrett og friluftsliv
  • Byrådsavdeling for byutvikling
  • Byrådsavdeling for miljø, næring og samferdsel

Nav Falkenborg hører til i byrådsavdelingen for sosiale tjenester, som ett av to Nav-kontor i Trondheim. Nav-kontorene er én av seks enheter underlagt kommunalsjef for psykisk helse, arbeid og inkludering.

Kommunen har organisert en avdeling for økonomi og utbetaling, og en avdeling for service og internkontroll (SIKT), som løser oppgaver på vegne av begge Nav-kontorene.

Nav Falkenborg har 247 ansatte, og består av

  • Nav-leder
  • administrasjonsavdeling
  • avdeling kartlegging
  • avdeling ungdom
  • avdeling oppfølging 1 (voksne)
  • avdeling oppfølging 2 (unge)
  • avdeling sosialfaglig arbeid
  • avdeling sykefraværsoppfølging
  • avdeling marked

Avdeling sosialfaglig arbeid består av 39 ansatte, blant annet en avdelingsleder, to fagutviklere, tre gjeldsrådgivere i 100 prosent stilling og en økonomisk rådgiver i 100 prosent stilling.

Nav-kontoret bruker Velferd som fagsystem for de sosiale tjenestene.

3.2 Statistikk om økonomisk rådgivning og økonomisk sosialhjelp

Nav-kontoret har rapportert disse tallene for 2023 og 2024:

Sakstype

2023

2024

Økonomisk rådgivning

100 personer

116 personer

Økonomisk sosialhjelp

3 372 personer

3 632 personer

3.3 Styring og ledelse

Nav-lederen rapporterer til kommunalsjefen for psykisk helse, arbeid og inkludering. Kommunalsjefen deltar på ledermøter med kommunaldirektøren og byråden, og informerer om sosiale tjenester ved behov.

Kommunalsjefen og Nav-lederne har ledermøter én gang i måneden. Økonomirådgivere i kommunen og ansatte i SIKT, deltar i deler av møtene.

SIKT tar regelmessige internkontroller og stikkprøvekontroller av saker etter sosialtjenesteloven. Resultatene fra internkontroller er skriftlige, og arkiveres i Nav-kontoret og i kommunens arkivsystem Elements.

Nav-kontoret har hvert år en kompetanseuke for alle ansatte i kontoret, der økonomisk råd og veiledning har vært tema flere ganger.

Det er avdelingslederne som har ansvaret for å iverksette tiltak etter eventuelle funn i internkontroller, stikkprøvekontroller og porteføljegjennomganger.

Avdelingslederne og fagutviklerne i kontoret har møter hver 14. dag, der de drøfter ulike problemstillinger for å sikre lik praksis og utvikling i kontoret.

Avdeling sosialfaglig arbeid har fagmøter hver uke, der praksis og rutiner er tema. Gjeldsrådgiverne deltar digitalt i fagforum for gjeldsrådgivere i Nav på torsdager, og i gjeldsforum omtrent fire ganger i året.

Nav-kontoret lagrer skriftlige rutiner i kommunens rutinesystem (Kvaliteket). Det er den dokumentansvarlige som har ansvaret for revidering, mens det er kommunalsjefen som godkjenner rutinene.

Avvik meldes i kommunens avvikssystem (Kvaliteket). Kommunen opplyser om at det ikke er meldt avvik om økonomisk rådgivning, og at avvikssystemet først og fremst blir brukt til å melde HMS-avvik og avvik som gjelder midlertidig botilbud.

4. Faktagrunnlag, vurdering opp mot rettslig grunnlag og delkonklusjon

4.1 Kommunens tilbakemeldinger til den foreløpige rapporten

Kommunen har i hovedtrekk hatt disse innvendingene til den foreløpige rapporten:

  • Majoriteten av den økonomiske rådgivningen som gis på Nav-kontoret er kortvarig, hvor det ikke fattes vedtak om opplysning, råd og veiledning. Det er helt i tråd med veilederen til sosialtjenesteloven § 17.
  • Det blir for snevert å konkludere med at tjenesten ikke er forsvarlig og tilgjengelig fordi begrepet økonomisk rådgivning ikke er brukt i vedtakene, og fordi det ikke er fattet et vedtak om opplysning, råd og veiledning.
  • Kommunen er uenig i at det bør fattes vedtak om tjenesten ved første henvendelse, fremfor når det er gjennomført kartlegging av behovet for tjenesten.
    • Henvendelsene er ofte uklare og ikke konkrete nok til at Nav-kontoret kan identifisere en henvendelse som en søknad. En kartlegging er nødvendig for å avdekke om det er behov for videre rådgivning. Nav-kontoret erfarer at kartlegging ofte viser at behovet ikke er større enn at det er tilstrekkelig med kort rådgivning som ikke vil kreve et enkeltvedtak.
    • Hvis søkeren kan få hjelp med de økonomiske utfordringene sine i løpet av en telefonsamtale og et møte med veileder, er det ikke et lovkrav at det skal fattes et enkeltvedtak.
    • Det er heller ikke uvanlig at innbyggere ikke møter opp til kartleggingssamtale. I slike tilfeller blir det heller ikke fattet vedtak.
    • Kommunen viser til veileder til sosialtjenesteloven § 17, pkt. 1.3.2 tredje avsnitt: «Generell veiledning etter fvl. § 11 kan gis i publikumsmottaket, på telefon, i kartleggingssamtaler, på informasjonsmøter og ulike former for gruppemøter. I forbindelse med slik veiledning kan det komme frem ulike problemstillinger av mer individuell og personlig karakter som krever opplysning, råd og veiledning som går ut over den generelle veiledningen. I en del tilfeller kan brukeren få individuell opplysning, råd og veiledning der og da, forutsatt at taushetsplikten etter STL § 44 blir ivaretatt. Hvis det er behov for å gå nærmere inn i problemstillingene, skal brukeren få informasjon og tilbud om tjenesten i STL § 17.»
  • Kommunen anser at det viktigste er at innbyggerne får den hjelpen de har behov for, basert på en helhetsvurdering av den enkeltes situasjon, gjeldende regelverk og den ansattes faglige skjønn. Kartlegging og kortvarig rådgivning vurderes å være innenfor forvaltningsloven § 11. Hvis kartleggingen viser at det er behov for rådgivning over tid, fattes det vedtak etter sosialtjenesteloven § 17.
  • Kommunen er uenig i lovbrudd nummer 2.
    • Til det første kulepunktet skriver kommunen at den ikke kan se at det er et lovkrav å skrive systematisk ned «alle avgjørelser om å gi eller ikke gi økonomisk rådgivning».
    • Til det andre kulepunktet skriver kommunen at den sender vedtaksbrev så snart som mulig når vedtaket er fattet, men at det i noen vedtak har vært vedtaksdatoen som har vært oppgitt som søknadsdato. Kommunen er enig i at henvendelsesdatoen bør være søknadsdatoen, og er i gang med å endre praksis og rutiner, og å endre vedtaksmaler der det informeres om tjenesten opplysning, råd og veiledning.
  • I tråd med tillitsreformen jobber kommunen med å gjøre tjenestene mindre byråkratiske, og å utnytte ressursene til det beste for innbyggerne. Kommunen mener det ikke er riktig å prioritere å skrive flere vedtak, fremfor å bruke tid på oppfølging og direkte kontakt med tjenestemottakerne.

