Rapport - tilsyn etter sosialtjenesteloven - økonomisk rådgivning i Nav 2025

Statsforvalteren i Trøndelag har gjennomført et tilsyn med Verdal kommune ved Nav Verdal. Vi har undersøkt om Nav-kontoret gir forsvarlig økonomisk rådgivning til personer i en vanskelig økonomisk situasjon.

Vi fant lovbrudd i dette tilsynet. I den foreløpige rapporten vår fra 14.10.2025, varslet vi derfor at vi ville pålegge kommunen å rette forholdene. Kommunen fikk samtidig en oppfordring til å komme med innsigelser eller kommentarer til den foreløpige rapporten vår.

Kommunens tilbakemeldinger

Kommunen (ved Nav-kontoret) sendte en tilbakemelding 31.10.2025, og ba Statsforvalteren unnlate å vedta pålegg om retting. Årsaken er at kommunen allerede har iverksatt nødvendige tiltak for å rette opp i lovbruddene, både i praksis og i styringssystemet. Kommunen viser til at endringene er implementert og dokumentert, og at det er etablert rutiner for å sikre at ny praksis opprettholdes over tid.

Kommunen viser til disse konkrete tiltakene:

• Nav-kontoret har innført en tydelig rutine for å identifisere og skrive ned alle muntlige henvendelser som kan forstås som en søknad om økonomisk rådgivning.
• Alle veiledere har fått opplæring i å journalføre slike henvendelser umiddelbart, og en gjennomgang vil også inngå som en del av opplæringen for nyansatte fremover.
• Nav-kontoret har gjennomført en intern opplæring om plikten til å skrive ned muntlige søknader, med veiledere i sosialtjenesten.
• Nav-kontoret har også informert alle ansatte om plikten til å skrive ned muntlige søknader, via Teams og i kontormøter.
• Det er innført et krav om at alle avgjørelser om økonomisk rådgivning, uansett nivå, skal fattes som skriftlige vedtak.
• Malen for vedtak er oppdatert for å sikre at en konkret frist for oppstart av tjenesten blir oppgitt.
• Veiledere har fått opplæring i å skille mellom veiledning etter forvaltningsloven § 11 og tjenesten etter sosialtjenesteloven § 17.

Nav-kontoret har lagt ved denne dokumentasjonen:

• Ny rutinebeskrivelse for håndtering av muntlige søknader.
• Eksempler på vedtak etter at ny praksis er innført, som viser en tydelig frist for oppstart.
• Referat og deltagerliste fra opplæringsmøte.
• Skjermbilde av informasjon delt via Teams.

Vurderingen vår av kommunens tilbakemeldinger

Vi har oppdatert vurderingene våre i kapittel 4.1.2 og 4.2.2, i lys av tilbakemeldingen fra kommunen.

Siden kommunen har sannsynliggjort at lovbruddene er rettet opp og at praksisen er lovlig på tidspunktet vi skriver denne endelige tilsynsrapporten, vedtar vi ikke å pålegge retting. Det betyr at vi avslutter tilsynet med denne rapporten.

Støtte til arbeidet med internkontroll

Vi legger ved et skjema for egenkontroll, som Statens helsetilsyn har laget til dette tilsynet. Dere velger selv om dere vil bruke skjemaet som et verktøy i styringen og ledelsen av tjenesten økonomisk rådgivning.

 

Med hilsen

Tone Flaten (e.f.)
fung. underdirektør
Oppvekst- og velferdsavdelingen

Daniel Bergamelli
juridisk seniorrådgiver
Oppvekst- og velferdsavdelingen

 

 

 

 

 

Dokumentet er elektronisk godkjent 

Vedlegg
1         Skjema for egenkontroll - økonomisk rådgivning

Kopi til:
Nav Verdal Postboks 3 7651 VERDAL

1.   Tilsynets tema og hvordan vi har gjennomført tilsynet

1.1         Tema

Vi har undersøkt og vurdert om tjenesten økonomisk rådgivning til personer i en vanskelig økonomisk situasjon, er forsvarlig. Mer konkret har vi undersøkt om

• Nav-kontoret gjør tjenesten økonomisk rådgivning tilgjengelig
• Nav-kontoret fatter skriftlig vedtak om tjenesten, og starter opp tjenesten til riktig tid
• Nav-kontoret sørger for en forsvarlig oppfølging av tjenesten økonomisk rådgivning

1.2        Hvordan vi har gjennomført tilsynet

Tilsynet er en del av et landsomfattende tilsyn, som er initiert av Statens helsetilsyn.

Vi har gjennomført tilsynet som en systemrevisjon. Det betyr at vi har ført tilsyn med hvordan kommunen, gjennom styring og ledelse, oppfyller kravene til forsvarlig økonomisk rådgivning.

