Hopp til hovedinnhold
Tilsynsrapport

Rapport fra tilsyn med kommunens behandling av søknader om økonomisk stønad etter sosialtjenesteloven ved NAV Skien 2022

Tidsrom for tilsynsbesøket:

27.9.2022–3.11.2022

Statsforvalteren i Vestfold og Telemark

Statsforvalteren gjennomførte tilsyn med Skien kommune i tidsrommet 27. september 2022 til 3. november 2022. Vi undersøkte om kommunen sørger for at behandling av søknader om økonomisk stønad blir utført i samsvar med aktuelle lovkrav slik at tjenestene blir forsvarlige.

Tilsynet ble gjennomført som del av årets planlagte tilsyn initiert av Statsforvalteren.

Statsforvalterens konklusjon:

Skien kommunen sikrer ikke at søknader om økonomisk stønad behandles i tråd med sosialtjenesteloven.

Dette er brudd på: Sosialtjenestelovens §§ 4, 18, 19, 42 og 43, forvaltningslovens § 17, 24, 25 og 41 og kommunelovens § 25-1. 

Kommunen sørger ikke for tilstrekkelig kartlegging av hjelpebehov og at tildeling av stønad bygger på en konkret og individuell vurdering. Mangelfull styring av om lovkrav oppfylles medfører risiko for svikt i tjenesteytingen. Svikt i tjenesteytingen kan føre til at tjenestemottakere ikke får oppfylt sine rettigheter etter sosialtjenesteloven.

1.  Tilsynets tema og omfang

Statsforvalteren har undersøkt og vurdert om kommunen sikrer at søknader om økonomisk stønad behandles i tråd med kravene i lov og forskrift, med særlig vekt på:

  • Håndtering av henvendelser og søknader
  • Kartlegging og innhenting av relevante opplysninger
  • Vurdering og beslutning

I punkt 2 under gjør vi nærmere rede for kravene til knyttet til temaene som er undersøkt.

Tilsynet er gjennomført som en systemrevisjon. Det innebærer at vi har ført tilsyn med hvordan kommunen gjennom styring og ledelse oppfyller kravene til forsvarlige sosiale tjenester.

2.  Aktuelt lovgrunnlag for tilsynet

Statsforvalteren er gitt myndighet til å føre tilsyn med om kommunen oppfyller plikter etter lov om sosiale tjenester i arbeids- og velferdsforvaltningen (sosialtjenesteloven), jf. sosialtjenesteloven § 9. Etter bestemmelsen kan det også føres tilsyn med kommunens internkontroll med plikter etter kapittel 4 i sosialtjenesteloven, jf. lov om kommuner og fylkeskommuner (kommuneloven) § 25-1.

Et tilsyn er en kontroll av om virksomheten er i samsvar med lov- og forskriftsbestemmelser. Nedenfor gir vi en beskrivelse av lovkrav som ble lagt til grunn i tilsynet.

  • Lov om sosiale tjenester i arbeids- og velferdsforvaltningen (sosialtjenesteloven)
  • Lov om behandlingsmåten i forvaltningssaker (forvaltningsloven)
  • Lov om arbeids- og velferdsforvaltningen (NAV- loven)
  • Lov om kommuner og fylkeskommuner (kommuneloven)

2.1 Forsvarlige tjenester

Krav til forsvarlige tjenester er regulert i sosialtjenesteloven § 4. Forsvarlighetskravet er en rettslig standard, og setter en nedre grense for hva som kan aksepteres før det må regnes som svikt i tjenestene. Å tilby tjenester som ikke er forsvarlige, eller bygge vurderinger og konklusjoner på en uforsvarlig saksbehandling, er brudd på loven.

Forsvarlighetskravet stiller krav til tilgjengelighet til tjenesten, saksbehandlingen, tjenestens innhold og tjenestens omfang. Hva som er forsvarlige tjenester må vurderes med utgangspunkt i anerkjent faglig praksis, fagkunnskap fra utdannings- og forskningsinstitusjonene, faglige retningslinjer og generelle samfunnsetiske normer. Innholdet i forsvarlighetskravet vil dermed også endre seg over tid i takt med utvikling av kunnskap og kompetanse innenfor fagområdene. Uforsvarlige tjenester er alltid ulovlige, uavhengig av om NAV-kontoret har stor arbeidsmengde, manglende kompetanse og tidspress.

I tillegg til loven og lovforarbeider, gir rundskriv R35-00 til sosialtjenesteloven, utgitt av Arbeids- og velferdsdirektoratet i 2012 med senere endringer, innhold til hva som er faglig forsvarlig og som er aktuelt for dette tilsynet.

2.2 Styring og ledelse

Krav til styring og ledelse er viktige elementer i kommunens ansvar for å tilby og yte
forsvarlige tjenester. Disse kravene følger av kommunens plikt til å føre internkontroll. I sosialtjenesteloven § 5 vises det til at kommunen skal ha internkontroll etter reglene i kommuneloven § 25-1. Styringssystemet skal tilpasses virksomhetens størrelse, egenart, aktiviteter og risikoforhold, og ha det omfang som er nødvendig.

Det er nær sammenheng mellom styring av tjenesten og at tjenestene er forsvarlige. God styring og ledelse bidrar til at brukerne får oppfylt sine rettigheter. Det kan derfor være stor risiko for svikt i tjenesteytingen hvis kommunen ikke har tilstrekkelig styring med kvaliteten på tjenestene. Svikten kan få store konsekvenser for den enkelte bruker.

Øverste ledelse har det overordnede ansvaret, mens den praktiske gjennomføringen av internkontrollen ligger i NAV-kontoret. Internkontroll innebærer at ledelsen må sørge for at nødvendige tiltak planlegges, iverksettes, kontrolleres og korrigeres

Arbeidet med internkontrollen bør være nært knyttet til den ordinære driften, og fremstå som en integrert og tilpasset del av de løpende oppgavene. God internkontroll forutsetter medvirkning fra de ansatte og at ledere på alle organisatoriske nivå i kommunen og NAV-kontoret legger til rette for, og følger opp at tjenester er i tråd med gjeldende regelverk og er av god nok kvalitet. Det innebærer at ledelsen må ha kunnskap om kvaliteten på virksomhetens tjenester, sørge for klar fordeling av ansvar, oppgaver og myndighet og at ansatte har tilstrekkelig kunnskap og kompetanse til å utføre sine oppgaver. Ledelsen må også ha oversikt over områder i virksomheten hvor det er risiko for svikt, behov for kvalitetsforbedring eller mangel på etterlevelse av myndighetskrav. Håndtering av avvik og systematisk kvalitetsforbedring av tjenestene er også en del av internkontrollen.