4.2 Forsvarlig tilgjengelig tjeneste

4.2.1 Faktagrunnlag (beskrivelse av praksis og styring og ledelse)

Målepunkt 1: Identifiserer mulige behov for tjenesten

Ansatte og ledere har beskrevet en forventning om at alle veiledere skal identifisere mulige behov for økonomisk rådgivning.

Nav-kontoret har en kartleggingsavdeling, som kartlegger alle nye arbeidssøkere. Avdelingen kartlegger helhetlig, og spør blant annet om økonomi. Nav-kontoret har i tillegg en kartleggingsrutine for sosialtjenesteloven. Basert på formuleringene i rutinen, ser den først og fremst ut til å gjelde for behandlingen av søknader om økonomisk sosialhjelp.

Vi har ikke sett dokumentasjon på at Nav-kontoret, på egen hånd, har identifisert et mulig behov for tjenesten i noen av de ti brukersakene vi har lest om økonomisk sosialhjelp.

Målepunkt 2: Ikke avviser rådsøkere ved å henvise til andre

Kommunen informerer om Økonomi- og gjeldsveiledningstelefonen på nettsidene sine, og Nav-kontoret informerer om telefontjenesten på informasjonsskjermen i møtesenteret. Ifølge grensesnitt for økonomisk rådgivning/gjeldsrådgivning ved Nav Falkenborg, er henvisning til Økonomi- og gjeldsveiledningstelefonen ett av tiltakene på nivå 1 og nivå 2.

Vi har ikke sett telefontjenesten omtalt i de femten brukersakene og ti siste vedtakene vi har lest. Ansatte har fortalt at de henviser til telefontjenesten i liten grad, og at de har blandede erfaringer med den.

Målepunkt 3: Informerer om tjenesten til personer med mulig behov for tjenesten

Kommunen informerer om økonomisk rådgivning på nettsidene sine. I tillegg tilbyr Nav-kontoret økonomisk rådgivning til alle som får innvilget uføretrygd.

Ingen av de 36 vedtakene om økonomisk sosialhjelp som vi har lest, gir informasjon om økonomisk rådgivning til en person som ikke allerede har søkt om tjenesten. Det er heller ikke journalført at det er gitt muntlig informasjon om tjenesten til søkerne.

Rådsøkerne vi snakket med, hadde fått informasjon om tjenesten fra ulike kilder, som Nav, venner og helsestasjonen.

Målepunkt 4: Skriver ned og dokumenterer muntlige søknader

Vi har fått opplyst at de aller fleste rådsøkere søker muntlig om økonomisk rådgivning. I alle de ti brukersakene om økonomisk rådgivning som vi har lest, er det journalført en muntlig søknad.

4.2.2 Vurdering av faktagrunnlaget opp mot aktuelt rettslig grunnlag

Vi mener at det er sannsynlig at Nav-kontoret ikke har en fast, felles praksis for å identifisere mulige behov for tjenesten, eller for å informere om tjenesten, slik at personer får muligheten til å vurdere om de ønsker å søke om tjenesten. Vi baserer vurderingen vår på disse forholdene:

  • Nav-kontoret informerer ikke om tjenesten i noen av de 36 vedtakene om økonomisk sosialhjelp som vi har lest, der søkeren ikke allerede får økonomisk rådgivning. Flere av sakene gjelder personer som åpenbart kan trenge økonomisk rådgivning, blant annet en person som forteller at hen har gjeld (ID 129767), en person som søker om sosialhjelp til å betale husleiegjeld (ID 96912) og en person som søker om nødhjelp flere ganger (ID 126500).
  • Nav-kontoret har heller ikke journalført å ha informert muntlig om økonomisk rådgivning eller tjenesten opplysning, råd og veiledning, til noen av de som har søkt om økonomisk sosialhjelp uten å allerede få økonomisk rådgivning. Når personene ikke får informasjon om tjenesten, får de heller ikke muligheten til å søke om den. Da får Nav-kontoret ikke tatt stilling til om personen har rett på tjenesten eller ikke.
  • Det er få personer som får økonomisk rådgivning og gjeldsrådgivning fra Nav-kontoret (116 i 2024), sammenlignet med personer som søker om økonomisk sosialhjelp (3 632 personer). Det kan skyldes ulike forhold. Én årsak kan være at tjenesten ikke er tilgjengelig for alle som kan trenge den.

Vurderingen vår av kommunens tilbakemeldinger

Vi baserer ikke vurderingen vår kun på at vedtakene mangler uttrykket «økonomisk rådgivning».

Vedtakene inneholder ikke noen form for informasjon om sosialtjenesteloven § 17 eller opplysning, råd og veiledning. Nav-kontoret har heller ikke dokumentert eller sannsynliggjort at tjenestemottakerne har fått informasjon om tjenesten muntlig eller på andre måter.

