Rapport med pålegg om å rette lovbrudd etter tilsyn med Nav-kontoret i Tinn kommune - økonomisk rådgivning 2025

Statsforvalteren har gjennomført tilsyn med Nav-kontoret i Tinn kommune. Vi undersøkte Nav-kontorets ansvar for tjenesten økonomisk rådgivning til personer i en vanskelig økonomisk situasjon.

Tilsynet er gjennomført som del av et landsomfattende tilsyn iverksatt av Statens helsetilsyn.

Tidsrom for tilsynsbesøket var 29. til 30. oktober 2025, med oppsummerende møte 4. november 2025.

Vi har konkludert med at Nav-kontoret ikke gir forsvarlig økonomisk rådgivning.

Kommunen er i foreløpig rapport datert 6. januar 2026 varslet om vedtak om å pålegge retting av lovbrudd, og har fått mulighet til å gi innsigelser.

Vi mottok kommentarer til rapporten den 8. januar 2025. Kommentarene gjelder beskrivelse av faktagrunnlaget på tidspunktet for tilsynet, og er tatt hensyn til i endelig rapport i kapittel 4.3.

Vi har vedtatt pålegg om å rette lovbrudd, med hjemmel i kommuneloven § 30-4. Innholdet i pålegget og informasjon om klageretten står i kapittel 6.

1. Tilsynets tema og hvordan vi har gjennomført tilsynet

1.1 Tema

Statsforvalteren har undersøkt og vurdert om tjenesten økonomisk rådgivning til personer i en vanskelig økonomisk situasjon er forsvarlig.

Statsforvalteren har undersøkt om:

• Nav-kontoret gjør tjenesten økonomisk rådgivning tilgjengelig
• Nav-kontoret fatter skriftlig vedtak om tjenesten og starter opp tjenesten til riktig tid
• Nav-kontoret sørger for en forsvarlig oppfølging av tjenesten økonomisk rådgivning

1.2 Hvordan vi har gjennomført tilsynet

Vi har gjennomført tilsynet som en systemrevisjon. Det betyr at vi har ført tilsyn med hvordan kommunen gjennom styring og ledelse oppfyller kravene til forsvarlig økonomisk rådgivning.

Vi har samlet informasjon ved å gå gjennom styringsdokumenter som plandokumenter og rutiner/arbeidsbeskrivelser, og resultatdokumenter som vedtak, journalnoter og annen dokumentasjon som viser hvordan Nav-kontoret har gitt tjenesten til brukerne. Vi har også intervjuet ansatte og ledere.

Brukeres meninger om og erfaringer med tjenestetilbudet i kommunen er viktig informasjon for tilsynsmyndighetene. Statsforvalteren har derfor hatt samtale med et utvalg brukere i dette tilsynet.

2. Aktuelt rettslig grunnlag for tilsynet

Statsforvalteren har myndighet til å føre tilsyn med kommunens oppfyllelse av plikter etter lov om sosiale tjenester i arbeids- og velferdsforvaltningen (sosialtjenesteloven), jf. sosialtjenesteloven § 9. Etter bestemmelsen kan det også føres tilsyn med kommunens internkontroll med plikter etter kapittel 4, jf. lov om kommuner og fylkeskommuner (kommuneloven) § 25-1.

Et tilsyn er en kontroll av om virksomheten er i samsvar med lov- og forskriftsbestemmelser. Nedenfor gis det en beskrivelse av lovkravene som ble lagt til grunn i tilsynet.

Økonomisk rådgivning er en del av tjenesten opplysning, råd og veiledning som er hjemlet i sosialtjenesteloven § 17. I følge § 4 skal tjenesten skal være forsvarlig. For å kontrollere om tjenesten er forsvarlig, har statsforvalteren undersøkt:

Krav til forsvarlig tilgjengelighet til tjenesten

Nav-kontoret skal gjøre tjenesten økonomisk rådgivning tilgjengelig, se sosialtjenesteloven §§ 17 og 4, forvaltningsloven § 11 og kommuneloven § 25-1.