Vi har samlet informasjon ved å

• gå gjennom styringsdokumenter, som plandokumenter og rutiner/arbeidsbeskrivelser
• gå gjennom resultatdokumenter, som vedtak, journalnoter og annen dokumentasjon som viser hvordan Nav-kontoret har gitt tjenesten til rådsøkerne
• intervjue ansatte og ledere

Rådsøkerne sine meninger om, og erfaringer med, tjenestetilbudet i kommunen, er viktig informasjon for tilsynsmyndighetene. Vi har derfor snakket med et utvalg rådsøkere i dette tilsynet.

2.   Aktuelt rettslig grunnlag for tilsynet

Vi har myndighet til å føre tilsyn med kommunens oppfyllelse av plikter etter lov om sosiale tjenester i arbeids- og velferdsforvaltningen (sosialtjenesteloven), se sosialtjenesteloven § 9. Vi kan også føre tilsyn med kommunens internkontroll med plikter etter sosialtjenesteloven kapittel 4, se lov om kommuner og fylkeskommuner (kommuneloven) § 25-1.

Et tilsyn er en kontroll av om virksomheten er i samsvar med lov- og forskriftsbestemmelser. Nedenfor beskriver vi lovkravene vi har lagt til grunn i tilsynet.

Økonomisk rådgivning er en del av tjenesten opplysning, råd og veiledning, som er hjemlet i sosialtjenesteloven § 17. Ifølge sosialtjenesteloven § 4 skal tjenesten være forsvarlig. For å kontrollere om tjenesten er forsvarlig, har vi undersøkt punktene nedenfor.

2.1        Krav til forsvarlig tilgjengelighet til tjenesten

Nav-kontoret gjør tjenesten økonomisk rådgivning tilgjengelig.

Kravet betyr at kommunen, ved Nav-kontoret,

1. identifiserer personer som kan ha behov for økonomisk rådgivning
2. ikke avviser personer som kan ha behov for økonomisk rådgivning ved å henvise til Økonomi- og gjeldsveiledningstelefonen i Nav eller andre aktører
3. gir personer som kan ha behov for økonomisk rådgivning, tilpasset informasjon ut fra personens forutsetninger og behov, slik at de blir i stand til å søke om tjenesten
4. nedtegner og dokumenterer muntlige søknader om økonomisk rådgivning

Relevante hjemler er sosialtjenesteloven §§ 17 og 4, forvaltningsloven § 11 og kommuneloven § 25-1.

2.2        Krav til forsvarlig beslutning og oppstart av tjenesten

Nav-kontoret fatter skriftlig vedtak om tjenesten og starter opp tjenesten i riktig tid.

Kravet betyr at kommunen, ved Nav-kontoret,

1. gir rådsøkeren mulighet til samtale om sitt behov før det fattes vedtak
2. fatter skriftlige vedtak om økonomisk rådgivning
3. setter frist for oppstart av tjenesten i vedtaket, ut fra rådsøkeren sitt behov og om saken haster
4. starter tjenesten ut fra rådsøkeren sitt behov og om saken haster

Relevante hjemler er sosialtjenesteloven §§ 17, 4, 41, 42 og 43, forvaltningsloven §§ 17 og 23, og kommuneloven § 25-1.

2.3        Krav til forsvarlig oppfølging

Nav-kontoret sørger for en forsvarlig oppfølging av tjenesten økonomisk rådgivning.

Kravet betyr at kommunen, ved Nav-kontoret,

1. gir rådsøkeren tilbud om samtaler under oppfølgingen
2. kartlegger rådsøkeren sine økonomiske forhold, det vil si inntekter, utgifter, formue og gjeld, og om rådsøkeren har prioritert bort nødvendige utgifter
3. kartlegger særskilte utgifter til barn, når rådsøkeren har forsørgeransvar
4. kartlegger om andre forhold i rådsøkeren sin livssituasjon kan påvirke valg av tiltak i den økonomiske rådgivningen
5. kartlegger i samarbeid med rådsøkeren
6. utformer tiltakene i samarbeid med rådsøkeren
7. tilbyr økonomisk rådgivning for ulike typer av økonomiske problemer med ulik alvorlighetsgrad
8. dokumenterer opplysninger som kommer fram i oppfølgingen, slik at opplysningene kan kontrolleres og etterprøves, og for å sikre kontinuitet i tjenesten

Relevante hjemler er sosialtjenesteloven §§ 17, 4 og 42 og kommuneloven § 25-1.

2.4        Krav til styring og ledelse

Krav til ledelse, organisering og styring er viktige elementer i kommunen sitt ansvar for å tilby og gi forsvarlige tjenester. God styring og ledelse bidrar til at rådsøkerne får oppfylt rettighetene sine. Det kan derfor være en stor risiko for svikt i tjenesteytingen, hvis kommunen ikke har tilstrekkelig styring med kvaliteten på tjenestene. Svikten kan få store konsekvenser for den enkelte rådsøkeren.

Sosialtjenesteloven § 5 viser til at kommunen skal ha en internkontroll etter reglene i kommuneloven § 25-1. Styringssystemet skal tilpasses virksomhetens størrelse, egenart, aktiviteter og risikoforhold, og ha det omfanget som er nødvendig.

