Hopp til hovedinnhold
Tilsynsrapport

Rapport fra tilsyn med kommunens behandling av søknader om økonomisk stønad etter sosialtjenesteloven ved NAV Porsgrunn 2022

Tidsrom for tilsynsbesøket:

27.09.2022–03.11.2022

Statsforvalteren i Vestfold og Telemark

Statsforvalteren har gjennomført tilsyn med Porsgrunn kommune. I den forbindelse hadde vi digitalt informasjonsmøte, digitale samtaler og oppsummerende møte med NAV Porsgrunn i perioden 27. september 2022 til 3. november 2022. Vi undersøkte om kommunen sørger for at behandling av søknader om økonomisk stønad blir utført i samsvar med aktuelle lovkrav slik at tjenestene blir forsvarlige. Tilsynet ble gjennomført som del av årets planlagte tilsyn etter initiativ fra Statsforvalteren.

Statsforvalterens konklusjon:

  • Porsgrunn kommune sikrer ikke at hjelpebehovet blir tilstrekkelig kartlagt ved behandling av søknad om økonomisk stønad.
  • Porsgrunn kommune sikrer ikke forsvarlig vurdering og beslutning ved tildeling av økonomisk stønad.

Dette er brudd på: Sosialtjenesteloven §§ 4, 18, 19, 42 og 43, forvaltningsloven § 17, 24, 25 og 41 og kommuneloven § 25-1. 

Kommunen sikrer ikke gjennom systematisk styring tilstrekkelig kartlegging av hjelpebehov og at utmåling av stønad bygger på en konkret og individuell vurdering. Tilsynet viser også mangler i styringen knyttet til endring av vedtak. Mangelfull styring av om lovkrav oppfylles medfører risiko for svikt i tjenesteytingen. Svikt i tjenesteytingen kan føre til at tjenestemottakere ikke får oppfylt sine rettigheter etter sosialtjenesteloven.

1. Tilsynets tema og omfang 

I dette kapittelet beskriver vi hva som ble undersøkt i tilsynet.

Statsforvalteren har undersøkt og vurdert om kommunen sikrer at søknader om økonomisk stønad etter sosialtjenesteloven behandles i tråd med kravene i lov og forskrift, med særlig vekt på:

  • Håndtering av henvendelser og søknader
  • Kartlegging og innhenting av relevante opplysninger
  • Vurdering og beslutning

Statsforvalteren har undersøkt hvordan NAV-kontoret tar imot søknader og om det er mulig å oppsøke NAV-kontoret fysisk for å søke. Vi har også undersøkt om NAV-kontoret veileder om rettigheter, avklarer hva tjenestemottaker søker om og om NAV-kontoret bistår de som trenger det med å søke om tjenester. I tillegg har vi undersøkt om søknader om nødhjelp fanges opp raskt og om muntlige søknader nedtegnes og behandles.

Videre har vi undersøkt om NAV-kontoret sikrer at saken er så godt opplyst som mulig før det treffes en avgjørelse. Vi har sett på om NAV-kontoret innhenter relevante og nødvendige opplysninger, om NAV-kontoret foretar en tilstrekkelig kartlegging og om opplysninger innhentes i samarbeid med søker.

Til slutt har vi undersøkt om NAV-kontoret foretar en konkret og individuell vurdering av hjelpebehovet, om NAV-kontoret tilbyr og yter individuelt tilpassede og forsvarlige sosiale tjenester og om NAV-kontoret fatter vedtak i tråd med saksbehandlingsreglene i forvaltningsloven og sosialtjenesteloven.

Statsforvalterens tilsyn er gjennomført som systemrevisjon. Det innebærer at Statsforvalteren har ført tilsyn med hvordan kommunen gjennom styring og ledelse oppfyller kravene til forsvarlige sosiale tjenester.

2. Aktuelt lovgrunnlag for tilsynet

Statsforvalteren er gitt myndighet til å føre tilsyn med om kommunen oppfyller plikter etter lov om sosiale tjenester i arbeids- og velferdsforvaltningen (sosialtjenesteloven), etter sosialtjenesteloven § 9. Etter bestemmelsen kan det også føres tilsyn med kommunens internkontroll med plikter etter kapittel 4 i sosialtjenesteloven, jf. lov om kommuner og fylkeskommuner (kommuneloven) § 25-1.

Et tilsyn er en kontroll av om virksomheten er i samsvar med lov- og forskriftsbestemmelser. Nedenfor er det vist en beskrivelse av lovkrav som ble lagt til grunn i tilsynet.

  • Lov om sosiale tjenester i arbeids- og velferdsforvaltningen (sosialtjenesteloven)
  • Lov om behandlingsmåten i forvaltningssaker (forvaltningsloven)
  • Lov om arbeids- og velferdsforvaltningen (NAV-loven)
  • Lov om kommuner og fylkeskommuner (kommuneloven)

Tjenesten økonomisk stønad     

Sosialtjenesteloven kapittel 4 regulerer de individuelle tjenestene i loven. Retten til tjenesten økonomisk stønad til livsopphold reguleres av § 18. Personer som ikke kan sørge for sitt livsopphold gjennom arbeid eller ved å gjøre gjeldende økonomiske rettigheter, har krav på økonomisk stønad etter denne bestemmelsen. Bestemmelsen slår videre fast at stønaden bør ta sikte på å gjøre vedkommende selvhjulpen og at departementet kan gi veiledende retningslinjer om stønadsnivået.

Selv om kravene i § 18 ikke er oppfylt, kan kommunen i særlige tilfeller yte økonomisk hjelp til personer som trenger det for å kunne overvinne eller tilpasse seg en vanskelig livssituasjon etter § 19.

Kommunen skal gi stønad til et forsvarlig livsopphold etter en individuell behovsprøving. Kommunen skal ta hensyn til den enkeltes helhetlige situasjon og personlige forhold, konkrete inntekter og inntektsmuligheter og utgifter som er nødvendig for den enkelte. Det er ikke adgang til å fastsette stønadsbeløpet i henhold til satser alene uten å ha foretatt individuelle vurderinger ut fra behovene tjenestemottaker har. Det kan heller ikke generelt vises til stordriftsfordeler for familier.

Lovendringen i sosialtjenesteloven § 18, om at barnetrygden skal holdes utenfor ved beregning av økonomisk stønad, trådte i kraft 1. september 2022. Tilsynet ble varslet i juni 2022 og sakene vi har gjennomgått er derfor fra før 1. juli. Dette har vi tatt hensyn til i vurderingene vi har gjort.

Økonomisk stønad i en nødssituasjon                   

Med nødssituasjon menes tilfeller der tjenestemottaker ikke har det helt nødvendigste, og står kortvarig uten mulighet til å skaffe seg det. Hvorfor situasjonen har oppstått, er uten betydning. En person i en nødssituasjon kan ikke avvises, og en søknad kan ikke avslås med den begrunnelse at vedkommende kan henvende seg til familie, venner, frivillige organisasjoner eller lignende. Behovet for akutt hjelp kan oppstå både hos langtidsmottakere av økonomisk stønad, og hos andre – også de som i utgangspunktet er selvforsørget. Hvis henvendelsen gjelder hjelp i en nødssituasjon, må søknaden vurderes raskt. Det stilles derfor ulike krav til prosessen knyttet til søknadsbehandlingen avhengig av hvor kritisk behovet er.

I en del tilfeller må søknaden behandles samme dag den mottas, og utbetaling av stønad tilsvarende. Hva som trengs av informasjon for å behandle søknaden, vil også variere etter hvor kritisk brukers situasjon er. Det skal ikke innhentes flere opplysninger enn nødvendig. I tilfeller der tjenestemottaker befinner seg i en nødssituasjon, må vurderingen av hvilke opplysninger som er nødvendige tilpasses situasjonen. Hvilke opplysninger som skal innhentes og hvordan de skal dokumenteres, må begrenses til et minimum for å sikre rask saksbehandling.

Det følger av rundskriv R35-00 til sosialtjenesteloven at hjelp i en nødssituasjon skal dekke de nødvendigste utgifter i en kort periode, for eksempel i påvente av forestående utbetaling etter denne bestemmelsen eller andre lover eller ordninger. Stønad kun til det helt nødvendigste vil ikke være forsvarlig i lengre tid enn noen få dager.

Bruk av vilkår og krav til saksbehandling ved endring av vedtak

NAV-kontoret kan sette vilkår for tildeling av økonomisk stønad etter sosialtjenesteloven § 20 og § 20a. Vilkårene må ha nær sammenheng med vedtaket, de må ikke være uforholdsmessig byrdefulle for stønadsmottaker eller begrense hans eller hennes handle- eller valgfrihet på en urimelig måte. Vilkårene må heller ikke være i strid med lov.

Avgjørelse om å sette vilkår skal framgå av vedtaket om tildeling av økonomisk stønad. Vilkår skal begrunnes og det må tydelig framkomme av vedtaket hva plikten innebærer, hva som kreves for at plikten skal anses oppfylt og hva konsekvensene av eventuelle brudd på vilkår kan bli. Ved brudd på vilkår, må NAV-kontoret følge saksbehandlingskravene i sosialtjenesteloven, forvaltningsloven og uskrevne normer for god forvaltningsskikk. Hvis konsekvensen av vilkårsbrudd skal iverksettes, må det fattes et nytt vedtak. Brudd på vilkår kan ikke begrunne reduksjon i framtidige vedtak om økonomisk stønad.