Kravet innebærer at kommunen ved Nav-kontoret

• identifiserer personers mulige behov for økonomisk rådgivning
• ikke avviser personer med mulig behov for økonomisk rådgivning ved å henvise til Økonomi- og gjeldsrådgivningstelefonen i Nav eller andre aktører
• gir personer med mulig behov for økonomisk rådgivning tilpasset informasjon ut fra personens forutsetninger og behov, slik at de blir i stand til å søke om tjenesten
• nedtegner og dokumenterer muntlige søknader om økonomisk rådgivning

Krav til forsvarlig beslutning og oppstart av tjenesten

Nav-kontoret skal fatte skriftlig vedtak om tjenesten og starte opp tjenesten i riktig tid, se sosialtjenesteloven §§ 17, 4, 41, 42 og 43, forvaltningsloven §§ 17 og 23, og kommuneloven § 25-1.

Kravet innebærer at kommunen ved Nav-kontoret

• gir brukeren mulighet til samtale om sitt behov før det fattes vedtak
• fatter skriftlige vedtak om økonomisk rådgivning
• setter frist for oppstart av tjenesten i vedtaket, ut fra brukerens behov og om saken haster
• starter tjenesten ut fra brukerens behov og om saken haster

Krav til forsvarlig oppfølging

Nav-kontoret skal sørge for en forsvarlig oppfølging av tjenesten økonomisk rådgivning, se sosialtjenesteloven §§, 17, 4 og 42, kommuneloven § 25-1 og forvaltningsloven § 17.

Kravet innebærer at kommunen ved Nav-kontoret

• gir brukeren tilbud om samtaler under oppfølgingen
• kartlegger brukerens økonomiske forhold, det vil si inntekter, utgifter, eiendeler og gjeld, og om brukeren har prioritert bort nødvendige utgifter
• kartlegger særskilte utgifter til barn når brukeren har forsørgeransvar
• kartlegger om andre forhold i brukerens livssituasjon kan påvirke valg av tiltak i den økonomiske rådgivningen
• kartlegger i samarbeid med brukeren
• utformer tiltakene i samarbeid med brukeren
• tilbyr økonomisk rådgivning for ulike typer av økonomiske problemer med ulik alvorlighetsgrad
• dokumenterer opplysninger som kommer fram i oppfølgingen, slik at opplysningene kan kontrolleres og etterprøves, og for å sikre kontinuitet i tjenesten

Krav til styring og ledelse

Krav til ledelse, organisering og styring er viktige elementer i kommunens ansvar for å tilby og yte forsvarlige tjenester. God styring og ledelse bidrar til at brukerne får oppfylt sine rettigheter. Det kan derfor være stor risiko for svikt i tjenesteytingen hvis kommunen ikke har tilstrekkelig styring med kvaliteten på tjenestene. Svikten kan få store konsekvenser for den enkelte bruker.

I sosialtjenesteloven § 5 vises det til at kommunen skal ha internkontroll etter reglene i kommuneloven § 25-1. Styringssystemet skal tilpasses virksomhetens størrelse, egenart, aktiviteter og risikoforhold, og ha det omfang som er nødvendig.

Vedtak om å pålegge retting av lovbrudd

Ved brudd på bestemmelsene vi fører tilsyn med, har vi myndighet til å fatte vedtak om å pålegge retting av lovbrudd. Dette står i kommuneloven § 30-4 første ledd. Et pålegg om retting innebærer at vi fatter et vedtak med et krav om retting av lovbruddet.

For mer utfyllende informasjon, se: Nav-kontorenes ansvar for tjenesten økonomisk rådgivning til personer i en vanskelig økonomisk situasjon.

3. Bakgrunnsinformasjon om kommunen og Nav-kontoret

Tinn kommune har 5 546 innbyggere (SSB). I 2025 har i gjennomsnitt 60 personer mottatt økonomisk sosialhjelp per måned, hvorav 27 har hatt sosialhjelp som hovedinntektskilde. Nav Tinn er organisert under kommunalområdet oppvekst, inkludering og kultur. Nav-leder rapporterer jevnlig til kommunalsjefen og kommunedirektøren.

Nav Tinn har 19 ansatte, inkludert midlertidige og prosjektansatte. Nav-kontoret ivaretar de kommunale sosiale tjenestene og flyktningetjenester. Det er én gjeldsrådgiver ansatt ved kontoret. Gjeldsrådgiver fatter vedtak om tjenester etter § 17. Det er Nav-leder og en dedikert ansatt som godkjenner vedtak etter sosialtjenesteloven.

