Rapport etter tilsynet med tenesta økonomisk rådgjeving til personar i ein vanskeleg økonomisk situasjon Årdal kommune 2025

Vi har gjennomført tilsyn med Årdal kommune 7.-8. mai 2025. Temaet for tilsynet var Nav-kontorets ansvar for å tilby tenesta økonomisk rådgjeving til personar i ein vanskeleg økonomisk situasjon.

Tilsynet er gjennomført som del av eit landsomfattande tilsyn initiert av Statens helsetilsyn.

Statsforvaltarens konklusjon er at kommunens praksis er i strid med sosialtenestelova § 17, jf. §§ 4, 41, 42, 43, forvaltningslova §§ 11, 11d og 17, og kommunelova § 25-1.

Kommunen er i førebels rapport 14.07.2025 varsla om pålegg om retting av lovbrot. Kommunen har kome med merknader til førebels rapport 27.08.2025. Vi har på bakgrunn av kommunens merknader gjort nokre mindre endringar i kapittel 4, og endra formuleringa i konklusjonen som gjeld Forsvarleg tilgang til tenesta, i kapittel 5.

Vi har vedteke pålegg om å rette lovbrot, med heimel i kommunelova § 30-4. Innhaldet i pålegget og informasjon om klageretten står i kapittel 6. Kommunen skal rette lovbrotet/lovbrota innan 01.11.2025.

Med helsing

Øystein Breirem Jacobsen
seksjonssjef

Turid Måseide
seniorrådgjevar

1. Tema for tilsynet og korleis vi har gjennomført tilsynet

1.1 Tema

Statsforvaltaren har undersøkt og vurdert om tenesta økonomisk rådgjeving til personar i ein vanskeleg økonomisk situasjon, er forsvarleg.

Vi har undersøkt om:

• Nav-kontoret gjer tenesta økonomisk rådgjeving tilgjengeleg
• Nav-kontoret fattar skriftleg vedtak om tenesta og startar opp tenesta til riktig tid
• Nav-kontoret sørgjer for ei forsvarleg oppfølging av tenesta økonomisk rådgjeving

1.2 Korleis vi har gjennomført tilsynet

Vi har gjennomført tilsynet som ein systemrevisjon. Det inneber at vi har ført tilsyn med korleis kommunen gjennom styring og leiing oppfyller krava til forsvarleg økonomisk rådgjeving.

Vi har samla informasjon ved å gå gjennom styringsdokument som plandokument og rutinar/arbeidsskildringar, og resultatdokument som vedtak, journalnotat og annan dokumentasjon som viser korleis Nav-kontoret har gjeve tenesta til brukarane. Vi har òg intervjua tilsette og leiarar.

Brukaren sine meiningar om og erfaringar med tenestetilbodet i kommunen er viktig informasjon for tilsynsstyresmaktene. Statsforvaltaren har derfor hatt samtale med eit utval.

2. Aktuelt rettsleg grunnlag for tilsynet

Statsforvaltaren fører tilsyn med om kommunen oppfyller plikter som følgjer av sosialtenestelova, sjå sosialtenestelova § 9. Tilsynet omfattar også den delen av kommunens internkontroll som skal sikre at kommunen oppfyller dei pliktene som følgjer av sosialtenestelova kapittel 4, jamfør kommunelova § 25-1.

Tilsyn er ein kontroll av om verksemda er i samsvar med gjeldande lovkrav. Her gjer vi kort greie for dei lovkrava som er lagt til grunn ved dette tilsynet.

Økonomisk rådgjeving er ein del av tenesta opplysning, råd og rettleiing som er heimla i sosialtenestelova § 17. Ifølgje sosialtenestelova § 4 skal tenesta vere forsvarleg.

Krav til forsvarleg tilgang til tenesta

Kommunen må sikre at Nav-kontoret gjer tenesta økonomisk rådgjeving tilgjengeleg, sjå sosialtenestelova §§ 17, 4, forvaltningslova § 11 og kommunelova § 25-1.

Kravet inneber at kommunen ved Nav-kontoret

• identifiserer det moglege behovet personar har for økonomisk rådgjeving
• ikkje avviser personar med mogleg behov for økonomisk rådgjeving ved å vise til Økonomi- og gjeldsrådgjevingstelefonen i Nav eller andre aktørar
• gjev personar med mogleg behov for økonomisk rådgjeving tilpassa informasjon ut frå føresetnadene og behova til personen, slik at dei blir i stand til å søkje om tenesta
• nedteiknar munnlege søknader om økonomisk rådgjeving

Krav til forsvarleg avgjerd og oppstart av tenesta

Kommunen må sikre at Nav-kontoret gjer skriftleg vedtak om tenesta og startar opp tenesta i riktig tid, sjå sosialtenestelova §§ 17, 4, 41, 42, 43, forvaltningslova §§ 17 og 23 og kommunelova § 25-1.

Kravet inneber at kommunen ved Nav-kontoret

• gjev brukaren høve til samtale om behovet sitt før det blir gjort vedtak
• gjer skriftlege vedtak om økonomisk rådgjeving
• set frist for oppstart av tenesta i vedtaket, ut frå behovet til brukaren og om saka hastar
• startar tenesta ut frå behovet til brukaren og om saka hastar

Krav til forsvarleg oppfølging

Kommunen må sikre at Nav-kontoret sørgjer for forsvarleg oppfølging av brukarar som mottek tenesta økonomisk rådgjeving, sosialtenestelova §§, 17, 4 og 42, forvaltningslova §§ 11d og 17, og kommunelova § 25-1.

