Helsetilsynet

Unntatt fra offentlighet i henhold til offentlighetsloven § 13, jf. forvaltningsloven § 13 første ledd nr. 1

Vedtak om advarsel

Statens helsetilsyn har vedtatt å gi deg en advarsel i medhold av helsepersonelloven §56 første ledd. Vi har kommet til at du har brutt opplysningsplikten til barneverntjenesten i helsepersonelloven § 33 tredje ledd og dokumentasjonsplikten i samme lov §§ 39 og 40.

Du kan klage på vedtaket innen tre – 3 – uker fra du mottar dette brevet.

Saksbehandlingen hos Statens helsetilsyn

Statens helsetilsyn viser til tilsynssak oversendt fra Fylkesmannen i XXXX (heretter Fylkesmannen) ved brev datert XXXX.

Vi mottok saken XXXX. Ved vårt foreløpige svar datert XXXX fikk du informasjon om at saken kunne forventes ferdigbehandlet innen seks måneder.

Vi orienterte deg i brev datert XXXX om at vi ville vurdere å gi deg en advarsel. Vi har ikke mottatt uttalelse fra deg.

Saksforholdet

Du er utdannet i XXXX og fikk autorisasjon som lege XXXX. Du er født XXXX, og ditt helsepersonellnummer er XXXX. På tidspunktet for de aktuelle hendelsene arbeidet du som fastlege ved XXXX, hvor du fremdeles arbeider.

Tilsynssaken ble opprettet på bakgrunn av bekymringsmelding datert XXXX fra Barnevernet i XXXX. Saken gjelder manglende etterlevelse av opplysningsplikt til barnevernet. I brev datert XXXX orienterte Fylkesmannen deg om tilsynssaken. Fylkesmannen har videre gjentatte ganger bedt deg oversende nærmere angitte opplysninger.

Parallelt med denne saken har Fylkesmannen opprettet en egen tilsynssak som gjelder din rekvirering av vanedannende legemidler, XXXX.

Statens helsetilsyn har vurdert saken på grunnlag av dokumentene du har fått oversendt tidligere i saksbehandlingen. Under gjør vi rede for de forholdene som har hatt betydning for vår vurdering.

Tidligere tilsynssaker
Fylkesmannen har i årene XXXX - XXXX behandlet flere saker mot deg. I to av sakene er det konkludert med at du har brutt kravene til journalføring. I én av disse sakene er det i tillegg konkludert med svikt i legemiddelrekvirering og brudd på meldeplikten i forbindelse med førerkort. Én sak gjelder påstander av alvorlig karakter fra tre pasienter om grenseoverskridende atferd. Denne saken kunne imidlertid ikke følges opp videre ettersom klagerne var anonyme.

Utdrag fra bekymringsmeldingen
Det fremgår at barneverntjenesten i perioden fra XXXX ved XXXX anledninger tilskrev deg i forbindelse med en barnevernsak og ba om relevante opplysninger om barnets XXXX, XXXX, XXXX. XXXX hadde samtykket til barnevernets innhenting av opplysninger fra deg. Du svarte ikke på noen av disse henvendelsene.

Videre er det opplyst at barneverntjenesten i telefonsamtale XXXX inngikk en muntlig avtale med deg om jevnlig rusmiddelkontroll av pasienten. Fra barneverntjenesten ble det i samtalen poengtert at det var viktig at barneverntjenesten fikk tilsendt prøveresultatene. Da barneverntjenesten tok kontakt med legesenteret XXXX for å etterlyse prøveresultater, viste det seg at pasienten ikke hadde avgitt urinprøver etter XXXX. Du hadde dermed ikke fulgt opp avtalen om rusmiddelkontroll.

Den XXXX inngikk dere en tilsvarende skriftlig avtale om rusmiddelkontroll, hvor det fremgikk at du skulle sende prøveresultatene til barneverntjenesten. Barneverntjenesten har opplyst at du likevel ikke sendte prøveresultatene slik det var avtalt. Barneverntjenesten så seg da nødt til selv å dra til legesenteret for å få utskrift av disse.