Sosialtjenesteloven § 20 og § 20a gir adgang til å redusere, ikke stanse, stønaden ved brudd på vilkår. Ved brudd på vilkår skal det gjøres en konkret og individuell vurdering av om det skal fattes vedtak om at konsekvensen skal gjennomføres. NAV-kontoret må derfor sørge for at tjeneste-mottaker har fått mulighet til å uttale seg før vedtaket om konsekvensen av vilkårsbruddet fattes. Kravet om forhåndsvarsling følger av forvaltningsloven § 16. Dersom stønaden skal reduseres som følge av brudd på vilkår, er det en betingelse at stønaden ikke reduseres til et uforsvarlig lavt nivå. Dette innebærer at tjenestemottaker må ha tilstrekkelig med midler til å kunne dekke de aller mest nødvendige behovene som mat, strøm og boligutgifter.

Forsvarlige tjenester

Kommunen er ansvarlig for at alle tjenester som utformes og ytes etter sosialtjenesteloven er forsvarlige jf. sosialtjenesteloven § 4. Kravet til forsvarlighet er en rettslig standard og setter en nedre grense for hva som kan aksepteres før det må regnes som svikt i tjenestene. Å tilby tjenester som ikke er forsvarlige, eller bygge vurderinger og konklusjoner på en uforsvarlig saksbehandling, vil være brudd på loven.

Forsvarlighetskravet stiller krav til tilgjengelighet til tjenesten, saksbehandlingen, tjenestens innhold og tjenestens omfang. Hva som er forsvarlige tjenester må vurderes med utgangspunkt i anerkjent faglig praksis, fagkunnskap fra utdannings- og forskningsinstitusjonene, faglige retningslinjer og generelle samfunnsetiske normer. Innholdet i forsvarlighetskravet vil dermed også endre seg over tid i takt med utvikling av kunnskap og kompetanse innenfor fagområdene. Uforsvarlige tjenester er alltid ulovlige, uavhengig av om NAV-kontoret har stor arbeidsmengde, manglende kompetanse og tidspress.

I tillegg til loven og lovforarbeider, gir rundskriv R35-00 til sosialtjenesteloven innhold til hva som er faglig forsvarlig og som er aktuelt for dette tilsynet.

Krav til skriftlighet

Etter forvaltningsloven § 11 d skal muntlige opplysninger av betydning for saken så vidt mulig nedtegnes. Videre forutsetter §§ 17 og 18 indirekte skriftlighet ved at partene skal kunne gjøre seg kjent med sakens opplysninger og sakens dokumenter. Hva som skal nedtegnes, er avhengig av en konkret vurdering i den enkelte sak. Det skal være synlig hva NAV-kontoret har gjort og hvorfor det er gjort. NAV-kontorets plikt til å dokumentere opplysninger i saken følger av forsvarlighetskravet og plikten til internkontroll.

Krav til enkeltvedtak   

Forvaltningsloven kapittel 5 inneholder regler om enkeltvedtak. Alle avgjørelser som gjelder tildelinger, avslag og endringer av sosiale tjenester og fastsetting, endringer og konsekvenser av vilkår regnes for enkeltvedtak, jf. sosialtjenesteloven § 41 andre ledd. NAV-kontoret har ansvaret for at saksbehandlingen er forsvarlig, og at de ansatte har tilstrekkelig kunnskap om saksbehandlingsreglene.

Hensynet til barn og unge

NAV-kontoret skal være spesielt oppmerksomme på forhold som er av betydning for oppvekst-vilkårene for barn og unge. At en sak handler om barn, enten direkte eller indirekte, har betydning for saksbehandlingen. Det følger av Grunnloven § 104 andre ledd og menneskerettsloven § 2 nr. 4, jf. Barnekonvensjonen artikkel 3, at barnets beste skal være et grunnleggende hensyn i alle handlinger og avgjørelser som berører barn. Hensynet til barnets beste innebærer at det skal tas særlig hensyn til barns og unges behov i alle vurderinger som gjøres etter sosialtjenesteloven. At det skal tas særlige hensyn til barn og unge, gjelder både i kartleggingen av hjelpebehovet, utmålingen av økonomisk stønad og i vurderingene av om det skal gjennomføres konsekvenser ved vilkårsbrudd.

Krav til styring og ledelse                                                                         

Krav til ledelse, organisering og styring er viktige elementer i kommunens ansvar for å tilby og yte forsvarlige tjenester. God styring og ledelse bidrar til at brukerne får oppfylt sine rettigheter. Det kan derfor være stor risiko for svikt i tjenesteytingen hvis kommunen ikke har tilstrekkelig styring med kvaliteten på tjenestene. Svikten kan få store konsekvenser for den enkelte bruker.

I sosialtjenesteloven § 5 vises det til at kommunen skal ha internkontroll etter reglene i kommuneloven § 25-1. Styringssystemet skal tilpasses virksomhetens størrelse, egenart, aktiviteter og risikoforhold, og ha det omgang som er nødvendig. Plikten til å utarbeide et styringssystem er lagt til den kommunale administrative ledelsen. Den praktiske gjennomføringen av internkontrollen ligger i NAV-kontoret. Internkontrollarbeidet bør være nært knyttet til ordinær drift, og fremstå som en integrert og tilpasset del av de løpende oppgavene.

Krav til håndtering av henvendelser og søknader

Forsvarlige tjenester forutsetter at tjenestene er tilgjengelige for alle som har et hjelpebehov, og at tjenesten ytes i tide. NAV-kontoret har veiledningsplikt og skal gi veiledning for å identifisere søknad om økonomisk stønad. Dette følger av sosialtjenesteloven § 17, jf. § 41 og forvaltningsloven § 11, jf. forvaltningsforskriften §§ 2, 3 og 5. Videre er det krav om at NAV-kontoret må sørge for forsvarlig saksbehandling av søknader som blir tatt imot i veiledningssenteret.

Ved akutte saker haster det å avgjøre saken, for eksempel godkjenning av depositum, fravikelse av bolig og nødhjelp. Dersom disse sakene ikke blir behandlet i tide, vil det kunne få konsekvenser for tjenestemottaker og dennes eventuelle familie.

NAV-kontoret skal aldri avslå eller avvise en søknad muntlig, men registrere søknaden og behandle den i tråd med saksbehandlingsreglene.

Krav til kartlegging og innhenting av relevante opplysninger                   

NAV-kontoret skal innhente opplysninger i tråd med sosialtjenesteloven § 43, og sikre at saken blir så godt opplyst som mulig før det treffes en avgjørelse, jf. forvaltningsloven § 17. Opplysningene som blir innhentet kan være både muntlige og skriftlige. Muntlige opplysninger skal nedtegnes, jf. forvaltningsloven § 11 d. Prinsippet om individuell vurdering er styrende for hvilke opplysninger som er relevante og nødvendige for at saken skal være tilstrekkelig opplyst.

Sosialtjenesteloven §§ 18 og 19, sammenholdt med § 1, danner utgangspunkt for hvilke opplysninger som er nødvendige for å avgjøre en søknad om økonomisk stønad. Søknadsskjemaet vil ofte inne-holde mye informasjon om brukerens behov. Samtidig er det mange nye brukere som ikke vet hva man kan søke om eller hva som er relevant for NAV-kontoret å vite. Det kommer heller ikke alltid tydelig fram hva søkeren eller familien har behov for.

En del av kartleggingen blir derfor å veilede om hva NAV-kontoret kan bidra med og hvilken informasjon de trenger for å kunne gi denne hjelpen. NAV-kontoret må være aktive i kartleggingsprosessen slik at det blir avdekket hva søkeren eller familien har behov for. For førstegangssøkere vil det som hovedregel være behov for en grundig kartleggingssamtale. Ved løpende søknader er det viktig med jevnlige samtaler for at opplysningene blir oppdatert og eventuelle nye behov blir avdekket.

NAV-kontoret må innhente opplysninger som gjør at det kan vurderes individuelt om søknaden skal innvilges, hva det skal innvilges stønad til og nivået på stønaden. Videre må det foreligge opplysninger som er nødvendige for å vurdere stønadsform og utbetalingsmåte. Det bør innhentes opplysninger om en rekke forhold, som blant annet personopplysninger, boligsituasjon, familieforhold, helsesituasjon, barnas skolesituasjon, fritidsaktiviteter, internettilgang og mobilabonnement, behov for klær og utstyr som for eksempel PC og mobiltelefon, søkerens inntekter og inntektsmuligheter og søkerens utgifter. Den individuelle vurderingen skal foretas konkret i hver sak ut fra søkerens behov på søknadstidspunktet og tjenesten det er søkt om.

Forsvarlig saksbehandling forutsetter at saken er tilstrekkelig opplyst før beslutning blir tatt. Kartleggingen skal skje på en forsvarlig måte slik at brukerens rettssikkerhet blir ivaretatt, også retten til å medvirke, jf. sosialtjenesteloven §§ 42 og 43. Brukermedvirkning skal være sentralt i kartleggingen, og tjenestetilbudet skal så langt som mulig utformes i samarbeid med bruker. I samtale eller ved hjemmebesøk hvor det er språkutfordringer, er det viktig at NAV-kontoret bruker tolk slik at bruker får mulighet til å beskrive situasjonen. Manglende tolk kan medføre at NAV-kontoret får uriktige eller mangelfulle opplysninger slik at kartleggingen ikke blir tilstrekkelig.

Krav til vurdering og beslutning 

Tjenestene som er regulert i sosialtjenesteloven er i stor grad behovsbaserte rettigheter. Det betyr at loven i stor grad gir rom for bruk av faglig skjønn for å finne fram til fleksible løsninger som er tilpasset behovene til den enkelte. Etter at det er foretatt en tilstrekkelig kartlegging, skal NAV-kontoret gjøre en vurdering og fatte en beslutning om økonomisk stønad skal innvilges og eventuelt hva som skal innvilges. Dersom NAV-kontoret ikke har foretatt en tilstrekkelig kartlegging, er det fare for at det kan oppstå følgefeil når søknaden skal vurderes og det skal fattes en beslutning.