2.5        Vedtak om å pålegge retting av lovbrudd

Ved brudd på bestemmelsene som vi fører tilsyn med, har vi myndighet til å fatte vedtak om å pålegge retting av lovbrudd. Det følger av kommuneloven § 30-4 første ledd.

2.6        Veilederen til tilsynet

For mer utfyllende informasjon, se Veileder for landsomfattende tilsyn 2024-25 Nav-kontorenes ansvar for tjenesten økonomisk rådgivning til personer i en vanskelig økonomisk situasjon.

3.   Bakgrunnsinformasjon om kommunen og Nav-kontoret

3.1        Fakta om kommunen og Nav-kontoret

Verdal kommune er en mellomstor trøndersk kommune, med 15 447 innbyggere (per 2. kvartal 2025). Nav-kontoret er organisert direkte under kommunedirektøren. I tillegg er kommunen organisert i to hovedområder: Helse og oppvekst.

Nav Verdal har 34 ansatte, og er organisert i to avdelinger med totalt fem fagteam.

Fagteam sosiale tjenester består av 8 ansatte og 1 prosjektmedarbeider. I tillegg har kontoret 1 gjeldsrådgiver i 100 prosent fast stilling og 1 ansatt i midlertidig stilling som jobber som gjeldsrådgiver i cirka 50 prosent av tiden.

Nav-kontoret bruker Socio som fagsystem for de sosiale tjenestene, og har en samarbeidsavtale med Kompetansesenter for gjeldsrådgivning.

3.2        Statistikk om økonomisk rådgivning og økonomisk sosialhjelp

Nav-kontoret har rapportert disse tallene for 2023 og 2024:

Sakstype	2023	2024
Økonomisk rådgivning	5 saker	8 saker
Økonomisk sosialhjelp	2 464 saker	6 118 saker

3.3        Styring og ledelse

Kommunedirektøren har månedlige statusmøter med Nav-lederen. Nav-lederen deltar også i månedlige virksomhetsledermøter og halvårlige møter i politiske utvalg.

Nav-kontoret har månedlige kontormøter, mens fagteamene har ukentlige fagmøter, der avdelingslederen deltar.

Avvik meldes i kommunens avvikssystem (Compilo). Det meldes først og fremst avvik om vold og trusler. Det er ikke meldt avvik om økonomisk rådgivning.

4.   Faktagrunnlag, vurdering opp mot rettslig grunnlag og delkonklusjon

4.1        Forsvarlig tilgjengelig tjeneste

4.1.1      Faktagrunnlag (beskrivelse av praksis og styring og ledelse)

Målepunkt 1: Identifiserer mulige behov for tjenesten

Ansatte og ledere har beskrevet en forventning om at alle veiledere skal kunne spørre om økonomi, og identifisere mulige behov for økonomisk rådgivning. Nav-kontoret har en forenklet budsjettmal og et forenklet kartleggingsskjema, som kan brukes av alle veiledere.

Vi har sett at Nav-kontoret har identifisert et behov for økonomisk rådgivning i flere av de ti brukersakene vi har lest om økonomisk sosialhjelp. Vi har samtidig sett én sak (ID 6682) med mange søknader om sosialhjelp og nødhjelp, der det tar tid før økonomisk rådgivning blir vurdert.

Målepunkt 2: Ikke avviser rådsøkere ved å henvise til andre

Vi har ikke sett Økonomi- og gjeldsveiledningstelefonen omtalt i de femten brukersakene eller ti vedtakene vi har lest. Ansatte beskriver at de ikke henviser til Økonomi- og gjeldsveiledningstelefonen, og at de bruker den i liten grad.

Målepunkt 3: Informerer om tjenesten til personer med mulig behov for tjenesten

Kommunen informerer om økonomisk rådgivning på nettsidene sine, og har lagt ut e-postadressene til de to ansatte som jobber med gjeldsrådgivning.

Nav-kontoret informerer om økonomisk rådgivning blant annet på skjerm og oppslag i publikumsmottaket, i brosjyrer og til samarbeidspartnere.

Noen få av vedtakene om økonomisk sosialhjelp som vi har lest, inneholder lovteksten til sosialtjenesteloven § 17. Ingen av vedtakene inneholder annen informasjon om tjenesten. Det er journalført at veiledere har gitt muntlig informasjon om økonomisk rådgivning til søkeren i enkelte saker.

Flere av rådsøkerne vi snakket med, hadde fått informasjon om tjenesten fra en Nav-veileder i forbindelse med annen oppfølging. Noen hadde også fått informasjon om tjenesten fra andre kilder, som Veksttorget i kommunen og en eiendomsmegler.

Målepunkt 4: Skriver ned og dokumenterer muntlige søknader

I åtte av brukersakene vi har lest om økonomisk rådgivning, er det levert en skriftlig søknad. Vi har fått opplyst at de aller fleste søknadene om økonomisk rådgivning skjer skriftlig. Det mangler en søknad i én sak.

