Rapport etter tilsyn med Nav-kontoret i Bømlo kommune for tenesta økonomisk rådgjeving til personar i ein vanskeleg økonomisk situasjon 2025

Statsforvaltaren i Vestland har gjennomført tilsyn med Nav-kontoret i Bømlo kommune. Vi undersøkte ansvaret Nav-kontoret har for tenesta økonomisk rådgjeving til personar i ein vanskeleg økonomisk situasjon.

Tilsynet er gjennomført som del av eit landsomfattande tilsyn initiert av Statens helsetilsyn.

Tidsrom for tilsynsbesøket: 04.03.2025 til 05.03.2025 med oppsummerande møte 05.03.2025.

Kommunen hadde ikkje merknader til førebels rapport.

Vi har ikkje avdekt lovbrot ved dette tilsynet. 

Med helsing

Øystein Breirem Jacobsen
seksjonssjef

Linda Kråkenes
seniorrådgjevar

1. Tema for tilsynet og korleis vi har gjennomført tilsynet 

1.1   Tema

Statsforvaltaren har undersøkt og vurdert om tenesta økonomisk rådgjeving til personar i ein vanskeleg økonomisk situasjon, er forsvarleg. 

Statsforvaltaren har undersøkt om:

• Nav-kontoret gjer tenesta økonomisk rådgjeving tilgjengeleg
• Nav-kontoret gjer skriftleg vedtak om tenesta og startar opp tenesta til riktig tid
• Nav-kontoret sikrar forsvarleg oppfølging av tenesta økonomisk rådgjeving

1.2. Korleis vi har gjennomført tilsynet

Vi har gjennomført tilsynet som ein systemrevisjon. Det inneber at vi har ført tilsyn med korleis kommunen gjennom styring og leiing oppfyller krava til forsvarleg økonomisk rådgjeving.

Vi har samla informasjon ved å gå gjennom styringsdokument som plandokument og rutinar/arbeidsskildringar, og resultatdokument som vedtak, journalnotat og annan dokumentasjon som viser korleis Nav-kontoret har gjeve tenesta til brukarane. Vi har òg intervjua tilsette og leiarar.

Brukaren sine meiningar om og erfaringar med tenestetilbodet i kommunen er viktig informasjon for tilsynsstyresmaktene. Statsforvaltaren har derfor som ledd i tilsynet hatt samtalar med eit utval brukarar.

2. Aktuelt rettsleg grunnlag for tilsynet

Statsforvaltaren fører tilsyn med om kommunen oppfyller pliktene sine etter sosialtenestelova kapittel 4, jf. sosialtenestelova § 9. Tilsynet omfattar også den delen av kommunens internkontroll som skal sikre at kommunen oppfyller desse pliktene, jamfør kommunelova § 25-1. Ved tilsyn undersøkjer vi om verksemda er i samsvar med gjeldande lovkrav. Nedanfor gjer vi kort greie for dei lovkrava vi har lagt til grunn ved dette tilsynet.

Økonomisk rådgjeving er ein del av tenesta opplysning, råd og rettleiing som er heimla i sosialtenestelova § 17. Ifølgje sosialtenestelova § 4 skal tenesta vere forsvarleg. For å kontrollere om tenesta er forsvarleg, har statsforvaltaren undersøkt:

Krav til forsvarleg tilgang til tenesta

Nav-kontoret gjer tenesta økonomisk rådgjeving tilgjengeleg, sjå sosialtenestelova §§ 17, 4, forvaltningslova § 11 og kommunelova § 25-1.