Hovedprinsippet for behandling av søknad om økonomisk stønad, er at det skal foretas konkrete og individuelle vurderinger av hjelpebehov, stønadsbeløp og stønadsform. NAV-kontoret har både rett og plikt til å foreta skjønnsmessige vurderinger i hver enkelt sak. De individuelle vurderingene skal skje innenfor rammene loven setter og Nav-kontoret bør legge vekt på hva brukeren selv mener at vedkommende trenger, og velge den løsningen som best fremmer lovens formål.

Rundskriv R35-00 til sosialtjenesteloven gir veiledning i hvordan loven er å forstå og her er det blant annet redegjort for hva som skal legges til grunn som søkers inntekter og utgifter. NAV-kontoret skal basere sine avgjørelser på et saklig og forsvarlig skjønn og ikke ta utenforliggende hensyn. NAV-kontorets vedtak skal ikke være vilkårlige og det skal ikke foreligge usaklig forskjellsbehandling.

NAV-kontoret må vurdere hjelpebehovet ut fra situasjonen brukeren er i på søknadstidspunktet.        

Staten har fastsatt veiledende stønadssatser for sosialhjelp. Kommunen er ikke forpliktet til å følge de statlige satsene, men statens satser kan være et utgangspunkt for vurderingen av stønads-behovet. Statens satser er ikke inndelt i hvor lenge hjelpebehovet er ment å vare og det er heller ikke egne satser for personer i alderen 18 år til 25 år, egne satser ved samvær med barn eller egne satser for nødhjelpsituasjoner.                               

Statens satser er ment å dekke utgifter til helt grunnleggende behov. Med grunnleggende behov forstår vi behov som de aller fleste har. Satser som ikke tar hensyn til grunnleggende behov, vil være i strid med sosialtjenesteloven. Stønad til livsopphold skal fastsettes ut fra behov. Det er i strid med loven å utmåle stønadsbeløp som ikke er begrunnet ut fra behov.                                   

Ved utarbeidelse av de statlige satsene er det allerede tatt hensyn til at det i større husholdninger er flere som deler utgifter knyttet til husholdning. Denne fordelen er innarbeidet i de enkelte satsene. For eksempel er satsen for ektepar lavere enn satsen for to enslige voksne. For at det skal legges inn reduksjoner i beregning av beløp til livsopphold, må NAV-kontoret foreta en så konkret og individuell vurdering av familiens særskilte hjelpebehov som loven forutsetter. Det skal ikke uten videre legges til grunn at barn arver klær av søsken. Der dette gjøres, må NAV-kontoret foreta en konkret og individuell vurdering av barnas alder, kjønn, fritidsaktiviteter og lignende.

I vurderingen av hjelpebehovet skal NAV-kontoret legge til grunn søkerens eller familiens utgifter til et forsvarlig livsopphold. Statlige og kommunale satser er kun veiledende for utmåling av stønad, og kan ikke erstatte den individuelle vurderingen. Stønadsnivået for den enkelte søker skal fastsettes med bakgrunn i den konkrete og individuelle behovsprøvingen som er foretatt. I saker hvor tjeneste-mottaker har barn, må NAV-kontoret også beskrive hvordan barnets beste er vurdert ut fra situasjon og behov, og hvordan hensynet til barnet er vektet opp mot andre hensyn.

Dersom NAV-kontoret avslår etter § 18, skal det vurderes om stønad i særlige tilfeller kan innvilges etter § 19. I likhet med § 18 må det foretas en konkret vurdering. Stønad i særlige tilfeller er ikke en pliktmessig ytelse, men kan innvilges etter en konkret og individuell vurdering for å fange opp ulike behov for økonomisk hjelp som ikke dekkes gjennom § 18.

Det følger av forvaltningsloven §§ 24 og 25 at vedtaket skal begrunnes. Dette for å sikre at det fattes en riktig avgjørelse som er forståelig for tjenestemottaker, og fordi vedtaket skal kunne klages på. Mangelfull begrunnelse kan være en indikasjon på at rettsanvendelsen eller skjønnsutøvelsen er feil, og at avgjørelsen eller tjenesten som følge av dette ikke er forsvarlig. 

3. Beskrivelse av faktagrunnlaget

Her gjøres det rede for hvordan virksomhetens aktuelle tjenester fungerer, inkludert virksomhetens tiltak for å sørge for at kravene til kvalitet og sikkerhet for tjenestemottakerne blir overholdt.

Organisering, styring og ledelse

Porsgrunn kommune har cirka 36 600 innbyggere. Kommunen har en administrativ flat organisasjonsstruktur med rådmannen som øverste leder. Administrasjonen er organisert i fire kommunalområder; oppvekst, organisasjon og utvikling, helse og omsorg og miljø og byutvikling. Hvert kommunalområde ledes av en kommunalsjef. Kommunalsjefene utgjør rådmannens ledergruppe og representerer rådmannen på dere område. Kommunalområdene i Porsgrunn kommune er inndelt i virksomheter.

NAV Porsgrunn er ikke organisert under et kommunalområde, men er en virksomhet direkte underlagt rådmannen. NAV-leder inngår ikke i rådmannens ledergruppe, men rapporterer direkte til rådmannen. Rådmannen og NAV-leder har faste møter hver måned.

NAV Porsgrunn har 85 ansatte og er organisert i fem fagavdelinger under NAV-leder. Hver fag-avdeling ledes av en avdelingsleder som har personalansvar. NAV-leder har ukentlige møter med avdelingslederne. Avdelingslederne rapporterer månedlig til NAV-leder på status i avdelingen, økonomi, antall personer som mottar økonomisk stønad, saksbehandlingstider, trender mv.

Arbeidet med tjenesten økonomisk stønad utføres i økonomi- og rådgivningsavdeling for personer over 30 år og i oppfølgingsavdeling unge for personer under 30 år. Økonomi- og rådgivnings-avdelingen består av avdelingsleder og 16-17 medarbeidere. Av disse er det cirka syv veiledere som behandler søknader om økonomisk stønad. I tillegg har disse syv veilederne oppgaver knyttet til etablering av flyktninger, introduksjonsprogram og kvalifiseringsprogram. I oppfølgingsavdeling unge er det tre veiledere som behandler søknader om økonomisk stønad fra personer under 30 år. Avdelingsleder i økonomi- og rådgivningsavdelingen har fagansvar for de sosiale tjenestene i NAV-kontoret, inkludert fagansvar for de tre økonomiveilederne i oppfølgingsavdeling unge.

NAV Porsgrunn har utarbeidet Rutinehåndbok. Behandling av økonomisk sosialhjelp. Rutinehåndboken blir gjennomgått som del av opplæring av nyansatte og brukes i søknadsbehandlingen. I økonomi- og rådgivningsavdelingen har to veiledere utvidet myndighet. Delegasjonen til veiledere med utvidet myndighet framgår av rutinene for de områdene rutinehåndboken gjelder for. For eksempel skal saker som avgjøres etter sosialtjenesteloven § 19, større husleierestanser og stønad som gis som lån godkjennes av veiledere med utvidet myndighet. Vedtak fattet av nyansatte blir godkjent av veiledere med utvidet myndighet i minst tre måneder etter ansettelse. Ellers godkjenner veiledere sine egne vedtak opp til et visst beløp og i visse typer saker som framgår av rutinehåndboken.

Veiledere med utvidet myndighet og avdelingsleder gjennomgår alle klagesaker, også klagesaker som sendes til Statsforvalteren. Veileder med utvidet myndighet og avdelingsleder foretar stikkprøvekontroller og tar ut rapporter for å følge med på hva slags saker som blir godkjent, og om delegasjonsbestemmelsene blir fulgt.

Det blir gjennomført saksmøter to ganger hver uke som ledes av fagansvarlig. I saksmøtet deltar alle som arbeider med sosiale tjenester og her blir enkeltsaker og problemstillinger drøftet. I dette møtet blir det også orientert om endringer i regelverk og utfall av klagesaker som har vært til behandling hos Statsforvalteren.

NAV-kontoret har både et statlig og kommunalt avvikssystem. Alle avvik blir meldt i det statlige systemet, også avvik som gjelder det kommunale saksområdet. I tillegg blir avvik som gjelder det kommunale saksområdet lagt inn i det kommunale systemet, TQM. På tilsynstidspunktet i 2022 er det meldt 16 avvik. Ingen av sakene gjelder faglige avvik.

Håndtering av henvendelser og søknader

Det er utarbeidet en prosedyre for posthåndtering og registrering som beskriver hvordan kommunal internpost, post levert i postkasse, post levert per e-post, digitale søknader, innlevert dokumentasjon, regninger og vilkårsdokumentasjon blir behandlet, registrert og fordelt. Søknader fordeles etter dato. Dersom en søknad gjelder nødhjelp, får veilederne egen melding om dette i tillegg til at søknaden registreres i saksbehandlingssystemet.

NAV-kontoret er åpent mandag - fredag fra klokken 09:00 – 15:00 og veiledningssenteret er betjent mandag - fredag fra klokken 10:00 – 14:00. I intervjuer med ansatte har vi fått opplyst at brukere som ønsker hjelp til å fylle ut og levere en søknad, enten manuelt eller digitalt, kan få hjelp til dette i veiledningssenteret eller etter avtale med økonomiveileder. Det er opplyst at alle søknader som mottas blir registrert i saksbehandlingssystemet, også søknader som er mangelfullt utfylt eller som mangler opplysninger.

Vi har fått opplyst at det blir gitt informasjon og veiledning om hvilke tjenester NAV kan tilby, som blant annet gjeldsrådgivning, i veiledningssenteret. I tillegg blir det gitt hjelp til å registrere seg på nav.no. Det er opplyst at veiledere ofte er i kontakt med brukerne og at veilederne tilbyr samtaler med brukere som ønsker det. Det er også oppgitt i intervjuer at veiledere skriver ned muntlige søknader som de tar imot fra brukere i telefon eller i kontorsamtale.