I vedtakene om økonomisk rådgivning oppgir Nav-kontoret som regel datoen for oppstartsamtalen/vedtaksdatoen som søknadsdatoen. Den reelle søknadsdatoen ser i flere saker ut til å være tidligere.

4.1.2     Vurdering av faktagrunnlaget opp mot aktuelt rettslig grunnlag

Vi mente at det var sannsynlig at Nav-kontoret ikke hadde en fast og riktig praksis for å håndtere muntlige søknader på tidspunktet for tilsynsbesøket. Vi baserte vurderingen vår på disse forholdene:

• Flere av brukersakene vi har lest, inneholder journalnotater om det vi vurderer som muntlige søknader, uten at henvendelsene er oppfattet og behandlet som muntlige søknader.
  • I én sak (ID 11032) ringer rådsøkeren til Nav-kontoret 11.03.2025, og forteller at hen er usikker på hvor mye gjeld hen har, og at hen har en del kreditorer. Rådsøkeren har forsøkt å logge seg inn på gjeldsregisteret, men fikk det ikke til. Rådsøkeren ønsker en fysisk samtale hos en gjeldsrådgiver. Rådsøkeren får innvilget tjenesten i et vedtak datert 25.03.2025. I vedtaket står det at søknaden er mottatt 24.03.2025. Etter vår vurdering var 11.03.2025 den reelle søknadsdatoen.
  • I en annen sak (ID 16500) får en rådsøker informasjon om tjenesten, etter at hen forteller å ha litt kredittkortgjeld og studielån. Rådsøkeren ønsker time hos gjeldsrådgiver. Nav-veileder skriver i vedtak om økonomisk sosialhjelp fra 06.2025 at rådsøkeren «vil bli innkalt til time etterhvert». Det er ingen spor i saken om at henvendelsen er forstått som en muntlig søknad om økonomisk rådgivning.

• Én av ni saker med § 17-vedtak, mangler dokumentasjon på søknaden (ID 14374). Vi vurderer det som mer sannsynlig at Nav-kontoret ikke har skrevet ned en muntlig søknad, enn at Nav-kontoret har latt være å journalføre eller sende oss en skriftlig søknad.
• Nav-kontoret har svært få saker om økonomisk rådgivning, sammenlignet med antall saker om økonomisk sosialhjelp. Det kan skyldes ulike forhold. Én årsak kan være at tjenesten ikke er tilgjengelig, for eksempel ved at Nav-kontoret ikke fanger opp alle muntlige henvendelser som kan forstås som en søknad om tjenesten.

Praksisen stred mot kravet til at Nav-kontoret gjør tjenesten økonomisk rådgivning tilgjengelig. Kravet er blant annet utdypet slik:

• Rundskriv R35-00 til sosialtjenesteloven punkt 41.2.2: «NAV-kontoret har videre plikt til å nedtegne muntlige søknader.»
• Veileder til sosialtjenesteloven § 17 (Hvordan fatte vedtak på tjenesten opplysning, råd og veiledning?) punkt 2: «NAV-kontoret har plikt til å nedtegne muntlige søknader. Når brukeren gir uttrykk for et behov for tjenesten, er dette å regne som en muntlig søknad.»

Ny vurdering i lys av kommunens tilbakemeldinger

Vi vurderer at kommunen har sannsynliggjort at den oppfyller disse kravene i dag.

Den nye, skriftlige rutinen er tydelig på at «[a]lle muntlige henvendelser som uttrykker et behov for økonomisk rådgivning skal umiddelbart registreres som en muntlig søknad i Socio, med dato for hendelse», og at «[m]untlige søknader skal vurderes og behandles på tilsvarende måte som en skriftlig utfylt søknad». Informasjonen som er delt med hele kontoret på Teams, gir i tillegg gode eksempler på hva som kan være en muntlig søknad.

Vi vurderer rutinen, og den dokumenterte implementeringen av den, som en endring i styringen og ledelsen av tjenesten (internkontrollen), som legger godt til rette for en riktig praksis.

I tillegg har vi sett to eksempler på vedtak, som tydelig refererer til muntlige søknader og datoen for den muntlige henvendelsen som søknadsdato. Vi vurderer dette som tilstrekkelig dokumentasjon på at praksisen faktisk er endret.

Vi har ikke sett noe som tyder på at Nav-kontoret avviser rådsøkere ved å henvise dem til andre.

Vi har heller ikke funnet brudd på kravene til å identifisere behov og informere om tjenesten. Nav-kontoret har tatt mange og gode grep for å gjøre tjenesten generelt mer kjent, blant annet i andre deler av kommunen. Vi mener samtidig at Nav-kontoret kan bli enda bedre på å identifisere hjelpebehov og informere om tjenesten konkret, særlig til personer som søker om økonomisk sosialhjelp.