Kravet inneber at kommunen ved Nav-kontoret

• identifiserer det moglege behovet personar har for økonomisk rådgjeving
• ikkje avviser personar med mogleg behov for økonomisk rådgjeving ved å vise til Økonomi- og gjeldsrådgjevingstelefonen i Nav eller andre aktørar
• gjev personar med mogleg behov for økonomisk rådgjeving tilpassa informasjon ut frå føresetnadene og behova til personen, slik at dei blir i stand til å søkje om tenesta
• skriv ned og dokumenterer munnlege søknader om økonomisk rådgjeving

Krav til forsvarleg avgjerd og oppstart av tenesta

Nav-kontoret gjer skriftleg vedtak om tenesta og startar opp tenesta i rett tid, sjå
sosialtenestelova §§ 17, 4, 41, 42, 43, forvaltningslova §§ 17 og 23 og kommunelova § 25-1.

Kravet inneber at kommunen ved Nav-kontoret

• gjev brukaren høve til samtale om behovet sitt før det blir gjort vedtak
• gjer skriftlege vedtak om økonomisk rådgjeving
• set frist for oppstart av tenesta i vedtaket, ut frå behovet til brukaren og om saka hastar 
• startar tenesta ut frå behovet til brukaren og om saka hastar

Krav til forsvarleg oppfølging

Nav-kontoret sørgjer for ei forsvarleg oppfølging av brukarar som får tenesta økonomisk rådgjeving, sjå sosialtenestelova §§, 17, 4 og 42, kommunelova § 25-1, forvaltningslova §§ 17.

Kravet inneber at kommunen ved Nav-kontoret

• gjev brukaren tilbod om samtalar under oppfølginga
• kartlegg den økonomiske situasjonen til brukaren, det vil seie inntekter, utgifter, eigedelar og gjeld, og om brukaren har prioritert bort nødvendige utgifter 
• kartlegg særskilde utgifter til barn, når brukaren har forsørgjaransvar
• kartlegg om andre forhold i livssituasjonen til brukaren kan påverke val av tiltak i den økonomiske rådgjevinga
• kartlegg i samarbeid med brukaren
• utformar tiltaka i samarbeid med brukaren
• tilbyr økonomisk rådgjeving for ulike typar økonomiske problem med ulik alvorsgrad
• dokumenterer opplysningar som kjem fram i oppfølginga, slik at opplysningane kan kontrollerast og etterprøvast, og for å sikre kontinuitet i tenesta 

Krav til styring og leiing

Krava som gjeld leiing, organisering og styring understrekar kommunens ansvar for å tilby og yte forsvarlege tenester. God styring og leiing bidreg til at brukarane får oppfylt rettane sine. Det kan derfor vere stor risiko for svikt i tenesteytinga dersom kommunen ikkje har tilstrekkeleg styring med kvaliteten på tenestene. Svikt i tenesteytinga kan få store konsekvensar for dei som treng tenestene.

Kommunen skal ha internkontroll etter reglane i kommunelova § 25-1. Internkontrollen skal vere systematisk og tilpassa storleiken, eigenarten, aktivitetane og risikoforholda i verksemda.

For meir utfyllande informasjon, sjå Nav-kontorenes ansvar for tjenesten økonomisk rådgivning til personer i en vanskelig økonomisk situasjon. Veileder for landsomfattende tilsyn 2024 og 2025.

3. Bakgrunnsinformasjon om kommunen og Nav-kontoret

Bømlo kommune hadde per 4. kvartal 12 365 innbyggjarar (SSB tal). Kommunen er organisert i fem seksjonar (avdelingar). Nav Bømlo er en del av seksjon helse, omsorg og sosial (HSO).

Nav-kontoret har i tillegg til minimumsløysinga for kommunale tenester i Nav, ansvaret for busetting av flyktningar etter gjeldande avtale med IMDI. Nav er organisert i fire avdelingar med kvar sin avdelingsleiar. Desse, saman med Nav-leiaren, utgjer leiargruppa ved Nav Bømlo. Avdelingsleiaren for dei kommunale tenestene har også fagansvaret for tenestene. Nav Bømlo har 37 tilsette.

Nav-leiaren sit i leiargruppa til kommunalsjefen. Dei har møte kvar 14. dag. Drifta av Nav-kontoret er tema i møta. I tillegg til løpande kontakt, har kommunalsjefen og Nav-leiaren individuelle møte kvar 5.-6. veke, der det er rom for å vere tettare på tenesta. Kommunalsjefen er opptatt av å få informasjon om særlege utfordringar, kva som ikkje fungerer, og kva behov Nav-kontoret har.