Kartlegging og innhenting av relevante opplysninger

Rutiner og prosedyrer

NAV Porsgrunn har beskrevet i prosedyre om økonomisk sosialhjelp at «Økonomiveileder skal innkalle søker til 1. gangs samtale, evt. hjemmebesøk, eller kontaktes pr. telefon ved behov. Dette for å gi tilstrekkelig informasjon og veiledning i.f.h.t. økonomisk sosialhjelp, og for å få tilstrekkelige opplysninger om søkers nåværende og fremtidige situasjon». I prosedyren står det også at veileder skal «spesielt kartlegge/undersøke barns behov og situasjon i husstanden» og at veileder skal kartlegge og informere søker om det er behov for ytterligere opplysning, råd og veiledning etter sosialtjenesteloven § 17. I rutinehåndboken står det at det skal avklares om det er spesielle behov å ta hensyn til i husstanden og at barns situasjon og behov skal spesielt undersøkes. NAV-kontoret har et eget kartleggingsskjema for unge søkere.

Saksgjennomgang

Vi har gjennomgått søknader, vedtak, journalnotater og utbetalingsoversikter fra søkere både med og uten forsørgeransvar for barn i til sammen 66 saker. Det er journalnotater i tilnærmet alle saker. Det framgår av dokumentene at veiledere tar raskt kontakt med søker og avtaler samtale, som oftest per telefon. I tillegg skriver veilederne brev og ber om opplysninger. Hver enkelt veileder sender ut brev og etterspør opplysninger uten at brev må godkjennes. I all hovedsak blir det innhentet opplysninger om økonomiske forhold, som inntekter og utgifter, skattemelding, kontoopplysninger med videre. NAV-kontoret innhenter ikke kontoutskrifter rutinemessig, kun kontooversikter og opplysninger om saldo.

I enkelte saker mangler det oversikt over tjenestemottakers inntekter og utgifter og det framgår heller ikke hvilket beløp til livsopphold som NAV-kontoret har brukt i den økonomiske beregningen. I flere saker er ikke den faktiske økonomiske situasjonen på søknadstidspunktet beskrevet i vedtaket.

Vi har gjennomgått 20 saker som gjaldt søknad om nødhjelp. I disse sakene forsøker veilederne å kontakte søker på telefon samme dag eller dagen etter at søknaden er levert. Opplysningene fra samtalene nedtegnes i journalnotat.

Dersom saken mangler opplysninger, og veiledere ikke får kontakt med søker på telefon, sender veilederne brev med krav om å levere opplysninger. I saker om nødhjelp har vi sett at søker er blitt bedt om å levere kontoutskrift, lønnsslipp, skattemelding, husleiekontrakt og siste strømfaktura.  

I sakene vi har gjennomgått, er det gjennomgående svært begrenset hvilke opplysninger knyttet til barn og unges behov og situasjon som er undersøkt og kartlagt. Det gjelder både i saker der det er søkt om nødhjelp og i saker der det er søkt om ordinær økonomisk stønad. I en sak som gjaldt en familie med fire barn, sto det i vedtaket at dersom noen av barna går på fritidsaktiviteter, kan det søkes om stønad til dette. I noen saker er det opplyst om antall, alder og kjønn på barna, mens det i andre vedtak ikke er opplyst om dette. Det framgår ikke av journalnotater eller av vedtakene vi har gjennomgått at NAV-kontoret har kartlagt om barn og unge i familien går på fritidsaktiviteter, hvilke aktiviteter de eventuelt går på eller hva aktivitetene koster. Det framgår heller ikke om barna har utstyr og klær som de aktuelle aktivitetene krever.

Undersøkelsene viser videre at det ikke er kartlagt andre forhold knyttet til barn og unge, som for eksempel om de har PC og mobiltelefon, som har betydning for utmåling av økonomisk stønad. I saksbehandlingen er det ikke synliggjort hvordan barnets beste er vurdert ut fra situasjon og behov. I mange vedtak er det brukt standardtekster uten en konkret og individuell vurdering slik loven krever.

Opplysninger fra intervjuer

Det ble opplyst at alle nye søkere blir kontaktet og at kartleggingen som oftest skjer i form av telefonsamtale. Dersom det er behov for å møte brukere, eller brukere selv ber om møte, blir det avtalt et møte. Møtene foregår i all hovedsak på NAV-kontoret, men det er også mulighet for å ta hjemmebesøk eller avtale møter andre steder enn på NAV-kontoret dersom bruker ønsker det. Det ble opplyst at kartleggingsskjemaet for unge søkere ikke fylles ut og journalføres. Veilederne spør og snakker om punktene som står i skjemaet og opplysningene blir ført inn i saksbehandlingssystemet.

Det ble gitt ulike opplysninger om hvor mye som kartlegges rundt barns behov og situasjon. Noen opplyste at det kartlegges mye rundt barnefamiliene og at det er tett samarbeid med familie-veilederen ved NAV-kontoret. Andre opplyste at det burde vært kartlagt om barna går på fritids-aktiviteter og om de har klær og utstyr, men viser til at disse utgiftene inngår i livsoppholdssatsen og at det derfor ikke blir spurt om. Det ble opplyst at det sjelden blir gitt hjelp til aktiviteter for barn, fordi det blir henvist til kommunens kontingentkasse. I tillegg ble det opplyst at det også kan søkes om stønad til utstyr fra kontingentkassen og at dersom søkere ikke får dekket utgifter til aktiviteter fra kontingentkassen, så får de hjelp fra NAV-kontoret til dette.

Vurdering og beslutning

Satser til livsopphold

Porsgrunn kommune bruker både de statlige veiledende satsene og egne kommunale satser ved beregning av utgifter til livsopphold og utmåling av økonomisk stønad. Kommunen bruker «langtidsnorm» og «korttidsnorm».

Det er utarbeidet en oversikt over satser for personer over 25 år og en oversikt for personer under 25 år. For personer over 25 år tilsvarer «langtidsnorm» statens veiledende sats. For enslig person over 25 år er «korttidsnorm» på kr 3 760 per måned, for person over 25 år i bofellesskap er den på kr 3 190 per måned og for ektepar over 25 år er den på kr 6 280 per måned.

I oversikten over satsene står det at «korttidsnormen» skal brukes «1. Når en regner med at hjelpebehovet er kortvarig og 2. Som sanksjon når mottaker ikke følger opp avtaler m.v. (bl.a. melde seg arbeidsledig og møte til avtaler)». Det står også at «korttidsnorm» «består av beløp til matvarer, andre dagligvarer og helse- og hygiene».

«Langtidsnorm» for enslig person under 25 år er på kr 5 350 per måned, for person under 25 år i bofellesskap er den på kr 4 550 per måned og for hjemmeboende under 25 år er den på kr 4 400 per måned. For enslig person under 25 år er «korttidsnorm» på kr 3 150 per måned og for personer under 25 år som bor i bofellesskap og for hjemmeboende under 25 år er den for begge grupper på kr 2 800 per måned.

Det er utarbeidet egne matpengesatser. For en enslig person over 25 år er matpengesatsen kr 89 per dag, for en person over 25 år som bor i bofellesskap er satsen på kr 82 per dag og for ektepar og samboere over 25 år er satsen på 157 per dag. Matpengesatsen for en enslig person under 25 år er på kr 81 per dag. For en person under 25 år i bofellesskap og for hjemmeboende under 25 år er satsen for begge grupper på kr 75 per dag.

I rutinehåndboken står det at studenter som bor for seg selv skal vurderes etter satsen til Lånekassens grunnstipend. Grunnstipendet er på kr 1 163, kr 2 325 eller kr 3 489 per måned.

Det ble opplyst at der «korttidsnorm» blir brukt, kan det gis ekstra stønad til buss, telefon, klær o.l.  Det ble også opplyst at dersom det ikke er noe spesielt brukeren skal, og vedkommende bor sentralt, så vurderer man ikke ekstra stønad til busskort. Det ble opplyst at «korttidsnorm» sjelden blir brukt og at den ikke blir brukt lengre enn i to uker. Det ble også opplyst at «korttidsnorm» for ungdom kan bli gitt i inntil en måned.

Det ble opplyst at den laveste satsen på kr 2 800 per måned sjeldent blir brukt og kun i tilfeller der det er forventet andre inntekter innen kort tid. Det ble oppgitt at denne satsen ikke blir brukt i mer enn inntil en måned. Det ble også oppgitt at sosialhjelp til enslige ungdommer blir beregnet etter en sats på kr 5 350 per måned i utgangspunktet, men at det blir foretatt individuelle vurderinger.

I gjennomgang av dokumenter har vi sett at NAV Porsgrunn har innvilget økonomisk stønad til livsopphold med kr 3 150 per måned til enslig person under 25 år som bodde for seg selv. Vi har også sett at det er blitt innvilget stønad beregnet etter en sats til livsopphold på kr 5 350 per måned til enslig person under 25 år som bodde for seg selv. Det ble ikke opplyst om hva satsen på kr 5 350 var ment å skulle dekke av konkrete utgifter. I sakene som er beskrevet over ble det ikke gitt informasjon om utgifter til telefon, transport, klær med videre. Vi har også sett at NAV Porsgrunn har brukt en sats på kr 4 550 per måned for en person under 25 år som var samboer hvor det ble opplyst at satsen var ment å dekke utgifter til «matvarer, andre dagligvarer, hygieneartikler, klær og sko, daglige reiser, media/kommunikasjon og fritid».

Det framgår av rutiner og oversikt over satser vi har fått tilsendt at NAV Porsgrunn tar utgangspunkt i statens veiledende satser ved utmåling av økonomisk stønad til barnefamilier. I intervjuer ble det opplyst at «korttidsnorm» ikke brukes ved beregning av økonomisk stønad til barnefamilier, men at denne satsen kan brukes ved beregning av stønad til studenter eller i situasjoner der det er behov for stønad i kort tid.