Utdrag fra dine uttalelser til Fylkesmannen
Du har uttalt deg til saken i brev av XXXX. Du skriver blant annet at du satte pasienten opp til flere rusprøver, men at XXXX ikke møtte opp til disse, blant annet på grunn av XXXX. Av samme grunn kunne du heller ikke svare barneverntjenesten på deres skriftlige henvendelser. Du viser til at pasienten selv har plikt til å medvirke til gjennomføring av planlagte tiltak, og at du ikke kan bruke tid på å passe på pasienten. Du viser videre til at du skrev til barnevernet XXXX om at pasienten hadde fått positive prøver. Videre opplyser du at du har hatt telefonkontakt med barnevernet ved flere anledninger, at det har vært stort arbeidspress på legesenteret og at XXXX.

Opplysninger fra pasientjournal mv.
Du har oversendt utskrift av pasientens journal, samt brev til og om pasienten for perioden XXXX til XXXX. Det fremgår at det i starten er tatt få urinprøver av pasienten, men etter hvert flere. Den XXXX er det dokumentert at en ansatt i barnevernet møtte ved legekontoret og selv hentet utskrift av laboratorieresultater fra urinprøven avgitt XXXX. Helsesekretær har videre dokumentert en telefonisk henvendelse fra barnevernet XXXX, og det er journalført et møte med pasienten og en medarbeider fra barnevernet XXXX. Det er ikke dokumentert i journalen at du selv har hatt muntlig kontakt med barnevernet.

Ifølge journalnotat fra helsesekretær fra XXXX ble utskrift av laboratorieresultater sendt per post til barnevernet etter godkjenning fra deg. Det framgår av barnevernets dokumenter at dette skjedde etter en muntlig purring fra barnevernet. Den XXXX hentet en barnevernansatt på nytt utskrift av laboratorieresultat. Av pasientjournalen fremgår kun informasjon om oversendelse og henting av prøveresultater ved de nevnte anledningene.

Brev fra barnevernet datert XXXX er registrert mottatt av helsesekretær, jf. journalnotat av XXXX. I brevet viser barnevernet til sine tidligere brev til deg, og setter en siste frist for å sende etterspurte opplysninger og dokumenter til XXXX. Svar fra deg foreligger ikke i saken.

Statens helsetilsyns vurdering

På bakgrunn av saksforholdet som beskrevet over vil vi vurdere om du har handlet i strid med opplysningsplikten til barneverntjenesten i helsepersonelloven § 33 tredje ledd og dokumentasjonsplikten i helsepersonelloven §§ 39 og 40.

Helsepersonelloven § 33 første til tredje ledd lyder:

«Den som yter helsehjelp, skal i sitt arbeid være oppmerksom på forhold som kan føre til tiltak fra barneverntjenestens side.

Uten hinder av taushetsplikt etter § 21 skal helsepersonell av eget tiltak gi opplysninger til barneverntjenesten når det er grunn til å tro at et barn blir mishandlet i hjemmet eller det foreligger andre former for alvorlig omsorgssvikt, jf. lov om barneverntjenester § 4-10, § 4-11 og § 4-12. Det samme gjelder når et barn har vist vedvarende og alvorlige atferdsvansker, jf. nevnte lov § 4-24.

Også etter pålegg fra de organer som er ansvarlige for gjennomføringen av lov om barneverntjenester, skal helsepersonell gi slike opplysninger.»

Helsepersonelloven § 39 første ledd første setning lyder:

«Den som yter helsehjelp, skal nedtegne eller registrere opplysninger som nevnt i § 40 i en journal for den enkelte pasient.»

Helsepersonelloven § 40 første ledd første setning lyder:

«Journalen skal føres i samsvar med god yrkesskikk og skal inneholde relevante og nødvendige opplysninger om pasienten og helsehjelpen, samt de opplysninger som er nødvendige for å oppfylle meldeplikt eller opplysningsplikt fastsatt i lov eller i medhold av lov.»

Vi viser også til forskrift om pasientjournal §§ 7 og 8.

De sentrale vurderingstemaene i saken er om du har brutt

  • opplysningsplikten overfor barneverntjenesten i § 33 tredje ledd ved at du ikke har besvart konkrete skriftlige spørsmål fra barneverntjenesten
  • dokumentasjonsplikten i §§ 39 og 40 ved at du ikke har dokumentert i journalen den muntlige kontakten du opplyser at du har hatt med barneverntjenesten og hvilke opplysninger som eventuelt ble gitt

I saker der Statens helsetilsyn vurderer å gi en advarsel, har Statens helsetilsyn bevisbyrden. Dette innebærer at vi må sannsynliggjøre at vilkårene for å gi en advarsel er oppfylt før vi kan treffe vedtak. Alminnelig sannsynlighetsovervekt er som hovedregel tilstrekkelig. Det vil si at vi legger til grunn det saksforholdet vi mener er mest sannsynlig.