Nav Tinn har daglig åpent for drop-in fra kl. 11.30 til kl. 14.30, og ansatte er tilgjengelige for avtalte samtaler utenom dette. Kontoret benytter saksbehandlingssystemet Socio for sosiale tjenester og Compilo som kommunalt avvikssystem.

Det avholdes felles kontormøter for alle ansatte to ganger i måneden. I tillegg gjennomføres det ukentlige fagmøter på sosialtjenesteområdet, der enkeltsaker og temaer drøftes. Nav-leder deltar i disse møtene når det er mulig. Økonomi og gjeld kan være tema i møtene, men det er ikke egne møter som handler om økonomisk rådgivning.

Nav-leder følger opp alle ansatte gjennom fire individuelle samtaler i året. Disse samtalene inkluderer faglig oppfølging og gjennomgang av brukermapper.

Kompetansehevende tiltak er prioritert ved kontoret, og ansatte deltar regelmessig på kurs innen ulike temaer. Flere ansatte har deltatt på Statsforvalteren sine kurs om økonomisk rådgivning.

Ved Nav Tinn gis økonomisk rådgivning på ulike nivåer, fra enkle råd om budsjett og disponering, til mer omfattende bistand med oversikt over gjeld, kontakt med kreditorer og vurdering av gjeldsordning. Det er uttalt at alle ansatte skal snakke om økonomi med brukere. Gjeldsrådgiver har i 2025 fattet 13 vedtak på tjenester etter § 17.

Det er ikke utarbeidet skriftlige rutiner for økonomisk rådgivning etter § 17, men det finnes et kartleggingsskjema som benyttes. Tjenesten er omtalt i saksbehandlingsrutinene for sosialområdet.

4. Faktagrunnlag, vurdering opp mot rettslig grunnlag og delkonklusjon

4.1 Forsvarlig tilgjengelig tjeneste

4.1.1 Faktagrunnlag

På kommunens hjemmeside har Nav-kontoret en fane for tjenesten økonomisk rådgivning og gjeldsrådgivning. Der gis det generell informasjon om hva tjenesten kan inneholde, hvem som kan få tilbud om tjenesten og hvordan innbyggere kan få denne. Flere ansatte har direktenummer publisert på kommunens nettsider, og brukere kan selv ta direkte kontakt med gjeldsrådgiver.

I veiledningssenteret på Nav-kontoret er det hengt opp informasjon om tjenesten. Det er ikke utarbeidet eget søknadsskjema. Henvendelser formidles muntlig i veiledningssenteret. Papirskjema til sosialhjelp kan benyttes.

Det er ikke utarbeidet egne rutiner på tjenesteområdet økonomisk rådgivning, men dette omtales i en egen saksbehandlingsrutine på sosialområdet. Det er beskrevet at kartlegging skal skje i de første samtalene med brukerne. Det er utarbeidet en liste over kartleggingsspørsmål som også inneholder spørsmål om den økonomiske situasjonen. Rutinen beskriver at de ansatte skal undersøke om det er behov for økonomisk rådgivning og vurdere vedtak etter § 17 eller henvisning til gjeldsrådgiver. Muntlige søknader skal nedtegnes skriftlig og all kontakt med brukere skal notatføres i enten Modia, Arena, Socio eller Gosys. Det er planlagt et arbeid med å utvikle rutiner på området økonomisk rådgivning etter § 17. Det er Nav-leder som har ansvar for å godkjenne rutiner og iverksette disse.

Intervjuer med ansatte viser at økonomi er et naturlig tema i samtaler med brukere, og at kartleggingen omfatter spørsmål om inntekter, utgifter og gjeld. Denne kartleggingen skjer både i de første samtalene og ved oppfølging underveis.

Behov for tjenesten fanges opp der bruker selv eller samarbeidspartnere melder behov for tjenesten, og kan også fanges opp gjennom ordinære søknader om sosialhjelp. Mapper viser tilfeller av at samarbeidsinstanser har henvist direkte til gjeldsrådgiver.