4.1.3     Delkonklusjon

Vi fant brudd på målepunkt 4. Kommunen har dokumentert endringer i både internkontroll og praksis, som sannsynliggjør at bruddet nå er rettet opp. Vi har ikke funnet brudd på de tre andre målepunktene.

4.2       Forsvarlig beslutning og oppstart av tjenesten

4.2.1     Faktagrunnlag (beskrivelse av praksis og styring og ledelse)

Målepunkt 1: Gir mulighet til samtale før vedtak

Vi har sett en henvisning til en samtale i alle fjorten § 17-vedtakene vi har lest.

Målepunkt 2: Skriver vedtak om økonomisk rådgivning

Vi har sett § 17-vedtak i fjorten av de femten sakene vi har fått tilsendt om økonomisk rådgivning. Alle vedtakene er skrevet av en gjeldsrådgiver. Vi har også sett ett vedtak om økonomisk sosialhjelp som i tillegg innvilger økonomisk rådgivning. Dette vedtaket er skrevet av en veileder.

De ansatte og lederne vi snakket med, ga uttrykk for ulik forståelse av grensen for når man er i gang med økonomisk rådgivning etter sosialtjenesteloven § 17, og dermed når det skal skrives vedtak. Flere omtalte blant annet rådgivning på nivå 1 som tilsvarende veiledningsplikten etter forvaltningsloven § 11, og dermed noe det ikke skal skrives vedtak om.

Målepunkt 3: Setter en frist for oppstart i vedtaket, ut fra rådsøkerens behov

Elleve av de fjorten § 17-vedtakene inneholder tidsperioden som rådgivningen skal vare i. Oppstartstidspunktet er tidspunktet for gjennomført kartleggingssamtale og sluttidspunktet er en dato mellom to måneder og ett år frem i tid. De tre siste vedtakene inneholder ikke tidspunkt for rådgivningen, men i stedet en formulering om at Nav vil ta kontakt for å avtale et møte.

Nav-kontoret vurderer hvor mye det haster å gi rådgivningen, og opplyser å prioritere saker som gjelder blant annet tvangssalg av bolig, stenging av strøm og barnefamilier. Nav-kontoret har beskrevet hastegraden i de fleste § 17-vedtakene vi har lest.

Målepunkt 4: Starter tjenesten ut fra rådsøkerens behov

Vi har fått beskrevet en gjennomgående kort ventetid for å komme til kartleggingssamtale. Flere fremhever at det henger sammen med den midlertidige styrkingen av tjenesten, ved at deler av en midlertidig stilling brukes til gjeldsrådgivning.

De fleste rådsøkerne vi har snakket med, forteller at de har opplevd ventetiden som uproblematisk.

4.2.2     Vurdering av faktagrunnlaget opp mot aktuelt rettslig grunnlag

Vi mente at det var sannsynlig at Nav-kontoret ikke hadde en fast og riktig praksis for å skrive ned alle avgjørelser om å innvilge eller avslå søknader om økonomisk rådgivning, på tidspunktet for tilsynsbesøket. Vi baserte vurderingen vår på disse forholdene:

• De fleste ansatte og ledere vi snakket med, ga uttrykk for at det ikke skal skrives vedtak for rådgivning på nivå 1 (enklere økonomisk rådgivning). Det er ikke riktig. Hvis man velger å organisere tjenesten etter nivåinndelingen i teorien til blant annet Egil Rokhaug, er alle nivåene (1, 2 og 3) en del av tjenesten. Det betyr at det skal skrives vedtak for rådgivning på alle nivå.
• Nav-kontoret har svært få saker om økonomisk rådgivning, sammenlignet med antall saker om økonomisk sosialhjelp. Det kan skyldes ulike forhold. Én årsak kan være at Nav-kontoret ikke alltid skriver vedtak, når kontoret gir økonomisk rådgivning eller gjeldsrådgivning.

Praksisen stred mot disse kravene:

• Forvaltningsloven § 23: «Et enkeltvedtak skal være skriftlig om ikke dette av praktiske grunner vil være særlig byrdefullt for forvaltningsorganet.»
• Veileder til sosialtjenesteloven § 17 (Hvordan fatte vedtak på tjenesten opplysning, råd og veiledning?) punkt 1.3.2: «For å ta stilling til om veiledningen følger av plikten i fvl. § 11 eller er en tjeneste som krever vedtak etter STL § 17, må NAV-veileder vurdere hva slags veiledning brukeren har behov for med hensyn til tema, innhold og omfang, og grad av individualitet. Veiledning etter § 11 vil som oftest skje ‘her og nå’, mens tjenesten i STL § 17 er planlagt og avtalt, har et formål og et innhold tilpasset dette formålet, er del av et oppfølgingsløp og skjer i samarbeid med brukeren. Tjenesten i STL § 17 skal bidra til å løse eller forebygge sosiale problemer for den enkelte, og bygger på prinsippet om hjelp til selvhjelp. Dette innebærer at tjenesten skal styrke den enkeltes mulighet for å mestre egen situasjon, og krever aktiv involvering og medvirkning fra brukeren. Opplysning, råd og veiledningen som gis skal tilpasses brukerens individuelle helhetlige situasjon, og vil innebære motivasjons- og endringsarbeid.»