Nav-leiaren og kommunalsjefen har informert politisk nivå om Nav-kontorets arbeid. Kommunalsjefen er kjent med det arbeidet Nav-kontoret gjer for å informere andre kommunale tenester om dei sosiale tenestene, og framhevar arbeidet opp mot barn- og familietenesta, og at dei ønskjer å arbeide meir førebyggande. Det er i budsjettprosessar spelt inn behov for fleire ressursar til dette arbeidet.

Leiargruppa i Nav-kontoret har møte ein gong i veka. Nav-kontoret har stor merksemd på tenesta økonomisk rådgjeving. Leiinga er oppteken av kvalitet i tenesta, og å forbetre praksis ved behov. I 2023 avdekte Nav-kontoret behov for auka kompetanse på tenesta økonomisk rådgjeving, og har sidan 2024 arbeidd med kompetanseheving i kontoret. Dette arbeidet er ei prioritert oppgåve i 2025. To tilsette tek vidareutdanning ved Oslo Met, og leiinga sikrar at tilsette deltek på kompetansetiltak i regi av Statsforvaltaren. For å nivellere eller justere praksis les dei tilsynsrapportar, tilbakemeldingar frå Statsforvaltaren i klagesaker, dei får innspel frå dei som tek vidareutdanning og tek med seg innspel som kjem fram i nettverk dei tilsette deltek i, i tillegg til det som blir avdekt ved eigenkontrollar og godkjenning av vedtak.

Vi har fått oversikt over faste interne møte som omfattar sosialtenesta i Nav. Kontormøte der alle tilsette deltar og fagmøte, er under tilsynet trekt fram som viktige møte, til dømes for å formidle forventingar og diskutere forbetringspunkt og praksisendringar. Eit eige team for økonomisk rådgjeving og forvaltning har møte ein gong i månaden.

Nav Bømlo brukar fagsystemet Visma velferd, som har ein eigen modul for gjeldsrådgjeving.

4. Faktagrunnlag, vurdering opp mot rettsleg grunnlag og delkonklusjon

4.1 Forsvarleg tilgjengeleg teneste

4.1.1 Faktagrunnlag (skildring av praksis og styring og leiing)

I rutinehandboka for økonomisk rådgjeving og forvaltning står det at alle rettleiarar ved Nav Bømlo skal avdekke økonomiske problem ved å gje informasjon om økonomi, stille spørsmål og kartleggje på tidlegaste moglege tidspunkt. I intervju med leiinga og tilsette kom det fram at alle tilsette skal vere kjende med rutinehandboka og kva ansvar dei har.

Dei tilsette snakkar med brukarane om økonomi for å avdekke behov for økonomisk rådgjeving. Vi har blitt fortalt at tenesta økonomisk rådgjeving har vore tema på kontormøte og i vekentlege leiarmøte. Nav-kontoret har eit kartleggingsskjema som alle tilsette kan bruke. I intervju kjem det fram at økonomi alltid er tema i brukarkontakt, anten det er publikumsmottaket, eller i møte med ein rettleiar. For dei som jobbar i sosialtenesta vert økonomi tema med ein gong, og det kjem raskt fram i kontakten om ein brukar har problem med gjeld, spelegjeld, vanskar med å disponere økonomien, eller ein kombinasjon av dette. Nokre brukarar har for låg inntekt til å klare seg sjølv. Vi fekk vite at ein del brukarar ikkje ønskjer hjelp der og då, men at temaet kan bli tatt opp igjen når brukar søkjer på nytt. Brukaren kan då få tilbod om at dei kan sjå på brukarens situasjon ilag, og brukaren kan få spørsmål om kva som er årsaka til at hen ikkje klarar seg økonomisk.  