Kravet inneber at kommunen ved Nav-kontoret

• gjev brukaren tilbod om samtalar under oppfølginga
• kartlegg det økonomiske forholdet til brukaren, det vil seie inntekter, utgifter, eigedelar og gjeld, og om brukaren har prioritert bort nødvendige utgifter
• kartlegg særskilde utgifter til barn, når brukaren har forsørgjaransvar
• kartlegg om andre forhold i livssituasjonen til brukaren kan påverke val av tiltak i den økonomiske rådgjevinga
• kartlegg i samarbeid med brukaren
• utformar tiltaka i samarbeid med brukaren
• tilbyr økonomisk rådgjeving for ulike typar av økonomiske problem med ulik alvorsgrad
• dokumenterer opplysningar som kjem fram i oppfølginga, slik at opplysningane kan kontrollerast og etterprøvast, og for å sikre kontinuitet i tenesta

Krav til styring og leiing

Krava som gjeld leiing, organisering og styring understrekar kommunens ansvar for å tilby og yte forsvarlege tenester. God styring og leiing bidreg til at brukarane får oppfylt rettane sine. Det kan derfor vere stor risiko for svikt i tenesteytinga dersom kommunen ikkje har tilstrekkeleg styring med kvaliteten på tenestene. Svikt i tenesteytinga kan få store konsekvensar for dei som bruker tenestene.

Kommunen skal ha internkontroll etter reglane i kommunelova § 25-1. Internkontrollen skal vere systematisk og tilpassa storleiken, eigenarten, aktivitetane og risikoforholda i verksemda.

I sosialtenestelova § 5 er det vist til at kommunen skal ha internkontroll etter reglane i kommunelova § 25-1. Styringssystemet skal vere tilpassa storleiken, eigenarten, aktivitetane og risikoforholda i den aktuelle verksemda, og ha det omfanget som er nødvendig.

Vedtak om å påleggje retting av lovbrot

Statsforvaltaren kan gje pålegg om å rette forhold som er i strid med lovkrava vi fører tilsyn med, jf. kommunelova § 30-4 første ledd. Eit pålegg om retting er eit enkeltvedtak kommunen kan klage over.

For meir utfyllande informasjon, sjå rettleiaren for tilsynet Nav-kontorenes ansvar for tjenesten økonomisk rådgivning til personer i en vanskelig økonomisk situasjon | Helsetilsynet

3. Bakgrunnsinformasjon om kommunen og Nav-kontoret

Årdal kommune har om lag 5 200 innbyggjarar (SSB 2025).

Kommuneadministrasjonen er organisert i tre einingar. Nav høyrer under kommunalsjefen for helse, omsorg og Nav. Nav-leiaren sit i leiargruppa til kommunalsjefen, som har møte annakvar veke. Nav-leiaren rapporterer jamleg til kommunalsjefen om status i tenesta, og har jamleg dialog med leiinga, også utanom dei faste møta.

På tilsynstidspunktet var det tilsett ny kommunalsjef for helse, omsorg og Nav, som skulle begynne i mai 2025.

Nav-kontoret har i tillegg til minimumsløysinga for kommunale tenester i Nav, ansvaret for rusarbeid (førebygging og oppfølging), tildeling av kommunale bustader, bustøtte og startlån, og flyktningtenesta (busetting og oppfølging).

Det er femten tilsette i Nav-kontoret, med Nav-leiaren. Oppgåvene er fordelt slik at dei tilsette kan jobbe breitt. To tilsette har sosiale tenester som sitt hovudarbeidsområde. Dei tilsette i flyktningtenesta og rustenesta behandlar saker etter sosialtenestelova for sine brukarar. Kontoret har ein økonomisk rådgjevar som jobbar for fleire kommunar. Årdal kommune dekkjer 50% av lønskostnadene for denne stillinga.

Kontoret har kontormøte for alle tilsette. I dette møtet har dei blant anna snakka om korleis dei kan fange opp behov for sosiale tenester. Sosialfagleg team har møte kvar veke, og deltek i regionale sosialfaglege møte kvar sjette veke. Dei tilsette får delta på kurs i økonomisk rådgjeving når det passar for dei. Ikkje alle har delteke på slike kurs. Nav-kontoret bruker LEAN som metode for forbetring og utvikling av tenestene.

Nav-leiaren har god oversikt over kva saker dei har. Både Nav-leiaren og den økonomiske rådgjevaren er tilgjengeleg for drøfting av saker ved behov.

Kontoret har skriftlege rutinar og sjekklister som skal sikre at økonomisk rådgjeving vert vurdert i samband med kartlegging av behov for økonomisk stønad etter sosialtenestelova, og det er bestemt at overføring av saker til/frå økonomisk rådgjevar skal skje i sosialfagleg team.

Nav-leiaren og ein fagleiar har mynde til å godkjenne vedtak etter sosialtenestelova § 17. Den som godkjenner vedtak, skal kvalitetssikre innhaldet i vedtaket før godkjenning. Nav-leiaren tek òg stikkprøver av notat i klientsaker, med tanke på kvalitetssikring.

Nav Årdal bruker saksbehandlingssystemet Socio i arbeidet med sosiale tenester.