Vi mente også at det var sannsynlig at Nav-kontoret ikke hadde en fast og riktig praksis for å skrive en frist for oppstart av tjenesten i vedtaket, på tidspunktet for tilsynsbesøket. Vi baserte vurderingen vår på disse forholdene:

• Ingen av vedtakene inneholder en frist eller et fremtidig tidspunkt for oppstart av Det skyldes først og fremst at tjenesten allerede er i gang i de fleste tilfellene, fordi vedtakene er skrevet for sent.
• Nav-kontoret har også skrevet tre vedtak uten noen informasjon om når tjenesten skal starte eller har startet.

Praksisen stred mot disse kravene:

• Rundskriv R35-00 til sosialtjenesteloven punkt 17.2.4: «Vedtaket skal i tillegg inneholde tidspunktet for rådgivningen eller en tidsfrist for når tjenesten skal oppfylles.»
• Veileder til sosialtjenesteloven § 17 (Hvordan fatte vedtak på tjenesten opplysning, råd og veiledning?) punkt 3: «Vedtak om innvilgelse skal inneholde tidspunkt for oppstart av tjenesten, i form av konkret timeavtale eller frist for når første samtale skal være avholdt, for eksempel «innen to uker».»

Ny vurdering i lys av kommunens tilbakemeldinger

Vi vurderer at kommunen har sannsynliggjort at den oppfyller disse kravene i dag.

Den nye, skriftlige rutinen er tydelig på at «[d]et skal fattes vedtak for all økonomisk rådgivning, uavhengig av kompleksitet (nivå 1-3, jf. Veileder for økonomisk rådgivning)», og at vedtaket skal inneholde «[e]n konkret frist for oppstart av tjenesten, tilpasset innbyggerens behov of hastegrad».

Referatet fra opplæringsmøtet 31.10.2025 understreker at «[e]nkel veiledning (nivå 1), som budsjett og hverdagsøkonomi, er også en tjeneste etter sosialtjenesteloven og skal dokumenteres med vedtak», at «[v]edtaket skal inneholde konkret frist for oppstart av tjenesten», og tydeliggjør hvem i kontoret som har ansvaret med å skrive vedtakene.

Vi vurderer rutinen, og den dokumenterte implementeringen av den, som en endring i styringen og ledelsen av tjenesten (internkontrollen), som legger godt til rette for en riktig praksis.

Vi merker oss at referatet fra opplæringsmøtet gir uttrykk for at vi har anbefalt oppstart av tjenesten innen 2 uker. Det er ikke riktig, og vi beklager hvis vi har uttrykt oss uklart. Loven stiller ikke krav om oppstart innen en gitt frist, og vi kan dermed heller ikke kreve det. Lovens krav er at tjenesten skal være «forsvarlig», se sosialtjenesteloven § 4. Det betyr at oppstartstidspunktet må tilpasses rådsøkerens behov.

I tillegg har vi sett to eksempler på vedtak, som tydelig angir et konkret tidspunkt for oppstart av rådgivningen frem i tid. Ett av vedtakene ser ut til å gjelde en rådsøker som trenger rådgivning om gjeld, mens det andre vedtaket ser ut til å gjelde en rådsøker som trenger både rådgivning om hverdagsøkonomi og gjeld. Vi vurderer dette som tilstrekkelig dokumentasjon på at praksisen faktisk er endret.

Vi ser at gjeldsrådgiverne snakker med rådsøkerne, før de skriver vedtaket. Nav-kontoret oppfyller dermed kravet om en kartleggingssamtale før vedtaket fattes.

Vi har ikke sett opplysninger i sakene som vi har lest, som tilsier at ventetiden har vært uforsvarlig lang, eller at oppstartstidspunktet ikke har vært tilpasset hvor mye rådgivningen haster. Vi legger vekt på at de fleste rådsøkerne vi har snakket med, har beskrevet ventetiden som uproblematisk. Nav-kontoret er også gode til å vurdere hvor mye det haster å starte med rådgivningen, og skriver vurderingen i vedtakene sine. Det er positivt.

4.2.3     Delkonklusjon

Vi fant brudd på målepunkt 2 og 3. Kommunen har dokumentert endringer i både internkontroll og praksis, som sannsynliggjør at bruddene nå er rettet opp. Vi har ikke funnet brudd på de to andre målepunktene.

4.3       Forsvarlig oppfølging

4.3.1     Faktagrunnlag (beskrivelse av praksis og styring og ledelse)

Målepunkt 1: Gir rådsøkeren tilbud om samtaler

Vi har sett at rådsøkere får tilbud om samtaler med gjeldsrådgiver i alle sakene om økonomisk rådgivning.