Praksisen strider mot disse kravene:

  • Rundskriv R35-00 til sosialtjenesteloven punkt 4.17.2.7: «I forbindelse med søknad om økonomisk stønad, og særlig ved avslag på søknaden, vil tjenestemottaker ha behov for økonomisk rådgivning. Andre situasjoner hvor et slikt behov vil kunne oppstå, er ved inntektsbortfall, som ved overgang fra arbeidsinntekt til trygdeytelser.»
  • Rundskriv R35-00 til sosialtjenesteloven punkt 4.17.2.2: «Gjennom øvrig virksomhet kommer NAV-kontoret i kontakt med mange personer som ikke har konkrete saker etter lov om sosiale tjenester i NAV. På bakgrunn av den enkeltes livssituasjon og ut fra generell kunnskap om alminnelige utfordringer i utsatte livssituasjoner, skal NAV-kontoret på eget initiativ gi informasjon om råd og veiledningstilbudet. Eksempel på personer det kan være aktuelt å gi slik informasjon til er personer med plutselig endring i livssituasjon, inntektsbortfall eller personer som over tid lever med stram økonomi.»

Grensesnittet for økonomisk rådgivning/gjeldsrådgivning ved Nav Falkenborg, legger opp til å henvise til Økonomi- og gjeldsveiledningstelefonen som ett av tiltakene i økonomisk rådgivning på nivå 1 og nivå 2. Det er ikke riktig, og kan føre til at Nav-kontoret avviser personer som kan trenge økonomisk rådgivning, ved å henvise dem til noen andre.

Vi har likevel ikke sett eller hørt at Nav-kontoret praktiserer denne rutinen. Tvert imot opplyste ingen av de ansatte om rutinen, og de fleste fortalte at de ikke informerte om telefontjenesten i det hele tatt. Vi vurderer derfor at Nav-kontoret har en riktig praksis på dette området. Vi anbefaler samtidig sterkt å endre grensesnittet, slik at det blir tydeligere for de ansatte at Økonomi- og gjeldsveiledningstelefonen ikke er et tiltak i Nav-kontoret sin økonomiske rådgivning.

Vi ser videre at Nav-kontoret har journalført alle muntlige søknader i de 10 brukersakene vi har lest om økonomisk rådgivning.

4.2.3 Delkonklusjon

Vi har funnet brudd på målepunkt 1 og 3. Vi har ikke funnet brudd på de to andre målepunktene.

4.3 Forsvarlig beslutning og oppstart av tjenesten

4.3.1 Faktagrunnlag (beskrivelse av praksis og styring og ledelse)

Målepunkt 1: Gir mulighet til samtale før vedtak

Vi har sett en henvisning til en samtale i tolv av de femten § 17-vedtakene vi har lest. Vi har sett journalnotater fra en kartleggingssamtale i forkant av vedtaksdatoen i de tre siste sakene.

Målepunkt 2: Skriver vedtak om økonomisk rådgivning

Vi har sett § 17-vedtak i alle de ti brukersakene vi har lest om økonomisk rådgivning. I tillegg har vi sett de fem siste § 17-vedtakene. Åtte av vedtakene er skrevet av en gjeldsrådgiver, mens syv av vedtakene er skrevet av en økonomisk rådgiver.

De fleste vedtakene er skrevet samme dag som den første samtalen ble gjennomført. Samtalen er som regel gjennomført kort tid etter at rådsøkeren har gitt uttrykk for et hjelpebehov.

Vi har gjennomgående fått opplyst at Nav-kontoret ikke skriver vedtak i alle saker der det gis økonomisk rådgivning. Vi har blant annet hørt at Nav-kontoret kan vente med å skrive vedtak til rådsøkeren har møtt til en kartleggingssamtale, for å sikre seg at rådsøkeren faktisk møter opp. Vi har også hørt at Nav-kontoret ikke skriver vedtak hvis rådsøkeren får hjelpen hen trenger i løpet av én rådgivningstime, for eksempel hjelp til å sette opp et budsjett eller hjelp med å klage på utleggstrekk.

Vi har også fått opplyst at flere synes det er uklart når man skal skrive § 17-vedtak og når man ikke skal skrive vedtak. Nav-kontoret har ikke en skriftlig rutine eller andre hjelpemidler, for å klargjøre grensen for de ansatte.

Målepunkt 3: Setter en frist for oppstart i vedtaket, ut fra rådsøkerens behov

Alle femten § 17-vedtakene vi har lest, inneholder en frist for oppstart.

Ni av vedtakene inneholder tidspunktet for gjennomført kartleggingssamtale, og tidspunktet for neste samtale (cirka en måned senere). Tre av vedtakene inneholder tidspunktet for gjennomført kartleggingssamtale, uten et tidspunkt for neste samtale. Tre av vedtakene inneholder et oppstartstidspunkt (mellom én og fem måneder frem i tid).

Målepunkt 4: Starter tjenesten ut fra rådsøkerens behov

Vi har fått beskrevet en gjennomgående kort ventetid for å komme til kartleggingssamtale hos en økonomisk rådgiver eller en gjeldsrådgiver. Tidspunktet for den neste samtalen er omtrent én måned senere.

De fleste rådsøkerne vi har snakket med, forteller at de har opplevd ventetiden som grei.

4.3.2 Vurdering av faktagrunnlaget opp mot aktuelt rettslig grunnlag

Vi mener at det er klart sannsynlig at Nav-kontoret ikke har en fast, felles praksis for å skrive ned alle avgjørelser om å innvilge eller avslå søknader om økonomisk rådgivning. Vi baserer vurderingen vår på disse forholdene:

  • De fleste ansatte og ledere vi snakket med, ga uttrykk for at rådgivningen må gå over noe tid, for at det skal være aktuelt å skrive § 17-vedtak. Det er riktig at økonomisk rådgivning ofte går over noe tid. Det er likevel ikke et krav.
  • Det er få personer som får økonomisk rådgivning og gjeldsrådgivning fra Nav-kontoret (116 i 2024), sammenlignet med personer som søker om økonomisk sosialhjelp (3 632 personer). Det kan skyldes ulike forhold. Én årsak kan være at Nav-kontoret ikke alltid skriver vedtak, når kontoret gir økonomisk rådgivning eller gjeldsrådgivning.