4. Faktagrunnlag, vurdering opp mot rettsleg grunnlag og delkonklusjon

4.1 Forsvarleg tilgjengeleg teneste

4.1.1 Faktagrunnlag (skildring av praksis og styring og leiing)

Målepunkt 1: Identifiserer det moglege behovet for økonomisk rådgjeving

Vi har ved intervju fått opplyst at det er ei klar forventning i kontoret at alle tilsette skal kunne fange opp behov for økonomisk rådgjeving. Behovet kan bli avdekt i møte med brukaren, i telefonsamtale eller ved behandling av søknader. Nav kan også få informasjon frå andre tenester om mogleg behov for tenesta økonomisk rådgjeving.

Også tilsette som ikkje behandlar saker etter sosialtenestelova, skal i sin kontakt med brukaren fange opp om det er behov for økonomisk rådgjeving. Dei prøver gjennom samtale å avdekkje kva brukaren treng hjelp til. Dei har særleg merksemd på situasjonar der ein brukar har for lite pengar eller ikkje får pengane til å strekke til, til dømes der brukaren har sjukepengar og nærmar seg slutten på sjukepengeperioden. Dei har ulike inngangar til samtalar om dette.

Dersom ein tilsett som ikkje jobbar med sosiale tenester, fangar opp behov for økonomisk rådgjeving, tek han/ho kontakt med ein av dei tilsette som har dette som sitt arbeidsområde. Etter overlapping av saka, er det sosialtenesta som følgjer dette opp vidare.

Tilsette som jobbar med sosiale tenester, kan gjennom samtale med brukaren fange opp behov for økonomisk rådgjeving og følgje dette opp i sin kontakt med brukaren. Behovet kan òg gå fram av ein skriftleg søknad.

Kontorets skriftlege rutinar skildrar ikkje korleis dei tilsette skal innrette arbeidet med tanke på å identifisere behovet for økonomisk rådgjeving, men dei har kartleggingsskjema og sjekkliste for oppfølging av vedtak som skal fange opp at behovet for økonomisk rådgjeving vert vurdert ved søknad om økonomisk stønad. Vi har fått vite at rådgjevarane nyttar kartleggingsskjemaet som sjekkliste i kartlegginga. Dei skriv notat frå kartleggingssamtalane.

Vi har ved intervju fått vite at Nav-leiaren månadleg tek ut rapportar over utbetalingar, og at desse vert gjennomgått på klientnivå med tanke på om der kan vere brukarar som kan ha behov for økonomisk rådgjeving. Det er eit lite kontor, der dei tilsette kjenner brukarane godt. Nav-leiaren er med i vekentlege saksmøte, der dei drøfter og vurderer behov for økonomisk rådgjeving i alle saker som kjem opp. Nav-leiaren opplever å ha god oversikt over sakene. Det er også vårt inntrykk ved saksgjennomgangen.

Målepunkt 2: Ikkje avviser personar med mogleg behov for økonomisk rådgjeving ved å vise til Økonomi- og gjeldsrådgjevingstelefonen i Nav eller andre aktørar

Vi har fått vite at brukarane kan kome i kontakt med Nav via Økonomi- og gjeldsrådgjevingstelefonen. Nav-kontoret avviser ikkje personar med mogleg behov for økonomisk rådgjeving ved å vise til Økonomi- og gjeldsrådgjevingstelefonen eller andre aktørar.

Målepunkt 3: Gjev personar med mogleg behov for økonomisk rådgjeving tilpassa informasjon ut frå føresetnadene og behova til personen, slik at dei blir i stand til å søkje om tenesta

Dei skriftlege rutinane skildrar ikkje kva informasjon dei tilsette skal gje om tenesta økonomisk rådgjeving eller korleis dei tilsette skal tilpasse informasjon om tenestene etter brukarens føresetnader og behov. Ved intervju og dokumentgjennomgang har vi fått vite at det ikkje er praksis å dokumentere kva informasjon som er gjeve om tenesta økonomisk rådgjeving, etter samtalar der det er informert om denne tenesta.

Vi har høyrt og sett døme på korleis dei tilsette prøver å motivere brukarar til å ta i mot hjelp. Det er ikkje praksis å dokumentere kva som er gjort for å motivere brukaren til å ta imot økonomisk rådgjeving, og kvifor.

Vi har ved saksgjennomgangen sett eitt døme på at det er nedteikna at brukaren har fått informasjon om tenesta økonomisk rådgjeving, men ikkje ønskjer denne tenesta. I dei andre sakene går det ikkje fram om det er gjeve informasjon om tenesta økonomisk rådgjeving.

Når det i sakene ikkje er dokumentert kva informasjon som er gjeve, eller på kva måte, er det vanskeleg å vurdere om brukarane har fått tilpassa informasjon, slik at det er mogleg for dei å vurdere om dei ønskjer denne typen hjelp. På bakgrunn av det vi ved intervju har fått vite om korleis dei tilsette gjennomfører samtalane med brukarane, legg vi likevel til grunn at dei tilsette tilpassar informasjonen etter brukarens behov.

Målepunkt 4: Skriv ned og dokumenterer munnlege søknader om økonomisk rådgjeving

Ved intervju har vi fått vite at dei tilsette tek i mot og følgjer opp munnlege søknader. Vi har ved dokumentgjennomgangen sett eit par eksempel på at Nav-kontoret har nedteikna munnleg søknad om økonomisk rådgjeving og følgt søknaden opp med vedtak. I 15 av 18 vedtak om økonomisk rådgjeving, går det ikkje fram på kva måte det er søkt eller dato for når brukaren har formidla ønske om tenesta økonomisk rådgjeving. Vi legg derfor til grunn at kontoret ikkje har som fast praksis å dokumentere når eit behov for økonomisk rådgjeving er meldt/fanga opp (dato for søknad). Kommunen har meldt tilbake at det kan vere vanskeleg å slå fast når behovet for økonomisk rådgjeving er meldt/fanga opp, fordi dette kjem fram i dialogen med brukaren, undervegs i oppfølginga.