Målepunkt 2: Kartlegger rådsøkeren sin økonomi

Vi har sett og hørt at gjeldsrådgiverne kartlegger inntekter, utgifter, formue og gjeld. Kartlegging av gjeld skjer ved å ta kontakt med kreditorene, og ved å bruke Inkassoregisteret.

Målepunkt 3: Kartlegger særskilte utgifter til barn

Kartleggingsskjemaet for økonomisk rådgivning inneholder felt for kartlegging av barnebidrag, samvær og utgifter til barnepass.

Kartleggingsskjema for økonomisk råd og veiledning inneholder felt for kartlegging av barnas behov. Vi har ikke sett at dette skjemaet har blitt brukt i de 10 brukersakene vi har lest.

Vi har sett noe kartlegging av utgifter til barn i de fleste av brukersakene om økonomisk rådgivning vi har lest om rådsøkere med forsørgeransvar. Vi har sett mer utfyllende kartlegging av barn og barns behov i de 10 brukersakene om økonomisk sosialhjelp.

Målepunkt 4: Kartlegger andre forhold i livet til rådsøkeren

Vi har sett og hørt at veiledere og gjeldsrådgivere kartlegger helhetlig, blant annet også helse (som rus-og spilleavhengighet) og bolig.

Målepunkt 5: Kartlegger i samarbeid med rådsøkeren

Vi har sett og hørt at kartleggingen i hovedsak skjer i fysiske kartleggingssamtaler med rådsøkerne. Vi har fått beskrevet at involveringen i kartleggingen er tilpasset evnen og behovene til rådsøkeren.

Målepunkt 6: Utformer tiltakene i samarbeid med rådsøkeren

Vi har fått beskrevet en praksis om at valg av tiltak skjer i samråd med rådsøkeren. Gjeldsrådgiverne gir gjerne uttrykk for faglige anbefalinger, men rådsøkeren bestemmer til slutt.

Tiltakene som er beskrevet i de fleste brukersakene vi har lest om økonomisk rådgivning, ser ut til å være tilpasset ønskene og behovene til rådsøkerne.

Målepunkt 7: Tilbyr økonomisk rådgivning for ulike typer økonomiske problemer med ulik alvorlighetsgrad Vi har sett og/eller hørt at Nav-kontoret blant annet tilbyr

• budsjettveiledning
• råd om hverdagsøkonomi og prioriteringer
• hjelp til å klage på utleggstrekk
• kartlegging og betaling av gjeld
• forhandling med kreditorer

Rådsøkerne vi har snakket med har fortalt at de blant annet har fått hjelp med å lage budsjett og kartlegge gjeld.

Målepunkt 8: Dokumenterer opplysninger som kommer fram i oppfølgingen

Opplysningene i de ti brukersakene vi har lest om økonomisk rådgivning, er blant annet dokumentert i journalnotater og dokumenter innhentet fra rådsøkeren og Inkassoregisteret. Vi har sett journalnotater i alle ti brukersakene om økonomisk rådgivning.

I et fåtall saker er det ikke dokumentert aktivitet etter oppstarten.

4.3.2     Vurdering av faktagrunnlaget opp mot aktuelt rettslig grunnlag

Vi ser at rådsøkerne får samtaler underveis i rådgivningen. Vi ser videre at Nav-kontoret kartlegger både økonomien til rådsøkeren, utgifter til barn og andre forhold av betydning for rådgivningen, sammen med rådsøkeren.

Vi ser også at tiltakene som tilbys, fremstår som tilpasset til rådsøkerens ønsker og behov, og er varierte.

Til slutt ser vi også at Nav-kontoret dokumenterer hovedtrekkene i dialogen med, og oppfølgingen av, rådsøkeren. Vi mener samtidig at Nav-kontoret kan bli enda bedre på å dokumentere hjelpen som gis.

4.3.3     Delkonklusjon

Vi har ikke funnet brudd på noen av målepunktene.

5.   Statsforvalterens konklusjon

5.1        Statsforvalterens konklusjon

1. Verdal kommune v/Nav Verdal hadde ikke en fast og riktig praksis for å behandle muntlige søknader på riktig måte
   Det var brudd på
   - sosialtjenesteloven § 17 og § 4 (forsvarlig økonomisk rådgivning)
   - kommuneloven § 25-1 (internkontroll i kommunen)
2. Verdal kommune v/Nav Verdal hadde ikke en fast og riktig praksis for å
   - skrive ned alle avgjørelser om å gi eller ikke gi økonomisk rådgivning
   - skrive vedtak som inneholder en reell frist for oppstart
   Det var brudd på
   - sosialtjenesteloven § 17 og § 41, se forvaltningsloven § 23 (skrive enkeltvedtak om økonomisk rådgivning)
   - kommuneloven § 25-1 (internkontroll i kommunen)