I rutinehåndboken, og i oversikten over satser, er det satt opp egne satser til samvær med barn. Samværsatsene utgjør kr 67 per døgn for barn mellom 0 år og 6 år og kr 82 per døgn for barn mellom 7 år og 17 år.

Undersøkelsene våre viser at NAV Porsgrunn i flere saker har brukt en lavere sats enn statens sats til livsopphold ved vurdering av hjelpebehovet til familier med barn. For eksempel har NAV Porsgrunn brukt kommunens «korttidsnorm» i beregningen som gjaldt en familie med to voksne og tre barn. Satsen som ble brukt var kr 5 150 per måned lavere enn statens sats. I en annen sak som gjaldt en familie med to voksne og fire barn, brukte NAV-kontoret en sats som var kr 3 800 per måned lavere enn statens sats i vurderingen av hjelpebehovet. NAV-kontoret har ikke begrunnet bruk av reduserte satser i disse to sakene. Det framgår heller ikke hva livsoppholdssatsene som ble brukt i disse sakene var ment å skulle dekke av konkrete utgifter.

Stordriftsfordel

I oversikt over satser som er i bruk ved NAV Porsgrunn står det følgende om familier med mange barn og stordriftsfordel: «Kommunale retningslinjer har som hovedregel at det ikke legges til grunn økonomisk sosialhjelp/livsopphold f.o.m. 4. barn. Storfamiliefordeler: dele, arve, gjenbruk av klær, leker, utstyr etc. Alder og kjønn på barn må hensyntas i hver enkelt sak. Vær obs på: Hensynet til barns beste/oppvekst må vurderes spesielt og NB; det skal være en individuell vurdering ifm hver søknad, hvor svaret begrunnes individuelt».

I intervjuene ble det opplyst at rutinen om stordriftsfordel ikke blir brukt automatisk, men at det blir undersøkt konkret i hver sak om stordriftsfordel skal brukes. Det ble opplyst at de tar hensyn til blant annet hvor lenge familien har mottatt sosialhjelp, situasjoner som skolestart og oppstart i barnehage, at behov for vintertøy, kjønn og alder på barna blir vurdert, og at det vurderes om det er rimelig at barna arver av hverandre mv. Noen mente at det er færre og færre saker der stordrifts-fordel blir brukt.

I saker vi har gjennomgått, har vi både sett vedtak der NAV-kontoret ikke har brukt rutinen om stordriftsfordel og saker der rutinen er brukt i beregningen. I vedtak til barnefamilier der rutinen om at det ikke skal beregnes livsopphold fra og med det fjerde barnet er brukt, er det ikke særskilt begrunnet hvorfor NAV-kontoret har kommet til at et lavere beløp til livsopphold enn statens veiledende sats er tilstrekkelig for den konkrete familien. Vi har også sett vedtak der det ikke var beregnet livsopphold fra og med det fjerde barnet på utgiftssiden, men likevel tatt hensyn til barnetrygd på inntektssiden for alle barna i familien. Det var ikke begrunnet hvorfor NAV-kontoret vurderte at beløpet til livsopphold var tilstrekkelig til å dekke familiens behov på en forsvarlig måte.

Situasjonen på søknadstidspunktet                                                                                           

Tilsynet viser at NAV-kontoret i flere saker har avslått søknad om økonomisk stønad og begrunnet avslaget med at det tidligere er gitt økonomisk stønad, eller at søkeren har hatt inntekter, som var ment å rekke fram til en konkret dato. I disse sakene ble søknaden avslått uten at det framgår om NAV-kontoret har undersøkt om søkeren faktisk har disponible midler på søknadstidspunktet.

I de sakene som gjaldt barnefamilier, har ikke NAV-kontoret vurdert hvilke konsekvenser avslaget får for barna.

Vi har for eksempel sett saker der NAV-kontoret har avslått søknaden med begrunnelse i at søkeren ville få utbetalt bostøtte fire dager etter at søknaden ble mottatt. Det er ikke opplyst i saken hva søkeren hadde av midler på søknadsdato. I en annen sak, som gjaldt to voksne og tre barn, ble det søkt om stønad den siste dagen i måneden. I vedtaket gjorde NAV-kontoret en beregning av inntekter for hele måneden forut for søknadsdato og begrunnet avslaget med at familien hadde tilstrekkelige inntekter denne måned og derfor ikke rett til økonomisk stønad. I denne saken tok ikke NAV-kontoret utgangspunkt i hva familien hadde av midler på den aktuelle søknadsdatoen. I en tredje sak, som gjaldt to voksne og tre barn, avslo NAV-kontoret søknad om stønad og viste til at familien hadde fått innvilget stønad i et tidligere vedtak der det var vurdert at familien skulle klare seg fram til en viss dato. I saken ble det ikke opplyst om hva familien hadde av midler på søknadstidspunktet.

Saksbehandlingen ved endring av vedtak

I rutinehåndboken står det at sosialhjelpen kan reduseres dersom stønadsmottaker takker nei til reelle tilbud om arbeid eller tiltak. Det står også at dersom vilkår brytes for første gang, skal det gis «korttidsnorm» for en måned og dersom vilkår brytes for andre gang, skal «korttidsnorm» brukes i to måneder. Videre står det at ved gjentatte ganger med vilkårsbrudd, kan det bli vurdert kun å gi matpenger. Vi viser til matpengesatsene som er beskrevet på side 11. I rutinehåndboken står det at «Dersom en stønadsmottaker får utestengning i dagpenger (f.eks. fordi vedkommende ikke har tatt imot tilvist arbeid) gis sosialhjelp etter korttidsnorm i utestengelsesperioden». Etter det vi kjenner til, kan en utestengelses-periode på dagpenger vare i 18 uker eller mer. I teorien kan utestengelse av dagpenger vare opp til seks måneder.

I flere saker krever NAV Porsgrunn at bruker må levere lønnsslipp, kvittering for betalt husleie, skattemelding eller annet før innvilget stønad kan utbetales. I de fleste vedtak der det er innvilget løpende stønad, står denne standardteksten: «Enhver inntekt og økonomisk tilskudd utover det som er lagt til grunn for behandlingen på søknadstidspunktet (som lønn, trygd, kurspenger, feriepenger, skattepenger, bostøtte, engangsstønad ved fødsel, arv o.l.), skal gå til fratrekk i innvilget sosialhjelp».

I et vedtak står det at «Hjelpen på inntil kr. 8. 789,- sendes din konto/kronekort den 1. i hver måned, men du må før hver utbetaling den 1. i måneden dokumentere hva du eventuelt har hatt i inntekter hver måned (eventuell lønn, barnetrygd, tilbakebetalt skatt)». I denne konkrete saken framgår det av utbetalingsoversikten at NAV-kontoret utbetalte betydelig mindre i sosialhjelp enn det som var innvilget i vedtaket og som tjenestemottaker forventet ville bli utbetalt. Det framgår av journalnotat i saken at tjenestemottaker ikke hadde forstått at NAV-kontoret gjorde fratrekk i sosialhjelpen. Dette førte til at vedkommende måtte søke nødhjelp. NAV-kontoret hadde ikke varslet om endring av vedtak og det ble heller ikke fattet endringsvedtak i denne saken.

I tillegg til at NAV-kontoret setter krav i vedtak om at bruker må levere opplysninger før utbetaling av innvilget stønad kan skje, setter NAV-kontoret også vilkår etter sosialtjenesteloven § 20 og § 20a. Av utbetalingsoversikter har vi sett at innvilget stønadsbeløp i flere tilfeller har blitt redusert eller ikke blitt utbetalt i det hele tatt. Det framgår ikke av dokumentene at NAV-kontoret i disse sakene har sendt skriftlig forhåndsvarsel om endring av vedtak, eller at det er varslet muntlig om at vedtaket vil bli endret. Det framgår heller ikke av dokumentene at det blir fattet endringsvedtak i saker der NAV-kontoret har endret beløpet eller ikke utbetalt innvilget stønadsbeløp slik det framgår i vedtaket.

I intervjuene er det opplyst at det ikke blir sendt skriftlig forhåndsvarsel, eller varslet muntlig, før stønaden blir redusert eller «holdt tilbake» i påvente av at etterspurte opplysninger blir levert. Det er også opplyst at det ikke er rutine å fatte endringsvedtak. Vi har fått opplyst at dersom det står tydelig i vedtaket at det kan bli fratrekk i det innvilgede beløpet hvis det er avvik fra inntektene som er lagt til grunn, så vil beregningen være klar for brukeren. Det er også oppgitt at det ikke er noen automatikk i at NAV-kontoret fanger opp dersom en bruker ikke leverer det den skal og derfor ikke får utbetalt innvilget stønad. Det er uttalt i intervju at NAV-kontoret mener at brukere har et visst ansvar selv for å følge opp dette. Vi har fått opplyst at tjenestemottakere ofte ringer ganske raskt dersom beløpet som er innvilget i vedtaket ikke blir utbetalt. Det er opplyst at veiledere informerer om skattepenger i eget brev og at brukerne dermed kjenner til at stønaden reduseres. I tillegg er det opplyst at veilederne har dialog med brukerne og at de ofte ringer og informerer.

Undersøkelsene våre har vist at NAV-kontoret i en sak reduserte innvilget stønad med kr 6 000 fordi det ble oppdaget at tjenestemottaker hadde fått utbetalt til gode skatt i måneden før. NAV-kontoret undersøkte ikke om skattepengene fortsatt var tilgjengelige for tjenestemottaker før innvilget stønad ble redusert. Det framgår ikke av saken at det ble varslet om endringen og det ble heller ikke fattet endringsvedtak. I denne saken førte det til at tjenestemottaker, som hadde omsorg for et barn, ikke hadde tilstrekkelige midler til livsopphold for seg og barnet og måtte søke nødhjelp. Det framgår av journalnotat i saken at tjenestemottaker hadde brukt beløpet som ble utbetalt i til gode skatt til å kjøpe utstyr og klær til barnet.