4.1.2 Vurdering av faktagrunnlaget opp mot aktuelt rettsleg grunnlag

Manglande dokumentasjon av kva informasjon som er gjeve, og om brukaren på dette tidspunktet ønskjer økonomisk rådgjeving, representerer risiko for svikt i tenesta til brukaren. Det same gjeld manglande nedteikning av munnleg søknad. Dette er opplysningar som er nødvendige dersom det i ettertid vert spørsmål om kva hjelp brukaren har fått. På bakgrunn av det som er opplyst om korleis dei tilsette utfører arbeidet, og Nav-leiarens oversikt over dette, vurderer vi likevel at manglande dokumentasjon og system for kontroll med denne delen av arbeidet ikkje medfører særleg stor risiko for at tenesta ikkje er tilgjengeleg for personar som er i ein vanskeleg økonomisk situasjon. På den andre sida pliktar Nav å dokumentere tenesteytinga slik ta det i ettertid er mogleg å sjå kva hjelp brukaren har fått. Dette er viktig for å vareta brukarens rettstryggleik. Manglande dokumentasjon av tenesteytinga er ikkje i tråd med gjeldande dokumentasjonskrav. Dette er forhold kommunen må rette opp i.

4.1.3 Delkonklusjon

Etter samtalar med brukarar, der mogleg behov for økonomisk rådgjeving har vore tema, bør det gå fram av dokumentasjonen kva informasjon som er gjeve om tenesta økonomisk rådgjeving, og om brukaren på dette tidspunktet ønskjer denne typen hjelp. Dersom brukaren har fått tilbod om tenesta, men takka nei, skal dette gå fram av dokumentasjonen. Kommunen må sikre at alle munnlege søknader vert dokumenterte og følgde opp med vedtak. Manglande dokumentasjon av tenesteytinga er ikkje i tråd med gjeldande dokumentasjonskrav. Dette er forhold kommunen må rette opp i.

4.2 Forsvarleg avgjerd og oppstart av tenesta

4.2.1 Faktagrunnlag (skildring av praksis og styring og leiing)

Målepunkt 1: Gjev brukaren høve til samtale om behovet sitt før det blir gjort vedtak

Når brukaren tek kontakt med Nav, vert han/ho kalla inn til samtale. I denne samtalen er formålet å kartleggje brukarens behov, slik at Nav kan vurdere hjelpebehovet og tilby tenester etter kva brukaren treng. I slike samtalar kan dei tilsette gje råd om økonomi og kva brukaren kan gjere for å betre den økonomiske situasjonen sin. Dersom dette er tema i fleire samtalar, får brukaren tilbod om tenesta økonomisk rådgjeving.

Dersom brukaren har fått varsel om tvangssal, eller det på annan måte kjem fram at brukaren har utfordringar på grunn av stor gjeld, får brukaren alltid tilbod om tenesta økonomisk rådgjeving. Nav opplever at dei fleste tek kontakt når problemet har blitt stort og det hastar å få hjelp, men dei jobbar også førebyggande med brukarar som ønskjer hjelp til å handtere økonomien sin. Dei tilbyr frivillig forvaltning, faste samtalar og rettleiing.

Ved dokumentgjennomgangen har vi sett 18 saker der brukaren har fått vedtak om økonomisk rådgjeving. I tre av dei 18 sakene går det fram dato for skriftleg eller munnleg søknad om tenesta økonomisk rådgjeving. I dei andre sakene går det ikkje fram når brukaren har gjeve uttrykk for ønske om tenesta, men det kan stå i vedtaket at brukaren ønskjer økonomisk rådgjeving. Der det står i vedtaket at brukaren ønskjer økonomisk rådgjeving, legg vi til grunn at økonomisk rådgjeving har vore tema i samtale med brukaren før det vart gjort vedtak.

Nav Årdal har relativt mange brukarar som har frivillig forvaltning i kombinasjon med vedtak om økonomisk rådgjeving. Slik er det i åtte av dei 18 sakene vi har sett med vedtak om økonomisk rådgjeving. I desse sakene er det ikkje dokumentert at behovet for økonomisk rådgjeving har vore tema i samtale med brukaren før det vart gjort vedtak om dette. Det er ikkje i alle saker dokumentert at tenesta økonomisk rådgjeving er ytt etter at det vart gjort vedtak om økonomisk rådgjeving. Vi har gjennom intervju og dokumentgjennomgang fått vite at dette er saker der brukaren kan ta kontakt med Nav ved behov. Vi forstår det slik at kontakten med brukarane i desse sakene har samanheng med at dei har frivillig forvaltning, og ikkje skjer som ledd i økonomisk rådgjeving som er meint å gå framover i tid. Vi har i intervju fått vite at det i ettertid vert vurdert at det kan vere feil at det er gjort vedtak om økonomisk rådgjeving i desse sakene.