2.3 Økonomisk stønad

Ved behandling av søknad om økonomisk stønad skal det foretas konkrete og individuelle vurderinger av hjelpebehov, stønadsbeløp og stønadsform. NAV-kontoret har både rett og plikt til å foreta skjønnsmessige vurderinger i hver enkelt sak. I alle vurderinger skal det legges vekt på å fremme lovens formål best mulig.

Sosialtjenesteloven § 18 regulerer rett til stønad til livsopphold, mens § 19 gir hjemmel for å gi stønad i særlige tilfeller.

Stønadsnivået og bruk av satser til livsopphold

Kommunen skal gi stønad til et forsvarlig livsopphold etter en individuell behovsprøving. Det er ikke nærmere presisert i loven hvilke utgifter som omfattes av begrepet livsopphold eller på hvilket nivå stønad skal gis, men formålsbestemmelsen og kravet om forsvarlige tjenester gir veiledning om hvor stønadsnivået må ligge. Rundskriv R35-00 gir også veiledning om hvilke utgifter som normalt inngår i livsoppholdsbegrepet.

Staten har gitt veiledende satser i rundskriv A-2/2022 (for 2022) om retningslinjer for økonomisk stønad etter sosialtjenesteloven. Retningslinjene gir veiledning om hvor mye stønad som er nødvendig for å kunne dekke helt grunnleggende behov som mat, klær, kommunikasjon, husholdningsartikler og hygiene. Satsene tar også hensyn til andre sider av dagliglivet, som fritid og sosiale behov.

De statlige satsene tar ikke hensyn til alle utgiftene som normalt inngår i livsoppholdsbegrepet, kun utgifter til helt grunnleggende behov. Hvilke øvrige utgifter som normalt inngår i livsoppholdsbegrepet, er omtalt i rundskriv R35-00. Utgifter som ikke er tatt med i statens satser skal det ved behov gis stønad til i tillegg.  

Hvor mye stønad som er nødvendig vil kunne variere ut fra livssituasjon. Statens satser er differensiert ut fra alder og husstandens størrelse.Det skal særlig tas hensyn til barn og unges behov i ulike aldersgrupper. Det skal ikke uten videre legges til grunn at barn arver klær og utstyr av eventuelle søsken. I tilfelle dette gjøres må det foretas en konkret og individuell vurdering av barnas alder, kjønn, fritidsaktiviteter og lignende.

Statens satser er ikke inndelt i hvor lenge hjelpebehovet antas å vare. Staten har heller ikke egne satser for personer i alderen 18 år til 25 år, eller for situasjoner som regnes som nødssituasjoner.

Statlige og kommunale satser er kun et utgangspunkt for den individuelle vurderingen av stønadsnivået. En søknad kan ikke avslås ved å vise til at tjenestemottaker har inntekter over statens eller kommunens satser for tilsvarende husholdningstype. Det er heller ikke adgang til å fastsette stønadsbeløpet i henhold til satser alene uten å ha foretatt individuelle vurderinger.

Et stønadsbeløp som ikke sikrer mottakeren et forsvarlig livsopphold og som ikke bidrar til å fremme lovens formål, er i strid med loven.

Barn og unges behov

Barns særlige behov må vurderes og ivaretas i alle faser av saksbehandlingen når tjenestetilbudet berører dem. Det følger av barnekonvensjonen artikkel 3 at barnets beste skal være et grunnleggende hensyn i alle handlinger som berører barn. I vurderingene må det fremgå hvordan hensynet til barnet er vektet opp mot andre hensyn.

Stønad i en nødssituasjon

Med nødssituasjon menes tilfeller der tjenestemottaker ikke har det helt nødvendigste og står kortvarig uten mulighet til å skaffe seg det. Hvorfor situasjonen har oppstått, er uten betydning.

Søknaden må som regel behandles samme dag den mottas. Hvilke opplysninger som skal innhentes må begrenses for å sikre rask saksbehandling. Det skal ikke innhentes flere opplysninger enn nødvendig.

Med «stønad begrenset til det helt nødvendigste» skal forstås mat, nødvendige artikler til personlig bruk, nødvendige reiseutgifter og regninger som må betales for å hindre avstengning av nødvendige tjenester som strøm eller lignende. Stønad kun til det helt nødvendigste vil ikke være forsvarlig i lengre tid enn noen få dager.

2.4 Saksbehandlingen

Forvaltningsloven og særreglene i sosialtjenesteloven gjelder for avgjørelser etter sosialtjenesteloven. Saksbehandlingsreglene skal sikre en riktig søknadsprosess fra henvendelse mottas til vedtak fattes. Avgjørelser om tildeling av stønad er enkeltvedtak.

Plikten til å gi veiledning

NAV-kontoret har plikt til å veilede innenfor sitt saksområde. Formålet med den alminnelige veiledningsplikten er å gjøre det enklere for den som søker om tjenester etter sosialtjenesteloven å skaffe seg oversikt over sine rettigheter og plikter og NAV-kontorets saksbehandlingsrutiner, og dermed gjøre det enklere å ivareta sine interesser.

Plikten til å utrede

Når NAV-kontoret skal ta stilling til et hjelpebehov, må det foreligger tilstrekkelige opplysninger. Er det ikke innhentet tilstrekkelig opplysninger, risikerer NAV-kontoret å ta avgjørelser som er i strid med loven, uhensiktsmessige eller vilkårlige. Plikten til å innhente opplysninger omfatter både forhold som taler for og forhold som taler mot at stønad innvilges.

Krav til skriftlighet

Etter forvaltningsloven § 11 d skal muntlige opplysninger av betydning for saken så vidt mulig nedtegnes. Også lovens §§ 17 og 18 forutsetter indirekte skriftlighet ved at partene skal kunne gjøre seg kjent med opplysningene i saken. Hva som skal nedtegnes, er avhengig av en konkret vurdering i den enkelte sak. Det skal være synlig hva NAV-kontoret har gjort og hvorfor det er gjort. NAV-kontorets plikt til å dokumentere opplysninger i saken følger av forsvarlighetskravet og plikten til internkontroll.

Krav til innholdet i vedtak

Vedtak skal være skriftlig og skal begrunnes. Begrunnelsen skal vise til reglene avgjørelse bygger på, innholdet i reglene eller problemstillingen som vedtaket bygger på. De faktiske forholdene som har vært avgjørende for resultatet skal komme frem av vedtaket og beskrives så fullstendig at det er mulig for tjenestemottaker å forstå avgjørelsen. Det er viktig at mottakere av økonomisk stønad forstår hvilke utgifter og hvilke hensyn som ligger bak tildelingen, også for å kunne ivareta retten til å klage. Mangelfull begrunnelse kan være et tegn på at rettsanvendelsen eller skjønnsutøvelsen i saken ikke er riktig, og at avgjørelsen som følge av dette er uforsvarlig.