Nødhjelp

I rutinehåndboken står det at når en søker er i en nødssituasjon, skal søknaden vurderes straks. I intervjuene ble det opplyst at det blir avklart raskt hvor akutt hjelpebehovet er. Veilederne får egen melding når det er kommet en søknad om nødhjelp. Gjennomgang av dokumenter viser at veiledere i de aller fleste tilfellene tar kontakt på telefon samme dag eller dagen etter det er søkt om nødhjelp. Det ble opplyst i intervjuer at dersom det haster og det ikke er mulig å få utbetalt stønad til bank-konto samme dag, og det kun er rekvisisjon som er en mulighet, får brukeren spørsmål om de ønsker hjelp i form av rekvisisjon eller om de vil vente på utbetaling til bankkonto dagen etter.

NAV Porsgrunn har fastsatt egne matpengesatser som blir brukt ved utmåling av stønad til nødhjelp. Matpengesatsene er lavere for personer under 25 år enn for personer over 25 år. Vi har gjennom-gått vedtak som både gjelder avslag og vedtak som gjelder innvilgelse av søknad om nødhjelp for personer uten omsorg for barn og for personer med omsorg for barn. I saker vi har gjennomgått, har vi sett at NAV Porsgrunn har innvilget nødhjelp med kr 77, 79, 81 og 87 per dag i perioder på 7, 14, 16, 18 og 21 dager. I en sak har NAV Porsgrunn innvilget nødhjelp med kr 127 per dag i 29 dager for en person med et barn.

Rutinehåndboken

I rutinehåndboken står det blant annet at før sosialhjelp ytes, skal flere muligheter til å øke inntektene eller redusere utgiftene vurderes. Som andre muligheter er lån i bank og anskaffelse av rimeligere bolig nevnt. Videre står det i håndboken at ungdom under 23 år i utgangspunktet ikke skal etableres utenfor hjemmet. Om samboere står det at dersom den ene har høy inntekt, kan det være urimelig ikke å ta hensyn til dette ved utmålingen av sosialhjelpen for den personen som ikke har høy inntekt og som søker sosialhjelp. Det står også at eventuell stønad til studenter som hovedregel skal gis som lån og at studenten først skal ha søkt om forskuddslån i bank. Dersom en person henvender seg og søker om hjelp til dekning av utgifter til hjemreise, står det i håndboken at det forutsettes at søker ikke selv har midler til å dekke reisen og ikke kan få midlertidig lån i bank.

4. Vurdering av faktagrunnlag opp mot aktuelt lovgrunnlag

I dette kapittelet vurderer vi fakta i kapittel 3 opp mot lovbestemmelsene i kapittel 2.

Håndtering av henvendelser og søknader

På bakgrunn av undersøkelsene vi har gjort, vurderer vi at NAV-kontorets åpningstid og bemanning av veiledningssenteret tilsier at brukere som trenger hjelp til å søke om økonomisk stønad, får hjelp til det og at det også blir gitt veiledning om aktuelle tjenester.

Etter gjennomgang av rutiner og prosedyrer, saker vi har fått tilsendt og opplysninger fra ansatte om håndtering av henvendelser og søknader, konkluderer vi med at NAV Porsgrunns praksis knyttet til håndtering av henvendelser og søknader er i tråd med lov- og forskriftskrav.  

Kartlegging og innhenting av relevante opplysninger

Kartlegging av barn og unges situasjon og behov 

Kartlegging og innhenting av relevante og nødvendige opplysninger er en forutsetning for å kunne gjøre riktige vurderinger i sakene, og utmåle økonomisk stønad konkret og individuelt.

Det står i rutinene til NAV Porsgrunn at barn og unges situasjon skal kartlegges særskilt ved behandling av søknad om økonomisk stønad. Gjennomgang av dokumenter viser derimot at det er gjennomgående få eller ingen opplysninger om barn og unges situasjon, bortsett fra antall og alder, som framgår av vedtak og journalnotat. Vi vil spesielt fremheve at det mangler kartlegging av forhold knyttet til fritidsaktiviteter, behov for klær og utstyr (som for eksempel PC og mobiltelefon) og andre særlige behov barn og unge måtte ha.

Vi har fått opplyst at veiledere samarbeider med familieveilederen ved NAV-kontoret. Vi kan derfor ikke utelukke at det gjøres kartlegginger rundt barn og unges behov i samarbeid med familie-veilederen. Vi tar imidlertid utgangspunkt i at dersom det er kartlagt forhold rundt familier som har betydning for behandling av søknad om økonomisk stønad, må det komme fram enten av journalnotat eller av selve vedtaket. Fordi vi ikke har sett at slike kartlegginger kommer fram verken i journalnotat eller vedtak, vurderer vi at NAV-kontoret ikke sikrer at sakene er tilstrekkelig opplyst og kartlagt før det fattes vedtak om økonomisk stønad etter sosialtjenesteloven.

Tjenestemottakere blir opplyst om og henvist til kommunens kontingentkasse. Det står på kommunens hjemmeside at foresatte kan søke for sine barn og at ungdom over 16 år kan søke selv om å få dekket utgifter fra kontingentkassen. Kontingentkassen gir støtte til å dekke deltakelse i fast fritidsaktivitet som for eksempel medlemskontingent, deltakeravgift, treningsavgift, kursavgift med videre. Det står på kommunens hjemmeside at det ikke gis støtte til utstyr fra kontingentkassen. Ut fra samtalene vi har hatt, er vi usikre på om det også henvises til å søke utstyr fra kontingentkassen.

Vi konkluderer med at NAV Porsgrunn ikke kartlegger og utreder barn og unges situasjon og behov i tråd med lovkrav ved behandling av søknad om økonomisk stønad. Ved at NAV-kontoret ikke kartlegger søkerens og familiens situasjon tilstrekkelig, vil det være stor risiko for at søkerens og familiens totale hjelpebehov ikke blir avdekket og at søkere ikke får tjenester de har krav på.

Innhenting av opplysninger ved søknad om nødhjelp                                                   

Vi konkluderer med at NAV-kontoret etterspør opplysninger som ikke er nødvendige for å behandle en søknad om nødhjelp. Som et eksempel på unødvendige opplysninger som er etterspurt ved søknad om nødhjelp, er krav om å levere skattemelding. Skattemelding er som hovedregel ikke en nødvendig opplysning for å kunne ta stilling til en søknad om nødhjelp.

Ved at det blir etterspurt unødvendige opplysninger ved søknad om nødhjelp, kan det føre til at saksbehandlingstiden blir lengre enn nødvendig og det oppstår dermed en risiko for at hjelpen ikke gis i tide. Dersom NAV-kontoret etterspør unødvendige opplysninger ved en søknad om nødhjelp, og avslår søknaden fordi etterspurte opplysninger ikke er levert, kan søknaden bli avslått på feil grunnlag. Dette vil være svært uheldig i en situasjon hvor det søkes om akutt hjelp.

Vurdering og beslutning

Utmåling av økonomisk stønad, bruk av livsoppholdssats og stordriftsfordel i barnefamilier

Vi har konkludert med at NAV Porsgrunn ikke kartlegger barn og unges situasjon og behov tilstrekkelig før det treffes en avgjørelse. Når situasjonen ikke er tilstrekkelig kartlagt, er det også vanskelig å vite om søknaden blir individuelt og konkret vurdert. Det blir derfor følgefeil når NAV-kontoret skal vurdere hjelpebehovet og fatte en avgjørelse.

I NAV-kontorets rutine for stønad til barnefamilier, står det at det som hovedregel ikke legges til grunn livsopphold fra og med det fjerde barnet. Ved at dette står i en rutine, er det risiko for at dette følges automatisk uten at det gjøres individuelle og konkrete vurderinger i hver enkelt sak.

Vi har fått opplyst at det blir foretatt individuelle vurderinger ved utmåling av stønad til familier med barn. Av rutiner og oversikt over satser vi har fått tilsendt, framgår det at NAV Porsgrunn tar utgangspunkt i statens veiledende retningslinjer ved utmåling av økonomisk stønad til barnefamilier. Vi ser imidlertid at flere vedtak ikke samsvarer med disse opplysningene. I flere av sakene vi har gjennomgått, har vi sett at NAV-kontoret bruker reduserte satser til livsopphold i familier med barn uten at dette er begrunnet. I disse sakene er det ikke opplyst om hvordan NAV-kontoret har kommet fram til beløpet som er beregnet til livsopphold. Det er heller ikke beskrevet hvordan beløpet er vurdert å være tilstrekkelig til å dekke familiens totale behov.

Det er opplyst at det samarbeides med familieveilederen ved NAV-kontoret. Vi kan derfor ikke utelukke at det er gjort kartlegginger og vurderinger i samarbeid med familieveilederen. Vi tar imidlertid utgangspunkt i at dersom det er undersøkt forhold rundt familier som har betydning for beregning av livsoppholdssats og utmåling av økonomisk stønad, må vurderingene komme fram enten av journalnotat eller av selve vedtaket. Fordi vi ikke har sett at slike vurderinger kommer fram verken i journalnotat eller vedtak, konkluderer vi med at NAV-kontoret ikke foretar en konkret og individuell vurdering av hjelpebehovet. Vi viser også til det som står om kommunens kontingentkasse over. Det er risiko for at barn og unges behov for klær og utstyr ikke blir dekket, dersom en søker feilaktig blir henvist til å søke om stønad til dekning av dette fra kommunens kontingentkasse. Når familiens konkrete behov ikke er vurdert opp mot beløpet som er innvilget i vedtaket, virker resultatet av behovsvurderingen tilfeldig og ikke tilpasset den enkelte familie.