Målepunkt 2: Gjer skriftlege vedtak om økonomisk rådgjeving

Nav-kontoret gjer skriftlege vedtak om økonomisk rådgjeving, noko vi fekk høyre om i intervjua og såg døme på i mappegjennomgangen.

Målepunkt 3: Set frist for oppstart av tenesta i vedtaket, ut frå behovet til brukaren og om saka hastar

Vi har ikkje sett døme på at vurdering av hastegrad går fram av vedtaket. Vurdering av hastegrad går heller ikkje fram i notat. Vi har i éi av 18 saker sett at det er opplyst om dato for neste samtale. Dato for oppstart av tenesta, eventuelt opplysning om dato for neste samtale som ledd i den økonomiske rådgjevinga, går elles ikkje fram av vedtaket.

Målepunkt 4: Startar tenesta ut frå behovet til brukaren og om saka hastar

I intervju fekk vi vite at Nav-kontoret på tilsynstidspunktet ikkje har venteliste for få tenesta økonomisk rådgjeving. Søknader vert behandla raskt og dei kjem raskt i gang med tenesta.

Ved saksgjennomgangen har vi ikkje sett saker der vi kan slå fast at tenesta økonomisk rådgjeving har starta opp for seint.

I seks av dei 18 sakene der det er gjort vedtak om økonomisk rådgjeving, har tenesta starta før vedtaket vart gjort. I åtte av dei 18 sakene, kan vi ikkje sjå at det er gjeve økonomisk rådgjeving etter at vedtaket er gjort.

På bakgrunn av den informasjonen vi har fått ved intervju og dokumentgjennomgang legg vi til grunn at tenesta økonomisk rådgjeving vert starta opp straks behovet er identifisert. Det er ikkje ventetid, og det har ikkje kome fram informasjon ved tilsynet som indikerer at dette er sårbart og noko leiinga bør følgje ekstra med på.

Vi legg til grunn at Nav Årdal stort sett gjev tenesta økonomisk rådgjeving med ein gong, eller så raskt at brukaren får tenesta raskt nok uansett behov og hastegrad. I nokre saker vert det ytt økonomisk rådgjeving utan at det er gjort skriftleg vedtak om dette, men det er forklart at dette gjeld når brukaren har fått hjelp der og da, og det er vurdert at det ikkje er behov for økonomisk rådgjeving over tid.

Informasjon om søknadsdato går fram i tre av dei 18 sakene der det er gjort vedtak om økonomisk rådgjeving, vurdering av hastegrad vert ikkje dokumentert, oppstartsdato (dato for neste avtale) går fram i éitt av 18 vedtak.

4.2.2 Vurdering av faktagrunnlaget opp mot aktuelt rettsleg grunnlag

Manglande skriftlege vedtak, og manglande informasjon om frist for oppstart og grunngjeving for fristen representerer risiko for svikt i tenesta til brukaren. Brukaren skal kunne klage om han/ho meiner tenesta må starte tidlegare. Når verken søknadsdato, vurdering av hastegrad eller oppstartsdato (dato for neste avtale) er dokumentert i det heile, er det heller ikkje mogleg å kontrollere i ettertid om tenesta er ytt til rett tid. På bakgrunn av det som er opplyst om korleis tenesta vert ytt straks behovet vert fanga opp, og at det ikkje er ventetid på tenesta, vurderer vi at manglande opplysningar om frist og grunngjeving for fristen, og mogleg manglande vedtak, ikkje medfører særleg stor risiko for at brukarar som treng økonomisk rådgjeving ikkje får tenesta i det heile/ til rett tid. Formelle vedtak, med informasjon om frist for oppstart og grunngjeving for fristen er likevel viktig for å vareta brukarens rettstryggleik. Manglande dokumentasjon av frist for oppstart og grunngjeving for fristen er ikkje i tråd med gjeldande dokumentasjonskrav. Dette er forhold kommunen må rette opp i.

4.2.3 Delkonklusjon

Kommunen må sikre at det løpande vert gjort vedtak om økonomisk rådgjeving i alle saker der brukaren har formidla ønske om tenesta, og at vedtaka inneheld den informasjonen brukaren treng for å kunne vareta sine rettar. Manglande dokumentasjon av frist for oppstart og grunngjeving for fristen er ikkje i tråd med gjeldande dokumentasjonskrav. Dette er forhold kommunen må rette opp i.

4.3 Forsvarleg oppfølging

4.3.1 Faktagrunnlag (skildring av praksis og styring og leiing)

Målepunkt 1: Gjev brukaren tilbod om samtalar under oppfølginga

Ved intervju har vi fått vite at oppfølginga startar med samtale, råd og veiledning for å betre økonomien. Brukaren møter jamleg til samtalar over tid, og Nav ser kva brukaren klarer å følgje opp. Nokre brukarar klarer seg etter kvart sjølv.

Kontoret har frivillig forvaltning for mange brukarar. I intervju fekk vi vite at forvaltningskonto fungerer som læring for brukarane, og vert gjerne brukt i ein fase der livet er kaotisk. Brukaren lærer å disponere dei pengane han/ho har. Målet er at brukaren skal ta over sjølv når situasjonen hans/hennar er blitt betre.

Ved dokumentgjennomgangen har vi sett notat frå samtalar som ledd i oppfølging i åtte av 18 saker der det er gjort vedtak om økonomisk rådgjeving etter sosialtenestelova § 17.