Vurderingen vår av kommunens tilbakemeldinger

Opplysning, råd og veiledning, inkludert økonomisk rådgivning, har siden den nåværende sosialtjenesteloven trådte i kraft 01.01.2010, vært en individuell tjeneste. Det følger av at sosialtjenesteloven § 17 er plassert i lovens kapittel 4.

Ifølge sosialtjenesteloven § 41 andre ledd, skal avgjørelser om å tildele sosiale tjenester anses som enkeltvedtak. Det betyr, blant annet, at avgjørelsen skal skrives ned, se forvaltningsloven § 23. Se veileder til sosialtjenesteloven § 17 «Hvordan fatte vedtak på tjenesten opplysning, råd og veiledning?» punkt 1.1.2 for mer informasjon.

Etter vår vurdering er det derfor et klart lovkrav å skrive ned alle avgjørelser om å gi eller ikke gi økonomisk rådgivning. Vi er overrasket over at kommunen er uenig i dette.

Også for Statsforvalteren er det klart viktigst at innbyggerne faktisk får den hjelpen de har rett på, og trenger. Det er derfor positivt at kommunen, blant annet i arbeidet med tillitsreformen, prioriterer grep som sikrer mest mulig tid på oppfølging og kontakt med tjenestemottakerne.

Samtidig kan verken tillitsreformen eller andre gode intensjoner gjøre det akseptabelt å bryte krav som følger av loven. Personer som søker om økonomisk sosialhjelp, er høyst sannsynlig først og fremst interessert i pengene. De har likevel også rett på et skriftlig enkeltvedtak, og at Nav-kontoret følger de andre saksbehandlingsreglene som gjelder for enkeltvedtak. Det samme gjelder for personer som søker om økonomisk rådgivning.

Vi minner om at vedtak etter sosialtjenesteloven § 17 kan skrives nokså kort, og at Nav-kontoret bare trenger å skrive ett vedtak for hver tjenestemottaker, for hele perioden personen trenger rådgivning.

Praksisen strider mot disse kravene:

  • Forvaltningsloven § 23: «Et enkeltvedtak skal være skriftlig om ikke dette av praktiske grunner vil være særlig byrdefullt for forvaltningsorganet.»
  • Veileder til sosialtjenesteloven § 17 (Hvordan fatte vedtak på tjenesten opplysning, råd og veiledning?) punkt 1.3.2: «For å ta stilling til om veiledningen følger av plikten i fvl. § 11 eller er en tjeneste som krever vedtak etter STL § 17, må NAV-veileder vurdere hva slags veiledning brukeren har behov for med hensyn til tema, innhold og omfang, og grad av individualitet. Veiledning etter fvl. § 11 vil som oftest skje ‘her og nå’, mens tjenesten i STL § 17 er planlagt og avtalt, har et formål og et innhold tilpasset dette formålet, er del av et oppfølgingsløp og skjer i samarbeid med brukeren. Tjenesten i STL § 17 skal bidra til å løse eller forebygge sosiale problemer for den enkelte, og bygger på prinsippet om hjelp til selvhjelp. Dette innebærer at tjenesten skal styrke den enkeltes mulighet for å mestre egen situasjon, og krever aktiv involvering og medvirkning fra brukeren. Opplysning, råd og veiledningen som gis skal tilpasses brukerens individuelle helhetlige situasjon, og vil innebære motivasjons- og endringsarbeid.»

Vi mener videre at det er klart sannsynlig at Nav-kontoret ikke sender underretningen om vedtakene som fattes, så snart som mulig. Vi baserer vurderingen vår på disse forholdene:

  • Den beskrevne praksisen med å vente med å skrive vedtak til en rådsøker møter til en kartleggingssamtale. Det er ikke nødvendig å kartlegge grundig for å kunne ta stilling til om en person har rett på økonomisk rådgivning etter sosialtjenesteloven § 17 eller ikke. Den grundige kartleggingen, er tvert imot en sentral del av selve rådgivningen. Vi mener derfor at Nav-kontoret allerede har innvilget tjenesten, og er i gang med å gi den, når kontoret skriver og sender vedtakene i de fleste sakene vi har lest.
  • I én sak (ID 129767) ringte en veileder ved Nav-kontoret til rådsøkeren 27.02.2025, etter å ha fått en Gosys-melding. Rådsøkeren etterspurte gjeldsrådgivning, og fortalte at hen hadde gjeld og at hen fått beskjed om tvangssalg av boligen. Nav-kontoret gjennomførte en kartleggingssamtale med rådsøkeren 18.03.2025, og skrev vedtaket samme dag. Ifølge vedtaket er søknadsdatoen 18.03.2025. Etter vår vurdering er søknadsdatoen egentlig 27.02.2025, og vedtaket burde ha vært skrevet tidligere, med 18.03.2025 som oppstartstidspunkt.
  • I en annen sak (ID 116251) ringte en veileder ved Nav-kontoret til rådsøkeren 14.11.2024, etter å ha fått en Gosys-melding. Rådsøkeren beskriver rot i økonomien, problemer med å åpne post og med å betale regninger. Rådsøkeren ønsker derfor økonomisk rådgivning. Nav-kontoret gjennomførte en kartleggingssamtale med rådsøkeren 11.12.2024, og skrev vedtaket samme dag. Ifølge vedtaket og et journalnotat fra samtalen er søknadsdatoen 11.12.2024. Etter vår vurdering er søknadsdatoen egentlig 14.11.2024, og vedtaket burde ha vært skrevet tidligere, med 11.12.2024 som oppstartstidspunkt.

Vurderingen vår av kommunens tilbakemeldinger

Det er positivt at kommunen erkjenner at datoen for første henvendelse som gir uttrykk for et hjelpebehov, er søknadsdatoen som skal oppgis i vedtaket. Vi vil samtidig understreke at vurderingen vår ikke bare handler om at Nav-kontoret skriver feil dato som søknadsdato.