Ingen ansatte svarer at de avviser noen ved å henvise til Økonomi- og gjeldsrådgivningstelefonen. Både mappegjennomgang og brukerintervjuer bekrefter dette. Ansatte informerer brukere om tjenesten ved Nav, gir hjelp med å søke og muntlige henvendelser formidles til gjeldsrådgiver. Det er lav terskel for å henvise til gjeldsrådgiver, og brukere får raskt tilbud om samtale. Formidlingen fra veileder/saksbehandler til gjeldsrådgiver nedtegnes ikke alltid. Det brukes tolk ved behov.

4.1.2 Vurdering av faktagrunnlaget opp mot aktuelt rettslig grunnlag

Personer med behov for økonomisk rådgivning er ofte i vanskelige livssituasjoner. Det er derfor viktig at tjenesten er tilgjengelig. Økonomisk rådgivning er et lavterskeltilbud, og skal bidra til å forebygge økonomiske problemer så tidlig som mulig. Nav skal avdekke behov for rådgivning så tidlig som mulig.

Nav Tinn informerer om tjenesten økonomisk rådgivning i ulike kanaler og på ulike måter. Dette bidrar til at tjenesten er kjent for personer som trenger den.

Brukere som ønsker tjenesten, får råd og veiledning av veileder/saksbehandler, eller blir formidlet videre for tilbud om tjenesten hos en gjeldsrådgiver.

Det er en felles forståelse blant ansatte om at økonomi skal kartlegges i møte med brukere, og at det skal gis informasjon om tjenesten. Brukere bekrefter at de får informasjon og at de opplever Nav som tilgjengelig. Det er mulig for brukere å ta direkte kontakt med gjeldsrådgiver. Flere ansatte har direktenummer publisert på kommunens nettsider, noe som bidrar til lav terskel for kontakt.

Tjenesten er også kjent blant andre instanser i kommunen, som banker og kommunale samarbeidspartnere.

Det foreligger ikke skriftlige rutiner for hvordan behov skal identifiseres, hvordan informasjon skal gis, eller hvordan muntlige søknader skal dokumenteres. Det er i stor grad opp til den enkelte ansatte hvordan kartlegging gjøres og informasjon gis, og hvordan inngangen til tjenesten dokumenteres. Disse manglene gir ikke i seg selv grunnlag for å konkludere med at tjenesten ikke er tilgjengelig. Det er likevel behov for å etablere praksis og sikre dokumentasjon av hvordan behov identifiseres og følges opp, for å sikre en mer systematisk rettssikker praksis.

Vi vurderer at tjenesten økonomisk rådgivning ved Nav Tinn er tilgjengelig. Dette underbygges av at ansatte i stor grad informerer om og fanger opp behov for tjenesten. Videre finner vi at tjenesten er kjent i kommunen. Nav avviser ikke personer med behov for rådgivning ved å vise til andre aktører. Brukere med behov henvises til gjeldsrådgiver, og får rask og direkte tilgang til kvalifisert bistand hos Nav.

4.1.3 Delkonklusjon

Vi har konkludert med at Nav Tinn gjør tjenesten økonomisk rådgivning tilgjengelig.

4.2 Forsvarlig beslutning og oppstart av tjenesten

4.2.1 Faktagrunnlag

Ansatte opplyser at det er lav terskel for å få tjenesten, enten hos veileder/saksbehandler eller hos gjeldsrådgiver. De forteller at de snakker om økonomi og fanger opp om saker haster. Veileder/saksbehandler gir i stor grad tjenesten uten at det fattes vedtak, eller henviser videre til gjeldsrådgiver, som har god kapasitet. Brukere som får tilbud om samtale med gjeldsrådgiver, får vedtak på tjenesten. Gjeldsrådgiver har i 2025 fattet 13 vedtak på tjenesten.

Nav-kontoret har ikke egne rutiner for økonomisk rådgivning. Saksbehandlingsrutinen på sosialområdet angir imidlertid at det skal fattes vedtak når det gis tjenester etter § 17. Muntlige søknader skal registreres som innkommet, og det skal opprettes egen sak.