2.5 Krav til håndtering av henvendelser og søknader

Forsvarlige tjenester forutsetter at tjenestene er tilgjengelige for alle som har et hjelpebehov, og at tjenesten ytes i tide. NAV-kontoret har veiledningsplikt og skal aktivt bidra til å avklare om henvendelsen er en søknad om økonomisk stønad og hva det søkes om. Søkere av økonomisk stønad er ofte i en vanskelig livssituasjon, og dette medfører en skjerpet veiledningsplikt for NAV-kontoret ved håndtering av henvendelser. NAV-veileder må ha tilstrekkelig kunnskap og kompetanse til å gi informasjon og veiledning om tjenester, kunne identifisere hjelpebehov og bistå med å søke.

Ved vurdering av søknad om stønad fra førstegangssøkere, vil det ofte være behov for å gi veiledning om hva det kan søkes om stønad til.

Ved akutte saker haster det å ta stilling til og avgjøre saken, eksempelvis ved godkjenning av depositum, fravikelse av bolig og nødhjelp. Behandles ikke disse sakene i tide, vil det kunne få konsekvenser for tjenestemottaker og dennes eventuelle familie.

Søknader skal ikke returneres, avvises eller avslås uten en forsvarlig saksbehandling. Muntlige og skriftlige søknader skal alltid besvares med skriftlig vedtak.

2.6 Krav til kartlegging og innhenting av opplysninger

Generelt om kartlegging

NAV-kontorets plikt til å innhente nødvendige opplysninger følger av utredningsplikten i forvaltningsloven. Sosialtjenesteloven §§ 18 og 19 og formålsbestemmelsen i § 1 er utgangspunkt for hvilke opplysninger som er nødvendige for å avgjøre en søknad om økonomisk stønad.

Det må innhentes opplysninger som gjør at det kan foretas en individuell vurdering av om søknaden skal innvilges, hva det skal innvilges stønad til og nivået på stønaden. Videre må det foreligge opplysninger som er nødvendige for å vurdere stønadsform og utbetalingsmåte. Opplysningene kan være både muntlige og skriftlige. Muntlige opplysninger skal nedtegnes.

Utfylt søknadsskjema kan gi mye informasjon, men vil ikke alltid kunne fange opp alle opplysninger som er nødvendig for å behandle søknaden. Samtaler er derfor viktig i kartleggingen. For førstegangssøkere vil det som regel være behov for en grundig kartleggingssamtale. Ved løpende søknader er det viktig med jevnlige samtaler for at opplysningene blir oppdatert og eventuelle nye behov blir avdekket. Mange søkere vet ikke hva det kan søke om, eller hva som er relevant for NAV-kontoret å vite. En del av kartleggingen blir derfor å veilede om hva NAV-kontoret kan bidra med og hvilken informasjon de trenger for å kunne gi denne hjelpen. NAV-kontoret må være aktive i kartleggingsprosessen slik at det blir avdekket hva søkeren eller familien har behov for.

Det bør innhentes opplysninger om en rekke forhold, som blant annet personopplysninger, boligsituasjon, familieforhold, helsesituasjon, barnas skolesituasjon, fritidsaktiviteter, internettilgang og mobilabonnement, behov for klær og utstyr som for eksempel PC og mobiltelefon, søkerens inntekter og inntektsmuligheter og søkerens utgifter. NAV-kontoret skal foreta en helhetlig kartlegging av familiens situasjon på søknadstidspunktet, hvor behovene til hvert enkelt familiemedlem må undersøkes.

Opplysningene skal være relevante

Opplysninger som innhentes skal være relevante for saken. Det skal ikke innhentes flere opplysninger enn nødvendig. I tilfeller der vedkommende befinner seg i en nødssituasjon, må vurderingen av hvilke opplysninger som er nødvendige tilpasses situasjonen.

Utgangspunktet er at tjenestemottaker selv skal innhente opplysningene. Dette forutsetter at vedkommende er i stand til å skaffe opplysningene som etterspørres. Hvis vedkommende ikke innhenter eller dokumenterer opplysningene, bør NAV-kontoret avklare om dette kan skyldes at vedkommende ikke er i stand til det. NAV-kontoret har etter sosialtjenesteloven § 43 en skjerpet plikt til å bistå bruker i innhentingen.

En søknad kan ikke avslås på grunn av manglende dokumentasjon. Hvis søkeren ikke fremlegger dokumentasjonen som etterspørres, eller på annen måte dokumenterer opplysningene, skal NAV-kontoret likevel vurdere søkerens behov for hjelp med bakgrunn i sannsynligheten av opplysningene som foreligger.

Kontoutskrift

Kontoutskrift inneholder store mengder personlig informasjon. Mye av dette er ikke relevant for NAV-kontorets behandling av saken. Kontoutskrift kan ikke kreves fremlagt rutinemessig. Hvis den konkrete situasjonen er slik at enkelte nødvendige opplysninger ikke kan dokumenteres på annen måte, skal det gjøres klart for tjenestemottaker hvilke opplysninger i kontoutskriften det er behov for og hvorfor. NAV-kontoret skal gi informasjon om at opplysninger som ikke er nødvendige for saken kan strykes over.

2.7 Krav til vurdering og beslutning

Ut fra opplysningene som har kommet frem i kartleggingen skal NAV-kontoret foreta konkrete og individuelle vurderinger av hjelpebehov, stønadsbeløp og stønadsform. Dersom kartleggingen ikke er tilstrekkelig, er det fare for at søknaden blir avgjort på feil grunnlag.

NAV-kontoret skal gi stønad til et forsvarlig livsopphold. Utgangspunktet for vurderingen av hjelpebehovet er situasjonen på søknadstidspunktet.  

Stønaden skal fastsettes ut fra behov. Det er ikke adgang til å fastsette stønadsbeløpet i henhold til satser alene uten å ha foretatt individuelle vurderinger av behovene. Statlige og kommunale satser er kun et utgangspunkt for den individuelle vurderingen av stønadsnivået. En søknad kan ikke avslås kun ved å vise til at tjenestemottaker har inntekter over statens eller kommunens satser for tilsvarende husholdningstype. Et stønadsbeløp som ikke sikrer mottakeren et forsvarlig livsopphold og som ikke bidrar til å fremme lovens formål, er i strid med loven.