Dere skriver og sender vedtaksbrev raskt etter tidspunktet dere selv vurderer som vedtakstidspunktet. Etter vår vurdering er det likevel senere enn tidspunktet dere reelt innvilger søkeren økonomisk rådgivning. For å utdype eksemplene ovenfor:

  • Sak med ID 129767: Ifølge journalnotatene søker rådsøkeren om økonomisk rådgivning på telefon 27.02.2025. Veilederen henviser til gjeldsrådgiver. Gjeldsrådgiveren avtaler deretter 03.03.2025 økonomisk rådgivning 18.03.2025 kl. 10:00. Etter vår vurdering har Nav-kontoret innvilget tjenesten 03.03.2025. Nav-kontoret har derfor ventet for lenge med å sende vedtaksbrevet, når det først sendes 18.03.2025, etter rådgivningstimen.
  • Sak med ID 116251: Ifølge journalnotatene søker rådsøkeren om økonomisk rådgivning på telefon 14.11.2024. Veilederen informerer om søknaden til økonomisk rådgiver, for «vurdering av om hun kan kalle [rådsøkeren] inn til en samtale». Økonomisk rådgiver avtaler deretter 22.11.2024 økonomisk rådgivning 11.12.2024 kl. 13:00. Etter vår vurdering har Nav-kontoret innvilget tjenesten 22.11.2024. Nav-kontoret har derfor ventet for lenge med å sende vedtaksbrevet, når det først sendes 11.12.2024, etter rådgivningstimen.

Vi mener praksisen sannsynligvis skyldes at kommunen ikke har en riktig forståelse av grensen mellom veiledning etter forvaltningsloven § 11 og tjenesten opplysning, råd og veiledning etter sosialtjenesteloven § 17.

Grensen er omtalt slik i veileder til sosialtjenesteloven § 17 «Hvordan fatte vedtak på tjenesten opplysning, råd og veiledning?» punkt 1.3.2: «For å ta stilling til om veiledningen følger av plikten i fvl. § 11 eller er en tjeneste som krever vedtak etter sotjl. § 17, må Nav-veileder vurdere hva slags veiledning brukeren har behov for med hensyn til tema, innhold og omfang, og grad av individualitet.»

Kommunen skriver at majoriteten av den økonomiske rådgivningen som gis på Nav-kontoret er kortvarig, og at både kartlegging og kortvarig rådgivning gjøres etter forvaltningsloven § 11. Vi kan ikke se at det er riktig.

Veiledning etter forvaltningsloven § 11 er en plikt som i utgangspunktet gjelder for alle forvaltningsorganer innenfor sitt saksområde. Formålet med veiledningsplikten er å bidra til å sette innbyggeren i stand til å ivareta interessene sine. Overfor parter i en sak skal forvaltningen på eget initiativ vurdere behovet for veiledning, og blant annet veilede om regelverk, praksis og saksbehandlingsreglene. Plikten til å veilede andre oppstår først ved henvendelse, og gjelder bare spørsmål om rettigheter og plikter i et konkret forhold som har aktuell interesse for vedkommende. Omfanget av veiledningsplikten kan tilpasses situasjonen og kapasiteten til forvaltningsorganet.

Etter vårt syn er det klart at forvaltningsloven § 11 verken omfatter kartlegging eller kortvarig rådgivning.

Opplysning, råd og veiledning etter sosialtjenesteloven § 17 er en individuell sosial tjeneste, som kun er pålagt Nav-kontoret. Formålet med tjenesten er å løse eksisterende sosiale problemer på kort og lang sikt, og å forebygge at slike problemer oppstår. Tjenesten er en av kjerneoppgavene i Nav-kontoret. Så lenge en rådsøker fyller vilkårene for tjenesten, har personen rett på tjenesten, uavhengig av situasjonen og kapasiteten til Nav-kontoret.

For å kunne vurdere om en rådsøker har rett på opplysning, råd og veiledning (inkludert økonomisk rådgivning), må Nav-kontoret ha noe informasjon om rådsøkerens situasjon. Avhengig av hvor mye informasjon rådsøkeren gir på eget initiativ, kan det derfor hende at Nav-kontoret må kartlegge situasjonen nærmere.

Det er i så fall bare snakk om kartlegging som er nødvendig for å ta stilling til om søkeren fyller vilkårene for å ha rett på tjenesten eller ikke. Tjenesten er en lavterskeltjeneste, og det skal generelt lite til for å ha rett på tjenesten. Etter vår vurdering, hadde Nav-kontoret nok informasjon til å kunne innvilge tjenesten etter den første telefonsamtalen i begge sakene vi omtaler ovenfor (ID 129767 og ID 116251).

Mer inngående kartlegging er en sentral del av rådgivningstjenesten, og skjer etter at avgjørelsen om å innvilge tjenesten er tatt. Eksempler på det er kartlegging av inntekter, utgifter, formue og gjeld, og kartlegging av hva slags økonomiske problemer rådsøkeren har, slik at rådgivningen kan plasseres på et riktig nivå i Nav-kontoret.

For ordens skyld: Hvis Nav-kontoret mottar en søknad om økonomisk rådgivning, og vurderer at rådsøkeren ikke oppfyller vilkårene for tjenesten, må Nav-kontoret fortsatt behandle søknaden, hvis rådsøkeren ikke trekker den. I slike situasjoner må Nav-kontoret skrive et avslag, som rådsøkeren kan klage på, hvis hen er uenig. Nav-kontoret kan derfor ikke la være å behandle en søknad, bare fordi en rådsøker ikke møter til en kartleggingstime.

Praksisen strider mot disse kravene:

  • Forvaltningsloven § 27: «Det forvaltningsorgan som har truffet vedtaket, skal sørge for at partene underrettes om vedtaket så snart som mulig. […] I regelen gis underretning skriftlig.»
  • Veileder til sosialtjenesteloven § 17 (Hvordan fatte vedtak på tjenesten opplysning, råd og veiledning?) punkt 2.2: «Når brukeren gir uttrykk for et behov for tjenesten, er dette å regne som en muntlig søknad.»

Vi ser at Nav-kontoret snakker med rådsøkerne både på telefon og i fysiske møter, før de skriver vedtaket.

Alle vedtakene inneholder det vi vurderer som den reelle oppstartsfristen. De fleste vedtakene inneholder også tidspunktet for neste samtale.