På tilsynstidspunktet er det kun gjeldsrådgiver som fatter vedtak om tjenester etter § 17. Vedtakene viser opplysninger om når behov for tjenesten er meldt eller avdekket (søknadstidspunktet). Vedtak inneholder ikke frist for oppstart av tjenesten, og mangler begrunnelse for oppstartstidspunkt og opplysninger om saken haster. Intervjuer med ansatte og brukere bekrefter imidlertid at tjenesten i stor grad starter raskt opp. I noen tilfeller fattes vedtak etter at tjenesten allerede har startet.

Ansatte opplyser at tjenesten anses som igangsatt når vedtak fattes, og at samtale med bruker da allerede er gjennomført. Det er ikke alltid dokumentert i fagsystemet at samtale er gjennomført før eller ved oppstart.

Saksbehandlingsrutinen i Nav-kontoret krever at all kontakt med brukere skal notatføres. Ansatte forteller at veiledere og saksbehandlere gir økonomisk rådgivning på ulike nivåer uten at det fattes vedtak. Det er få nedtegnelser i fagsystemet som dokumenterer at slik veiledning er gitt.

Det kommer frem i intervjuer med ansatte og ledelsen at det er uklart for flere når det skal fattes vedtak om tjenesten, og at de har flere brukere som burde hatt vedtak på tjenesten. Brukere vi snakket med var usikre på om de hadde vedtak på tjenesten.

4.2.2 Vurdering av faktagrunnlaget opp mot aktuelt rettslig grunnlag

Nav skal fatte skriftlige vedtak der det settes en frist for oppstart av tjenesten. Fristen skal være forsvarlig slik at brukeren mottar tjenesten i tide. Det er derfor viktig at Nav vurderer hvor mye saken haster før oppstart av økonomisk rådgivning. Manglende vurdering av hastegrad kan påvirke når tjenesten faktisk tilbys og om den tilbys i tide. Oppstart av tjenesten må alltid være i samsvar med brukerens behov. Vedtaket skal gi brukeren innsikt i hva som er besluttet, når tjenesten starter, og hvilke rettigheter som følger med.

Tilsynet viser at tjenesten ofte ytes uten vedtak og med mangelfull nedtegning, særlig når økonomisk veiledning gis av veiledere og saksbehandlere der det ikke fattes vedtak.

Gjeldsrådgiver fatter vedtak, og behovet avdekkes i dialog med bruker. Nav-kontorets kapasitet er på tilsynstidspunktet god, og det gjennomføres samtaler raskt etter henvisning. Likevel mangler det en enhetlig praksis for når vedtak skal fattes og hvordan oppstart og innhold i tjenesten skal komme fram.

Manglende vedtak og dokumentasjon innebærer en risiko for at brukere ikke får ivaretatt sine rettigheter. Uten vedtak svekkes forutsigbarhet, klageadgang og etterprøvbarhet. Det begrenser også ledelsens mulighet til kontroll. Når oppstartstidspunkt og innhold ikke kommer fram, blir det vanskelig å vurdere om tjenesten er forsvarlig og tilpasset bruker sitt behov.

Ledelsen ved Nav Tinn har ikke gjennom styring og kontroll sikret at disse kravene oppfylles. Dette medfører en risiko for at tjenesten ikke ytes i tråd med lovens krav til forsvarlighet, forutsigbarhet og etterprøvbarhet.

Det er behov for å etablere en tydelig praksis for når det skal fattes vedtak, og tydelig angivelse av oppstartstidspunkt basert på brukerens behov og sakens hastegrad. Dette vil styrke rettssikkerheten for brukerne og bidra til at tjenesten ytes i tråd med lovens krav.

4.2.3 Delkonklusjon

Nav-kontorets praksis knyttet til beslutning og oppstart av tjenesten er ikke forsvarlig.

4.3 Forsvarlig oppfølging

4.3.1 Faktagrunnlag

Saksmappene og journalene som er gjennomgått viser i liten grad dokumentasjon og journalføring av tjenesten økonomisk rådgivning og hvilken planmessig oppfølging som gis underveis i oppfølgingen.

Det er utarbeidet en felles rutinebeskrivelse for hele sosialområdet der det er beskrevet at all kontakt med bruker skal notatføres i enten modia, arena, socio eller gosys. Nav-kontoret har imidlertid ikke en etablert praksis for å følge rutinen for notatføring, eller en fast praksis for hvordan økonomisk rådgivning skal følges opp.