I saker hvor tjenestemottaker har barn, må NAV-kontoret også vurdere barnets beste ut fra situasjon og behov, og hvordan hensynet til barnet er vektet opp mot andre hensyn. Stordriftsfordeler for barnefamilier skal begrunnes ut fra faktiske opplysninger i den konkrete saken.

De individuelle vurderingene skal skje innenfor rammene loven setter. NAV-kontoret skal basere sine avgjørelser på et saklig og forsvarlig skjønn og ikke ta utenforliggende hensyn. NAV-kontorets vedtak skal ikke være vilkårlige og det skal ikke foreligge usaklig forskjellsbehandling.

Dersom NAV-kontoret avslår etter § 18, skal det vurderes om stønad i særlige tilfeller kan innvilges etter § 19. I likhet med etter § 18 må det foretas en konkret vurdering. Stønad i særlige tilfeller kan innvilges for å fange opp ulike behov for økonomisk hjelp som ikke dekkes gjennom § 18.

3.  Beskrivelse av faktagrunnlaget

Her gjøres det rede for hvordan virksomhetens aktuelle tjenester fungerer, inkludert virksomhetens tiltak for å sørge for at lovkravene blir overholdt.

3.1 Styring og ledelse 

Kort om Skien kommune og NAV-kontoret

Skien kommune har cirka 55 500 innbyggere. Kommunedirektøren og kommunedirektørens ledergruppe er den øverste administrative ledelsen i kommunen. Administrasjonen er inndelt i fire kommunalområder: (1) organisasjon og utvikling (OU), (2) helse og velferd, (3) oppvekst og (4) byutvikling, drift og kultur. Hvert kommunalområde ledes av en kommunalsjef som representerer kommunedirektøren innenfor sitt område. NAV-kontoret er organisert under kommunalområdet organisasjon og utvikling. NAV-leder har møter hver tredje uke med kommunedirektør og kommunalsjef for OU.

NAV-kontoret har 124 ansatte. Kontoret er organisert med NAV-leder, assisterende NAV-leder, stab og fem avdelinger ledet av avdelingsledere. De fem avdelingen er: (1) marked, (2) tverrfaglig 1, (3) tverrfaglig 2, (4) Talenthuset og (5) service. Avdelingene tverrfaglig 1 og tverrfaglig 2 behandler søknader om sosialhjelp.

Besluttere og fagkoordinator

Alle vedtak etter sosialtjenesteloven skal godkjennes av en beslutter. Det er to ansatte som har rollen som beslutter. Den ene beslutteren har hovedansvaret for å godkjenne vedtak, mens den andre godkjenner vedtak ved behov og har i tillegg rollen som fagkoordinator.  

I løpet av en måned fattes det ca. 1 000 vedtak. Det er kun vedtakene beslutter skal godkjenne, ikke brev om f.eks. innhenting av opplysninger som veileder anser nødvendig for å behandle søknaden.

Beslutters gjennomgang av alle vedtak har fram til nå har vært å sjekke om vedtaket oppfyller et minstekrav til vurderinger og er riktig i henhold til loven. Det er nylig laget en plan for hva godkjenner framover skal kontrollere. Denne nye kontrollen av vedtak var ikke iverksatt på tidspunktet for tilsynet.

Drøftingsmøter og fagmøter

Det er drøftingsmøter hver uke og fagmøter hver annen uke. De to tverrfaglige avdelingene deltar annenhver gang på drøftingsmøtene, slik at den enkelte veileder deltar hver annen uke på dette møtet.

Den som har hovedansvaret for å godkjenne vedtak leder drøftingsmøtene. I disse møtene kan veiledere ta med enkeltsaker som de ønsker å drøfte. Formålet med møtet er også å være en arena for læring. Saker kan også drøftes ad hoc utenom de oppsatte møtene.

På fagmøtene, som ledes av fagkoordinator, er det gjennomgang av mer planlagte tema. Det lages ofte en presentasjon av tema som tas opp, slik at denne kan leses i etterkant.

Samarbeid med Sosialfaglig kompetansetjeneste (SOFAK)

Siden høsten 2019 er det inngått et samarbeid med Sosialfaglig kompetansetjeneste (SOFAK). Samarbeidet består i å utvikle rutiner for forsvarlig og kvalitetssikret drift og månedlig internkontroll, som følges opp med evaluering og iverksettelse av tiltak.

Det er laget en kvalitetshåndbok på 71 sider for hvordan søknader skal behandles. Håndboken er i all hovedsak utarbeidet av SOFAK, men noe tilpasset til NAV Skien av beslutterne og fagkoordinator. Håndboken tar blant annet for seg generelle regler for saksbehandling og i tillegg hvordan stønad til ulike formål skal behandles. Ledelsen forventer at veiledere bruker håndboken. Den brukes også i opplæring av nyansatte.

Håndboken vi har fått tilsendt ble godkjent 16. februar 2021 og skal bli revidert og gjennomgått regelmessig av fagkoordinator og beslutterne.

3.2 Håndtering av henvendelser

NAV-kontoret har åpent alle hverdager mellom kl. 11.30 og 14.30. I dette tidsrommet kan de som har behov for å komme i kontakt med NAV Skien møte opp uten at det er bestilt time på forhånd. Det er en vaktordning tilgjengelig i hele åpningstiden, som kan vurdere om henvendelser og søknader krever rask avklaring.

Papirsøknad er kun tilgjengelig i kontorets veiledningssenter. Veiledere tilbyr hjelp til de som ønsker det for å søke digitalt. Rundt 75% søker nå sosialhjelp digitalt. Søknader som mottas i posten eller digitalt, blir gjennomgått og innregistrert av Serviceavdelingen. Når det står «nødhjelp» på søknaden sender Serviceavdelingen melding på Teams slik at den fanges opp av bakvakt, veileder eller makker. Leder sjekker at søknaden blir behandlet.

I samtaler opplyses det at alle søknader som mottas registreres i saksbehandlingssystemet, også dersom søknaden er mangelfullt utfylt, eller det mangler nødvendig dokumentasjon. I kvalitetshåndboken står det at mangelfullt utfylt søknad kan, etter en nærmere vurdering, returneres søker med opplysninger om hva som mangler.