Vi har ikke sett opplysninger i sakene som vi har lest, som tilsier at ventetiden har vært uforsvarlig lang, eller at oppstartstidspunktet ikke har vært tilpasset hvor mye rådgivningen haster. Vi legger vekt på at rådsøkerne har fått tid til kartleggingstime raskt, og at de fleste rådsøkerne vi har snakket med, har beskrevet ventetiden som grei.

4.3.3 Delkonklusjon

Vi har funnet to brudd på målepunkt 2. Vi har ikke funnet brudd på de tre andre målepunktene.

4.4 Forsvarlig oppfølging

4.4.1 Faktagrunnlag (beskrivelse av praksis og styring og ledelse)

Målepunkt 1: Gir rådsøkeren tilbud om samtaler

Vi har sett at rådsøkere får tilbud om samtaler med en økonomisk rådgiver og/eller en gjeldsrådgiver i alle ti brukersakene og fem siste vedtak som gjelder økonomisk rådgivning. Den økonomiske rådgiveren følger først og fremst opp personer som går over på uføretrygd, mens gjeldsrådgiverne følger opp personer med mye gjeld og en avklart inntektssituasjon.

Målepunkt 2: Kartlegger rådsøkeren sin økonomi

Vi har sett og hørt at både den økonomiske rådgiveren og gjeldsrådgiverne kartlegger inntekter, utgifter, formue og gjeld. Kartleggingen av gjeld skjer ved å ta kontakt med kreditorene, og ved å bruke Inkassoregisteret og andre nettportaler.

Målepunkt 3: Kartlegger særskilte utgifter til barn

Kartleggingsrutinen for sosiale tjenester understreker at barn må kartlegges, og at barna har rett til å bli hørt i saker som berører dem. Rutinen legger opp til kartlegging av blant annet

  • antall barn og alder
  • barnas skolesituasjon
  • fritidsaktiviteter
  • spesielle behov
  • barnehage/SFO
  • omsorgssituasjonen og samvær

Vi har sett kartlegging av utgifter til barn i de fleste brukersakene som gjelder rådsøkere med forsørgeransvar. Det gjelder blant annet utgifter til barnebidrag, barnehage og reise til samvær.

Målepunkt 4: Kartlegger andre forhold i livet til rådsøkeren

Kartleggingsrutinen legger opp til kartlegging av blant annet

  • sosiale situasjon og helsesituasjon
  • bosituasjon
  • om søkeren er i en overgangs- og etableringsfase
  • nettverk
  • kontakt med andre deler av kommunen/andre sektorer

Vi har sett og hørt at økonomisk rådgiver og gjeldsrådgivere kartlegger helhetlig, blant annet av familiesituasjon, bosituasjon og helsesituasjon.

Målepunkt 5: Kartlegger i samarbeid med rådsøkeren

Kartleggingen skjer i kartleggingssamtaler med rådsøkerne. Kartleggingssamtalene er i hovedsak fysiske, men kan også skje på telefon. Rådsøkerne involveres i kartleggingen, blant annet ved å logge inn på Inkassoregisteret og andre nettsider med BankID, og ved å få en eller flere «hjemmeoppgaver» frem til neste rådgivningsmøte.

Målepunkt 6: Utformer tiltakene i samarbeid med rådsøkeren

Vi har fått beskrevet en praksis om at valg av tiltak skjer i samråd med rådsøkeren. Tiltakene som er beskrevet i de ti brukersakene vi har lest om økonomisk rådgivning, ser ut til å være tilpasset ønskene og behovene til rådsøkerne, så langt det er dokumentert.

Målepunkt 7: Tilbyr økonomisk rådgivning for ulike typer økonomiske problemer med ulik alvorlighetsgrad

Vi har sett og/eller hørt at Nav-kontoret blant annet tilbyr

  • budsjettveiledning
  • råd om hverdagsøkonomi
  • hjelp til å klage på utleggstrekk
  • kartlegging av gjeld
  • forhandling med enkeltkreditorer
  • oppfølging av personer med gjeldsordning

Rådsøkerne vi har snakket med har fortalt at de blant annet har fått hjelp med å kartlegge gjeld og veiledning om forbruk og budsjett.

Målepunkt 8: Dokumenterer opplysninger som kommer fram i oppfølgingen

Vi har sett journalnotater i alle de ti brukersakene vi har lest om økonomisk rådgivning. Opplysningene i brukersakene er ellers dokumentert ved dokumenter som er innhentet fra rådsøkeren og kreditorene.

4.4.2 Vurdering av faktagrunnlaget opp mot aktuelt rettslig grunnlag

Vi ser at rådsøkerne får samtaler underveis i rådgivning. Vi ser videre at Nav-kontoret kartlegger både økonomien til rådsøkeren, utgifter til barn og andre forhold av betydning for rådgivningen, sammen med rådsøkeren. Vi mener samtidig at kartleggingen kan bli enda bedre, hvis kartleggingsrutinen for sosiale tjenester også blir brukt ved økonomisk rådgivning og gjeldsrådgivning.

Vi ser også at tiltakene som tilbys, fremstår som tilpasset til rådsøkerens ønsker og behov, og er varierte. Vi vil trekke frem som særlig positivt at Nav-kontoret tilbyr oppfølging av mennesker som har fått innvilget gjeldsordning fra namsfogden.

Til slutt ser vi også at Nav-kontoret dokumenterer hovedtrekkene i dialogen med rådsøkeren, både fra telefonsamtaler og fra møter ved Nav-kontoret.

4.4.3 Delkonklusjon

Vi har ikke funnet brudd på noen av målepunktene.

5. Statsforvalterens konklusjon

5.1 Statsforvalterens konklusjon

1.

Trondheim kommune v/Nav Falkenborg

  • identifiserer ikke systematisk innbyggere som kan trenge økonomisk rådgivning, uten at innbyggeren selv gir uttrykk for et behov
  • informerer ikke systematisk om tjenesten til innbyggere som kan ha rett på den, slik at de blir i stand til å søke om tjenesten

Det er brudd på

  • sosialtjenesteloven § 17 og § 4 (forsvarlig økonomisk rådgivning)
  • kommuneloven § 25-1 (internkontroll i kommunen)

2.