Intervjuer med brukere og ansatte viser at flere får tilbud om samtaler, og at det gis oppfølging etter at tjenesten økonomisk rådgivning er innvilget. Det gis råd om budsjett, prioritering av krav og kontakt med kreditorer. I flere saker følges brukere opp over tid, og det avtales nye samtaler. Enkelte brukere har hatt kontakt med gjeldsrådgiver over måneder og år. Det er likevel variasjon i hvordan oppfølgingen gjennomføres og dokumenteres. I noen saker er det lite eller ingen notater etter første samtale, og det fremgår ikke tydelig hva som er avtalt eller gjennomført. Det er også variasjon i hvordan barns behov og andre forhold i livssituasjonen kartlegges og tas med inn oppfølgingen.

Det kommer frem i intervjuer at Nav-kontoret har permer og papirer på personer som får tjenesten økonomisk rådgivning uten at dette er registrert eller journalført i fagsystemet.

Brukere vi snakket med opplyste at de var fornøyde med tjenesten de mottok av gjeldsrådgiver.

4.3.2 Vurdering av faktagrunnlaget opp mot aktuelt rettslig grunnlag

Ansvar og oppgaver i Nav-kontoret må være tydelig definert og kommunisert. Det skal være klart for alle ansatte hvem som har ansvar for hvilke oppgaver, og hvordan samhandling skal skje for å sikre helhetlig og forsvarlig oppfølging.

Dokumentasjon er avgjørende. Opplysninger som kommer frem i oppfølgingen må nedtegnes slik at de kan kontrolleres, etterprøves og sikre kontinuitet i tjenestene. Informasjonen må være tilgjengelig for leder, både for kontroll av utført arbeid og for etterprøvbarhet ved klage eller tilsyn.

Dersom en ansatt slutter, skal den som overtar saken ha tilgang til nødvendig informasjon og dokumentasjon for å ivareta kontinuiteten. Opplysninger som kun ligger i ansattes e-post, oppfyller ikke disse kravene.

Nav Tinn har per i dag ikke egne rutiner som beskriver hvem som har ansvar for hva knyttet til tjenesten økonomisk rådgivning.

Tilsynet viser at det er uklart for de ansatte når eller hvordan oppfølging skal nedtegnes, og det er gjøres ulikt innad i ansattgruppen Rutinebeskrivelsen som er felles for hele sosialområdet og som omhandler notatføring er ikke godt nok kjent for de ansatte. Det gjøres derfor ulikt innad i ansattgruppen.

Tilsynet viser at Nav-kontoret i mange tilfeller gir god og konkret oppfølging, og at flere brukere får tett og langvarig bistand. Samtaler med brukere bekrefter at de får hjelp med økonomiske utfordringer, og at de opplever å bli fulgt opp. Brukere er ikke alltid kjent med om at de har fått vedtak på tjenesten.

Journalføringen i mange saker er imidlertid mangelfull og dokumenterer ikke tilstrekkelig kartleggingen eller oppfølging av tjenesten.

Når opplysninger ikke registreres i fagsystemet, er det en risiko for at viktig informasjon går tapt. Uten tydelig kartlegging og dokumentasjon er det vanskelig å sikre riktig og helhetlig hjelp. Dette kan føre til at behov ikke blir dekket, eller at tiltak settes inn for sent. Mangelfull journalføring svekker også rettssikkerheten, fordi brukerne har krav på en tjeneste som er etterprøvbar. Når dokumentasjonen er mangelfull, blir det vanskelig å få innsyn i egen sak eller klage på svikt i tjenesten.

Manglende systematisk dokumentasjon gjør at oppfølgingen kan oppleves som tilfeldig. For at ledelsen skal kunne styre, kontrollere og etterprøve oppfølgingen, må opplysninger registreres i fagsystemet og være tilgjengelige for både ansatte og ledelse.

4.3.3 Delkonklusjon

Nav-kontorets praksis knyttet til oppfølging i tjenesten er ikke forsvarlig.