3.3 Kartlegging

Rutiner beskrevet i kvalitetshåndboken

Det står at nye søkere skal få tilbud om veilednings- og kartleggingssamtale med veileder innen en uke. Som hovedregel skal samtalen være på NAV-kontoret, eventuelt ved hjemmebesøk. Det framgår at kartleggingen blant annet skal omfatte en helhetlig kartlegging av brukers situasjon, ressurser og bistandsbehov. Hvis brukere har omsorg for barn, skal deres situasjon kartlegges og eventuelle særskilte behov for bistand beskrives. Videre står det at referat fra mottakssamtalene skal føres som journalnotat i Velferd, og at det er en egen mal for journalnotat for mottakssamtale.

På vår forespørsel om å få tilsendt skjema som brukes for kartlegging av nye brukere, har vi fått opplyst at et slikt skjema ikke er utarbeidet.

Hva sakene viser

Vi har gått igjennom søknader, vedtak og journalnotater fra søkere både med og uten barn, til sammen 70 saker. Det er svært få journalnotater i sakene. Ingen av journalnotatene viser at det i samtale med søker er kartlagt opplysninger om barns situasjon eller behov. Det framgår heller ikke av vedtakene, eller av andre dokumenter som fulgte sakene, at det har vært samtaler med søkerne om barns situasjon og behov før vedtakene ble fattet.

I de fleste vedtakene er det under overskriften «Situasjonen din» gitt en kortfattet beskrivelse av «Bolig og velferd» og «Helse og arbeid». I saker der søkeren har barn er det i de fleste sakene kun opplyst antall barn og når de er født.

Nye rutiner for kartlegging av barns situasjon

Det er nylig tatt i bruk et skjema for kartlegging av barns situasjon. NAV-kontoret har satt som en forutsetning at foresatte må samtykke til å gi opplysninger om barna. Veileder skal i samtale med foresatte kartlegge opplysninger knyttet til barnehage, skole og SFO, helse, fritidsaktiviteter, bolig, behov for klær, sko og utstyr og ressurser rundt barnet. Kartleggingen blir i etterkant av samtalen fulgt opp med et brev til søker hvor opplysningene som har kommet fram blir gjengitt. I brevet presiseres det at kartleggingen har vært frivillig. Til opplysningene som har kommet fram om barna, gjør NAV Skien oppmerksom på at disse ofte ikke får betydning for sosialhjelpen som innvilges. Det informeres også om at NAV-kontoret har plikt til å melde fra til barneverntjenesten hvis det kommer fram opplysninger om at barn er utsatt for alvorlig omsorgsplikt. I våre samtaler med ansatte på NAV-kontoret ble det opplyst at søkere har vegret seg for å samtykke til denne kartleggingen.  

Innhenting av dokumentasjon før søknaden behandles

Det er opp til veilederen som skal behandle søknaden å vurdere hvilken dokumentasjon som er nødvendig. Brev om innhenting av dokumentasjon blir sendt digitalt til «Ditt NAV». All utgående post er også tilgjengelig i brukers digitale postkasse. I nødhjelpssaker har veileder i flere saker først forsøkt å kontakte søker per telefon.

I mange av sakene er det sendt brev om innhenting av dokumentasjon. Det står i brevet at dokumentene som etterspørres er nødvendige for å kunne behandle søknaden. Søker har blant annet blitt bedt om å levere kontoutskrift for flere måneder tilbake i tid. Også i vedtak kan det stå at tjenestemottaker ved eventuell ny søknad må levere kontoutskrift for den perioden det er innvilget stønad for. Det framgår ikke av brevet, eller i vedtaket, hvilke opplysninger i kontoutskriften det er behov for og hvorfor. Det er heller ikke gitt informasjon om at opplysninger i kontoutskriften som ikke er nødvendige for saken, kan strykes over.

I saker om nødhjelp har vi sett at søker er blitt bedt om å levere kontoutskrift, og/eller skattemelding og samværsavtale for at søknaden skal kunne bli behandlet. I flere av disse sakene er avslag begrunnet med at etterspurte dokumenter ikke er levert. Det er ofte ingen opplysninger om at NAV-kontoret har forsøkt å kontakte bruker, verken før brevet sendes eller når dokumentasjon ikke leveres. Det er gitt avslag uten at det er undersøkt hvorfor opplysninger ikke er levert, og uten at det er foretatt en sannsynlighetsvurdering av søkers behov for stønad.

Opplysninger om situasjonen på søknadstidspunktet

I de aller fleste sakene er det satt opp en oversikt over tjenestemottakers inntekter og utgifter. I et stort antall av sakene er den faktiske økonomiske situasjonen på søknadstidspunktet ikke beskrevet. Oversikten viser som regel kun faste løpende inntekter og utgifter, og/eller inntekter bruker har hatt forut for søknadstidspunktet. Om disse inntektene er disponible på søknadstidspunktet framgår ofte ikke av vedtaket.

3.4 Vurdering og beslutning

Kvalitetshåndboken

I kvalitetshåndboken står det at veileder forutsettes å undersøke om problemstillinger og spørsmål er omtalt i håndboken før spørsmål tas opp til drøfting. I samtalene er det bekreftet at veiledere først skal gå til kvalitetshåndboken for å finne svar.

Satser til livsopphold

NAV-kontoret bruker både de statlige veiledende satsene og egne kommunale satser ved innvilgelse av stønad.

Kontoret har en oversikt over satser for 2022 som er inndelt i «langtidsnorm», «arbeidssøkende ungdom 18 år til 25 år» og «korttidsnorm». I oversikten over «korttidsnorm» er det også satt opp satser for nødhjelp til voksne og barn.

«Langtidsnorm» følger de statlige satsene bortsett fra satsen for enslig forsørger og hjemmeboende mellom 18 år og 25 år. Satsen til enslig forsørger er kr 600,- høyere enn statens sats. Satsen til hjemmeboende mellom 18 år og 25 år er kr 2 000,- lavere enn statens sats til person i felles husholdning og kr 800,- lavere enn statens sats til barn mellom 11 og 17 år.  

Satser til «Arbeidssøkende ungdom» er inndelt i hjemmeboende ungdom kr 3 600,-, borteboende ungdom kr 4 550,- og ungdom i bofellesskap kr 4 400,-. I NAV-kontorets brev datert 22. juli 2022 om reduserte satser til ungdom, opplyses det at utgifter til transport er trukket ut, men at det kan søkes særskilt om dette dersom vedkommende er i arbeidsrettet aktivitet.

I tillegg til disse satsene, er det fastsatt «korttidsnorm» for voksne i ulike husholdningstyper. Satser for nødhjelp per dag er i oversikten fastsatt til kr 93,- for voksen og kr 71,- for barn. I vedtakene vi har fått tilsendt er nødhjelpssatsene henholdsvis kr 92,- og 70,-.  