Vi konkluderer med at NAV Porsgrunn ikke foretar individuelle og konkrete vurderinger av søkerens situasjon på søknadstidspunktet ved vurderingen av behovet for økonomisk stønad til barnefamilier.

Bruk av reduserte satser ved beregning av livsopphold 

NAV Porsgrunn har fastsatt flere satser til livsopphold som er lavere enn statens veiledende satser som gjald fram til 1. juli 2022. Kommunens «korttidsnorm» for en enslig person over 25 år som bor for seg selv, er kr 2 790 lavere per måned enn statens veiledende sats for en enslig som bor for seg selv. I tillegg er denne kommunale «korttidsnormen» kr 540 lavere per måned enn statens sats for barn mellom 11 år og 17 år som bor sammen med foreldre. Kommunens «korttidsnorm» for person over 25 år i bofellesskap er kr 2 260 lavere per måned enn statens sats for person i bofellesskap og kr 1 110 lavere per måned enn statens veiledende sats for barn mellom 11 og 17 år.

Videre er kommunens «korttidsnorm» for enslig under 25 år kr 3 400 lavere per måned enn statens veiledende sats for en enslig som bor for seg selv og kr 1 150 lavere per måned enn statens sats for barn mellom 11 og 17 år. Kommunens «korttidsnorm» for person under 25 år som bor i bofellesskap og for hjemmeboende under 25 år er kr 2 650 lavere per måned enn statens sats for person i bofellesskap og kr 1 500 lavere per måned enn statens sats for barn mellom 11 år og 17 år. Vi kan ikke se at en person som bor hjemme etter fylte 18 år og opp til 25 år har færre behov enn for eksempel en ungdom på 17 år.

Vi vurderer at det er for stor avstand mellom kommunens satser for gruppene som er nevnt over og statens veiledende satser. Vi konkluderer derfor med at satsene for de nevnte gruppene er for lave til å ivareta et forsvarlig livsopphold og dermed i strid med sosialtjenesteloven. Ved at de kommunale satsene er skjematisk satt opp for de ulike gruppene, og at satsene er presentert for de ansatte som satser som brukes ved NAV Porsgrunn, er det stor risiko for at satsene blir brukt automatisk. Det vil si at satsene blir brukt uten at det samtidig blir begrunnet individuelt hvorfor satsen er tilstrekkelig til å dekke grunnleggende behov som alle har krav på og dermed ivaretar et forsvarlig livsopphold. Dette kan for eksempel være utgifter til transport og TV/internett.

Vi konkluderer med at det er i strid med loven å fastsette livsoppholdssatser for grupper av tjenestemottakere hvor utgifter til grunnleggende behov er trukket ut, og som de må søke særskilt om.

Nødhjelpssatser og utmåling av stønad i en nødssituasjon  

I oversikt over satser framgår det at matpengesats for en enslig person under 25 år er kr 81 per dag og at matpengesatsen for en person over 25 år i bofellesskap og for en hjemmeboende under 25 år, er kr 75 per dag for begge grupper.

Som et grunnlag for sammenligning, kan vi vise til at Forbruksinstituttet SIFO har utarbeidet et referansebudsjett som viser alminnelige forbruksutgifter for ulike typer hushold. Budsjettet viser hva det koster å leve på et akseptabelt forbruksnivå for det aktuelle husholdet. Fram til august 2022 beregnet SIFO at utgifter kun til mat og drikke for en mann mellom 20 år og 30 år er kr 3 930 per måned, det vil si kr 129 per dag. For en gutt i alderen 14-17 år er SIFOs sats til kun mat og drikke kr 115 per dag.

Vi vurderer at avstanden mellom kommunens sats til nødhjelp og hva SIFO har beregnet til nødvendige utgifter til kun mat og drikke, er stor. Vi konkluderer med at det er stor risiko for at kommunens matpengesatser, som brukes ved beregning av nødhjelp, er uforsvarlig lave. Når NAV-kontoret bruker lave satser til livsopphold, for eksempel ved vurdering av økonomisk stønad i en nødssituasjon, skal NAV-kontoret alltid sikre at barns behov blir ivaretatt. Stønaden som innvilges må alltid være forsvarlig for perioden stønaden er gitt for. Nødhjelpssatser eller stønad som er begrenset til det helt nødvendigste, vil ikke være forsvarlig i lengre tid enn noen få dager.

Det kan være nødvendig å gi stønad i en nødhjelpssituasjon til flere typer utgifter, ikke kun til mat og drikke.

På bakgrunn av undersøkelsen vi har gjort, konkluderer vi med at NAV Porsgrunn gir hjelp i en nødssituasjon med lave matpengesatser i lengre perioden enn noen få dager, uten at det framgår at det er undersøkt om satsen som er brukt i utmålingen er tilstrekkelig til å dekke faktiske utgifter.

Satser ved samvær med barn

Kommunens satser ved samvær med barn framgår av rutinehåndboken og av oversikten over satsene som vi har fått tilsendt. Samværsatsene utgjør kr 67 per døgn for barn mellom 0 år og 6 år og kr 82 per døgn for barn mellom 7 år og 17 år. Statens veiledende satser utgjør for barn mellom 0 år og 5 år kr 107 per døgn, mellom 6 år og 10 år kr 110 per døgn og mellom 11 år og 17 år kr 143 per døgn. Som vi har vist til over, utgjør SIFOs sats til kun mat og drikke for en gutt i alderen 14-17 år kr 115 per dag.

Det vil være ulikheter knyttet til hvilke situasjoner det er aktuelt å beregne utgifter til livsopphold ved samvær med barn, som for eksempel samværets varighet, hyppighet og regelmessighet. Ved at kommunens samværsatser er skjematisk satt opp i en oversikt og framkommer i rutinehåndboken, er det risiko for at satsene blir brukt automatisk uten at det blir foretatt individuelle vurderinger knyttet til samværets varighet, hyppighet med videre.

I tillegg er kommunens satser for enkelte aldersgrupper lavere enn SIFOs satser kun for mat og drikke, og det vil dermed være en fare for at det innvilges for lave beløp til livsopphold ved samvær.

Vi konkluderer med at det er risiko for at NAV Porsgrunns satser ved samvær med barn er for lave til å ivareta et forsvarlig livsopphold. 

Situasjonen på søknadstidspunktet                                                                                  

NAV-kontoret må ta utgangspunkt i situasjonen søkeren er i på søknadstidspunktet ved behandling av søknad om økonomisk stønad. Vi har sett i flere saker at NAV Porsgrunn ikke legger den faktiske situasjonen på søknadstidspunktet til grunn ved vurdering av hjelpebehovet.

NAV-kontorets begrunnelse om at søkeren burde hatt tilstrekkelig midler igjen av tidligere stønad som var innvilget for en bestemt periode, eller at vedkommende har hatt inntekt som burde vært tilstrekkelig for en lengre periode, er ikke i tråd med saksbehandlingsreglene i forvaltningsloven og sosialtjenesteloven. NAV-kontoret har dermed ikke foretatt en konkret og individuell vurdering av hjelpebehovet med utgangspunkt i tidspunktet for når søknad ble levert. Avgjørelsene i disse sakene kan ha ført til at søker ikke har hatt tilstrekkelige midler til å ivareta et forsvarlig livsopphold.

Mangelfull begrunnelse i vedtak

En fullstendig oversikt over alle inntekter og utgifter vil i de aller fleste tilfeller være en viktig del av begrunnelsen i et vedtak om økonomisk stønad etter sosialtjenesteloven. Dersom en slik oversikt mangler, og det ikke går klart fram av vedtaket hvilket beløp til livsopphold som NAV-kontoret har lagt til grunn i beregningen og ved utmåling av økonomisk stønad, vil vedtaket være for dårlig begrunnet. Det skal komme klart fram av vedtaket hvilke konkrete inntekter og utgifter som NAV-kontoret har tatt hensyn til i beregningen. Det skal videre være lett å forstå for tjenestemottaker hvordan NAV-kontoret har utmålt stønaden, og eventuelt hvorfor NAV-kontoret har avslått en søknad om økonomisk stønad.

Undersøkelsene våre viser at det i flere vedtak mangler økonomioversikter. I flere saker er det heller ikke opplyst i vedtak hvilket beløp til livsopphold NAV-kontoret har lagt til grunn ved beregningen. Vi konkluderer derfor med at NAV Porsgrunn ikke begrunner vedtak om økonomisk stønad i tilstrekkelig grad.

Saksbehandlingen ved endring av vedtak 

Beslutningen om at det opprinnelige vedtaket endres, er avgjørende for den enkeltes rettigheter og plikter, og skal fattes som enkeltvedtak, jf. forvaltningsloven § 2 b. Endringsvedtaket kan klages på til Statsforvalteren, jf. sosialtjenesteloven § 47.

NAV Porsgrunn varsler ikke, verken skriftlig eller muntlig, ved endring av vedtak. NAV Porsgrunn fatter heller ikke endringsvedtak der innvilget stønad blir redusert eller «holdt tilbake». Dette er brudd på forvaltningsloven § 2 b og § 16 og sosialtjenesteloven § 41 andre ledd. Ved at kravet om forhåndsvarsling ikke blir ivaretatt, får ikke tjenestemottaker anledning til å forklare eller kommentere hvorfor vilkåret eller kravet NAV-kontoret har satt om å levere opplysninger ikke er oppfylt. Ved at NAV-kontoret ikke fatter endringsvedtak, blir tjenestemottaker fratatt mulighet til å klage på endringen. En slik praksis ivaretar ikke rettssikkerheten til tjenestemottaker.