Trondheim kommune v/Nav Falkenborg

  • skriver ikke systematisk ned alle avgjørelser om å gi eller ikke gi økonomisk rådgivning
  • sender ikke systematisk vedtaksbrev så snart som mulig

Det er brudd på

  • sosialtjenesteloven § 17 og § 41, se forvaltningsloven § 23 og § 27 (skrive enkeltvedtak om økonomisk rådgivning, og sende skriftlig underretning om vedtaket)
  • kommuneloven § 25-1 (internkontroll i kommunen)

5.2 Konsekvenser av lovbrudd 1

Mangelen på en klar og felles praksis for å identifisere hjelpebehov og informere om tjenesten, gir en risiko for at innbyggere som har, eller står i fare for å få, økonomiske problemer

  • ikke blir fanget opp av hjelpeapparatet så tidlig som mulig
  • ikke får informasjon om tjenesten så tidlig som mulig
  • ikke får muligheten til å vurdere selv om de ønsker å søke om tjenesten eller ikke
  • ikke får tilstrekkelig hjelp i tide

Et kjennetegn med personer som søker om økonomisk rådgivning, er at de ofte har hatt økonomiske bekymringer og problemer over tid. Det kan henge sammen med at økonomiske problemer ses på som et tabu- og skambelagt tema, som gjør det krevende for mange å be om hjelp. Det kan også henge sammen med at ikke alle vet om muligheten de har til å få hjelp fra Nav-kontoret sitt.

Siden mange først oppsøker hjelp når den økonomiske situasjonen er skikkelig fastlåst, blir handlingsrommet til den som gir økonomisk rådgivning, mer begrenset enn det ville ha vært hvis personen tok kontakt tidligere.[1] Det kan også føre til at personer blir avhengige av økonomisk sosialhjelp i en lengre periode enn det som er nødvendig.

Kommunens praksis gir dermed en høy risiko for at innbyggere ikke får hjelp til å forebygge eller håndtere de økonomiske problemene sine, slik at problemene vokser og blir vanskeligere å håndtere. Økonomiske problemer, kan også påvirke andre livsområder negativt, særlig hvis problemene varer over tid. Økonomiske problemer kan blant annet utløse eller forverre psykiske og fysiske helseplager, påvirke sosiale relasjoner negativt, og påvirke tilknytningen til arbeidslivet negativt, i form av redusert produktivitet, økt sykefravær og tap av arbeid.

Oppsummert vurderer vi at en praksis som ikke sikrer at økonomisk rådgivning er tilgjengelig i rett tid for den som trenger rådgivning, kan bidra til å opprettholde eller skape sosiale problemer.

5.3 Konsekvenser av lovbrudd 2

Mangelen på en klar og felles praksis for å skrive ned alle avgjørelser om økonomisk rådgivning, gir en risiko for at innbyggere som har gitt uttrykk for at de ønsker økonomisk rådgivning

  • ikke får vurdert om de har rett på økonomisk rådgivning
  • ikke får en skriftlig begrunnelse for avgjørelsen
  • ikke får muligheten til å klage på avgjørelsen, inkludert tidspunktet for oppstart av tjenesten

Kommunens argumentasjon om at det er viktigere å gi hjelp enn å skrive vedtak, er kjent fra flere andre Nav-kontor og kommuner.[2] Vi kan derimot ikke se at det å ta ifra rettigheter som de folkevalgte på Stortinget har bestemt skal gjelde som norsk lov, er til det beste for rådsøkerne.

Enkeltvedtak skal skrives ned og begrunnes, både av hensyn til søkeren og til forvaltningen. En skriftlig begrunnelse gir søkeren muligheten til å forstå avgjørelsen, slik at hen kan ta et begrunnet valg om å slå seg til ro eller klage. En skriftlig begrunnelse bidrar også til riktige og gode avgjørelser, likebehandling, tillit, effektiv overprøving og god veiledning for senere saker.

Kommunens praksis gir derfor en høy risiko for at Nav-kontorene vurderer søknader om økonomisk rådgivning feil, slik at personer som trenger – og har rett på – økonomisk rådgivning, får feil rådgivning, får rådgivning for sent eller ikke får rådgivning i det hele tatt. Praksisen fratar også innbyggerne muligheten til å forstå avgjørelsen, til å klage på den og til å få vurdert avgjørelsen på nytt av en uavhengig klageinstans.

5.4 Sammenhengen mellom lovbruddene og styringen og ledelsen av tjenesten

Vi mener at lovbruddene helt eller delvis kan skyldes disse forholdene:

  • Uklar, ulik og/eller feil forståelse av hvor grensen går mellom alminnelig veiledning (etter forvaltningsloven § 11) og tjenesten opplysning, råd og veiledning (etter sosialtjenesteloven § 17).
  • Uklar, ulik og/eller feil forståelse av når Nav-kontoret skal behandle en søknad om økonomisk rådgivning, og informere om avgjørelsen i et vedtaksbrev.
  • Manglende rutiner for økonomisk rådgivning. Nav-kontoret har ikke andre skriftlige rutiner for økonomisk rådgivning enn grensesnittet mellom økonomisk rådgivning og gjeldsrådgivning. Det gir en stor risiko for ulik og feil praksis blant de ansatte i et så stort Nav-kontor.

6. Pålegg om å rette forhold som bryter med sosialtjenesteloven  

Vi har vurdert virkningene som dette pålegget om retting vil ha for kommunen, i tråd med kommuneloven § 30-4 andre ledd. Vi kan ikke se at hensynet til kommunens virksomhet ellers, hindrer oss fra å pålegge kommunen å rette lovbruddene som vi har funnet i tilsynet. Kommunen har heller ikke gitt opplysninger som tilsier et annet resultat.

Vi pålegger derfor kommunen å rette lovbruddene som vi har funnet i dette tilsynet. Hjemmelen for pålegget er kommuneloven § 30-4 første ledd.

6.1 Forholdene som kommunen må rette

Kommunen må velge og sette i verk tiltak, slik at tjenestene er i tråd med disse lovkravene:

1.

Nav-kontoret gjør tjenesten økonomisk rådgivning tilgjengelig ved å identifisere mulige behov for tjenesten, og informere om tjenesten, slik at personer får muligheten til å søke om tjenesten.