Målepunkt 2: Kartlegg det økonomiske forholdet til brukaren, det vil seie inntekter, utgifter, eigedelar og gjeld, og om brukaren har prioritert bort nødvendige utgifter

I gjeldssakene ser vi at brukarens økonomiske situasjon vert kartlagt som ledd i at tenesta vert ytt (inntekter, utgifter, eigedelar/formue, og gjeld). Vi legg til grunn at Nav-kontoret også har oversikt over den økonomiske situasjonen til brukarar som har frivillig forvaltning. Det betyr at Nav-kontoret i alle dei 18 sakene der det er vedtak om økonomisk rådgjeving har/ arbeider med å skaffe oversikt over dei økonomiske forholda til brukaren.

Målepunkt 3: Kartlegg særskilde utgifter til barn, når brukaren har forsørgjaransvar

Vi har ved intervju fått vite at dei tilsette har fokus på barna i alle saker der brukaren har barn. Dei er opptekne av kva barna treng og spør brukaren om han/ho har det han/ho treng til barna. Dette ser vi ikkje i dokumentasjonen. På bakgrunn av det vi har fått vite ved intervju, legg vi til grunn at utgifter til barn vert kartlagde, men at dette ikkje alltid vert dokumentert.

Målepunkt 4: Kartlegg om andre forhold i livssituasjonen til brukaren kan påverke val av tiltak i den økonomiske rådgjevinga

På bakgrunn av det vi har fått vite gjennom intervju, brukarsamtalar og dokumentgjennomgang legg vi til grunn at kartlegginga omfattar alle forhold i livssituasjonen til brukaren som kan påverke val av tiltak i den økonomiske rådgjevinga. Vi har sett eksempel på saker der Nav har kartlagt forhold som kan verke inn på brukarens situasjon, for eksempel forhold ved brukarens helse, men det går ikkje fram av dokumentasjonen at kartlegginga alltid omfattar alle relevante forhold ved brukarens livssituasjon.

Målepunkt 5: Kartlegg i samarbeid med brukaren

På bakgrunn av det vi har fått vite gjennom intervju, brukarsamtalar og dokumentgjennomgang, legg vi til grunn at kartlegginga skjer i samarbeid med brukaren. Journalnotat frå samtalar viser at kartlegging har skjedd i samarbeid med brukaren.

Målepunkt 6: Utformar tiltaka i samarbeid med brukaren

På bakgrunn av det vi har fått vite gjennom intervju, brukarsamtalar og dokumentgjennomgang, legg vi til grunn at tiltaka vert utforma i samarbeid med brukaren.

Målepunkt 7: Tilbyr økonomisk rådgjeving for ulike typar av økonomiske problem med ulik alvorsgrad

Vi har sett eksempel på at brukaren får råd om budsjett, råd om å prioritere nødvendige utgifter, eller råd om å redusere utgifter. I 13 av 18 saker med vedtak om økonomisk rådgjeving, har brukaren fått hjelp med gjeldsordning. Vi har sett eitt døme på sak der brukaren har fått hjelp til å be om betalingsutsetting. I den saka skjedde dette før det vart gjort vedtak om økonomisk rådgjeving.

Målepunkt 8: Dokumenterer opplysningar som kjem fram i oppfølginga, slik at opplysningane kan kontrollerast og etterprøvast, og for å sikre kontinuitet i tenesta

Ved intervju fekk vi vite at rådgjevarane nyttar eit kartleggingsskjema som sjekkliste i kartlegginga, og at dei skriv notat frå kartleggingssamtalane. Ved dokumentgjennomgangen såg vi ikkje dokumentasjon som viste systematisk kartlegging av brukarens situasjon med tanke på økonomisk rådgjeving. Vi har sett eksempel på at det står at «økonomisk situasjon» har vore tema i samtale, men ikkje detaljerte opplysningar om den økonomiske situasjonen på det aktuelle tidspunktet. Det går ikkje fram at barnas situasjon alltid er tema i samtalar med brukarar som har barn, eller om det er andre forhold som verkar inn på den økonomiske situasjonen til brukaren. Vi ser heller ikkje Navs vurderingar, eller kva som er avtalt med brukaren frå gong til gong.

4.3.2 Vurdering av faktagrunnlaget opp mot aktuelt rettsleg grunnlag

Rettleiingsarbeidet er ikkje dokumentert i alle saker der tenesta økonomisk rådgjeving er ytt, eller dokumentasjonen er mangelfull. Det skal vere journalnotat frå alle samtalar, og det skal gå fram kva opplysningar som er innhenta eller forsøkt innhenta når, og korleis opplysningane er nytta/følgt opp. Dokumentasjonen må også vise Navs vurderingar, og kva som er avtalt med brukaren frå gong til gong. Manglande dokumentasjon av rettleiingsarbeidet gjer at det ikkje er mogleg å føre kontroll med denne delen av arbeidet, og sikrar ikkje kontinuitet i tenesteutføringa. Manglande kontroll med denne delen av arbeidet representerer ei uakseptabel risiko for svikt i tenesta.

4.3.3 Delkonklusjon

Manglande dokumentasjon av rettleiingsarbeidet inneber ein uakseptabel risiko for svikt i tenesta. Dette er forhold kommunen må rette opp i.