Rutinehåndbok

Tilsynet har avdekket at det er beskrivelser i rutinehåndboken som kan være i strid med sosialtjenesteloven og rundskrivet til loven. I håndboken er blant annet kommunens satser ved samvær med barn beskrevet.

I håndboken står det for eksempel at før sosialhjelp ytes, skal det blant annet vurderes om søkeren kan få lån i bank med videre. Det er dermed en fare for at det kan oppfattes slik at søknaden ikke kan behandles før det er undersøkt om vedkommende kan få lån i bank. Det vil være i strid med sosialtjenesteloven. Vi viser ellers til beskrivelser i kapittel 3.

Det framgår av intervjuer at rutinehåndboken brukes som kilde ved behandling av søknader om økonomisk stønad og at den brukes i opplæring av nyansatte. Veiledere vi har snakket med har opplyst at de bruker både rundskrivet til loven og rutinehåndboken.

En håndbok som ledelsen forutsetter skal brukes ved behandling av søknader, og som inneholder feil, medfører stor risiko for svikt.

Informasjon i vedtak

NAV Porsgrunn har standardinformasjon i flere av vedtakene vi har gjennomgått. I et vedtak om nødhjelp står dette: «Dersom du velger å dekke utgifter som NAV Porsgrunn ikke tar hensyn til, og det medfører at du ikke har penger til mat, kan du ikke påregne ytterligere nødhjelp.» Sosialtjenesteloven setter ingen begrensninger for hvor mange ganger man kan søke om en tjeneste. Det framgår heller ikke av loven at man ikke kan søke om nødhjelp for en periode man allerede har fått hjelp for. Det er søkerens situasjon på søknadstidspunktet som er avgjørende for vurdering av hver enkelt søknad.

I et annet nødhjelpsvedtak står dette: «Ved en eventuell ny søknad om matpenger, vil det bli stilt vilkår om at du gir NAV`s gjeldsrådgiver fullmakt til å kontakte din bank, samt inngå avtale om frivillig forvaltning av din pensjon. Dette for å sikre at du har penger til mat fremover.» De konkrete vilkårene som NAV-kontoret varsler om at kan bli satt i senere vedtak, er i strid med sosialtjenesteloven.

Styring og ledelse

Forsvarlig håndtering av henvendelser og behandling av søknader om sosialhjelp er oppgaver som stiller krav til styring og ledelse. Tilsynet viser at det er mangler i hvordan disse oppgavene blir planlagt, iverksatt, kontrollert og korrigert.

Det er en forutsetning at kommunens rutiner og prosedyrer til enhver tid virker slik at lover og forskrifter blir overholdt. Det er videre en forutsetning at rutinene er kjent og blir fulgt. Ledelsen må foreta systematisk kontroll og jevnlig gjennomgang av styringsaktiviteter for på den måten å sørge for at internkontrollen fungerer som forutsatt og bidrar til kontinuerlig forbedringsarbeid.

Det er bestemt ved NAV Porsgrunn at veiledere godkjenner sine egne vedtak innen visse rammer. Saker etter sosialtjenesteloven § 19, større husleierestanser og stønad som gis som lån godkjennes av veiledere med utvidet myndighet. Veiledere vurderer også hvilke opplysninger som er nødvendig å innhente, uten at andre veiledere, veiledere med utvidet myndighet eller avdelingsleder godkjenner og kontrollerer at opplysninger blir innhentet i tråd med lov- og forskriftskrav.

Undersøkelser vi har gjort viser at kommunens styringstiltak ikke sikrer at søkerens situasjon og behov blir tilstrekkelig kartlagt og at utmåling av stønad blir konkret og individuelt begrunnet. Det er særlig barn og unges situasjon og behov som er mangelfullt kartlagt. Svikten kan få betydelige konsekvenser for den enkelte familie som ikke får oppfylt rettighetene sine etter sosialtjenesteloven.

Tilsynet viser at det blir etterspurt dokumentasjon som ikke er nødvendig for å ta stilling til søknad om nødhjelp. Slik praksis kan føre til avslag på feil grunnlag og forlenget saksbehandlingstid. Denne svikten i styringen av tjenesten har ikke blitt fanget opp og korrigert.

Tilsynet viser at styringsaktivitetene ved NAV Porsgrunn ikke er tilstrekkelig til å sikre at det fattes vedtak som er i tråd med sosialtjenesteloven og i tråd med saksbehandlingsreglene i forvaltningsloven, jf. kommunens praksis med å endre vedtak og endre utbetaling av innvilget stønad uten å varsle og uten å fatte endringsvedtak.

Det blir fattet vedtak om økonomisk stønad som ikke sikrer et forsvarlig livsopphold ved at det brukes for lave satser til livsopphold ved utmåling av stønad, som beskrevet over, og ved at det innvilges nødhjelp med for lave satser over for lange perioder. NAV-kontoret har ikke synliggjort at satsene som er brukt er tilstrekkelige til å dekke et forsvarlig livsopphold.

NAV Porsgrunn har utarbeidet en rutinehåndbok som er i bruk ved kontoret. Vi har funnet flere forhold i rutinehåndboken som ikke er i tråd med rett lovforståelse. En håndbok som blir brukt som kilde ved behandling av søknader, og som inneholder feil, medfører stor risiko for svikt.

5. Statsforvalterens konklusjon

Her presenterer vi konklusjonen av undersøkelsen vi har gjort, basert på vurderingen i kapittel 4.

Statsforvalterens konklusjon:

  • Porsgrunn kommune sikrer ikke at hjelpebehovet blir tilstrekkelig kartlagt ved behandling av søknad om økonomisk stønad.
  • Porsgrunn kommune sikrer ikke forsvarlig vurdering og beslutning ved tildeling av økonomisk stønad.

Dette er brudd på:

Sosialtjenesteloven §§ 4, 18, 19, 42 og 43, jf. sosialtjenesteloven § 5, jf. kommuneloven § 25-1.

6. Oppfølging av påpekte lovbrudd

Vi ber kommunen utarbeide en plan med tiltak som er nødvendig for å endre hvordan søknader om økonomisk stønad behandles og måten denne tjenesten blir styrt på.

Planen skal inneholde følgende:

  • Hvilke tiltak som skal gjennomføres
  • Frister for iverksetting av tiltak med opplysninger om hvem som har ansvar for hva (navn)
  • Hvordan ledelsen vil følge med på og kontrollere at tiltakene blir iverksatt
  • Hvordan ledelsen vil gjennomgå om tiltakene har virket som planlagt

Endelig rapport vil bli sendt til Statens helsetilsyn for publisering på www.helsetilsynet.no.

Med hilsen

Inger Tveit Espeland (e.f.)
assisterende avdelingsdirektør

Ellen Roberg
seniorrådgiver

 

Dokumentet er elektronisk godkjent

Kopi til:

NAV Porsgrunn Kammerherreløkka 2 3915 PORSGRUNN

Vedlegg: Gjennomføring av tilsynet

I dette vedlegget beskriver vi hvordan tilsynet ble gjennomført og hvem som deltok.

Tilsynet ble gjennomført som en systemrevisjon.

Varsel om tilsynet ble sendt 24. juni 2022.

Informasjonsmøte med virksomheten ble gjennomført digitalt 27. september 2022.

Intervjuer ble gjennomført digitalt 26. og 27. oktober 2022.

Oppsummerende møte med gjennomgang av funn ble gjennomført på NAV Porsgrunn 3. november 2022.

Dokumentasjon

Alle dokumenter ble tilsendt oss og var gjennomgått på forhånd. Følgende dokumenter ble gjennomgått og vurdert som relevante for tilsynet:

  • Skjema for egenrapportering
  • Organisasjonskart for NAV Porsgrunn
  • Rutinehåndbok – behandling av økonomisk sosialhjelp
  • Prosedyre for posthåndtering og registrering
  • Prosedyre for økonomisk sosialhjelp
  • Årsberetning for 2020
  • Oversikt og beskrivelse av satser til livsopphold som er i bruk ved NAV Porsgrunn
  • Kopi av de 10 siste vedtak fattet før 24. juni med søknad og journalnotat der det er innvilget nødhjelp
  • Kopi av de 10 siste vedtak fattet før 24. juni med søknad og journalnotat der det er gitt avslag på søknad om nødhjelp
  • Kopi av de 8 siste vedtak fattet før 24. juni med søknad og journalnotater der det er gitt avslag på søknad om økonomisk stønad for personer under 25 år
  • Kopi av de 8 siste vedtak fattet før 24. juni med søknad og journalnotater der det er innvilget økonomisk stønad for personer under 25 år
  • Kopi av de 10 siste vedtak fattet før 24. juni med søknad og journalnotater der det er gitt avslag på søknad om økonomisk stønad til personer som har omsorg for barn
  • Kopi av de 10 siste vedtak fattet før 24. juni med søknad og journalnotater der det innvilget økonomisk stønad til personer som har omsorg for barn
  • Kopi av de 10 klagesaker fattet i løpet av det siste året der NAV Porsgrunn har gitt delvis eller helt medhold i klagen
  • Kopi av 6 serviceklager mottatt det siste året og tilbakemeldinger som er gitt på klagene
  • Reskontro/utbetalingsoversikt til alle personene vi har fått tilsendt vedtak fra for perioden fra 1. januar til 1. juli 2022

I tabellen under gir vi en oversikt over hvem vi hadde samtaler med, og hvem som deltok på oppsummerende møte ved tilsynsbesøket.

Ikke publisert her.

Tilsynet ble gjennomført av Statsforvalteren ved:

  • seniorrådgiver Lise Jebsen, Statsforvalteren i Vestfold og Telemark, revisor
  • seniorrådgiver Hanne Vogsland, Statsforvalteren i Vestfold og Telemark, observatør
  • seniorrådgiver Ellen Roberg, Statsforvalteren i Vestfold og Telemark, revisjonsleder