4.4 Samlet vurdering

Tilsynet ved Nav Tinn viser at tjenesten økonomisk rådgivning etter sosialtjenesteloven § 17 i stor grad er tilgjengelig for brukere, og at det gis informasjon om tjenesten i flere kanaler. Brukere opplever lav terskel for kontakt og får rask tilgang til samtaler. Tjenesten er også kjent blant eksterne samarbeidspartnere, og det er en felles forståelse blant ansatte om at økonomi skal kartlegges i møte med brukere.

Samtidig avdekkes det mangler knyttet til beslutning, oppstart og oppfølging av tjenesten. Det fattes ikke alltid vedtak, og vedtakene som fattes mangler ofte informasjon om oppstartstidspunkt og vurdering av hastegrad. Tjenesten ytes i mange tilfeller uten vedtak, og dokumentasjonen i fagsystemet er mangelfull. Oppfølgingen er ikke systematisert, og det er i stor grad varierende hvordan tjenesten gjennomføres og dokumenteres. Det mangler rutiner for kartlegging, evaluering og avslutning av tjenesten.

Disse forholdene innebærer en risiko for at brukere med rett til tjenesten ikke får sine rettigheter ivaretatt, og at tjenesten ikke ytes i tråd med kravene til forsvarlighet, forutsigbarhet og etterprøvbarhet. Manglende styring og ledelse på området kan svekke rettssikkerheten for brukerne og muligheten for intern kontroll og kvalitetsforbedring.

Vi har konkludert med at Nav Tinn ikke har sikret forsvarlig beslutning, oppstart og oppfølging av tjenesten økonomisk rådgivning på tidspunktet for tilsynet.

Nav-kontoret har etter gjennomføringen av tilsynet startet arbeidet med å utvikle og tydeliggjøre allerede eksisterende rutiner.

5. Statsforvalterens konklusjon

Nav Tinn ved ledelsen har ikke et system som sikrer at

• tjenesten økonomisk rådgivning alltid besluttes og starter opp på en forsvarlig måte
• at alle som får tjenesten økonomisk rådgivning får forsvarlig oppfølging

Dette er brudd på

• sosialtjenesteloven § 17, jf. §§ 4 og 42
• forvaltningsloven §§ 17 og 23
• kommuneloven § 25-1

Konsekvenser av lovbruddene

Lovbruddene som er avdekket ved Nav Tinn kan medføre konsekvenser for brukernes rettssikkerhet og kvaliteten på tjenesten. Når det ikke fattes vedtak, eller vedtakene mangler nødvendig informasjon, mister brukerne muligheten til å få tydelig informasjon om tjenesten, klageadgang og forutsigbarhet. Manglende dokumentasjon og fravær av rutiner kan føre til tilfeldig og ulik praksis, der det er opp til den enkelte ansatte hvordan tjenesten besluttes, følges opp og avsluttes. Dette gir risiko for at viktige behov ikke fanges opp, og at tjenesten ikke tilpasses godt nok. I tillegg svekkes muligheten for intern kontroll og kvalitetsforbedring. Samlet sett innebærer lovbruddene at tjenesten ikke ytes i tråd med kravene til forsvarlighet, og det er nødvendig med tiltak for å rette opp forholdene.

6. Pålegg om å rette lovbrudd

Vi har vurdert virkningene som dette pålegget vil ha for kommunens øvrige virksomhet, i samsvar med kommuneloven § 30-4 andre ledd. Vi kan ikke se at hensynet til kommunens øvrige virksomhet hindrer oss fra å pålegge kommunen å rette lovbruddene som vi har funnet i dette tilsynet. Kommunen har heller ikke gitt opplysninger som tilsier et annet resultat.

Vi pålegger kommunen å rette lovbruddene i dette tilsynet med hjemmel i kommuneloven § 30-4.

Forholdene kommunen må rette

Kommunen må sette i verk tiltak for å sørge for at tjenestene er i tråd med disse lovkravene:

• Nav-kontoret fatter skriftlig vedtak om tjenesten og starter opp tjenesten i riktig tid, jf. sosialtjenesteloven §§ 17, 4, 41, 42 og 43, forvaltningsloven §§ 17 og 23 og kommuneloven § 25-1.
• Nav-kontoret sørger for forsvarlig oppfølging av tjenesten økonomisk rådgivning, herunder dokumenterer opplysninger som kommer frem i oppfølgingen, jf. sosialtjenesteloven §§ 17, 4, og 42, forvaltningsloven §§ 17 og 23 og kommuneloven § 25-1.