Det framgår ikke av oversikten når det er aktuelt å benytte «korttidsnorm», eller hvor lenge det er aktuelt å benytte «korttidsnorm». I håndboken står det at «korttidsnormen» kan anvendes begrenset til 6 måneder. I samtalene ble det sagt at korttidsnorm til voksne brukes i en til to måneder når søker forut for søknad har hatt god inntekt, eller forventes å få inntekt om kort tid.

Vedtakene viser at det brukes reduserte satser til unge mellom 18 år og 25 år, men at det også brukes statens veiledende satser til denne aldersgruppen. I samtalene ble det opplyst at unge mellom 18 år og 25 år kan få vedtak om «langtidssats» hvis vedkommende på grunn av sin helsesituasjon ikke er forventet å komme i arbeid med det første.

Nødhjelp

Vi har sett at det er innvilget kr 92,- per dag i 11 dager. Det framgår ikke av journalnotatene eller vedtakene om nødhjelp at det er kartlagt hvilke utgifter søkeren/familien har behov for å få dekket i perioden. Det er heller ikke beskrevet i vedtakene hvilke utgifter NAV-kontoret mener at beløpet skal kunne dekke.

Stordriftsfordel

I kvalitetshåndboken står det at det kan beregnes stordriftsfordel ved husholdninger på 6, 7 eller flere medlemmer. Ifølge håndboken skal det være fastslått at stordriftsfordelen må være betydelig og at familien vil være sikret forsvarlig livsopphold med det valgte stønadsnivået.

I vedtakene hvor det er lagt til grunn stordriftsfordel, er det ikke gitt noen nærmere redegjørelse for fordelen som er beregnet.

Vurdere alle opplysningene i søknaden

I flere saker kommer det fram at ikke alt det blir søkt om blir behandlet. Det er også gitt opplysninger i søknader som ikke blir vurdert eller er tatt hensyn til.

Informasjon om hva satsen skal dekke

I saker hvor det er flere personer i husholdningen, framgår det av vedtaket hvilke satser til livsopphold som er benyttet for de enkelte medlemmene i husstanden.

Det er i vedtak gitt en forklaring på hva satsen skal dekke. Det står følgende: «I henhold til lov om sosiale tjenester i NAV omfatter begrepet «nødvendig livsopphold»: matvarer, klær/sko, helse/hygiene, lek/fritid, reise, husholdningsartikler, andre dagligvarer og telefon/media.»

4.  Vurdering av faktagrunnlaget opp mot aktuelt lovgrunnlag

I dette kapittelet vurderer vi fakta i kapittel 3 opp mot lovbestemmelsene i kapittel 2.

4.1 Håndtering av henvendelser

På bakgrunn av undersøkelsene vi har gjort, har vi konkludert med at brukere kan henvende seg i publikumsmottaket uten timeavtale, og at det er etablert rutiner som sikrer at henvendelser som trenger rask avklaring og hjelp kan fanges opp.

I kvalitetshåndboken står det at søknader som er mangelfullt utfylt kan returneres søker med opplysninger om hva som mangler. NAV-kontorets praksis er at mangelfullt utfylte søknader ikke returneres. Selv om NAV-kontorets praksis er riktig, vurdere vi at en håndbok som sier at søknader kan returneres innebære en risiko for at praksis kan bli feil.

4.2 Kartlegging og innhenting av relevante opplysninger

Innhenting av opplysninger

NAV-kontoret etterspør opplysninger som ikke er nødvendige for å behandle søknaden. Dette kan føre til at saksbehandlingstiden blir lengre enn nødvendig og dermed en risiko for at hjelpen ikke blir gitt i tide. Når det kreves at søker skal levere opplysninger som ikke er nødvendige og disse heller ikke blir levert, kan det føre til at avslag blir gitt på feil grunnlag. Krav om levering av kontoutskrifter som ikke er nødvendige fører også til at NAV-kontoret får tilgang til personlige opplysninger.  

Kartlegging av hjelpebehov

Innhenting av nødvendige opplysninger er en forutsetning for å kunne gjøre riktige vurderinger og tildele økonomisk stønad konkret og individuelt. I det skriftlige materialet vi har gått igjennom, journalnotater og vedtak, er det svært få beskrivelser av barns behov.

Vi vurderer at de ulike temaene i skjemaet «Kartlegging – barn» kan gi et godt grunnlag for å vurdere barns behov for stønad. Ved at NAV-kontoret har valgt å presisere at opplysningene vil kunne bli brukt til å vurdere om det er grunn til å melde fra til barneverntjenesten, kan NAV-kontoret risikere at søkeren ikke ønsker å gi opplysninger om barnets/barnas behov fordi de er usikre på hvordan opplysningene kan bli brukt. I brevet gjøres det også oppmerksom på at opplysninger om barnas behov ofte vil være uten betydning for stønaden. Når NAV-kontoret på forhånd gir informasjon om at opplysningene ofte vil være uten betydning, kan det føre til at søker ikke ser nytteverdien av å ha samtale om barns behov. Slik NAV-kontoret har valgt å innhente nødvendige opplysninger om barns behov, risikere NAV-kontoret å stå uten opplysninger for kunne gjøre en riktig vurdering av behovene.

Vi konkluderer med at kartleggingen er mangelfull, herunder kartlegging av situasjonen på søknadstidspunktet, barns behov og eventuell stordriftsfordel. Det er dermed stor risiko for at avgjørelsen i saken tas på feil grunnlag. Manglene vil også redusere muligheten for at både søkeren selv og klageinstansen kan etterprøve hvilket faktum som ligger til grunn for NAV-kontorets vurdering og beslutning.

4.3 Vurdering og beslutning

Tildeling av stønad og bruk av satser til livsopphold

Økonomisk stønad skal tildeles etter en konkret og individuell vurdering av hjelpebehovet. Utgangspunktet for vurderingen av hjelpebehovet er situasjonen på søknadstidspunktet. Satser til livsopphold kan brukes som et utgangspunkt for å fastsette stønadsnivået.  

NAV-kontoret har i et eget skjema satt opp satser til livsopphold. Disse er både de statlige veiledende satsene og kommunens egne satser. Vi legger til grunn at formålet med å ha satt opp satser i et skjema er at veiledere skal bruke disse ved behandling av søknader om sosialhjelp.

NAV Skien har fastsatt satser som er lavere enn de statlige satsene. De lavere satsene er for personer mellom 18 år og 25 år som bor hjemme og «Arbeidssøkende ungdom mellom 18 år og 25 år». Det er også fastsatt lavere satser for voksne i alle familietyper når stønadsperioden forutsettes å bli kortvarig.