Tilsette som jobbar med statlege tenester har merksemd på om brukaren til dømes har inntektsnedgang. Dei tilsette brukar kartleggingsskjema i samtale med brukarane, og kan gje enklare rådgjeving som å setje opp budsjett saman med brukaren, hjelpe til med å søkje bustøtte, sjekke skattekort, eller søkje økonomisk sosialhjelp. Dei informerer om at sosialtenesta kan tilby økonomisk rådgjeving. Ved behov for meir omfattande hjelp, kontaktar dei sosialtenesta ved gosys-melding, eller dei formidlar behov ved å snakke med sosialtenesta. Dei samarbeider tett med sosialtenesta. Brukarar dei møter i publikumsmottaket, får same type hjelp som skildra over. Tilsette kan ta kontakt med «vakt-teamet» dersom saka hastar, til dømes fordi brukaren står i fare for å miste bustad eller det er barn involvert.  

I rutinehandboka er det ramsa opp sårbare overgangar som dei tilsette skal ha særleg merksemd på. Tilsette i Nav-kontoret er kjende med desse.

I tillegg til at Nav-kontoret identifiserer brukarar når dei kjem i publikumsmottak, eller i kontakt med ein rettleiar i samband med konkrete saker, kjem det inn digitale søknader om tenesta eller personar tek kontakt via samarbeidspartar. Nokre tek kontakt etter å ha brukt nettstaden til Nav. Vi fekk vite at Nav-kontoret ønskjer at folk skal ta kontakt så tidleg som mogleg. Som ledd i dette har dei informert barne- og familietenesta og tenesta psykisk helse og rus om tenesta økonomisk rådgjeving.

Vi har sett at det i vedtak er vist til tips og råd på nav.no, og opplyst om økonomi- og gjeldsrådgjevingstelefonen. Vi har i intervju høyrt at økonomi- og gjeldsrådgjevings-telefonen kan bli brukt som eit arbeidsverktøy, til dømes at tilsette kan ringe saman med brukaren. Tilsette fortalde at nokre brukarar ikkje opnar like lett opp om problema sine, og at økonomi- og gjeldsrådgjevingsstelefonen då kan vere ein stad å begynne. Brukarane kan velgje om dei vil bruke telefonen. Dei tilsette kan også bruke telefonen for å få råd og rettleiing til bruk i arbeidet.

Dei tilsette prøver å selje inn tenesta økonomisk rådgjeving i kontakten med brukarane. Dersom ein brukar takkar nei til tenesta, prøver dei tilsette på nytt ved neste kontakt, til dømes neste gong det kjem søknad om økonomisk stønad. Dei tilsette informerer på nytt og snakkar om på kva måte dei kan hjelpe brukaren. Vi fekk vite at dei brukar tolk ved behov.

I rutinehandboka står det at rettleiarane skal skriftleggjere munnlege søknader. Søknaden skal registrerast og behandlast i Velferd på vanleg måte. Vi fekk i intervju opplyst at munnleg søknad som kjem fram undervegs i ein samtale vert nedteikna. I mappegjennomgangen har vi sett døme på at munnlege søknader er nedteikna.

4.1.2 Vurdering av faktagrunnlaget opp mot aktuelt rettsleg grunnlag

Vi legg til grunn at Nav-kontoret har system for å identifisere og følgje opp behov for økonomisk rådgjeving. Det er ei klar forventing at alle tilsette skal kunne fange opp behov for økonomisk rådgjeving. Vi har høyrt og sett døme på korleis tilsette, både i og utanfor sosialtenesta, jobbar med å avdekke behov for økonomisk rådgjeving. Vi har ikkje merknader til det vi har sett og høyrt om dette.

Ut i frå det vi har fått opplyst i samband med tilsynet, legg vi til grunn at Nav-kontoret ikkje avviser personar med mogleg behov for økonomisk rådgjeving ved å vise til økonomi- og gjeldsrådgjevingstelefonen i Nav eller andre aktørar.