4.4 Samla vurdering

Vi viser til vurderingane og delkonklusjonar under punkta over. Her er samla sett fleire forhold som representerer risiko for svikt. Vi har ved tilsynet avdekt at Nav Årdal ikkje har klar og felles praksis for

• å dokumentere kva informasjon som er gjeve om tenesta økonomisk rådgjeving, etter samtalar der det er informert om denne tenesta
• å dokumentere kva som er gjort for å motivere brukaren til å ta imot økonomisk rådgjeving, og kvifor
• å dokumentere at brukaren har fått tilbod om tenesta, men takka nei
• å skrive ned munnlege søknader om økonomisk rådgjeving
• å starte søknadsbehandling straks munnleg eller skriftleg søknad er motteken
• å skrive vedtak så snart som mogleg etter mottak av munnleg eller skriftleg søknad om økonomisk rådgjeving
• å ta med dato for søknad i vedtak om økonomisk rådgjeving
• å skrive ned vurderingar av hastegrad og frist for når tenesta skal starte, eventuelt dato for neste samtale, og ta dette med i vedtaket
• å journalføre oppfølgingssamtalar med brukarane som får tenesta, og dokumentere alle relevante opplysningar som er innhenta i samband med gjennomføring av tenesta, slik at opplysningane kan kontrollerast og etterprøvast, og for å sikre kontinuitet i tenesta

Vi har ikkje sett eksempel på økonomisk rådgjeving, som er målretta arbeid med brukaren, over tid, utover gjeldssakene. Det betyr at vi ikkje har sett økonomisk rådgjeving i form av motivasjons- og endringsarbeid som går over tid. Dersom Nav Årdal har slike saker og yter denne typen hjelp, manglar det dokumentasjon som viser dette.

Dokumentasjon av Navs tenesteyting er viktig for brukaranes rettstryggleik. Manglande dokumentasjon gjer det vanskeleg å sikre kontinuitet i arbeidet, og vanskeleg å føre kontroll med tenesta i ettertid. Vi vurderer at manglande dokumentasjon representerer ein stor risiko for svikt i tenesta.

Vi har ved intervju fått vite at Nav Årdal truleg yter meir økonomisk rådgjeving enn det vi ser i dokumentasjonen, at leiinga ser at det manglar dokumentasjon, og vurderer at dei kan bli betre på å dokumentere, og at kontrollen med dette kan bli betre. Vi har òg fått vite at dei jobbar med dette, og at målet er at dei skal dokumentere tenesta økonomisk rådgjeving betre.

5. Statsforvaltarens konklusjon

Årdal kommune sikrar ikkje at tenesta økonomisk rådgjeving til personar i ein vanskeleg økonomisk situasjon, er forsvarleg med tanke på tilgang til tenesta, avgjerd og oppstart av tenesta og oppfølging av brukarar som mottek tenesta.

Forsvarleg tilgang til tenesta

Årdal kommune har ikkje ein klar og felles praksis for å dokumentere dialogen med brukaren om tenesta økonomisk rådgjeving. Manglande dokumentasjon av denne delen av Navs arbeid, kan føre til at brukarane ikkje får økonomisk rådgjeving dei treng og har rett til. Dokumentasjon av søknad, med dato for søknaden, er nødvendig for å sikre at tenesta økonomisk rådgjeving vert ytt til dei brukarane som treng og ønskjer denne tenesta, og at tenesta vert ytt til rett tid.

Munnlege søknader om økonomisk rådgjeving vert ikkje alltid nedteikna.

Nav-kontorets system for kvalitetssikring har ikkje fanga opp at dette kan svikte.

Kommunens praksis er på dette punktet ikkje i samsvar med krava i sosialtenestelova § 17, jf. § 4, forvaltningslova § 11d, og kommunelova § 25-1.

Forsvarleg avgjerd og oppstart av tenesta

Årdal kommune sikrar ikkje godt nok avgjerd og oppstart av tenesta. Dette kan føre til at brukarane ikkje kjem i gang med økonomisk rådgjeving raskt nok.

Det vert ikkje alltid gjort skriftleg vedtak i saker der brukaren ønskjer økonomisk rådgjeving. Nav-kontorets system for kvalitetssikring har ikkje fanga opp at dette kan svikte, til dømes ved enklare økonomisk rådgjeving eller der rådgjevinga er avslutta før det er gjort vedtak.

Skriftlege vedtak om økonomisk rådgjeving inneheld ikkje informasjon om når tenesta skal starte opp (neste samtale) eller grunngjeving for val av dato for oppstart. Nav-kontorets system for kvalitetssikring har ikkje fanga opp at dette kan svikte.

Kommunens praksis er på dette punktet ikkje i samsvar med krava i sosialtenestelova § 17, jf. § 4, forvaltningslova § 23, og kommunelova § 25-1.

Forsvarleg oppfølging av brukarar som mottek tenesta økonomisk rådgjeving

Årdal kommune sikrar ikkje godt nok oppfølging av brukarar som mottek tenesta økonomisk rådgjeving. Dette kan føre til at brukarane ikkje får økonomisk rådgjeving som er i samsvar med behovet deira, og vert justert dersom behovet endrar seg.

Rettleiingsarbeidet er ikkje alltid forsvarleg dokumentert. Nav-kontorets system for kvalitetssikring har ikkje fanga opp at dette kan svikte, til dømes ved enklare økonomisk rådgjeving.

Kommunens praksis er på dette punktet i samsvar med krava i sosialtenestelova § 17, jf. § 4, forvaltningslova §§ 11d og 17, og kommunelova § 25-1.