For en person mellom 18 år og 25 år som bor hjemme er kommunens sats kr 3 600,- per måned. Det er kr 2 000,- lavere enn statens sats til en person i felles husholdning, og kr 800,- lavere enn statens sats til barn mellom 11 år og 17 år. Vi kan ikke se at en person som bor hjemme etter fylte 18 år og opp til 25 år har færre behov enn for eksempel et barn på 17 år.

Alle har rett til å få dekket grunnleggende behov. Grunnleggende behov er blant annet utgifter til transport i forbindelse med daglige gjøremål, arbeid og fritid. Behovet for transport og retten til å få dekket utgiften kan ikke begrenses kun til brukere som er i en arbeidsrettet aktivitet, slik NAV-kontoret har lagt til grunn i sitt svarbrev datert 22. juni 2022.  

Å fastsette livsoppholdssatser for grupper av stønadsmottakere hvor utgifter til grunnleggende behov er trukket ut og må søkes om særskilt, er i strid med loven. Det skal ikke være nødvendig å søke på nytt om utgifter som ligger i livsoppholdet. Det er kun der det er fastslått at grunnleggende behov allerede er, eller blir dekket, at grunnleggende behov kan trekkes ut. Dette kan ikke NAV-kontoret forutsette på forhånd fordi søkeren faller inn under en definert gruppe. Det må utredes i hver enkelt sak. Det skal også framgå av begrunnelsen i vedtaket hvordan NAV-kontoret har kartlagt at søkeren ikke har utgifter til behov som utelates og hvilke konkrete behov det dreier seg om.   

I vedtak hvor satsen på kr 3 600,- er benyttet til hjemmeboende personer mellom 18 år og 25 år, er det ikke gitt opplysninger som bekrefter at beløpet er nok til å dekke utgifter som inngår i livsoppholdet. Det er i strid med reglene for hvordan stønadsbehov skal fastsettes.

Tilsvarende konklusjon gjelder for de reduserte satsene til «Arbeidssøkende ungdom mellom 18 år og 25 år». Det er ikke opplysninger i vedtakene som bekrefter at tildelt beløp er nok til å dekke utgifter som inngår i livsoppholdet.

Vi konkluderer med at det er stor risiko for at stønadsnivåene som kommunen har fastsatt for denne gruppen av stønadsmottakere i de fleste tilfellene ikke vil være tilstrekkelig til å dekke et forsvarlig livsopphold.

NAV-kontoret har i oversikten over satser også satt opp satser omtalt som «korttidsnorm». I håndboken står det at «korttidsnorm» kan brukes i inntil 6 måneder. Bruk av «korttidsnorm» i så lang periode vil ikke være tilstrekkelig til å dekke et forsvarlig livsopphold. Selv om det i samtalene ble opplyst at «korttidsnorm» ikke brukes i så mange måneder, er det likevel risiko for at det kan skje når ledelsen forutsetter at håndboken brukes.

Ved bruk av «korttidsnorm» gjelder samme krav til saksbehandlingen som over. Når satsen som brukes er lavere enn statens sats, skal det framgå av vedtaket hvordan behovet er kartlagt og hvilke utgifter NAV-kontoret har fått bekreftet at søkeren ikke har.  

Stønad i en nødssituasjon

Staten har ikke fastsatt veiledende satser for nødhjelp. Rundskrivet til loven gir føringer for hvilke behov som må dekkes. Stønad begrenset til det helt nødvendigste, vil være forsvarlig i kun noen få dager. Det kan være nødvendig å gi stønad i en nødhjelpssituasjon til flere typer utgifter, ikke kun mat.

Forbruksforskningsinstituttet SIFO har laget et referansebudsjett for ulike typer hushold. Budsjettet viser kostnadene ved å opprettholde et akseptabelt forbruksnivå og har en egen post for utgifter til mat og drikke for ulike aldergrupper. Fram til ny oppjustering i august 2022 har SIFO beregnet at utgifter til mat og drikke for en mann mellom 20 år og 30 år er kr 3 930,- per måned, som blir kr 129,- per dag. For en gutt i alderen 14 år til 17 år blir SIFOs «sats» kr 115,- per dag.

I sakene vi har sett på, er kommunes dagsatser for nødhjelp til voksne kr 92,- og barn kr 70,-. Det er ikke opplyst i sakene hva søkeren og dennes eventuelle barn har behov for, og det er heller ikke opplyst i vedtakene hva beløpet skal dekke. Disse manglene er i strid med reglene om hva som skal kartlegges og hva vedtaket skal inneholde av opplysninger. Vi har også sett at nødhjelpssatsene blir brukt i mer enn noen få dager. Vi konkluderer med at det er stor risiko for at kommunens nødhjelpssatser er uforsvarlig lave og brukes i lengre tid enn noen få dager.

Informasjonen i vedtakene om hvilke behov stønadsbeløpet skal dekke

Livsoppholdsbegrepet i sosialtjenesteloven omfatter flere utgifter enn de som er tatt hensyn til i statens sats. I statens sats inngår kun de såkalte grunnleggende behovene, mens for eksempel utgifter til helse ikke er medregnet. Nødvendige utgifter til helse skal det som regel gis stønad til i tillegg til satsen.

I oversikten over inntekter og utgifter som er satt opp i vedtakene, brukes begrepene «norm» og «basisbeløp». Begrepet «basisbeløp» er gitt en forklarende tekst hvor det vises til sosialtjenesteloven og «nødvendig livsopphold». Informasjonen i vedtakene får ikke fram at livsoppholdsbegrepet i § 18 omfatter utgifter til flere behov enn de som inngår i satsen.

Når sosialtjenestelovens livsoppholdbegrep og bruk av veiledende sats til livsopphold ikke blir korrekt gjort rede for i vedtaket, er det risiko for at tjenestemottaker ikke forstår hva det innvilges stønad til og hvilke rettigheter vedkommende kan ha. Det er også risiko for at ansatte som gir veiledning om hvilke utgifter som kan ligge i livsoppholdsbegrepet og hvilke av disse som er tatt hensyn til i en sats, ikke blir riktig.

4.4 Styring og ledelse

Forsvarlig håndtering av henvendelser og behandling av søknader om økonomisk stønad er oppgaver som stiller krav til styring og ledelse. Tilsynet viser at det er mangler i hvordan disse oppgavene blir planlagt, iverksatt, kontrollert og korrigert.

NAV-kontorets praksis skal alltid være slik at lover og forskrifter blir overholdt. Ledelsen må foreta systematisk kontroll og jevnlig gjennomgang av styringsaktiviteter for på den måten å sørge for at internkontrollen fungerer som forutsatt og bidrar til kontinuerlig forbedringsarbeid.