Under tilsynet har sett og høyrt at personar med mogleg behov økonomisk rådgjeving får tilpassa informasjon, slik at dei kan vurdere om dei vil søkje tenesta. Tolk vert brukt ved behov.

Vi har også sett døme på om Nav-kontoret dokumenterer munnlege søknader om økonomisk rådgjeving. Ut frå det vi har sett i journalnotat og ved mappegjennomgangen, legg vi til grunn at munnlege søknader om økonomisk rådgjeving vert nedteikna og følgde opp.

4.1.3. Delkonklusjon

Vi har ikkje avdekt lovbrot knytt til dette punktet.

4.2 Forsvarleg avgjerd og oppstart av tenesta 

4.2.1  Faktagrunnlag (skildring av praksis og styring og leiing)

Det står i rutinehandboka at det er viktig å gjere vedtak om økonomisk råd og rettleiing før dei tilsette byrjar å jobbe konkret med ei sak. Dette for å sikre rettane og pliktene til brukaren. I vedtak om økonomisk råd og rettleiing skal det stå dato for når brukaren kan rekne med å få tenesta og dato for første kartleggingssamtale. Hastegrad skal alltid vurderast før det vert gjort vedtak.

Ved intervju fekk vi vite at tenesta ofte er starta opp før vedtaket er gjort, og at vedtaket kjem som ledd i oppstarten av tenesta. I intervju kom det fram at tilsette snakkar med brukarane før det vert gjort vedtak om tenesta. Nav-kontoret er fleksible både med tanke på tidspunkt for samtalen og kor/korleis. Brukaren kan få tilbod om fysisk samtale på kontoret, telefonsamtale, eller heimebesøk når det er nødvendig. I kontakten blir det sjekka ut med brukaren kva hen ønskjer og kva behov hen har. Det kan handle om behov for budsjett, disponering av midlar, handtering av gjeld med meir. Dei legg vekt på kva brukaren sjølv meiner hen treng hjelp til.

Vi fekk vite at alle i sosialtenesta og flyktningtenesta kan gjere vedtak om økonomisk rådgjeving etter sosialtenestelova § 17.  Det er primært dei som jobbar i sosialtenesta som gjer slike vedtak. Nav-kontoret har merksemd på at dei kunne ha gjort fleire vedtak. Samtidig kom det fram at ikkje alle dei er i kontakt med, som kan ha behov for økonomisk rådgjeving, ønskjer vedtak om dette. Nav-kontoret har som mål at § 17-vedtak vert gjort før dei går vidare med den kartlegginga som er nødvendig som ledd i  den økonomiske rådgjevinga.

Det går fram av tilsendt dokumentasjon at sju tilsette har vedtaksmynde. Desse kan også godkjenne eigne vedtak. Ved behov, kan tilsette be om kollegarettleiing før dei gjer vedtak. Som hovudregel er det avdelingsleiaren som godkjenner vedtak der saksbehandlaren ikkje har vedtaksmynde. 

I intervju kom det fram at den som godkjenner vedtak sjekkar om hastegraden er vurdert, og om det er fastsett tidspunkt for når brukaren skal komme til avtale. Det kom fram at innhaldet i vedtaket og kartlegginga ikkje treng vere så omfattande. Dei er opptekne av å komme raskt i gang med tenesta. Den som godkjenner ser også på journalføringa. Vi fekk opplyst at dokumentasjon og journalføring skal skje i journalen i Velferd eller i gjeldsmodulen. Dersom vedtaket ikkje tilfredsstiller krava, er dette noko som vert tatt opp med den enkelte, og ved behov tar dei opp forbetringspunkt i fagmøtet. Forslag til forbetring blir tatt opp og drøfta i fagmøtet, og det er fagleiaren som tek avgjerda dersom noko skal endrast. Til dømes er dei no i ein prosess der dei skal begynne å bruke eit nytt kartleggingsskjema.