Frist for retting

Lovbruddene skal være rettet innen 1. juni 2026.

Krav til dokumentasjon

Kommunen skal legge en plan for forbedringsarbeidet med egne frister, og oversende denne til oss.

Planen skal inneholde en beskrivelse av hvordan kommunen vil følge med på om de iverksatte tiltakene fører til endring.

Kommunen må selv kontrollere at forbedringstiltakene har ført til at tjenesten oppfyller lovkravene.

Innen fristen for å rette lovbruddene må kommunen sende inn dokumentasjon på at lovbruddene er rettet. Dokumentasjonen skal vise resultatet av kommunens egenkontroll og en beskrivelse av hvordan kommunen skal følge med på at tjenesten fremover er i tråd med lovkrav.

Klagerett

Det er klagerett på dette vedtaket, jf. forvaltningsloven § 28. Klagefristen er tre – 3 – uker fra mottak av vedtaket. En eventuell klage sendes til Statsforvalteren i Vestfold og Telemark. Statens helsetilsyn er klageinstans.

Statsforvalterens oppfølging av pålegget

Vi vil vurdere dokumentasjonen kommunen sender, og ta stilling til om tilsynet kan avsluttes.

Statsforvalteren ber om tilbakemelding på status for arbeidet med å rette lovbruddene innen 15. mars 2026.

Det vil settes opp tidspunkter for dialogmøter.

Med hilsen

Sigmund Skei
fylkeslege/avdelingsdirektør

Hilde Gogstad
seniorrådgiver

Vedlegg: Gjennomføring av tilsynet

I dette vedlegget omtaler vi hvordan tilsynet ble gjennomført, og hvem som deltok.

Varsel om tilsynet ble sendt 05.09.2025

Forberedende møte med virksomheten ble gjennomført 08.09.2025.

Tilsynsbesøket ble gjennomført ved Nav Tinn, og innledet med et kort informasjonsmøte 29.10.2025. Oppsummerende møte med gjennomgang av funn ble avholdt 04.11.2025.

En del dokumenter var tilsendt og gjennomgått på forhånd, mens andre dokumenter ble mottatt og gjennomgått i løpet av tilsynsbesøket. Følgende dokumenter ble gjennomgått og vurdert som relevante for tilsynet:

• Egenrapportering Nav Tinn
• Oversikt over medarbeidere ved Nav Tinn
• Nøkkeltall sosiale tjenester 2024
• Organisasjonskart 2025
• Organisasjonskart Tinn kommune 2025
• ROS-analyse Nav Tinn
• Signert partnerskapsavtale - Nav 2024
• Sosial- Rutinebeskrivelse sosialområdet juni 2025
• Vedlegg til partnerskapsavtale HMS-2024
• Virksomhetsplan 2025
• Mal kartleggingssamtale Nav Tinn
• Gjeldsordning trinn for trinn
• De 9 siste vedtakene om økonomisk rådgivning fattet før 5. september 2025

Det ble valgt ut 14 mapper etter følgende kriterier:

• Brukere som har fått vedtak om økonomisk rådgivning
• Brukere som har fått vedtak om økonomisk stønad
• Brukere som har saker som handler om strøm- eller husleierestanse og nødhjelp
• Brukere som har fått vedtak om både økonomisk rådgivning og økonomisk stønad

I tabellen under gir vi en oversikt over hvem som ble intervjuet, og hvem som deltok på oppsummerende møte ved tilsynsbesøket.

Ikke publisert her

6 brukere ble intervjuet i forbindelse med tilsynet.

Disse deltok fra tilsynsmyndigheten:

• Seniorrådgiver Hilde Gogstad, Statsforvalteren i Vestfold og Telemark, revisjonsleder
• Seniorrådgiver Lise Jebsen, Statsforvalteren i Vestfold og Telemark, revisor
• Seniorrådgiver Hanne Vogsland, Statsforvalteren i Vestfold og Telemark, revisor

Alle rapporter fra dette landsomfattende tilsynet

2024-2025 Nav – økonomisk rådgivning til personer i en vanskelig livssituasjon

Søk etter tilsynsrapporter

Søk