Tilsynet har avdekket at det bes om dokumentasjon som ikke er nødvendig for å ta stilling til søknaden. Dette kan føre til avslag på feil grunnlag og stønad ikke gis i tide. Denne svikten i styringen av tjenesten har ikke blitt fanget opp og korrigert.

Vår gjennomgang viser at det også i vedtak er feil og mangler som ikke blir fanget opp og korrigert. Dette gjelder blant annet manglende beskrivelse av den faktiske økonomiske situasjonen på søknadstidspunktet, mangelfull kartlegging, særlig av barns behov og manglende begrunnelse av stønadsnivå. Det blir heller ikke fanget opp at det ikke er tatt stilling til alt det søkes om eller opplysninger som kommer fram i søknaden. Det er på tidspunktet for tilsynet ikke etablert rutiner for kontroll av vedtak som kan fange opp disse sviktene i saksbehandlingen. Vi er informert om at det er laget en plan for kontroll med vedtak som vil bli satt i verk på et senere tidspunkt. Tilsynet tar ikke stilling til om denne kontrollen vil være tilstrekkelig til å fange opp mangler.

Det benyttes reduserte satser til livsopphold uten at NAV-kontoret har synliggjort at satsene er nok til å dekke et forsvarlig livsopphold. Dette gjelder reduserte satser til personer mellom 18 år og 25 år, korttidssatser og nødhjelpssatser. Det er stor risiko for at satsene er for lave til å dekke utgifter til nødvendig livsopphold.

Det er laget en kvalitetshåndbok for saksbehandlingen. I avsnittet om forholdet til lov, forskrift og rundskriv står det at de lovhjemlede bestemmelsene går foran i de tilfellene der håndbokens anvisninger kan komme i konflikt med disse. Dette betyr at det er opp til den som bruker håndboken å selv måtte ta stilling til hva som er riktig lovforståelse. Vi har funnet flere temaer i håndboken som gir føringer som er i strid med hva som er riktig lovforståelse. En håndbok som ledelsen forutsetter skal brukes som viktigste kilde for behandling av søknader og som inneholder feil, medfører stor risiko for svikt.

5.  Statsforvalterens konklusjon

Her presenterer vi konklusjonen av vår undersøkelse, basert på vurderingene i kapittel 4.

Statsforvalterens konklusjon:

Skien kommunen sikrer ikke at søknader om økonomisk stønad behandles i tråd med sosialtjenesteloven.

Dette er brudd på: Sosialtjenestelovens §§ 4, 18, 19, 42 og 43, forvaltningslovens § 17, 24, 25 og 41 og kommunelovens § 25-1.

Kommunen sørger ikke for tilstrekkelig kartlegging av hjelpebehov og at tildeling av stønad bygger på en konkret og individuell vurdering. Mangelfull styring av om lovkrav oppfylles medfører risiko for svikt i tjenesteytingen. Svikt i tjenesteytingen kan føre til at tjenestemottakere ikke får oppfylt sine rettigheter etter sosialtjenesteloven.

6.  Oppfølging av påpekte lovbrudd

Vi ber kommunen utarbeide en plan med tiltak som er nødvendige for å endre hvordan søknader om økonomisk stønad behandles og måten denne tjenesten blir styrt på.

Planen skal inneholde følgende:

  • Hvilke tiltak som skal gjennomføres
  • Frister for iverksetting av tiltak - med hvem har ansvar for hva (navn)
  • Frister for evaluering/justering av tiltakene (etter at tiltakene har virket en periode)
  • Hvordan ledelsen vil følge med på og kontrollere at tiltakene blir iverksatt
  • Hvordan ledelsen vil gjennomgå om tiltakene har virket som planlagt

Endelig rapport oversendes Statens helsetilsyn for publisering på www.helsetilsynet.no.

Med hilsen

Inger Tveit Espeland
assisterende direktør

Lise Jebsen
seniorrådgiver

 

Dokumentet er elektronisk godkjent

 

Kopi til: NAV Skien Postboks 2860 Kjørbekk 3702 SKIEN

Vedlegg: Gjennomføring av tilsynet

I dette vedlegget omtaler vi hvordan tilsynet ble gjennomført, og hvem som deltok.

Varsel om tilsynet ble sendt 24. juni 2022.

Informasjonsmøte med virksomheten ble gjennomført på Teams 27. september 2022.

Samtaler ble gjennomført på Teams 20. oktober og 21. oktober 2022.

Oppsummerende møte med gjennomgang av funn ble avholdt 3. november 2022 på NAV Skien.

Følgende dokumenter ble gjennomgått og vurdert som relevante for tilsynet:

  • Organisasjonskart for NAV Skien.
  • Årsrapport for NAV Skien
  • Kvalitetshåndbok – sosiale tjenester
  • Brev om kartlegging - barn
  • Oversikt over satser til livsopphold
  • NAV Skiens svar datert 22. juni 2022, ref. 22/12421-2, på vår henvendelse om satser til livsopphold 13. mai 2022
  • Plan for iverksettelse av retur - sosialhjelpsvedtak
  • Kopi av de siste 10 vedtak som er fattet før 24. juni 2022 med tilhørende søknad og journalnotater der det er:
  • innvilget nødhjelp
  • gitt avslag på søknad om nødhjelp
  • gitt avslag på søknad om økonomisk stønad for personer under 25 år
  • innvilget økonomisk stønad for personer under 25 år
  • gitt avslag på søknad om økonomisk stønad til personer som har omsorg for barn
  • innvilget økonomisk stønad til personer som har omsorg for barn.
  • Kopi av 10 klagesaker der Nav Skien har gitt delvis eller helt medhold i klagen i løpet av det siste året.
  • Serviceklager som Nav Skien har mottatt det siste året og tilbakemeldingene på klagene.
  • Reskontro/utbetalingsoversikt til alle personene vi har fått tilsendt vedtak fra for perioden fra 1. januar til 1. juli 2022

I tabellen under gir vi en oversikt over hvem vi hadde samtaler med, og hvem som deltok på oppsummerende møte ved tilsynsbesøket.

Ikke publisert her.

Disse deltok fra tilsynsmyndigheten:

  • seniorrådgiver, Hanne Kristine Vogsland, Fylkesmannen i Vestfold og Telemark, observatør
  • seniorrådgiver, Ellen Roberg, Fylkesmannen i Vestfold og Telemark, revisor
  • seniorrådgiver, Lise Jebsen, Fylkesmannen i Vestfold og Telemark, revisjonsleder