5.2        Konsekvenser av lovbrudd 1

Mangelen på en fast og riktig praksis for å håndtere muntlige søknader om økonomisk rådgivning, ga en risiko for at innbyggere som har, eller står i fare for å få, økonomiske problemer

• ikke får vurdert søknaden sin til riktig tid
• ikke får hjelp til å forebygge eller håndtere de økonomiske problemene, slik at problemene vokser, blir vanskeligere å håndtere og påvirker andre livsområder negativt

5.3        Konsekvenser av lovbrudd 2

Mangelen på en fast og riktig praksis for å skrive ned alle avgjørelser om økonomisk rådgivning, ga en risiko for at innbyggere som har søkt om økonomisk rådgivning

• ikke får vurdert retten sin til økonomisk rådgivning
• ikke får en skriftlig begrunnelse for avgjørelsen
• ikke får muligheten til å klage på avgjørelsen, inkludert tidspunktet for oppstart av tjenesten

Mangelen på en fast og riktig praksis for å skrive en frist for oppstart av den økonomiske rådgivningen, ga en risiko for at innbyggere som har søkt om økonomisk rådgivning

• ikke får rådgivningen til riktig tid
• ikke får muligheten til å klage på at rådgivningen starter for sent

5.4        Sammenhengen mellom lovbruddene og styringen og ledelsen av tjenesten

Vi mener at lovbruddene helt eller delvis kunne skyldes disse forholdene:

• Uklar, ulik og/eller feil forståelse av hvor grensen går mellom veiledning (etter forvaltningsloven § 11) og tjenesten opplysning, råd og veiledning (etter sosialtjenesteloven § 17).
• Uklar, ulik og/eller feil forståelse av når Nav-kontoret skal behandle en søknad om økonomisk rådgivning, og informere om avgjørelsen i et vedtaksbrev.

Vedlegg: Gjennomføring av tilsynet

I dette vedlegget beskriver vi hvordan vi gjennomførte tilsynet, og hvem som deltok.

Vi sendte et varsel om tilsynet 16.06.2025. Vi gjennomførte tilsynsbesøket ved Nav Verdal sine lokaler. Vi startet med et informasjonsmøte 24.09.2025. Vi presenterte funnene våre og de foreløpige vurderingene og konklusjonene våre i et oppsummerende møte 25.09.2025.

Vi har gått gjennom disse relevante dokumentene før eller under tilsynsbesøket:

• Utfylt skjema for egenrapportering
• De fem siste vedtakene om økonomisk rådgivning
• De fem siste vedtakene om økonomisk sosialhjelp
• Disse skjemaene og malene:
  • enkelt budsjettskjema
  • kartleggingsskjema for økonomisk råd og veiledning
  • skjema for søknad om økonomisk råd og veiledning etter sosialtjenesteloven § 17
• Disse rutinene og styringsdokumentene:
  • prosedyrer, rutiner og kartleggingsskjema i NAV Verdal
  • tiltaksplan
  • rutiner for håndtering av avvik i Nav Verdal + avviksskjema
  • samarbeidsavtale med Kompetansesenter for gjeldsrådgivning
• Disse oversiktene:
  • organiseringen av kommunen og Nav-kontoret
  • møtestrukturen i kommunen og i Nav-kontoret
  • ansatte i Nav-kontoret
  • fagsystemene som Nav-kontoret bruker
  • antall personer med økonomisk rådgivning og økonomisk sosialhjelp i 2023 og 2024
  • evaluering og forbedring av tjenester for Nav Verdal

Vi har gått gjennom dokumenter i 15 brukersaker, fordelt slik:

• 5 saker som gjelder en person som kun har fått økonomisk rådgivning.
• 5 saker som gjelder en person som kun har fått økonomisk sosialhjelp.
• 5 saker som gjelder en person som har fått både økonomisk rådgivning og økonomisk sosialhjelp.

Brukersakene ble valgt etter disse kriteriene:

• Personene har fått tjenestene i løpet av det siste året (regnet fra datoen for varselbrevet).
• Noen av sakene om økonomisk rådgivning må
  • gjelde personer med forsørgeransvar
  • gjelde personer under 30 år
• Noen av sakene om økonomisk sosialhjelp bør
  • handle om strøm/husleierestanse
  • handle om nødhjelp

Her er en oversikt over hvem vi intervjuet, og hvem som deltok på det oppsummerende møtet:

Ikke publisert her

Vi intervjuet seks rådsøkere i forbindelse med tilsynet.

Her er en oversikt over hvem som deltok fra Statsforvalteren:

Navn	Funksjon/stilling
Daniel Bergamelli	juridisk seniorrådgiver og revisjonsleder
Anne Mette Apeland	juridisk seniorrådgiver og revisor
Petter Olden	sosialfaglig seniorrådgiver og revisor

Alle tilsynsrapporter fra dette landsomfattende tilsynet

2024-2025 Nav – økonomisk rådgivning til personer i en vanskelig livssituasjon

Søk etter tilsynsrapporter

Søk