6. Pålegg om å rette lovbrot

Vi har vurdert verknadene som dette pålegget vil ha for resten av verksemda til kommunen, i samsvar med kommunelova § 30-4 andre ledd. Vi kan ikkje sjå at omsynet til resten av verksemda til kommunen hindrar oss frå å påleggje kommunen å rette lovbrota som vi har funne i dette tilsynet. Kommunen har heller ikkje gjeve opplysningar som tilseier eit anna resultat.

Vi pålegg derfor kommunen å rette lovbrot slått fast ved dette tilsynet. Pålegget er heimla i kommunelova § 30-4.

Forholda kommunen må rette

Kommunen må setje i verk tiltak for å sørgje for at tenesta er i tråd med sosialtenestelova § 17, jf. § 4, forvaltningslova §§ 11d, 17 og 23, og kommunelova § 25-1:

Tilgang til tenesta

Årdal kommune må sikre at alle munnlege søknader om økonomisk rådgjeving vert fanga opp, nedteikna og svara ut med vedtak. Det må gå fram av dokumentasjonen når behovet er meldt/fanga opp.

Vi viser her til sosialtenestelova § 17, jf. § 4, forvaltningslova § 11d og kommunelova § 25-1.

Avgjerd og oppstart av tenesta

Årdal kommune må sikre at det alltid vert gjort skriftleg vedtak i saker der brukaren ønskjer tenesta økonomisk rådgjeving.

Årdal kommune må sikre at vedtak der tenesta økonomisk rådgjeving vert innvilga inneheld informasjon om når tenesta skal starte opp (neste samtale), og grunngjeving for val av dato for oppstart (neste samtale) ut frå brukarens behov og kor mykje saka hastar.

Vi viser her til sosialtenestelova § 17, jf. § 4, forvaltningslova § 23 og kommunelova § 25-1.

Oppfølging av brukarar som mottek tenesta økonomisk rådgjeving

Årdal kommune må sikre at rettleiingsarbeidet vert forsvarleg dokumentert i alle saker der tenesta økonomisk rådgjeving vert ytt. Det skal vere journalnotat frå alle samtalar, og det skal gå fram kva opplysningar som er innhenta eller forsøkt innhenta når, og korleis opplysningane er nytta/følgt opp. Vidare skal dokumentasjonen vise Navs vurderingar, og kva som er avtalt med brukaren frå gong til gong.

Vi viser her til sosialtenestelova § 17, jf. § 4, forvaltningslova §§ 11d og 17, og kommunelova § 25-1.

Frist for retting

Lovbrotet skal vere retta innan 01.11.2025.

Krav til dokumentasjon

Kommunen skal leggje ein plan for forbetringsarbeidet med eigne fristar, og sende kopi av denne til oss innan 01.10.2025. Planen skal innehalde ei skildring av korleis kommunen vil følgje med på om dei iverksette tiltaka fører til endring.

Kommunen må sjølv kontrollere at forbetringstiltaka har ført til at tenesta oppfyller lovkrava på dei aktuelle punkta. Vi ber dykk bruke vedlagt skjema for eigenkontroll.

Innan fristen for å rette lovbrotet må kommunen sende inn dokumentasjon på at lovbrotet er retta. Dokumentasjonen skal vise resultatet av eigenkontrollen til kommunen og innehalde informasjon om korleis kommunen framover i tid skal følgje med på at tenesta er i tråd med lovkrav.

Klagerett

Det er klagerett på dette vedtaket, jf. forvaltningslova § 28. Klagefristen vil vere tre – 3 – veker frå mottak av vedtaket. Klagen skal sendast til Statsforvaltaren. Statens helsetilsyn er klageinstans.

Statsforvaltarens oppfølging av pålegget

Statsforvaltaren ber om tilbakemelding på status for arbeidet med å rette lovbrot slik:

Innan 01.10.2025: Plan for forbetringsarbeidet med kommunens eigne fristar, og informasjon om korleis kommunen vil følgje med på om dei iverksette tiltaka fører til endring.

Innan 01.11.2025: Utfylt skjema for eigenkontroll, med kommunens vurderingar på bakgrunn av resultatet av kontrollen, og informasjon om korleis kommunen framover i tid skal følgje med på at tenesta er i tråd med lovkrav.

Vi vil vurdere dokumentasjonen kommunen sender, og ta stilling til om tilsynet kan avsluttast.

Vedlegg: Gjennomføring av tilsynet

I dette vedlegget omtaler vi korleis tilsynet vart gjennomført, og kven som deltok.

Varsel om tilsynet vart sendt 21.02.2025.

Før tilsynet, hadde vi telefonsamtale med fire personar i målgruppa for tilsynet, om deira erfaring med Nav Årdals arbeid.

Vi fekk ein del dokument tilsendt på førehand, og hadde gjennomgått desse før tilsynet. Andre dokument vart lagt fram for oss dei to tilsynsdagane. Vi gjekk gjennom dokumentasjon knytt til søknader, vedtak og oppfølging i 43 klientsaker.

Tabellen under viser kven som vart intervjua, og kven som deltok på sluttmøtet ved tilsynsbesøket:

Ikke publisert her

Desse deltok frå Statsforvaltaren:

• seniorrådgjevar Elisabeth Lund-Iversen, revisor
• seniorrådgjevar Christine Skjoldal Fjeldberg, revisor
• seniorrådgjevar Turid Måseide, revisjonsleiar

Alle rapporter fra dette landsomfattende tilsynet

2024-2025 Nav – økonomisk rådgivning til personer i en vanskelig livssituasjon

Søk etter tilsynsrapporter

Søk