Opplysningsplikt til barnevernet
Formålet med opplysningsplikten er å sikre at barn får nødvendig oppfølging og omsorg fra barnevernet. Hensynet til barnet veier tyngre enn retten til å bevare taushet om pasientens forhold.

Barnevernets primære oppgave er å sikre at barn og unge som lever under forhold som kan skade deres helse og utvikling, får nødvendig hjelp og omsorg til rett tid. For å kunne utføre denne oppgaven på en best mulig måte, er barnevernet avhengig av å kunne innhente, motta og videreformidle opplysninger. At helsepersonell utleverer opplysninger som barneverntjenesten ber om, er en grunnleggende forutsetning for at barnevernet skal kunne ivareta oppgavene sine. Manglende utlevering av opplysninger vil vanskeliggjøre barnevernets arbeid i betydelig grad, og vil i verste fall kunne medføre at uforsvarlige og skadelige forhold ikke blir avdekket og rettet på.

På bakgrunn av saksforholdet slik det er beskrevet ovenfor, legger Statens helsetilsyn til grunn at du ikke har overholdt dine plikter overfor barnevernet. Du har ikke gitt barnevernet de opplysningene de har bedt om, heller ikke etter flere anmodninger. Du forklarer noe av svikten med stort arbeidspress og XXXX. Dette legitimerer imidlertid ikke svikten. Vi har etter dette kommet til at du har brutt opplysningsplikten til barnevernet i helsepersonelloven § 33 tredje ledd.

Dokumentasjonsplikt
Journalføringsplikten er først og fremst begrunnet i hensynet til å sikre kontinuitet og kvalitet på helsetjenesten, samt i å gi tilsynsmyndigheten og andre offentlige instanser mulighet til å etterprøve den helsehjelpen som er gitt. Journalen skal fungere som helsepersonellets hukommelse og arbeidsverktøy, samt være grunnlag for at pasienten ved innsyn skal kunne gjøre seg kjent med forhold som gjelder ham/henne selv.

Nøyaktig dokumentasjon av helsehjelpen som blir gitt, er grunnleggende for at annet helsepersonell skal kunne forstå hva som er gjort slik at disse blir i stand til å kunne vurdere det behandlingsmessige forløpet korrekt. Mangelfull dokumentasjon kan føre til mangelfull kvalitet på helsetjenesten, herunder at den helsehjelpen den enkelte pasient får kan bli uoversiktlig, tilfeldig, og i verste fall uforsvarlig.

Du skriver i din uttalelse at du ved flere anledninger hadde telefonkontakt med barnevernet. Det er imidlertid ikke dokumentert i journalen at du selv har hatt muntlig kontakt med barnevernet. Statens helsetilsyn legger dermed til grunn at den muntlige kontakten er mangelfullt dokumentert i journalen. Vi har etter dette kommet til at du har brutt dokumentasjonsplikten i helsepersonelloven §§ 39 og 40.

Vurdering av om du skal gis en advarsel
Statens helsetilsyn har kommet til at du har brutt opplysningsplikten til barnevernet i helsepersonelloven § 33 tredje ledd og dokumentasjonsplikten i helsepersonelloven §§ 39 og 40. Vi vil derfor vurdere om du skal gis en advarsel i medhold av helsepersonelloven §56 første ledd, som lyder:

«Statens helsetilsyn kan gi advarsel til helsepersonell som forsettlig eller uaktsomt overtrer plikter etter denne lov eller bestemmelser gitt i medhold av den, hvis pliktbruddet er egnet til å medføre fare for sikkerheten i helse- og omsorgstjenesten, til å påføre pasienter og brukere en betydelig belastning eller til i vesentlig grad å svekke tilliten til helsepersonell eller helse- og omsorgstjenesten.»

For å gi advarsel er det for det første et vilkår at du har handlet forsettlig eller uaktsomt. Vurderingstemaet i denne saken er om du har handlet uaktsomt. I denne vurderingen skal Statens helsetilsyn ta stilling til om du kan bebreides. Vi legger blant annet vekt på om du hadde handlingsalternativer og dermed burde handlet annerledes.