2.

Nav-kontoret skriver ned avgjørelser om å gi eller ikke gi tjenesten, og sender vedtaksbrev til riktig tid.

Tiltakene må sikre en endring i

  • praksisen (tjenesteutøvelsen)
  • styringen og ledelsen av tjenesten (internkontrollen)

6.2 Dokumentasjonen som kommunen må sende til oss

Nummerering

Dokumentasjon

Frist

a.
  • En plan for hvordan dere skal oppfylle pålegget. Vi ønsker at planen inneholder
  • tiltakene dere har planlagt eller gjennomført for å endre praksisen
  • tiltakene dere har planlagt eller gjennomført for styringen og ledelsen av tjenesten, for å sikre at praksisen blir endret
  • fristene dere planlegger for å sikre fremdrift i arbeidet

10.10.2025

b.

Dokumentasjon på at dere har oppfylt pålegget. Vi ber om at dere sender oss

  • en liste over tiltakene dere har gjennomført
  • en evaluering av om tiltakene har ført til en ønsket endring
  • dokumentasjon som er egnet til å sannsynliggjøre at tiltakene er gjennomført og evaluert, for eksempel nye/oppdaterte skriftlige rutiner, maler eller dokumentasjon fra stikkprøvekontroll med enkeltsaker
  • en beskrivelse av hvordan dere vil sikre at endringen i praksisen holder seg over tid

12.12.2025

Etter at vi har fått dokumentasjonen, vil vi vurdere om kommunen har oppfylt pålegget, slik at vi kan avslutte tilsynet.

Hvis kommunen ønsker dialogmøter eller en annen oppfølging fra oss, ber vi om at dere tar kontakt.

6.3 Fristen for retting

Lovbruddene skal være rettet senest i løpet av 31.12.2025.

6.4 Informasjon om klagerett

Kommunen kan klage på dette pålegget, se forvaltningsloven § 28. Klagefristen er tre – 3 – uker fra kommunen mottok dette pålegget.

En eventuell klage må sendes til Statsforvalteren i Trøndelag. Statens helsetilsyn er klageinstans.

Vedlegg: Gjennomføring av tilsynet

I dette vedlegget beskriver vi hvordan vi gjennomførte tilsynet, og hvem som deltok.

Vi sendte et varsel om tilsynet 19.03.2025. Vi gjennomførte tilsynsbesøket ved Nav Falkenborg sine lokaler. Vi startet med et informasjonsmøte 21.05.2025. Vi presenterte funnene våre og de foreløpige vurderingene og konklusjonene våre i et oppsummerende møte 28.05.2025.

Vi har gått gjennom disse relevante dokumentene før eller under tilsynsbesøket:

  • Utfylt skjema for egenrapportering
  • De fem siste vedtakene om økonomisk rådgivning
  • De fem siste vedtakene om økonomisk sosialhjelp
  • Disse skjemaene og malene:
    • informasjon om økonomisk sosialhjelp fra Nav
    • huskeliste for mottak/behandling av søknader om økonomisk sosialhjelp
  • Disse rutinene og styringsdokumentene:
    • kartleggingsrutine
    • vedtaksrutiner ved varierende inntekt og behandling av strøm
    • nødhjelpsrutine for sosialfaglig avdeling
    • rutine for å avdekke nødhjelpsbehov
    • hovedsaksbehandlingsrutine for behandling av saker etter sosialtjenesteloven
    • internkontrollrutine for Nav-kontorene i Trondheim
    • skjema for klassifisering av serviceklager
    • rutine for søknader om hastesaker sosialhjelp ved Nav Falkenborg
    • grensesnitt økonomisk rådgivning/gjeldsrådgivning ved Nav Falkenborg
    • PowerPoint-presentasjon av opplysning, råd og veiledning
  • Disse oversiktene:
    • organiseringen av kommunen og Nav-kontoret
    • møtestrukturen i kommunen og i Nav-kontoret
    • ansatte i Nav-kontoret
    • fagsystemene som Nav-kontoret bruker
    • antall personer med økonomisk rådgivning og økonomisk sosialhjelp i 2023 og 2024
    • delegeringsnivåene etter sosialtjenesteloven
    • sosialhjelpssatser gjeldende fra 01.01.25, og KVP justert fra 1. juli 2024

Vi har gått gjennom dokumenter i 15 brukersaker, fordelt slik:

  • 5 saker som gjelder en person som kun har fått økonomisk rådgivning.
  • 5 saker som gjelder en person som kun har fått økonomisk sosialhjelp.
  • 5 saker som gjelder en person som har fått både økonomisk rådgivning og økonomisk sosialhjelp.

Brukersakene ble valgt etter disse kriteriene:

  • Personene har fått tjenestene i løpet av det siste året (regnet fra datoen for varselbrevet).
  • Noen av sakene om økonomisk rådgivning må
    • gjelde personer med forsørgeransvar
    • gjelde personer under 30 år
  • Noen av sakene om økonomisk sosialhjelp bør
    • handle om strøm/husleierestanse
    • handle om nødhjelp

Her er en oversikt over hvem vi intervjuet, og hvem som deltok på det oppsummerende møtet:

Ikke publisert her

Vi intervjuet seks rådsøkere i forbindelse med tilsynet, og fikk en skriftlig tilbakemelding fra én rådsøker.

Her er en oversikt over hvem som deltok fra Statsforvalteren:

Navn

Funksjon/stilling

Daniel Bergamelli

juridisk seniorrådgiver og revisjonsleder

Anne Mette Apeland

juridisk seniorrådgiver og revisor

Petter Olden

sosialfaglig seniorrådgiver og revisor

[1] Se for eksempel Oxford Research sin rapport 2024/12 «Tilgjengelighet og kvalitet på økonomisk rådgivning i Nav-kontor» s. 6.

[2] Se for eksempel Oxford Research sin rapport 2024/12 «Tilgjengelighet og kvalitet på økonomisk rådgivning i Nav-kontor» s. 64.

Alle tilsynsrapporter fra dette landsomfattende tilsynet

2024-2025 Nav – økonomisk rådgivning til personer i en vanskelig livssituasjon

Søk etter tilsynsrapporter

Søk