I intervju kom det fram at det ikkje er venteliste for å få tenesta økonomisk rådgjeving. Søknadene vert behandla raskt, og dei kjem raskt i gang med tenesta slik det er bestemt i vedtaka.

I vedtaka har vi sett døme på at hastegrad er vurdert og at tenesta er starte opp i tråd med det som er bestemt.

4.2.2. Vurdering av faktagrunnlaget opp mot aktuelt rettsleg grunnlag

Vi har høyrt og sett at brukaren er gitt høve til samtale og får snakke med ein rettleiar før det vert gjort vedtak om økonomisk rådgjeving.

Nav-kontoret gjer skriftlege vedtak om økonomisk rådgjeving, noko vi fekk høyre om i intervjua og såg døme på i mappegjennomgangen. Vi fekk høyre at Nav-kontoret har merksemd på at dei kunne ha gjort fleire vedtak, samtidig som dei  fortalde at ein del brukarar ikkje ønskjer vedtak om tenesta økonomisk rådgjeving. Vi har høyrt og sett døme på korleis dei tilsette prøver å motivere brukarar til å ta i mot hjelp. Ved dokumentgjennomgangen har vi ikkje sett døme på brukarar som burde hatt vedtak som ikkje hadde det. På bakgrunn av dette, legg vi til grunn at Nav-kontoret gjer skriftlege vedtak om økonomisk rådgjeving dersom brukaren ønskjer denne tenesta.

I vedtaka har vi sett døme på at hastegrad er vurdert, at det er sett ein dato for oppstart av tenesta, og at tenesta er starta opp i tråd med det som er bestemt. I intervju fekk vi vite at Nav-kontoret på tilsynstidspunktet ikkje har venteliste for få tenesta økonomisk rådgjeving, søknader vert behandla raskt og dei kjem raskt i gang med tenesta. 

Vi har ikkje merknader til det vi har sett og høyrt om dette, og har ikkje avdekt lovbrot på dette punktet.

4.2.3 Delkonklusjon

Vi har ikkje avdekt lovbrot knytt til dette punktet.

4.3. Forsvarleg oppfølging 

4.3.1. Faktagrunnlag (skildring av praksis og styring og leiing)

Vi har høyrt i intervju at tilsette har samtalar med brukarane og prøver å tilpasse tidspunktet slik at brukaren kan komme til samtale etter jobb eller anna aktivitet. Nokre gonger bruker dei heimebesøk. Tolk vert brukt når det er nødvendig. I samtale med brukaren er dei tilsette opptekne av få fram kva vedkommande meiner brenn mest, fordi brukaren og tilsette kan ha ulikt syn på dette.

Dei tilsette kartlegg i samarbeid med brukaren og gjer oppslag i ulike system. Brukaren får informasjon om kven Nav-kontoret må snakke med undervegs i arbeidet. I rutinehandboka står det at ei grundig kartlegging er viktig i alle saker, og forhold som er viktige å kartlegge er skildra.

I kartlegginga av økonomiske forhold, fekk vi høyre at dei tilsette har særskilt merksemd på om brukaren har barn og utgifter knytt til dette. Har brukaren barn, er dette noko som blir tatt omsyn til i vurderinga av hastegrad og det kan ha betydning for kva hjelp brukaren får tilbod om.  Vi fekk også høyre at tilsette saman med brukaren kartlegg bustadforhold, arbeidssituasjon, helse, og om det er endringar i brukarens livssituasjon.

Dei tilsette prøver å finne ut om brukaren er mottakeleg for hjelp, då dette kan påverke val av tiltak. Dei utformar tiltak saman med brukaren.

Ved mappegjenomgangen såg vi døme på at Nav hadde oppfølging av personar som treng enklare råd og oppfølging, og personar som hadde meir kompliserte saker. Som skildra under punkt 4.2.1 fekk vi opplyst i intervju at dokumentasjon og journalføring skal skje i journalen i Velferd eller gjeldsmodulen. I intervju kom det fram at det sidan desember 2024 har vore ekstra merksemd på journalføring, og vi har høyrt at godkjenner som ei del av vedtaksgodkjenninga, sjekkar journalføringa.