I perioden fra XXXX mottok du fem skriftlige henvendelser fra barneverntjenesten, der du ble bedt om å gi opplysninger om én av dine pasienter i forbindelse med en konkret barnevernsak. Du svarte ikke på noen av disse henvendelsene. Du dokumenterte heller ikke i journalen den muntlige kontakten du har opplyst at du hadde med barnevernet. Vi finner dermed at du burde handlet annerledes, og har på dette grunnlag kommet til at du handlet uaktsomt.

Det andre vilkåret som må være oppfylt, er at handlingene er egnet til å «medføre fare for sikkerheten i helse- og omsorgstjenesten», «påføre pasienter og brukere en betydelig belastning» eller i «vesentlig grad å svekke tilliten til helsepersonell eller helse- og omsorgstjenesten». Det er ikke avgjørende om handlingene i den aktuelle saken faktisk har fått slike konsekvenser.

Helsepersonell er gitt en opplysningsplikt overfor barnevernet fordi de gjennom sitt virke mottar opplysninger om forhold som kan påvirke barns omsorgssituasjon, og fordi de har de nødvendige kvalifikasjonene til å vurdere dette. For å kunne ivareta sine oppgaver, er barnevernet avhengig av at helsepersonell utleverer opplysninger som barnevernet ber om. Du har likevel unnlatt å gi etterspurte opplysninger til barnevernet. Statens helsetilsyn finner at dine handlinger er egnet til i vesentlig grad å svekke tilliten til deg som helsepersonell og til helsetjenesten for øvrig. Mangelfull journalføring kan føre til redusert kvalitet på helsetjenesten, og er dermed egnet til å medføre en fare for sikkerheten i helse- og omsorgstjenesten.

Hovedvilkårene for å gi deg en advarsel i medhold av helsepersonelloven §56 første ledd er med dette oppfylt. Statens helsetilsyn skal likevel foreta en skjønnsmessig vurdering av om du skal gis en advarsel. En slik vurdering skjer med utgangspunkt i formålet med å gi advarsel, som er å reagere på alvorlige overtredelser av helsepersonelloven. Reaksjonen skal bidra til å fremme pasientsikkerhet, kvalitet i helse- og omsorgstjenesten og til å forhindre fremtidige lovbrudd.

Du har i dine uttalelser i forbindelse med tilsynssaken ikke tatt noen form for selvkritikk eller vist forståelse for at du burde gitt barnevernet opplysningene de ba om. Du har dermed ikke vist at du har tatt lærdom av saken. Vi har videre lagt vekt på at Fylkesmannen i to tidligere saker har konkludert med at du har brutt kravene til journalføring. Vi mener etter dette at det er formålstjenlig å gi deg en advarsel for å forhindre fremtidige lovbrudd av samme art.

Statens helsetilsyn har etter en samlet vurdering kommet til at dine overtredelser av helsepersonelloven er så alvorlige at du skal gis en advarsel.

Vedtak

Statens helsetilsyn gir deg i medhold av helsepersonelloven §56 første ledd en advarsel for brudd på lovens §§ 33 tredje ledd, 39 og 40.

Vi sender informasjon om vedtaket til Inspektionen för vård och omsorg (IVO) i Sverige, Styrelsen for Patientsikkerhed i Danmark og andre aktuelle instanser (arbeidsgiver, avtalepart, etc.). Se vedlagte kopi.

Klagerett

Du har rett til å klage på vedtaket, jf.forvaltningsloven §28. Klagefristen er tre – 3 – uker fra du mottar dette brevet. Vi viser til vedlagte informasjonsskriv som har nærmere opplysninger om reglene for klage.

En eventuell klage sender du til Statens helsetilsyn. Det er Statens helsepersonell­nemnd som er klageinstans, jf.helsepersonelloven §68 andre ledd.

Med hilsen

XXXXXX
XXXXXX

assisterende direktør
rådgiver

 

Brevet er godkjent elektronisk og sendes derfor uten underskrift

Vedlegg:
XXXX

Kopi til:
XXXX

Juridisk saksbehandler: rådgiver XXXX
Helsefaglig saksbehandler: medisinsk sakkyndig XXXX

Lenker om tilsynssaker

Avgjørelser i enkeltsaker om svikt – søkeside

Enkeltsaker om svikt hos helsepersonell eller virksomhet i helse- og omsorgstjenesten (tilsynssaker), også varselsaker (§ 3-3 a)

Les mer om tilsynssaker

Les mer om klager og rettigheter i forhold til tilsynssaker