4.3.2. Vurdering av faktagrunnlaget opp mot aktuelt rettsleg grunnlag

Ut frå det vi har sett og høyrt under tilsynet, legg vi til grunn at Nav-kontoret gjev brukarane tilbod om samtalar som ledd i den økonomisk rådgjevinga, dei kartlegg brukarens økonomiske forhold, særlege utgifter til barn når brukaren har forsørgjeransvar, og om andre forhold i brukarens livssituasjon kan påverke val av tiltak i den økonomiske rådgjevinga. Vidare legg vi til grunn at kartlegginga skjer i samarbeid med brukaren, og at Nav kontoret utformar tiltak i samarbeid med brukaren.

Vi legg også til grunn at Nav-kontoret tilbyr økonomisk rådgjeving for ulike typar økonomiske problem med ulik alvorsgrad. I mappegjennomgangen har vi sett at det vert ytt tenester på ulike nivå. Ut frå det vi har sett i mappegjennomgangen, legg vi til grunn at rettleiingsarbeidet vert dokumentert.

4.3.3. Delkonklusjon

Vi har ikkje avdekt lovbrot knytt til dette punktet.

4.4. Samla vurdering

Vi viser til vurderingane og delkonklusjonar under punkta over. Vi har ikkje avdekt lovbrot ved dette tilsynet.

5. Konklusjon frå statsforvaltaren

Her presenterer vi konklusjonen av undersøkinga vår, basert på vurderingane i kapittel 4.

Vi har ikkje avdekt lovbrot ved dette tilsynet.

Vedlegg: Gjennomføring av tilsynet

I dette vedlegget omtalar vi korleis tilsynet vart gjennomført, og kven som deltok.

Varsel om tilsynet vart sendt 31.01. 2025. 

Førebuande møte med verksemda vart gjennomført 02.04.2025.

Ti brukarar vart invitert til å snakke med oss i forkant av tilsynet. Vi snakka med fem brukarar.

Tilsynsbesøket vart gjennomført ved Nav Bømlo og innleia med eit kort informasjonsmøte 04.03.2025. Oppsummerande møte med gjennomgang av funn vart halde 05.03.2025.

Ein del dokument var tilsende og gjennomgått på førehand, medan andre dokument vart mottatt og gjennomgått i løpet av tilsynsbesøket. Følgjande dokument vart gjennomgått og vurdert som relevante for tilsynet:

• Organisasjonskart
• Oversikt over tilsette
• Partnarskapsavtalen
• Verksemdplan Nav Bømlo 2025-2026
• Oversikt over møtestruktur i Nav-kontoret og kommunen der dei sosiale tenester er tema
• Delegasjonsvedtak som viser kven som har mynde til å godkjenne vedtak som gjeld økonomisk rådgjeving
• Oversikt over fagsystema som vert brukt
• Aktuelle prosedyrar /rutinar/retningslinjer og kartleggingsskjema knytt til det som er tema for tilsynet
• Rutinar for avvikshandtering (ikkje HMS), avviksskjema og eventuelle avviksmeldingar
• Interne revisjonsrapportar som gjeld det som er temaet ved dette tilsynet

I tabellen under gjev vi ei oversikt over kven som vart intervjua, og kven som deltok på oppsummerande møte ved tilsynsbesøket.

Ikkje publisert her

Sju tilsette vart intervjua i samband med tilsynet.

Desse deltok frå tilsynsstyresmakta:

• Seniorrådgjevar/revisor Elisabeth Lund-Iversen
• Seniorrådgjevar/revisor Turid B. Måseide
• Seniorrådgjevar/revisjonsleiar Linda Kråkenes

Alle tilsynsrapportar frå dette landsomfattande tilsynet

2024-2025 Nav – økonomisk rådgivning til personer i en vanskelig livssituasjon

Søk etter tilsynsrapporter

Søk